Saksnr: Utvalg Møtedato 007/10 Tromsø-områdets regionråd

Transkript

1 Møtedato: Tid: /10 Tromsø-områdets regionråd INNKALLING Innkalling for møtet godkjennes På regionrådsmøte på Hansnes la ordfører Gunda Johansen fram et forslag om at neste møte arrangeres som ett lunsj til lunsj møte og at det blir lagt til Malangen brygger. Forslaget ble vedtatt enstemmig. 1

2 Møtedato: Tid: /10 Tromsø-områdets regionråd Protokoll fra møtet 4. juni 2010 godkjennes som forelagt Overliggende protokoll fra regionrådsmøte, 4. juni 2010 på Hansnes, legges frem for godkjenning. 2

3 Møtedato: Tid: /10 Tromsø-områdets regionråd STRATEGISK NÆRINGSPLAN STATUS I REGIONEN 1. Orienteringen vedrørende status for Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen tas til etterretning. 2. Sekretariatene for Tromsø-områdets regionråd og Nord-Troms regionråd sammen med administrasjon i de enkelte kommuner setter i gang et arbeid som skal se på muligheten til å initiere et eller flere større interkommunalt prosjekter for realisering av tiltak som faller inn under de tre strategiene i planen. Våren 2007 tok Tromsø kommune, ved daværende ordfører, initiativ til å utforme en felles strategisk næringsplan for Tromsø-regionen. Planen har sitt utspring i følgende vedtak, fattet i kommunestyret i Tromsø 25. april Kommunestyret ønsker å prioritere det regionale utviklingsarbeidet i tida framover. Etablering av et regionalt utviklingsselskap og utarbeiding av en strategisk næringsplan er i denne sammenheng sentrale bidrag Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø-regionen. Regionrådene i Nord-Troms og Tromsø/interesserte kommuner og næringsforeninger i regionen inviteres til å delta. Med dette vedtaket som bakgrunn inviterte rådmannen i Tromsø kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen til å delta i arbeidet med en strategisk næringsplan for Tromsø-regionen. Responsen var ubetinget positiv til Tromsø kommunes invitasjon. Bidraget fra det lokale/regionale næringslivet er legitimert gjennom Næringsforeningen i Tromsøregionen og Nord-Troms Næringsforum. Den ferdige planen ble lagt frem for de deltakende kommune og pressen i november, Deretter ble den lagt frem for de enkelte kommunestyrer i de respektive deltakende kommuner. Alle kommunene vedtok da planen slik den ble forelagt. Etter at planen ble vedtatt er det til sekretariatets kjennskap svært få kommuner som har tatt tak i planen. 3

4 Status i Tromsø-regionen (Balsfjord, Karlsøy og Tromsø) Når det gjelder status på strategisk næringsplan i Balsfjord kommune er denne uklar, da det ikke er kommet tilbakemelding fra kommunen på planens status. Karlsøy kommune har tatt tak i KRO-segmentet. Det er i dag gjennomført kartleggingsprosjekt, Reisemålutviklingsprosjektet. Målet med prosjektet er å komme opp med et forslag på hvilke destinasjonsløsninger som kommunens reiselivsbedrifter skal velge. Skal man danne eget selskap sammen med andre kommuner eller skal man benytte seg av Visit Tromsø- regionen. Tromsø kommune har i formannskapsmøtet, den , sak 10/31 bevilget kr til oppfølging av Strategisk næringsplan. Når det gjelder Nord-Troms regionrådets seks kommuner må planen ses også i sammenheng med en egen Strategisk næringsplan for Nord-Troms for Nord-Troms regionråd har satt strategisk næringsplan for Troms på sakskartet i møte 31. august

