ROS-analyse Gjesdal kommune

Transkript

1 ROS-analyse Gjesdal kommune Revidert,

2 Innhold 1. Innledning Sammendrag av analysen Fare for liv og helse: Ulykker og terrorhandlinger Helse Skade på infrastruktur Miljø/naturskader Landbruk Gjennomføring av analysen Organisering Beskrivelse av kommunen Utvelgelse av områder som ble analysert Analyseverktøy Hva er risiko? Hva er akseptabel risiko? Beskrivelse av konsekvens Gjennomgang av analyseobjektene Fare for liv og helse Brann Brann Vegtunneler Brann Objekter hvor brann kan utløse alvorlig trussel mot miljø Brann Industribrann Brann i driftsbygninger Eksplosjoner Ulykker luft, sjø og veitrafikk Helse Ulykker utenfor kommunen hvor egne innbyggerne er involvert Hendelser/risiko utenfor kommunen som kan ha betydning for kommunen Pandemi Forurenset drikkevann Brudd på infrastruktur Strømstans Nødstrømsaggregat i kommunen Vannmangel..... Brudd på telefonkontakt Trusler/terror Terror mot mennesker Terror mot havner Terror mot infrastruktur Skoleskyting Miljø / Naturskader Sterk vind Store nedbørsmengder/flom Flom Dambrudd Ras Jordskjelv Tsunami....8 Forurensning Forurensning på land Forurensning av sjø og kyst Landbruk... 9 Side 2

3 .9.1 Dyresykdommer Plantesykdommer Konklusjon... 6 Side

4 1. INNLEDNING Det er at det ue skjer (Aristoteles) I følge Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret skal kommunene utarbeide en egen risiko- og sårbarhetsanalyse. 1. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere heten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen. Den første overordnete ROS-analysen ble gjennomført i 201 og vedtatt den av kommunestyret. Overordnet beredskapsplan ble vedtatt den I følge Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret 1 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt 6 skal ROS-analysen oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11- første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert. I forbindelse med revidert kommuneplan og arbeid med overordnet beredskapsplan ble det nødvendig å oppdatere ROS-analysen, både på grunn av noen tekniske endringer, f. eks. i forhold til trygghetsalarmer og telefonsystemet, og på grunn av endringer i risikobildet, jfr. terrorvarsel sommeren 201 og fokus på mulige terrorhendelser i skoler og barnehager fra Utdanningsdirektoratet. Vi har også inkludert flere vurderinger vedr. dammbrudd og forurensing i kystområde. Det er viktig å bygge kompetanse på ROS-analyser i egen organisasjon. Arbeidet med ROSanalysen har vi derfor gjort selv. Ved å ta utgangspunkt i de hendelsene vi mener er aktuelle i vår kommune, vil vi kunne gå mer i dybden på disse. Samtidig vil den overordna ROS-analysen ikke erstatte de analysene som er foretatt/må foretas i de enkelte tjenesteområder. Oppdatering Side

5 av ROS-analyse og beredskapsplan vil i fremtiden være en oppgave for ressursgruppe for beredskap hvor alle tjenesteområder er representert. Geografisk er analysen begrenset til Gjesdal kommune. Side

6 2. SAMMENDRAG AV ANALYSEN 2.1 Fare for liv og helse: Ulykker og terrorhandlinger I denne delen av analysen har vi sett på brann i kommunale bygg og i virksomheter hvor brann kan medføre stor skader for omgivelsene. En har ikke tatt med brann i private hus. De fleste kommunale bygg er godt sikret mot brann ved at det er installert direktekobling til vaktselskap eller brannvesenet. ROS-analysen viser at kvaliteten på brannsikringen øker jo nyere bygget er. Det vil være behov for en gjennomgang av alle kommunale bygg for å sikre en god nok brannsikring. Alle private bedrifter/virksomheter har selv ansvaret for å gjennomføre ROS-analyser og utarbeide beredskapsplaner, men kommunen mangler i dag en oversikt over hvilke oppgaver den enkelte bedrift utfører. I tillegg er det viktig å ha fokus på trafikksikkerhet. Europavei 9 går igjennom Gjesdal og har i perioder mye trafikk. I tillegg er Rv. utsatt. Det har de siste årene vært flere trafikkulykker med dødelig utgang på veiene gjennom kommunen. Ved økt befolkning og utbedring av E 9 til Ålgård og videre sørover må en forvente at trafikken vil øke. Kommunen har utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan for perioden 2007 til I planen foreslås det en rekke tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Trafikksikkerhetsplanen skal nå rulleres. Andre ulykker er skipsforlis med drukning. Gjesdal kommune grenser til sjø, men med relativt begrenset person- og godstrafikk. Siden Sleipnerulykken i 1999 har det ikke vært større skipsforlis i fylket. En ulykke til sjøs håndteres av Hovedredningssentralen. Kommunens oppgave blir å ivareta de berørte. Kommunen ligger delvis i innflygningen til Stavanger flyplass, og en flyulykke vil kunne få store konsekvenser for kommunen. Selve redningsarbeidet vil bli organisert av Hovedredningssentralen, men kommunen vil måtte forvente å delta, spesielt i forhold til å ivareta de involverte. Selv om det i Norge bare er to små atomreaktorer, er det flere av våre naboland som benytter kjernekraft. I tillegg har en ikke kontroll med hva som fraktes på båtene som går langs kysten. Det er lite kommunen kan gjøre for å forebygge en atomulykke, men en kan være med på å redusere skadene. En atomulykke vil bli håndtert av Statens strålevern i samarbeid med Side 6

