Introduksjon til noen Skjervheimtekster og til Skjervheim som vitenskapsteoretiker
|
|
- Gunhild Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Introduksjon til noen Skjervheimtekster og til Skjervheim som vitenskapsteoretiker Til seminaret om vitenskapsteori har jeg fått æren av å innlede til debatt. Det vil jeg gjøre ved å gå veien om Hans Skjervheim og hans rolle i norsk filosofi/vitenskapsteori. Til dette formålet har jeg valgt ut noen Skjervheim-tekster som legges ut til valgfri lesning for interesserte. Jeg har også skrevet denne korte introduksjonen, og sikter på å utfylle den gjennom en muntlig innledning på seminaret. Introduksjonen er følgelig ikke manus for den muntlige innledningen. Det er ikke slik at de som vil delta i seminaret må forplikte seg til å lese eller å lese alle tekstene. Men jo mer man har forberedt seg, jo mer kvalifisert kan man selvsagt delta. Opptakten til seminaret var et arrangement på Vestlandsforsking i høst. Der holdt Vestnorsk nettverk presentasjon og opposisjon for de vitenskapsteoretiske tekstene til to doktorgradsstudenter fra Vestlandsforsking. Begge er samfunnsforskere og deres vitenskapsteoretiske tekster var orientert mot aksjonsforskning og hermeneutikk. Jeg var den ene av opponentene. Etter presentasjonene og opposisjonene kom ideen om et vitenskapsteorievenement opp i samtalen. Det er denne bakgrunnen som gjør at seminaret er orientert mot Skjervheim og de vitenskapsteoretiske problemstillingene som er karakteristiske for menneskevitenskapene (humaniora og samfunnsvitenskap). Ett av de interessante poengene hos Skjervheim er spørsmålet om det er grunnlag for vitenskapsteoretisk enhet mellom alle vitenskaper, eller om det må trekkes et nokså avgjørende skille mellom vitenskapene om mennesket og de tekniskog naturvitenskapelige fagområdene. Den moderne vitenskapshistorien starter i renessansen, og kan litt spissformulert henges på slagordet ad fontes ( til kildene ). Dette ble konkretisert i den gryende historievitenskapen gjennom jakten på best mulige håndskrifter av de betydeligste tekstene fra antikken, bibeltekster, filosoftekster, tekster fra de store greske dikterne osv, innen astronomien ved at kikkert ble tatt i bruk i observasjon av himmelfenomenene osv. Fra denne spede begynnelse fikk vitenskapen en veldig vekst i omfang og prestisje gjennom opplysningstiden. Men hva var denne nye vitenskapens teoretiske fundament? Descartes var den første som rykket ut med et markant svar. Han skrev en bok om Metoden, som har blitt stående som en milepæl i vitenskapsteoriens historie, og bokens nøkkelsetning cogito ergo sum ( jeg tenker, altså er jeg ) er kanskje verdens mest kjente filosofiske setning. En slik filosofisk posisjon, som tar utgangspunkt i refleksjonen (tenkningen), har man siden kalt rasjonalisme. Allerede på 16 og 1700-tallet ble rasjonalismen og Descartes utfordret i England, fremfor alt av Locke og Hume, som sto i spissen for utviklingen av en empiristisk grunnoppfatning av vitenskapsteorien. Forenklet kan man kanskje si at siden har kampen om hegemoni i vitenskapsfilosofien bølget frem og tilbake mellom en rasjonalistisk (refleksiv) og en empiristisk hovedstrøm. I like grove trekk kan man kanskje også si at disse to hovedstrømningene har hatt hvert sitt geografiske tyngdepunkt, empirismen i den engelsksproglige verden og rasjonalismen på kontinentet. Men betydningen av slike geografiske forankringer må ikke overdrives. Det skal jeg gi noen eksempler på. F.eks er franskmannen Comte opphavsmann til begrepet positivisme på begynnelsen av 1800-tallet. (Derav betegnelsen positivismestriden, fra 1950-årene, som Skjervheim fikk en internasjonal nøkkelrolle i.) Positivismen er så godt omtalt i Store norske
