LANDING. Baltikum inn for. med norsk hjelp side 23-3o. Slik blir sjefenes nye verden side 2-3 og Ikke forsikret under Kfor-ferie side 11

Transkript

1 Foto: ERIK SKJERVE Baltikum inn for LANDING med norsk hjelp side 23-3o nr. 14/ august årgang ISSN Slik blir sjefenes nye verden side 2-3 og Ikke forsikret under Kfor-ferie side 11 Femti år lang våpenhvile i Korea side 31-33

2 Illustrasjon:JARMUND/VIGSNÆS ARKITEKTEREn ny verden for Kristin og Si SKISSE: Det nye bygget som planlegges for Forsvarets øverste ledelse på Akershus festningsområde skal være innflyttingsklart i august ble Forsvarets overkommando nedlagt. Nå blir det flere militært ansatte å se i departementets korridorer, og i Forsvarsstaben skal Hær, Sjø og Luft jobbe side om side. Spørsmålene er mange når Forsvarets toppledelse omorganiseres. Vi har stilt 16 av dem til sentrale representanter for Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet og nå nedlagte Forsvarets overkommando, og her bringer vi svarene vi har fått: Når skjer flyttingen? Forsvaret flytter fra Huseby til sentrum fortløpende utover høsten. Huseby skal være tomt i mai Samlokaliseringen blir likevel ikke fullført før ved årsskiftet Da håper Forsvarsdepartementet å ha et nytt ledelsesbygg ferdig på Akershus festning. Dette avhenger av at Stortinget gir sin endelige godkjenning nå i høst. Hvor skal de militære være til nybygget står klart? Som en mellomløsning skal hundre personer, deriblant forsvarssjefen og hans nærmeste støttespillere, holde hus i dagens bygg i Myntgata 1. De 184 i den nye Forsvarsstaben skal inn i de nyoppussede bygningene 64 og 66 på festningen innen 15. oktober. Støttevirksomhet, som ikke skal inn i ledelsesbygget, plasseres foreløpig i innleide sentrumslokaler. Hvor disse havner på sikt, bestemmes først neste år. Hvorfor brukes ikke Huseby mens det nye bygget fullføres? Dette skyldes et ønske om å frigjøre kapital ved avhending av Huseby tidligere enn hva som ellers hadde vært mulig, samt allerede nå å minske den geografiske avstanden mellom de to sammenslåtte ledelsesstrukturene. Hva heter det nye forsvarsdepartementet? Det kongelige forsvarsdepartement. Andre navn, som integrert strategisk ledelse og integrert forsvarsdepartement, er betegnelser brukt i utredningsperioden, for å skille fremtidig organisasjon fra daværende departement. Hvorfor har vi et nytt forsvarsdepartement? Fordi Stortinget har bestemt det, etter ønske om en tettere integrering mellom den politiske og fagmilitære ledelse. Hvem bestemmer hva i det nye forsvarsdepartementet? Formelt sett er det ingen endringer. Departementsråden er sjef for byråkratiet, mens forsvarssjefen har det fagmilitære ansvaret for rådgivning. Likevel, med endringer i samarbeidsformen vil forholdet lederne i mellom bruke tid på å gå seg til. Det åpenbart nye blir det store innslaget av fagmilitært personell i departementet, og dermed også i ledelsen og beslutningsorganene. Hva er nytt i Forsvarsstaben? Det blir mindre sak og mer styring av etaten. Jobben med å bestemme utfall 2

3 Arkivfoto:ARNE FLAATEN Arkivfoto:ARNE FLAATEN gurd STATSRÅD: Kristin Krohn Devold (Høyre). SJEF: General Sigurd Frisvold. i enkeltsaker må derfor skyves nedover i organisasjonen. Hvor er det blitt av Forsvarets overkommando? Forsvarets overkommando ble nedlagt 1. august. De viktigste oppgavene videreføres i Forsvarsstaben, mens andre oppgaver har fulgt med hundre personer inn i det nye Forsvarsdepartementet. Enkelte oppgaver er flyttet nedover i Forsvarets militære organisasjon. Oppgaver må også legges på is eller kuttes ut. Hva skjer med disse oppgavene? De oppgaver som ikke er overført til Forsvarsdepartementet eller øvrige deler av Forsvarets militære organisasjon eller som kuttes ut, blir midlertidig ivaretatt av Forsvarets forvaltnings- og servicesenter. I forbindelse med nedleggelsestidpunktet i august har man ikke klart å finne en løsning for all virksomhet som tidligere var en del av FO innenfor den aktuelle bemanningsrammen. En del av disse virksomhetene, som deler av personelldisponeringen, voksenopplæringen, velferden, Tillitsmannsordningen og liknende, er plassert i en organisasjon utenfor Forsvarsstaben, med betegnelsen Forsvarets forvaltnings- og servicesenter. Dette vil midlertidig ivareta de oppgaver som ikke er overført til Forsvarsdepartementet eller til øvrige deler av Forsvarets militære organisasjon eller blir kuttet ut. De forskjellige elementer vil finne sine ulike løsninger så snart som mulig, og serviceorganisasjonen legges ned i Har Forsvarsstaben nok folk til å løse oppgavene de er pålagt? Her vil man få en utfordring. Mange oppgaver som Forsvarets overkommando gjorde, skal ikke den nye staben gjøre. Derfor er det viktig at de finner nye måter å lede etaten på. Ledelsen mener de klarer å løse oppgavene med de ressursene de har fått. Hva blir egentlig forsvarssjefens rolle? Han styrer Forsvarets militære organisasjon, og han er regjeringens fremste fagmilitære rådgiver. Hvordan han velger å løse fordelingen mellom rollene, blir opp til ham. Nå er han i alle fall invitert tettere inn i departementet, som på sin side får militære råd nærmere tilgjengelig. Hvordan vil hverdagen endres for de ansatte? Forsvarsdepartementet har fått hundre mennesker til inn i gangene og bare noen få kvadratmeter ekstra å fordele dem på. Det gir en fortetning, men tiltak settes i verk for å lette overgangen. For Forsvarsstaben blir den største endringen å flytte inn i nye lokaler hvor de plasseres i kontorlandskap og på tvers av grener. Hvor stor andel av den nye ledelsen er militær? I Forsvarsdepartementet er det hundre militære av 300 ansatte. Ser man bare på ledelsen, er andelen militære nærmere 40 prosent. I Forsvarsstaben er det rundt 35 sivile av 184 ansatte, eller 20 prosent. Hva koster det nye ledelsesbygget? Kostnadene ble i fjor kalkulert til 515 millioner kroner med 80 prosent sikkerhet. I 2003-kroner er dette 530 millioner. Utgiftene til det nye ledelsesbygget og mellomløsningen utgjør drøyt seks prosent av Forsvarets totale investeringer i eiendom, bygg og anlegg i omstillingsperioden. Hvor store innsparinger kan man få ut av samlokaliseringen? Svært usikkert. Arealbehovet til Forsvarets toppledelse halveres når samlokaliseringen er fullført. De overflødige kvadratmeterne avhendes, men det er uklart hva dette vil bringe inn. På Huseby er det overflod av kontorer. Ifølge en kontrakt departementet forhandler om i disse dager, vil Oslo kommune dessuten beholde forkjøpsretten på friarealene til regulert pris. Det kan også komme inn et punkt om at staten ikke får avhende Huseby før det er klart hvor USAs ambassade skal flytte. Hvordan har Forsvaret råd til dette når det kuttes overalt ellers? Innsparingene ved å halvere den militære toppledelsen vil bli brukt til å styrke den operative virksomheten. Departementet håper dessuten at løsningen skal gi driftinnsparinger, økt arealeffektivitet, miljøgevinst (for eksempel gjennom færre transporter) og bedret arbeidsmiljø over tid. Dessuten mener departementet det er nødvendig for å nå kravet om en mer tidsriktig og effektiv toppledelse. Se også organisasjonskart på side Eva Høydalsvik Trym Oust Sonstad post@forsvaretsforum.no FORKORTELSENE ISL: Integrert strategisk ledelse. Arbeidstittel for utredningsperioden, for å skille fremtidig organisasjon fra daværende organisasjon. Refererer til Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. FST: Forsvarsstaben. FD: Forsvarsdepartementet, både det gamle og det nåværende. IFD: Integrert forsvarsdepartement. Arbeidstittel fra utredningsperioden. Refererer til ISL minus Forsvarsstaben. FØL: Forsvarets øverste ledelse. Refererer til Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. FMO: Forsvarets militære organisasjon. 3

