Block Watne As STØYTILTAK OMRÅDEPLAN KOLSTAD KLOMMESTEIN

Transkript

1 Block Watne As STØYTILTAK OMRÅDEPLAN KOLSTAD KLOMMESTEIN Rapporten angir en oppsummering av utførte støyanalyser for eksisterende støyfølsom bebyggelse Dato: Versjon: 03

2 Dokumentinformasjon KOLSTAD OMRÅDEPLAN Oppdragsgiver: Block Watne AS og Tun Eiendom AS Tittel på rapport: Støytiltak områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen Oppdragsnavn: Områdeplan Kolstad og Klommestein Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Janani Mylvaganam Oppdragsleder: Jannicken Throndsen Tilgjengelighet: Åpen Kort sammendrag Det er gjennomført omfattende analyser av tiltak for å skjerme boliger mot trafikkstøy som følger av områdeplan for Kolstad, Klommestein skog og Odalen. Støyanalysene tar utgangspunkt i gjeldende regelverk for støy angitt i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016 samt plan og bygningsloven og tilhørende grenser angitt i NS 8175, lydklasse C. Boligene som berøres ligger i Svaleveien, Lerkesvingen, Fugleveien, Orrelia og Vestbyveien. Boliger er definert som støyfølsom bebyggelse. Etter gjennomføring av støyskjermingstiltak skal boligene ha en hoveduteplass med tilfredsstillende støynivå. Boligene skal også, etter gjennomførte støyskjermingstiltak, ha et tilfredsstillende innendørs støynivå. Støyskjerming kan utføres med langsgående skjermer langs veien der støykildene er, med lokal skjerming av boligenes hoveduteplass (på tomtene) og ev. med fasadetiltak eller en kombinasjon av langsgående og lokal skjerming. For samtlige av de støyutsatte boligene vil den mest effektive støyskjermingen være med lokal skjerming. side 1 av 32

3 Redaksjonelle endringer etter kommentarer fra Frogn kommune JT JM Suppleringer etter kommentarer fra Frogn kommune JM TN VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS side 2 av 32

4 Forord Dette er en oppsummering av de omfattende analysene av støyskjermingstiltak for eksisterende boliger som er gjennomført i forbindelse med områdeplanen for Kolstad, Klommestein skog og Odalen i Frogn kommune. Jannicken Throndsen og Torbjørn Kanestrøm har vært oppdragsledere for oppdraget. Janani Mylvaganam har utført støyanalysene. Sandvika, Janani Mylvaganam Støyfaglig utreder Trond Norén Kvalitetssikrer side 3 av 32

5 Innhold 1. INNLEDNING PLANEN OG HVA DEN UTLØSER AV KRAV Generell praktisering Krav fra kommunen og arbeidsprosess Vedtak ANALYSER AV SKJERMINGSTILTAK Boliger i nord Langsgående støyskjermer langs Nordre Tverrvei Skjerming langs eiendomsgrense Lokal skjerming Delkonklusjon støyskjerming av boliger i nord Boliger i sør Langsgående skjerming Skjerming langs eiendomsgrenser Lokal skjerming Delkonklusjon støyskjerming av boliger i sør Kulturminnefaglig vurdering av skjermingsløsninger, boliger i sør KOSTNADER Oppsummering overordnet kostnadsoverslag boligbebyggelse nord Oppsummering overordnet kostnadsoverslag boligbebyggelse sør KONKLUSJON side 4 av 32

6 1. INNLEDNING Det er utført analyser av ulike skjermingstiltak for støyberørt bebyggelse som følge av områdeplan for Kolstad og Klommestein skog. Analysene tar utgangspunkt i Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy og i gjeldende krav og regelverk angitt i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, tilhørende veileder M-128 og regelverk for innendørs støynivå i oppholdsrom vist til i Plan og bygningsloven og angitt i NS Regelverket innehar formuleringer på at skjermingstiltak bør være virkningsfull og kostnadseffektivt. Følgende rapporter er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen: Støyrapport Områdeplan Kolstad og Klommestein, Asplan Viak AS, (Utgave 4) Overordnet vurdering av lokale støytiltak, Asplan Viak AS, (Utgave 2) I vedtaket da planen ble lagt ut på høring har kommunen bestilt en oppsummering av utførte vurderinger, samt supplerende vurderinger av langsgående skjermingstiltak, som foreliggende rapport behandler. Ovennevnte rapporter, samt foreliggende rapport er det som eksisterer av støyfaglige vurderinger utført i forbindelse med planen. For enkelte eiendommer er allerede et mer detaljert kartleggingsarbeide påbegynt mht. støy. Alle boliger som berøres av planen må kartlegges og redegjøres mht. støy før ny Nordre Tverrveg bygges og tas i bruk. For en mer detaljert redegjørelse for beregningsforutsetninger, regelverk og metodikk vises det til støyrapporten utarbeidet i forbindelse med områdeplan 1. Det er også utført innledende vurderinger av lokale skjermingstiltak for berørte eiendommer 2. Foreliggende rapport vil først og fremst fokusere på vurderinger av skjermingstiltak som er utarbeidet i forbindelse med planen, samt supplerende vurderinger av skjermingstiltak basert på Rådmannens innstilling til førstegangsbehandling av planforslaget 3.Eksisterende boliger som blir støyutsatt som følge av planen ligger i Svaleveien, Lerkesvingen, Fugleveien, Orrelia og Vestbyveien. 1 Støyrapport områdeplan Kolstad og Klommestein, Asplan Viak AS, Utgave 4, Overordnet vurdering av lokale skjermingstiltak, Asplan Viak AS, Utgave 2, Områderegulering Kolstad, Klommestein skog og Odalen Førstegangsbehandling, Frogn kommune v/eli Moe, saksnummer 13/ , side 5 av 32