7 fylkesmannen. Kommunen må påregne å bistå med evakuering, rensing og psykososiale tiltak. Det er laget en handlingsplan for hendelsen i overordnet beredskapsplan Under begrepet terrorhandlinger oppsummerer vi handlinger rettet mot enkelte personer eller grupper av personer med mål om å skape frykt i befolkningen. I ROS-analysen har vi gått gjennom skoleskyting og hendelser som kan skje i forbindelse med større arrangementer. Gjesdal kommune har vært i mange år vertskap for Russetreffet i Kongeparken og for Ungdommens landstreff. I tillegg er det en del mindre arrangementer som f. eks. Vannfestivalen. I utgangspunktet er det arrangørene som er ansvarlige for både ROS-analyse og beredskapsplaner og vår erfaring er at alle arrangører tar dette svært alvorlig. Samtidig vil en eventuell hendelse også berøre Gjesdal kommune, og både evakuerings- og pårørendesenter, psykososial oppfølging, pårørendetelefon og informasjon kan bli en kommunal oppgave. Kommunens psykososiale kriseteam er en meget viktig faktor i denne sammenhengen, og kriseteamets samarbeid med andre erfarne aktører som Jæren DPS akutteam og Sandnes legevakts kriseteam ses på som svært nødvendig. 2.2 Helse I 2010 var det mye fokus på svineinfluensa. Det ble satt fram flere scenarioer om hvor mange som kunne bli syke, og eventuelt dø. Heldigvis slo ingen av de mest pessimistiske scenarioene til. Samtidig viste sykdomsutbruddet at et moderne samfunn også må være forbredt på nye epidemier. Det mest e vil være en moderat epidemi hvor 1 % av befolkningen blir syke og sengeliggende, men en må også være forberedt på 0 % syke og sengeliggende. Den pågående Ebola-epidemien i 201 og smittehendelser via flypassasjerer har vist at dette temaet fortsatt er aktuelt. Det vises i denne sammenhengen også til kommunens smittevernplan. Erfaringen fra massevaksineringen i forbindelse med svineinfluensaen i 2010 viste at kommunen har god kapasitet til å gjennomføre denne type tiltak. I tillegg til influensaepidemier vil vannforurensning kunne medføre mange syke samtidig. Gjesdal kommune kjøper drikkevannet fra IVAR IKS, men har selv ansvaret for vannkvaliteten i kommunen. For å sikre kvaliteten tas det prøver ved faste tidspunkt. Likevel kan det oppstå forurensning som medfører at det må iverksettes restriksjoner. Den største utfordringen blir å Side 7

8 informere alle berørte. Det kan da bli nødvendig å oppsøke alle involverte. Erfaringsmessig er det også krevende å finne forurensningskilden. 2. Skade på infrastruktur Dagens samfunn er helt avhengig av elektrisitet for å kunne fungere. En strømstans over lengre tid vil kunne medføre at mange viktige samfunnsfunksjoner stanser opp. I beredskapssammenheng er det først og fremst de funksjonene som går på liv og helse en må ha fokus på. Kommunen har tilbud om trygghetsalarm til de innbyggerne som har behov. Disse er etter en omlegging ikke lenger avhengig av strøm direkte, men av telefonnettet som igjen etter en viss periode er avhengig av strøm. Ved lave temperaturer vil flere få problemer med å holde varmen innendørs. Det kan bli nødvendig å transportere eldre og syke inn til Ålgård bo- og aktivitetssenter og Solås bo- og rehabiliteringssenter. Kommunen har i dag bare ett nødstrømsaggregat (Solås bo- og rehabiliteringssenter), men dette vil ikke klare å dekke behovet for å opprettholde forsvarlig drift. Behovet for stasjonært nødstrømsaggregat på Ålgård bo- og aktivitetssenter og et mobilt for Storahuset er kartlagt. Dette må vurderes i sammenheng med budsjett- og økonomiplan. 2. Miljø/naturskader Gjesdal kommune har både ut fra sin beliggenhet, størrelse og utforming flere utfordringer i forhold til mange andre kommuner. Det er både flom- og rasutsatte områder i Oltedal, Dirdal, Gilja, Byrkjedal og Maudal, og flere hendelser de siste årene viser at det ved store nedbørsmengder er reell fare for både ras og flom. Framtidig utbygging av boligområder og øvrig infrastruktur må ta hensyn til dette. Det å sikre gode dreneringsmuligheter for overflatevann vil også bli viktig i femtidig planlegging. Det har blitt kartlagt flere rasutsatte områder i den senere tid og kommunen vil fortsatt ha fokus på å fortsette kartleggingen. Vi har i revisjonen av ROS-analysen nå også tatt med et scenario om forurensning av kystområde. Side 8

9 2. Landbruk Dyresykdommer Gjesdal kommune er en stor jordbrukskommune med mange husdyr. Et utbrudd av en dyresykdom kan i verste fall få store økonomiske konsekvenser for bøndene fordi dyrene må slaktes. I tillegg kan det bli innført restriksjoner på ferdsel i kommunen. Erfaringer fra bl.a. England viser at det kan bli behov for psykososial behandling. Plantesykdommer Plantesykdommer kan også medføre store kostnader for produsenten ved at flere sykdommer medfører lang karantenetid etter utbrudd. Side 9

10 . GJENNOMFØRING AV ANALYSEN.1 Organisering Revisjonen ble fortatt av: Eva-Maria Gärtner, beredskapskoordinator Asgeir Kleppa, drift og utbygging Berit Rosså Eie, bo og rehabilitering Hilde Siira, opplæring Kolbjørn Sandve, assisterende rådmann Rådmannens ledergruppe ble orientert om arbeidet. ROS-analysen legges frem for kommunestyret som en orienteringssak. ROS-analysen skal danne grunnlag for beredskapsplan, kommuneplan, klimaplan og andre planer hvor beredskap inngår. ROS-analysen skal gjennomgås på nytt ved alle rulleringer av kommuneplanen eller når trusselbildet endrer seg..2 Beskrivelse av kommunen Gjesdal har omtrent innbyggere. Kommunen er stor i utstrekning, med et samlet areal på 620 km2. Bebyggelsen er konsentrert i fire områder: Ålgård, Oltedal, Dirdal og Gilja. Kommunen har hatt en vekst på i overkant av 2,% de siste årene og det forventes fortsatt tilsvarende vekst. Europavei 9 som er hovedveien mellom Stavanger og Kristiansand/Oslo, går gjennom Gjesdal. Kommunen grenser også mot sjø. Jordbruksarealet i kommunen utgjør ca. 6 % av kommunens totale areal, og sysselsetter 8,7 % av befolkningen.. Utvelgelse av områder som ble analysert I utarbeidelsen av ROS-analysen har vi foretatt en grundig gjennomgang av hvilke områder som skulle velges ut. Vi har tatt utgangspunkt i de hendelser som vi ut fra flere års erfaring ser på som aktuelle for oss, samt type hendelser som nok er lite e, men der Side 10

11 konsekvensene vil være store dersom de inntrer. I denne ROS-analysen er følgende hendelser gjennomgått og vurdert: 1. Brann Ulike bygg og objekter 2. Eksplosjoner. Ulykker luft, sjø og veitrafikk. Helse. Brudd på infrastruktur 6. Trusler/terror 7. Miljø/naturskader 8. Forurensning 9. Landbruk Side 11

