Region al pl an for kl im aom sti l l i n g Dei vi ktigaste u tfordri n gan e
|
|
- Frøydis Austad
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Region al pl an for kl im aom sti l l i n g Dei vi ktigaste u tfordri n gan e Innh ald 3.1. Energiforsyning og energibruk i bygg Utfordringar Areal og transport Utfordringar Næringsliv og teknologi Utfordringar Klimavenleg landbruk Utfordringar Klimatilpassing Utfordringar Forbr uk Utfordringar Klimakunnskap og klimakommunikasjon Utfordringar
2 3.1. Energiforsyni ng og energibruk i bygg Utfordringar Når det gjeld energiforsyning og energibruk i bygg er hovudutfordringa å bidra til overgangen frå fossil til fornybar energibruk, og energieffektivisere både i bruk og produksjon. Med utgangspunkt i status og utviklingstrekk over har vi identifisert tre utfordringar : Auka produksjon av fornybar energi er ikkje løysinga aleine I eit klimaomstillingsperspektiv er auka produksjon av fornybar energi ikkje løysinga å leine. Energiforbruket må ned, og bruken av energi må effektiviser ast Naturinngrep ved etablering av energianlegg må sjåast i eit heilskapleg perspektiv Etablering eller utviding av energianlegg medfører inngrep i naturen, kor u tbygging kan føre til store miljøbelastningar og tap av biologisk mangfald. I det grøne skriftet ve rt det viktig å ta vare på det grøne, dvs. naturen. Ved planlegging av nye anlegg er det krav om konsekvensutgreiingar, kor vurdering av om tiltaket kan gjennomførast skal ta med korleis tiltaket påverkar miljø og samfunn. D et vert gjort vurderingar knytt til naturmangfald, landskap, friluftsliv og kulturminner. Utbygging av fornybar energi fører til fysiske inngrep i naturen, til døme s framføring av vatn og etablering av reguleringsmagasin. E tabler ing av energianlegg i vassdrag kan påverka miljøstilstanden og komme i konflikt med den nasjonale vassforskrifta og Norge sine forpliktinga r til EU sitt va ss direktiv. H ovudformål i vassforskrifta er å oppretthalde ei god økologisk tilstand i vassdraga. De sse krava må takast i vare når det skal planleggast og gjennomførast tiltak i vassdraga. I tillegg til miljøverknadane, kan energiprosjekt k omme i konflikt med turist næringsinteresser og friluftsinteresser. Produksjonen av fornybar energi har ei viktig rolle i ei klimaomstilling av samfunnet. Produksjon av utsleppsfri straum har store fordele r for miljø og klima både nasjonalt og internasjona lt. Utfordringane er d ei negative verknadane på lokalsamfunnet og naturen, med risiko for tap av artar og naturtypar av nasjonal og internasjonal verdi. Det ein utfordring i å ta heilskaplege omsyn i planlegginga, da handtering av kraftsaker ofte vert vurd ert enkeltvis. Det er viktig å vurdere risiko for negative sumeffektar av fleire enkelt e prosjekt, samt å vekt e fordelane og konsekvensar globalt, regionalt og lokalt i eit heilskapleg perspektiv Kostnadskrevjande å sikre energieffektiv e bygg Eldre bygg med lite fleksible løysingar for tekniske system gjer det til krevjande og kostbart å redusera energibruken. Sjølv tiltak med relativt stor t potensiale for energieffektivisering kan vere vanskeleg å forsvare ut frå eit økonomisk perspektiv. I by gningsmasse med høgare nivå av energieffektivitet vil det medføra enda meir omfattande tiltak og investeringskostnader for å oppnå enda betre resultat. Energioptimalisering av nye bygg må tidleg inn som ein del av planlegginga for å sikre at bygga ikkje ve rt meir kostbare enn nødvendig. Det er generelt meir kostnadskrevjande å bygge verkeleg energieffektivt, men ved nye bygg må ein vurdere kostnad både i byggefase og i driftsfase i eit langsiktig perspektiv. 2
3 3.2. Areal og transport Utfordringar Når det gjeld areal og transport er hovudutfordringa å legge til rette for ei areal - og transportplanlegging som både bidreg til å redusere klimagassutsleppa i fylket, men også gjer oss godt nok budd på dagens og framtida sine klimautfordringar. Med utgang spunkt i utgreiinga og analysen over har vi identifisert seks utfordringar: A uka gang og sykkelbruk Å auke gang og sykkelbruk er ein utfordring i eit spreidtbygd fylke med store avstanda r, kor bilen tradisjonelt har vore hovudframkomstmiddel for persontrafikk. I fylket er det i tettstadane med kort avstand mellom bustad, skule, jobb, servisetenestene m.a. potensiale for å auka gange og sykkelbruk. Topografi og fysiske føresetnadar kan vere ein barriere for å gå og sykle meir, men for mange handlar det også om holdningar og at bil er eit lett og komfortable framkomstmiddel Redusere utslepp frå transportsektoren Å redusere utslepp frå transportsektoren er ein an na utfordring i Sogn og Fjordane enn i storbyområde. I e it spreidtb ygd fylke med grisgrendt folkesetnad og dei naturgitte tilhøva, er det utan om i dei største tettstadar relativt lite potensiale for stor auke i kollektivandelen, og bilen vil for mange framleis vere eit hovudframkomstmiddel for persontrafikk. I tillegg til å redusere transportmengda er utfordringa at u tsleppsreduksjon må skje ved å legge til rette for å bruk av låg - og nullutsleppkøyretøy Redusere utslepp frå kollektivtilbod: ferje, båt og buss Ferje, båt og buss er kollektivtilbod med store utslep p, og det er e in utfordring å legge om til