Regional plan for senterstruktur høyringsfråsegner til planprogram

Transkript

1 Regional plan for senterstruktur høyringsfråsegner til planprogram Askøy kommune Austevoll kommune Bergen kommune Bring Cargo Business Region Bergen Fjell kommune Fylkesmannen i Hordaland Granvin herad IMDi Jernbaneverket Kvam herad Kvinnherad kommune Lindås kommune Meland kommune Merkurprogrammet Michael B. Hageberg, NHH Morten Utne Petterson NVE Næringsalliansen Odda handelsstandsforening Odda kommune Olav Thon Gruppen Os kommune Osterøy kommune Regionrådet vest Samarbeidsrådet for Sunnhordland Samnanger kommune Statens Vegvesen Stord Næringsråd Sveio kommune Tide Buss Ullensvang herad

2 Fra: Regionalavdelinga - Postmottak Sendt: 7. januar :38 Til: Dokumentsenteret - Postmottak Emne: VS: Høringssuttalelse - Planprogram Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel Fra: Bente Karlsen [mailto:bente.karlsen@askoy.kommune.no] Sendt: 4. januar :44 Til: Regionalavdelinga - Postmottak Kopi: Marit Rødseth; Eva Herdlevær; Knut Natlandsmyr Emne: Høringssuttalelse - Planprogram Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel Vi viser til at Askøy kommune fikk utsatt frist til i dag for å komme med uttalelse til planprogrammet. Vårt arkivsystem er nede for øyeblikket, og derfor sender vi denne uttalelsen foreløpig kun på e-post. Uttalelsen vil også bli sendt som brev. Askøy kommune vil med dette komme med innspill til planprogrammet. Utvalg for teknikk og miljø behandlet saken i møte den , under skal 220/12 Meldinger, og fattet følgende vedtak: Utvalg for teknikk og miljø ber administrasjonen gi høringsuttalelse. Det vises for øvrig til e-post fra Hordaland fylkeskommune v/marit Rødseth datert hvor kommunen fikk utsatt frist til for å komme med uttalelse. Askøy kommune mener det er positivt at fylkeskommunen har satt i gang et planarbeid med Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel, som skal erstatte Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel. Senterstruktur Formålet med den regionale planen er å etablere en robust og forutsigbar struktur for å sikre attraktive senter og balansert utvikling i fylket. Å definere senterstrukturen er et sentralt tema i planarbeidet, og i den sammenheng skal eksisterende senterstruktur slik den er definert i fylkesdelplanen vurderes og ev. revideres. Askøy kommune ser det som positivt, og mener at dette er en god anledning til å gjøre en enda grundigere analyse enn det som planprogrammet legger opp til. Hordaland er et stort fylke og utfordringene for vekstkommunene i Bergensregionen er nok forskjellig fra kommunene i resten av fylket. I den sammenheng bør ulike modeller for senterutvikling/senterstruktur utredes og drøftes. Det er ikke gitt at den hierarkiske modellen er den rette for områder med nærhet til en stor by og med kort avstand mellom sentra. Utredningen må også se på hvilke strukturelle krefter som påvirker senterutviklingen. Forholdet mellom regional plan og kommuneplan Askøy kommune mener planprogrammet må være tydeligere på forholdet mellom denne regionale planen og de respektive kommuneplaner. Askøy kommune er bl a ikke enig i at den regionale planen skal avgrense sentrum i regionsenter og kommunesenter. Dette er noe som må avklares lokalt gjennom kommuneplanene. På samme måte ønsker Askøy kommune ikke at planen skal ha juridisk bindende bestemmelser for senterstruktur og handel. Alle kommuner skal definere sentrumsområder i kommuneplanen og Askøy kommune har gjennom en lang planprosess vedtatt

3 fem sentrumsområder og ett kjøpesenterområde i sin kommuneplan. Kommuneplaner bør derfor tas med under pkt. 3 Føringer for planarbeidet. Forholdet til andre planarbeid Fylkeskommunen har også satt i gang flere planarbeid, planer som til dels henger tett sammen og som til dels overlapper hverandre. Det er viktig å være tydelig på rollefordelingen mellom de ulike planene. F eks er senterstruktur et sentralt tema både i denne planen og i Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forholdet mellom de ulike planene kan med fordel avklares og beskrives bedre. Attraktive sentrum og møteplasser Tilbod i sentrum må vere retta mot alle, ungdom, eldre innvandrarar, barnefamiliar og einslige. Spørreundersøkelsen bør derfor omfatte flere befolkningsgrupper, ikke bare ungdommer. Konsekvensutredning Alternativ 1 som skal konsekvensutredes bør ikke bare omhandle lokalisering og dimensjonering av handel, men også inkludere lokalisering og dimensjonering av tjenester og arbeidsplasser. Planprosess/medvirkning For at planen skal forankres godt i kommunene, er det svært viktig at kommunene (og andre viktige aktører) får anledning til å delta i planarbeidet. Vi regner med at kommunene vil bli trukket mer inn i arbeidet gjennom temagruppene. Askøy kommune ber om at Region Vest, som er et samarbeidsforum for kommunene vest for Bergen, blir representert i den politiske styringsgruppen og i den administrative arbeidsgruppe. Med hilsen Bente Karlsen Planlegger Areal og Samfunn Tlf: Askøy kommune

4 Austevoll kommune HORDALA>ID FYLKESKOMMUNE Hordaland fylkeskommune Saknr<2oro^O)"7^2pok-M. VS 0 3 JAN 2013 Arkivnr. 1 ^Q^ Salish.^^ei HOrj^l Eksp. U.off. Vår ref. 12/ /17620/BWE Arkivkode TI-&13 Dykkar ref. Dato Regional plan for attraktive senter i Hordaland, innspel til planprogram Austevoll kommune er iime i ei god, positiv utvikling på fleire område og vi ser verdien av eit robust kommunesenter, men også for vårt andre store senter i Bekkjarvik vil vi arbeide for å tilretteleggja for god handel, offentlege tenester, miljøvermleg transport og eit attraktivt lokalsamfunn. Vi vil at fylkeskommunen har med desse to sentra i sine vurderingar inn i den regionale planen. Vi er mellom anna opptekne av følgjande plantema: Senterstruktur. Tenester. Fritidstilbod. Vår lokalisering i Sunnhordland betyr at vi vil utvikle eit sterkt kommunesenter med god balanse mellom bustader, arbeidsplassar, handel og service. Vi ønskjer å utvikle lokalt særpreg, identitet og omdømme. Under vurdering av arbeidsfordelinga kommunesentra i mellom vil vi at det vert teke omsyn til Storebø si lokalisering. Utvikling av Storebø som ein stad med attraktive kulturtilbod og trivelege møteplassar er også viktig i denne samanhengen. Velfungerande sentra krev ofte relativt tett utbygging. Dette vert det no teke omsyn til i revidert kommuneplan. Det vert satsa på ei arealforvaltning og disponering som vil gje eit tettare sentrum med kortare avstander mellom bustad, skule og arbeidsplassar. Vi støtter ei undersøkjing som vil kartleggja kva unge vil meine i denne samanhengen. Vårt ungdommens kommunestyre vil nok også meine noko om dette. Transport. Tilgjenge. Kommunikasjon. Utfordringane med omsyn til transport kjem tydeleg fram etter kvart som eit senter veks. Miljø og arealkrav vert stadig viktigare. Tilgjenge vert viktig. Hovudvegen over Storebø treng ei oppgradering og det bør kome fram i utgreiinga. Likelens det offentlege transport tilbodet, som buss og drosje. Busstransport direkte Austevoll- Bergen bør vurderast vidare med betre tilbod då den er svært populær. Postadresse Telefon Telefal<s Bankgiro E post: postmottak@austevoll.l<ommune.no 5392 Storebø Foretaksreg. N MVA