12 . ANALYSEVERKTØY Vi har valgt å benytte risikomatrise (standard risikoanalyse) da denne er kjent og lett og forstå. I denne matrisen vurderes het og konsekvens av at en uønsket hendelse inntreffer. I august 201 presenterte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en ny veileder Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. Veilederen legger opp til vurderinger som ved siden av het og konsekvens også inkluderer vurderinger om sårbarhet og usikkerhet. Sårbarhet mener i denne sammenhengen problemene et system (f. eks. infrastruktur, sykehjem, kriseledelse) får når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen systemet har til å motstå. Usikkerheten beskriver i hvor stor grad vi er sikre i våre vurderinger, noe som er avhengig både av kunnskap og erfaringer. Sårbarhet vurderes med henblikk til kritiske samfunnsfunksjoner. Med dette menes leveranser som dekker befolkningens grunnleggende behov. Mat, drikke og helsetjenester er noen eksempler. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner forsterker ofte konsekvensen av en hendelse og kan skape nye hendelser, som f. eks. utfall av strømnettet som følge av uvær. Vi har ikke fult ut gått gjennom alle analyser med bakgrunn i den nye veilederen, men har omtalt både sårbarhet og usikkerhet hvor vi mener det er nødvendig for å få bedre vurderinger i forhold til tiltak vi må jobbe med fremover..1 Hva er risiko? Risiko er en vurdering av om en hendelse kan skje, hva konsekvensene vil bli og usikkerhet knyttet til dette. Sannsynlighet brukes som mål på hvor trolig vi mener det er at en bestemt hendelse inntreffer. I noen risikoanalyser defineres risiko som konsekvens gange het. Ved at det gis tallverdier for de forskjellige variabler vil en kunne beregne en risikoverdi. En vil ut fra tallene kunne definere et akseptabelt risikonivå, og hvor alle verdier over krever iverksetting av tiltak. I denne analysen er det benyttet tallverdier. I tillegg er det fortatt en vurdering av sårbarhet og hvor mye kunnskaper og erfaringer vi har med slike hendelser. Til sammen er dette grunnlaget for vurdering av nødvendige tiltak. Det presiseres at nødvendige tiltak må søkes innarbeidet i årlig budsjett- og økonomiplan. Side 12

13 .2 Hva er akseptabel risiko? Det er umulig å beskytte seg mot alt. Noe risiko må en leve med. Gjennom en ROS-analyse vil en få mulighet til å definere de hendelser hvor konsekvensene og het er så små og sårbarheten og usikkerheten liten at det ikke trengs forbyggende tiltak. I analysen er akseptabelt risikonivå definert som. Det vil si at alle hendelser med verdier fra 6 og oppover bør det iverksettes tiltak. Markeres som rødt. Verdiene - er definert som hendelser som i utgangspunktet ikke er farlige, eller at sjansen for at de skal inntreffe er små, men som under gitte forutsetninger kan medføre skade, og derfor bør vurderes om det skal iverksettes tiltak. Markeres som gult. Verdiene 1- vurderes ikke som farlige, eller en har nødvendige tiltak allerede. Markeres som grønt. Begrep Ikke Lite Mindre Sannsynlig Meget Frekvens Mindre enn en gang hvert 0. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 0. år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Mer enn en gang hvert år Mer enn en gang hver måned Side 1

14 . Beskrivelse av konsekvens Begrep Mennesker Miljø Økonomiske verdier Katastrofalt Over døde eller over 100 alvorlig skadde/syke eller over 00 evakuert. Kritisk Opp til døde eller opp til 100 alvorlig Svært alvorlig og langvarig skade på miljøet. Alvorlig skade på miljøet. Skade over kr Skade opp til kr Farlig skadde/syke eller opp til 00 evakuert. Få, men alvorlige personskader. Omfattende skade på miljø. Få alvorlig syke. Skade opp til kr En viss fare Få og små skader Ingen alvorlig Mindre miljøskader syke. lokalt. Skade opp til kr Ufarlig Ingen personskade. Ingen miljøskade. Skade over kr Side 1

15 Risiko og sårbarhetsanalysen Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt 1 2 Meget Sannsynlig Mindre Lite 2 Ikke 1 Side 1

16 . GJENNOMGANG AV ANALYSEOBJEKTENE.1 Fare for liv og helse.1.1 Brann Kommunale bygg Brannvesenet definerer noen bygg som særskilte brannobjekt. Det er byggverk m.m. som lokal brannmyndighet har vedtatt, har stor risiko og som de fører tilsyn med. I Gjesdal er følgende bygg definert som særskilte brannobjekter ( 1 bygg): Helsebygg Sykehjemmet (Solås bo- og rehabiliteringssenter) er direktekoblet til brannvesenet. I tillegg er det sprinkleranlegg i bygget. De bo- og aktivitetssentrene (Åboas, Oboas, Gboas) har direktekobling til brannvesenet. Oboas har i tillegg sprinkleranlegg. Skolene Alle 6 skolene har brannmeldere direkte koblet til brannvesenet. Gjesdal ungdomsskole er i tillegg delvis sprinklet. Barnehagene 6 barnehager har brannmeldere direkte koblet til brannvesenet. barnehager har brannalarmanlegg uten direktekobling til brannvesenet. Administrasjonsbygg Alle administrasjonsbyggene er direktekoblet til brannvesenet. Brannstasjon ligger i umiddelbar nærhet. Omsorgsboliger Fotlandsveien 2: boliger + base. Brannvarsling med sender til personalet samt sprinkler. Fiskebekkveien -12: 16 boliger + base. Brannvarsling med direktekobling til brannvesenet, samt sprinkler/tåkeanlegg i alle leilighetene. Vestliveien : leiligheter + base. Brannvarsling med direktekobling til brannvesenet, samt sprinkler i alle leilighetene. Side 16

17 Barne- og avlastningsbolig: leiligheter + base/bemanning. Brannvarsling med direktekobling til brannvesenet, samt sprinkler. Idrettsbygg Gjesdalhallen og Ålgård svømmehall er direktekoblet til brannvesenet. Ved arrangement i Gjesdalhallen lages det egne ROS-analyser i hvert enkelt tilfelle. Ved alle skoler, barnehager, helsebygg, administrasjonsbygg og botilbud med heldøgns-tilbud avholdes brannøvelser minst 1 gang pr. år. Boliger som ikke er definert som særskilte brannobjekter: Friggsgate 8-1: 7 leiligheter. Disse boligene er ikke registrert som særskilte brannobjekt, men pga. endret bruk tas disse med. Boligene er ikke utstyrt med brannalarmanlegg eller sprinkler. Sårbarheten i fht brann i disse bygg er stor. Andre boliger: Enkelte boliger er leiligheter i boligsameier. Enkelte av disse har brannalarmanlegg med direktekobling til brannvesenet og sprinkler. Mange andre boliger er frittstående boliger med kun røykvarslere og håndslukkere. Side 17