låg - og nullutsleppst ransport. Ei omlegging til låg - og nullutsleppsteknologi innan kollektivtransport er avhengig av både tekniske og økonomiske moglegheiter til å ta i bruk slike l øysingar Å ta omsyn til klimasårbarheit i arealplanlegginga Arealplanlegging er eit viktig verktøy for lokalsamfunnsutvikling og klimaomstilling. Men det er ein utfording både økonomisk og teknisk å ta omsyn til klimasårbarheit i arealplanlegging Mest m o geleg s amordn ing av areal -, bustad - og tran sportplanlegging a Heilskapleg samfunnsplanle gging og lokalsamfunnsutvikling er nødvendig for å klimaomstille samfunnet. Gjennom samordning av areal -, bustad - og transportplanlegging kan ein til døme s legg e til rette for redusert transportbehov og stimulere til kortare reiser. Samordning på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og mellom offentleg og privat sektor er ein utfo r dring. D et er mangel på samordning av ansvar og myndigheit, og det er mange involver te og motstridande interessefelt Prioritere rett innafor dei økonomiske rammene Økonomiske vilkår set rammene for i kva grad og kor fort klimaomstilling kan skje. Klimatilpassing, bruk av ny teknologi, nye energikjelder og omlegging ti l låg - og nullutslepp løysingar krev ny e (og store) investeringar. Til døme vil dei økonomiske rammevilkår a i fylkeskommunen ikkje strekk e til for å føra vidare dagens kollektivtilbod og samstun des legge om til låg - og nullutslepp løysingar. Utfordringa er å priori t ere rett innanfor dei økonomiske rammer. 3
4 3.3. Næringsliv og teknologi Utfordringar Når det gjeld næringsliv og teknologi er hovudutfordringa å legge til rette for å styrke og omstille det lokale næringslivet, så det grøne skiftet fører til vekst for verksemdene i fylket. Med utgangspunkt i utgreiinga og analysen over har vi identifisert f e m utfordringar : Bygge kompetanse og nytte ressursar for klimaomstilling hjå både små og store bedrifter Næringslivet i Sogn og Fjordane består i h ovudsak av små og mellomstore bedrifter. Desse bedriftene vil ikkje ha tilgang til den same kompetansen og ressursane som dei store bedriftene innanfor det grøne skiftet. Næ ringslivet i fylket må ha hjelp til å sjå kva konkurrensefortrinn det l i gg i å t ilby klimavenlege produkt og tenester. Det li gg ein utfordring i å s ørge for at hjelpemiddelapparatet er i stand til å tilby den rette kompetansen og god rettleiing til alle bedrifter innanfor det grøne skiftet Satse både på å bruke eksisterande og å utvikle ny teknologi Få å få til det grøne skifte t er det ikkje b erre å utvikle ny teknologi. E ksisterande teknologi, kombinert med forsking og innovasjon kan nyttas t for å komme fram til nye og berekraft ige løysingar. E rfaringar og arbeidsmetodikken frå til døme s hydr ogenprosjektet kan byggast vidar e på og brukast i nye prosjekt Reiseliv og spesielt cruiseturismen er avhengig av fossil brensel og har stort potensiale for utsleppsreduksjon Det l i gg ein utford ring i problem stillinga knytt til reiselivet med ureining spesielt frå cruiseskip. For å få løys t miljøproblema knytt til denne industrien er det viktig at politikarane vurder er dei ulike tilrådingane frå Cruise - strategien. Både når det kjem til miljøkrav, investeringar i infrastruktur og mulige avgifter ell er skattar knytt til denne type turisme. Når det kjem til turistbransjen utanom cruise trengs det forts at t å arbeide knytt t il berekraftig reiseliv og støtte til å miljøsertifisere reiselivsbedrifter Omlegging av oljeverksemda vil påverke næringslivet i fylket Oljeverksemda har store utslepp, og vi må sjå på k orleis omlegging av oljeverksemda vil påverke næringslivet i fylket. Det er viktig å posisjonere seg for utviklinga for oljeverksemda framover. Tilby dei løysingane som bransjen etterspør når dei skal nå klimamåla sine Forbrukaren sin kunnskap til å vel je klimavenlige produkt og tenester Næ ringslivet er avhengig av at nokon etterspør og kjøper dei produkta og tenester som blir produsert. Forbrukaren sin kunns kap og lyst til å velgje klimavenlege produkt og tenester er derfor viktig, om næ ringslivet skal få til det grøne skifte t. Det handlar både om kun nskap, interesse og holdning hos den priv ate forbrukar, samt korleis det offentle ge sett opp anbod, mi n s tekrav o g miljøkrav. 4
5 3.4. Klimavenleg landbruk Utfordringar Når det gjeld klimavenleg landbruk er hovudutfordringa å legge til rette for at næringa i fylket kan drive på ein meir klimavenleg måte, samt å tilpasse seg framtida sine klimautfordringar. Utsleppsreduksjon frå landbruket i fylket skal ikkje vere på grunn av nedlegging av gardar. Med utgangspunkt i utgreiinga av status og utviklingstrekk har vi identifisert fem utfordringar: Matproduksjon gjev klimagasutslepp Matproduks jon g ir utslepp av klimagassar. Utfordringa er at a uke i matproduksjon vil gi auke i klimagassutslepp om ein ikkje arbeid er med å redusere utsleppa per produsert eining Fo rvalting av jordbruksarealet som sikrer m atsikkerheit og klimavenlig matproduksjon Kombinasjon av klimautfordringane, sentralisering, folketalsauke og auka behov for mat gir utfordingar for forvaltning av jordbruksarealet. Matproduksjon og matsikkerheit møter ulike konfliktar knytt til arealdisponering