5 Austevoll kommune Side 2 av 2 Vi ber om at våre iimspel vert teke med vidare i planprosessen. Vi er interessert i å delta i arbeidsgruppa eller temagrupper som vert oppretta. Med helsing j, Helge Andre Njåstad Ordførar Arkivsak: 12/1875-3

6 f.* BERGEN KOMMUNE Byrådssak 1538/12 Høring, forslag til planprogram for Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tjenester og handel NIHO ESARK Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune har ved brev datert 31. oktober 2012 sendt på høring Forslag til planprogram for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel, med høringsfrist 21. desember Fylkeskommunen ber om at høringspartene særlig vurderer formål, planterna, organisering, medvirkning og temagrupper. Planprogrammet skal danne grunnlag og rammer for planarbeidet, og det er foreslått fem planterna: - Senterstruktur - Attraktive sentrum og møteplasser - Tjenester, arbeidsplasser og fritidstilbud - Handel og kjøpesenter - Transport, tilgjengelighet og kommunikasjon Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel ble vedtatt av fylkestinget i Planen ble gjort juridisk bindende i 2008, da regjeringen vedtok Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Da fylkestinget behandlet den regionale planstrategien, ble det bestemt at fylkesdelplanen fra 2002 skal revideres. 1 planprogrammet forutsettes det at retningslinjer og bestemmelser som gjelder arealbruk, skal innarbeides i kommunale planer. Dersom dette ikke følges opp i de kommunale planene, vil avvik fra den regionale planen kunne danne grunnlag for innsigelse fra regionale myndigheter. Det presiseres videre at regionale bestemmelser er juridisk bindende for kommunene og private utbyggere. Byrådens forslag til høringsuttalelse: Formålet med den regionale planen er å etablere en robust og forutsigbar struktur for å sikre attraktive sentre og balansert utvikling i Hordaland fylke. Planprogrammet beskriver et stort antall generelle mål og utfordringer for Hordaland, men er lite differensiert med hensyn til utfordringer i de ulike delene av fylket. Bergen kommune mener utfordringene i Bergensområdet er nokså forskjellige fra utfordringene i resten av fylket. Også innenfor Bergen kommunes grenser er det store variasjoner i hvilke utfordringer byen står overfor når det gjelder utvikling av bysentrum, bydelssentrene, lokalsentrene og bybanestoppene. Det ligger betydelige utfordringer i å utvikle strategier som kan imøtekomme målene for planarbeidet, særlig vurdert på bakgrunn av de siste årenes sterke befolkningsvekst i Bergen og nabokommunene, og utsiktene til fortsatt vekst. Planprogrammet kan framstå som noe geografisk unyansert, men samtidig ambisiøst med hensyn til tema som skal utredes. Det er positivt at planen legger opp til å vurdere og etterprøve senterstrukturen i fylket, og det er positivt om det legges opp til å drøfte de regionale sentrene sin rolle i forhold til for eksempel bydelssentrene i Bergen. Det er viktig at planprogrammet er tilpasset utfordringene i den enkelte kommune og region, og at det legges opp til å drøfte en oppdatert forståelse av selve senterbegrepet. De kommende 10-årene vil 1

7 \ innholdet i mange sentre kunne endre seg blant annet som følge av mulige kommunesammenslåinger, strukturrasjonalisering eller endringer i transport og kommunikasjon. Dersom rådhuset forsvinner eller reisetiden til andre sentre endrer seg drastisk, må det drøftes prinsipielt hvilke funksjoner en da ønsker å bygge inn i senterområdene. De siste årene har drivkreftene som påvirker senterdannelser endret seg kraftig. Utviklingen innenfor varehandelen har vært en viktig premissgiver, men også offentlige myndigheter spiller en viktig rolle ved sine lokaliseringsvalg for skoler, barnehager og offentlige kontorer. Det må derfor drøftes hvordan strukturendringer i samfunnet påvirker griinnlaget for å utvikle gode sentrumsområder. 1 planprogrammet nevnes det blant annet på at skolebruksplanen for Hordaland legger opp til færre og større skoler. Det er ingen tvil om at denne type strukturrasjonalisering har betydning for mange lokalsamfunn, og når det gjelder grunnlaget for utvikling av gode sentre. Et av formålene med planen er å etablere juridisk bindende bestemmelser som skal innarbeides i det kommunale planverket. 1 Hordaland har det vært tradisjon for at de regionale planene gir overordnede retningslinjer for samfunnsutviklingen, men ikke tilsvarende tradisjon for å etablere regionale bestemmelser som overprøver planer i det kommunale plansystemet. Det må derfor vurderes nøye om det skal innarbeides regionale bestemmelser i den regionale planen som føringer for kommunal planlegging. Bergen kommune mener plantema knyttet til senterstruktur (hierarki), funksjon og innhold må utredes og finne sin løsning i kommuneplaner og reguleringsplaner. Plan- og utviklingsarbeidet med sentrene i Hordaland har ikke kommet like langt i alle kommunene med hensyn til å avklare sentrene sin framtidige rolle. Bergen kommune bruker store planressurser på å utarbeide strategiprogrammer og reguleringsplaner for bydel sentrene, bybanestoppene og flere lokalsentre. 1 planene for bydelssentrene er det lagt vekt på trivselsskapende elementer, funksjonsblanding, høye arkitektoniske kvaliteter og framtidsrettede transportløsninger. Et annet viktig satsningsområde de siste årene har vært omforming og transformasjon i eksisterende næringsområder, for eksempel i næringskorridoren Solheimsviken - Fjøsanger og langs Pudde^orden. 1 Bergen er alle de største kjøpesentrene lokalisert i Sentrum eller i bydelssentrene Arna, Nesttun, Rådal (Lagunen), Fyllingsdalen (Oasen), Laksevåg (Vestkanten) og Åsane sentrum. Kommuneplanen tillater ikke etablering av kjøpesentre utenfor disse områdene, og kommuneplanen regulerer relativt detaljert hvor ulike typer anlegg for varehandel kan lokaliseres. Bergen kommune kan således ikke se at det er behov for regionale bestemmelser eller retningslinjer som supplerer kommuneplanens bestemmelser på dette området. 1 planprogrammet er det skissert behov for å utarbeide handelsanalyse for Hordaland som inkluderer e- handel. Bergen kommune mener handelsanalyser som planparameter må brukes med stor varsomhet ved planlegging av senterområder, spesielt innenfor et stort byområde som Bergen. Undersøkelser blant publikum viser at reiser mellom bydelene i forbindelse med innkjøp, har avtatt de siste årene. Dette har sammenheng med at bydelene i hovedsak er selvforsynte med de fleste vareslag. Den innbyrdes avstanden mellom bydelssentrene er ikke mer enn minutters reisetid, og etter Bergen kommunes oppfatning vil det derfor alltid foregå en del innkjøpsreiser mellom bydelene, særlig når det gjelder såkalte sjeldenkjøpsvarer. Det er imidlertid ingenting som tyder på at handelsreiser mellom bydelene vil bli færre ved å begrense handelsarealet i den enkelte bydel. Det er kommunens oppfatning at størrelsen på arealer som skal dekke de ulike funksjonene innenfor et bydelssenter, må fastsettes etter andre kriterier enn handelsanalyser. Slike vurderinger må skje innenfor prosesser etter plan- og bygningsloven deriarealbehov vektes opp mot mål for utvikling av senterområdet. Bergen kommune vil også poengtere at det ved planlegging og tilrettelegging for detaljhandel, ikke må legges opp til å fatte beslutninger som kan komme i konflikt med konkurranselovgivningen.

