Nettverk for profesjonsrettet forskning ved UiA (PRONETT) Aktiviteter i 2016

Transkript

1 Nettverk for profesjonsrettet forskning ved UiA (PRONETT) Aktiviteter i 2016 Rapport April 2017

2 Innhold 1.0 FORORD ORGANISERING Om PRONETT Stipendiater og stipendiatutvalg for profesjonsforskning SAMARBEID INTERNT Samarbeid PRONETT - PROFUND PROLAB Samarbeid om Ph. d-kurs internt SAMARBEID EKSTERNT Professor II-stilling i PRONETT Samarbeid i forskerskolen PROFRES Samarbeid om Nordisk nettverk for profesjonsforskning (Nordpro) AKTIVITETER Kurs/seminarer og konferanser PRONETT-FoU-midler Søknadsarbeid VEIEN VIDERE: PRONETT i lys av UiAs strategiske arbeid

3 1.0 FORORD I «Mål og visjon» for Nettverk for profesjonsrettet forskning (PRONETT) ved Universitetet i Agder står det blant annet at «Formålet er å utvikle et sterkt forskningsmiljø på tvers av profesjonsutdanningene». Dette formålet samsvarer godt med generelle målsettinger om å styrke forskningen i og for utdannings- og velferdsprofesjoner, noe som blant annet kommer klart til uttrykk i Norges forskningsråds målsetting om å styrke forskingskompetansen i profesjonsutdanningene gjennom den nye satsingen Forskingskompetanse i utvalde profesjonsutdanningar (PROFESJON) våren PRONETT har nå eksistert i over fem år, og nettverkets aktiviteter har stadig blitt flere og mer mangfoldige. Arbeidsutvalget i PRONETT har tidligere signalisert at spørsmålet om en tydeligere organisering, for eksempel i form av et senter, derfor er blitt mer aktuelt. Det strategiarbeidet som har vært gjennomført ved UiA i 2016, har aktualisert spørsmålet om organisering ytterligere. Solveig Botnen Eide Leder av Nettverk for profesjonsrettet forskning (PRONETT) ved Universitetet i Agder April 2017, Universitetet i Agder 3

4 2.0 ORGANISERING 2.1 Om PRONETT Nettverk for profesjonsrettet forskning (PRONETT) ved UiA ble etablert i 2012 etter vedtak i universitetsstyret. Det hadde noen år tidligere (2010) blitt gjennomført en intern utredning om mulighetene for å utvikle en profesjonsrettet og praksisorientert ph.d.-utdanning ved UiA og et eventuelt innhold i denne. 1 Det ble også satt av midler på budsjettet til driften av nettverket. Nettverkets formål har vært å stimulere til forskning på områder som er relevante for velferdsstatens profesjoner. 2 PRONETT har et arbeidsutvalg med medlemmer fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for humaniora og pedagogikk, Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for samfunnsvitenskap. 3 Førsteamanuensis Anne Halvorsen (Fakultet for samfunnsvitenskap) var leder de to første årene, og professor Anne Marie Støkken (Fakultet for samfunnsvitenskap) overtok fra 2014, og fra høsten 2016 overtok Solveig Botnen Eide som leder for AU. Rådgiver Ottar Michaelsen (Avdeling for lærerutdanning) har vært sekretær for nettverket i hele perioden. Det står p.t. 91 personer aktivt innmeldt som medlemmer i nettverket. Tabellen nedenfor viser medlemmenes tilhørighet, samt hvilken tilhørighet deltakere på PRONETT-seminarer i tidsrommet har hatt. Tilhørighet Antall medlemmer 4 Deltakere på seminarer Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for teknologi og realfag 2 18 Fakultet for kunstfag 4 19 Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøyskolen ved UiA 3 Avdeling for lærerutdanning 9 17 Biblioteket, IT, PULS, Ledelsen 1 7 Forskningsadministrativ avdeling 1 3 Eksterne Utredning av innhold i profesjonsrettet og praksisorientert ph.d.-utdanning ved UiA (2010). 2 Jf. 3 Jf. 4 Jf. 5 Agderforskning, SSHF, BUFETAT 4