7 2. PLANEN OG HVA DEN UTLØSER AV KRAV Støyberegningsparameteren L DEN er A-veiet (en veining tilpasset ørets oppfattelse av lyd) ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år Generell praktisering Biltrafikk på Nordre Tverrvei som skal etableres mellom Åsveien og Vestbyveien vil være årsaken til at eksisterende boliger havner i en ny støysituasjon. Nordre Tverrvei inngår i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og følgende krav må tilfredsstilles for eksisterende boliger som får overskridende støynivåer som følge av planen: Tilfredsstillende støynivå (L DEN < db) på et allerede opparbeidet hoved-uteoppholdsareal (det er ikke krav om å skjerme hele utearealet til en bolig). Innendørs støynivå må tilfredsstille kravene angitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven som viser til NS , Lydklasse C. Dersom det underveis i vurderingene viser seg at tiltakene for å holde lydklasse C blir både omfattende, uestetisk eller økonomisk uforsvarlig iht. kost/nytte analyser og ønsket støydempende effekt, kan lydklasse D vurderes, som har noe lempeligere krav enn lydklasse C. Presiserer at denne praktiseringen gjelder for eksisterende boliger. En oversikt over kravene til innendørs støynivå i de ulike lydklassene er angitt i Tabell 2-1 nedenfor. Støytiltak som ev. må gjennomføre for å få en stille uteplass og tilfredsstillende innendørs støynivåer må være ferdigstilt før Nordre Tverrvei tas i bruk. Tabell 2-1: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Kravene gjelder for ekvivalent lydtrykknivå og maksimalt innendørs støynivå. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl side 6 av 32

8 2.2. Krav fra kommunen og arbeidsprosess I tillegg til utredningsprogrammet for områdereguleringen har kommunestyret vedtatt at «støyskjermingstiltak skal utredes i samråd med beboere og at detaljert utforming innarbeides i områdeplanen.» Som følge av dette er det allerede gjennomført deler av utredningsarbeidet i tilknytning til arbeidet med områdereguleringsplanen. I de utførte utredningsarbeidene, som normalt gjennomføres i forbindelse med byggeplanarbeider, er ulike løsninger for støyskjerming vurdert: Støyskjerming langs Nordre Tverrvei (denne vurderingen utføres på område- og detaljreguleringsplannivå), slik at det i reguleringsplanen sikres plass til en støyskjerm langs vei. Støyskjerming langs eiendomsgrensene til boligeiendommer (gjøres på byggeplannivå) Lokale skjermer rundt boligenes faktiske uteplass for boliger (gjøres på byggeplannivå) For boliger som har mest effekt av langsgående skjerming langs vei, er det allerede påbegynt en lokal kartlegging mht. uteplass, dette gjelder boliger i Orrelia og i Vestbyveien. Så lenge uteplass og innendørs støynivå kan tilfredsstilles med tiltak, er både langsgående skjermer og lokal skjerming likeverdig. Det er økonomiske, estetiske og praktiske forutsetninger som bestemmer om det er mest gunstig med en langsgående skjerm, eller lokal skjerming, ev. en kombinasjon av disse. Detaljert utredning av lokale støytiltak, som i utgangspunktet må utføres på byggeplannivå, anbefales ikke i en områdereguleringsplan. Konsekvensen av detaljprosjektering på overordnet plannivå fører som regel til dobbelt arbeide på grunn av senere justerte forutsetninger. De foreliggende rapportene utarbeidet i forbindelse med områdeplanen og denne rapporten dokumenterer at det er utført detaljerte analyser av langsgående skjermingstiltak langs vei for samtlige støyberørte boliger. side 7 av 32

9 Vedtak I vedtak fra førstegangsbehandling 4 av planen gjelder punkt B støy (utdrag fra vedtaket): Saksfremlegget som ligger til grunn for vedtaket har følgende avsnitt om støyskjerming (utdrag fra Rådmannens saksfremstilling): 4 Saksprotokoll, Områderegulering Kolstad, Klommestein skog og Odalen, Førstegangsbehandling, , saksnummer 13/00304, Frogn kommune side 8 av 32