8 Høsten 2011 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om fylkesdelplanen blant kommuner og statsetater. Undersøkelsen tyder på at planen er lite kjent både med hensyn til innhold og virkninger av planen. Ved denne planrevisjonen må det legges større vekt på medvirkning og prosesser overfor kommunene og private aktører, også med vekt på informasjon om hvilke virkninger planen kan få. Det er derfor viktig å invitere flere aktører inn i planprosessen, blant annet handelsnæringen. Bergen kommune vil stille seg positiv til delta i det videre planarbeidet så langt som det er mulig innenfor tilgjengelige ressurser. Vedtakskompetanse: Det framgår av byrådets fullmakter 7, vedtatt av bystyret 28. november 2011, sak 260/11, at byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser av prinsipiell karakter legges fram for bystyret. Denne høringssaken anses ikke å være av prinsipiell karakter. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold til bystyrets kontor til orientering. Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse slik det fremkommer i saksutredningen. 2. Melding om vedtaket sendes bystyrets kontor. Dato: 11. desember 2012 Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Brev datert 31. oktober Forslag til planprogram for Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tjenester og handel

9 [HORDALAND FYLKESKOMMUNE Planseksjon, Regionalavdelinga Hordaland Fylkeskommune Postboks /)2fD^if-5i Dok.nrJ/ 5020 Bergen Arki v I! I Eksp. U.olT. 2 0 NOV 2012 pbwmi Høringsinnspill Ref /712/PERNORDl bring CARGO Vedlagt sendes vårt svar til høringsinnspill vedrørende sak/ref: /712/PERNORDl gjeldende forslag til planprogram for Regional plan for atfraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel. Finding New Ways Bergen 8/ Vårt høringsiimspill er «Bransjestandard for varelevering» og er utarbeidet av LUKS (Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter), NLF (Norges Lastebileier- Forbund) og LTL (Logistikk- og Transportindustriens Landsforening). Bransjestandarden er utarbeidet våren Med Vermlig^ilsen yj Urmi Sivertsen Distriktssjef Bring Bergen, avd. Gods Rune Langeland Disfriktssjef Bring Bergen, avd. Pakker

10

11

12 FJELL KOMMUNE Hf >RDALAND FYLKHSKOMMUNE Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks Bergen Arkivnrl-li^L iiksj). U.olT. SnlvshPS2/U0etH Dykkar ref. Vår ref. Saksh. - tlf. 2012/ /2012 Willy Sørensen Dato Høyring: Regional plan for attraktive senter i Hordaland Viser til Hordaland Fylkeskommune sine høyringsbrev dagsett Og , vedlagt framlegg til planprogram for Regional plan for attraktive sentler i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel. Planprogrammet er meint å tene som grunnlag for det vidare irbeidet med ein ny fylkesdelplan for framtidig senterstruktur i Hordaland. Ein sljk plan ser fylkeskommunen føre seg vil verte sendt til kommunane til uttale medio 2014, etter ein omfattande planprosess der også representantar for kommunane i fylket, både politisk og administrativt, vil vere med i arbeidet. Ny fylkesdelplan er tenkt fremja til Hordaland Fylk^st ing til sluttvedtak seinhaustes Fjell kommune vurderar planprogrammet som ein grundig og god omtale over kva tema og perspektiv som vil vere sentrale i det vidare arbeidet. Det er ihnhaldsrikt og med eit høgt ambisjonsnivå, og vil tene som eit godt grunnlag for å skapa ein ny god hovudplan. Gjeldande plan, som vart vedteken i 2002, har vist seg å vere ein nyttig og verdifull referanse for mykje av det som har skjedd i fylket vårt i ettertid. Med bakgrunn i dei gode røynslene ein har frå gjeldande plar, ønskjer Fjell kommune med dette også å signalisera at ein gjeme tar aktiv del i sjølve planarbeidet når det kjem i gong tidleg i Av planprogrammet går det m.a fram at fylkeskommunen vil etablera ei administrativ arbeidsgruppe der ein av representantane vil ve"e frå ein kommune som i dag har eit regionsenter. Straume vart i gjeldande plan utpeika til regionsenter for kommunane vest for Bergen, og har soleis lang og brei røynsle frå kva betydi ning, krav og utfordringar ein Postadresse: Postboks STRAUME Telefon: Telefaks: Bankkonto: Bankkonto for skatt og avgift:

13 slik status gjev. Om Hordaland Fylkeskommune som planansvarleg finn dette tenleg, vil Fjell kommune gjeme ta del i arbeidet i den administrative arbeidsgrappa. Med venleg helsing //f /iyr ^ ~^ P" L_ f Steinar Nesse Rådmann

14 Sakshandsamar, innvalstelefon Torgeir Flo, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2012/ Dykkar referanse 12/1793 Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel - uttale til utkast til planprogram Vi viser til brev med melding om høyring av planprogram for regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel. Fylkesmannen finn det positivt at fylkeskommunen no vil starte opp arbeidet med revisjon av fylkesdelplanen for senterstruktur og lokalisering av service og handel. Planen har vore eit viktig reiskap med omsyn til å sikre at utvikling av handelverksemd i fylket er i samsvar med intensjonane bak forskrift om kjøpesenteretablering. Vi er samd i at det er trong for å revidere gjeldande fylkesdelplan, då utviklinga innan marknaden for både detaljhandel og handel med såkalla plasskrevjande varer er høg. Utkast til planprogram femnar om ein rad aktuelle tema som bør handsamast i planarbeidet. Fylkesmannen har merknadar til nokon av desse. Vi vil òg peike på andre viktige tema som bør inngå i planarbeidet. Når det gjeld omtale av føremål og rammer for planen (jfr kap 2.1.), er det sett i kraft ( ) ei eiga forskrift for kjøpesenteretablering, som har avløyst den rikspolitiske bestemmelsen (sjå pkt 3.1. i planprogrammet). Vi vil i denne samanheng minne om at dersom planen skal kunne «avløyse» forskrifta, må den innehalde regionale retningsliner og føresegner. Vi vil peike på at Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel har ein del manglar som bør betrast og rettast på i ny plan. Vi vil særleg peike på rammar for handsaming av plasskrevjande vareslag. Med nye salskonsept (nøkkelklubbar, hypermarknad o l) vert skilje mellom handel av plasskrevjande varer og andre varer ettekvart utvatna og vanskeleg å praktisere. Planen bør difor ha same rammar for alle typar vareslag og alt sal til sluttbrukar. Dersom ein skal oppretthalde skilje mellom vareslaga, må det settast meir utfyllande rammar for sal av plasskrevjande varer. Vi vil her vise til Regional plan for Jæren (høyringsutkast, juni 2012, kap 8) som eit godt døme på korleis ein kan setje rammar for slik handel gjennom eigne føresegner og retningsliner. Fylkesmannen finn det viktig at slike eventuelt blir utarbeidd. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

15 Fylkesmannen si erfaring med korleis kommunane handterer handel (særleg med plasskrevjande varer) i kommuneplanane, gjer det naudsynt med klårare rammar for slik handel. Mellom anna bør det krevjast handelsanalyse som sikrar ein rimeleg storleik av verksemda, og at lokaliseringa ikkje førar til auka klimagassutslepp og svekking av eksisterande senterstrukturar. Det bør også vurderast om det skal leggast rammar for parkering i form av maksimumsnormer, krav til lokalisering nær kollektivtransportknutepunkt og krav om god tilkomst for mjuke trafikantar. Fylkesmannen har elles ingen særlege merknadar til oppstart, og ynskjer lykke til med planarbeidet. Om ynskjeleg, bidrar vi gjerne med råd og rettleiing i det vidare planarbeidet. Med helsing Rune Fjeld ass fylkesmann Else-Kristin Foss Vikenes avd direktør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2

16

17

18 Fra: Kristin Bach Skaset Sendt: 7. desember :29 Til: Regionalavdelinga - Postmottak Kopi: Bente Blytt; Ohene Aboagye; Kofi Amankwah Emne: Forslag til planprogram for Regional plan for attraktive senter i Hordaland Hei, Vi viser til høring av om forslag til planprogram for Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tjenester og handel. IMDi Vest har vurdert planprogrammet og har ingen innspill eller kommentarer til dette. Vennlig hilsen, Kristin Bach Skaset Seniorrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Mobil: (+47) Sentralbord: (+47) E-post: kbs@imdi.no Besøksadresse: Sandbrogaten 5-7 Bergen Postadresse: Postboks 159 NO-5812 Bergen

19 Jernbaneverket Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE SaknrSOlioll^S Dok.nr, U f- 14 DES Arkivnr-Zf i;i_ Saksh.P R.KJOe04 Eksp. U.off. Besøksadresse Strønfigaten 15, 5015 Bergen Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar postmottak@jbv.no Sentralbord: Henvendelse til: Nils Herming Anderssen Tlf.: Faks: E-post: ANDNIL@jbv.no Org. Nr.: MVA Dato: Bankgiro: Saksref.: Deres ref: jernbaneverket.no Vedlegg: Uttalelse til høring - Forslag til planprogram for regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel Vi viser til Deres brev av 31. oktober Jernbaneverket er staten sitt fagorgan for jembaneverksemd og har mellom arma eit forvaltningsansvar i høve til planarbeid etter plan- og bygningslova. Vi viser til planog bygningslova 8.3 første avsnitt der det går frem at statleg organ har rett og plikt til å delta i utarbeiding av regional plan når den vedrører organet sitt verkeområde eller eigne planar og vedtak. I høve til senterstruktur i Hordaland vil Bergensbanen ha ei viktig rolle. Det er såleis positivt at det at det står på side 14 i høyringsutkastet til planprogram at jernbanen Bergen - Voss er alt er ei viktig transportåre for pendling og bør vurderast styrka som pendlingsform. Jernbane mellom Bergen og Voss er også viktig i reiselivssamanheng. Vi viser til planane om nytt dobbeltspor Bergen-Arna, og arbeidet med KVU Voss- Ama som er eit samarbeide mellom Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Jernbanen vil sannsynlegvis få ein større verdi i framtidas bu- og arbeidsmarknad på strekninga Bergen-Voss gjermom auka kapasitet/frekvens og kortare reisetid. Difor er avklaringar omkring framtidig senterstruktur viktig i KVU-arbeidet og den vidare planlegging av jernbane på strekninga Bergen-Voss. Transport på jernbane må sjåast i samanheng med det øvrige transporttilbodet i fylket. Vi viser til Jernbaneverkets uttalelse til planframlegg med handlingsprogram til regional transportplan for Hordaland i brev av I Osloområdet har jernbanen ei særleg viktig rolle for mange byar/sentra gjeimom Inter City-satsinga. For at jernbanen skal få ein større verdi i Bergensområdet vil det vere viktig å legge til rette for dette i regional og kommimal planlegging, gjeimom fortetting og oppbygging av attraktive sentra i nærleiken av jembanestasjonar. I dei største sentra på strekninga Bergen-Voss vil det vere ein god strategi å ikkje plassere næring med plasskrevjande varer i senterområda, og at detaljhandel, servicefunksjonar og bustadutvikling bør verte lokalisert i sentra. Ein slik strategi er positiv med omsyn til bruk av jernbane og aima kollektiv transport, då den reduserer reisetid, dvs bustadar Side lav 3