5 Seminarene i regi av PRONETT bidrar til samhandling både internt på UiA, men også samhandling med regionen og aktører innen profesjonsfeltet gjennom deltakelse i faglige debatter, diskurser og erfaringsdeling som PRONETT legger til rette for. De eksterne deltakere er i stor grad representert ved sentrale institusjoner i regionen innen profesjonsfeltet: Agder politidistrikt, Agderforskning, barnehagefeltet og skolefeltet (særlig representert ved partnerbarnehager og partnerskoler til UiA), BUFETAT, fagforeninger, Fylkesmannen i Austog Vest Agder, IMDI, Stiftelsen Arkivet, SSHF, Ungt Entreprenørskap Agder og andre. 2.2 Stipendiater og stipendiatutvalg for profesjonsforskning Universitetet i Agder har i likhet med universitetene i Nord og i Stavanger, fått tildelt stipendiatstillinger øremerket for profesjonsforskning. Status på UiA er at tre stillinger er videreført av de som kom i 2013 for en ny treårsperiode. Disse er lagt til Fakultet for helseog idrettsvitenskap, Fakultet for humaniora og pedagogikk, og til Fakultet for samfunnsvitenskap. Videre er det opprettet to nye stipendiatstillinger i 2016 som er lagt til Fakultet for helse og idrettsvitenskap, og til Fakultet for samfunnsvitenskap. I tillegg er det flere andre stipendiater ved UiA som arbeider med problemstillinger av relevans for profesjonsforskning. I 2017 er to stillinger øremerket til lærerutdanningsrelevant forskning, og disse er lagt til Fakultet for samfunnsvitenskap og Fakultet for humaniora og pedagogikk (Institutt for fremmedspråk og oversetting). Etter å ha sondert interessen blant aktuelle stipendiater ble det derfor etablert et eget stipendiatutvalg i regi av PRONETT høsten 2014, med møter ca. to ganger i semesteret. Det har deltatt stipendiater fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for humaniora og pedagogikk og Fakultet for samfunnsvitenskap. I 2016 var det ikke aktivitet i stipendiatutvalget, blant annet fordi noen av dem som hadde deltatt hadde levert avhandlingen, og noen var i permisjon. Erfaringen så langt er at utvalget kanskje i særlig grad har vært nyttig for stipendiater i en tidlig fase, og at oppmøtet varierer noe blant dem som er kommet lenger i doktorgradsarbeidet. Når det nå kommer en del nye stipendiatstillinger til 5

6 profesjonsforskning, bør en vurdere om ikke dette utvalget bør starte opp igjen, spesielt med tanke på stipendiatene introduksjon til den akademiske verden. En kan også vurdere om et slikt utvalg bør ha en bredere målgruppe ved også å være et tilbud til andre ansatte som arbeider med profesjonsrelevante problemstillinger. En første kartlegging av interessen for et slikt utvalg, kunne gjennomføres ved en e-post-henvendelse fra PRONETT. I denne forbindelse vil det være viktig å ha en god dialog med de aktuelle stipendiatgruppene for å finne et passende aktivitetsnivå, både med hensyn til omfang og innhold. 6