10 side 9 av 32

11 Utdrag slutt. side 10 av 32

12 Frogn kommune har på bakgrunn av Rådmannens innstilling til førstegangsbehandling 5 tydeliggjort at følgende alternativer utredes for nordre del av boligbebyggelsen langs nye Nordre Tverrveg: 1. Ingen langsgående skjerming. Lokal støyskjerming utredes for støyutsatte boliger. (Anbefalt alternativ i støyfaglig utredning i forbindelse med reguleringsplan til førstegangsbehandling.) 2. Langsgående skjermer langs Nordre Tverrvei. (Belyst i reguleringsplan til førstegangsbehandling.) 3. Langsgående skjermer i eiendomsgrense til berørte boliger. (Belyst i reguleringsplan til førstegangsbehandling.) 4. Kortere langsgående skjerm som skjermer berørte boliger i Lerkesvingen med tilnærmet lik effekt som ved alternativ 2. (Ønsket belyst i Rådmannens innstilling til førstegangsbehandling i høringsperioden.) 5. Alternativ til lokal skjerming av Orrelia 12: lokal skjerm på oppfylling av kommunal grunn nord for pumpestasjonen. (Ønsket belyst i Rådmannens innstilling til førstegangsbehandling i høringsperioden.) På samme måte har Frogn kommune tydeliggjort at følgende alternativer utredes for søndre del av boligbebyggelsen langs Nordre Tverrveg: 1. Ingen langsgående skjerming. Lokal skjerming utredes for støyutsatte boliger. (Anbefalt alternativ i støyfaglig utredning i forbindelse med reguleringsplanen til førstegangsbehandling.) 2. Langsgående skjermer. (Belyst i reguleringsplan til førstegangsbehandling.) 3. Langsgående skjermer for støyskjerming av tunet på Vestbyveien 125 (Odalen gård) og støyskjerming av Vestbyveien 136 mot ny Nordre Tverrvei og ikke mot Vestbyveien. (Ønsket belyst i Rådmannens innstilling til førstegangsbehandling i høringsperioden.) 5 Områderegulering Kolstad, Klommestein skog og Odalen, Førstegangsbehandling, , saksnummer 13/ , Frogn kommune side 11 av 32

13 3. ANALYSER AV SKJERMINGSTILTAK 3.1. Boliger i nord Utredning for boligene i nord oppsummeres i dette kapitlet. Det gjøres rede for boliger i Svaleveien, Lerkesvingen, Fugleveien og Orrelia i dette kapitlet. En oversikt over boligområdenes plassering er angitt på Figur 3-1. Figur 3-1: En oversikt over boligområdene i nord som omtales videre i dokumentet. Nye Nordre Tverrveg kommer øst for boligområdene og tar av fra eksisterende Fv. 1 i nord. Kartet er innhentet fra Asplan Viaks kartløsning Adaptive. side 12 av 32

14 Langsgående støyskjermer langs Nordre Tverrvei Det er lagt inn langsgående skjermer langs ny Nordre Tverrvei for å vise effekten av ev. langsgående skjerming. Figur 3-2 nedenfor viser effekten av 3,5 m høye langsgående skjermer langs Nordre Tverrvei. Skjermene har til sammen ca. 420 m lengde. > > > >.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db Figur 3-2: Støysonekart, LDEN 4m beregningshøyde. Med langsgående skjerming. 3,5 m høye skjermer. Boliger som fortsatt må utredes for lokale tiltak er markert med blått. En nærmere angivelse av støyskjermenes plassering er angitt med røde streker i figuren til høyre. Skjermlinjene som samsvarer med støysonekartet er angitt nærmest Nordre Tverrveg. side 13 av 32

15 I Svaleveien og Fugleveien vil det fortsatt være samme antall boliger som må utredes videre for lokale støytiltak, i situasjon med og uten omfattende langsgående skjerming. For Lerkesvingen vil Lerkesvingen 36, 44, og ikke måtte vurderes videre for lokale støytiltak etter en langsgående skjerming. Tabell 3-1: Høyeste fasadenivå med og uten langsgående skjermingstiltak Adresse Gnr/bnr Høyest beregnet fasadenivå, LDEN [db] uten skjerming Fugleveien 4, 14 Drøbak 11/ Fugleveien 4B, 14 Drøbak 11/ Fugleveien 6, 14 Drøbak 11/ Svaleveien 12 11/232 Svaleveien 10 11/233 Svaleveien 6 11/235 Svaleveien 15A, 15 og 15 B 11/ Svaleveien 13,13A og 13 B 11/ Svaleveien 11, 11 A og 11B 11/ Svaleveien 9, 9A og 9B 11/ Svaleveien 7, 7A og 7B 11/227 Lerkesvingen 36 11/103 Lerkesvingen 38 11/104 Lerkesvingen 40 11/ Lerkesvingen 42 11/ Lerkesvingen 44 11/ Høyest beregnet fasadenivå, LDEN [db] med skjerming side 14 av 32