2 leksikons nettversjon at jeg siterer litt fra det. (Mye relevant filosofistoff er godt omtalt i denne lett tilgjengelige kilden.) Vitenskapelig virksomhet forstås som en objektiv, verdinøytral og interessefri aktivitet uavhengig av subjektiv fortolking og samfunnsmessige forhold. - Forholdet mellom den erkjennende og det som erkjennes problematiseres ikke - noe som står i motsetning til en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærmingsmåte hvor nettopp forholdet mellom forskningens subjekt og objekt, og forskerens subjektive føringer i vitenskapen, tas opp. I den internasjonale offentligheten som vokste frem utover 1800-tallet ble det nok også slik at den empiristiske grunnforståelsen fikk et slag overtak. Det henger sammen med flere ting. Dels at empirismen ble tettest knyttet opp mot realvitenskapene, og at de kom til å fremstå som de mest eksakte. Dels at realvitenskapene fikk et voldsomt oppsving i prestisje etter hvert som de ble lagt til grunn for teknologisk nyvinning. Bare realvitenskapene og riktignok bare noen av dem, kunne så tidlig legges til grunn for eller omformes til teknologi. Allerede før koblingen mellom realvitenskap og teknologi hadde teknologien begynt sin radikale omforming av menneskenes verden, med damp-, spinne osv maskinene. Etter koblingen har denne effekten akselerert kontinuerlig. I Tyskland kom Dilthey på slutten av 1800-tallet til å spille inn en viktig distinksjon i vitenskapsfilosofien, som bidrag til å avklare forholdet mellom realvitenskapenes og humanvitenskapenes egenart. De førstnevnte søker å forklare (tysk erklären) ved å oppløse helheter i enklere bestanddeler. De sistnente søker derimot å forstå (verstehen) ved å sette et fenomen inn i en større livssammenheng. På denne måten har Dilthey bidratt til utviklingen av hermeneutikken, som jeg kommer tilbake til nedenfor. Men dette var et bidrag som ikke nådde så langt ut, i første omgang. Det ble mer vind i seilene for en nærmest motsatt front, som ble utviklet i Wien fra årene. Til tross for at den oppsto på tysksproglig grunn, inntar Wienerkretsen (som også Arne Næss tilhørte og brakte påvirkning fra til Norge) en empiristisk grunnposisjon, ofte omtalt som nypositivisme. Wienerkretsen er den fremste representanten for ambisjonen om enhetsvitenskap, med fysikken som mønstervitenskap, i nyere vitenskapsfilosofi. Men nå når Skjervheims lærer, Næss, er nevnt, hopper jeg over til en sterkere konsentrasjon om Skjervheim. Nedenfor følger en kort presentasjon av Skjervheim og den filosofisk/vitenskapelige konteksten han forsto seg selv i. Til sist følger også noen korte karakteristikker av hver av de utvalgte tekstene hans. Skjervheim er en av de store filosofene i Norge i siste halvdel av 1900-tallet. Ikke så mange flere enn han nevnes ved siden av Arne Næss. Selv om Skjervheim var student under Næss inntok han en annen grunnposisjon, slik at de kom til å representere hver sin leir eller strømning i filosofien i hundreåret. En grundigere omtale av Næss får bli tema en annen gang, nå vil jeg konsentrere meg om Skjervheim. Skjervheim søkte til kontinentet, primært til tysk filosofi på en tid (like etter krigen) da det ikke var stuerent å forholde seg til det tyske. Slik var det akkurat da, bare fordi det var tysk. Denne fordommen mot det tyske, også innen filosofi og vitenskap, ble også underbygget av at 1900-tallets betydeligste filosof, Heidegger, ikke bare var tysk, men også hadde så dårlig politisk gangsyn og tok så grundig feil under nazismen. Når Skjervheim søkte seg til Tyskland og ikke minst til Heidegger, var det ikke fordi han hadde svekket gangsyn, men fordi han fant
