Kartlegging og vurdering av uønskede hendelser i kommunen.

Transkript

1 RANDABERG KOMMUNE ROS-ANALYSE OKTOBER 01 ROS-ANALYSE Kartlegging og vurdering av uønskede hendelser i kommunen. Randaberg kommune Tungindustri i Mekjarvikområdet (Foto: Ove Tennfjord)

2 ROS-analyse Randaberg kommune Innholdsfortegnelse 1 Innledning... Sammendrag av analysen....1 Fare for liv og helse Ulykker Helse Skade på infrastruktur Miljø Landbruk... 7 Gjennomføring av analysen Organisering Beskrivelse av kommunen Utvelgelse av områder som ble analysert... 9 Analyseverktøy Hva er risiko? Hva er akseptabel risiko? Hva er sårbarhet? Hva er het? Hva er konsekvens? Gjennomføring av analysen Beskrivelse av het Beskrivelse av konsekvens... 1 Side 1 av 0

3 . Risiko og sårbarhetsanalysen Gjennomgang av analyseobjektene Fare for liv og helse Brann Eksplosjoner Ulykker luft og sjø Vegtrafikkulykke Atomulykke Ulykker utenfor kommunen hvor egne innbyggerne er involvert Helse Pandemi Forurenset drikkevann Brudd på infrastruktur Strømstans Nødaggregat i kommunen Vannmangel Brudd på telefonkontakt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Trusler/terror Terror mot mennesker Terror mot havner Terror mot infrastruktur Naturskader Sterk vind Store nedbørsmengder/flom Flom Ekstrem tørke Økt havnivå som følge av økt temperaturstigning... 0 Side av 0

4 6..6 Ras Jordskjelv Tsunamien Forurensning Forurensning på land Forurensning av sjø Landbruk Dyresykdommer Plantesykdommer Konklusjon... 9 Side av 0

5 1 Innledning I perioden 006 til 008 ble det i Stavangerregionen gjennomført en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse). Analysen ble gjennomført av IRIS (International Research Institute of Stavanger) og Proactima. Kostnadene ble fordelt mellom Stavanger, Sola, Sandnes og Randaberg kommune. I følge Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret skal kommunene utarbeide en egen risiko og sårbarhetsanalyse. 1. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere heten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 7. juni 008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 7. juni 008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11- første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen. I kraft 1 jan 011, se 0. Det er nå fire år siden sist det ble foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse, og det er derfor naturlig å gjennomføre en ny i forbindelse med utarbeiding av kommunal planstrategi. Risikoanalysen som ble gjennomført i 008 var et samarbeid mellom fire kommuner og gjennomført av eksterne firma. Denne gangen ønsker vi selv å gjennomføre den, kun gjeldende for Randaberg kommune. Grunnen til dette er at vi ønsker å bygge kompetanse på ROS-analyser i egen organisasjon. Ved kun å se på Randaberg vil en kunne gå mer i dybden på de områdene som er viktig for oss, samtidig som denne analysen ikke blir en erstatning for de analysene som må foretas i de enkelte tjenesteområder. Analysen er delt inn i tre hoveddeler: 1. Fare for liv og helse. Kan medføre død eller store personskader.. Store miljøskader. Landbruk Side av 0