16 Lerkesvingen 11/ Lerkesvingen 11/110 Orrelia 12 11/93 61 Orrelia 9 11/94 58 Ser man på boligbebyggelsen som har effekt av langsgående skjerm langs Lerkesvingen vil videre en langsgående skjerm langs Nordre Tverrveg som skjermer Lerkesvingen 36, 44, og utenfor tiltaksgrensen måtte ha en utstrekning på min. 129 m med en plassering som angitt på Figur 3-3. Dette tiltaket samsvarer med alternativ 4 i rådmannens innstilling. Figur 3-3: Lengde på en langsgående skjerm som skjermer mest mulig bebyggelse i Lerkesvingen. 129 m lang og 3,5 m høyde over terreng. Høyeste fasadenivåer av LDEN. Boliger som fortsatt må utredes for lokale tiltak er markert med blått. side 15 av 32

17 Det opplyses derimot om at det i de innledende vurderingene av støytiltak er funnet at Fugleveien 4 og 6B og Svaleveien 9A, 11A, 6 og 12 og Lerkesvingen 40, og sannsynligvis ikke vil ha krav på skjerming av uteplass i utgangspunktet, altså uten noe form for skjermingstiltak. I Orrelia vil det være to boliger (Orrelia 9 og Orrelia 12) som skjermes ut av støysonene med langsgående skjermer og derved slipper å vurderes videre for lokale tiltak. Tabell 3-2: Høyeste fasadenivåer med og uten langsgående skjerm fokusert på boliger i Lerkesvingen Adresse Gnr/bnr Høyest beregnet fasadenivå, LDEN [db] uten skjerming Høyest beregnet fasadenivå, LDEN [db] med skjerming Fugleveien 4, 14 Drøbak Fugleveien 4B, 14 Drøbak Fugleveien 6, 14 Drøbak 11/ / / Svaleveien 12 11/232 Svaleveien 10 11/233 Svaleveien 6 11/235 Svaleveien 15A, 15 og 15 B 11/ Svaleveien 13,13A og 13 B 11/ Svaleveien 11, 11 A og 11B 11/ Svaleveien 9, 9A og 9B 11/ Svaleveien 7, 7A og 7B 11/227 Lerkesvingen 36 11/103 side 16 av 32

18 Lerkesvingen 38 11/104 Lerkesvingen 40 11/ Lerkesvingen 42 11/ Lerkesvingen 44 11/ Lerkesvingen 11/ Lerkesvingen 11/110 Orrelia 12 11/ Orrelia 9 11/ Skjerming langs eiendomsgrense Det er i tillegg undersøkt effekten av å etablere støyskjermer lenger opp langs eiendomsgrensen til boligene, altså å trekke skjermingen lenger opp i terreng. Effekten av slike lokale skjermer er angitt på Figur 3-4. side 17 av 32

19 > > > >.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db Figur 3-4: Støysonekart, LDEN 4m beregningshøyde. Med skjermer langs tomtegrensa til boligene i nord. Samtlige skjermer er 3,5 m høye skjermer over terreng. Boliger som fortsatt må utredes for lokale tiltak er markert med blått. Samme antall boliger som situasjon uten skjermer må utredes videre for lokale støytiltak med nevnte skjermer. En nærmere angivelse av støyskjermenes plassering er angitt med røde streker i figuren til høyre. Skjermlinjene som samsvarer med støysonekartet er angitt nærmest boligbebyggelsen. I Fugleveien, Svaleveien, Lerkesvingen og Orrelia, vil det fortsatt være samme antall boliger som må utredes videre for lokale støytiltak, i situasjon med og uten skjermer langs eiendomsgrensen til boligene. Det opplyses derimot om at det i de innledende vurderingene av støytiltak er funnet at Fugleveien 4 og 6B, side 18 av 32

20 Svaleveien 9A, 11A, 6 og 12, Lerkesvingen 40, og sannsynligvis ikke vil ha krav på skjerming av uteplass i utgangspunktet, altså uten noe form for skjermingstiltak. Tabell 3-3: Høyeste fasadenivå med og uten skjerming langs eiendomsgrense Adresse Gnr/bnr Høyest beregnet fasadenivå, LDEN [db] uten skjerming Fugleveien 4, 14 Drøbak 11/ Fugleveien 4B, 14 Drøbak 11/ Fugleveien 6, 14 Drøbak 11/16 59 Svaleveien 12 11/232 Svaleveien 10 11/233 Svaleveien 6 11/235 Svaleveien 15A, 15 og 15 B 11/ Svaleveien 13,13A og 13 B 11/ Svaleveien 11, 11 A og 11B 11/ Svaleveien 9, 9A og 9B 11/ Svaleveien 7, 7A og 7B 11/227 Lerkesvingen 36 11/103 Lerkesvingen 38 11/104 Lerkesvingen 40 11/ Lerkesvingen 42 11/ Lerkesvingen 44 11/ Lerkesvingen 11/ Høyest beregnet fasadenivå, LDEN [db] med skjerming side 19 av 32