7 3.0 SAMARBEID INTERNT 3.1 Samarbeid PRONETT - PROFUND PROLAB Høsten 2014 tok representanter for en arbeidsgruppe som arbeidet med kontakt med arbeidsutvalget i PRONETT for å se på mulighetene for et samarbeid, slik at forskning og utdanning rettet mot profesjonsfeltet i større grad kunne ses i sammenheng. I 2014 ble et nytt samarbeidsnettverk for tverrprofesjonell utdanning ved UiA, omtalt som PROFUND. PROFUND har fra 2015 har hatt en egen bevilgning på UiAs budsjett. PRONETT og PROFUND har samarbeidet om flere forskningssøknader til FINNUTprogrammet i NFR, blant annet en søknad våren Disse søknadene har så langt ikke fått gjennomslag i NFR, men i denne forbindelse er det også utviklet et dansk-norsk samarbeid om den såkalte «Lillebælt-modellen» for tverrprofesjonell og praksisrettet utdanning på bachelor- og masternivå innenfor velferdsutdanningene forkortet som «PROLAB». Dette samarbeidet vil en kunne trekke veksler på ved nye søknader. PROFUND deltok også i planlegging av et profesjonsetikk-seminar som ble holdt på UiA i august 2016, og som er nærmere omtalt i pkt Samarbeid om Ph. d-kurs internt Som en synergieffekt av samarbeidet i PRONETT generelt og arbeidet med forskerskolen PROFRES (se pkt. 4.2), er det utviklet et samarbeid mellom Institutt for pedagogikk og Institutt for sosiologi og sosialt arbeid om etablering og gjennomføring av et felles ph.d-kurs. Det er et 5 studiepoengs kurs med tittelen «Profesjonalitet og profesjonelle relasjoner» og inngår i en spesialisering i pedagogikk og i et ph.d.-program for Fakultet for samfunnsvitenskap. Begge de involverte instituttene har et forholdsvis lite antall stipendiater. Det er klart ressursbesvarende å kunne tilby et felles kurs. Dessuten kan stipendiatene ha nytte av samhandlingen på tvers av profesjonsfaglige grenser. 7

8 Kurset ble første gang gjennomført i mai Da hadde Fakultet for humaniora og pedagogikk det administrative ansvaret. Det er nå planlagt et nytt kurs i oktober 2017, men denne gang som en del av en samling i forskerskolen PROFRES og med Fakultet for samfunnsvitenskap som administrativt ansvarlig. Solveig Botnen Eide og Aslaug Kristiansen er emneansvarlige. Da dette kurset ble holdt våren 2015, som et samarbeid på tvers av to fakulteter, var det visse formelle spørsmål som måtte avklares. Det ordnet seg denne gangen, men det viser at rammene for tverrfakultære samarbeid ikke er de beste ved UiA. Framover må vi regne med at behovet for slikt samarbeid vil øke, dersom vi skal ta på alvor utdanningspolitiske signaler om behovet for økt tverrsektorielt samarbeid, for eksempel i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (Meld. St.7 ( ). 8

9 4.0 SAMARBEID EKSTERNT 4.1 Professor II-stilling i PRONETT For å styrke det faglige arbeidet rettet mot profesjonsforskning ble det tidlig bestemt av arbeidsutvalget i PRONETT at en ville opprette en professor II-stilling knyttet til nettverket. Stillingen er et ledd i UiAs satsing på forskning knyttet til profesjonsutdanningene i helse, skole og sosial (PRONETT), og finansieres av sentrale midler satt av til dette formålet. Stillingen skal være en ressurs for alle profesjonsutdanningene ved UiA, med et særlig ansvar for strategisk tenkning, arbeid med søknader, veiledning, etc. I april 2014 tiltrådte Professor Katrin Hjort ved Syddansk universitet denne stillingen. 6 Hun har praktiske/administrative grunner vært tilsatt ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid (Fakultet for samfunnsvitenskap), men har vært en ressurs for hele nettverket. I løpet av 2016 har hun blant annet deltatt i flere seminarer og hatt et særlig ansvar for søknadsarbeid, Dansknorsk konferanse om profesjonsetikk i august og videreutvikling av et dansk-norsk samarbeid om Lillebæltmodellen i forbindelse med søknad til FINNUT/NFR (jf. 5.3). Katrin Hjort var drivkraften bak det nordiske forskningskurset "Inkludering og ekskluderingsprosesser i utdanning" i januar Kurset ble arrangert i samarbeid mellom UiA, Syddansk Universitet, Universitetet i Lund og Professionshøyskolen UC Syddanmark. Et tilsvarende forskningskurs med tema «Skola och konkurrens» ble holdt februar 2016 ved Lunds Universitet (Vinterskolen II). I 2017 har Katrin Hjort sammen med Aslaug Kristiansen planlagt og gjennomført en tilsvarende samling ved UiA i månedsskiftet januar/februar 2017, med tema Demokrati og diversitet i utdannelse (Vinterskolen III). Ved UiA er det nå også tilsatt andre i professor II-stillinger innenfor fagfelt av stor betydning for profesjonsforskning innenfor helse, velferd og utdanning: Jan Kampmann, Eva Gulløv og Tora Korsvold

