NOTAT Flå renseanlegg. KU Naturmangfold

Transkript

1 Oppdragsnavn: Flå renseanlegg endret lokalisering Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Oddmund Wold & Rune Lunde Dato: Tilgjengelighet: Åpen Flå renseanlegg. KU Naturmangfold 1. BAKGRUNN METODE Konsekvensvurdering Datagrunnlag OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Generelt Naturverdier KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK KILDER...8 side 1 av 9

2 1. BAKGRUNN Det skal bygges nytt renseanlegg i Flå kommune, lokalisert til kommunens eiendom (11/53) ved Elvemo. Det er tidligere, 2011, kartlagt to naturtypelokaliteter ved Hallingdalselve (Solvang m.fl. 2014) som kan bli berørt av tiltaket, BN13322 Elvemo og BN Elvemo. Påvirkningen på lokalitetene gjelder utfylling og legging av vannledning fra renseanlegget til Hallingdalselve. Planområdet er vist i fig Figur 1-1. Planområdet. Omtrentlig plassering av renseanlegget er innfelt i kartet, avgrenset med rød ramme. 2. METODE 2.1. Konsekvensvurdering Metodisk følger utredningen metodikk som beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712 (Statens vegvesen 2018a), som innebærer utredning av tre begreper som står sentralt når det gjelder analysen: - Verdi: Med verdi menes en vurdering av hvor stor betydning et område har i et nasjonalt perspektiv. - Påvirkning: Med påvirkning menes en vurdering av hvordan det samme området påvirkes som følge av et definert tiltak. Påvirkning vurderes i forhold til referansesituasjonen (referansealternativet). - Konsekvens: Konsekvens framkommer ved sammenstilling av verdi og påvirkning. side 2 av 9

3 Konsekvensen er en vurdering av om et definert tiltak vil medføre bedring eller forringelse i et område Datagrunnlag Notatet er basert på: - Skriftlige kilder, litteratur, (Bl.a. Nesse 2003, Solvang m.fl. 2014) - Artskart 2. (Artsdatabanken Naturbase. (Miljødirektoratet Egne feltbefaringer, utført i OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 3.1. Generelt Nytt renseanlegg skal plasseres i et område hvor det tidligere er foretatt utfyllinger. Området nord og nordvest for det planlagte renseanlegget domineres av næringsbygg med tilhørende arealer for parkering av biler og som lagerplass. Disse arealene har liten verdi mht. naturmangfold. Sør og vest for renseanlegget er det gråor-dominert skog, og ut mot Hallingdalselve er det en større elveør. På østsiden av området munner Heieelvi/Vesleåi ut i Hallingdalselve. Langs dette elveløpet er det anlagt en flomsikringsvoll. Eldre flybilder fra 1962 viser et mer åpent skogbilde for gråor-skogen, og ut fra bildene kan det synes som om området tidligere har vært benyttet som beitemark. Etter naturtypekartleggingen i 2002 (Nesse 2003) er det fylt ut noe mer i den tidligere kartlagte naturtype-lokaliteten BN Elvemo Naturverdier Oreskogen og elveøra er tidligere kartlagt som naturtypelokaliteter og begge lokalitetene ble da klassifisert som «viktig», dvs. B-lokaliteter. Etter Statens vegvesens håndbok V712 (Statens vegvesen 2018) tillegges B-lokaliteter «Stor verdi». Kort beskrivelse av lokalitetene er basert på Naturbase (2019) og egne registreringer i 2011: Lokalitet BN , Elvemo, Naturtype gråor-heggeskog med utforming flommarksskog. Lokaliteten utgjøres av en intakt, flompåvirket gråor-heggeskog med kontinuitet i tresjikt og død ved, spesielt i et parti i den ytre delen mot Hallingdalselve/Heieelvi. Slike intakte og dødved-rike flommarksskoger er sjeldne langs Hallingdalselva og lokaliteten er vurdert som viktig (B). Etter nye faktaark fra Miljødirektoratet (2015) gis også lokaliteten verdien B, basert på middels vekt for størrelse (5-20 daa), habitatkvalitet (moderat forekomst av gadd og læger) og påvirkning (enkelte spor etter menneskelig aktivitet, noe forstyrret flomdynamikk) jf. Høitomt (2014). Det vil trekke i positiv retning mht. verdivurderingen at skogen er en del av en fullstendig sonering fra vann til sumpskog. Flommarksskog (T18) er vurdert som sårbar (VU) i norsk rødliste for naturtyper ( Tresjiktet er dominert av gråor med innslag av noe gran, hengebjørk, rogn og furu. I busksjiktet er det registrert en del hegg, rødhyll, korsved og rogn. Felt- og bunnsjiktet er dårlig utviklet, men er relativt artsrikt. Skogburkne dominerer, og ellers med et artsinventar typisk for skogtypen med bl.a. side 3 av 9