20 arbeidsintensive verksemder og servicefunksjonar folk nyttår i nærleik av kollektive transportmiddel. På strekninga Bergen-Voss vil ein slik strategi vere særleg viktig for Bergen, Arna, Dale og Voss. I høve til rikspolitiske retningsliner for samordna areal og transportplanlegging, bør det leggjast til rette for fleire bustadar og arbeidsplassar i nerleik av dei jembanestasjonane som har eit monaleg passasjergrunnlag i dag på strekninga Bergen-Voss, og som Jernbaneverket vil halde ved lag i framtida. Dette vil vere ein god strategi i eit transport- og miljøperspektiv. Jernbaneverket har elles ingen merknader til høyringsutkast til handlingsprogram. Med hilsen Lars Christian Stendal regional plan- og utviklingsdirektør Plan sør/vest, utredning og forvaltning Nils Henning Anderssen Dokumentet er godkjent elektronisk Side 2 av3

21 Kvam herad Sakspapir r i,",'» ',-1 ^..^' ' "j! '». ' \ ^ SAKSGANG "X t-\ -,,v^^ 1 Styre, utval, komite in.m. Møtedato Saksnr 1 Sakshands. 1 Kvam formannskap /12 JONE Kvam eldreråd /12 JONE 1 Kvam heradsstyre /12 JONE %^' Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-100,N-500 Arkivsaknr 1 12/ Høyringsuttale-planprogram for attraktive senter i Hordaland Samandrag: Hordaland fylkeskommune har sendt planprogram for attraktive senter i Hordaland ut på høyring, med høyringsfiist den Senterstrukturen skal definerast i forhold til både geografi og funksjon. Planen skal avklare flinksjonar og forventingar til regionsentra å beskrive korleis dei ulike sentra skal fungere i forhold til kvarandre. Rådmannen har i sin uttale til planprogrammet peika på viktige tema som senterstruktur, attraktive sentrum og møteplassar, tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod, handel og kjøpesenter, transport, tilgjenge og kommunikasjon og organisering i sin uttale. Rådmannen sin samla konklusjon, er at dette er ein plan som vil vera viktig for Kvam, og gje moglegheiter for å styrkja og utvikla regionsenteret i vår eigen kommune. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Pktl Kvam herad er svært positive til at det no vert sett i gang arbeid med regional plan for attraktive senter i Hordaland. Pkt 2 Senterstruktur. Kvam herad ynskjer at regionssenteret i kommunen vert styrka i det føreståande planarbeidet, og ber om at det vert gjort grundige utgreiingar rundt dette spørsmålet i høve til området Norheimsund - Øystese. Pkt 3 Attraktive sentrum og møteplassar. Det bør også gjennomførast spørjeundersøking med vekt på dei som er 55 + for å frå fram kva som er attraktive sentrum for denne målgruppa. Pkt 4 Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod. Trong til utgeiing. Potensiale for etablering av fylkeskommunale institusjonar i regionsentra i Hordaland.

22 Trong til utgreiing. Kriteriekrav for lokalisering av kommunale tenester i region- og kommunesentra. Pkt 5. Handel og kjøpesenter. Trong til utgreiing. Metode og krav til etablering av større butikkar i etablert kommune- og regionsentra. Pkt 6 Transport, tilgjenge og konmiunikasjon. Trong til utgreiing. Kommunikasjonsstrategi i mellom regionsentra og i mellom regionsentra og Bergen, for å fa til ein balansert vekst i heile Hordaland. Pkt 7. Organisering. Det bør vera representantar frå alle dei eksisterande regionsentra i prosjektgruppa, både frå det offentlege og frå nærings- og kjøpmannslag Kvam eldreråd Framlegg frå eldrerådet: Tilråding frå FSK Røysting: Framlegget vart samrøystes vedteke KER-042/12 Vedtak: Pktl Kvam herad er svært positive til at det no vert sett i gang arbeid med regional plan for attraktive senter i Hordaland. Pkt 2 Senterstruktur. Kvam herad ynskjer at regionssenteret i kommunen vert styrka i det føreståande planarbeidet, og ber om at det vert gjort grundige utgreiingar rundt dette spørsmålet i høve til området Norheimsund - Øystese. Pkt 3 Attraktive sentrum og møteplassar. Det bør også gjennomførast spørjeundersøking med vekt på dei som er 55 + for å frå fram kva som er attraktive sentrum for denne målgruppa. Pkt 4 Tenester, arbeidsplassar og fiitidstilbod. Trong til utgeiing. Potensiale for etablering av fylkeskommunale institusjonar i regionsenfra i Hordaland. Trong til utgreiing. Kriteriekrav for lokalisering av kommunale tenester i region- og kommunesentra. Pkt 5. Handel og kjøpesenter. Trong til utgreiing. Metode og krav til etablering av større butikkar i etablert kommune- og regionsentra. Pkt 6

23 Transport, tilgjenge og kommunikasjon. Trong til utgreiing. Kommunikasjonsstrategi i mellom regionsentra og i mellom regionsentra og Bergen, for å få til ein balansert vekst i heile Hordaland. Pkt 7. Organisering. Det bør vera representantar frå alle dei eksisterande regionsenfra i prosjektgruppa, både frå det offentlege og frå nærings- og kjøpmannslag Kvam formannskap Framlegg til vedtak frå varaordførar: Rådmannen sitt framlegg til vedtak Røysting: Framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke FSK-069/12 Tilråding: Pktl Kvam herad er svært positive til at det no vert sett i gang arbeid med regional plan for attraktive senter i Hordaland. Pkt 2 Senterstruktur. Kvam herad ynskjer at regionssenteret i kommunen vert styrka i det føreståande planarbeidet, og ber om at det vert gjort grundige utgreiingar rundt dette spørsmålet i høve til området Norheimsund - Øystese. Pkt 3 Atfraktive sentrum og møteplassar. Det bør også gjennomførast spørjeundersøking med vekt på dei som er 55 + for å frå fram kva som er attraktive sentrum for denne målgruppa. Pkt 4 Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod. Trong til utgeiing. Potensiale for etablering av fylkeskommunale institusjonar i regionsentra i Hordaland. Trong til utgreiing. Kriteriekrav for lokalisering av kommunale tenester i region- og kommunesentra, Pkt 5. Handel og kjøpesenter. Trong til utgreiing. Metode og krav til etablering av større butikkar i etablert kommune- og regionsentra. Pkt 6 Transport, tilgjenge og kommunikasjon. Trong til utgreiing. Kommunikasjonsstrategi i mellom regionsentra og i mellom regionsentra og Bergen, for å fa til ein balansert vekst i heile Hordaland. Pkt 7.