10 4.2 Samarbeid i forskerskolen PROFRES Forskerskolen for profesjonsrettet og praksisnær forskning (PROFRES) ble etablert og startet 1. september Den er forankret i et universitetsnettverk for profesjonsforskning (omtalt som Universitetsnettverket) mellom Universitetet i Nordland, (UiN), Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA). Det er samlinger for kandidatene to ganger i året. Første samling ved UiA ble holdt i oktober 2015, med hovedtemaet: «Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon». I tillegg til innledere fra andre nordiske land og andre institusjoner i Norge, bidro flere ansatte ved UiA og samarbeidspartnere fra praksisfeltet og brukerorganisasjoner med innledninger basert på egen forskning og erfaringer fra samarbeid om forskning. I mars 2017 vil det bli publisert en bok på Portal forlag med utgangspunkt i innledninger på samlingen. Den andre samlingen ved UiA vil bli holdt i oktober 2017 med ph.d-kurset «Profesjoner og profesjonelle relasjoner». Videre er arbeidsutvalget i PRONETT UiAs kontaktflate og samarbeidsarena for PROFRES, og leder i arbeidsutvalget for PRONETT har i 2016 også vært UiAs kontaktperson i PROFRES. 4.3 Samarbeid om Nordisk nettverk for profesjonsforskning (Nordpro) Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus drifter Nordisk Nettverk for profesjonsforskning, der Universitetet i Agder er representert i styret ved professor Aslaug Kristiansen. 8 Nordpro ble etablert i 2012 og har arrangert to nordiske konferanser: I Aarhus 2012 og Oslo Det var planleggingsmøte mandag 26. oktober 2016 i Lund ved Socialhögskolan hvor også kommende års Nordiske konferanse skal arrangeres oktober Tema for konferansen er: "Professionerna i mötet mellan granskiningssamhället og kunskapssamhället: Forandrande villkor och nutida utmaningar"

11 5.0 AKTIVITETER 5.1 Kurs/seminarer og konferanser I 2016 ble det gjennomført 6 seminarer i regi av PRONETT: 9 Tidspunkt Tema Deltakere Fremtidens barnehage hva bør det forskes på? 90 Innledere/presentasjon: Birte Simonsen (UiA), Jan Kampmann (proff II, UiA), Marianne Godtfredsen (Kristiansand kommune), Sissel Helland (UiA), Marit Wergeland Yates (UiA), Catrine Melhuus (UiA) DYREASSISTERTE INTERVENSJONER - implikasjoner for profesjonsutøvelse. 15 Innleder/presentasjon: Bente Berget (proff II, UiA) PROFESJONSUTØVELSE I SPENNET MELLOM KONTROLL OG HJELP Innleder/presentasjon: Christin Thea Wathne (HiOA), Terje Emil Fredwall (UiA) NORSK-DANSK KONFERANSE OM PROFESJONSETIKK Innleder/presentasjon: Kirsten Nøhr (Amsterdam University), Bjørn Ribers (Syddansk Universitet), Aslaug Kristiansen (UiA), Katrin Hjort (Syddansk Universitet/ proff II UiA), Anne-Marie Søndergaard Christensen (Syddansk Universitet), Dag G. Aasland (UiA), Solveig Botnen Eide (UiA), BARNEVERN I ET MINORITETSPERSPEKTIV: Forskningsbasert undervisning og undervisningsbasert forskning 20 Innleder/presentasjon: Marianne Rugkåsa (HiOA) KOMPETANSEUTFORDRINGER i SMÅ KOMMUNER 25 Innleder/presentasjon: Gunnar Grepperud (UiT) 9 For mer informasjon om gjennomførte og planlagte seminarer, se: 11