6 Sammendrag av analysen.1 Fare for liv og helse..1.1 Ulykker I denne delen av analysen har vi sett på brann i kommunale bygg og i virksomheter hvor brann kan medføre stor skader for omgivelsene. Brann i private hus er ikke tatt med her. De fleste kommunale bygg er godt sikret mot brann, ved at det er installert direktekobling til vaktselskap eller brannvesenet. Unntaket er to av bofellesskapene for utviklingshemmede hvor det kun er installert lokal brannmelder. ROS-analysen viser at kvaliteten på brannsikringen øker jo nyere bygget er. Det vil være behov for en gjennomgang av alle kommunale bygg for å sikre en god nok brannsikring. Alle private bedrifter/virksomheter har selv ansvar for å gjennomføre ROS-analyser og utarbeide beredskapsplaner, men kommunen mangler i dag oversikt over hvilke oppgaver den enkelte bedrift utfører. Det er viktig å ha fokus på trafikksikkerhet. Europavei 9 går igjennom Randaberg og har i perioder mye trafikk. I tillegg er Fv. 09 Kverneviksveien utsatt. Fra 000 til 009 omkom det i Randaberg gjennomsnittlig 0,7 personer i trafikken per år. Gjennomsnittlig ble 0,7 personer meget alvorlig skadd, og 1,7 person alvorlig skadd. Ved økt befolkning og ny E 9, Rogfast, må en forvente at trafikken vil øke. Kommunen har utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan for perioden 010 til 00, godkjent i kommunestyret , der det foreslås en rekke tiltak for å bedre trafikksikkerheten i kommunen. Andre ulykker er skipsforlis med drukning. Siden Sleipnerulykken i 1999 har det ikke vært større skipsforlis i fylket. En ulykke til sjøs håndteres av Hovedredningssentralen. Kommunens oppgave blir å ivareta de berørte. Kommunen ligger i innflygningen til Stavanger lufthavn Sola, og en flyulykke vil kunne få store konsekvenser for kommunen. Selve redningsarbeidet vil bli organisert av Hovedredningssentralen. Kommunen vil måtte forvente å delta, spesielt i forhold til å ivareta de involverte. Selv om det i Norge bare er to mindre atomreaktorer, er det flere av våre naboland som benytter kjernekraft. I tillegg har vi ikke kontroll med hva som fraktes på båtene som går langs kysten. Det er lite kommunen kan gjøre for å forebygge en atomulykke, men vi kan være med på å redusere skadene. Atomulykker håndteres av Statens strålevern, i samarbeid med fylkesmannen. Kommunen må Side av 0

7 påregne å bistå med evakuering, rensing og psykososiale tiltak. Det er utarbeidet en egen atomberedskapsplan i kommunen. Erfaringer fra ulykker viser at kommunens viktigste oppgave ofte blir å ivareta de involverte og pårørende. For å klare dette på en tilfredsstillende måte må kommunen ha et godt organisert psykososialt kriseteam, som kan etableres fort og som er trent på å takle de situasjoner som kan oppstå..1. Helse I 010 var det mye fokus på svineinfluensa. Det ble satt fram flere scenarier om hvor mange som kunne bli syke, og eventuelt dø. Heldigvis slo ingen av de mest pessimistiske scenariene til. Samtidig viste sykdomsutbruddet at et moderne samfunn også må være forberedt på nye epidemier. Det mest e vil være en moderat epidemi hvor 1 % av befolkningen blir syke og sengeliggende, men en må også være forberedt på 0 % syke og sengeliggende. Erfaringen fra massevaksineringen i forbindelse med svineinfluensaen i 010 viste at kommunen har god kapasitet til å gjennomføre denne type tiltak. I tillegg til influensaepidemier vil vannforurensing kunne medføre mange samtidige syke. Randaberg kommune kjøper drikkevannet fra IVAR IKS, men har selv ansvar for vannkvaliteten i kommunen. For å sikre kvaliteten tas det prøver med jevne mellomrom. Likevel kan det oppstå forurensning som medfører at det må iverksettes restriksjoner. Den største utfordringen blir å informere alle berørte. Det kan da bli nødvendig å oppsøke alle involverte. Erfaringsmessig er det også krevende å finne forurensningskilden..1. Skade på infrastruktur Dagens samfunn er helt avhengig av elektrisitet for å kunne fungere. En strømstans over lengre tid vil kunne medføre at mange viktige samfunnsfunksjoner stanser opp. I beredskapssammenheng er det først og fremst de funksjonene som går på liv og helse vi må ha fokus på. Kommunen har tilbud om trygghetsalarm til de innbyggerne som har behov. Ved strømbrudd vil denne funksjonen opphøre. Ved lave temperaturer vil flere få problemer med å holde varmen innendørs. Det kan bli nødvendig å transportere eldre og syke inn til Vardheim i Randaberg sentrum. Kommunen har i dag tre nødstrømsaggregat, men disse vil ikke klare å dekke behovet for å opprettholde forsvarlig drift. I den videre planlegging må behovet for aggregat kartlegges, spesielt i forhold til nye krav som kommer i forbindelse med samhandlingsreformen..1. Miljø Både ut fra beliggenhet, størrelse og utforming har Randaberg kommune få utfordringer i forhold til mange andre kommuner. Det er ingen rasutsatte områder, og det meste av bebyggelsen ligger langt nok fra strandsonen til at den ikke vil bli berørt av økt havnivå som Side 6 av 0