24 Organisering. Det bør vera representantar frå alle dei eksisterande regionsentra i prosjektgruppa, både frå det offentlege og frå nærings- og kjøpmannslag. Saksordførar: Merethe Ganden, V Lista inneheld sentrale dokument som det er referert til eller sitert frå i saksframstillinga: ^A '^^ Avs/mottaket'". Jourriå-lpostfei'tte-lV"f 4 % * f- 1, *,> ^ Journalpbsl Brevdafo''s:iV' Hordaland Fylkeskommune Høyring - forslag til Planprogram for regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel '12/ For å opne dokument det er referert til i tabellen må du klikke på lenka under her. Skriv så inn JoumallD i søkefeltet DokumentID og utfør søket.

25 Saksopplysnmgar: Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel vart vedtatt av Fylkestinget 12. desember Fylkesdelplanen avløyste Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter utenfor sentrale deler av byer og tettsteder frå januar Frå 27. juni 2008 vart fylkesdelplanen gjort juridisk bindande ved at Regjeringa vedtok Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Fylkestinget vedtok å revidere fylkesdelplanen i samband med Regional planstrategi for Hordaland Føremålet med planarbeidet vart i planstrategien skissert slik: «Føremål med planarbeidet er å utvikle ein robust senterstruktur som gir grunnlag for å legge til rette for lokal handel, lett tilgjengelege private og offentlege tenester, miljøvenleg transport og attraktive lokalsamfunn.» Som ei førebuing av planarbeidet vart det hausten 2011 gjennomført ei spørjeundersøking om fylkesdelplanen blant kommunane og regionale statsetatar. Spørjeundersøkinga tyder på at kjennskapen til fylkesdelplanen er låg blant kommunane, og at dei ikkje er kjende med at retningslinene er juridisk bindande. Undersøkinga tyder også på at fylkesdelplanen ikkje er enkel å omsetje til praktisk planlegging. Senterstrukturen skal definerast i forhold til både geografi og funksjon. Planen skal avklare funksjonar og forventingar til regionsentera og beskrive korleis dei ulike sentra skal fungere i forhold til kvarandre. Planarbeidet skal ta for seg korleis ein kan sikre senter som har ein god balanse mellom bustader, arbeidsplassar, handel og service. o Senterutviklinga skal styrke særpreg og identitet til ulike senter. Planen skal leggje til rette for utvikling av attraktive senter i godt samspel med livskraftige omland. Planen skal danne eit grunnlag for ei positiv sentrumsutvikling med trivelege møteplassar, mangfaldige tenester og tilbod, gode transportløysingar, estetiske kvalitetar, bustader, grøntområde og universell utforming. Planen skal sikre eit mangfald av tenester og funksjonar innan utdanning, helse, kultur og fritid så nært brukarane som mogleg. e Planen skal leggje premissar for etablering av offentlege tenester å danne grunnlaget for å skape tettstader som er attraktive for kompestansearbeidsplassar. «Planen skal leggje til rette for handel på ein slik måte at ein styrkar byar og tettstader og bidrar til effektiv arealbruk og miljøvenleg transport. Planen kan innehalde regionale retningsliner og føresegner for å avløyse Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Planen skal leggje til rette for gåande og syklande i senter og tettstader, styrke sentra som transport- og kollektivknutepunkt og redusere behovet for reising. Rammer og verknad for planen Regionale føresegner er juridisk bindande for kommunane og private utbyggjarar. -geografisk avgrensing -tidsperspektiv -planinnhald -handlingsprogram -verknad -konsekvensutgreiing

26 Planen vert omfatta av krav om konsekvensutgreiing grunna retningsliner og eventuelt føresegner for framtidig utbygging, jf. plan- og bygningslova 4-2. Konsekvensutgreiinga skal omtale verknader for miljø og samfunn, sjå kapittel 5. Konsekvensutgreiing. Planen er basert på: 1. nasjonale føringar 2. regionale føringar Samordning med andre planprosessar Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune Tannhelsetenester i Hordaland Regional næringsplan Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet Regional plan for areal og transport på Haugalandet Regional kulturplan Plantema og utgreiingar Senterstruktur Kva skal gjerast i planarbeidet? Senterstrukturen i gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel skal vurderast og eventuelt reviderast. Omgrepa skal definerast klårare, og forventingar til regionsentera skal fastsetjast. Omlandet skal avgrensast for ulike sentemivå og arbeidsdeling mellom sentera skal vurderast. Utfordringar Det er trong for å styrke regionsentera som heilskaplege senter med storleik, funksjonar og innhald nok til å fiangere som knutepunkt i regionane. Dette for å motverke sentraliseringstendensane, stabilisera busetjingsmønsteret og gje likeverdige tilbod i heile fylket. Skal eit regionsenter lukkast må det vere tydelege og forpliktande forventingar til funksjonar og rollar. Dei ulike regionsentera treng ulike rollar da det er behov for både avlastningssentra mndt Bergen og sterke sentra i distrikta som regionale motorar. Det er også viktig å avklare regionale rollar og funksjonar for fieire av bydelssentra i Bergen. Behov for utgreiingar: Statusrapport og utviklingspotensiale for senterstrukturen i Hordaland, basert på kriteria som befolkningsstorleik og -tettleik, reiseavstandar, fortettingspotensiale, grønstruktur, tenester, tilgjenge og infrastruktur og kommunikasjonar. Det skal vurderast moglege endringar som følgje av befolkningsutvikling og samferdselsprosjekt, og det skal identifiserast faktorar/ verkemiddel som kan bidra til ei utvikling til beste for heile Hordaland. Attraktive sentrum og møteplassar Kva skal gjerast i planarbeidet Planarbeidet skal leggje til rette for utvikling av attraktive sentmm og det skal utarbeidast retningsliner for planlegging av sentra både ut i frå kvalitet og funksjon. Det skal vurderast tiltak i handlingsprogrammet for å oppnå god sentmmsutvikling. Planarbeidet skal avgrense sentrum i regionsenter og kommunesenter. For å utvikle attraktive sentmm er det viktig å ta føre seg kvalitet i brei betyding og fokusera på livskvalitet i vid forstand. Det vil til dømes vere å sikre eit tilbod av meiningsfialle aktivitetar, kulturog idrettstilbod nært der folk bur. Tilbod i sentmm må vere retta mot alle, ungdom, eldre, innvandrar.