18 Analyse Ufarlig 1 En viss fare 2 Farlig Kritisk Katastrofalt Meget Sannsynlig Boliger uten heldøgns bemanning og uten direkte kobling til brannmelder Friggsgt Mindre Lite 2 Brann i idrettshaller Andre kommunale botilbud 6 Ikke 1 Brann i administrasjons bygg 2 Skoler og barnehager. Dagdrift Institusjoner / boliger med heldøgns bemanning, med direkte kobling til brannvesenet Side 18

19 Brann (institusjon med døgndrift) Gjesdal kommune eier de lokasjoner som vist i tabellen under der helseinstitusjon eller boliger blir drevet med heldøgns bemanning. I kommunene er det ingen private helseinstitusjoner. I alle nye boliger som blir bygget for heldøgns drift vil det bli i tillegg til brannvarslingsanlegg bli bygget sprinklingsanlegg eller tilsvarende. Solås bo- og rehabiliteringssenter 0 plasser Direkte alarm knyttet til Brannvesenet; delvis sprinkleranlegg Ålgård bo- og aktivitetssenter boenheter Direkte alarm knyttet til Brannvesenet Barne- og avlastningsboligen boenheter Direkte alarm til Brannvesenet, sprinklet Fiskebekkveien, omsorgsboliger 16 boenheter Direkte alarm knyttet til Brannvesenet, sprinklet Vestliveien, omsorgsboliger boenheter Direkte alarm knyttet til Brannvesenet, sprinklet Gilja bo- og aktivitetssenter, omsorgsboliger Oltedal bo- og aktivtetssenter omsorgsboliger boenheter Direkte alarm knyttet til Brannevesenet boenheter Direkte alarm til Brannvesenet, sprinklet Fotlandsveien, omsorgsboliger boenheter Direkte alarm knyttet til personalets telefon, sprinklet Ved følgende lokasjoner er det dessuten utarbeidet detaljert ROS for brann: Solås bo- og rehabiliteringssenter Ålgård bo- og aktivitetssenter Side 19

20 .1.2 Brann Vegtunneler I kommunen har vi vegtunneler som det kjøres kjøretøy gjennom daglig og som er åpne for vanlig trafikk. Alle disse er på fylkesveier. Tunnelen mellom Frafjord og Gilja er den lengste. Erfaringsmessig er brann i tunnel meget krevende på grunn av opphoping av røyk og gasser. En brann i tunnel vil bli håndtert av brannvesen og politi. Det er kommunes ansvar å ta seg av de som trenger krisepsykiatrisk oppfølging. Kommunen har henvendt seg til Fylkesmannen i forhold til mulighet for å etablere nødnett i Frafjordstunellen..1. Brann Objekter hvor brann kan utløse alvorlig trussel mot miljø Det er flere store skog- og lyngområder i kommunen, og det kan forekomme både skog, lyng og gressbranner..1. Brann Industribrann Kommunen har ingen virksomheter som er spesielt utsatt for brann. Det er tre bensinstasjoner på Ålgård langs E9 i sentrum. I Oltedal er en stasjon, og på Gilja er en stasjon. Brann og eksplosjon på bensinstasjoner kan medføre stor fare for omgivelsene. Det er sjelden det skjer ulykker, og driften er regulert gjennom brann- og eksplosjonsvernloven og DSB fører tilsyn. Alle bedrifter/virksomheter har selv ansvaret for å gjennomføre ROS-analyser og utarbeide beredskapsplaner, men kommunen mangler i dag en oversikt over hvilke oppgaver den enkelte bedrift utfører. Gjesdal kommune er medlem av Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS som har den nødvendige spesialkompetansen for brann- og ulykkesvern i vår region..1. Brann i driftsbygninger Det er den enkelte bonde som selv er ansvarlig for å sikre driftsbygninger mot brann. Kommunen ved brannvesenet foretar tilsyn (etter Jærmodellen), men det er ikke mulig å rekke over alle i løpet av en kort tid. Det viktigste arbeidet blir å motivere bøndene til å iverksette nødvendige brannsikringstiltak. Side 20

21 Der driftsbygningene ligger nært bebyggelse kan det bli behov for evakuering. Analyse Ufarlig 1 En viss fare 2 Farlig Kritisk Katastrofalt Meget Sannsynlig Mindre Lite 2 Industribrann Driftsbygninger Eksplosjoner 6 Tunnel Brann 6 Ikke 1 Side 21

22 Tiltak Hendelse Risikoverdi Dagens tiltak Nye tiltak Tunnelbranner 6 Hendelsen håndteres av brann og politi. Ved behov kan kommunens psykososiale kriseteam involveres Mindre øvelser er avholdt av brannmannskapene på Gilja/Dirdal. Deltakelse på flere øvelser er nødvendig. Henvendelse til Fylkesmannen om nødnett i Eksplosjoner 6 Hendelsen håndteres av brann og politi. Evakuering av naboer kan bli nødvendig. Ved behov kan kommunens psykososiale team bistå med oppfølging Industribrann Brann håndteres av brannvesenet. Kommunen må regne med å bistå ved evakuering av naboer. Bedriftene har selv ansvar for å gjennomføre ROSanalyse og iverksette nødvendige Brann i driftsbygninger sikkerhetstiltak. Brann håndteres av brannvesenet. Bonden selv er ansvarlig for å sikre bygningen mot brann. Tilsyn (forebyggende tiltak) ivaretas av brannvesenet etter Jær-modellen. Frafjordstunellen Ved etablering av nye eiendommer/bygninger som kan ha en større eksplosjonsfare bør beliggenhet vurderes. E9 planlegges flyttet ut fra sentrum. Ønskelig med mer tilsyn Ønskelig med mer tilsyn. Brann tar mange liv hvert år. I 2010 omkom det 6 personer i Norge, av disse var 9 menn, 22 kvinner og 2 barn. Halvparten var over 70 år. Sigarettrøyking er den viktigste enkeltårsaken til dødsbranner i Norge En undersøkelse som ble foretatt av SINTEF NBL (Norges branntekniske laboratorium) fra 2010 viser at brannsikkerheten for eldre på sykehjem og pleieinstitusjoner stort sett holder et høyt nivå. En viktig forutsetning er at de ansatte får opplæring og at en unngår brannfarlige Side 22