og auka press på landbruksareal. N asjonal og lokal landbruksproduksjon er viktig for å sikre mat til eiga befolkning. Ein større del av lokalprodusert fôr og mat vil redusere klimagasutsleppet frå transport av innsatsfaktorar og matvarer, men det krev auka arbeidsinnsats eller utvikling av ny teknologi å ta i bruk lokale ressursar som beite i utmark Endra klimatiske vilkår krev ny kompetanse for å k lare omstillingane Nasjonale krav om utsleppsreduksjon krev kunnskap om nye driftsmåtar. Dette vil vere knytt til tema som fôring av husdyra, lagring og spreiing av husdyrgjødsel, gjødsling og hausting av gras, jordpakking og drenering, og bruk av maskine r og utstyr i eit endra klima. I tillegg treng landbruket kunnskap om klimatilpassing. Eit endra klima vil gje nye utfordringar med sopp og skadedyr, men h ovudutfordringa ser ut til å vere større v ariasjon i klima. Landbruket må tilpasse seg meir nedbør, l engre periodar med tørke, meir varme og større fare for frost i kritiske periodar om våren. Endra klimatiske vilkår krev kompetanse og omstillingsevne hos gardbrukaren for å møte nye utfordringar Kunnskapsbasert produksjon, med basis i forsking, utgreiing og rådgjeving Endringar må møtast med kunnskap. Det er avgjerande at det skjer landbruksrelatert forsking på Vestlandet. Dette gjeld særleg innan planteproduksjon knytt til gras, frukt og bær, men også på område som næringstilgang og utslepp av klimagassar. For å sikre framtidig matproduksjon på Vestlandet må ein finne fleksible driftsmåtar og tekniske løysingar som er tilpassa eit endra klima. Det er trong for å gjere forskingsresultat om til praktisk jordbruk på kvart einskild gardsbruk, og å p rioritere dei tiltaka som har størst reduksjon av klimagass utslepp per produsert eining Kapitaltilgang for å gjere omstillingane Mange av dei skisserte tiltaka krev investeringar. Ein auka produksjon av frukt og bær krev investeringar i dekkesys tem mot nedbør og frost. Eit anna døme er tiltak for lagring og spreiing av husdyrgjødsel. Dersom gjødsla skal behandlast krev dette store investeringar i anlegg og infrastruktur. 5
6 3.5. Klimatilpassing Utfordringar Når det gjeld klimatilpassing e r viktige utfordringar knytt til å redusere samfunnet sin sårbarheit for endringa r i naturen og samfunnet lokalt og globalt, samt endringar i politikk som følgje av klimaendringane. Hovudutfordringa innan klimatilpassing er handtering a av det arbeid kommunane er pålagt å gjere kring klimatilpassi ng. Det li gg store utfordringar, både knytt til manglande kompetanse, kapasitet og økonomiske ressursar i kommunane. Med utgangspunkt i status og utviklingstrekk har vi identifi s ert følgjande tr e utfordringar: Tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om konsekvensar av klimaendringar hos kommunale, regionale, statlige og private aktørar For at ein skal lukkast med å redusere klima sårbarheit i samfunnet er det avgjerande at ein har tilstrekkele g kompetanse og eit tilstrekkele g kunnskapsnivå om konsekvensane av klimaendringane på risiko og sårbarhet. Utf o rdringa om tilstrekkele g kompetanse er til døme s knytt til både næringslivet, arealforvaltning, beredskap og samfunnssikkerheit, og samhandling på tvers av aktørar Tilpasse eksisterande infrastruktur til auka påkjenningar som følgje av meir ekstremv ê r Eksisterande infrastruktur l fylket sin bygningsmassen, vegnett, VA - inf rastruktur, kraftforsyninga og kommunikasjon er auka risiko for å bli ram ma av kritiske br ot, som følgje av ekstremvêr og fleire naturhendringar. Stengte vegar og framkomst problem og manglane kommunikasjon er spesielt kritisk. Det li gg ein stor utfordring i å tilpasse eks isterande infrastruktur til auka påkjenningar som følgje av meir ekstremvêr. Dei venta klimaendringane vil auke drifts - og vedlikehaldskostnader, og det er vanskel e g å vite sikkert kor neste hending rammer, og umuleg å sikre alt Planlegging og bygging av ny infrastruktur I planlegging og bygging av ny infrastruktur er det ein utfordring å dimensjonere til framtidig og n o verande klimaendringar. Vidare kjem i overordna planlegging spørsmål om lokalisering. 6
7 3.6. Forbruk Ut fordringar Når det gjeld forbruk er hovudutfordringa å endre forbruksmønsteret til innbyggjarane i fylket, inkludert både innkjøp, forbruk og av fall. Med utgangspunkt i status og utviklingst rekk over har vi identifisert tre utfordringar : Effektivisering, substituering eller redusering av forbruk. I prinsippet er det tre måt ar forbruket kan endrast på; gjennom effektivisering, substituering eller redusering av forbruk. Endre forbruks mønster vert normalt knytt til effektivisering og substitu ering; endring v ed redusering blir normalt kalla å endre forbruks volum. Reduksjon av forbruksvolum er økonomisk og praktisk enklast å f å til, men også vanskelegast, då det betyr meir drastisk endring i måten vi lever livet vårt på. Til døme s kan ein effekt ivisere sitt energiforbruk ved å bytte ut den gamle bil en med e i n meir energieffektiv bil. Eller ein kan substituere sit t forbruk og køyre kollektivt i staden for med privatbil. Å r eduser e sitt forbruk vil resultere i at ein må reise mindre Innbyggjarane sitt støste klimafotavtrykk kjem frå «Biff, Bil og B ustad» De