21 Lerkesvingen 11/110 Orrelia 12 11/ Orrelia 9 11/ Lokal skjerming Orrelia Det er de to berørte boligene i Orrelia, nr. 9 og nr. 12, som fikk mest støydempende effekt av omfattende langsgående skjerming langs Nordre tverrvei. Det ble også gjort en mer detaljert utredning av muligheter for å løse støysituasjonen lokalt ved boligene, basert på befaring sammen med boligeierne. Befaring av Orrelia 9 viste at boligens vestvendte hoveduteplass ligger under støynivå som utløser tiltak. Det er derfor ikke et krav til skjermingstiltak for denne uteplassen. For Orrelia 9 må det gjennomføres videre analyse av ev. fasadetiltak med hensyn til innendørs støynivå. Men dette utføres på byggeplannivå. Fasadestøynivåene tilsier at det er mulig å oppnå tilfredsstillende innendørs støynivå med ev. tiltak. Befaring av Orrelia 12 viste at demping av støynivået på hoveduteplass kan løses ved å oppgradere rekkverket rundt boligens veranda. Dette tiltaket er et kostnadseffektivt tiltak som samtidig kan gi god estetisk utforming og god støydempende effekt. Også for Orrelia 12 må det videre utredning av ev. fasadetiltak med hensyn til innendørs støynivå. Dette utføres på byggeplannivå. Fasadestøynivåene tilsier at det er mulig å oppnå tilfredsstillende innendørs støynivå med ev. tiltak. For Orrelia 12 er det også vurdert oppfylling av kommunal grunn nord for pumpestasjonen slik at mur + skjerm er 3,5 m over dagens terreng. Dette vil gi en tilnærmet effekt som skjerm i eiendomsgrensa, som angitt i Figur 3-4. Dette vil løse støysituasjonen på boligens uteplass, men fasadenivå vil fortsatt være over grenseverdi og boligen vil fortsatt måtte vurderes videre for fasadetiltak. Svaleveien Flere av boligene i Svaleveien er 1. til 2. etasjes boliger. En overordnet befaring av området tilsier at Svaleveien 6, 9A, 11A og 12 i utgangspunktet sannsynligvis ikke har krav til tiltak på uteplass. Øvrige støyberørte adresser i Svaleveien vil kunne løses med ev. lokal skjerming av hoveduteplass. Beregnede støynivåer ved fasadene på samtlige boliger tilsier at det mest sannsynlig ikke er behov for fasadetiltak, eller at enkle fasadetiltak kan løse situasjonen med hensyn til innendørs støynivå. Behov og omfang av fasadetiltak utføres på byggeplannivå. side 20 av 32

22 Fugleveien En overordnet befaring av området viser at Fugleveien 4 og Fugleveien 6B sannsynligvis ikke har krav på tiltak på uteplass i utgangspunktet. Øvrige støyberørte adresser i Fugleveien vil kunne løses med ev. lokal skjerming av hoveduteplass. Beregnede støynivåer ved fasadene på samtlige boliger tilsier at ev. enkle fasadetiltak kan løse situasjonen med hensyn til innendørs støynivå. Behov og omfang av fasadetiltak utføres på byggeplannivå. Lerkesvingen En overordnet befaring av området tilsier Lerkesvingen 40, Lerkesvingen og Lerkesvingen sannsynligvis ikke har krav på tiltak på uteplass. Øvrige støyberørte adresser i Lerkesvingen vil kunne løses med ev. lokal skjerming av hoveduteplass. Beregnede støynivåer ved fasadene på samtlige boliger tilsier at ev. enkle fasadetiltak kan løse situasjonen med hensyn til innendørs støynivå. Behov og omfang av fasadetiltak utføres på byggeplannivå Delkonklusjon støyskjerming av boliger i nord Analyse av de ulike skjermingsløsningene viser at det er lokale skjermingstiltak som gir best effekt for alle boligene i nord. Videre detaljeringer av løsninger for ev. skjermingstiltak på uteplasser må utføres i samråd med huseier, slik som bestemt av kommunestyret. Dette gjennomføres på byggeplannivå etter befaring av den enkelte eiendom. En langsgående skjerm ved Nordre Tverrvei anbefales ikke tatt med i reguleringsplanen, siden store deler av boligbebyggelsen i nord uansett må utredes videre for lokale tiltak selv etter omfattende langsgående skjerming langs vei som vist over. Overordnede vurderinger av lokale skjermingstiltak på uteplasser viser også at lokale støyskjermer ved boligenes faktiske uteplasser vil gi en mer effektiv og tilpasset skjerming Boliger i sør Det er også utført en omfattende analyse av støyskjerming for boliger i Vestbyveien. Støybidrag både fra ny Tverrvei og fra Vestbyveien er tatt med i analysene. En oversikt over boligområdenes plassering er angitt på figur 3-5. side 21 av 32

23 Figur 3-5 En oversikt over boligområdene i sør som omtales videre i dokumentet. Nye Nordre Tverrveg kommer mellom Vestbyveien 130 og 136. Kartet er innhentet fra Asplan Viaks kartløsning Adaptive Langsgående skjerming Som det fremgår av Figur 3-6 vil langsgående skjerming i sør kunne trekke Vestbyveien 130, Vestbyveien 127 og Vestbyveien 138 under grenseverdi, slik at disse ikke må vurderes videre for lokale støytiltak. Det er her plassert 3,5 m høye skjermer langs veiene og skjermene har en samlet lengde på ca. 260 m. side 22 av 32