8 en følge av høyere temperatur. Likevel må det tas hensyn til økt havnivå ved fremtidig bebyggelse. Det foreslås i planen å ikke bygge lavere enn kote ( m.o.h.). Det kan bli en utfordring ved store nedbørsmengder, fordi landskapet er relativt flatt, og det er få naturlige avregningskanaler som bekker og elver. Dette vil kunne skape lokal flom. Det å sikre gode dreneringsmuligheter for overflatevann vil bli viktig i femtidig planlegging..1. Landbruk Dyresykdommer Randaberg kommune er en stor jordbrukskommune med mange husdyr. Et utbrudd av en dyresykdom kan i verste fall få store økonomiske konsekvenser for bøndene dersom dyrene må slaktes. I tillegg kan det bli innført restriksjoner på ferdsel i kommunen. Erfaring fra England viser at det også kan bli behov for psykososial behandling. Plantesykdommer Plantesykdommer kan også medføre store kostnader for produsenten, siden flere sykdommer medfører lang karantenetid etter utbrudd. Gjennomføring av analysen.1 Organisering Det ble opprettet en prosjektgruppe bestående av: Anne-Kristin Gangenes, plan- og forvaltningssjef Jorunn Bogevik, teknisk sjef Lene Møller Fosen, rådgiver Helse og omsorg Jan-Kåre Ruud, rådgiver samfunnssikkerhet Arbeidet ble ledet av rådgiver i samfunnssikkerhet. Rådmannens sjefsgruppe var styringsgruppe og ble orientert jevnlig. ROS-analysen er sendt til nødetatene og til fylkesmannen. Kommentarer fra disse er innarbeidet i analysen. ROS-analysen legges frem for politisk behandling. ROS- analysen skal danne grunnlag for beredskapsplan, kommuneplan, klimaplan og andre planer hvor beredskap inngår. Ved alle rulleringer av kommuneplanen skal ROS- analysen gjennomgås på nytt. Side 7 av 0

9 I gjennomføring av ROS- analyser er det vanlig å dele arbeidet inn i faser: 1. Beskrivelse av analyseobjektene. Kartlegging av mulige hendelser/potensielle hendelser. Vurdering av årsak og sammenheng. Vurdering av konsekvenser. Systematisering og risikovurdering 6. Forslag til tiltak og oppfølging. Beskrivelse av kommunen Randaberg ble egen kommune i 19 da den ble skilt ut fra Hetland kommune. Kommunen er en halvøy nord for Stavanger. Europavei 9, som er hovedveien mellom Stavanger og Bergen, går gjennom kommunen. Byfjordtunnelen, som er en undersjøisk tunnel, har sin sørlige åpning i Randaberg. Randaberg kommune hadde i januar 011 en befolkning i overkant av Kommunen har et samlet areal på,7 km. Bebyggelsen er stort sett konsentrert i fire områder; Viste hageby, Vestre Goa, Sentrum og Grødem. Bebyggelsen består for det meste av eneboliger. Bare,8 % av befolkningen bor i blokker/bygård. Snittet for Rogaland fylke er, % og landsgjennomsnittet er 1,8 %. Jordbruksarealet i kommunen utgjør cirka 66 % av kommunens totale areal. Landbruk sysselsetter likevel kun, % av befolkningen. Side 8 av 0