3 at nettopp tysk filosofi, med bl.a Heidegger, boret dypest i de filosofiske problemene, om ikke i de politiske. Skjervheims interessefelt var fremfor alt vitenskapsfilosofien, spesielt med relevans til samfunnsvitenskapene, som i den tidlige etterkrigstiden var i sin tidlige utviklingsfase. (Samfunnsvitenskapelige felt, som sosialøkonomi og delvis sosiologi hadde alt en lang utviklingshistorie bak seg. Likevel skjedde en kraftig endring, fagutvikling og blomstring på denne tiden, f. eks ved etableringen av et samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiO først i 1963, bl.a under påvirkning av amerikansk samfunnsvitenskap. Se Skjervheims Føreord (s 35-52), i den ferskeste versjonen av essaysamlingen Deltakar og tilskodar, 1996, med samme tittel, men større omfang i 1976) Alt fra hans første arbeider på 1950-tallet er det denne tematikken som står i sentrum for hans interesse. Det er ikke mange norske avhandlinger i filosofi som har satt spor ut over landets grenser, endog hos toneangivende filosofer. Skjervheims eksamensarbeid, magistergradsavhandlingen (ca 80 sider!) fra 1959, ble skrevet på engelsk (Objectivism and the Study of Man, oversatt og utgitt på norsk i 1974 og 2000), og fikk betydning, i følge dem selv, for den faglige utviklingen til så betydelige filosofer som Jürgen Habermas og Karl-Otto Apel. I tillegg til denne avhandlingen har Skjervheim bare skrevet ett større arbeid, Ideologianalyse, dialektikk, sosiologi (utgitt som bok i 1973). Hans toneangivende posisjon i Norge er ikke minst bygget på hans mange små arbeider, essays, med nokså bredt nedslagsfelt, samlet og utgitt i flere samlinger og noen av dem i flere opplag. Mest kjent er samlingene Deltakar og tilskodar, Filosofi og dømmekraft (1992) og Mennesket (2002). Mange av hans essays tar opp sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger fra spesifiserte vitenskaper, psykologi, sosiologi, pedagogikk, psykoterapi, litteraturteori, medievitenskap. Andre har renere filosofisk tematikk. Over alt er formen på de mindre arbeidene mer essayistisk enn formalt fagfilosofisk. De er problemdrøftelser med inndragning av et rikt assosiasjonsmateriale, primært fra filosofihistorien. En del filosofer er gjengangere: Platon og Aristoteles fra antikken, Machiavelli, Descartes og Hobbes fra renessansen, Hume, Kant og Rousseau fra opplysningstiden og Hegel, Comte, Kierkegaard, Marx, Nietzsche, Diltey, Freud, Weber, Husserl, Heidegger, Wittgenstein, Sartre, Popper, Gadamer, Habermas fra de to siste århundrene, for nå bare å nevne det mest kjente og, av Skjervheim, hyppigst omtalte. Det er de/n filosofiske strømningen som kan karakteriseres med stikkordene fenomenologi, hermeneutikk og eksistensialisme Skjervheim knytter seg til, i tillegg til inspirasjonen fra Platon, Aristoteles, Kant og Hegel. Jeg skal prøve kort å si noe om denne/disse strømingen(e). Fenomenologi er en retning eller et prosjekt som kritiserer positivismen for at den gjennom sin teori har avskåret seg fra å kunne ta opp det karakteristisk menneskelige ved vår bevissthet. F.eks at bevisstheten er intensjonal, den retter seg alltid mot noe. Det makter ikke positivistisk vitenskap å få et grep på. Men det er mulig å få grep på dette, gjennom fenomenologiske analyser. Det enkleste og klareste eksempelet på dette er kanskje Heideggers hammer. Det er ikke en objektivistisk undersøkelse av en hammer som gir oss den beste forståelsen av hva en hammer er for oss. Forståelsen av hammerens betydning i menneskelivet når vi best frem til gjennom en fenomenologisk beskrivelse av vår bruk av den. Hermeneutikken vokste ut av teologien på 1800-tallet. Ordet er av gresk, og betegner det å fortolke noe, i teologien primært tekster. Når hermeneutikken utvikler seg til en filosofisk