12 Norsk-Dansk konferanse om profesjonsetikk I rapporten løftes et av seminarene fra seminar-oversikten i 2016 særskilt frem, fordi denne konferansen skiller seg ut med tanke på det internasjonale perspektiv og de involverte deltakere. På initiativ fra PRONETT ble det arrangert en Norsk-Dansk konferanse om profesjonsetikk på UiA, der både fagforeningsledere og profesjonsforskere fra Norge og Danmark var invitert. Hensikten med konferansen var å drøfte aktuelle etiske dilemmaer i velferdsarbeidet i Norden, og hvordan profesjonsfeltet best kan håndtere disse både på et individuelt og et kollektivt plan. Et interessant og nyttig grep var å koble fagforeningenes perspektiv med vitenskapelige analyser av de ulike problemstillinger. De vitenskapelige bidragsyterne kom fra Syddansk Universitet, Amsterdam University of Applied Sciences og Universitetet i Agder. Fagforeningene bidro og var representert ved følgende foreninger: Utdanningsforbundet i Norge, Danmarks Lærerforening, BUPL - Børne-og Ungdomspædagogernes Landsforbund i Danmark, FO-sosialarbeider-organisasjonen i Norge, Dansk Socialrådgiverforening, Dansk Sygeplejeråd og Norsk Sykepleierforbund. I evalueringen som ble gjort etter konferansen gikk det frem at mange representanter fra de ulike fagforeningene fant det verdifullt å møtes med så mange ulike fagforeninger og i diskusjonene kom mange relevante etiske problemstillinger til uttrykk ofte viste dette seg å felles utfordringer på tvers av profesjonene. Mange mente og at det var bruk for å danne et nettverk på bakgrunn av konferansen og å møtes igjen til nye konferanser om temaet. Det arbeides nå med å gi ut en bok basert på noen av innleggene hvor Katrin Hjort, Syddansk Universitetet, Niels Christian Barkholt (nestformann i Dansk Socialrådgiverforening) og Aslaug Kristiansen (UiA) vil være redaktører. 5.2 PRONETT-FoU-midler 2016 Universitetsstyret satte, i likhet med foregående år, av midler i budsjettet for 2016, for å stimulere til økt profesjonsrettet forsknings- og utviklingsarbeid primært knyttet til lærer- og velferdsprofesjonsutdanningene. Ved utlysningen i regi av PRONETT ble følgende kriterier vektlagt (i prioritert rekkefølge): FoU-prosjekter som kan danne grunnlag for å komme i gang med større søknader om eksterne midler jf. bl.a. NFR, RFF, SKF utvikling av/deltakelse i nordiske/internasjonale prosjekter 12

13 etablering av nye samarbeidsarenaer og forskningsnettverk på områder som er relevante for velferdsprofesjonene publisering av artikler i vitenskapelige tidsskrift, internasjonal publisering prioriteres tiltak for å fremme tverrfaglig/-institusjonelt samarbeid om publisering, for eksempel felles bokprosjekter, special issues o.l. Det ble ved utlysningen understreket at prosjektene burde inngå i nye eller eksisterende forskergrupper innenfor det aktuelle forskningsfeltet (jf. U-styresak 104/13). Ti prosjekter fikk tildeling på totalt kr Det ble søkt om midler til følgende formål: frikjøp av arbeidstid, prosjektutvikling, datainnsamling, reiseutgifter, honorar (vit.ass.), administrativ koordinering og skriveseminar. Nedenfor følger en oversikt over de aktuelle tildelte prosjektene i 2016: Prosjektleder Natasja Robstad Fakultet/ institutt HELIDR helse- og sykepleievitenskap Prosjekt FoU-midler til doktorgradsprosjekt. Intensivsykepleieres holdninger til intensivpasienter med fedme. Kristin Haraldstad Liv Fegran Tale Steen-Johnsen Ann Christin Nilsen Cecilie Revheim Rafaelsen Erik Grasaas HELIDR helse- og sykepleievitenskap SAMVIT sosiologi og sosialt arbeid SAMVIT sosiologi og sosialt arbeid Helsefremming blant mødre og barn i Tanga. Kartlegging av helsestatus hos barn (0-3 år) og evaluering av ernæringsintervensjonen Bananprosjektet i Tanga. «When the good intentions of international ECCD initiatives meet local parenting ideals and understandings of a good childhood» FoU-midler til doktorgradsprosjekt. Hvilke profesjonsetiske utfordringer kan fosterhjemsplassering representere, med hensyn til fosterforeldres egne barn som berørt tredjepart. FoU-midler til doktorgradsprosjekt. «I can cope with Pain» 13