4 Illustrasjon: JARMUND/VIGSNÆS ARKITEKTER kommentar Nytt departement i nytt bygg «Samtidig vil forsvarsledelsen være synlig til stede for allmennheten.» Sjefredaktør Redaktør Redaksjonssjefer Medlem av European Military Press Association Måtte dere gå til Kosovo? Omtrent slik skal kommentarene ha falt i Nato-kretser da Norge omsider stilte med sin første kontingent i Kfor i Også forløpet for konflikten i Kosovo og Natos flyangrep i Jugoslavia tidligere på året viste at den politiske og militære ledelsen av Forsvaret i Norge ikke greide å henge med i svingene da viktige beslutninger måtte tas raskt. Det opplevdes ikke godt for den norske F-16-styrken som var stasjonert i Italia for å delta i Nato-aksjonen. Heller ikke forsvarsminister Eldbjørg Løwer syntes apparatet bak fungerte som det skulle. Erfaringene fra Kosovo-konflikten var med da Løwer fant ut at noe måtte gjøres for at kontakten og tonen mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando skulle bli bedre. Hun gikk inn for at Forsvarsdepartementet skulle flytte sammen med Forsvarets overkommando på Huseby. Å flytte tilbake til Huseby, som departementet hadde forlatt i 1987, var en omstridt forslag. En slik kolokalisering, som det ble kalt, ble det ikke noe av. Fra 1. august er Forsvarets overkommando nedlagt, og forsvarssjefen og hans militærstrategiske funksjoner innbakt i Forsvarsdepartementets organisasjon. Tor Eigil Stordahl Erling Eikli Eva Høydalsvik Oslo Torbjørn Løvland Bardufoss Det nye departementet, der 100 av de 300 stillingene i departementet besettes med offiserer, kan tilføre statsråden og miljøet rundt henne verdifulle militærfaglige innspill. Forhåpentlig vil også de forsvarspolitiske vurderinger og prioriteringer på toppen lettere formidles nedover i Forsvarets organisasjon. Befalsorganisasjonene har vært knallharde i sin kritikk av størrelsen på Forsvarsstaben, som de mener blir altfor liten til å kunne løse sine oppgaver. Misforhold mellom stillinger og oppgaver er et velkjent fenomen i Forsvaret. Her er det viktig at Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og underliggende ledd overtar så mye at Forsvarsstaben ikke blir overbelastet. Misnøyen med de midlertidige lokalene, i påvente av et nytt bygg, har også vært stor. Det er lett å forstå at de forskjellige aktørene har ulike interesser å ivareta. Likefullt er det synd at tonen mellom departementsledelsen og de ansattes organisasjoner har vært så anstrengt som de siste månedene. Denne situasjonen må partene bestrebe seg på å endre. Det samme gjelder tall-krigen i forbindelse med et nytt bygg for Forsvarets øverste ledelse på Akershus festning. Hva det er mulig å få for forsvarsbygget på Huseby, er det knyttet usikkerhet til. La ikke det ødelegge mulighetene til å få et hensiktsmessig bygg, der de fysiske forholdene legges til rette for et godt samspill i Forsvarets øverste ledelse. Ved å legge bygget til Akershus festning vil Forsvarsdepartementet være sentralt plassert i forhold til andre politiske institusjoner. Samtidig vil forsvarsledelsen være synlig til stede for allmennheten. Også det trenger Forsvaret mer enn noensinne. Tor Eigil Stordahl tes@fofo.no Forsvarets FORUM er utgitt på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarets FORUM er organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Forsvarets FORUM ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, tlf år På Jessheim blir det lagt grunnlag for utstrakt siviltmilitært samarbeid. Soldatene spiller og underholder lokalbefolkningen, mens artige sjeler i bygda arrangerer fester inne i leiren. Danske vernepliktige har fått lønnsforhøyelse. Daglønnen er økt fra 2,25 kroner til tre kroner. I tillegg ble 5000 danske vernepliktige innvilget en ukes sommerferie med fripass for å reise hvor de ville i landet. år Forsvarsminister Anders C. Sjaastad avviser under åpningen av Tillitsmannsordningens landskonferanse at regjeringen ikke prioriterer de vernepliktige. Allikevel kunne han ikke love noen nye goder. Luftforsvarets stasjon i Honningsvåg har erstattet reveljen som vekker soldatene om morgenen med moderne pop-musikk. Velklingende toner fra David Bowie og Supertramp får soldatene til å våkne med et smil. TRYKK: AKTIETRYKKERIET AS - OSLO FAKSIMILE: Mannskapsavisa 3. august FAKSIMILE: Forsvarets Forum 22. august 1983

5 Arkivfoto: ARNE FLAATEN innspill Ikke snu ryggen til Hals Dette er sjefen for utredningsarbeidet som skal danne grunnlaget for forsvarspolitikken fremover, og ikke noen pensjonert offiser som synser. Forsvarskomite-leder Marit Nybakk skvatt da oberst Barthold Hals holdt foredrag om Forsvarets fremtid, ifølge Nationen. Følger med i tiden Det er dessverre ikke så enkelt som at undertegnede og andre ikke har fått med seg at den kalde krigen ikke er over. Flaggkommandør Jacob Børresen er lei av å bli sett på som en kaldkrigsnostalgiker fordi han er skeptisk til regjeringens forsvarspolitikk, i kronikk i Aftenposten. Skiltet ikke med smidighet Det heter at absolutt alle fartøy på Pasvikelva skal ha registreringsskilt, men det er ikke mulig. Grenseinspektør Frode Berg beklager at grensejegere bortviste lekende barn med gummibåt fra elva, til Sør-Varanger Avis. Variert i Midtøsten Selv har jeg gjort alt fra å klippe plen til å vaske blod av uniformer. Advokat Torger Dahl, som driver vervingskampanje av skandinaver til den israelske hæren, til VG. Skvetten og sindig Vi rakk ikke å bli redde, men vi skvatt kraftig. Småflypilot Lars Nordin om følelsen av nærkontakt med amerikanske jagerfly i Geirangerfjorden, til Dagbladet. Det er ikke fullt før Vi sitter relativt komfortabelt og trygt inne i kjøretøyet. Men kaffekoppen bør ikke være for full når det smeller. Fenrik Isak Langås om hvordan det føles å være vognkommandør på minerydderkjøretøy i Irak, til lokalavisa Nord-Salten. Sviende innrømmelse? Det er ikke tvil om at vi har et sikkerhetsproblem i Irak. President George W. Bush innrømmer at irakisk motstand skaper trøbbel, ifølge NTB. Fredsavtale En dag kom de fem ganger. Da ringte jeg Forsvaret og ba om fred. Campingplasseier Finn Magne Grande fra Geirangerfjorden setter liten pris på øvingsaktivitet i turistsesongen, ifølge Dagbladet. Vi var gode nok Det vil vise seg at vi ikke tok feil. Denne etterretningen var god etterretning. President George W. Bush forsvarer invasjonen av Irak, ifølge NTB. meninger@fofo.no Hvor er Sudan? NORSKTOPP: Brigader Jan Erik Wilhelmsen reiste til Sudan som leder av den flernasjonale fredsstyrken i Sudan i fjor. I Forsvarets Forum av 25. juni fremstår en god og detaljert beskrivelse av (nesten) samtlige internasjonale engasjementer der nordmenn deltar. Dessverre har bladet utelatt «den glemte krigen i Sudan» med ca to millioner drepte, som siden 2. april 2002 er blitt redusert til spredte enkeltepisoder blant annet som følge av tilstedeværelsen av Joint Military Commission (JMC) i Nubafjellene, ledet av den norske brigaderen Jan Erik Wilhelmsen. I et land som har hatt borgerkrig siden 13. august 1955 etter engelskmennenes deling av Sudan i et nord og et sør, har JMC klart å opprette og bevare fred i et relativt sett lite område (tre prosent av Sudan), som likevel er på størrelse med Østerrike. Med ca 35 personer i gjennomsnitt har brigader Wilhelmsen ledet en ubevæpnet internasjonal styrke som har lyktes i å stanse kamphandlingene mellom de stridende parter og tvunget disse tilbake til defensive posisjoner, som avtalt i våpenhvileavtalen fra Bürgenstock, Sveits, 19. januar 03. JMC har overbevist en hel nasjon på størrelse med Vest-Europa, det afrikanske kontinent og store deler av den øvrige verden om at det er mulig å oppnå fred i Sudan. JMC, som i dag har tre norske militære i helt sentrale posisjoner, er trolig det viktigste element i Sudans nyere historie på veien mot målet som er fred. Det spennende er at resultatet etter 15 måneders tilstedeværelse er blitt så ubetinget vellykket at operasjonskonseptet vurderes brukt for hele Sudan når en fredsavtale er på plass. Også FN har vist stor interesse for det unike opplegget, og det vurderes som konsept for andre konflikter. Alt kan tilskrives JMC og ikke minst en iherdig, pågående innsats fra personer i Utenriksdepartementet og særlig fra vår bistandsminister Hilde Frafjord Johnson, som dessverre synes lite påaktet i media. Sudans fravær i Forsvarets Forum forsterker inntrykket av at stridighetene i Sudan berettiget omtales som «den glemte krigen». Gunnar Guhnfeldt Kommandør Liaisonoffiser til SPLM/A (Artikkelen er forkortet. Red.) Forsvarets Forum presiserer Norge har deltatt med 20 personer i JMC og JMM i Sudan siden Dette ble feilaktig utelatt fra vår oversikt over norsk personell i utlandet.vi beklager. Red. Stadig færre leger? Det skrives for tiden på Forsvarets felles intranettportal og i Forsvarets Forum om det synkende antall vernepliktige leger eller VAB-er (vernepliktige akademiske befal) som de kalles. Jeg er en slik VAB, stasjonert for tiden ved kystjegerkommandoen på Trondenes hvor jeg trives godt. Det sentrale poenget i disse artiklene er at antallet VAB-leger er lavere enn før, da mange allerede har avtjent verneplikt før fullførte medisinstudier. Jeg vil hevde at dette langt ifra er en så stor krise som det fremstilles som. Det betyr bare at man må organisere og effektivisere bruken av disse akademiske ressursene litt bedre. Det kunne for eksempel bety at de ikke sitter fem uker på rekruttskole på MUKS uten å se så mye som en lett hjelpeplass. Det betyr at hele dager med rullekake og Black «Hele dager med rullekake og Black Hawk Downvideoer blir kanskje litt sløsing med tid» Hawk Down-videoer kanskje blir litt sløsing med tid. Det betyr at hele dager med avlyste forelesninger muligens kunne vært organisert noe bedre. Det betyr at en stor mengde irrelevante forlesningstemaer burde revideres. Det betyr også at man ikke burde måtte vente fire måneder på utbetaling av dagpenger. Det er ikke bare MUKS-en som er en tidssynder. For sikkerhetskurset arrangert på Haakonsvern betyr det vel også at tre dager med grunnleggende førstehjelp blir tre dager for mye og at timer viet STCW-koden uten å få svar fra foreleser på hva STCW står for også blir mindre viktig. Det betyr vel at det ikke er nødvendig å la godt voksne, oppegående folk sitte i ring og «bygge teamfølelse» en halv dag. Spesielt ikke når de ikke skal jobbe sammen videre. Min utfordring til de ansvarlige er å få disse kursene unna, og fyll dem med relevante temaer. Kursperioden burde kunne halveres fra tre måneder da sykepleiere til sammenligning bare har to uker rekruttutdanning. Vær praktisk, og prioriter riktig. Bruk legene der pasientbehovet faktisk tilsier det, og ikke bare der man synes det er «trygt» å ha dem. Det reelle behovet er nemlig så lite at man gjerne kunne bruke disse legene også til annen samfunnsnyttig tjeneste. 5 Joachim Thorkildsen Vernepliktig lege Kystjegerkommandoen Vi ber om at innlegg fattes i korthet. Det åpner for plass til flere. Lever gjerne manus på diskett eller som e-post. Artiklene som blir trykt, legges også ut på Forsvarets Forums internettutgave:

6 Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Arkivfoto: ARNE FLAATEN Sikkerhet og stabilitet er avgjørende forutsetninger for oppbygningsarbeidet og en vellykket politisk utvikling i Irak. Opprettelsen av en multinasjonal stabiliseringsstyrke var nødvendig for å skape gode vilkår for gjenoppbygging av infrastruktur og etablering av demokratiske institusjoner i landet. Det er bred internasjonal enighet om nødvendigheten av et sikkerhetsnærvær i Irak i post-konfliktfasen. Et eksempel på slike erfaringer hvor tilstedeværelsen av internasjonale styrker har bidratt til en positiv politisk utvikling er på Balkan, hvor Norge også har deltatt med militære avdelinger siden tidlig på 1990-tallet. Situasjonen i Irak er likevel spesiell: Norge støttet ikke krigen mot Irak, og var gjennom hele konflikten klar på at militære operasjoner måtte forankres i FNs sikkerhetsråd. Men når krigen var over, og Saddam Husseins styre fjernet, var det om å gjøre å «vinne freden». Det var aldri tvil om at Norge skulle bidra til stabilitet, med humanitær hjelp og til oppbygging av det irakiske samfunnet. Irak må sikres en stabil fremtid med fred, frihet og demokrati. FNs sikkerhetsråd vedtok 22. mai resolusjon 1483, som ba FNs medlemsland bidra til å trygge sikkerhet og stabilitet i Irak. Dette gir styrkebidrag til den multinasjonale stabiliseringsstyrken en klar folkerettslig forankring under FNpaktens kapittel VII. Resolusjon 1483 slår også fast at bidragsytende land som ikke deltok i krigen, heller ikke får status som okkupasjonsmakt. For Norge, i likhet med svært mange andre land, var dette et viktig moment. Vi ønsket ikke i ettertid å bidra til å legitimere en krig vi ikke Bård Glad Pedersen (Høyre) er politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet. Da Telemark bataljon meldte klar 1. juli var det første internasjonale oppdraget allerede klart for deler av avdelingen: Et pansret ingeniørkompani skulle til Sør-Irak for å delta i britisk sektor i stabiliseringsstyrken. Norges første profesjonelle hæravdeling viste dermed sin relevans fra dag én. støttet gjennom bidrag til den multinasjonale stabiliseringsstyrken. FN-resolusjon 1483 og den bilaterale avtalen med Storbritannia (siden ingeniørkompaniet er i den britiske sektoren) gjør at Norge ikke har ansvar og forpliktelser som okkupasjonsmakt i henhold til folkeretten, slik USA og Storbritannia har. Dette gjelder selv om vårt bidrag er under britisk kommando. Den norske styrken i Irak, Telemark Engineer Squadron, teller totalt 150 personer. Av disse vil 15 personer inngå i den norske kontigentstaben. De resterende 135 inngår i et pansret ingeniørkompani. I tillegg vil fem norske stabsoffiserer jobbe ved den britiske brigadestaben i deres hovedkvarter i Basra. Irak er inndelt i fire operasjonsområder, og den norske styrken opererer i den britiske sektoren i Sør-Irak. Området grenser mot Kuwait i sør, Saudi-Arabia i sørvest og Iran Derfor er vi i Irak Av Bård Glad Pedersen ALLE KAN RYDDE: Resolusjon 1483 slår fast at land som ikke deltok i Irak-krigen, heller ikke får status som okkupasjonsmakt selv om de deltar i stabiliseringsstyrken. For Norge, i likhet med svært mange andre land, var dette viktig, påpeker Bård Glad Pedersen. i sørøst, med Iraks nest største by Basra som kjerneområdet. I oppgavene til Telemark Engineer Squadron ligger minerydding, eksplosivrydding, veibygging, brolegging og bygningsmessige reparasjoner som ledd i den militære operasjonen i den britiske sektoren i Sør-Irak. Ved behov kan styrken støtte øvrig humanitær innsats i området. Bakgrunnen for dette er at militære bidrag i enkelte situasjoner er bedre beskyttet og derfor bedre egnet enn sivile ressurser. Avdelingen vil dermed kunne gjøre en viktig humanitær innsats, men inngår som en vanlig militær enhet i den britiske brigaden. Militære og sivile bidrag kompletterer hverandre, og i Irak er utfordringene så store at ulike aktører må gå sammen om å nå en felles målsetning: bedre vilkårene for sivilbefolkningen og legge til rette for et selvstyrt og stabilt Irak. For å legge til rette for dette har det britiske hovedkvarteret innledet dialog og nært samarbeid med de internasjonale og frivillige organisasjonene i regionen. Sentralt står regelmessig informasjonsutveksling og avklaring av ansvarsområder. Selv om det norske ingeniørkompaniet ikke er en del av okkupasjonsmakten, og i tillegg vil kunne utføre mer humanitært innrettede oppdrag som kommer sivilbefolkningen til gode, er det all grunn til å ta sikkerhetssituasjonen på alvor. Det vil kunne oppstå både truende og farlige situasjoner, hvor soldaters liv og helse kan komme i fare. Derfor legges det stor vekt på sikkerheten til personellet, og både trening, utstyr, daglige rutiner og etterretningsarbeid er tilpasset den krevende trusselsituasjonen de norske styrkene har i Sør-Irak. Polen har tatt på seg ansvaret for et av stabiliseringsstyrkens operasjonsområder. Området er den nordlige delen av Sør-Irak, og omfatter blant annet byene Najaf og Kerbala. I motsetning til USA og Storbritannia anses ikke Polen som okkupasjonsmakt. Natos råd vedtok i juni å støtte den polske divisjonsledelsen med logistikk- og planressurser. Selv om det ennå ikke er klart i detalj hvilke bidrag alliansen vil kunne yte, betyr dette at Nato har en viktig rolle i den multinasjonale stabiliseringsstyrken. Flere allierte land har varslet at de tar sikte på å stille med bidrag, blant annet vil Spania lede en av brigadene, og både Danmark og Nederland vil sende stabsoffiserer. Norge vil bidra med seks stabsoffiserer til divisjonsledelsen. 6

7 Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Arkivfoto: ARNE FLAATEN Stortingsflertallet har valgt å sende militært personell til Irak. Når styrkene først er på plass, har de min fulle tillit. Når jeg mener at norske militære styrker ikke burde vært sendt til Irak, handler det på ingen måte om kvaliteten på norsk personell. Mitt syn er basert på en vurdering av at det er politisk uklokt å delta militært. Derfor burde vi vært hjemme Av Åslaug Haga For at det ikke skal oppstå misforståelser, vil jeg innledningsvis også understreke at det sjølsagt har vært riktig å delta med humanitær hjelp i Irak. Det bør Norge fortsette med. Alle har en forpliktelse til å hjelpe en sivilbefolkning i nød uavhengig av omstendighetene som har skapt nødhjelpsbehovet. Den humanitære hjelpen bør kanaliseres gjennom FN og frivillige organisasjoner slik at det ikke blir reist tvil om at Norge ikke legitimerer en folkerettsstridig krig. Hvorfor burde vi ikke ha deltatt i Irak? La meg svare med et spørsmål: Er det politisk klokt av Norge å delta militært i å stabilisere situasjonen etter en krig som ikke hadde folkerettslig mandat, hvor det ikke er et nytt folkevalgt styre på plass og hvor norske styrker er direkte koplet til en av okkupasjonsmaktene? Jeg kan ikke forstå at det er mulig å svare ja på dette spørsmålet. Da USA og Storbritannia gikk til angrep på Irak, hadde ikke FNs våpeninspektører hatt mulighet til å gjøre ferdig sitt arbeid. Det paradoksale i situasjonen er at våpeninspeksjonene ble avbrutt på et tidspunkt hvor de begynte å gi resultater. Det er på ingen måte akseptabelt at Saddam Hussein ikke ga våpeninspektørene full tilgang til installasjoner inne i Irak. Men presset på Saddam virket på det tidspunktet våpeninspektørene ble tvunget til å avslutte sitt arbeid. Inspeksjonene gikk framover. I ettertid ser vi at det ikke er funnet masseødeleggelsesvåpen slik det ble påstått fra amerikansk og britisk side. Visste de kanskje at dette var situasjonen. Fryktet de at våpeninspektørene ikke skulle finne noe og at begrunnelsen for en krig derfor ikke ville være til stede? Under alle omstendigheter var det å vise forakt for FN å tvinge fram en avslutning på våpeninspeksjonene. Det bærende prinsipp i FNs arbeid er at alle fredelige utveier skal være prøvd før man tyr til militærmakt. Dette var ikke situasjonen i Irak. For et lite land som Norge som tradisjonelt har vært en varm forsvarer av FN og folkeretten går det ikke an å ta lett på det som var bakteppet for krigen. Små stater er avhengig av at de globale kjørereglene følges. Jeg mener at Norge med å stille opp militært i Irak, ikke tar alvoret inn over seg i forhold til at verdens eneste supermakt med støtte fra en annen stormakt så grunnleggende har brutt folkeretten og undergravd FNs arbeid. Alvoret i Irak-situasjonen understrekes ved at USA under president Bush har vedtatt en ny sikkerhetsstrategi som baserer seg på såkalt «forebyggende angrep». Strategien betyr i praksis at USA kan slå til hvor som helst, mot hvem som helst, når som IRAK BLIR NORGES GRAV? Hvis vi ikke lenger oppfattes om «ufarlig» eller ikke lenger framstår som en konsekvent forsvarer av FN og folkeretten, frykter Åslaug Haga at Norge mister posisjonen som fredsnasjon. helst dersom de føler seg truet. Altså en strategi som går langt utover en tradisjonell rett til sjølforsvar. Strategier basert på en tenkning om forebyggende angrep gjør verden farligere. Hvis verdens eneste supermakt kan basere seg på en slik strategi, kan man risikere at andre land vil gjøre tilsvarende. Det er mange land som kan føle behov for å «rydde opp» rundt seg. Hva om land som India, Pakistan og Kina skulle utvikle tilsvarende strategier? Vi kan da vel ikke mene at verdens eneste supermakt skal kunne tilta seg spesielle rettigheter i verdenssamfunnet? USAs angrep på Irak kan og bør sees i lys av USAs nye sikkerhetsstrategi. Det er nødvendig at land tar til motmæle mot en utvikling i verdenssamfunnet der forebyggende angrep legges til grunn for lands sikkerhet. Forebyggende angrep er klart i strid med folkeretten og i en situasjon hvor folkeretten er under press, er det avgjørende viktig at noen land klatrer opp på barrikadene og forsvarer folkeretten. Folkeretten må ikke utfordres det må Norge si klart ifra om. Nettopp som en markering av at vi mener at folkeretten ikke skal utfordres, mener jeg vi burde sagt nei til å delta militært i Irak. Av andre relevante problemstillinger, kan nevnes spørsmålet om angripende staters ansvar for å sikre ro og orden etter krigshandlinger. Jeg oppfatter at Norge bidrar til å frata okkupasjonsmaktene ansvar gjennom vår militære deltakelse. I tillegg kommer problemstillingen knyttet til om det er mulig å delta militært i stabiliseringen av Irak uten å bli oppfattet av folk på bakken i Irak som en del av okkupasjonsmakten. Jeg er sterkt i tvil om dette er mulig. Som man forstår, er mitt anliggende de politiske konsekvensene av norsk deltakelse. Enkelte stiller spørsmål ved om FNvedtak i etterkant av krigen er tilstrekkelige til at det ikke er folkerettsstridig å delta. Jeg er så langt ifra en folkerettsekspert, men slik jeg tolker vedtakene er det ikke dette som er problemet. Det vi bør diskutere er den politiske klokskapen i å delta. La meg til slutt dra ytterligere ett resonnement. Norge har over tid fått navn på seg som en fredsnasjon. Dette skal sjølsagt ikke overdrives, men vi har tross alt fått et posisjon internasjonalt som gjør at vi blir sett til for hjelp i en del internasjonale konflikter. Det er en rekke grunner til at vi er kommet i denne noe unike situasjonen internasjonalt. Vi er et lite og ubetydelig land som ikke har en kolonihistorie og som ikke er en trussel for noen, vi har vist et konsekvent engasjement mot global urettferdighet gjennom vårt bistandsengasjement, vi har systematisk over tid forsvart og vist vilje til å videreutvikle FN og internasjonal rett, vi har gitt frivillige organisasjoner stort handlingsrom både politisk og finansielt og «brukt» dem konstruktivt i fredsarbeidet, og vi har greid å svinge oss raskt i en del sammenhenger både politisk og økonomisk og også tatt en viss risiko. Lista over faktorer kunne sikkert vært gjort lenger. Men faktum er at vi har mer eller mindre bevisst manøvrert oss inn i det som må oppfattes som en god internasjonal situasjon: Vi blir sett på som en mulig tilrettelegger i internasjonale kon- for Senterpartiet, og Åslaug Haga er leder flikter. Dersom vi skal greie å medlem av Stortingets utenrikskomité. opprettholde denne gunstige situasjonen, fordrer det at vi ikke bryter med den politikken som har brakt oss dit. Hvis vi ikke lenger oppfattes om «ufarlig» eller ikke lenger framstår som en konsekvent forsvarer av FN og folkeretten, vil vi miste posisjonen som fredsnasjon. Jeg etterspør helhetstenking i de valg vi gjør internasjonalt. Engasjement a la Irak kan definitivt gjøre oss mindre interessante i en konfliktløsingssammenheng. Den sjansen bør vi ikke ta. Det er svært mange land i verden som trenger assistanse også militært. Kongo og Liberia er nylige eksempler. La oss delta der vi er på trygg grunn både politisk og folkerettslig. Jeg håper den norske militære deltakelsen i Irak ikke representerer et linjeskifte i norsk utenrikspolitikk. Eller vil det vise seg at Irak var et veiskille? 7

