Global temperaturutvikling. Usikkerhet i IPCCs statistikk/datahåndtering og prognoser. Kjell Stordahl

Transkript

1 Global temperaturutvikling. Usikkerhet i IPCCs statistikk/datahåndtering og prognoser Kjell Stordahl

2 Agenda IPCC og statistikk presentasjon Hokeykølla IPCC prosessen og datakvalitet Global temperaturutvikling IPCC og globale temperaturprognoser

3 IPCCs resultater (2007): Forholdet mellom absorpsjonseffekter Resultatene er basert på IPCCs klimamodeller For å komme i havn, er modellen basert på at det er en positiv tilbakekopling fra CO2 til vanndamp Dette er ikke noen naturlov, men en hypotese som på ingen måte er bevist Artikler har den senere tid foretatt analyser som viser at det kan være en negativ tilbakekopling mellom vanndamp og CO2 Effekt av solens innstråling kan være underestimert i modellen

4 Langsiktig utvikling av metankonsentrasjonen angitt i antall volumenheter pr milliard (ppb) i atmosfæren Summary for policymakers Frequently asked questions Technical summary

5 Utvikling av metankonsentrasjonen (IPCC) IPCC uttrykker forbauselse over utviklingen av metankonsentrasjonen IPCC greier ikke å forklare stagnasjon, med start av negativ vekst på metankonsentrasjonen (AR(4) hovedrapport kap 2) Dette må bety at de så langt har lagt inn andre forutsetninger i sine klimamodeller Dette genererer da ekstra usikkerhet også i prognosene

6 IPCCs presentasjon av global temperaturutvikling (2007)

7 Global temperaturutvikling HadCRUT3 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0, ,2 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 Global temperaturutvikling HadCRUT3-13 måneders gjennomsnitt

8 Lineær tilpasning 0,8 0,6 0,4 Global temperaturutvikling HadCRUT3-13 måneders gjennomsnitt samt lineær tilpasning i perioder HadCRUT3 Lineær tilpasning 0,2 0-0,2-0,4-0,

9 The Copenhagen diagnosis (2009)????

10 Historien om hockeykøllemodellen

11 Michael Manns Hockeykølle. Temperaturestimater for år Presentert i IPCCs AR(3) rapport 2001 Manns Hockeykølle IPCCs tidligere figur om temperaturutviklingen

12 Feilene med Manns hockeykølle (1) Fullstendig feil bruk av statistisk metode (Prinsipal komponentanalyse). Furutrærne med årringer som proxydata ga ikke signifikante resultater. For få trær også selektivt utvalgt. Det tok imidlertid mange år å få verifisert dette. Av Climategate lekkasjen fra East Anglia University Climate Research Unit (CRU) ser det ut til at Michael Mann presset professor Brieffa som jobbet med treringdata fra Yamalområdet i Russland til å bruke andre treringdata enn de han opprinnelig planla og bruke.(5. oktober 1999) Det er denne hendelsen det siktes til av leder CRU, Phil Jones, famøse der han sier at han vil bruke Mikes (Michael Manns) trick to hide the decline altså et tricks for å gjemme temperaturnedgang.

13 Feilene med Manns hockeykølle (2) Den canadiske statistikeren Steve McIntyre prøvde i mange år å få tak i Briffas furutredata uten å lykkes. Briffa brukte dem i mange år på 2000 tallet til publisering, men nektet å utlevere kilde dataene. Dette har vært en skandale. Så gjorde endelig Briffa en feil i 2008 ved å sende en artikkel til Journal of Royal British Society. Det tvang Briffa til å offentliggjøre furutreringdataene. Det viste seg at treringdataene fra Yamalområdet i Russland i1990 var basert på 10 trær og for trær, noe som selvsagt er for lite. Andre utvalg med trær fra området viser en mye lavere temperaturutvikling.

14 Feilene med Manns hockeykølle (3) Et viktig punkt har vært å konstatere om treringdataene de siste årene korresponderer med termometermålingene. Også dette punktet har vist seg meget problematisk. Nå stopper også Briffas data hhv i 1960 og McIntyre supplerte så med et utvalg på 34 trær fra samme området og han fikk da resultater som vist i figuren. Dette viser at treringdataene for de siste årene ikke følger termometermålingene. Senere har statistikerne McShane og Wyner (2010) også vist at selv med proxydata som Mann/Briffa benyttet, ligger anslått temperatur langt under hockeykølla Hockeykøllen er begravet og IPCC burde beklage all støy og generert usikkerhet som den har brakt med

15 Granskingsrapporten av IPCC

16 Granskingsrapport av IPCC IPCC så seg tvunget til å be InterAcademy Council om å vurdere kvaliteten på eget arbeide Granskingsrapporten av IPCC Climate Change Assessments. Review of the Process and Procedures of the IPCC ble offentliggjort 30. august. Hvorfor?: Climategate, Himalayagate, Amasonasgate, Hurricanegate Det har også vist seg at IPCC har vært lite åpen og lite imøtekommende for konstruktiv kritikk og de har holdt informasjon tilbake. Derfor er det heller ikke IPCC som har identifisert de betydelige feilene Viktige punkter er: Styring av IPCC prosessen, review prosessen, karakterisering og kommunisering av usikkerhet.