5 0010/10 Tromsø-områdets regionråd SAMHANDLINGSREFORMEN - ORIENTERING Orienteringen tas til etterretning Regjeringen la 19. juni 2009 fram Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreformen. Stortingsmeldingen har fokus på dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer. Pasientens behov for koordinerte tjenester bevares ikke i dag godt nok, og tjenestene preges av for liten innsats for å kunne begrense og forebygge sykdom. Parallelt med dette vil den demografiske utviklingen og endringen i samfunnets sykdomsbilde føre til store utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne. Regjeringen vil, gjennom samhandlingsreformen, søke å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer til pasientens behov for koordinerte tjemester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. (fra Samhandlingsreformen). Fem hovedgrep. Gjennom reformen lanserer regjeringen fem hovedgrep; klarere pasientrolle, ny framtidig kommunerolle, etablering av økonomiske insentiver, spesialhelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse samt tydligere prioriteringer. Andre strategiske tiltak Regjeringen ønsker også å supplere de fem hovedgrepene med tiltak på flere områder. Tiltak som vurderes er knyttet til; utvikling av IKT-systemer, utvikling av forskning og utdanningspolitikk og personalpolitikk som understøtter målene i samhandlingsreformen og samarbeid mellom helsemyndighetene og andre sektorer. Gjennomføring av reformen prosessen videre I følge KS blir arbeidet med reformen langsiktig, noe som også kommer fram i stortingsmeldingen, der det heter. - I den grad det skal skje en økt satsing på de kommunale oppgavene må dette avkalres gjennom årlige budsjettproposisjoner. - Det vil arbeides med sikte på at oppfølgende lovproposisjoner fremmes i Det arbeides ut fra at regjeringen i 2010 skal komme skal komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innholdet i den nye finanansieringsordningen. Her vil implementeringsopplegget bli presentert det vil bli lagt vekt på dialog med KS og kommunesektoren for at det hos alle involverte kan utvikles felles forståelse av 5

6 nødvendige koblinger mellom samarbeid mellom kommunene og det nye finansieringsopplegget. - Året 2012 er satt som en viktig milepæl i arbeidet med samhandlingsreformen. Det arbeides ut fra at dette året skal være startåret for opplegget med kommunal medfinansiering av spesialhelsetjenesten. Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreformen ble vedtatt av stortinget 27. april Tromsø-områdets regionråd ønsker med dette å sette Samhandlingsreformen på sakskartet, da arbeidet med denne vil fremstå som svært viktig i årene framover. I denne forbindelse har regionrådet invitert enheten løkta, interkommunalt kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms. De har jobbet med samhandlingsreformen gjennom prosjektet Midt-Troms i møte med Samhandlingsreformen. Prosjektet vil presenteres av prosjektansvarlig Heidi Gløtta Kristiansen og prosjektleder Linda Lien. 6

7 0011/10 Tromsø-områdets regionråd HUSBANKEN HUSBANKENS STRATEGIER Det vil bli gitt en orientering fra Husbanken, avd. Hammerfest. Orienteringen omfatter følgende tema. Husbanken strategi samt om boliger og boligvirkemidler. Husbanken ønsker å fortelle om hva de kan bidra med i forhold til kommunale utleieboliger, bostøtte, startlån, boligsosial planlegging samt status i regionen når det gjelder boligsosiale handlingsplaner. 7