10 . Utvelgelse av områder som ble analysert I utarbeidelsen av ROS-analysen i 007 ble det foretatt en grundig gjennomgang av hvilke områder som skulle velges ut. Det ble avholdt flere samlinger med personer fra alle berørte kommuner, nødetatene m.f.. I denne analysen har vi valgt å benytte de samme områdene som tidligere, i tillegg til noen nye på bakgrunn av siste års hendelser og at Randaberg er en stor jordbrukskommune. I ROS-analysen fra 007 var følgende hovedpunkter valgt: 1. Brann Institusjon Pleieinstitusjoner. Brann Overnattingssteder Hoteller. Brann Idrettshaller og tribuneanlegg. Brann Underjordiske anlegg Vegtunneler. Brann Objekter som omfattes av tillatelser etter DSBs lovverk 6. Brann Objekter hvor brann kan utløse alvorlig trussel mot miljø 7. Brann - Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg 8. Brann Industribrann 9. Eksplosjoner 10. Jernbaneulykke 11. Luftfartsulykke 1. Sjøulykke 1. Vegtrafikkulykke 1. (Svikt) Helse Personer 1. Svikt i infrastruktur Strøm (langvarig) 16. Atomulykke Reaktorskip 17. Utslipp av farlig gods/ forurensning 18. Naturkatastrofer Storm/orkan 19. Naturkatastrofer Skred/ras Leirras Vi har valgt å legge til flere temaer, som: 0. Pandemi Side 9 av 0

11 1. Store medbørsmengder. Dyresykdommer. Plantesykdommer. Trusler Analyseverktøy I sin analyse fra 007 benyttet IRIS tre typer: Hovedkategori Fremgangsmåte Beskrivelse Forenklet risikoanalyse Standard risikoanalyse Modellbasert risikoanalyse Kvalitativ Semikvantitativ Kvantitativ Forenklet risikoanalyse er en uformell fremgangsmåte som kartlegger risikobildet ved hjelp av idédugnad og gruppediskusjoner. Standard risikoanalyse er en mer formalisert fremgangsmåte der det benyttes anerkjente risikoanalysemetoder som for eksempel ROSanalyse og grovanalyse. Ofte brukes risikomatriser til å fremstille resultatene. Modellbasert risikoanalyse som bruker teknikker som for eksempel hendelsetreanalyse og feiltreanalyse til å beregne mulige konsekvenser og tilhørende het/usikkerhet. Vi har valgt å benytte risikomatrise (standard risikoanalyse) da denne er kjent og lett og forstå. I gjennomføringen av analysen er det tatt utgangspunkt i veilederen som er utarbeidet av DSB (Direktoratet for sivil beredskap)..1 Hva er risiko? Det er vanlig å definere risiko som kombinasjon av mulige konsekvenser og tilhørende het for at hendelsen vil inntreffe. I noen risikoanalyser defineres risiko som konsekvens x het. Ved at det gis tallverdier for de forskjellige variabler vil en kunne beregne en risikoverdi. Ut fra tallene vil vi kunne definere et akseptabelt risikonivå, og hvor alle verdier over krever iverksetting av tiltak. I denne analysen er det benyttet tallverdier.. Hva er akseptabel risiko? Det er umulig å beskytte seg mot alt. Noe risiko må en leve med. Gjennom en ROS-analyse vil en få mulighet til å definere de hendelser hvor konsekvensene og het er så små at det ikke trengs forbyggende tiltak. I analysen er akseptabelt risikonivå definert som. Det vil si at alle hendelser med verdier fra 6 og oppover bør det iverksettes tiltak. Markeres som rødt. Side 10 av 0