8 Foto: TRYM OUST SONSTAD Foto: ARNE FLAATEN I fjor sommer la en arbeidsgruppe fram forslag til statusheving for vernepliktige. Fortsatt har ikke soldatene sett noe til tiltakene som skulle bedre hverdagen. Statusheving i det blå: Lei av å vente ADVARER: Vi vil reagere på sommel i statushevingsaken, sier major Per Olav Hauge. Tillitsmannsordningen vil gripe inn hvis det skulle drøye for lenge. Det har vært nok snakk. Nå må noe skje. Særlig siden forsvarstoppene allerede soler seg i glansen som om dette skulle være gjennomført, sier landstillitsvalgt Stian Jenssen. Jeg gir meg ikke før de førstegangstjenestegjørende merker forskjell, sier major Per Olav Hauge i Forsvarets forvaltnings- og servicesenter. Han har ansvaret for å følge opp at de sju første tiltakene, de såkalt ikke kostnadskrevende, blir iverksatt. Han vil ikke sette noen tidsfrist ennå. Status quo I dag er status at ulike staber har utredet hver sine tiltak. Svarfrist var 1. august. Hva som skjer videre, er usikkert. På dette punktet er det lite konkret å lese ut av svarene, mener Hauge. Luftforsvarsstaben er de eneste som har satt seg selv en frist for neste skritt. Innen 1. september skal alle uteavdelinger ha rapportert hvor de langt de er kommet i arbeidet. Et eksempel til etterfølgelse, oppfordrer Hauge. Tiltakene De sju første statushevingstiltakene (ansvarlig i parentes) Økt medbestemmelse over tjenestestilling og - sted (Vernepliktsverket) Bedret info før førstegangstjenesten, særlig på Internett (grenstabene). Mulighet for egenmelding ved skade/sykdom (militærmedisinsk senter). Tjenestesamtaler mellom vernepliktige og foresatte (personell- og økonomistaben). Yrkesveiledning (voksenopplæringen). Avdelings- og bransjemerker for økt samhold (grenstabene). Permisjonssøknader behandles på lavest mulig nivå (personell- og økonomistaben). Trym Oust Sonstad tos@fofo.no TIDEN GÅR: Landstillitsvalgt Stian Jenssen venter fortsatt på det første tiltaket som skal bedre soldatenes hverdag ett år etter at forslagene ble lansert. Nytt ID-kort gir soldatene et ansikt I motsetning til vernepliktsboka, er soldatenes nye ID-kort gyldig som offentlig legitimasjon. Også forsvarsansatte skal få kortet i løpet av året. Det nye kortet kan brukes som identifiseringsbevis helt frem til man er 45 år. Siden vernepliktsboka har vært lett å forfalske, har den ikke vært godkjent som legitimasjon. Kortet skal være sikrere, og tåle mer juling. Etter en våt øvelse kunne mye av informasjonen i vernepliktsboka være uleselig, sier orlogskaptein Halvor Bergby, brukerrepresentant i innføringsgruppen for Forsvarsdepartementets nye identitetskort. Rekruttene på KNM Harald Haarfagre ble nylig de første brukere. Planen er at alle i Forsvaret skal ha fått kortet i løpet av året. FARGERIK: Det nye kortet finnes i to farger, en for de vernepliktige og en for ansatte. Vi har 30 sett med utstyr til å lage kortene. Når fordelingen av disse blir bestemt, vil vi sette i gang produksjonen for fullt. Trolig blir det i september, sier prosjektleder ved Vernepliktsverket, major Odd Inge Kaase. Elling Svela esv@fofo.no 8

9 Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN Foto: ERIK SKJERVE Rå vold og Grov vold og porno på FISBasis En grov voldsfilm på FISBasis, Forsvarets interne datasystem, har fått IT-ledelsen til å reagere. Nå vurderer de forskjellige straffetiltak. Filmen er en ti sekunders sort/hvitt-sekvens og viser en tsjetsjensk soldat som får strupen skjært over og hodet delvis delt fra kroppen mens man hører skrikene til soldaten. Forsvarets informasjonssystemers basisplattform (FISBasis) har brukere, er lukket for innsyn utenfra og godkjent for informasjon som i feil hender kan skade rikets sikkerhet. Men det er ingen grenser for hva som kan lastes inn i datanettverket via cd eller diskett. Ingen oversikt Dataledelsen innrømmer at de ikke har noen oversikt eller kontroll med hva som sendes rundt i nettverket, som er godkjent for informasjon gradert «strengt fortrolig». Alle bevegelser i datasystemet blir imidlertid loggført. Vi vet endel om hva som foregår på systemet, blant annet at folk har private bilder og musikkfiler lagret på sine hjemmeområder, sier sjefen for FISBasis i Forsvarets logistikkorganisasjons avdeling for informasjon og kommunikasjonsteknologi, oberstløytnant Jan Morten Solhaug. Spesielt er det pornobilder som sirkulerer i nettverket, men ingen vet hvor REAGERER: FISBasis-sjef Jan Morten Solhaug ser på løsninger for å overvåke bruken av e-post, og vil slå hardt ned på ulovligheter. stort omfanget av mail-misbruket egentlig er. Trenger tips For å registrere brudd på regelverket er man i dag avhengig av tips eller å oppdage ulovlige filer ved en tilfeldighet. En eller to brukere er blitt anmeldt til politiet for å distribuere barneporno med henleggelse som resultat på grunn av bevisets stilling, sier Solhaug. Han har bedt krigsadvokaten finne mulige reaksjoner på uetisk bruk av e-post-systemet. Krigsadvokat Terje Lund mener man kan refse ved brudd på brukerinstruksen, og anmelde til politiet hvis det distribueres bilder som er i strid med norsk lov. Den nevnte filmen er forferdelig voldelig, men ikke forbudt ved norsk lov. Bilder av vold og halvnakne damer er ikke straffbart. Ikke helnakne damer heller for den saks skyld. Skal man ta porno, rasisme og vold må man ha egne instrukser, forklarer krigsadvokat Terje Lund. Ifølge brukerinstruksen, som man må akseptere for å bli godkjent i FISBasis, er det ikke lov å sende e-post som ikke er jobbrelatert. Filter FISBasis-ledelsen og krigsadvokatene for Sør-Norge ser FLORERER: Dette er ett av pornobildene som har blitt distribuert gjennom Forsvarets interne datanettverk FISBasis. også på mulighetene for å overvåke systemet uten å gå på akkord med personvernlovgivningen. Jeg forventer at ledelsen vil gå hardt ut og advare og informere folket før de begynner å overvåke folks e- post, sier Geir Thomassen i Forsvarets sivile tjenestemannslag (FSTL). Klart porno og vold ikke skal forekomme på Forsvarets nettverk, men vi forventer å få formell og klar informasjon før ledelsen går til drastiske skritt i overvåkningen, uttaler Thomassen. Blant de planlagte tiltakene er filtre tilsvarende det som brukes på Internett under utvikling. Disse vil automatisk stanse e-post som inneholder ord som «sex» eller «porno». Ifølge Solhaug vil filtrene også kunne kjenne igjen uanstendige bilder. Det er ingen tvil om at vi er villig til å reagere hardt hvis vi avdekker ting som er i strid med norsk lov, sier Solhaug. Erik Skjerve es@fofo.no FIS-BASIS-BRUK «Forsvarets intranett skal ikke benyttes til lagring eller formidling av innhold som strider mot norsk lovgivning eller som er taushetsbelagt, reglementsstridig, diskriminerende, pornografisk, usømmelig eller krenkende på noen som helst måte. Brudd på disse reglene vil kunne medføre disiplinære tiltak. Lovbrudd vil dessuten kunne rammes av erstatningsplikt og/eller straffeansvar.» «FISBasis ( ) er Forsvarets eiendom, og skal kun benyttes til å utføre arbeidsoppgaver knyttet til avdelingens- og den enkeltes tjenestlige behov.» Kilde: Brukerinstruksen til FISBasis PS! Alle brukere av FIS- Basis har signert på at de aksepterer vilkårene i brukerinstruksen. 9