17 Evaluation of Evidence and Treatment of Uncertainty (Kap. 3) og Uncertainty Guidance (Annex D) 15 hovedpunkter fordelt på: Plan for å behandle temaer om usikkerhet og konfidens Review av tilgjengelig informasjon Lage ekspert bedømmelser Bruk av passende presisjonsnivå for å beskrive resultater Det siste punktet er delt opp i 6 underpunkter som i stor grad er rekommandasjoner på kvantifisering med: - Sannsynlighet - Konfidensintervall - Sannsynlighetsfordeling

18 Sannsynlighetsutsagn til bry og forvirring Tabell Sannsynlighetsskala brukt av arbeidsgruppe I Terminologi: Sannsynlighet for hendelse Virtually certain > 99% probability of occurrence Extremely likely > 95% probability Very likely > 90% probability Likely > 66% probability More likely than not > 50% probability About as likely as not 33 to 66% probability Unlikely < 33% probability Very unlikely < 10% probability Extremely unlikely < 5% probability Exceptionally unlikely < 1% probability

19 Sannsynlighetsutsagn basert på kvalitative vurderinger Generelt brukes sannsynlighetsutsagn gitt i tabellen selv om det ikke foreligger noen statistisk estimering av disse sannsynlighetene Leserne blir forledet til å tro at dette er kvantifisert, men isteden er det bare en kvalitativ vurdering basert på hva en del personer mener Det er prisverdig av Granskingskomiteen av IPCC å ha som intensjon at mye skal uttrykkes ved bruk av slike sannsynlighetsutsagn, men det følger da med en fallgruve, nemlig å gi inntrykk av at mye er sikrere enn de i virkeligheten er

20 Global temperaturutvikling

21 Globale temperaturmålinger Hvilke globale temperaturmålinger er tilgjengelige? Se Ole Humlum: Bakkebaserte målinger: HadCRUT3 NCDC GISS Satellittmålinger: RSS UAH MSU

22 Feilkilder Urban Heat Island (UHI) effekt. Urbaniseringen influerer på målestasjoners temperaturmålinger Prosess hvor målestasjonene ikke gir representative måleresultater Reduksjon av antall målestasjoner der målt global temperatur er øket Etterbehandling av innsamlete data som genererer usikkerhet og der etterbehandlingsprosedyrene må evalueres (månedsbasis) Det er også jukset/trikset med dataene og innsamlede data er makulert (Climategate)

23 Målestasjoner National Oceanic and Athmospheric Administration (NOAA) er ansvarlig for målestasjonene Global Historical Climatology Network (GHCN) NOAA håndterer målestasjoner i det verdensomspennende nettverket. Antall målestasjoner er nå redusert fra til Siden HadCRUT3, NCDC og GISS alle bruker disse målestasjonene er det uhyre viktig at disse er representative på verdens basis. To forskere Michael Smidt og Joseph D Aleo har nå anklaget NOAA for å utelate strategisk viktige målestasjoner.

24 Temperaturutvikling ulike områder IPCCs hovedrapport (2007) figur 9.12 Input til IPCC s Climate Circulations modeller

25 Global temperatur Australia IPCC global temperatur 222 Stasjoner som utgjør et gjennomsnitt for Australia

26 IEA sier at CRU/GHCN har plukket ut stasjoner lokalisert til tettbygde områder som er påvirket av urban oppvarming Climategate Sibir/Russland I Climategate eposten fremgår det at Phil Jones skriver at to artikler om temperaturutvikling i Sibir ble forkastet i review prosessen til to tidsskrifter (JGR og GRL). Den ene fra Lars Kamél. 15. desember 2009 har IEA - Institute of Economic Analysis i Russland utgitt en rapport der de sier at CRU/ GHCN har tuklet med Sibir/Russland dataene. IEA: Russland dekker 12,5% av jordas landmasse. Derfor er det viktig at disse målingene er representative. IEA: De russiske måledataene dekker hele landet, men CRU/ GHCN har kun brukt stasjoner som dekker 25%