4 strømning, betyr det at den setter mennesket som fortolkende og selvfortolkende vesen i sentrum for oppmerksomheten. Også den er følgelig konsentrert om menneskets særegne måte å leve på, som bevissthetsvesen. Gadamer fremstår i dag som den fremste og mest konsistente representanten for hermeneutikken. Eksistensfilosofien fikk sitt første gjennombrudd med Søren Kierkegaard, som stadig står som Skandinavias betydeligste filosof. Han ble provosert til sitt prosjekt av Hegel, som var den helt dominerende filosofen i Tyskland på begynnelsen av 1800-tallet. Hegels ambisjon var å utvikle et system som skulle fange opp hele virkeligheten og ordne alt ved den innen en helhetlig logikk. Kierkegaard sa, ironisk, at han var imponert over systemet. Problemet ved det var, sier han, at Hegel hadde glemt å tenke over hvordan den enkeltes liv i verden skulle forståes. Kort kan vi si at Kierkegaard løser det spørsmålet ved å legge vekten på valget, og derved friheten, som det grunnleggende menneskelige, mens Hegel, i følge ham, legger vekten på det fornuftige systemet, som determinerer menneskenes liv. Kategoriene valg og frihet har siden vært sentrale i all eksistensfilosofi. Samtidig som Skjervheim knytter seg til disse strømningene markerer han opposisjon mot positivisme, pragmatisme, empirisme, analytisk filosofi og marxisme, som var innflytelsesrike retninger i hans samtid og nære fortid. Han kritiserer dem, sammen med kritikk av de nevnte renessansefilosofene (men Descartes har han både sympati for og reservasjoner mot). Så langt har denne introduksjonen vært temmelig utvendig, for å gi et slag oversiktsbilde over det filosofiske og vitenskapsteoretiske terrenget. Innsiden skal primært behandles gjennom lesningen av tekstene og diskusjonen i seminaret. Men jeg vil, gjennom presentasjon av syv utvalgte Skjervheim-tekster, berøre noen sentrale poeng hos Skjervheim stikkordmessig: I Filosofi og livsvisdom er et sentralt poeng at positivisme/naturalisme ikke forstår mennesket rett, fordi man ikke har perspektiv for at mennesket skiller seg fra dyrene ved rollen fornuften og derved kulturen spiller, som erstatning for instinktstyring. Mennesket må selv skape sin livsretning og sine livsrammer, og det har disse filosofiske tradisjonene, i motsetning til dem Skjervheim knytter seg til, ikke hatt perspektiv for. Det de overser er refleksjonens rolle i menneskehetens/kulturens utvikling. Refleksjonens vesen er at den er dialektisk (ordet dialog har samme, gresksproglige rot). Når slike omstendigheter ved mennesket blir oversett, blir relevansen av vitenskap som drives på slike vilkår der etter. I denne artikkelen er en logisk tematikk også et hovedpoeng. Skjervheim er streng i kravet om at tenkning må være selvrefererende konsistent. Dette er et ofte benyttet kriterium i Skjervheims bedømmelse av filosofiske retninger og posisjoner. Selv om det ikke er helt lett å få taket på denne problematikken, er det all grunn til å anbefale litt innsats for å forstå den, for det er en tematikk med klar relevans og stor rekkevidde Disippelen Jon Hellesnes (prof. i filosofi ved Ui Tromsø) er en av dem som har skrevet mest om Skjevheim. Han hevder at Oppleving og eksistens er Skjervheims viktigste/mest vellykkede arbeid. Det sentrale poenget her er å forstå og å forstå opphavet til og rekkevidden av den moderne subjektivismen. Det gjør Skjervheim via en analyse av Descartes historisk rolle. Det er han som har delt virkeligheten i to for oss, sier Skjervheim, verden som utstrekning på den ene siden og mennesket (subjektet, individet) som bevissthet, dvs på et annet plan enn den utstrakte verden, på den annen. Dette grunnskjemaet var ment som et forsøk, et teoretisk utkast fra Descartes side. Han hadde ikke forutsett at vi siden, i 400 år, skulle komme til å tolke virkeligheten slik at det skulle være et problem å forstå hvordan