23 stoffer. Ved at det bygges færre sykehjem/pleieinstitusjoner, og flere eldre bor hjemme eller i omsorgsboliger, vil dette gi utfordringer for brannsikkerheten. I Rogaland omkom det i perioden 1997 til mennesker på grunn av brann. Antallet er nest størst for fylkene i landet. Bare Oslo hadde flere døde i samme periode. Sammenlignes antall døde pr innbyggere ligger Rogaland på 9 plass med 1,9 døde..2 Eksplosjoner Kommunen har ingen virksomheter som er spesielt utsatt for eksplosjon. E 9 går igjennom kommunen, og det er ingen kontroll med hvilken type last som fraktes på veien. Utslipp kan medføre forurensning, gassutslipp eller eksplosjon. Brann i lokaler hvor det oppbevares eksplosive materialer kan medføre eksplosjon som igjen fører til skader. Brannvesenet får eventuelle varsler om bygninger hvor det oppbevares eksplosiver/farlig gods. Vi har via databasen FAST anlegg og kart hos DSB innhentet opplysninger om innmeldt farlig stoff i Gjesdal kommune. Vi fikk 1 treff i databasen til DSB: - bensinstasjoner har bensin + mindre mengder LPG. - privatpersoner har mindre mengder LNG/LPG i forbindelse med gårdsdrift - bedrifter er registrert med farlig stoff. av disse har mindre mengder LNG/LPG. ASKO har i sitt kulde-/varmepumpeanlegg 7 1 m ammoniakk, men har egne og godkjente sikkerhetsrutiner for behandling av dette. Det har ikke forkommet større ulykker som har medført utslipp eller brann de siste årene i kommunen. Se tabell analyse og tiltak under Ulykker luft, sjø og veitrafikk Luftfartsulykke Side 2

24 Flyulykker er heldigvis sjeldne i Norge. En eventuell ulykke vil bli håndtert av Hovedredningstjenesten. Kommunes oppgave vil bli å ivareta de involverte og pårørende. Forlis I Høgsfjorden er det en del transport av stein fra Dirdal med båt. Det er ingen fast ferje eller annen passasjertransport. Industri i form av oppdrettsanlegg er stasjonert i Oltesvik. Alle ulykker til sjøs håndteres av Hovedredningssentralen. Kommunens oppgave blir å bistå. Arbeid med utarbeidelse av havneforskrift er i startfasen. I tilfelle det forekommer forurensning av strandsonen vil kommunen være ansvarlige. Vegtrafikkulykke (Tall for perioden 2001 til 2011) I Gjesdal er det fylkeskommunen som eier de største og mest trafikkerte veiene (Fv, Fv06, F290 og E9). Kommunen har ca 90 km kommunal vei. Det meste av det kommunale vegnettet er regulert til 0km/t. Trafikksikkerhetsplan for Gjesdal kommune er under revidering. Tiltak etter planen vedtas i budsjettplanen. Årlig settes det av kr til mindre strakstiltak. Side 2

25 Analyse Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget 1 2 Sannsynlig Vegtrafikkulykke Mindre 12 Lite 2 Ikke Båtforlis Luftfartsulykker 1 Tiltak Luftfartsulykke Det er hovedredningssentralen som tar hånd om ulykkene. Kommunen må påberegne at beredskapsgruppen kalles inn. Båtforlis Det er hovedredningssentralen som tar hånd om ulykkene. Kommunen må påberegne at beredskapsgruppen kalles inn. Hendelse Risikoverdi Dagens tiltak Nye tiltak Vegtrafikkulykke 12 Gjesdal kommune har politisk vedtatt TS-plan. Kommunen må jobbe aktivt for å hindre ulykker ved bruk av bl.a. TSplan. Beredskapsøvelser Beredskapsøvelser Side 2

26 . Helse..1 Ulykker utenfor kommunen hvor egne innbyggerne er involvert Både tsunamien i 200 og terroraksjonen i Oslo og Utøya i 2011 viser hvordan kommuner blir sterk involvert i ulykker som skjer utenfor kommunen. Oppstår det ulykker hvor kommunens innbyggere enten blir drept eller skadd er det den kommunen, eller det landet ulykken skjer i, som har ansvaret for akutt behandling. Hjemstedskommunes oppgave blir å ivareta de pårørende og bistå med nødvendig hjelp. Denne type ulykker skjer ofte fort og det er behov for etablering av støttefunksjoner innen kort tid. I hovedsak vil det være psykososialt kriseteam som har ansvaret for oppfølging av både pårørende og involverte...2 Hendelser/risiko utenfor kommunen som kan ha betydning for kommunen Det kan selvsagt tenkes at hendelser som oppstår i en nabokommune vil få direkte innvirkning på Gjesdal, for eksempel en brann som sprer seg over kommunegrensa. Topografi og bebyggelse er likevel slik at faren for dette ikke anses som særlig stor. Vi kan heller ikke se at det i Gjesdal befinner seg særskilte objekt som innebærer en direkte fare for nabokommunene. Skulle det oppstå en hendelse i en av Gjesdals nabokommuner der det er naturlig og nødvendig med bistand fra oss, vil dette selvsagt bli gitt. Det er all grunn til å tro at dette også vil gjelde motsatt veg... Pandemi Moderat pandemi Med det mest e scenarioet forventer en at 0 % av hele befolkningen i Norge blir smittet i løpet av et halvt år, og at 1 % av befolkningen blir syke og sengeliggende. Overdødelighet anslås til 0,1-0, % av de syke. Det vil si at omkring blir syke i løpet av perioden, og at vi kan forvente ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong. Dersom 0 % av befolkningen blir smittet, og 1 % av befolkningen blir syke i løpet av et halvt år vil om lag - % være syke og sengeliggende samtidig når epidemien er på sitt verste. Overføres tallene til Gjesdal kommune vil i overkant av 1 00 personer bli syke og 00 til Side 26

27 00 være syke samtidig. Kan medføre en overdødelighet på opptil 6. Katastrofal pandemi En må til en viss grad være forberedt på det verste scenarioet i pandemiplanleggingen, selv om dette scenarioet er svært lite. Her forventer en at 0 % av befolkningen i Norge blir smittet i løpet av et halvt år, og at 2 % av befolkningen blir syke og sengeliggende. Overdødelighet anslås til 0, 1,1 % av de syke. Det betyr 1,2 millioner syke i løpet av perioden og ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong. Dersom 0 % blir smittet og 2 % av befolkningen blir syke og sengeliggende i løpet av et halvt år vil om lag 8 % være syke og sengeliggende med influensa samtidig når pandemien er på sitt verste. Man må være klar over at dette gjelder landet som helhet. Det kan være betydelige forskjeller geografisk og innen visse miljøer hvor en langt høyere andel kan være syke samtidig. Ut i fra det verste scenarioet med 0 % av befolkning syke og 2 % sengeliggende vil 2 00 av kommunens innbyggere være sengeliggende i løpet av ett halv år og opptil 800 personer sengeliggende samtidig. I verste fall kan en få en overdødelighet på opptil 2 personer. Avhengig av hvor stort omfang pandemien har, vil den kunne medføre store problemer med å holde de viktigste samfunnsfunksjoner i gang, både innenfor privat og offentlig sektor. (Tallene er hentet fra Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, Helse- og omsorgsdepartementet, 2006) Erfaringer fra svineinfluensaen Den siste pandemien i Norge var Svineinfluensaen A(H1N1) i Denne viste seg å bli mindre farlig enn først antatt, og antall dødsfall ble langt mindre enn fryktet. For å hindre mange syke ble det høsten 2009 gjennomført en massevaksinasjon. Organisering av vaksinasjonen ble gjort fra sentrale helsemyndigheter, mens den enkelte kommune hadde ansvar for å gjennomføre selve vaksineringen. I Gjesdal ble det gjennomført massevaksinasjon for alle som ønsket det. Kommunen vaksinerte ca. 0 % av befolkningen. En regner med at det i tillegg ble vaksinert et stort antall gjennom arbeid og fastleger. Organiseringen av vaksinasjonen viste at kommunen vil klare å gjennomføre vaksinasjon av Side 27