24 >.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Figur 3-6: Støysonekart, LDEN 4m beregningshøyde. For å gi en korrekt sumstøysituasjon for boliger i randsonen er vegen trukket litt utenfor planavgrensningen. Med langsgående skjerming. 3,5 m høye skjermer. Boliger som fortsatt må utredes for lokale tiltak er markert med blått. Til sammen ca. 260 m skjerming. Omfattende langsgående skjerming vil føre til at 3 boliger kan unntas videre utredning. Dette gjelder Vestbyveien 127, 130 og 138. Effekten av støyskjermene vil påvirkes av blant annet eksisterende avkjørsler og annet som fører til brudd i støyskjermingen. Tabell 3-4 angir høyeste beregnede fasadenivå per bolig med og uten langsgående skjerming. side 23 av 32

25 Tabell 3-4: Høyeste fasadenivå med og uten langsgående skjerming Adresse Gnr/bnr Høyest beregnet fasadenivå, L DEN [db] Høyest beregnet fasadenivå, LDEN [db] med langsgående skjerming Vestbyveien 128A Vestbyveien 128B Vestbyveien 130 Vestbyveien 136 Vestbyveien 138 Vestbyveien 127 Vestbyveien / / / / /9 10/ / Skjerming langs eiendomsgrenser Skjerming langs eiendomsgrensen til boligene i Vestbyveien er ikke aktuelt fordi grensene dels vil ligge i framtidig vei Lokal skjerming Vestbyveien 128 A, Vestbyveien 128 B, Vestbyveien 136, Vestbyveien 125 og Vestbyveien 127 er befart med grunneier tilstede. Vestbyveien 130 og Vestbyveien 138 er befart fra vei og ikke med grunneier tilstede Hoveduteplassene til Vestbyveien 128 A er balkong utenfor 2. etasje. Hoveduteplass til Vestbyveien 128 B er ifølge huseier på sydsiden av huset mot Vestbyveien, bruken av denne forutsetter at parkering skjer på naboens eiendom (Vestbyveien 130), alternativ uteplass er på balkongene mot vest. Hver side 24 av 32

26 hustand har kun krav på å få skjermet en hoveduteplass. Begge balkongene for hhv. Vestbyveien 128 A og 128 B får tilfredsstillende støynivå med lokale rekkverk rundt balkongene. Vestbyveien 128 A og Vestbyveien 128 B er nyere boliger, hvor ev. fasadetiltak forventes å kunne løse innendørs støysituasjon, dersom dette viser seg å være aktuelt ved en nærmere utredning på byggeplannivå. Vestbyveien 125 har hoveduteplass utenfor veranda mot vest i 1. etasje. Nærmere analyse av skjerming, basert på befaringer, viser at uteplassen kan skjermes ved bruk av rekkverk utenfor verandaen. Fasadenivåene ved denne boligen er høye, men innendørs støynivå i den forholdsvis eldre boligen forventes å kunne få et akseptabelt nivå etter ev. fasadetiltak som utredes videre på byggeplannivå. I Vestbyveien 136 har boligeier opplyst at hoveduteplass ligger nord og øst for boligen. Uteplassen til boligen ligger i ulike terrengplan og må undersøkes videre for lokale, tilpassede skjermingstiltak, siden deler av uteplassen ligger rett over grenseverdi. Fasadenivåene til boligen tilsier at innendørs støynivå kan bli akseptabelt etter ev. fasadetiltak som utredes videre på byggeplannivå. Det er i henhold til innstillingens alternativ 3 utført en vurdering av hva en skjerm kun langs Nordre Tverrveg vil gi av effekt for boligen, angitt i tabellen under. side 25 av 32

27 Tabell 3-5: En belysning av skjerming langs kun Nordre Tverrveg for bolig liggende nært nytt kryss mellom Nordre Tverrveg og Vestbyveien, Vestbyveien 136. Uten skjerming. Høyeste fasadenivå L DEN og støysonekart Langsgående skjerm med mindre utstrekning langs Nordre Tverrveg, 1,5m over terreng for å belyse støysituasjonen på totalt ca. 30 m utstrekning. Høyde 3,5 m over terreng. Høyeste bakkeplan fasadenivå L DEN og støysonekart 1,5m over terreng for å belyse støysituasjonen på bakkeplan Boligen får en del støybidrag fra vest og fra sør. Boligen vil få reduserte fasadenivåer i vestfasade og nordfasade med en langsgående skjerm, men mest støyutsatte fasade mot Vestbyveien vil kun få marginale forbedringer. Fasadenivåene tilsier at boligen fortsatt må vurderes for lokale tiltak etter skjermen langs Nordre Tverrveg. Hoveduteplass til boligen er på bakkeplan delvis mot nord og mot øst og i varierende terrengformasjon. Med en langsgående skjerm vil uteplassen kunne skjermes utenfor tiltaksgrense. Høyde og utstrekning på skjermen kan potensielt reduseres ytterligere siden uteplassen ligger akkurat i tiltaksgrensen. Vestbyveien 127 har allerede hoveduteplass under grenseverdi uten skjermingstiltak og det er derfor ikke krav om lokale tiltak på uteplassen. Boligen har også så lave fasadenivå at ev. tiltak på fasade ikke regnes å bli omfattende og kan løses videre på byggeplannivå. side 26 av 32