4 vendelrot, brunrot, springfrø, stornesle, mjødurt, sølvbunke, hundekveke, trollbær og kratthumleblom ble registrert. Storveronika vokste i skogkanten, mot den utenforliggende elveøra. Skogtypen har vanligvis svært høy tetthet av hekkende spurvefugler. Dvergspett er registrert på naturtypelokaliteten (Artskart 2019). Figur 3-1 Naturtypelokaliteter. Sør og vest for renseanlegget er det gråor-dominert skog, og ut mot Hallingdalselve er det en større elveør. Begge lokalitetene er kartlagt som viktige naturtypelokaliteter, Blokaliteter, og er avgrenset med rød linje i figuren. side 4 av 9

5 Figur 3-2. Gråor-heggeskog ved Elvemo. Skarp overgang mot utenforliggende elveør, naturtypelokalitet BN Figur 3-3. Feltsjiktet i gråorskogen er sparsomt utviklet, men relativt artsrikt. Lokalitet BN , Elvemo, Naturtype stor elveør med utforming urte- og grasrik ør. Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten er en større elveør med artsrik og typisk vegetasjon. Etter nye faktaark fra Miljødirektoratet (2015) gis også lokaliteten verdien B, basert på høy vekt for størrelse (over 20 daa), høy vekt på typevariasjon (undertyper elveør/rik grasflomsone/temporære flomdammer, samt fullstendig sonering vann sumpskog) og middels vekt på påvirkning (Lite moderat) jf. Thylén (2014). Åpen flomfastmark er vurdert som nær trua (NT) i norsk rødliste for naturtyper ( side 5 av 9

6 Området er dannet som Vesleåis delta i Hallingdalselva, og er en flompåvirket sand- og grusør. Øra er preget av strømgroper og eldre bekkeløp. Vesleåi/Heieelvi har nå utløp i søndre del av øra. Ytre deler har grovere substrat og dårligere utviklet vegetasjonsdekke. Lokaliteten er dominert av urter og gras, med et spredt innslag av busker, bl.a. ørevier, selje, svartvier, istervier og bjørk. Pga. tidligere høy vannstand er spesielt mange gras- og starrarter sterile, og noen kan være vanskelige å identifisere. Artslista er derfor delvis basert på Nesse (2003). Rødlista plantearter kan være oversett. Kvantitativt viktige arter er strandrør, tiriltunge og skogrørkvein. Andre arter som er registrert her er bl.a. blåknapp, gulldusk, engsoleie, tepperot, grasløk, nyseryllik, gråstarr, slåttestarr, geitrams, vendelrot, reinfann, åkermynte, hvitmaure, myrmaure, rødsvingel, sennegras, føllblom, krushøymol og sølvbunke. Storveronika vokser på overgangen mellom gråorheggeskogen innenfor (lokalitet BN ) og elveøra. I ytre deler fantes en del sølvbunke som kan være underarten elvebunke (Deschampsia caespitosa, ssp. glauca). Denne underarten er rødlistet som VU (= sårbar). Slike sandører kan også være leveområder for rødlistede insekter (Thylén 2014). (Elvesandjeger,Cicindela maritima, EN = sterkt truet, er ikke aktuell i dette vassdraget, men den nærstående Cicindela hybrida, VU, er funnet lengre ned i vassdraget og kan opptre på slike lokaliteter.) Det er ikke kjente forekomster av elvemusling i Hallingdalselva, men den finnes i og nedstrøms Krøderen og det kan derfor ikke utelukkes at det finnes mindre bestander av elvemusling i elva. Det er heller ingen fiskebestander med høy forvaltningsverdi, som vandrende bestander av sik, eller storørret i Hallingdalselva. Det finnes ørret i vassdraget, men den er ikke spesielt hensynskrevende. Det finnes også bestander av fiskearter utenfor sitt naturlige utbredelsesområde som abbor, ørekyt og gjedde. Figur 3-4. Artsrik elveør i vestre del av planområdet. 4. KONSEKVENSVURDERING Plassering av renseanlegget på et allerede utfylt areal vil sannsynligvis ikke gi spesiell negativ effekt på kartlagte naturverdier i plan- og influensområdet, med unntak av noe støy/aktivitet som kan virke forstyrrende på dyre- og fuglelivet i den tilgrensende gråor-heggeskogen. Derimot vil legging av vannledning fra renseanlegget til Hallingdalselve kunne gi sterk påvirkning i en korridor på minst 8 m bredde, og ett av alternativene, alternativ 1, fig. 3-5, for trasé for side 6 av 9