14 Ellen B. Moi Gunhild Nordbø Nilsen HELIDR helse- og sykepleievitenskap Standardisert kommunikasjonsstruktur og teamsamarbeid mellom helsepersonell. Et praksisnært prosjekt med betydning for helseprofesjonsutdanningene, samarbeid mellom institusjoner (utdanning og praksis) og ulike helseprofesjoner (leger og sykepleiere) Anne Marie Støkken SAMVIT sosiologi og sosialt arbeid Forskergruppen Antrozoologi. Midler til engasjering av professor II i ett år. Ellen Dahl Gundersen Berit Johannesen Jørn Hustad Berit Johannesen Johannes Hovland Elisabeth Krøger Anne Brita Thorød Mariann Fossum Åshild Slettebø Kjersti Johnsen HELIDR helse- og sykepleievitenskap HELIDR helse- og sykepleievitenskap HELIDR helse- og sykepleievitenskap HELIDR helse- og sykepleievitenskap Nye metoder i omsorg for eldre på sykehjem. Erfaringer med besøkshund. Undersøkelse av sykepleiestudenters erfaringer med simulering og overføringsverdien av dette til kliniske studier. Bokprosjekt Examination techniques performed by nurses and nurses recognition of physiological detoriation of patients in hospitals and home healthcare settings (Systematiske kliniske undersøkelser og vurderinger SKUV). Forskningsgruppen i Antrozoologi og engasjering av professor II Et av de tildelte prosjekter fra listen ovenfor løftes særskilt frem i rapporten, fordi dette prosjektet har institusjonsbyggende/fagmiljøbyggende karakter. På bakgrunn av tildeling av småforskningsmidler til forskningsgruppen i Antrozoologi, ble Bente Berget engasjert i 20 % stilling for ett år fra april 2016 ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid. Hun har bidratt i utarbeiding av flere søknader til NFR, og har hatt et særlig ansvar for å spre kunnskap om samspill dyr-mennesker, både intern på UiA og eksternt gjennom et langsgående seminar høsten 2016 og våren Seminarene er en møteplass for både studenter og ansatte ved UiA og andre utenfor universitetet som er interessert i å jobbe faglig med spørsmål om samspill dyr-mennesker. Erfaringen så langt er at dette er en tematikk som kan være relevant innenfor mange forskjellige tjenesteområder. Hun bidro med en innledning på avslutningskonferanse i november 2016 for det NFRfinansierte prosjektet Innovation and Service Developments through Evolving Forms of 14

15 Collaboration (INNOS) ved UiA med temaet Velferdssatens skjulte hjelpere - hvilken betydning kan dyr ha? Hun deltar i et nordisk nettverk som planlegger en nordisk konferanse om Grønn omsorg og Inn på tunet-tjenester i Kristiansand høsten Sammen med Elisabeth Krøger og Anne Brita Thorød har hun ansvaret for den første boken på norsk, med temaer fra antrozoologi-feltet. Bokprosjektet fikk også PRONETT-midler i 2016, og boka kommer på Universitetsforlaget høsten Søknadsarbeid Høsten 2014 lyste NFR ut midler til kompetanseprosjekter i FINNUT-programmet, med søknadsfrist 26. november. Dette resulterte i at de to utvalgene - PROFUND - og AU PRONETT - gikk sammen om en søknadsprosess. Denne involverte også eksterne aktører, som Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune (se punkt 3.1). Søknaden fikk dessverre ikke gjennomslag i denne omgang, men den fikk en god vurdering som stimulerte til videre samarbeid med sikte på en ny søknad ved en utlysning i NFR i løpet av