8 0012/10 Tromsø-områdets regionråd SKATT NORD - ORIENTERING Skatt Nord har bedt om å få komme i regionrådet for å orinetere om deres økte behov for samarbeid mellom kommunene på skatteoppkrever/ kemner området. Bakgrunn Ut fra tilbakemeldinger fra ulike SKO er det stadig skvis på ressurser på i forbindelse med arbeidsgiverkontroll. Skatt Nord har et inntrykk av at dette stadig blir en nedprioritert oppgave rundt om i kommunene. Stadig strengere krav fra Riksrevisjonen om mer inngående og omfattende kontroller, strider mot ressursallokeringen fra kommunenes side. Kontroll av bedrifter krever at man er profesjonell og god på sitt fagfelt, og at man har miljø for dette for å utvikle kompetente kontrollorgan og attraktive arbeidsplasser. Erfaringer fra interkommunale samarbeidsordinger andre steder viser entydig positive effekter. Hvorfor kontrollere arbeidsgivere? Innføringen av stille aksept for arbeidstakere krever at lønns og trekkoppgaven er korrekt for å sikre riktige grunnlagsdata od dermed riktige skatteoppgjør. Samtidig gir kontroller preventiv virkning og etterlevelse av lover og regler og kan avdekke unndragelse av betydelige skattebeløp som også innebærer tapte skatteinntekter for kommunene. Gode kontrollmiljø sikrer Likebehandling av bedrifter på tvers av kommunegrenser. Fagmiljø med mulighet for å rekruttere god kompetanse. Kost/nytte verdi for kommunene. Kontinuitet på kontrollsiden 8

9 Skatterestanser Det er i tillegg betydelige skatterestanser som det ofte krever et samarbeid mellom kommuner for å løse, og en bevisstgjøring av kommuneledelsen vil kunne bidra til eierskap og fokus på dette i kommuneledelsen. Erfaringer fra møte i Vest-Finnmark regionråd og Lofotrådet, bekrefter nytteverdien for å besøke disse arenaene. 9

10 013/10 Tromsø-områdets regionråd FYLKESMANNENS TIME - ORIENTERING Fylkesmannen i Troms har bedt om å få besøke regionrådet da de ønsker å orientere om følgende temaer. Tre tema, i prioritert rekkefølge: 1. Sjumilssteget for barn og unge - Fase II: Veien videre og erfaringer fra fase I. 2. Interkommunale løsninger for samhandling og kompetanse større behov enn noen gang? 3. Orientering om prosjekt Miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp. 10

11 014/10 Tromsø-områdets regionråd PRESENTASJON AV ISHAVSKYSTENS FRILUFTSRÅD Styreleder for Ishavskystens frilluftsråd har bedt om å få komme med en presentasjon av friluftsrådet for regionrrådet. Historikk Historien til Ishavskystens friluftsråd bør være kjent for regionrådet. Medio 2005, i friluftslivets år, tok Regionrådet BKT, (Balsfjord, Karlsøy og Tromsø) initiativ og inviterte kommunene Lyngen og Storfjord med for å få utreda muligheten for å etablere et friluftsråd. En prosjektgruppe sammensatt av fagpersoner fra Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Lyngen og Storfjord fikk i mandat å forberede etablering. Prosjektgruppens tilråding ble lagt frem i en rapport sommeren Februar 2007 hadde de fem kommunene gitt sin tilslutning og oppnevnt sine representanter til et interimstyre. Interimstyret ble konstituert på Vollan gjestestue, Friluftsrådets målesetting er. Være kommunenes service- og ekspertorgan innen friluftsliv og naturopplevelser og bidra til informasjon og infrastruktur og sikre og utvikle mulighetene for friluftsliv for alle landskap som infrastruktur for folkehelse og verdiskapning innen naturbasert reiseliv regionen omdømme som region for friluftsliv og naturopplevelser i særklasse landskap og friluftsliv som politisk arbeidsfelt 11