n største effekt a på innbyggjarane sitt private klimafotavtrykk kan oppnåast ved å endre forbruksmønster knytt til «Biff, bil og bustad». Spesielt er det vår t forbruk av kjøtt og fl y reiser som sl e pp ut mest klimagassar. Men det er ikkje lett å endre h a ldning og åtferd. Varig åtferdsendring handlar om å vite, ville og kunne. Klimavenl e g e val og infrastruktur må vere tilgjengeleg. Kapittel 7 g jer greie for potensialet for samfunnsendri ng ved god klimakommunikasjon og klimakunnskap Offentlege verksemder kan gå føre som eksempel nå r det gjeld klimavenleg forbruk Å endre forbruksmønsteret til innbyggjarane i fylket er tett knyt t opp mot forbruket i fylkeskommunen si eiga verksemd. Som samfunnsutviklar og arbeidsplass for rundt 1400 tilsette har ein muligheit til å gå f ø r e med det gode døme for ein auka bevisstheit om og praktisering av eit klimavenl e g forbruksmønster. Vidare kan fylkeskommunen som ein stor innkjøp a r gjennom si etterspørsel og krav til innkjøp stimulere til det grøne skifte t Investors kompetanse til å stille gode miljøkrav Å stille gode miljøkrav er vanskeleg, og ein treng bestillarkompetanse, god marknad skunnskap og resursar til oppfølging. Konsekvensen av å stille strengare miljøkrav er at ein må drive med kompetanseheving og flytte kapasitet frå andre område Ulik handtering av avfall i fylket Avfall kan nyttast som rå stoff for nye produkt og tenester, dersom vi jobbar med å bruke om avfallet eller gjenvinne materiala. Ressurseffektiv avfallshandtering vert difor viktig. I n nsamling av husholdningsavfall i fylket er organisert gjennom ulike renovasjonsselskap og s ystem f or materialattvinn ing og sorteringsgraden er ulik. 7
8 3.7. Klimakunnskap og klimakommunikasjon Utfordringar Når det gjeld klimakunnskap og klimakommunikasjon er hovudutfordringa å bidra og legge til rette for utdanning av ein ny nullutsleppsgenerasjon, samstundes som ein aukar kunnskapen i den vaksne generasjonen. Avsnittet om status og utviklingstrekk synliggj e r kompleksiteten i denne utfordringa. Med utgangspunkt i utgreiinga og analysen over har vi identifisert fire utfordringar : Klimakunnskap i heile utdanningsløpet Skulen er ein viktig arena for utdanning av ein nullutsleppsgenerasjon. G jennom heile utdanningsløpet frå barnehage til vidaregåande opplæring og høgare utdanning, er rammene s e tt for utdanning og opplæring av ungdom. Om samfunnet skal klimaomstillast og næringslivet skal endras t frå fossile til fornybare og grøne næringar, må vi ha t ilgjengelege faglege ressursar i skulen og hjå lærarane. I fylket i dag eksisterer det fleire og ulike studieprogram og klimarelaterte undervisingstilbod. U tfordrin ga ligg i å behalde og styrke de sse tiltaka, i tillegg til å utikle undervisningstilbodet fylket. Vidare ligg utfordringa i å sikre nødvendig kompetansenivå blant lærer. ti l heile Grunnleggande psykologiske mekanismar som hindrar oss i å handle D et er utfordrande å få menneske, verksemder, næringar og avgjerdstakarar til å forandre seg. Som klimapsykolog Stoknes legg fram er det nokon grunnleggande psykologiske mekanismar som hindrar oss i å handle i klimasaka. Likeeins er det identifisert nokon kommunikasjons strategiar for korleis vi kan skape samfunnsendring, positive løysingar og mein ingsfulle handlingar knytt til klima. Utfordringa ligg i å skape visstheit og kunnskap om betre klima kommunikasjon Klimakunnskap kan ikkje aleine endre samfunnet, fylket treng h andlingskunnskap og handlingsrom I det grøne skiftet har kunnskap og kommunikasjon ei viktig rolle, men klimakunnskap kan ikkje å leine endre samfunnet. Utfordringa ligg i å legge til rette for handling gjennom handlingskunnskap og handlingrom. I søket etter nye løysingar som kan gjere klimaomstillinga lettare og betre vert nye tankar, innovasjon og utvikling av teknologi viktig. Fylket treng handlingskunnskap, kompetanse innan entreprenørskap og innovasjon. For å endre åtf erd må ein vite, vill e og kunne. F or folk flest krev endringa r av åtferd at klimavenle ge val er enkle og tilgjengele g e. Fylket treng fysiske rammer, som gir rom for handling Konsistent klimakommunikasjon i fylke t Fylke t kan ta aktiv del i formidling av klimakunnska p og gjennom ord og handlingar bidra til at klimautfordringane og klimaløysingane blir sett på dagsorden. Som samfunnsutviklar, interesseorganisasjon, arbeidsgjevar, stat eller kommune har ein posisjon kor ein kan formidle klimakunnskap, ålene eller i sama rbeid med andre. U tfordring a li gg i å ha ein tydele g klimaprofil og konsistent klimakommunikasjon, som er lett å forstå. 8
U P U - møte desember Arbeidsdokument Regional plan for klimaomstilling
U P U - møte 8.- 10 desember 201 7 Arbeidsdokument Regional plan for klimaomstilling I dette arbeidsdokumentet vil UPU bli orien ter t om status på planarbeidet knytt til «Regi onal plan for klimaomstilling».
DetaljerInterkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017
Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse 23-24 oktober 2017 Bakgrunn Arbeidet byggjer på tidlegare interkommunal planstrategi i SiS og ein felles ROS analyse for Sunnfjord
DetaljerRegional plan og regionale forventningar. Fjerde samling, Samhandling for Grønt Skifte september.