27 bamefamiliar og einslige. Uformelle og formelle møteplassar er viktig for folkehelsa og universell utforming av senterområdet vil auke bmksverdien av senteret og skapa eit inkluderande samfimn. Behov for utgreiingar Spørjeundersøking med vekt på ungdom om kva som er eit attraktivt sentmm. Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod Kva skal gjerast i planarbeidet? Det skal utarbeidast retningsliner for lokalisering av og storleik på offentlege tenester og tilbod. Planarbeidet skal resultere i ein strategi og eit handlingsprogram for kunnskaps- og kreative næringar i tettstader, og ein strategi for desentralisering av statlege institusjonar og tenester. Utfordringar Sentmm er naturlege lokauseringsval for offentlege og private tenester og ei samla lokalisering gjer tenester meir tilgjengelege. Dette gir betre vilkår for miljøvenleg transport og god arealutnytting. Ei samla lokalisering kan og gjere arbeidsplassane meir attraktive og gi meir fleksibilitet til samarbeid om tenester og fellesfiinksjonar. Behov for utgreiingar Analyse av dagens lokalisering og stmktur for statlege, regionale og andre relevante tenester o Vurdering av framtidig prinsipp for lokahsering. Potensiale og verkemiddel for etablering av statlege institusjonar i Hordaland. Handel og kjøpesenter Kva skal gjerast i planarbeidet Planarbeidet skal fastsetje retningsliner og eventuelt regionale føresegn for etablering og utviding av kjøpesenter. Planen skal utforme mål og strategiar for å styrke lokal handel. Nærbutikken med daglegvarer er ein viktig miljøskapande faktor både i distrikta og i meir sentrale område. Lokalisering såman med og nærleiken til dømes bustader, skule og bamehage kan ha mykje å seia for om ein butikk kan overleve. Gjennom planlegging kan ein leggje til rette for både eit desentralisert butikktilbod i distrikta og eit butikktilbod i gang- og sykkelavstand i meir sentrale område. Behov for utgreiingar Handelsanalyse for Hordaland som inkluderer e-handel. Transport, tilgjenge og kommunikasjon Kva skal gjerast i planarbeidet Planarbeidet skal gi retningsliner for kvalitet for ulike transportformer og tilgjenge i ulike senter. Utfordringar Regionale og kommunale senter bør vere knutepunkt i infrastrukturen som bind såman fylket og aukar tilgjenge både for befolkning, næringslivtransport og turistår. Prioritering av vegar til og mellom sentre er derfor ei oppgave som transportplanlegginga må vidareføra. God breibanddekning kan for somme teneste redusere behovet for transport og sentera i Hordaland bør kunne tilby tilstrekkeleg breibandkapasitet til tenester og fjemkontor.

28 Behov for utgreiingar Kvalitetskrav til transport, kommunikasjon og tilgjenge i kjemeområde i regionale og kommunale senter. Planen sine verknader for følgjande tema skal utgreiast: iy<3sm Forureining Trarisportbehov/energi Ku!turminne/ miljø Naturmangfald, landskap og jordvern Friluftsliv, folkehelse, tilgjenge, gang og sykkelnett, barn og unge sine oppvekstvilkår Kriminalitetsføre bygging Risil<o ved beredskap, ulykker og klimaendringar Stadutvikling Næringsutvikling cgsmtøiiafflggoggog] Klimagassutslepp Trarisportpmfarig ulike.trarisrortmididek'^.,? Dette vert en del av kunnskapsgrunnlaget, rnen også planfråmlegget sine. verkandér for dette skal utgreiast. De;t skal utgreiast kva verknader planforslaget får for" kvalitetiarved, desse tema. ''''"J^ Det skal utgreiast korleis rørsle til fots og med sykkel i senter heng såman med omkringliggande frijuftsornråde og grønstruktur, med særleg fokus på barn og unge, eldre, rørslehernma og folkehelse generelt. Det skal utgreiast kva verknader planforslaget får for kvalitetar ved, friluftsliv.. Kprleis senteravgr.iensihg og'utbygging bidrar til trygge senter og,verkar førebyggande på kriminalitet, t.d. lysbruk, aktive fasadar og opne arena: Det må utarbeidast éi risiko og sårbaranalyse (ROS) for planfråmlegget. Kvalitet og attraktivitet " ' ' '' Eigna areal for handel.' " '/;'. ' '. ' '', Arbeidsplassar '. ^ 'T',.. ' ' '.r',,.,.,.., '

29 styringsgruppe (politisk) ÅTbeidsgfuppe (adrninistrativ) lerøagruppe Ternagruppe ferrsagf lippe Styringsgruppe (politisk) Fylkeskommunen - tre representantar frå Fylkestinget, posisjon/opposisjon. Ein av r^resentantane leiar arbeidet. Kommunane - ein representant frå Hardanger, Sunnhordland, Nordhordland, Midthordland og Bergli kommune. Arbeidsgruppe (administrativ) Fylkeskommunen - ein representantfråplanseksjonen og kultur- og idrettsavdelinga Ungdommens fylkesting - ein representant Fylkesmannen - einrepresentantfrå Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kommunane - einrepresentantfråein distriktskommune, ein kommune med eit regionsenter og ein frå Bergen kommune Næringsalliansen i Hordaland - ein representant Temagrupper/seminar Temagrupper/temaseminar med brei deltaking frå kommunar, organisasjonar <^ næringsliv vert oppnemnd av arbeidsgruppa etter behov. Aktuelle tema er transport, tenester, handel og attraktive sentrum. Vedtak-planprogram, februar Vedtak plan, oktober Vurdering: Det er svært positivt at det no vert arbeidt med å få til ein ny plan for attraktive sentra i Hordaland. Dette for å skapa attraktive og robuste sentra i Hordaland, som grurmlag for vekst og utvikling i heile fylket. I Fylkesdelplan for senterstruktur for Hordaland (2002), er Norheimsund definert som eit av regionsentra i Hordaland. Denne statusen må kommunen og fylkeskommunen arbeida for å oppretthalda, vidareutvikla og styrkja i den nye planen.