12 Verdiene - er definert som hendelser som i utgangspunktet ikke er farlige, eller at sjansen for at de skal inntreffe er små, men som under gitte forutsetninger kan medføre skade, og derfor bør vurderes om det skal iverksettes tiltak. Markeres som gult. Verdiene 1- vurderes ikke som farlige, eller en har nødvendige tiltak allerede. Markeres som grønt.. Hva er sårbarhet? Sårbarhetsutvalget (NOU 000) definerte sårbarhet slik. Sårbarhet er et uttrykk for de problemer et system vil få med å fungere når det utsettes for uønskede hendelser, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Hva er het? Beskrivelse av het innebærer at en beskriver hvor ofte det er en hendelse vil skje. Vurderingen må bygge på tidligere erfaringer, kjennskap til lokale forhold, statistikk og andre relevante forhold. Sannsynlighet er vanskelig å beregne da det stadig skjer hendelser som ikke kunne skje. Det er derfor vanlig å legge mer vekt på konsekvenser enn het når det planlegges tiltak. Det er at det ue skjer (Aristoteles). Hva er konsekvens? Konsekvens er de følger hendelser får for mennesker, dyr, infrastruktur, miljø og økonomi. Det er også vanskelig å vurdere hvor store konsekvenser en hendelse får. Like hendelser kan få veldig forskjellige konsekvenser avhengig av hvor de skjer, om mennesker er involvert eller hvor fort en hendelse blir oppdaget. Eksempel på dette er brann. Konsekvensene ved en husbrann er avhengig av om det er mennesker i huset, hvor fort brannen blir oppdaget m.m.. I ROS- analyser tar en utgangspunkt i verste tilfelle. Side 11 av 0

13 Gjennomføring av analysen.1 Beskrivelse av het Begrep Frekvens Ikke Lite Mindre Sannsynlig Meget Mindre en gang hvert 0. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 0. år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Mer enn en gang hvert år Mer enn en gang hver måned.. Beskrivelse av konsekvens Begrep Mennesker Miljø Økonomiske verdier Katastrofalt Over døde eller over 100 alvorlig skadde/syke eller over 00 evakuert. Svært alvorlig og langvarig skade på miljøet. Skade over kr. 100 mill. Kritisk Opp til døde eller opp til 100 alvorlig skadde/syke eller opp til 00 evakuert. Alvorlig skade på miljøet. Skade opp til kr. 100 mill. Farlig Få, men alvorlige personskader. Få alvorlig syke. Omfattende skade på miljø. Skade opp til kr. 0 mill. En viss fare Få og små skader Ingen alvorlig syke. Mindre miljøskader lokalt. Skade opp til kr. mill. Ufarlig Ingen personskade. Ingen miljøskade. Skade over kr Side 1 av 0

14 . Risiko og sårbarhetsanalysen Ufarlig 1 En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget Sannsynlig Mindre Lite Ikke 1 :: I Norge tar branner mange liv hvert år. Side 1 av 0

15 6 Gjennomgang av analyseobjektene 6.1 Fare for liv og helse Brann Brann tar mange liv hvert år. I 010 omkom det 6 personer i Norge, av disse var 9 menn, kvinner og barn. Halvparten var over 70 år. Sigarettrøyking er den viktigste enkeltårsaken til dødsbranner i Norge. En undersøkelse som ble foretatt av SINTEF NBL (Norges branntekniske laboratorium) fra 010 viser at brannsikkerheten for eldre på sykehjem og pleieinstitusjoner holder stort sett et høyt nivå. En viktig forutsetning er at de ansatte får opplæring og at en unngår brannfarlige stoffer. Ved at det bygges færre sykehjem / pleieinstitusjoner, og flere eldre bor hjemme eller i omsorgsboliger, vil dette gi utfordringer for brannsikkerheten. I Rogaland omkom det 70 mennesker på grunn av brann i perioden 1997 til 009. Antallet er nest størst for fylkene i landet. Bare Oslo hadde flere døde i samme periode. Sammenlignet med antall døde per innbyggere, ligger Rogaland på 9 plass med 1,9 død, identisk med Sør-Trøndelag. Dersom tallene overføres til Randaberg med innbyggere, vil antall døde i samme periode være 0,1 i løpet av åtte år, eller 0,0 per år. Mao er heten for dødsfall som skyldes brann i Randaberg kommune èn per 0 år. I Randaberg har det vært følgende branner i perioden : Eneboliger: 1 Rekkehus: Garasjer: Næringsbygg: 1 Fritidsbolig: 1 Side 1 av 0