Regional plan og regionale forventningar Fjerde samling, Samhandling for Grønt Skifte 20.-21. september. Klimavenleg landbruk Areal og transport Næringsliv og teknologi Energibruk i bygg Energiforsyning
DetaljerRådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato:
Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato: 14.03.2017 Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Klimatilpasning - en ny type utfordring eller nok et krav
DetaljerRegionale roller og regionalt samarbeid i klimatilpassingsarbeidet
Regionale roller og regionalt samarbeid i klimatilpassingsarbeidet - Føringar - Regionale roller og oppgåver - Føresetnader i Sogn og Fjordane Synnøve Stalheim fylkeskommunen Føringar -Statlige planretningslinjer
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMAOMSTILLING Plandel
REGIONAL PLAN FOR KLIMAOMSTILLING 2018 2021 Plandel mars 2018 www.sfj.no Innhald 1. Innleiing... 3 1.1. Bakgrunn... 4 1.1.1. Den tredje klimaplanen for fylket... 4 1.2. Handlingsrom... 6 2. Overordna
DetaljerFYLKESDELPLAN FOR KLIMA OG MILJØ
Høyringsfristen er sett til 31.12.08 Politisk tek ein i denne omgangen ikkje stilling til innhaldet. Fylkesutvalet har godkjent at fylkesrådmannen sitt framlegg kan sendast ut på høyring. Endeleg politisk
DetaljerINDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke
INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMAOMSTILLING Plandel.
REGIONAL PLAN FOR KLIMAOMSTILLING 2018 2021 Plandel www.sfj.no Innhald 1. Innleiing... 2 1.1. Bakgrunn... 3 1.1.1. Den tredje klimaplanen for fylket... 3 1.2. Handlingsrom... 5 2. Overordna mål for planen...
DetaljerStatus for klimaarbeid/samarbeid i regionen
Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen Ida-Beate Mølmesdal, Sogn og Fjordane fylkeskommune Tale Halsør, Hordaland fylkeskommune Tara B. Holm, Rogaland fylkeskommune 1 Klimaarbeidet i dei tre fylkeskommunane:
DetaljerRegional planstrategi Kva, kvifor og korleis?
Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen
DetaljerKommunedelplan for oppvekst
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står
DetaljerSøknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011
Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknad vert å senda til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan- og Samfunnsavdelinga Askedalen 2, 6863 LEIKANGER Søknadsfrist: 15. januar 2011 1. Søkar: Namn på
DetaljerKlimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima
Klimagassutslepp i Time kommune Status og grunnlag for evaluering av tiltak i KDP Energi og klima 2011-2022 Rapportansvarleg Yvonne van Bentum, Time kommune 2. mai 2019 1. Innleiing problemstillingan(e)
DetaljerKlimatilpassing på regionalt nivå. Frå nasjonale og overnasjonale strategiar til praktisk handling i fylke, kommunar og næringsliv
Klimatilpassing på regionalt nivå Frå nasjonale og overnasjonale strategiar til praktisk handling i fylke, kommunar og næringsliv Oddvar Flæte Fylkesmann i Sogn og Fjordane 1 Nasjonale strategiar i klimapolitikken
DetaljerHandlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland
Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.
DetaljerKorleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar
Klima- og miljødepartementet Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar Statssekretær Atle Hamar Nasjonal klimakonferanse, Sogndal, 25. april 2018 Parisavtalenny
DetaljerNasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane
Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerKlimadag for fylkestinget Klima og miljø i Regional transportplan
Klimadag for fylkestinget 21.11.16 Klima og miljø i Regional transportplan Klima og miljø i gjeldande RTP Følgjer hovudstrategiane i Fylkesdelplan for klima og miljø. Utfordringar med målkonfliktar Forventningar
DetaljerHøyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane
Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet
DetaljerOppfølging av Skyss sin miljøstrategi. Klimarådet Hordaland 7. november
Oppfølging av Skyss sin miljøstrategi Klimarådet Hordaland 7. november Miljøstrategi for Skyss Februar 2014 Skyss sitt viktigaste miljøbidrag er å få fleire til å setje frå seg bilen og reise kollektivt!
DetaljerHøring av statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
REGIONALAVDELINGA Klima- og miljødepartementet Kld Dep - Torvik Marita Dato: 23.11.2017 Vår ref.: 2017/15921-4 Saksbehandlar: snowaag Dykkar ref.: Høring av statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging
DetaljerNasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?
Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 Vedteke i sak /6 i Fylkestinget.06.6 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale
DetaljerTil veljarane i Tysnes
Til veljarane i Tysnes Tysnes er ein god kommune å bu i. Samfunnet vårt er stabilt og det er trygt å veksa opp og bu i Tysnes. Tysnes Senterparti vil arbeida for at Tysnes også i framtida skal vera ein
DetaljerOle Aasaaren Regionsjef
Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: kl 09.00 11.00 Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 05/16: NTP 2018 2029. Innspill til Oppland fylkeskommune. Sak
DetaljerKlimaplan for Hordaland Høyringsutkast
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/11270-1 Saksbehandlar: Gudrun Mathisen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.02.2014 Klimaplan for Hordaland 2014-2030. Høyringsutkast Samandrag Klimaplan
DetaljerSigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar
Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar sområde Haldningsskapande arbeid Leggje til rette og arbeide for auka kunnskap og endring av haldningar slik at det blir valt
DetaljerKommunereforma. Utviklingsarbeid i kommunane
Kommunereforma Utviklingsarbeid i kommunane Kåre Træen og Christian Rekkedal 1 Bakgrunn og måla med reforma 1. Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling
DetaljerProgram 2015-2019 OSTERØY HØGRE
Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde
DetaljerKommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel
Kommuneplan for Radøy delrevisjon 2018 konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Bustader spreidd Område: Areal: Heile kommunen Opp til 5 Da Eksisterande planstatus: LNF Planlagt ny arealbruk:
DetaljerRegional planstrategi Sogn Regionråd Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff
Regional planstrategi 2016 2020 Sogn Regionråd 10.02.16 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Kva vil eg seie noko om? Kort om rammene for Regional planstrategi Utfordringsbilete og kunnskapsgrunnlaget
DetaljerEIDFJORD HØGRE VALPROGRAM
EIDFJORD HØGRE VALPROGRAM 2019-2023 Ynskje du vekst og utvikling for Eidfjord Stem Høgre! Eidfjord Høgre meiner at Eidfjord kommune og denne valperioden er best tent med å vera eigen kommune, men me ynskjer
DetaljerNy næring, innovasjon og teknologi for klimatilpassing i Sogn?