5 bevisstheten skulle nå ut til verden utenfor. (F.eks i medisinen, hvor også mennesket todeles. Kroppen hører med til utstrekningen.) Men Descartes utkast har blitt til common sense. Først i det siste hundreåret har det begynt å gå opp for oss at vi er ledet på villspor. Heidegger er en av filosofene som har gitt viktige bidrag til å avdekke av dette. Tittelen Deltakar og tilskodar er ikke bare tittel på Skjervheims mest utbredte essaysamlingen. Det er også tittelen på hans første essay, første gang utgitt som stensiltrykk i Også det har siden kommet i ulike utgivelser. Også her er forskjellen mellom menneske og dyr et sentralt poeng, denne gangen primært fokusert mht sproget. Parallelt introduseres spørsmålet om hvordan vi forholder oss til andre mennesker, som jevnbyrdige samtalepartnere eller som fakta/ting. Han skrev dette essayet mens han jobbet med avhandlingen om objektivismen, og bak interessen for sprog og fakta ligger spørsmålet om hva som skjer dersom mennesker objektiverer hverandre. Å gjøre det er det motsatte av å ta andre på alvor. Men slik objektivering er nettopp et sentralt grep i positivistisk (menneske)vitenskap. Derved er vi allerede her i kjernen av Skjervheims anliggende. Så kan han fyre på med hele sitt filosofihistoriske arsenal av venner og motparter. Slik åpner han mange perspektiv på ulike filosofiske posisjoner som ikke så lett gjennomskues for den som bare leser et læreverk i filosofihistorie. Allerede i Deltakar og tilskodar-essayet aner man den tematikken som kanskje fremfor noe kan sies å være hovedsaken i hele Skjervheims positivismekritiske virke. Jeg velger å omtale det i tilknytning til Etikken og dagleglivet sin moral. Dette essayet innledes med at fenomenet dualisme introduseres. Det er et fenomen som er kjent fra religionshistorien. Der dreier det seg om dualiteten (to-heten) mellom godt og ondt, ånd og materie, gud og djevel osv. En tilsvarende dualisme finner man også i filosofien, sier han. Tydeligst hos Platon, men også hos både Kant og Aristoteles. Via Rousseau ledes vi så over i naturalismen, som han oppfatter som et forsøk på å komme bort fra dualismen. Men hans oppfatning er at dette driver Freud, Dewey, behaviorismen og mange andre inn i en flatere forståelse av mennesket enn den man finner i Aristoteles verk Om sjelen, og igjen er det sansen for det særegent menneskelige, fornuften, som er poenget. Det som skiller oss fra dyrene er at vi ikke får livet vårt styrt av instinkt, men i stedet har fornuften som, med all sin skrøpelighet, er vår veisøker. Jeg sier veisøker, for fornuftens første skritt er å spørre hvorfor. Men denne særegent menneskelige fornuftsproblematikken har naturalismen (og tilsvarende) ikke noe god innfallsvinkel til. Det har vi først fått i nytiden, med fenomenologien, hermeneutikken og eksistensfilosofien. Men hva er det ved mennesket disse retningene i filosofien har sett eller åpnet for forståelse av? Jo, at i motsetning til i dyrenes verden finnes etikken i menneskenes. Som etiker knytter Skjervheim seg til både Aristoteles og Kant, (men ikke alltid slik at det er like ryddig og oversiktlig hvordan han vurderer forholdet mellom deres to posisjoner). I dette essayet knytter han seg til det aristoteliske skillet mellom poiesis (det greske ordet bak vårt poesi, som hos ham nærmest betegner teknisk dyktighet) og praxis, som betegner de mellommenneskelige handlingene, etikken. Poiesis kan i nytidens kontekst gjengies med formålsrasjonalitet. Mens praxis er det som aldri kan gjøres til formål for noe annet, fordi det andre mennesket primært må forståes som mål i seg selv (her er tilknytningen til den kantianske etikken). Men nettopp her er det alle de personene og retningene i filosofi og vitenskap som Skjervheim opponerer imot, i følge ham, går feil. De objektiverer og faktuerer andre, i det de setter seg som mål, på teknisk,