16 I samme periode omkom det to personer i brann, begge i 00. (Kilde dsb.no). Antallet er høyere enn statistikken skulle tilsi. Nærmeste brannstasjon for Randaberg er Kvernevik brannstasjon. Brannvesenet regner med at de bruker ett minutt per kilometer kjøring, pluss ett minutt fra de mottar alarmen til de rykker ut. Kravet for responstid til sykehjem er ti minutter. Avstanden fra Kvernevik brannstasjon til Torvmyrveien er cirka fem kilometer (se illustrasjon på siden foran). Kommunale bygninger Brannvesenet definerer noen bygg som særskilt brannobjekt. Det er byggverk m.m. som lokal brannmyndighet har vedtatt har stor risiko, og som de fører tilsyn med. I Randaberg er følgende kommunale boliger definert som særskilte brannobjekt: Sykehjemmet: Antall plasser 1. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet. Har ikke sprinkleranlegg. Skolene: Brannmelder direkte koblet til brannvesenet. Barnehagene: Brannmelder direkte koblet til brannvesenet. Vistestølen: 1 boliger. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet/noralarm. Randaberg kirke: Sprinkleranlegg innendørs og direkte brannmelding til brannvesenet. Ikke sprinkleranlegg utendørs. Tungenes fyr: Hele fyret er sikret med direktekoblede brannmeldere. Randabergfjellet: Barnevernsinstitusjon, statlig drevet. Ikke direktekobling til brannvesenet. I tillegg kommer en rekke private virksomheter. Omsorgsboliger med heldøgns bemanning som ikke er definert som særskilt brannobjekt: Dalveien: boliger. Brannmelder bare lokal, ikke direktekoblet til brannvesenet. Nordheiå: 6 boliger. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet og sprinkleranlegg. Sentrum: boliger. Brannmelder bare lokal, ikke direktekoblet til brannvesenet. Torset: 6 boliger. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet. Goakvednane: 8 boliger. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet og sprinkleranlegg. Avlastningssenteret: Brannmelder direkte koblet til brannvesenet/noralarm, delvis sprinkleranlegg. Nyvollsveien: 11 boliger. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet. Alle skoler, barnehager og botilbud med heldøgns tilsyn har egne branninstrukser og avholder brannøvelser èn gang i året. Det er den lokale lederen som har ansvar for gjennomføringen. Andre kommunale botilbud: Ryggatun: 18 boliger. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet/noralarm. Side 1 av 0

17 Ryggjatun: boliger. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet/noralarm. Torvmyrveien: 6 boliger. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet/noralarm. Valahaug: boliger. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet/noralarm. Jon Torbergsonsvei: 6 boliger. Brannmelder direkte koblet til brannvesenet/noralarm. Torvmyrveien 17: boliger. Brannmelder direkte koblet til Noralarm. Brann Idrettshaller og tribuneanlegg Randaberghallen: Idrettshallen består av to haller pluss svømmebasseng. Direktekobling til brannvesenet via telefonlinje. Kan i perioder være ustabil. Randaberg Arena: Ferdig i januar 01. Direktekobling til brannvesenet. Ved brann i idrettsanlegg er den største utfordringen å evakuere de som benytter hallene. For at dette skal gå fortest mulig må alle nødutganger være godt merket og frie for hindringer. Når hallene er i bruk må det være vakter som er trent i å evakuere hallene. Det må være utarbeidet skiftlige rutiner som er godt kjent av alle. Brann - viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg: I tillegg til Tungenes fyr og Randaberg kirke er det i Randaberg to historiske bygg som enten er vernet eller fredet; Sjøbruksmuseet i Tungevågen: Selve huset har ingen spesiell historisk verdi, men gjenstandene er vernet. Det finnes ingen form for brannmelding i bygget. Vistnestunet: Her finnes ingen form for brannmelding. Brann Overnattingssteder Hoteller: I Randaberg er det ett overnattingssted, Viste Strandhotell, som er privat eid og er pålagt å følge brannforskrifter for overnattingssteder. Brann Underjordiske anlegg Vegtunneler: Sørlige utløp av Byfordtunnelen ender opp i Randaberg kommune. Tunnelen er 6 km lang og har en maks dybde på m.u.h. Erfaringsmessig er brann i undersjøisk tunnel meget krevende på grunn av opphoping av røyk og gasser. En ulykke i Byfjordtunnelen vil bli håndtert av brann, politi og helse. Siden ambulanse, brann og politi kommer fra Stavanger er luftstrømmen styrt mot Rennesøy, slik at røyken kommer ut der. Det innebærer at alle involverte blir tatt ut på Randaberg-siden. Det er kommunens ansvar å ta seg av de som Side 16 av 0