12 015/10 Tromsø-områdets regionråd HANDLINGSPROGRAM/STRATEGIDOKUMENT FOR TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD FOR Sekretariatet i samråd med leder legger frem dette diskusjonsnotatet. I forbindelse med fremlegg av regionrådets årsmelding for 2009 kom daværende leder ordfører i Karlsøy kommune, Bent Gabrielsen med forslag på satsingsområdet for Tromsøområdets regionråd for perioden , se under. Utdrag fra årsmeldningen. 2. Handlingsprogram. Handlingsprogrammet slik det foreligger legges frem for årsmøtet Saksutredning Nåværende leder foreslår at regionrådet for perioden har fokus på utviklingsarbeid, herunder næringsutvikling. Her vises det til fylkesplanen, og regionalt utviklingsprogram (RUP), Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen, regionalt samarbeid i samferdselssaker,utvikling av faglig og pedagogisk samarbeid mellom skolene, regionale ungdomsprosjekter, samordning og samarbeide innenfor kultur- og kulturutviklingssegmentet. Videre er det på tide at man tar frem plandokumentet "Tromsøregionens Petroleumsstrategi. Under behandlingen av handlingsprogram for kom det i debatten fram at man i perioden må ha økt fokus på følgende planer, prosjekter og områder: - Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen - Tromsøregionens Petroleumsstrategi - Prosjektet Ung Region et regionalt ungdomsprosjekt - Interkommunalt landbrukskontor regionrådet har fått bevilget kr fra fylkesmannens skjønnsmiddelpott til utredning av et interkommunalt landbrukskontor for regionen. - Se på muligheter for flere interkommuanle samarbeidsprosjekter - Reiselivssatsinger - Innovasjonsprosjekter i regionen landsdelen 12

13 - Kontakt med Stortingets Tromsbenk - Løfte opp Ryaprosjektet og Langsundsprosjektet - Kystens hus AS søke samarbeide med prosjektet - Større fokus på landsdelen som region Et mer permanent handlingsprogram søkes utarbeidet i løpet av sommeren/høsten i samarbeide med arbeidsutvalget. Første møte i regionrådet vil avholdes som et lunsj til lunsjmøte i Malangen, nærmere bestemt Malangen Brygger. Det satses på følgende datoer: torsdag-fredag, i uke 35, uke 37 og uke 38. Regionrådet vedtok på møtet at følgende temaer settes opp på sakskartet: - Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen status i den enkelte kommune (Balsfjord, Karlsøy og Tromsø), herunder reiseliv, olje/gass - Prosjekt LU-Fisk rapport fra prosjektet - Prosjekt Interkommunalt landbrukskontor I debatten ble følgende forslag fremsatt av daværende leder. Forslag til vedtak: Handlingsprogrammet for settes på dagordenen på septembermøtet. Vedtak: Handlingsprogrammet for settes på dagorden i septembermøtet. Vedtaket var enstemmig. 13

14 016/10 Tromsø-områdets regionråd ORIENTERING INTERKOMMUNALT LANDBRUKSKONTOR Regionrådet har fått bevilget kr fra fylkesmannens skjønnsmiddelpott til utredning av et interkommunalt landbrukskontor for regionen. Det vil i denne forbindelse i løpet av juni/juli bli utlyst anbud på prosjektledelse for forprosjektet. Prosjektkoordinering vil plan- og næringssjefen i Tromsø kommune ha. Styringsgruppen vil bestå av de tre rådmennene og sekretariatets daglige leder vil være observatør. Prosjektet har nå valgt prosjektleder. Plan- og næringssjefen i Tromsø kommune er valgt som prosjektansvarlig og vil presentere status på prosjektet. 14

15 017/10 Tromsø-områdets regionråd UNG REGION FREMLEGGING AV PROSJEKTRAPPORT Ung Region er et samarbeidsprosjekt mellom ungdomshusene Bula og Credo og Tvibit. De tre husene samarbeider om å gjøre regionen vår til en attraktiv plass for unge mennesker gjennom aktiviteter og tilbud til ungdommer mellom Husene har hver sin prosjektvugge hvor du kan søke penger og få hjelp til å starte egne aktiviteter. Bula, Credo og Tvibit har også faste aktiviteter som du kan være med på. Prosjektet Ung Region ble startet etter initiativ fra ungdomshusene Bula, Credo og Tvibit. Prosjektet eies av Tromsø-områdets regionråd og er en oppfølging av Tvibit-prosjektet. Det uttalte hovedmål er: Ta bedre vare på den ressursen ungdommen i regionen er. Samtidig jobber man for en tryggere overgang, og et mer sosialt og meningsfylt tilbud til hybelboere fra Karlsøy og Balsfjord som ukependler til Tromsø for å gå på skole. Gjennom prosjektet utvikles og overføres kompetanse om arbeid med prosjektbasert ungdomsmedvirkning i regionen. Prosjektleder har tilholdssted på Tvibit og har ansvaret for koordinering samt framdrift for prosjektet i samarbeid med prosjektpartnerne. Regionrådet ser dette som et svært viktig prosjekt/arbeide og ønsker å flagge dette som et regionalt ungdomsprosjekt. 15