10 Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Foto: TORBJØRN LØVLAND Foto: ERIK SKJERVE NYTT FRA Tapte mot russerne Garnisonen i Sør-Varanger klarte heller ikke i år å slå de russiske grensevaktene fra Nikel i den tradisjonelle fotballkampen. Det ble 1-2-tap på kunstgresset i Kirkenes. Det var fryktelig ufortjent, hevder laglederen, kompanisjef Asle Tjøtta (bildet), og viser til at laget hans hadde overtaket det meste av kampen. Lettere skadet av Irak-bombe En norsk kaptein ble lettere skadet da den britiske jeepen han satt i, kjørte over en snubletråd på veien inn til Basra. Trolig var ikke den heimelagde bomben myntet spesielt på dette kjøretøyet, men hendelsen bekrefter at oppdraget i Irak slett ikke er risikofritt. Penger til museal båt Forsvarsdepartementet innvilget i juli en søknad om kroner til restaurering av M/S Vita, som er den fjerde bevarte shetlandsskøyta. Det er på Hitra restaureringen foregår, og kanskje kan båten neste sommer seile og vise skoleelever hvor farlig trafikken over Nordsjøen kunne være. Vil unnta de vervede Hvis nedbemanningen i Forsvaret nå ikke skyter fart, ønsker den militære ledelsen å ta opp med departementet spørsmålet om å unnta de vervede menige fra det planlagte nedtrekket på 5000 stillinger. Krav knyttet til soldater i utenlandstjeneste har ført til flere vervede enn først planlagt, og det er disse som er årsak til at nedbemanningen ligger etter skjemaet, mener Argussjef og brigader Øyvind K. Strandman. Lav AG-interesse Generalmajor Johan Brun er oppgitt over at det er fallende interesse for skyting i Forsvaret: Bare 67 sto på deltagerlista i klassen for AG-3 under landsskytterstevnet (LS) på Oppdal i år, og det til tross for at militært NM var avlyst, og at LS skulle telle som NM i stedet. Brun mener Forsvaret nå må fokusere skarpere på de mer typiske militæridretter. Lite frafall på GSV Ved sommerens inntak av nye soldater til Garnisonen i Sør-Varanger var det ekstremt lite frafall. Etter at 393 unge møtte, var det 358 rekrutter igjen etter fem dager. Vernepliktsverket får ros for å ha fanget de rette med en ny fagkode for grensejeger, og nesten halvparten av dem som endte i Kirkenes, hadde ønsket seg dit. Vil ha politi-hjelp Tolloverinspektør Rune Nordheim i Rogaland ønsker toll og politi som fast besetning på kystvaktfartøyene. I dag følger de bare sporadisk med fartøyene i indre kystvakt, eller de kommer med egne fartøy. Forsvaret vil «tygge» på ideen. Nesten verdensmester Løytnant Berit Nybak skjøt 196 poeng i Spania, og kan dermed kalle seg verdensmester i femkampskyting. Men totalt i konkurransen ble hun nummer ti, mens Gunhild Berntsen ble nummer fem. Kvinnelaget endte på sølvplass, bare slått av Kina, mens herrelaget havnet et stykke ned på listen. TO AV TRE: De norske soldatene i Irak får bare to av de tre avtalte hjemreisene i løpet av et halvt år i utenlandstjeneste. Nekter Iraksoldatene hjemreise Forsvarsdepartementet er enig med organisasjonene om at Irak-soldatene har krav på tre gratis hjemreiser. Kontingentsjefen i Irak vil likevel gi dem bare to. Ifølge oberst Hugo Østreng, sjefen for de norske soldatene i Irak, er det ikke nok folk i den norske Irak-styrken til både å drive operasjonen og avvikle tre hjemreiser til hver person i løpet av halvåret i Irak. Særavtalen for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner sier at soldater i utlandet skal få tre gratis hjemreiser. Det er imidlertid bare en av disse som er tariffestet de to andre er «administrativt avtalt», og soldatene kan nektes disse med henvisning til «operasjonelle forhold». Vil legges brakk Enhver permisjonsreise vil redusere kapasiteten. Tre permisjonsreiser per person vil legge operasjonen brakk, uttaler Østreng, som likevel er forberedt på å følge ordre fra Forsvarets ledelse. Avtalepartene for særavtalen må si hva de vil vi skal gjøre, og så vil jeg redegjøre for konsekvensene. Han mener det helt klart er ønskelig med tre hjemreiser pr. person i løpet av halvåret i Irak, men at personellet er mentalt forberedt på ekstra belastninger i forhold til andre utenlandsmisjoner. FD: For lettvint Befalets Fellesorganisasjon (BFO) har tatt saken opp med Forsvarsdepartementet (FD), og de er i utgangspunktet enig; soldatene skal ha tre hjemreiser. Bare klimaet der nede er grunn til at de burde hjem tre ganger. Det skal ikke være usikkerhet og rot rundt ferien, i hvert fall ikke i en slik misjon, sier forhandlingsleder i BFO, Jimmy Bjerkansmo. I et brev til BFO skriver fungerende avdelingsdirektør i FD, Morten Larsen, at han er enig med BFO, og at hjemreisene skal tilstrebes i den grad de kan gjennomføres av hensyn til den operative situasjonen. Ifølge MÅ VELGE: Hugo Østreng sier han må velge mellom å holde operasjonen i gang eller å gi alle tre hjemreiser. Bjerkansmo i BFO krever det en økning av styrken på 30 prosent, altså 45 soldater, for å gjennomføre hjemreisene samtidig som operasjonen går sin gang i Basra. Intensjonen om å lufte personellet må følges opp, men dette er nok noe vi må drøfte nærmere med arbeidstakerorganisasjonene. Det er for lettvint å si at man ikke aksepterer behov for hjemreiser på grunn av operasjonen. Men om saken løses i form av økning i styrkebidraget eller reduserte ambisjoner i operasjonen må vi se nærmere på, sier Morten Larsen i FD. Erik Skjerve es@fofo.no

11 Foto: TOR-ARNE HALVORSEN/21.MTB-SKVADRON Ferie fra tjeneste i utlandet: Halvparten uten forsikring Over halvparten av norsk militært personell i utenlandstjeneste står uten forsikring på feriereiser til andre land enn Norge. Reglene skal nå vurderes. Menig James Bergesen er en av 460 utenlandssoldater uten forsikring i ferien. Han deltar i operasjon Active Endeavour i Gibraltar. Dette visste jeg ikke. Jeg tror de fleste her nede regnet med at forsikringen fra Forsvaret gjaldt, sier Bergesen når Forsvarets Forum gjør ham oppmerksom på betingelsene i forsikringsavtalen. Forsvaret dekker ikke Regelen er at så lenge reisen har ferie- eller fritidsformål, dekker ikke Forsvaret noen utgifter i forbindelse med skade. Private reiseforsikringer gjelder kun når reiser starter eller slutter i Norge. Nesten 900 soldater deltar i dag i internasjonale operasjoner. Av disse er omtrent 600 menige, korporaler eller grenaderer. Bergesen forteller at de ikke har fått noen restriksjoner på hvor de kan reise i ferien, men at Forsvaret kun betaler reiser til Norge. Soldatene fra 21. MTB-skvadron i Gibraltar har feriert blant annet i Danmark og Madrid. Jeg tror ikke folk her tenker så mye på forsikring. Men hadde uhellet vært ute, hadde jeg nok regnet med at jeg var forsikret gjennom forteller Berge- Forsvaret, sen. Tar ikke selvkritikk Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer menige, korporaler og grenaderer i utenlandstjeneste. Omtrent 140 av i alt 600 er forsikret gjennom NTL. Selv om soldater ikke kjenner til betingelsene i forsikringsavtalen, vil ikke Forsvaret ta selvkritikk for dårlig informasjon: Det er et kjent fenomen at man bare lytter med et halvt øre til informasjon om forsikring og lønn, sier personelloffiser i Forsvarets innsatsstyrke Hær (Fist- H), major Roald Sølvik. Han forteller at alle soldater som reiser ut med Fist-H får en leksjon om forsikringsavtalen. Soldatene er klar over disse forholdene hvis de gidder å følge med i timen, fortsetter Sølvik. Karl Erik Bogevold, prosessleder for internasjonal virksomhet i Forsvarsstabens avdeling for personell, operasjoner og drift, opplyser å ha informert Sjøforsvarets personell i Gibraltar: Vi gjør tydelig oppmerksom på hva som dekkes av Forsvaret, og at den enkelte må vurdere sitt eget forsikringsbehov utover dette, sier Bogevold. IKKE FERIEFORSIKRET: Ønsker James Bergesen å legge ferien noe annet sted enn til Norge,må han sørge for spesialavtale med sitt private forsikringsselskap. Vil se på ordningen Underdirektør Morten Larsen i Forsvarsdepartementet (FD) er ikke fremmed for regelendringer: Siktemålet vårt er at personellet skal reise hjem til Norge på leave, og da er de forsikret. Private reiser må vedkommende i utgangspunktet sørge for selv. Men det moralske ansvaret her er det naturlig at vi ser på i neste revisjon av avtalen, sier han. Avtalen skal gjennomgås av FD ved utgangen av året. De aller fleste offiserer er forsikret på leave gjennom sine forbund. Omtrent 90 prosent av dem er organisert i Befalets Fellesorganisasjon eller Norges Offisersforbund. Disse tilbyr en privat reiseforsikring hvor operasjonsområdet er godkjent som avreise og returpunkt. Erik Skjerve es@fofo.no Soldat måtte ut med 9000 kr. En soldat i den norske styrken i Kosovo måtte bla opp 9000 kroner da han skadet benet under en feriereise. Hans private reiseforsikring gjaldt ikke fordi reisen ikke startet i Norge. Dette er riv ruskende galt! Forsvaret fraskriver seg ansvaret. Jeg hadde på ingen måte hørt noe om dette forsikringshullet fra offisielt hold før jeg reiste på ferie, forteller den skadde soldaten, som ikke kan stå frem med navn og bilde på grunn av sin spesielle tjenestestilling. Først etter tre måneders kamp fikk han dekket beløpet direkte av budsjettet til den norske bataljonen i Kosovo, og ikke gjennom forsikringsordningen. UTENLANDS- TJENESTE Soldater i utenlandstjeneste får 15 dager ferie i løpet av seks måneders tjeneste. Lokal sjef kan gi ytterligere fridager. I dag deltar nesten 900 soldater i internasjonale operasjoner. Av disse er omtrent 600 menige, korporaler eller grenaderer. Resten er offiserer. De største utenlandsavdelingene befinner seg i Kosovo (550 soldater), Irak (151 soldater) og Gibraltar (102 soldater). Kilder: Fist-H, 21. MTB-skvadron FORSVARETS FORUM nr.14/15 - august