Ny næring, innovasjon og teknologi for klimatilpassing i Sogn? Presentasjon for Sogn Regionråd 14.06.19 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking www.vestforsk.no Opning av NORADAPT den 7. desember 2018 Oppstartsbevilgning
DetaljerTrykte vedlegg: Forstudie: ein mogeleg felles cruisestrategi for Vestlandsregionen Utrykte vedlegg:
Saksutredning: VR-sak 15/14: CRUISESTRATEGI FOR VESTLANDET Trykte vedlegg: Forstudie: ein mogeleg felles cruisestrategi for Vestlandsregionen Utrykte vedlegg: Cruisestrategi for Vestlandsregionen Cruisetrafikken
DetaljerAustrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.
Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima og energi. INNHALDSLISTE. 1.0 BAKGRUNN...3 planprogram...3 2.0 RAMMER FOR PLANARBEIDET....3 Lovgrunnlag og overordna føringar....3 3.0 PLANOMFANG...4
DetaljerKommunen skal vidare legge vekt på kunnskap som er basert på lokalkunnskap og erfaringar gjennom bruk av naturen.
KU Geithei Naturmangfaldlova tredde i kraft 1. juli 2009. Sentrale prinsipp i lova skal leggast til grunn ved utøving av mynde etter naturmangfaldlova og annan lov, slik som lov om motorferdsel i utmark
DetaljerKlimatilpassing på regionalt og lokalt nivå Erfaringar frå Sogn og Fjordane
Klimatilpassing på regionalt og lokalt nivå Erfaringar frå Sogn og Fjordane Mari Severinsen Rådgjevar for samfunnstryggleik og beredskap Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannens rolle Fylkesmannen
DetaljerKOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020
KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...
DetaljerPlanarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet kjem difor ikkje under vedlegg I. Planer som alltid skal konsekvensutredes.
Vurdering KU Mjåtveitstø Furefjellet, Meland kommune For planarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet må det vurderast om det skal utarbeidast ei konsekvensutreiing. Området er stort og det er i overordna plan
Detaljerklimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011
Klimautfordringar for samfunnstryggleiken Konklusjonar og tilrådingar frå klimatilpassingsutvalet 1 NOUen Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss desse endringane. Kostnadene ved å tilpasse seg er ein
Detaljer-Fantastiske muligheter for næringsutvikling. -Har god vekst. -God omstillingsevne, kommune har god vekst. -Har eigne ressursar vi kan byggje på.
Framtidig kommunestruktur Gruppearbeid Fotlandsvåg barneskule 10.05.2016 Lokaldemokrati Økonomi Tenestetilbod Identitet Samfunnsutvikling Andre/generelle FORDELAR OSTERØY ÅLEINE OSTERØY SAMAN MED BERGEN
DetaljerHvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?
Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar
DetaljerRegional planstrategi
Regional planstrategi www.mrfylke.no/rps 26.10.15 Regional planstrategi - RPS 1 Regional planstrategi lovheimel Regional planmyndighet skal minst ein gong kvar valperiode og seinast eitt år etter konstituering,
DetaljerKlimagassutslepp frå produksjon og forbruk
Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no
DetaljerPlanstrategi for Vestland. Årssamling regionalt planforum 10.september 2019 Marit Rødseth
Planstrategi for Vestland Årssamling regionalt planforum 10.september 2019 Marit Rødseth Regional planstrategi > Fase 1 (- 31.12.19), Utviklingstrekk og Utfordringar - Kartlegging og datainnsamling - Politikarane
DetaljerGruppemøter. Stasjonær energibruk
Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling
DetaljerBerekraftig eller berre kraftig mobilitet?
Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige
DetaljerLæreplan i klima- og miljøfag
Læreplan i klima- og miljøfag Føremål: Kunnskap om berekraftig utvikling og innsikt i klima- og miljøspørsmål vert stadig viktigare når komande generasjonar skal velje yrke og delta aktivt i samfunnslivet.
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerProgramområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3
Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005
DetaljerINVITASJON. Kommunikasjonsstrategi. Kva meinar de er viktig? Til alle medarbeidarar i Jølster Kommune
INVITASJON Til alle medarbeidarar i Jølster Kommune Kva meinar de er viktig? De er inviterte til å utforme kommunen sin nye kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi Jølster kommune 2015-2018 KVIFOR
DetaljerFrå tilpassing til omstilling i Sogn og Fjordane. Samhandling for Grønt skifte
Frå tilpassing til omstilling i Sogn og Fjordane Samhandling for Grønt skifte Fylkeskommunale klimaplaner i Sogn og Fjordane 2003 «Fylkesdelplan for klima og energi» 2009 «Fylkesdelplan for klima og miljø»
DetaljerSamhandling for grønt skifte: Sogn og Fjordane først i verda med kommunale omstillingsplanar?