30 Planen legg opp til fem ulike tema, senterstruktur, attraktive sentrum og møteplassar, tenester, arbeidsplassar ogfiritidstilbod,handel og kjøpesenter, transport, tilgjenge og kommunikasjon. Rådmannen legg til grunn at dette vil dekkja dei nødvendige tema for å utvikla regionsentra i Hordaland. Senterstruktur. Dette tema vil vera viktig for Kvam, då det tek opp kriterium som befolkningsstorleik, reiseavstandar, fortettingspotensiale med meir. Det har i tidlegare fylkesplanar for Hordaland vore nytta omgrep som Norheimsund/Øystese, når det har vore snakk om regionsenteret i Kvam. I fylkesdelplanen for senterstruktur i 2002, var Norheimsund definert som regionsenteret i kommunen. Når senterstrukturen skal vurderast på nytt, og irmhaldet i den, vil truleg spørsmålet komme opp på nytt. Kva vil då vere mest tenleg for Kvam? I fylkeskommunen sin statistikk for 2011, er det innbyggjarar i tettstaden Norheimsund, og innbyggjarar i tettstaden Øystese. Når planprogrammet ser på utfordringane, er det trong for å styrke regionsentra som heilskaplege senter med storleik, funksjonar og innhald nok til åfiangeresom kuntepunkt i regionane. Dette for å motverke sentraliseringstendensane, stabilisere busetjingsmønster og gje likeverdige tilbod i heile fylket. Vil det vera mogleg å sjå for seg Norheimsund som kommunesenter, medan Norheimsund/Øystese er regionsenteret? Det private og offentlege tenestetilbodet er meir variert og mangfaldig med ei slik løysing. Det vil også bygge opp om samhandlinga mellom tettstadane og kommunen sin planstrategi som legg opp til områdeplan for Norheimsund/Øystese. Rådmannen vurderer dette som fornuftig å ta dette tema opp til diskusjon når det skal gjerast utgreiingar omkring senterstrukturen. Attraktive sentrums- og møteplassar. Det er viktig for regionsentra og tettstadane i Hordaland, at dei fungerer utover dei tradisjonelle opningstidnene i butikkane. Det er difor viktig at det vert gjennomført spørjeundersøking blant ungdom, for å fram attraktive møteplassar, som ikkje krev organisert tilrettelegging. Det kunne også ha vore interessant å få fram kva dei som er over 50 år vil ha i sentrum, då fieire og fieire tettstadar legg opp til attraktive bustadar i sentrum, for dei som er pluss 55? Kva vil vera attraktivt for dei, utanom bustaden? Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod. Offentlege tenestetilbod utgjer ein viktigdel av tettstadane, større og mindre plassar. Dette gjeld både stafiege, fylkeskommunale og kommunale tilbod. Det er difor relevant å ta dette opp som utgreiingar i planen. Utgreiinga må ikkje berre konsentrere seg om etablering av statlege arbeidsplassar i Hordaland, den må også ta for seg fylkeskommunen si etablering av fylkeskommunale arbeidsplassar i regionsentra. I tillegg burde det ha vore eit sterkare fokus på kommunane sin rolle og lokaliseringskriterium som vert nytta når desse skal etablerast i kommune- og regionsentra. Her må det vera samsvar mellom ord og handling på fieire nivå. Handel og kjøpesenter. Det har vore sterk fokus på etablering av kjøpesenter utanfør tettstadane. I svært mange tilfelle har det ført til utarming av det opphavlege og tradisjonelle sentrum. I mindre og eldre tettstadar er det ofte slik at eksisterande butikklokale, er for små for dei som joiskjer å etablere seg midt i sentrum. Alternativet vert då lokalisering eit godt stykke utanfør tettstaden. Rådmannen ynskjer at det i høve til handel og kjøpesenter vert sett på korleis nyetableringar av litt større butikkar kan gjennomførast i, og tett opp i mot eksisterande sentrum. Utgreiinga kunne ta for seg metodar og tilpassingar, mellom nytt og gammalt i regionsentra. Transport, tilgjenge og kommunikasjon. BCnutepunkt er viktig for å få på plass gode og attraktive kjøpesenter. I behovet for utgreiingar er det vist til kommunikasjon og tilgjenge i kjerneområde i regionale og kommunale senter. Rådmarmen ser for seg at utgreiinga kunne ta

31 for seg ein kommunikasjonsstrategi i mellom regionsentra og i mellom regionsentra og Bergen. Dette kuime ha vore til nytte for fylkesplanen som skal ta for seg ein balansert vekst i heile Hordaland. Rådmarmen har ikkje spesielle merknader til konsekvensutgreiinga, men vurderer det som svært nyttig å ta inn fieire representantar for dei eksisterande regionsentra i arbeidsgruppa. Dette for å fa fram dei erfaringane som desse sit inne med, og fordi dert vil vera nyttig for framtidig utvikling. Dette gjeld både kommunen og dei lokale nærings- og kjøpmannslaga. Rådmannen sin samla konklusjon, er at dette er ein plan som vil vera viktig for Kvam, og gje moglegheiter for å styrkja og utviklinga regionsenteret i vår eigen kommune.

32 viy Hordaland fylkeskommune Boks 7900 KVAM HERAD HORDALAND FYLKESKOMMUNE Saknr.^^/2^/^^/3Dok.nr. ^ ODES BERGEN Arkivnr. 1' jj Eksp. U.off. Saksh. Vår ref. 12/1287-4/N-lOO, N-500//JONE Dykkar ref. Dato: Melding om vedtak i HST-sak 127/12 i Kvam herad-attraktive senter i Hordaland Det vart gjort fylgjande samrøystes vedtak HST-sak 127/12, tysdag den : HST-sak 127/12 Pktl Kvam Herad er svært positive til at det no vert sett i gang arbeid med regional planfor attraktive senter i Hordaland. Pkt 2 Senter struktur. Kvam heradynskjer at regionssenteret i kommunen vert styrka i det f ør eståande planarbeidet, og ber om at det vert gjort grundige utgreiingar rundt dette spørsmålet i høve til området Norheimsund - Øystese. Pkt 3 Attraktive sentrum og møteplassar. Det bør også gjennomførast spørjeundersøking med vekt på dei som er 55 + for å frå fram kva som er attraktive sentrum for denne målgruppa. Pkt 4 Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod. Trang til utgeiing. Potensiale for etablering av fylkeskommunale institusjonar i regionsentra i Hordaland. Trong til utgreiing. Kriteriekrav for lokalisering av kommunale tenester i region- og kommunesentra, Pkt 5. Handel og kjøpesenter. Trong til utgreiing. Metode og krav til etablering av større butikkar i etablert kommune- og regionsentra. Pkt 6 Transport, tilgjenge og kommunikasjon. Trong til utgreiing. Kommunikasjonsstrategi i mellom regionsentra og i mellom regionsentra og Bergen, for å få til ein balansert vekst i heile Hordaland. Adresse: Kvam rådhus, Grovagjelet 16,5600 Noriieimsund - Telefon: Telefaks: postmottak@kvam.kommune.no-bankgironr.: Foretaksnr.: NO MVA-