12 Foto: ARNE FLAATEN Ti kilometer mapper HAMAR: Ti kilometer med arkivmapper er til nå blitt scannet inn på datasystemet til Vernepliktsverket. Et tastetrykk, og du kan se mappa di. snart i mål «Jeg skal aldri jobbe på et kontor igjen.» Tjenestegjørende mappe-scanner Til nå har vi scannet om lag mapper. Når vi er ferdig i desember, skal alle arkivmappene fra 1958 og fremover finnes i databasen vår, forteller Grethe Sandvold Østlie ved Vernepliktsverket. Hun sitter på et lite kontor i en låve på Hamar, sammen med to som er inne til førstegangstjeneste. Siden januar i fjor har hun jobbet på heltid med å få systematisert samtlige personellmapper. Hver enkelt mappe kan inneholde flere hundre ark, fra attester og sikkerhetsblanketter til bilder av soldatens tanngard. I om lag 70 prosent av mappene er det bilder av tanngarden. De må vi scanne på en annen maskin, forklarer Østlie. Etter at arbeidet er gjort, blir hver enkelt mappe makulert. Jeg skal aldri jobbe på et kontor igjen, hvisker en av de tjenestegjørende. Han er en av 58 personer som jobber med prosjektet. Innleide fra vikarbyrå tok fatt på oppgaven, men offisersfruer og vernepliktige har tatt mer over. STALLGUTT: Brigader Per Strømnes vet allerede hvor han vil ha sjefspulten sin når Ridehuset på Hamar er ferdig restaurert ved årsskiftet. Sparer arbeid Sjefen for Vernepliktsverket, brigader Per Strømnes, er imponert over arbeidet som er blitt lagt ned. Hadde vi satt mappene på høykant ved siden av hverandre, ville det blitt ti kilometer med mapper. Det er helt utrolig! sier Strømnes. Da det ble bestemt at en felles vernepliktsforvaltning skulle etableres på Hamar, så det ut som om alle manuelle arkiv som var lagret ved de forskjellige avdelingene, måtte overføres til Hamar. Men i stedet for å flytte på ti hyllekilometer med papir, er arkivet lagt inn på data ved avdelingene i Hamar, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad. En felles database gjør dermed at Vernepliktsverket raskt skal kunne finne informasjon til den som vil ha det. Dette blir jo veldig arbeidsbesparende for oss. Før måtte vi gå inn i arkivrommet og lete i hyllene, nå kan vi bare slå inn fødselsnummeret og få hele mappa på skjermen. Da kan vi også yte enda bedre service, mener Strømnes. Hestelukt og kaffe Scannerprosjektet er bare en del av en større omorganisering av Vernepliktsverket. Til nå har de hatt kontorer på to steder i byen, men ved årsskiftet skal de under samme tak femti meter fra Mjøsas strandkant. Ridehuset, et gammelt treningssenter for hester, blir i disse dager restaurert for 52 millioner kroner. Hestelukt skal byttes ut med kontorer og kaffebar. Når vi nå samles under et tak, er jo målet et mer effektivt samarbeid. Flere kan involveres, og vi blir en mer enhetlig organisasjon, sier brigader Strømnes. Et år er gått siden Vernepliktsverket flyttet til Hamar. Antallet ansatte ble nesten halvert. Omorganiseringen var vellykket. Det sier jeg som kommer utenfra. Min oppfatning er at Vernepliktsverket er blitt mer trimmet. Vi har allerede fått tildelt nye oppgaver etter at vi omorganiserte, og jeg mener bestemt at vi har kapasitet til å påta oss større ansvar i fremtiden, uten at vi nødvendigvis må tilføres mer ressurser, sier Strømnes. MIL MED MAPPER: Til sammen mapper skal Vernepliktsverket scanne. Alle som er født i 1958 og senere blir registrert,de som er født tidligere blir sendt til Riksarkivet. Alltid oppdatert En av oppgavene Vernepliktsverket tar over, er altså rulleføringen av alt yrkespersonell i Forsvaret. Dette er tidligere blitt gjort ved personell og økonomi ved Forsvarets overkommando. Nå blir både oppgaven og sju stillinger flyttet fra hovedstaden til Hamar. Vi skal sørge for at rullebladet er oppdatert til enhver tid. Det er iallfall målet, forteller Strømnes. Hvert år kommer det nærmere nye vernepliktige inn i systemene på Hamar. De militære enhetene rundt om i landet bestiller vernepliktige, og vi leverer. Vårt motto er rett mann på rett plass. Vi liker å kalle oss Norges største Manpower, sier informasjonsleder ved Vernepliktsverket, Dan Iversen. Elling Svela esv@fofo.no 12

13 Foto: ARNE FLAATEN Foto: KRISTIAN HÆGELAND Spørsmålsskur om det grønne liv HAMAR: Usikkerheten er stor rundt førstegangstjenesten. Vernepliktsverket får 2500 telefoner i uken. I elleve måneder har Truls Kjendlie informert om Forsvaret. Hver dag får han og Infoposten inn drøyt 500 henvendelser på telefon og e-post. Folk lurer på mye om førstegangstjenesten, økonomi, tjenestebevis og lignende. Også generelle spørsmål om Forsvaret er det noe av. Ved å taste inn fødselsnummeret får jeg opp all fakta om vedkommende. Da kan jeg se alt fra tjenestested til om personen kan svømme 200 meter, forteller Kjendlie. Guttene her er selvsagt underlagt taushetsplikten, sier informasjonsleder Dan Iversen. Alle telefoner til Vernepliktsverket kanaliseres til Hamar. Er det noe vi ikke kan svare på her, fordeler vi det videre, sier Iversen. HAR PEILING: Truls Kjendlie og Infoposten opplever stor pågang på telefonen,spesielt når det nærmer seg innrykk. 13

14 Forsvarsutstillingen September 2003 Velkommen som utstiller Møt beslutningstagere fra inn- og utland! Benytt sjansen til å få informasjon og kontakt med Forsvarets beslutningstakere og innkjøpsansvarlige. Som utstiller vil du få adgang til en stor og aktuell markedsplass som omfatter og fokuserer på det norske forsvarets behov for produkter og tjenester på alle sektorer. Vi satser også internasjonalt, og som utstiller vil du nyte godt av vår kompetanse med tanke på å knytte kontakter, egenpresentasjonav produkter, tilretteleggelse av seminarer og møter. Konferanseprogrammet vil gi deg innsikt i Forsvarets nye organisasjon og rutiner på materiell og innkjøpssiden. Bedrifter vil ha stort utbytte av de seminarene som holdes og oppdatere seg mot Forsvarets fremtidige organisasjon og anskaffelsesplaner. Vi garanterer kontakt med Forsvarets beslutningstakere og innkjøpsansvarlige i et nyorientert og fremtidsrettet miljø! EXPORAMA SENTERET Hellerudsletta Arrangeres av: EXPORAMA SENTERET AS Postboks 134, 2026 Skjetten Tel: Fax: I samarbeid med:

15 Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Foto: BJØRN ERIK LARSEN Foto: BJØRN HAGERUP/FOHK Setter nye Jåttå på skolebenken STOREBROR: Fra 1. januar vil Jåttå være underlagt Natos transformasjonskommando i Norfolk, USA (bildet), JÅTTÅ: Frode Vincent Færavaag skal undervise offiserene på det ferske Nato-hovedkvarteret om deres nye hverdag. Selv fikk han opplæring i USA. På Joint Warfare Center (JWC) er omorganiseringen i gang. Åtte ansatte har vært over på den amerikanske treningsbasen i Suffolk, Virginia, for å se på treningsopplegget der. Kunnskapen skal nå brukes i opplæringen på Jåttå. Basen i Suffolk har ti års erfaring i operativ planlegging, trening og øvelser. Vi fikk mye informasjon om opplegget de kjører for de amerikanske styrkene. De hadde forberedt seg godt og fått tak i interessante foredragsholdere, forteller eneste nordmann i gruppen, kommandørkaptein Frode Vincent Færavaag. Detaljert opplæring Etter at det nye Nato-hovedkvarteret i Stavanger ble offisielt åpnet 17. juli, fikk navnet Joint Warfare Center, og ble direkte underlagt den såkalte transformasjonskommandoen i USA, har en ny tid begynt på Jåttånuten. Frem til nyttår blir det mye opplæring i moderne krigføring og multinasjonale operasjoner. Vi skal forberedes til å delta i store øvelser, som det blir en del av neste år, sier Færavaag. Opplæringen deles inn i tre faser. Første uke blir forelesninger. Neste blir gruppearbeid i operativ planlegging, der man får oppgitt et scenario man må sende styrker til. Tredje fase blir øvelse på å gjennomføre operasjoner. Dataprogram som styrer utviklingen i operasjonen vil trolig bli brukt. Nybygg Simuleringen blir veldig realistisk. Programmet forteller resultatet av øvelsen, hvor mange som skades og hvor mange som blir drept. Det blir en rimelig måte å drive øvelser på når man slipper stående styrker, forteller pressetalsmann ved LÆREGUTT: Frode Vincent Færavaag har vært i USA og blitt kurset i militær planlegging. Jåttås offiserer skal nå læres opp i de nye oppgavene. JWC, oberstløytnant Tore Idsøe. Øvelsene vil foreløpig ikke skje i Norge, men vi vil sende folk til Nederland, Italia og Portugal. På Jåttå har vi ikke plass ennå, men med nye bygg og treningssenter vil det trolig fra 2006 bli øvelser her, sier Færavaag. Byggingen av nye kontorer på Jåttå vil starte allerede i høst. Joint Warfare Center skal ha kontorene på utsiden av fjellet, mens det nasjonale Fellesoperativt hovedkvarter blir kommandert lenger inn. Vi omorganiserer og bemanner med det personell vi har her nå. Bare 75 prosent av stillingene vil være bemannet fremover. Neste høst blir de gjenværende stillingene fordelt på de nasjonene som er aktuelle, sier Idsøe. Kommandoskifte I Stavanger nedtones nå det operative arbeidet fra gamle Joint Headquarter North, som har vært Jåttås rolle frem til i sommer. I en overgangsperiode frem til årsskiftet vil Jåttå fortsatt være under kommando av hovedkvarteret i Brunssum i Nederland. Men fra 1. januar vil Natos transformasjonskommando Allied Command Transformation (ACT) i Norfolk i USA, ha kommandoen. Arbeidet på Jåttå vil bli mer planlegging og trening. Kontakten til Norfolk vil være tett. Telefonlinjene kan bli varme over dammen. Det blir mye samarbeid med Norfolk. Våre offisielle kanaler vil gå gjennom ACT, men det vil også bli en del faglig samarbeid med den amerikanske basen, Joint Forces Command, i Suffolk, forteller Færavaag. Elling Svela esv@fofo.no 15

16 «Jag tror ni äter m KRISTINEHAMN, SVERIGE: De kan fullføre verneplikten på sju og en halv måned, kjører gratis med buss og har en egen fridag i måneden til å gjøre ærender i banken og lignende. Men når de dimitteres, får de bare beholde et par blå joggesko. Forsvarets Forum har snakket med fire tilfeldige svenske vernepliktige ved artilleriregimentet i Kristinehamn i Värmland for å høre hvordan de har det i tjenesten, og hvordan de tror det er å gjøre «lumpen» (førstegangstjenesten) i Norge. «Før fikk de latterlig lite penger ved dimisjon. Tror det var rundt 7000 kroner.» Korporal Martin Lindholm Hvor mye får dere i dagpenger? Og får alle det samme? Ingen forskjell, alle får 66 kroner hver dag. Det holder nesten ikke til noe! Hva med dimmepenger? Det kommer an på hvor lenge du er inne. Vi som har 15 måneders tjeneste får kroner når vi er ferdige med «lumpen». Jeg har hørt at man tidligere fikk latterlige lite penger ved dimisjon. Tror det lå på rundt kroner. Huff, jeg er glad det har endret seg. 15 måneder? Hva er vanlig? En vanlig menig soldat er inne i sju og en halv måned. Men du kan også velge ti måneder, eller 15, slik som oss. Er det lett å bli dimittert? Det er nok helt klart lettest å «dimme» om du tar den korteste tjenestetiden. Og på sesjon er det ganske enkelt. Men i tjenesten må du ha legeattest, og selv det behøver ikke være nok. Det kan godt skje at du bare får en lettere tjeneste. Når rykker man som regel inn i Sverige? Svenske menn starter året de fyller 19. Men de som skal ha 15 måneders tjeneste begynner alltid i januar, og da kan man ha fylt 20. Hvordan er maten i leiren? Riktig bra! Vi får både mye og god mat, mye bedre enn vi hadde på skolen før. Har dere ofte fysisk fostring? To eller tre ganger i uka. Da har vi alt fra ballspill til sirkeltrening det kommer an på befalet. Dessuten blir det en del trening i tjenestetida, i tillegg til det vi gjør frivillig på kveldstid. Hva slags fysiske tester har dere? Løpe en kilometer på fem og et halvt minutt med full utrustning, løpe ei mil på maksimalt 55 minutter, samt styrketester på mage, armer, bryst og rygg. Det er mest for å presse oss sjøl, og har ikke så mye å si for tjenesten. Har dere ofte perm? Vi har fri alle røde dager og i helgene, og vi ikke har beredskap. Vi har også fri i to til tre uker om sommeren og tre ukers juleferie. Dessuten har vi en «bankdag» i måneden. Da får vi fri til å gjøre personlige ærend. Når begynner og når slutter tjenesten hver dag? Vi begynner halv åtte, da skal frokost og romvask være ferdig. Tjenesten er ferdig halv fem om ettermiddagen. Har du kveldsvakt, er du ferdig halv ti. Hva med hilseplikt? Det var det mye av i starten, men nå er ikke befalet så nøye på det. Det er mye viktigere med barbering og antrekk. Rommene sjekker de bare en gang iblant. Hvordan er befalet? Litt tøffe i starten, men etter hvert er de blitt veldig greie. Har dere stor innflytelse på hva slags tjeneste dere får,og hvor dere skal være? Ja, man har stor mulighet til å drive med noe man liker. Men det betinger at gjør en god innsats på testene, og at du viser god holdning. Har dere rabatter på tog og buss? De fleste får kjøre gratis, noen steder også med fly, i Sverige. Det varierer litt mellom de forskjellige länen (tilsvarer norske fylker). Og det holder at vi viser vernepliktsboka, vi trenger ikke ha på oss uniform. Har dere bra velferdstilbud? Idrettshallen her er bra, og mange benytter seg av den. Dessuten har vi en intern-tv i leiren, der vi viser filmer til faste tider. Alle rom kan også ha kabel-tv. Hver svensk leir har et soldathjem. Her kan vi spille spill, lese avisa eller surfe på nettet. Den ligger alltid rett utenfor leiren for at sivile også skal kunne bruke den. Men det er sjelden andre enn soldater er der. Er det lettere å få sivil jobb dersom du fullfører førstegangstjenesten? Komme an på hvilken tjeneste du har hatt, og hvordan du har gjort det. Men vi som tar 15 måneders tjeneste, får skikkelige papirer på at vi har lederutdannelse, og den teller bra når vi skal søke jobb. Hva med utdanningstilbud under tjenesten? Internt er det ikke noe, bortsett fra helt nødvendige ting som for eksempel førerkort til sjåfører. Men vi får kroner som vi kan bruke på å ta sivil utdanning eller diverse kurs. Er dere her fordi dere vil eller fordi dere må? Det hender vi spør oss sjøl om det virkelig var så lurt å ta 15 måneders tjeneste, men vi får i alle fall noe meningsfullt ut av tida i Forsvaret. Og vi har det egentlig ganske bra her, bortsett fra at det til tider ikke er så veldig mye å finne på. Har dere noen bra kallenavn på noe av utstyret? Vi har en skikkelig varm jakke som kalles «komajakke». Også blir kokekaret kalt «snuskburk». Det er skikkelig ekkelt. Får dere beholde noe av utstyret ved dimisjon? Nei, alt må inn, vi får ikke beholde noe. Eller jo, vi får faktisk et par «jumpasko» (joggesko) - fula blå jumpaskor! Tror dere det er bra eller dårlig å være soldat i Sverige i forhold til andre land? Helt klart bra. Det føles som om man prioriterer de riktige tingene, og er opptatt av at soldaten skal få riktig skolering. Og hva med Norge? Hvordan tror dere vi har det? Omtrent som oss, det er nok ikke den helt store forskjellen. Precis, men jag tror ni äter mer fisk än vad vi gör. Aslân W. A. Farshchian awaf@fofo.no 16

17 Foto: ASLÂN W. A. FARSHCHIAN Foto: CHRISTER S. JOHNSEN er fisk» SVENSK VERNEPLIKT Et mannlig svensk årskull er på omlag Alle kalles inn på sesjon begynner militærtjeneste. Av disse er 1200 (tall fra 2002) jenter. Et par hundre gjør siviltjeneste. 14,2 prosent fullførte ikke tjenesten i fjor.. Førstegangstjenesten varer vanligvis i 7,5 måneder. Det er mulig å ta tre måneder som en forberedelse til heimevernet. Det finnes også tjenestelengder på ti, tolv og 15 måneder. De som tar den lengste, får fenriks grad ved senere mobilisering. Dimisjongodtgjørelse regnes ut ved å gange dagpenge-satsen (66 svenske kroner) med antall dager en har vært inne. Er man inne i over 400 dager, kommer en langtidspremie på kroner i tillegg. Kilde: Försvarsmaktens informasjonsavdeling. «LUMPEN»: Marc Lilja (f.v.), Erik Ljungberg, Thomas Ericsson og Martin Lindholm (bak). 17