18 trenger krisepsykiatrisk oppfølging. Brann Objekter hvor brann kan utløse alvorlig trussel mot miljø: Det er ingen store skogsområder i kommunen, men det kan forekomme gress-/ lyngbrann. I perioden 000 til 009 er det ikke registrert skogbrann i kommunen. Brann Industribrann: Kommunen har ingen virksomheter som er spesielt utsatt for brann. Det er èn bensinstasjon som ligger i Randaberg sentrum. Brann og eksplosjon på bensinstasjoner kan medføre stor fare for omgivelsene. Det er sjelden det skjer ulykker, og driften er regulert gjennom brannog eksplosjonsvernloven og DSB fører tilsyn. Da stasjonen ble etablert ble det utarbeidet egen ROS-analyse. I følge brannvesenet er det ikke nødvendig å foreta noen ny analyse. Kommunen har kun èn bedrift som er underlagt storulykke-forskriften. Denne er i kategori 6 som innebærer at virksomheten kun er forpliktet til å melde fra til DSB. Kommunen har ingen oppfølging av virksomheten. Alle bedrifter/virksomheter har selv ansvaret for å gjennomføre ROS-analyser og utarbeide beredskapsplaner, men kommunen mangler i dag oversikt over hvilke oppgaver den enkelte bedrift utfører. Brann/eksplosjon - IVARs renseanlegg: Sentralrenseanlegg Nord - Jæren (SNJ) er det største og mest avanserte renseanlegget i IVAR-regionen. Det er et kjemisk anlegg som ligger i Mekjarvik. Anlegget tar imot avløpsvann fra kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal. Selve renseanlegget er plassert i fjellhaller, mens slambehandlingen, administrasjonsbygg og verksted er bygd utenfor fjellanlegget. (Kilde: ivar.no) For den delen av virksomheten som ligger i fjellhallen vil en brann eller eksplosjon få mindre konsekvenser for omgivelsen. Selve produksjonen av biogass skjer utendørs, mens transporten av gassen forgår i nedgravde rør. Renseanlegget ligger i et industriområde og det er liten bebyggelse i området. En brann eller eksplosjon vil likevel kunne få konsekvenser for omgivelsen ved at det slippes ut gasser. Det kan ved spesielle vindforhold bli nødvendig å evakuere de nærmeste beboerne. Evakuering iverksettes av politiet. Virksomheten har selv ansvar for å utarbeide ROS-analyse og sikre seg mot ulykker. Brann i driftsbygninger: Fra 006 til 011 har det vært en økning av antall branner i driftsbygninger fra 17 til 0. Bare fra 010 har det vært en økning fra 179 til 07. Dette gjør 011 til det verste året noen Side 17 av 0

19 sinne. Den viktigste brann-årsaken er mangler ved el-anlegget, eller bruk av elektrisitet. De fleste brannene starter i grisehus. (Kilde: Nationen 7. mars 01) Det viktigste tiltaket for å redusere branner er å installere brannmeldere, samt kontroll av det elektriske anlegget. En del driftsbygninger benyttes også som lagringsplass som kan medføre en ekstra brannfare. Det er den enkelte bonde som selv er ansvarlig for å sikre driftsbygninger mot brann. Kommunen med brannvesenet foretar tilsyn, men det er ikke mulig å rekke over alle i løpet av en kort tid. Det viktigste arbeidet blir å motivere bøndene til å iverksette nødvendige brannsikringstiltak. Der driftsbygningene ligger nært bebyggelse kan det bli behov for evakuering Eksplosjoner Kommunen har ingen virksomheter som er spesielt utsatt for eksplosjon. E 9 går igjennom kommunen, og det er ingen kontroll med hvilken type last som fraktes på veien. I tillegg er det mye trafikk mellom Risavika og Dusavika. I 009 gjennomførte 11 transportører 0 turer mellom basene i døgnet. Vi regner med at cirka 7 % av tungtransporten består av farlig last. Utslipp kan medføre forurensning, gassutslipp eller eksplosjon. Brann i lokaler hvor det oppbevares eksplosive materialer kan medføre eksplosjon som igjen føre til skader. Økt bruk av naturgass til oppvarming vil kunne medføre større eksplosjonsfare. Det har ikke forkommet større ulykker som har medført utslipp eller brann de siste årene i kommunen. Analyse (helse) Ufarlig 1 En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget Sannsynlig Mindre Lite Kultur historiske bygninger uten Andre kommunale Institusjoner/ boliger med Side 18 av 0