28 Vestbyveien 130 er ikke befart ved utarbeidelse av denne rapporten men er analysert med bakgrunn i kart og luftfoto. Det ser ut til at en stor del av uteplassen befinner seg mot sør og mot øst, som er støyutsatt uten tiltak. Vurdering av rekkverk på bakkeplan i disse områdene viser derimot at lokale, tilpassede støyrekkverk vil kunne løse støysituasjonen på uteplass til boligen. Fasadenivåene til boligen tilsier at innendørs støynivå kan bli akseptabelt etter ev. fasadetiltak som utredes videre på byggeplannivå. En belysning av hva en langsgående skjerm vil gi av effekt for boligen, er angitt på Figur 3-6. Skjermen som vises på figuren er 3,5 m høy og ca. 62 m lang. Den trekker boligen utenfor tiltaksgrensen. Vestbyveien 138 er ikke befart og er derfor analysert med bakgrunn i befaring fra vei, kart og luftfoto. Befaring og benyttet digitalt kartunderlag viser at boligen har veranda mot vest og nord. Boligen vil sannsynligvis ha krav på skjerming av uteplass, dette kan la seg gjøre med lokalt, tilpasset støyrekkverk rundt veranda. Fasadenivåene til boligen tilsier at innendørs støynivå kan bli akseptabelt etter ev. fasadetiltak som utredes videre på byggeplannivå Delkonklusjon støyskjerming av boliger i sør Skjerming langs Vestbyveien vil effektivt skjerme bebyggelsen som ligger nærmest veien mot støy, men med de begrensninger som ligger mht. planområdets utstrekning og eksisterende avkjørsler, vil kun 3 boliger trekkes utenfor tiltaksgrensen. Stenging av eksisterende avkjørsler o.l. vil gi best støyskjermende effekt, men 3 boliger må likevel vurderes videre for lokale tiltak på fasade med omfattende langsgående skjerming. Analyser som tar utgangspunkt i befaringene i området viser at alle eiendommer lar seg skjerme lokalt ved hjelp av strategisk plasserte rekkverk ved boligenes uteplasser og ev. fasadetiltak. Det anbefales derfor at støyskjerming utføres lokalt for alle boligene i Vestbyveien. En oversikt over eksisterende avkjørsler er angitt med svart pil på Figur 3-7. side 27 av 32

29 Figur 3-7: Avkjørsler for boligbebyggelse nærmest krysset i Vestbyveien er angitt med svart pil på figur Kulturminnefaglig vurdering av skjermingsløsninger, boliger i sør Det er også utført kulturminnefaglige vurderinger av skjermløsninger for boliger i sør. Bebyggelsen langs Vestbyveien ved Odalen gård er definert som et eget kulturmiljø i planforslagets konsekvensutredning av kulturminner. Kulturmiljøet består av en ferdselsvei og flere eldre bygninger med til dels stort spenn i side 28 av 32

30 typologi og alder. Flere av bygningene har gjennomgått store endringer i nyere tid. Bygningsmiljøets konsentrasjon rundt krysset mellom to historiske veifar er likevel markert og lett lesbar. De største verdien er konsentrert til Vestbyveien 136, der både landskap og bygninger har autentisitet og historisk lesbarhet. På bakgrunn av endringene som er utført på byggene er det helheten og samspillet mellom bygningene på hver side av veien som er viktigst. Ut fra et kulturminnesynspunkt er derfor lokale tiltak og fasadetiltak å foretrekke ettersom langsgående skjermer vil dele opp og ødelegge opplevelsen av dette bygningsmiljøet. side 29 av 32