16 6.0 VEIEN VIDERE: PRONETT i lys av UiAs strategiske arbeid PRONETT har i løpet av sine første fem årene arbeidet for å heve forskningskompetansen om og for profesjonene, men også med profesjonene ved å samarbeide med profesjonsutøvere i forsknings- og utviklingsarbeid. Vi er opptatt av samspillet mellom teori og praksis i profesjonelt arbeid. Derfor satser vi på profesjonsrettet og praksisrelevant forskning og på et tett samarbeid mellom universitetet og velferdsinstitusjoner innenfor utdanning, helse og sosialt arbeid. PRONETT-seminarer er, blant annet derfor, åpne for deltakere fra praksisfeltet. Vi samarbeider også med andre institusjoner både nasjonalt og i nordisk sammenheng, slik det er gjort rede for foran. Stadig flere forskningsprogrammer i Norges forskningsråd innenfor helse, velferds- og utdanningsfeltet forutsetter et nært samarbeid mellom akademia, praksisfeltet og brukere. UiAs komparative fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskolers profesjonsrettete FoU-arbeid - er nærheten til og det samarbeidet med praksisfeltet som er blitt utviklet gjennom mange år, innenfor forskjellige sektorer. Slikt samarbeid er i tråd med signaler gitt både i den såkalte Utdanningsmeldingen (Meld St. nr. 13 Utdanning for velferd), i den siste forskingsmeldingen (Meld St. 18 ( ) og i Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det er også i tråd med Norges forskningsråds målsetting om å styrke forskingskompetansen i profesjonsutdanningene gjennom den nye satsingen Forskingskompetanse i utvalde profesjonsutdanningar (PROFESJON) våren I aktivitetsrapporten for PRONETT for 2015 ble det signalisert at tiden var inn for en tydeligere organisering i form av et senter for profesjonsrettet og praksisnær forskning, i samarbeid med andre aktører/fora på UiA som samarbeider med praksisfeltet. Tanken var at profesjonsrelevant forskning på UiA kunne synliggjøres bedre på denne måten. Denne tanken kan nå med fordel sees i lys av strategiarbeidet ved UiA som ble satt i gang i I denne strategien er den overordnete visjonen Samskaping av kunnskap og ett av tre satsingsområder er «Samfunnsengasjement og nyskaping». Som ledd i å realisere denne visjonen skal det etableres et samskapingsverksted, som i Plan 2017 omtales som er en

17 manifestering av UiAs visjon om samskaping av kunnskap. 11 Det skal blant annet stimulere til økt samhandling mellom universitetet og aktører i og utenfor egen region, og målet med en slik arena er å stimulere til kreativitet og samarbeid om spørsmål og løsninger på samfunnsmessige utfordringer. Profesjonene representerer en av bærebjelkene i det norske velferdssamfunnet, og de står overfor betydelige utfordringer knyttet til demografiske endringer, økt vektlegging av tverrprofesjonelt arbeid, større vekt på brukermedvirkning, bruk av ny teknologi og, ikke minst, økt vektlegging av forskningsbasert kunnskap som grunnlag for profesjonsutøvelse. Det aktualiserer slik sett en rekke samfunnsmessige utfordringer, som fortrinnsvis bør løses gjennom et samarbeid mellom akademia og utdannings- og velferdstjenestene. Konkretiseringen av det samskapingsverkstedet som er skissert i UiA strategiplan gjenstår, men i lys av erfaringene så langt, synes PRONETT å være en høyst aktuell aktør innenfor dette. Avslutningsvis kan det understrekes at i det videre arbeidet i PRONETT, vil styrking av forskningsprofilen stå sentralt. Drøftingene av den mest hensiktsmessige organisasjonsformen vil fortsette. Tema for seminarene vil settes opp i samarbeid med de involverte fagmiljøene og ha til sikte å stimulere til forskning og utviklingsarbeid og støtte opp under pågående prosjekter. Arbeidsutvalget i PRONETT vil fortsatt være en aktiv pådriver og søker i forhold til eksternfinansierte forskningsmidler for UiA