Samhandling for grønt skifte: Sogn og Fjordane først i verda med kommunale omstillingsplanar? Presentasjon på Nasjonal Klimakonferanse i Sogndal 29.31 august 2017 #Klimaomstilling2017 Carlo Aall Forskingsleiar
DetaljerVÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019
VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar
DetaljerVindkraft i Noreg. Næringsinteresser, fagrørsla, politikarar. Lønsamt for kven?
Vindkraft i Noreg Lønsamt for kven? Klaus Mohn, Professor Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor Presentasjon for Den Norske Turistforening og Naturvernforbundet
DetaljerNy regionkommune HØNSSHUSSGÅSS
Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS Strukturen i SWOT-analysen Analyse Den nye kommunen Styrke Svakheit Moglegheit Truslar Område 1. Samfunnsutvikling 2. Tenesteyting og utøving av mynde 3. Demokratisk arena
DetaljerHandlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet
DetaljerVaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre
Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring
DetaljerKlimatilpassing og naturforvaltning
Klimatilpassing og naturforvaltning Om endringar i natur og naturmiljø Utfordringar for kommunane sitt arbeid med naturforvaltning Eline Orheim, assisterande fylkesmiljøvernsjef «Klimaendringane vil kunne
DetaljerFYLKESROS 2018: SMAKEBITAR OM KLIMA Tonje Fjermestad Aase
FYLKESROS 2018: SMAKEBITAR OM KLIMA 30.05.2018 Tonje Fjermestad Aase 1 FylkesROS 2018 (første gang i 2008) Pålagt gjennom Fylkesmannens «samfunnssikkerhetsintruks» frå justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerFor mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima
For mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima 3. september 2019 Jakob Simonhjell Sesongen 2018 eit Annus Horribilis i norsk jordbruk Kritisk situasjon for fôrtilgang, øydelagte beite, sterkt
DetaljerValle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»
Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar
DetaljerProgram for. Årdal Venstre
Program for Årdal Venstre for perioden 2015-2019 Venstre prioriterar Unge fyrst. Årdal Venstre vil vera eit tydeleg alternativ i kommune politikken. Vår visjon er å gjera Årdal meir attraktiv som vertskommune.
DetaljerFjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT
Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/10 Komite for finans og forvaltning 20.04.2010 Høyring - ny
DetaljerProgram for Masfjorden Venstre
Program for Masfjorden Venstre for perioden 2015-2019 Verdiskaping for framtida. Masfjorden har ein variert og vakker natur som gjev alle høve til gode opplevingar. Kommunen har i dag gode oppvekstvilkår
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret
Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,
DetaljerSamhandling for grønt skifte: Vidare prosjektarbeid Carlo Aall
Samhandling for grønt skifte: Vidare prosjektarbeid 2018 Carlo Aall Kor langt har vi kome? PROSJEKTET 2016 Regionalt planverk (Fylkeskommunal plan for klimaomstilling) Regional analyse av samla klimasårbarheit
DetaljerVerkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter
Verkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter Erfaringar og døme frå Førde kommune Vassforvaltingsseminar, Skei 29. mars 2017 Utfordringa 2011 Kommunal planstrategi 2012 2016 1.
DetaljerSTYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 19.09.2018 SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/ Helge Robert Midtbø SAKA GJELD: Løysing for kontorarbeidsplassar i Helse Førde ARKIVSAK: 2018/3310
DetaljerBerekraftig eller berre kraftig transport?
Berekraftig eller berre kraftig transport? Innlegg på møte med Arbeiderpartiet sine medlemmer i Stortinget sin transport og kommunikasjonskomiteen Sogndal, 13.09.2016 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerKlimatilpassing planlegging for det ukjente
Mandatet Skildre kva risiko klimaendringane gir på ulike samfunnsområde Identifisere og drøfte verkemidlar og tiltak for å redusere sårbarheit og styrke evna til tilpassing Identifisere satsingsområde
DetaljerDetaljreguleringsplan for Høgahaug
TYSVÆR KOMMUNE Detaljreguleringsplan for Høgahaug PLANID 201805 ROS-ANALYSE Datert, 27.03.2019 SAKSUTGREIING Forslagsstiller Tysvær kommune Eigedom/Eigar 79/701,1022 og 1023 Kart-ID Gjeldane planformål
DetaljerEin grønare Nordfjordregion
Ein grønare Nordfjordregion Kristin Maurstad Leiar Nordfjordrådet Stryn, Hornindal, Eid, Gloppen, Vågsøy, Selje Samarbeid som byggjer på tillit og rausheit Nabokommunen lykkast viktig for regionen samla
DetaljerVerdiskapingsplan for Sogn og Fjordane Sjømatnæringane
Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane Sjømatnæringane Arbeidsgruppe frå næring og forvalting: Solveig Willis, kvalitetskoordinator i Salmon Group AS (leiar) Inge Kandal, seniorinspektør i Mattilsynet
Detaljer1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)
VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland
DetaljerSTYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 16.12.2016 SAKSHANDSAMAR: Anne Randi Skirbekk/Kristin Blehr Patterson SAKA GJELD: Miljøstyringssystemet i sjukehuset STYRESAK: 96/16 O STYREMØTE:
DetaljerKyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.
Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best
DetaljerHandlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane
Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane 2012 2015 Fagopplæringsnemnda er fagopplæringa sitt utøvande faglege organ i fylket. Paragrafane 12-3 og 12-4 i opplæringslova omhandlar kva
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FUSA UNGDOMSRÅD 2018
HANDLINGSPLAN FOR FUSA UNGDOMSRÅD 2018 Vedteke i ungdomsrådet: 19.06.2018 UNG sak 042/18 Saksnummer: 17/479-14 Prioriterte tiltak: (rekkefølgja er ikkje prioritert) 1. Opplæring Mål: Fusa kommune skal
DetaljerPlanstrategi for Vinje kommune Synspunkt
Sakshandsamar, direktetelefon Kristin B. Vindvad, 35 58 61 31 Vår dato 11.07.2016 Dykkar dato 13.06.2016 Vår ref. 2016/3152 Dykkar ref. Vinje kommune Vinjevegen 192 3890 VINJE Planstrategi for Vinje kommune
DetaljerStrategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.
Vedteken i Sogn regionråd 8.12.2017 Handlingsplan 1 Næringsutvikling Etablering av nye og vekst i eksisterande private og offentlege verksemder i regionen. Regionen skal ha eit samhandlande og koordinert
DetaljerÅl Venstre. Ål Venstre
Ål Venstre Ål Venstre program 2007-2011 Betre Miljø Eit godt miljø skapar trivsel for fastbuande og tilreisande. Ei berekraftig utvikling vil vere avgjerande for livsgrunnlaget for dei som kjem etter oss.
DetaljerKrevjande økonomisk men gode muligheter
Kultur og samfunn Krevjande økonomisk men gode muligheter Kultur og samfunn stort sett «berørte» områder Omstilling tar tid når kjem effekten? Avvik forventning/handlingsrom Vil vidare peike på følgjande:
DetaljerNATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE
NVE, Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Dykkar dato: 12.01.2015. Vår dato: 18/4.2015 FLEIRE SØKJARAR- SØKNADER OM LØYVE TIL Å BYGGJE 7 SMÅKRAFTVERK I AURLAND,VIK, HØYANGER OG BALESTRAND KOMMUNAR Merknad
DetaljerREGIONALE IDRETTSANLEGG
SAK 53/13 REGIONALE IDRETTSANLEGG Saksopplysning I sak 49/13, eventuelt var eit punkt regionale idrettsanlegg, der det vart gjort slikt vedtak: Til neste møte i Regionrådet skal dagleg leiar har førebudd
DetaljerGrøne løysingar i kollektivtransporten? Utfordringar og moglegheiter.
Grøne løysingar i kollektivtransporten? Utfordringar og moglegheiter. Øystein Hunvik Ass fylkesdirektør for samferdsle Innkjøp av kollektivtenester i Norge Kringom er ein av 16 aktørar som kjøper inn
DetaljerKorleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019
Korleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019 «Dagens tekst» Distriktssenteret 10 år i 2018. 1. Januar 2019 + www.distriktssenteret.no
DetaljerFelles Cruisestrategi for Vestlandet
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2015/248-1 Saksbehandlar: Marta Rongved Dixon Saksframlegg Saksgang Felles Cruisestrategi for Vestlandet Samandrag På møte i Vestlandsrådet 5. desember 2014 blei det vedteke
DetaljerFORSLAG TIL ORGANISERING, METODE OG FRAMDRIFTSPLAN
Saksutgreiing: BIOØKONOMISTRATEGI FOR ROGALAND. FORSLAG TIL ORGANISERING, METODE OG FRAMDRIFTSPLAN Annan informasjon Regional planstrategi 2017 2020 Heimesida til regjeringa 1. Bakgrunn: DET GRØNE SKIFTET
DetaljerSTRATEGISK PLAN
2018-2021 STRATEGISK PLAN SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS Visjon Saman for Sunnhordland ei kraft for vekst og utvikling Verdiar Raus Open Modig Ambisjon: Me set dagsorden!
DetaljerStrategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.
Vedteken i Sogn regionråd 31. mars 2017 Handlingsplan 2017 1 Næringsutvikling Etablering av nye og vekst i eksisterande private og offentlege verksemder i regionen. Regionen skal ha eit samhandlande og
DetaljerSAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Jorunn Bjørkum Leigvold Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 18/38-14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Jorunn Bjørkum Leigvold Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 18/38-14 Planlagt behandling: Hovudutval for barn og unge Kommunestyret BARNEHAGEBRUKSPLAN 2018-2025 Bakgrunn for saka:
DetaljerHøyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule
Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule Dei tre skulane våre i kommunen har stor betyding for nærmiljøet i bygdene våre.
DetaljerNye klimaplanar i Østfold
Nye klimaplanar i Østfold Samarbeid om å redusere klimagassutslipp mellom 17 kommunar, fylkesmannen og fylkeskommunen i Østfold Kva samarbeider vi om? o Areal og transport o Energi og bygg o Forbruk og
DetaljerKva skal vi gjere i Nordhordland?
Kva skal vi gjere i Nordhordland? Jarle Skeidsvoll, ordførar i Osterøy Frå Paris til Padøy - Korleis taklar vi klimautfordringane i Nordhordland? Frå Paris til Padøy ei lang reise Grunnloven 112 - miljøparagrafen
DetaljerSAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal»
Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal» 1. Utviklingsprogrammet for byregionar ByR Nasjonale mål med programmet Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerMiljøvenlege byar. Politisk rådgjevar Erik Lahnstein. Innlegg på Bykonferansen Framtidens byer, Oslo
Miljøvenlege byar Politisk rådgjevar Erik Lahnstein Innlegg på Bykonferansen 2007 - Framtidens byer, Oslo 20.06.2007 Utfordringar for miljøvennleg bytransport Kva vil vi? Eit godt bu- og næringsmiljø God
DetaljerVår politikk vil du kjenne att i tre hovudemne:
SURNADAL Lokalprogram MDG Surnadal 2015-2019 Miljøpartiet Dei Grøne sitt mål er eit medmenneskeleg samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal vere underordna sunne økologiske prinsipp og fremme fred og
Detaljer