7 vannledningen vil innebære et betydelig inngrep i de to naturtypelokalitetene vist i figur 3-5. Blant annet vil inngrepet skape en «gate» gjennom oreskogen, og går gjennom sentrale deler av begge lokalitetene. For begge lokalitetene vurderes dette alternativet å forringe lokalitetene. Stor verdi (B-lokalitet) og påvirkning som gir forringet lokalitet gir konsekvensgrad 2 minus (- -), dvs. betydelig miljøskade, for begge delområder (jf. Statens vegvesen 2018). Et alternativ 2, fig. 3-5, for trasé fra renseanlegget til Hallingdalselve, foreslås lagt via Vesleåi/Heieelvi. Dette alternativet vil gå gjennom gråorskogen, naturtypelokalitet BN , Elvemo, i et område som allerede er sterkt påvirket av flomforbygninger. Den utenforliggende elveøra (naturtypelokalitet BN ) vil også påvirkes i relativt liten grad ved å legge vannledningen i elveløpet til Vesleåi/Heieelvi. Plassering av utslippsrøret gjennom sideelva Vesleåi/Heieelvi vil være et inngrep av en mer midlertidig art enn alternativ 1 for trasé gjennom naturtypene. Alternativet vil være en betydelig bedre løsning, da nedgraving i Vesleåi/Heieelvi sitt løp sannsynligvis ikke vil ha varig betydning for naturmangfold. Et slikt inngrep vil i hovedsak være naturlig «reparert» etter ca. ett år, dvs. etter en vårflom. Dette bekke-/elveløpet er allerede sterkt påvirket av forbygninger og regulering lengre opp i løpet. For begge naturtypelokalitetene vurderes likevel også dette alternativet til å forringe lokalitetene noe. Stor verdi (B-lokalitet) og påvirkning som gir noe forringet lokalitet gir konsekvensgrad 1 minus (-), dvs. noe miljøskade, for begge delområder (jf. Statens vegvesen 2018). Et tredje alternativ er foreslått, med utslipp i Hallingdalselve nordvest for renseanlegget. Trasé for ledning vil bare i liten grad forringe naturtypelokalitetene. Konsekvensgraden vurderes til ubetydelig/liten negativ (0/-), og dette tredje alternativet vurderes som det klart beste alternativet mht. plassering av trasé for vannledning fra renseanlegget. side 7 av 9

8 3 1 2 Figur 4-1. Rød linje viser omtrentlig trase for vannledninger fra renseanlegget til Hallingdalselve. Traseene blir berørt i en bredde på minst 8 m ved graving av grøft for vannledningen. Tre alternativer er vurdert. 5. AVBØTENDE TILTAK Begge de berørte lokalitetene er naturtyper som naturlig utsettes for flompåvirkning med sedimentasjon og erosjon i tørre eller mindre grad. Vegetasjon, flora og dyreliv er mer eller mindre tilpasset slike ustabile forhold, og mange arter har god evne til relativt rask reetablering på slike lokaliteter. Også oreskogen kan reetableres med trær ila. et par tiår. Hvis det blir aktuelt å grave i oreskogen, bør jord fra den øverste halvmeteren og rotklumper fra gråor legges til side etter kapping av de største trærne. Or skyter skudd fra rota, og ved å plassere det øverste jordlaget og slike rotklumper tilbake i den utgravde traseen, er det sannsynlig at stedegen vegetasjon og gråor reetableres relativt raskt. Død ved, liggende eller stående bør fjernes fra traseen og legges i skogen ved siden av traseen. Dette for å ivareta organismer, bl.a. insekter og sopp, knyttet til død ved i slike miljøer. side 8 av 9

9 Ved graving i sand- og grusøra kan det øverste jordlaget legges til side, og legges øverst ved gjenfylling av grøfta. Dette for at stedegen vegetasjon relativt raskt kan reetableres. Her er det viktig at terrenget i størst mulig grad får samme nivå som før inngrepet. Graving i disse områdene bør gjennomføres i perioder med lav vannstand, jf. fig. 5-1, fortrinnsvis i perioder hvor elveøra ikke oversvømmes, slik at det vil være mulig å tilbakeføre stedegne masser i størst mulig grad. Det kan også være et moment at elveløpet nedstrøms påvirkes i minst mulig grad mht. partikkeltilførsel og mulig nedslamming av gyte- og oppvekstområder nedstrøms. Det er kun ørret som krever hensyn i denne delen av Hallingdalselve, og det er sannsynligvis ikke viktige gyte- og oppvekstområder umiddelbart nedenfor (jf. Velle & Skoglund 2015, Saltveit m.fl. 2017). Ved ev. graving i løpet til Vesleåi/Heieelvi er det også viktig at elveløpet i størst mulig grad tilbakeføres til opprinnelig tilstand. 6. KILDER Artsdatabanken Artskart 2. ( Høitomt, T Flommarksskog. S 3 10 i: Miljødirektoratet Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Skog. 198 s. Miljødirektoratet Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Skog. 198 s. Miljødirektoratet Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Utkast til faktaark 2015 Åpen naturlig fastmark. 79 s. Miljødirektoratet Naturbase.( Nesse, H. I Kartlegging av naturtypar (biologisk mangfald) i Hallingdal. Rapport frå kartlegging i kommunane Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol etter DN-handbok Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T. og Pavels, H Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Rapport nr. 60, 26 s + vedlegg. Solvang, R, Wold, O., Hofton, T.H., Midteng, R. & Breili, A Naturtypekartlegging i Flå kommune i Fylkesmannen i Buskerud. Asplan Viak Rapport. 194 s. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesens håndbok V s. Thylén, A [2014]. Åpen flommark. S i: Miljødirektoratet Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Utkast til faktaark 2015 Åpen naturlig fastmark. 79 s. Velle, G. & Skoglund, H Vurdering av bunnsubstrat og gyteforhold i Hallingdalselva ved Austvoll bru. LFI-rapport s. side 9 av 9