28 dobbelt så mange personer uten større problem. Erfaringer fra Ebola-epedemi i 201 Erfaringen med pågående Ebola-epedemi viser at smittsomme sykdommer som oppstår i andre verdensdeler med potensiell dødelig utgang kan spres fort gjennom flytraffikk. I denne sammenhengen har kommuner med flyplass et særskilt ansvar. Helsedirektoratet og Fylkesmannen påser at smittevernlegene og kommunelegene samarbeider i slike tilfeller... Forurenset drikkevann Kommunen kjøper drikkevann fra IVAR IKS (interkommunalt vann, avløp og renovasjon). De har ansvar for at det vannet som leveres fram til kommunen er rent. Internt i kommunen er det kommunen selv som har ansvaret. Det tas vannprøver i henhold til gjeldene anbefalt prøveplan. Det er tre godkjente kommunale vannfordelingsverk i kommunen, Ålgård, Oltedal og Gilja. Vannverkene følger utarbeidede internkontrollplaner og har gjennomført ROS-analyser med tiltaksplaner for sikker drift. Kommunen har egne varslingssystemer som gjør at vi når brukerne hurtig. Det pågår revisjon av hovedplan vann, styrende plan for å oppnå sikker vannforsyning til innbyggerne. Ved strømstans har vannverket strømaggregat som kan benyttes til drift av pumpestasjoner til pumping til basseng. Kommunen har god bassengkapasitet. På Ålgård har en 6 basseng, 1 basseng på Oltedal og 1 basseng på Gilja. Vannmangel vil ikke føre til akutt fare, men over tid vil det være vanskelig å opprettholde en del viktige funksjoner. Side 28

29 Analyse Ufarlig 1 En viss fare 2 Farlig Kritisk Katastrofalt Meget Sannsynlig Mindre Moderat pandemi 9 Lite 2 Forurenset drikkevann Ikke 1 Katastrofal pandemi Side 29

30 Tiltak Hendelse Risikoverdi Dagens tiltak Nye tiltak Moderat pandemi 9 Årlig vaksinering av risikogrupper. Gode rutiner for håndhygiene Skolene og barnehagene må følge opp meningsfulle rutiner for håndhygiene Forurenset drikkevann Katastrofal pandemi Kommunen har utarbeidet egen smittevernplan og pandemiplan Oppfølging ihht gjeldende IK og gjeldende hovedplan vann. Vannkvalitet på mottatt vann følges kontinuerlig opp av IVAR. Kommunen har utarbeidet egen Smittevernplan og Pandemiplan Påse at gjeldene rutiner og beredskapsplaner følges. Beredskapsøvelser. Utbygging av mer ringstruktur for å sikre toveisforsyning. Iversette massevaksinering Utarbeide planer for å opprettholde viktige samfunns-funksjoner. Iverksette tiltaket for å redusere smitten. Bruk av handsprit må bli obligatorisk innenfor helse, skoler og barnehager.. Brudd på infrastruktur..1 Strømstans Samfunnet er totalt avhengig av strøm for å fungere over tid. En strømstans vil få konsekvenser for telefoni, data, lys, varme, kjøleanlegg, trafikkregulering, heiser, ventilasjon, pumper m.m. Konsekvensene ved en strømstans vil variere etter hvor lenge strømmen er borte. Ved strømstans i en lengre periode vil nesten alle samfunnsfunksjoner bli berørt. Gjesdal kommune inngår som eier i Lyse energi sammen med 1 andre kommuner. Lyse har ansvar for utbygging og vedlikehold av strømnettet i kommunen. De viktigste årsakene til strømstans er ekstremvær hvor linjer blåser ned, store Side 0

31 snømengder, ising på linjene, eller dårlig vedlikehold. Det største problemet for kommunen vil være å opprettholde beredskap, trygghetsalarm og driften på sykehjemmet. Alle private aktører har selv ansvar for å sikre seg ved strømstans, og kommunen har ingen forpliktelser til å bistå. IKT I dag benyttes elektronisk databehandling i alle kommunale virksomheter. For å opprettholde virksomheten ved strømstans må all livsviktig informasjon være tilgjengelig på papir. Teknisk drift I kommunen er det flere pumpestasjoner for avløp. Ved strømstans vil disse slutte å virke og det kan etter en tid medføre lokal forurensning. Helse og velferd Risiko ved strømstans under 2 timer: Telefon: Ikke mulig å komme i kontakt med sykehjemmet ved strømstans pga. IP-telefon. De har en mobiltelefon til nødbruk, slik at en kan ringe ut, for eksempel til brannvesen. Oksygenkonsentrator: Går på strøm for å gi oksygentilførsel til pasienter. Det varierer om det er pasienter som trenger det. Respirator: Går på strøm. Hjelper pasienter å puste. Risiko ved strømstans utover 2 timer: Temperatur: Innendørs temperatur faller fort når det er kalt ute. Heis: Vanskelig for beboere å forflytte seg i trapper dersom det er nødvendig å komme seg ut fra sykehjemmet. Personløftere: Er avhengig av å kunne forflytte enkelte brukere med personløftere. Disse må lades opp regelmessig. Ved lengre strømstans kan disse ikke brukes. Strømstans i flere dager: Strømstans som varer lengre enn noen timer er sjeldent i vårt område. Skulle det likevel inntreffe vil det kunne få store konsekvenser. Hvor store avhenger først og fremst av tidspunket det Side 1