18 Førstegangstjeneste med fotoapparat, blokk og penn Stor-Oslo HV-distrikt 02 Områdesjef Stillingen som områdesjef Stor-Oslo heimevernsdistrikt 02 Sinsen HVområde 02207er ledig. Stillingen anses som verv, og er tillagt kapteins grad. Stillingen kan søkes av yrkesbefal, vernepliktige og utskrevet befal, samt HV-befal. Søkeren bør fortrinnsvis være bosatt innenfor området, eller i nær tilknytning til områdets geografiske grenser. Godtgjøringen fastsettes på grunnlag av områdets personellstyrke eller de til enhver tid gjeldende satser. I tillegg utbetales det kr , i administrasjonsgodtgjørsle inklusiv kontorhold pr år (skattefritt). Nærmere opplysninger om stillingen og betingelsene kan fås ved å kontakte Sjef Personellavdelingen HV-02, tlf Søknad vedlagt bekreftede kopier/attester sendes: Stor-Oslo heimevernsdistrikt 02 Postboks 264, Alnabru 0614 Oslo Søknaden må være HV-02 o hende innen 29. august Har du erfaring som FOTOGRAF, JOURNALIST eller DESIGNER kan du søke om å få tjenestegjøre i en redaksjon eller ved en avdeling som har behov for kanskje nettopp deg. Bladet FORSVARETS FORUM har Forsvarets største redaksjon og opplag. Hovedredaksjonen ligger i Oslo med en lokalredaksjon på Bardufoss. SOLDATNYTT er informasjonsblad for Tillitsmannsordningen i Forsvaret og HEIMEVERNS- BLADET er organ for HV. Ved mange av avdelingene i Forsvaret, som f.eks. FORSVARETS MEDIESENTER eller VERNE- PLIKTSVERKET PÅ HAMAR, tjenestegjør også soldater med presseerfaring. Er dette noe for deg sender du en søknad til: Forsvarets mediesenter, Att.: Endre Hjelseth, Bygn. 3, Akershus festning, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo. NB. Legg ved arbeidsprøver og kopi av attester og vitnemål. G L A D M I L I T Æ R Nettverk for homo- og bifile i Forsvaret. Nettside: Foreløpige kontakttelefoner: For befal og sivilt ansatte: For menige: Uansett hvem du er Så lenge du er ansatt i Forsvaret får du spesielt gode betingelser på: Postbanken Boliglån Postbanken Leve Salg av bolig Sparing Kontakt Forsvarets egen rådgiver i Postbanken, Erlend Bjørkeng på telefon eller e-post erlend.bjorkeng@postbanken.no LEVE LÅNE SPARE Postbanken - en del av Den norske Bank ASA 18

19 Foto: ERIK SKJERVE Foto: ERIK SKJERVE Foto: ERIK SKJERVE Foto: ERIK SKJERVE Spiller opp til MANGER I HORDALAND: Jeg hadde så lyst til å erklære krig med noen, men fikk det liksom ikke helt til. Finske Titta Lindquist er blant 46 senterparti-ungdommer fra seks land på Manger Folkehøgskule utenfor Bergen. Der leker de statsledere: formulerer politiske strategier og finner diplomatiske løsninger. Bakgrunnen er Fred- og konfliktspillet, utviklet av organisasjonen Folk og Forsvar i samarbeid med sin danske søsterorganisasjon. Målet er å gi ungdom forståelse av hvordan konflikter oppstår og kan unngås. Men man skulle ikke tro statslederne var samlet for å ha det hyggelig, slik de krangler. Her signeres og brytes avtaler raskere enn politiske løfter på valgdagen. krig Linda er FN Den øya er vår! Vi vil forsvare det som er vårt! nesten roper Lindquist, som spiller statsminister. Dere har ingen rett på den. Vi har det beste utgangspunktet for å forvalte landområdet! kjefter finansminister Mikko Timonen tilbake. De samler sine militære ressurser. Landenes politiske toppledelse tenker strategi og diplomati. Forhandlingene foregår i en korridor og rundt utendørs-askebegeret. Går det galt, sender FN inn fredsstyrker. FN er Linda Skrede fra foreningen Folk og Forsvar. Hun leder spillet: setter landene opp mot hverandre og kaller inn til offisielle forhandlingsmøter. Egotripp Det hører til sjeldenhetene at ingen erklærer krig, selv om spillerne har fredelige hensikter, sier Skrede. Vi vil bruke av vår overflod til å hjelpe våre naboer. Vi vil være en brobygger og bidra til fred og stabilitet i vår del av verden, deklamerer statsminister Carl Erik Carlsson i begynnelsen av spillet. Når spillet avsluttes har statsminister Carlsson lagt ned både landets utdanningssystem og helsesystem. Han stanset alle satsninger på miljøvern for å ha råd til å bevare et sterkt militært forsvar. Hehe, jeg vel lærte endel om hvor HEFTIG: Statsminister Titta Lindquist (t.v.) og finansminister Mikko Timonen i intense forhandlinger, støttet av sine politiske rådgivere. egoistisk man blir. Dessuten: Vi sto der på talerstolen og snakket og snakket, men sa ingenting. Det er jo sånn det er i virkeligheten også, smiler svensken. Tabbe Jeg hadde så lyst til å erklære krig med noen, men fikk det liksom ikke helt til, røper finske Lindquist. Både Carlsson og Lindquist er ungdomspolitikere hjemme, men må innrømme at de har mye igjen å lære når det kommer til sikkerhetspolitikk og diplomati. Åtte timer med intense forhandlinger krever trening. Skrede pakker sammen navneskilt og datautstyr. Fremtidens politikere har tabbet seg ut i teorien. Erik Skjerve es@fofo.no SVADA: Vi snakket og snakket, men sa ingenting. Akkurat som i virkeligheten, sier svenske Carl Erik Carlsson etter å ha fått prøve seg som statsminister. 19

20 hvem, hva og hvor i forsvarets øverste ledelse forsvarsminister HVEM? Kristin Krohn Devold (Høyre) Utdannelse: Siviløkonom, mellomfag i sosiologi, Forsvarets høgskole. HVA? Ansvar for utforming, styring og kontroll av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. HVOR? Forsvarsdepartementet. statssekretær HVEM? Gunnar Heløe (Høyre) Utdannelse: Sjøkrigsskolen, studier i England, stabsskole. HVA? Forsvarsministerens stedfortreder i FD. Bistår statsråden med ledelsen av departementet og handler på vegne av forsvarsministeren. HVOR? Forsvarsdepartementet. politisk rådgiver HVEM? Bård Glad Pedersen Utdannelse: Siviløkonom. HVA? Bistår statsråden i arb politiske saker. Har ikke led departementet. HVOR? Forsvarsdepartemen departementsråd HVEM? John Lunde Utdannelse: Cand. mag. HVA? Nærmeste medarbeider og rådgiver til forsvarsministeren. Gir råd i militærfaglige og politiske spørsmål, samt daglig administrative oppgaver. HVOR? Forsvarsdepartementet. forsvarssjef HVEM? General Sigurd Frisvold (Hær) Utdannelse: Krigsskolen, skoler i USA og cand. mag. HVA? Er øverste sjef for Forsvarets militære organisasjon og øverste militære rådgiver i departementet. HVOR? Forsvarsdepartementet og Akershus festning. Forsvarssjefens personlige s Antal assisterende departementsråd HVEM? Morten Tiller Utdannelse: Cand. mag. HVA? Oppgaver som departementsråd, fungerer i dennes fravær. HVOR? Forsvarsdepartementet. militær assisterende departementsråd HVEM? Generalløytnant Sverre Diesen (Hær) Utdannelse: Sivilingeniør, krigsskole, stabsskole. HVA? Skal koordinere det fagmilitære arbeidet og sikre at fagmilitære synspunkter blir hørt, både hos departementsråden og forsvarssjefen. HVOR? Forsvarsdepartementet. ledelsens sekretariat HVEM? Svein Styrvold (spesi Utdannelse: Cand. philol. HVA? Koordinerer og priorit til forsvarsministeren og tilr hennes aktiviteter. Presseta informasjonsmedarbeidere HVOR? Forsvarsdepartemen Antall ansa materielldirektør HVEM? Leif Lindbäck Utdannelse: Siviløkonom. HVA? Ansvar for å koordinere departementets virksomhet ved materiellanskaffelser i Forsvaret, og kontaktpunkt overfor norsk og internasjonal industri. HVOR? Forsvarsdepartementet. Antall ansatte: 2 sivile controller HVEM? Inger Wraamann Utdannelse: Cand. jur. HVA? Ansvar for rutiner og systemer i FD og underliggende etater (Forsvarsstaben, FFI og Forsvarsbygg). HVOR? Forsvarsdepartementet. Antall ansatte: 4 sivile ekspedisjonssjef, avdeling for personell og fellestjenester ekspedisjonssjef, avdeling for sikkerhetspolitikk sjef ved avdeling for operasjons- og bered HVEM? Elisabeth Bødtker Larsen Utdannelse: Cand. mag. HVA? Har ansvaret for personellets sikkerhet, goder og plikter, og fellestjenester som lov og rett. HVOR? Forsvarsdepartementet. HVEM? Svein Efjestad Utdannelse: Cand. polit. HVA? Ansvar for sikkerhetspolitikk, internasjonal virksomhet, krisehåndtering samt internasjonal og militær rett. HVOR? Forsvarsdepartementet. HVEM? Kontreadmiral Jan R Utdannelse: Sjøkrigsskolen, Forsvarets høgskole. HVA? Planlegger operasjone og setter opp krise- og bere for Forsvaret. Har ansvaret til sivil beredskap. HVOR? Forsvarsdepartemen NK: F. kom. Arne M. Grønningsæter (Sjø) NK: F. kom. Jo G. Gade (Sjø) NK: Avd. dir. Dagfinn Selvaa Antall ansatte: 70 (63 sivile/7 militære) Antall ansatte: 45 (33 sivile/12 militære) Antall ansat seksjonssjefer Personalutvikling: Avd. dir. Tor-Egil Haakestad Personellpolitikk: Kommandør Arne Røksund (Sjø) Organisasjonsfornyelse: Avd. dir. Solveig Antila Felles juridiske tjenester og dokumentasjon: Avd. dir. Monika K. Lütken Sikkerhet og administrasjon: Avd. dir. Geir Olav Bøe seksjonssjefer Sikkerhetspolitikk og utredning: Avd. dir. Bård B. Knudsen Internasjonalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid: Avd. dir. Kjersti Klæboe (permisjon) Vikar: Kommandør (m) Per K. Brekke (Sjø). Transatlantisk og europeisk sikkerhetspolitikk: Avd. dir. Jan Olsen Krisestyring: Brigader Tom Henry Knudsen (Luft) Internasjonal og militær rett: Spesialrådgiver Jan-Eirik Hemmer seksjonssjefer Beredskapsplanlegging: Av Operasjonsplanlegging: Brigader Roar Sundseth (Hæ Øvingsvirksomhet: Oberst T Antall ansatt