6 naturvitenskapelig vis, å ville analysere, slik at de kan predikere og så manipulere frem oppfyllelsen av de satte (for)mål. På dette punkt i introduksjonen vil jeg føre inn ett av Skjervheims kortere arbeider, som omhandler en side ved teorigrunnlaget for pedagogikken: Det instrumentalistiske mistaket. Det fører videre drøftelsen av forholdet mellom poiesis/teknikk og praxis/etikk. Denne gangen ved en drøftelse av eksperimentell metodes plass og rett i vitenskapene om mennesket. Nok en gang er Dewey, men bak ham den mer betydelige filosofen Peirce, i motpartrollen. Men også Marx. Litt komprimert kan man kanskje si at Skjervheim har et dobbelt poeng i sin vurdering av teknisk/poietisk/manipulatorisk vitenskapelig aktivitet på menneskevitenskapenes område: På den ene side anklager han alle slike vitenskaper på etikkens grunn. De tar ikke menneskers fundamentale rettigheter alvorlig, i det de gjør forsøk på, ved hjelp av vitenskap, å få makt over andre, for å manipulere dem. Det er grunnleggende uetisk. På den annen side er det Skjervheims poeng at man knapt, i hvert fall ikke i lengden, kan få slik makt over andre at man greit kan manipulere dem. For å si det med Abraham Lincoln; det kan lykkes med noen, og det kan lykkes med mange en stund, men man kan ikke lykkes med å manipulere alle hele tiden. Før eller siden vil noen forstå spillet (fornuften er så likelig fordelt mellom folk) og begynne å anvende det, motsatt vei (f.eks ved å gjøre seg til selvmordsbomber, bråkete elev osv), og da går det fra galt til verre. Det er på dette grunnlaget Skjervheim mener at den etiske drøftelsen alltid må gjøres først, i forbindelse med alle vitenskaper om mennesket. Skjer ikke det, vil disse vitenskapene være vitenskapsteoretisk forkastelige. I essayet Den eigne refleksjonen og fortolkningen av andre kommer vi tettest, i de essayene jeg har valgt ut her, på Skjervheims vurdering av Næss og av hans oppfatning av sitt eget forhold til sin gamle lærer. Han starter i Næss doktoravhandling (1936), i behandlingen av spørsmålet om forskeren som studerende (tilskuende) subjekt, og rotter og mennesker som iakttatte objekt. Poenget så langt er å vise at den empiristiske vitenskapsteoretiske posisjonen er selvoppløsende. Den førte Næss ut i skeptisisme. Uten at det sies eksplisitt her, er det Descartes todelte verden som ligger bak og er årsaken til denne problematikken. Via Skjervheims filosofiske venner, fenomenologene først denne gang, får han på den ene side ført inn refleksjonen, på den annen side utdypet problemet med empirismen, f.eks slik den er utformet hos den store Hume. Problemet kan kort formuleres slik: Står subjektet nakent og fremmed i verden (Descartes og alle som er formet av hans dualisme) eller er det slik at allerede før vi blir oss bevisst erkjennelsesspørsmålene befinner vi oss i en verden, som er med og legger premisser for vår erkjennelse? Svaret er ja, det sistnevnte er et mer treffende syn på mennesket enn Descartes todeling. Og hva med andre mennesker? Hører de til blant objektene jeg/vi forholder oss til, eller er også de, som jeg, i denne verdenen som allerede er her, prinsipielt på samme vilkår som meg? Og om det er slik det er, hvilke krav og hvilke begrensninger innebærer det? Igjen ender tankeferden i dialektikken, denne gang med referanse til Hegel. Jeg skulle ønske jeg kunne ta dere med gjennom mange andre av Skjervheims essays og. Men en gang må vi lande. Det vil jeg gjøre med noe av det siste han rakk å arbeide med, innføringen av nyliberalistisk økonomisk styringstenkning. Det har han behandlet i
7 Målstyring av mange slag. Der starter han med en kritikk av den universitetsstyringen min kjære gamle lærer, Inge Lønning, var med på å innføre da han var rektor ved UiO. Men for Skjervheims anliggende er Lønning bare et springbrett. Poenget er en kritikk av slik formålsrasjonal tenkning som kom til oss med Statskonsult og MBO-styringen (forløpere bl.a for Nokut). Skjervheim sammenligner den med den teleologiske (telos er gresk for mål) tankegangen hos Aristoteles, som jeg har omtalt ovenfor, som poietisk tankegang. Selv om poietiske handlinger, i følge Aristoteles, står svakere enn praxis mht de etiske forhold, er de ikke løsrevet fra etikken. Men det er MBO-tilrettelagt handling, når det ikke skilles mellom varer og tjenester, men begge deler blir tenkt som produksjon av varer. Produksjon av varer har den produserende makt over, varene er objekt. Men