32 skjer på. En lengre strømstans vil få mye større konsekvenser vinterstid enn om sommeren, da det meste av oppvarmingen skjer med elektrisitet. Uansett årstid vil mange av de viktigste samfunnsfunksjonene stoppe opp ved strømstans. All bruk av data, telefoner og betalingsautomater vil ikke fungere. Det vil bli vanskelig å handle, ringe og tilkalle brann og ambulanse. I tillegg kommer problemer med matlaging og kjøleanlegg. Generelt er kommunen meget sårbar for strømstans fordi det for tiden kun er et stasjonært nødstrømsaggregat i kommunen som er installert på SOLAS...2 Nødstrømsaggregat i kommunen Et stasjonert aggregat som dekker Solås bo- og rehabiliteringssenter. I tillegg er det mobilt aggregat som er beregnet til bruk på trykkøkningsstasjonenen i kommunen. Aggregatet er plassert på teknisk lager i Grovika. Det finnes et lite mobilt aggregat på et par kw for bruk til lensepumper, lys, elektrisk verktøy etc. Behovet for et stasjonært aggregat på ÅBOAS og et mobilt til Storahuset er kartlagt. Dette må følges opp i budsjett- og økonomiplan. Side 2

33 Analyse Ufarlig 1 En viss fare 2 Farlig Kritisk Katastrofalt Meget Sannsynlig Mindre Strømstans under to timer. 8 Strømstans over to timer. 6 Lite 2 Strømstans over to døgn 6 Ikke 1 Strømstans over en uke Side

34 Tiltak Hendelse Risikoverdi Dagens tiltak Nye tiltak Strømstans under to timer 8 Etablere mobil løsning på Storahuset med mottak. Strømstans over to timer Strømstans over to døgn 6 6 Utarbeidet handlingsplan i beredskapsplanverk. Etablere mobil løsning på Storahuset. Batteribackup for serverne på Storahuset for å opprettholde ITfunksjoner og inntil mobilt aggregat kan bli koblet til. Behov for permanent løsning for strømaggregat i botilbudene innenfor helse og velferd. hvordan strømstans virker inn på pumpestasjonene for avløp. Strømstans over en uke Side

35 .. Vannmangel Kommunen kjøper drikkevann fra IVAR IKS (interkommunalt vann, avløp og renovasjon). De har ansvar for at det vannet som leveres fram til kommunen er rent. Internt i kommunen er det kommunen selv som har ansvaret. Det tas vannprøver i henhold til gjeldene anbefalt prøveplan. Det er tre godkjente kommunale vannfordelingsverk i kommunen, Ålgård, Oltedal og Gilja. Vannverkene følger utarbeidede internkontrollplaner og har gjennomført ROS-analyser med tiltaksplaner for sikker drift. Kommunen har egne varslingssystemer som gjør at vi når brukerne hurtig. Det pågår revisjon av hovedplan vann, en styrende plan for å oppnå sikker vannforsyning til innbyggerne. Ved strømstans har vannverket strømaggregat som kan benyttes til drift av pumpestasjoner til pumping til basseng. Kommunen har god bassengkapasitet. På Ålgård har en 6 basseng, 1 basseng på Oltedal og 1 basseng på Gilja. Vannmangel vil ikke føre til akutt fare, men over tid vil det være vanskelig å opprettholde en del viktige funksjoner. Side

36 Analyse Ufarlig 1 En viss fare 2 Farlig Kritisk Katastrofalt Meget Sannsynlig Mindre Vannmangel under timer Vannmangel i ett døgn 6 Lite 2 Vannmangel over flere dager 6 Vannmangel over en uke 8 Ikke 1 Tiltak Risikoverdi Dagens tiltak Nye tiltak Vannmangel over en uke Vannmangel over flere dager 8 Kommunen har tre vanntanker på teknisk lager. Har avtale med IVAR 6 om utkjøring av drikkevann Etablere faste hentepunkter for vann i kommunen. Ny tankvogn for bruk ved brudd i vannforsyningen er foreslått i budsjett 201 Vannmangel under ett døgn Sikre vann til brukere innen helse og velferd Vurdere om det er behov for utkjøring av vann.ny tankvogn for bruk ved brudd i vannforsyning er foreslått i budsjett 201 Vannmangel under timer Vurdere om det må iverksettes tiltak Ikke behov for tiltak utover de som er i dag. Side 6

37 .. Brudd på telefonkontakt Den viktigste årsaken til at telefonforbindelsen faller ut er strømstans. For analoge fasttelefon vil en lokal strømstans ikke påvirke telefonen så lenge det er strøm i sentralen. Det er viktig å bemerke at Telenor som er den største leverandøren av telfoni i Norge har bekreftet at den anloge telefonen vil forsvinne. Unntak er IP- telefon som vil falle ut ved strømstans. I de fleste basestasjoner for mobilnettet er det batteribackup, men varigheten vil variere avhengig av trafikken. Faller fastnettet ut må en regne med ekstra belastning på mobilnettet. (Se også kap. om strømstans) Nødnettene har forskjellige krav til hvor lenge de skal kunne opprettholde driften. Helse har 8 timer, brann 12, mens politiet har ingen krav. Det nye nødnettet forventes etablert i februar 201. Ved lengre perioder uten telefonforbindelse (både analog og digital) vil det kunne medføre fare for liv og helse ved at det ikke er mulig å få tilkalt hjelp. Dette gjelder også brukere med trygghetsalarm. Hjemmetjenesten må vurdere om noen har behov for ekstra tilsyn, vurdere behovet for å gå to der det er personalalarm, og vurdere behov for ekstra innleie eller samarbeid med andre avdelinger. Risiko og sårbarhet i forhold til telefoni Sentralbord i skyen, Internett fra en eller annen plass for å nå dette er nødvendig. IP tlf som krever strøm og full drift på servere for å kunne virke, derfor er kommunen meget sårbar for strømstans. Mobiler er integrert i nytt system, kan virke som normalt på utsiden også, men også disse krever strøm. Support avtale rundt tlf skal etableres eller er etablert, utrykningstid er vi usikker på. Side 7

38 Analyse Ufarlig 1 En viss fare 2 Farlig Kritisk Katastrofalt Meget Sannsynlig Mindre Brudd på telefon fast og mobilopp til to timer - 9 Lite 2 Ikke 1 Brudd på telefon fast og mobil opp til en dag - 8 Brudd på telefon både fast og mobil over en uke - Tiltak Risikoverdi Dagens tiltak Nye tiltak Brudd på telefon opp til to timer Brudd på telefon fast og mobil opp til en dag Brudd på telefon både fast og mobil over en uke 9 Er det mest e scenario. Ingen tiltak i dag 8 Det scenarioet som er minst, men gir størst konsekvens konsekvenser Behov for 2 satellittelfoner er vurdert, søkes innarbeidet i budsjett- og økonomiplan. Ikke behov for nye tiltak Side 8