16 0001/10 Tromsø-områdets regionråd KULTURNÆRING Kultur og kulturnæring er to begreper som har fått en ny vår, ikke minst etter at man fikk en diskusjon om at man ønsket et eget kulturnæringsfond i Tromsø kommune. I denne forbindlese har sekretariatet invitert to representanter for området til å holde en orientering om begrepet samt det nyetablerte kulturnæringsfondet. Følgende momenter vil bli presentert for regionrådet. 1) Om kulturnæringens innsatsområder eller næringsområder, herunder "definere" hva kulturnæringen egentlig er, hva som kjennetegner den og hva som skiller den fra de kulturbaserte næringer. Skillet mellom nevnte to næringstyper er viktig for å kunne operere med presisjon i næringsutviklingen. 2) I lys av nevnte skille mellom nevnte næringstyper også gi eksempler på typiske kulturnæringsaktører og typiske aktører inne de kulturbaserte næringer. 3) For å komme videre må det klargjøres et grunnleggende - og formålstjenlig - skille mellom kulturpolitikk og kunstpolitikk. En innholdsmessig distinksjon mellom disse to politikkområdene er viktig for å utsture "verktøykistene" riktig. 4) Litt om hva som må på plass for å lykkes med kulturnæringsutvikling - og/eller utvikling innen de kulturbaserte næringer (reiseliv er en kulturbasert næring). Hvilke oppgaver som må løses for å oppnå nyskaping og vekstkraft. Kanskje litt om rollefordelingen - hvem skal ha hvilke roller? 16

17 020/10 Tromsø-områdets regionråd KYSTENS HUS Prosjektet Kysten hus er vel kjent for de fleste. Kystens Hus: Det nasjonale kyst- og sjømatsenteret Kystens Hus skal etableres i Tromsø sentrum og skal fremstå som en kraftfull markedsfører av hva kysten og Nord-Norge har å tilby. Det skal gjelde innenfor landbruk, sjømat, reiseliv, kystkultur, forskning og utvikling. I et slik perspektiv har Kystens Hus potensiale til å kunne gi ringvirkninger for hele landsdelen. Kystens Hus skal også bidra til at Tromsø kan etablere seg som landets fiskerihovedstad og et anerkjent internasjonalt tyngdepunkt i fiskerisammenheng. Lokalisering Kystens Hus AS skal etableres i det planlagte nybygget til Samvirkegården AS, på folkemunne kjent som "Domusbygget" ved Stortorget i Tromsø sentrum. Bygget er planlagt ferdig i 2013 og skal fremstå som et moderne bygg med et fremtidsrettet visuelt uttrykk med maritimt tilsnitt. Regionens næringsliv og kommuner vil være meget viktige aktører i en eventuell etablering av Kystens hus 17

18 021/10 Tromsø-områdets regionråd EVENTUELT BOMPENGEKONTOR I KARLSØY KOMMUNE Tromsø-områdets regionråd støtter Karlsøy kommunestyres vedtak slik det foreligger. Troms fylkeskommune planlegger å etablere et bompengekontor som skal administrere samtlige bompengeprosjekter i Troms. Karlsøy kommune vil i løpet av den nærmeste tiden realisere FV 863 Langsundforbindelsen, som skal finansieres med bompenger... Karlsøy kommune ber fylkesrådet i Troms om at det fylkeskommunale bompengekontoret lokaliseres i Karlsøy. 18