tjenester, forelesninger eller pleie av bestemor, er handlinger i de sosiale (mellommenneskelige) kontekstene, og de må tenkes som praxis, for der gjelder etikken. Det er det ikke perspektiv for i MBO-systemet. MBO-systemet, det avpersonaliserte produksjonstenkningssystemet, er utviklet i USA, og viser vitenskapsteoretiske svakheter ved amerikansk filosofi- og vitenskapstradisjon, som er antydet gjentatte ganger ovenfor. Etter Skjervheims tid, sterkest nå i Bush-administrasjonens dager, avslører denne tenkemåten sitt sanne ansikt også i en rent instrumentalistisk utenriks- og krigspolitisk tenkning og handling.
Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerInnhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...
Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerStudieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull
Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerSkjervheims positivismekritikk og evidensdebatten. NSH-konferansen 2012
Skjervheims positivismekritikk og evidensdebatten NSH-konferansen 2012 Viktige begrep Positivisme Positivisme-kritikk Deltakar og tilskodar Instrumentalistisk mistak Overtyda eller overtala Positivisme
DetaljerKan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.
Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes
DetaljerUTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerHermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger
Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:
DetaljerLast ned Meditasjoner over filosofiens grunnlag - René Descartes. Last ned
Last ned Meditasjoner over filosofiens grunnlag - René Descartes Last ned Forfatter: René Descartes ISBN: 9788203359699 Antall sider: 154 sider Format: PDF Filstørrelse:20.98 Mb René Descartes (1596-1650)
DetaljerLogisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:
Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales
DetaljerImmanuel Kant ( )
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 17.9. 2012 Kants filosofiske spørsmål: 1. Hva kan jeg vite? (teoretisk filosofi/erkjennelsesteori) 2. Hvordan bør jeg handle?
DetaljerAllmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode
Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerLast ned Sannhet og metode - Hans-Georg Gadamer. Last ned
Last ned Sannhet og metode - Hans-Georg Gadamer Last ned Forfatter: Hans-Georg Gadamer ISBN: 9788253035635 Antall sider: 554 Format: PDF Filstørrelse:12.87 Mb Sannhet og metode (1960) er hovedverket innenfor
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerRené Descartes 1596-1650
René Descartes 1596-1650 En ny filosofi Renessansen er en gjenfødelse av antikkens interesse for mennesket, men den er ikke en gjenfødelse av antikkens filosofi. Descartes tenkning er et oppgjør med læren
DetaljerEXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 23. oktober. Fortolkning. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 23. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Allmenne og praktiske: Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerOm filosofifagets egenart
Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerUbehaget i usikkerheten
Ubehaget i usikkerheten Om vitenskapen og mennesket; positivisme, hermeneutikk og fenomenologi Usikkerheten vokser når det vi vil danne oss oppfatninger om, ikke lar seg observere. [ ] Samfunnsforskning
DetaljerII Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?
II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger
DetaljerME Vitenskapsteori
KANDIDAT 3029 PRØVE ME-421 1 Vitenskapsteori Emnekode ME-421 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 03.10.2016 09:00 Sluttid 03.10.2016 13:00 Sensurfrist 24.10.2016 02:00 PDF opprettet 03.09.2018 14:14
DetaljerReligionen innenfor fornuftens grenser
IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerDeres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.
Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,
DetaljerExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN
ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN Noen tanker ved Arnt Inge Vistnes 20. mars 2019 Sokrates, Louvre, Sing, Wikipedia, CC BY-SA 2.5 Omlegging ca 2003 gjennom et Kollegievedtak ved UiO. Matematikeren
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerAlbert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim
Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte
DetaljerIntroduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner
Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen
DetaljerAllmenndel - Oppgave 2
Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk
DetaljerObligatorisk oppgave FI1105
Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene
DetaljerDen vitenskapelige revolusjon
Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det
DetaljerImmanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerEXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 28. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags objekter eller fenomener
DetaljerSOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap
SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,
DetaljerPED228 1 Forskningsmetoder
KANDIDAT 5512 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018
DetaljerEXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av
EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør
DetaljerBevisføring mot Menons paradoks
I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerDEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23
innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerForhistorie / reaksjoner på tidligere opplegg: Hvorfor skulle studentene lære om grekernes oppfatning om hvordan verden er bygget opp, mens de ikke an
Fysikkens verdensbilde i dag Arnt Inge Vistnes, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Noen betraktninger om bruk av kapitlet jeg skrev for ExPhil Presentert på heldagsseminar om det nye ExPhil, Kringsjå,
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerHøringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Velg avdeling Forskningsetiske komiteene Kongens gate 14 0153 OSLO Vår ref. 17/04334-11 Deres ref. Dato 15.01.2018 Høringsuttalelse Etiske retningslinjer
DetaljerFra Realist til Humanist. Foredrag i Oslo Vest Rotary Klubb den 22.august 2012 av Eivald M.Q.Røren
Fra Realist til Humanist Foredrag i Oslo Vest Rotary Klubb den 22.august 2012 av Eivald M.Q.Røren 29.08.2012 1 Mitt Alma Mater (1) NTH. Hovedbygningen fra 1910 29.08.2012 2 Bakgrunn Utdannet sivilingeniør,bygg
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerKants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide
Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)
DetaljerRené Descartes
René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra
DetaljerNorsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerStudieprogram: Examen Philosophicum
Studieprogram: Examen Philosophicum Kode/emne/studiepoeng: EXP101 Examen Philosophicum (10 studiepoeng) Dato: Mandag 23.05.2016 kl. 09.00. Både del I og del II skal være bestått. Ved karakterberegningen
DetaljerLast ned En avhandling om menneskets natur - David Hume. Last ned
Last ned En avhandling om menneskets natur - David Hume Last ned Forfatter: David Hume ISBN: 9788253032382 Antall sider: 559 Format: PDF Filstørrelse:25.60 Mb En avhandling om menneskets natur er filosofens
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerDet Humanistiske Livssyn
Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker
DetaljerLast ned Hermeneutisk lesebok. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hermeneutisk lesebok Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Hermeneutisk lesebok Last ned ISBN: 9788230401774 Antall sider: 389 Format: PDF Filstørrelse: 11.03 Mb Dette er en lesebok om det å lese. Hermeneutikk er den gamle læren om kunsten å lese og forstå
DetaljerPED228 1 Forskningsmetoder
KANDIDAT 5523 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018
DetaljerFortellinger om Holocaust -lærerens materiale
Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerFilosofering med barn
Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerKursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009
Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil Oppgave 1 13.09.2008 Kristine Hjulstad hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske
DetaljerVerdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no
Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie
En filosofisk kjærlighetshistorie Våre sentrale verdier: frihet, kjærlighet, 1 Filosofer sier gjerne: «vi må klargjøre disse»! Det betyr i praksis: «kjenn deg selv!» (Sokrates) To veier: begrepsanalytisk
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerMadsens ideologiske feiloppfatning av psykologien
Madsens ideologiske feiloppfatning av psykologien Vi trenger ingen ny og revolusjonær psykologi for å beskrive grunnleggende samfunns- og individendringer, slik Madsen hevder. Slike endringer lar seg utmerket
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerProgramområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerGrunnlaget for kvalitative metoder I
Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel
DetaljerEXFAC03-EURA H2011. Litteraturdelen. 29. september. Humanioras historie. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2011 Litteraturdelen 29. september Humanioras historie Christian Janss Dagsorden Presentasjon Målene for litteraturdelen Undervisningsplan Forelesning om humanioras historie Om den obligatoriske
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake
En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
Detaljer