31 4. KOSTNADER Det er først ved befaring og dimensjonering av ev. fasadetiltak og lokale tiltak at kostnadsbildet vil være kjent. Generelt, kan man anslå at langsgående skjerming vil ligge i kostnadssjiktet mellom kr/løpemeter. Høyde på skjerm, terrengtilpasninger og behov for fundamentering er parametere som kan påvirke skjermkostnadene. Lokale støytiltak vil kunne variere mht. om det eksempelvis kun er bytting av ventiler og vinduer, eller om det er behov for utbedring av en eller flere fasader og ev. tak. Mht. lokale tiltak på hoveduteplass så er dette ofte i form av tette rekkverk av tre eller glass, eller en kombinasjon av disse. Lokale tiltak kan variere i et kostnadssjikt mellom kr. Det understrekes at dette er overordnede anslag som først vil avdekkes nærmere etter detaljerte tiltaksutredninger på byggeplannivå Oppsummering overordnet kostnadsoverslag boligbebyggelse nord Alt Beskrivelse situasjon Boliger i støysone Anslått kostnad Kommentar Tiltak på fasade og uteplass er i utgangspunktet forutsatt i anslaget før nærmere befaring av boligene 1 Ingen langsgående skjerming. Kun lokal støyskjerming ved støyutsatte boliger (uteplass, akseptabel støy inne) MNOK Tiltak på fasade og uteplass er i utgangspunktet forutsatt i anslaget før nærmere befaring av boligene 2 Langsgående skjermer ved Nordre tverrvei 16 6,4 17,9 MNOK 3 Langsgående skjermer i eiendomsgrense til berørte boliger 20 7,2 21,1 MNOK Med langsgående skjermer er det fortsatt boliger som må vurderes for tiltak på fasade og uteplass, anslaget er for summen av begge tiltak. Med langsgående skjermer er det fortsatt boliger som må vurderes for tiltak på fasade og uteplass, anslaget er for summen av begge tiltak. 4 Kortere langsgående skjerm som skjermer berørte boligene i Lerkesvingen med samme effekt som alt ,4 MNOK Med langsgående skjermer er det fortsatt boliger som må vurderes for tiltak på fasade og uteplass, anslaget er for summen av begge tiltak. 5 Alternativ til lokal skjerming av Orrelia 12; lokal skjerm på oppfylling av kommunal grunn nord for pumpestasjonen ,- NOK Det er i anslaget forutsatt tiltak på fasade, men uteplass løses med høy skjerm. side 30 av 32

32 4.2. Oppsummering overordnet kostnadsoverslag boligbebyggelse sør Alt Boliger i støysone Anslått kostnad Kommentar Tiltak på fasade og uteplass er i utgangspunktet forutsatt i anslaget før nærmere befaring av boligene 1 Ingen langsgående skjerming. Kun lokal støyskjerming ved støyutsatte boliger (uteplass, akseptabel støy inne) ,5 MNOK Tiltak på fasade og uteplass er i utgangspunktet forutsatt i anslaget før nærmere befaring av boligene 2 Langsgående skjermer 4 3,4 MNOK 8,3 MNOK Med langsgående skjermer er det fortsatt boliger som må vurderes for tiltak på fasade og uteplass, anslaget er for summen av begge tiltak. 3 Langsgående skjerm langs Vestbyveien 125, samt langsgående skjerm langs Nordre Tverrveg forbi tunet til Vestbyveien ,9 MNOK 6 MNOK Med langsgående skjermer er det fortsatt boliger som må vurderes for tiltak på fasade og uteplass, anslaget er for summen av begge tiltak. side 31 av 32

33 5. KONKLUSJON Etablering av Nordre Tverrvei fører til at en rekke eksisterende boliger vil få høyere støynivåer enn angitte krav i T Ved overskridelse av utendørs støynivå på uteplass og boligfasade, vil også kravene til innendørs støynivå angitt i NS 81785:2012 potensielt kunne overskrides. Støyberørte boliger har krav på at utendørs støynivå tilfredsstilles for det som er boligens hoveduteplass. I tillegg må kravene til innendørs støynivå tilfredsstilles. Det er utført analyser av langsgående skjerming for å illustrere effekten av disse. Det fremgår av beregningene at langsgående skjerming nord i planområdet har uforholdsmessig liten støyskjermende effekt sett i forhold til skjermenes omfang og utstrekning. Selv etter omfattende langsgående skjerming, må store deler av berørte boliger fortsatt måtte vurderes for lokale skjermingstiltak. Fasadenivåene til boligene tilsier at innendørs støynivå kan bli akseptabelt etter ev. fasadetiltak som utredes videre på byggeplannivå. Omfattende langsgående skjerming vest for krysset mellom Nordre Tverrvei og Vestbyveien, samt langs Vestbyveien vil medføre at 3 av 7 boliger trekkes utenfor tiltaksgrensen. Fasadenivåene til boligene tilsier at innendørs støynivå kan bli akseptabelt etter ev. fasadetiltak som utredes videre på byggeplannivå. Det er påbegynt kartleggingsarbeid i form av befaringer for flere av de mest støyutsatte boligene som samtidig har mest effekt av en langsgående støyskjerm. Dette er utført i Orrelia, samt for enkelte adresser i Vestbyveien. Befaringene avdekket at samtlige eiendommer kan skjermes lokalt med tilpassede støyrekkverk mht. uteplass. Samtlige boliger som blir støyberørt som følge av planen vil befares nærmere. Tidsmessig må alle befaringer og utredninger utføres i byggeplanfase slik at ev. endrede forutsetninger i en nærmere detaljering fanges opp ved endelig dimensjonering av tiltak. Alle tiltak må være ferdig før Nordre Tverrveg tas i bruk. Bebyggelsen langs Nordre Tverrvei og berørte deler av Vestbyveien som inngår i utredningene anbefales skjermet mot trafikkstøy med lokale tiltak. Detaljprosjektering av de lokale skjermingstiltakene anbefales utført på byggeplannivå. side 32 av 32