20 direktekobling til brannvesenet Brann i idrettshaller Industribrann Brann/eksplosjon IVARs hovedrenseanlegg Brann i driftsbygninger botilbud 6 Eksplosjoner 6 heldøgns bemanning, uten direkte kobling til brannmelder 8 Brann underjordiske anlegg vegtunneler 8 Ikke 1 Kulturhistoriske bygninger med direktekobling til brannvesenet Skoler og barnehager. Kun dagdrift Institusjoner/ boliger med heldøgns bemanning, med direkte kobling til brannmelder I tabellen over er det kun tatt med menneskelige skader, da brann vil kunne medføre økonomiske utgifter som det er vanskelig å beregne. Tiltak Hendelse Risikoverdi Dagens tiltak Nye tiltak Brann underjordiske anlegg vegtunneler Institusjoner/boliger med heldøgns bemanning, uten direktekobling til brannvesenet 8 Hendelsen håndteres av politi, brann og helse. Kommunen har psykososialt kriseteam for å ivareta involverte 8 Avholdes årlige brannøvelser. Har èn ansatt som er brann-ansvarlig på alle vakter Avholde øvelser Etabler direktekoblinger til brannvesenet/vaktselskap. Automatisk utkobling av komfyrer bør vurderes. Vurdere om det skal monteres sprinkelanlegg Andre kommunale 6 Har det som er minste-kravet Kommunen bør utarbeide en standard for hvordan kommunale boliger skal Side 19 av 0

21 botilbud for boliger sikres mot brann Eksplosjoner 6 Brann håndteres av brannvesenet. Kommunen må regne med å bistå ved evakuering av naboer. (Evt. evakuering iverksettes av politi). Det kan i tillegg bli behov for psykososial oppfølging Ved etablering av nye næringsvirksomheter må eksplosjonsfaren vurderes. Når strømbruken erstattes med naturgass må eksplosjonsfaren vurderes Institusjoner/ boliger med heldøgns bemanning, med direktekoblet brannmelder Avholdes årlige brannøvelser. Har èn ansatt som er brannansvarlig på alle vakter Automatisk utkobling av komfyrer bør vurderes. Vurdere om det skal monteres sprinkelanlegg Idrettshaller Randaberghallen har direktekobling til brannvesenet. Kulturhistoriske bygninger uten direktekobling til brannvesenet. Randaberg Arena vil få direktekobling. Alle nødutganger er godt merket og frie for hindringer. Når hallene er i bruk er det vakter tilstede som er trent i å evakuere hallene, og som undersøker at alle er ute Kun lokalt brannslukningsutstyr Gjennomgå brannalarmen i Randaberghallen for å sikre at den fungere tilfredsstillende. Gjennomføre øvelser for de som har vakt i hallene Skal monteres direktekobling til brannvesenet på sikt Industribrann Brann håndteres av brannvesenet. Kommunen må regne med å bistå ved evakuering av naboer, evt. at evakuering iverksettes av politi. Bedriftene har selv ansvar for å gjennomføre ROSanalyse og iverksette nødvendige sikkerhetstiltak Brann i driftsbygninger Brann håndteres av brannvesenet. Det er den enkelte bonde som selv er ansvarlig for å Kommunen må skaffe seg en oversikt over bedriftene i kommunen og hvilke oppgaver de utfører Ønskelig med mer tilsyn Side 0 av 0