27 Svindel med Kinesiske temperaturdata Dokumentasjon av måledata fra Kina har vært etterlyst Wei-Chyung Wang, professor ved University of Alabama beskyldes for svindel og fabrikkering av temperaturdata fra Kina. 84 værstasjoner stasjoner har vært nødvendig 40 av de grisgrendte stasjonene finnes det ikke dokumentasjon fra 2 av de grisgrendte stasjonene har hatt betydelige flyttinger 9 av stasjonene fra tettbygde områder finnes det ikke dokumentasjon fra 33 av stasjonene fra tettbygde områder har hatt betydelige flyttinger En gjennomgang av US Department of Energy and Chinese Academy of Science viser at kun et fåtall av data fra disse målestasjonene er troverdige Spesiell artikkel fra Douglas J. Keenan om svindelen

28 Climate Gate Nord Europa Temperaturutvikling Nord-Europa IPCC Ringene her burde ha vært på samme nivå

29 Temperaturutvikling de nordiske land

30 ClimateGate: East Anglia University Climate Research Unit Temperaturdata CRU har i lang tid nektet å frigi temperatur data Stephen McIntyre og Ross McKitrick har vært meget aktive i prosessen med å få tak i temperaturdataene Selv etter at det er truet med Freedom of Information Act Even if WMO agrees, I will still not pass on the data. We have 25 or so years invested in the work. Why should I make the data available to you, when your aim is to try and find something wrong with it. CRU/Phil Jones sier at han heller vil makulere temperatur data enn å frigi dem Det er også kommet frem at temperaturdata over lengre perioder er makulert, slik at kildedata ikke kan rekonstrueres

31 Satellittmålinger RSS og UAH MSU 1 0,8 0,6 Global temperaturutvikling RSS og UAH MSU UAH MSU RSS 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,

32 Satellittmålinger 1 0,8 0,6 0,4 UAH M SU RSS HadCRUT3 NCDC GISS Global temperaturutvikling måneders glidende gjennomsnitt 0,2 0-0,2-0,4-0, Satellittmålinger, Økning i perioden RSS: 0,24 UAH MSU: 0,25 Bakkebaserte målinger, Økning HadCRUT3: 0,33 GISS: 0,37 NCDC: 0,47

33 Utvikling i menneskeskapt CO Utvikling i globalt CO2 utslipp i Gigatonn Kull Olje Gass Akselerasjonspunkt for utslipp

34 M0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 Samvariasjon CO2 og global temperaturutvikling??? Global temperaturutvikling HadCRUT3-13 måneders gjennomsnitt Utvikling i globalt CO2 utslipp i Gigatonn Kull Olje Gass

35 Globale temperaturprognoser IPCC WG1 AR4 Summary for Policymakers Utslippene akselererer og liggere høyere enn high emission alternativet Den globale temperaturen har stagnert. Prognosene bommet markant. A2: High emission A1B: Medio emission B1: Low emission 2000 Consentrations

36 Blå linje: den reelle globale temperaturen IPCC 2007

37 Det er interessant å merke seg at temperaturperiodene , , og stemmer godt med global temperaturutvikling Havstrømmer og periodisitet Pasific Decadal Oscillation Havstrømmer og den langsiktige periodisiteten kan ha stor betydning for den globale temperaturen PDO er en indeks for temperaturen i havstrøm i den nordlige del av Stillehavet

38 Periodiske langtidsvariasjoner 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 Global temperaturutvikling HadCRUT3-13 måneders gjennomsnitt Ulike perioder

39 Atlantic Multidecadal Oscilation index Meget sterk stigning

40 Usikkerhet i IPCC langtidsprognosemodeller Usikkerhet og sannsynligvis overestimering av temperatur input Usikkerhet i effekt av metan som har stagnert Usikkerhet i effekt av CO2 på grunn av manglende korrelasjon med den globale temperaturen Usikkerhet i effekt av vanndamp (Solomon et all) Usikkerhet i effekt av solinnstråling som er nedjustert Usikkerhet da langsiktige sesongeffekter ikke tillegges særlig vekt i modellen Usikkerhet fordi IPCC fremdeles bruker prognosen fra 2000, selv om de per 2007 hadde mye mer tilgjengelig data!! Det må også konstateres at IPCC ikke kvantifiserer usikkerhet i den suverent viktigste klimavariabel: De langsiktige globale temperaturprognosene

41 Avslutning Granskingsrapporten av IPCC understreker sterkt at usikkerhet skal kvantifiseres og kommuniseres. De globale temperaturprognosene er styrende for en hel verden også for norske ingeniører og sivilingeniører 1) Usikkerheten i IPCCs globale temperaturprognoser er ikke kvantifisert 2) Det er i tillegg en rekke faktorer som klimamodellene ikke tar nok hensyn til og som gjør modellene forventningskjeve Også i den norske debatten er usikkerhet og risiko nærmest fraværende. Vi bør være klar over at det kan vise seg at svært mange store prosjekter som er satt i gang nå (milliardinvesteringer), kan være totalt bortkastet

42 Takk for oppmerksomheten Ref til kronikk om Granskingsrapporten av IPCC: NB: Husk professor Ole Humlums