39 .6 Trusler/terror.6.1 Terror mot mennesker Terrorhandlingene viser at vi i Norge heller ikke er skånet for ekstrem terror. Det kan dessuten bli rettet trusler mot skoler og andre steder eller arrangementer med store ansamlinger med personer. I tillegg kan personer blir tatt som gisler, eller barn blir kidnappet for å føres ut av landet. Sommeren 201 s terrorvarsel viser også at landet er utsatt for fare som går ut fra personer som får terror- og våpentrening og erfaring i krise- og krigsutsatte land. Skulle det oppstå en kritisk situasjon i kommunen, ligger Gjesdal i kort avstand fra Sandnes/Stavanger og politi. En situasjon i Gjesdal vil bli håndtert av politiet. En større hendelse vil involvere både forsvaret og sivilforsvaret. Kommunens oppgave blir å ivareta de involverte. Her vil psykososialt kriseteam få en sentral oppgave. Det vil kunne bli aktuelt å opprette et pårørendesenter og egne pårørendetelefoner. I beredskapsplanen er det lagt handlingsplan for opprettelse av evakuerte- og pårørendesenter (EPS). I tillegg er det viktig at de ansatte som kan utsettes for denne type handlinger, er trent på å takle disse..6.2 Terror mot havner Det har så langt ikke forekommet terrorangrep mot havner i Norge, og heten for at dette skal skje i vår kommune må vurderes som liten. Skulle det oppstå en kritisk situasjon i kommunen vil den bli håndtert av politiet. Kommunens oppgave blir å ivareta de involverte..6. Terror mot infrastruktur Et moderne samfunn er avhengig av at vann, strøm, telefon, data og vei for å fungere. Ønsker noen å sette viktige samfunnsfunksjoner ut av drift vil en sabotasje mot infrastrukturen kunne være effektivt. Dette er det vanskelig å gardere seg i mot, da mange av installasjonene ikke er bevoktet. Her er det alltid et spørsmål om kost-nytte om det skal iverksettes tiltak. Side 9

40 .6. Skoleskyting Sannsynligheten for at skoleskyting vil finne sted i Norge er lav, men vi må erkjenne at det kan skje. Skoleskyting i naboland, gjentatte trusler mot norske skoler, samt andre samfunnsendringer har medført satsning på beredskapsforebyggende arbeid mot skolene fra myndighetene. Det finnes i dag likevel ingen felles plan mot skoleskyting i Norge. I den grad det er mulig å være forberedt, skal alle skoler og barnehager i Gjesdal ha rutiner knyttet til risikoforhold rundt skoleskyting i sine beredskapsplaner. Analyse Ufarlig 1 En viss fare 2 Farlig Kritisk Katastrofal Meget Sannsynlig Mindre Lite 2 Trusler fremsatt gjennom media og internett 6 Sabotasje på infrastruktur som vann, strøm, telefon, data og vei. Ansatte eller barn/elever tas som gissel 8 Ikke 1 Terror mot havneområder Terrorhandling hvor personer blir drept, skoleskyting Side 0

41 Tiltak Risikoverdi Dagens tiltak Nye tiltak Ansatte eller barn/elever tas som gissel Trusler fremsatt gjennom media og internett 8 Kommunen har Gjennomgå planene i barnehage, psykososialt kriseteam. skole og kontorer for å sikre at de Barnehagene og skoler er gode nok. har utarbeidet rutiner. Gjennomføre skrivebordsøvelser. 6 Terrorhandling hvor personer blir drept Kommunen har Gjennomføre øvelser psykososialt kriseteam. Ingen spesielle tiltak utover dette Sabotasje på infrastruktur som vann, strøm, telefon, data og vei Ingen spesielle tiltak utover dette Gjennomføre øvelser Terror mot havneområder Alle havner hvor det forekommer internasjonal trafikk er ISPS godkjent Foreløpig ikke behov for nye tiltak

42 .7 Miljø / Naturskader.7.1 Sterk vind Storm og orkan som medfører store skader er sjelden i området. I perioden 199 til 2007 ble det sendt ut 6 meldinger om sterk storm i Rogaland. Vindstyrke beregnes etter Beaufortskalaen som er oppkalt etter Sir Francis Beaufort. Beaufort Benevnelse m/s Knop 0 Stille 0,0-0, Flau vind 0,-1, 1-2 Svak vind 1,6-, -6 Lett bris,-, 7-10 Laber bris,-7, Frisk bris 8,0-10, Liten Kuling 10,8-1, Stiv kuling 1,9-17, Sterk kuling 17,2-20,7-0 9 Liten storm 20,8-2, Full storm 2,-28, 8-11 Sterk storm 28,-2, Orkan 2,7-6- ( I NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring viser en til at en ikke kan se noen økning i den gjennomsnittelige vindstyrke fram til 2100, men det vil bli mer vind. I tillegg vil også vindretningen endres slik at hus og trær som tidligere lå i le for vind vil bli utsatt for sterk vind. Sterk vind kan være farlig for mennesker ved at gjenstander blåser gjennom luften eller bygninger blir ødelagt. Kulde kombinert med sterk vind kan medføre frostskader og nedkjøling. Endringer i byggevaner bidrar til at boliger kan være mer utsatt. Tidligere bygget en mer i le for vind. Nå ønsker de fleste utsikt og bygger på områder som er mer utsatt for vind. Sterk vind kan gi store økonomiske kostnader. Orkan på Nordvestlandet i Side 2- Overordnet ROS-analyse Gjesdal kommune

43 januar 199 hadde skader for ca. 2 milliarder kroner..7.2 Store nedbørsmengder/flom I NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring har en sett på forskjellige scenarioer for økt nedbør fram til Landsgjennomsnittet viser en økning på opptil 20 % fram til For Vestlandet sør for Hordaland vil økningen om høsten være 2 %, og en reduksjon for sommeren på 10 % på Øst og Sørlandet. Kommunen har fem større vassdrag, Figgjovassdraget, Frafjordvassdraget, Dirdalsvassdraget, Maudalsvassdraget og Oltedalsvassdraget. Oltedalsvassdraget og Maudalsvassdraget er regulert. Vanligvis vil store nedbørsmengder medføre litt endring i vassdragene i kommunen. Store høydeforskjeller gir naturlig avrenning. De største konsekvensene ved stor nedbør vil være vann i kjellere, oversvømte veier og oversvømte jordbruksområder som hindrer drift..7. Flom Det er utarbeidet flomsonekart for Oltedalsvassdraget og Figgjovassdraget gjennom Ålgård og Oltedal. Det foreligger ingen tisvarende kartlegging for Gilja eller Dirdal. Dersom man antar at et nytt bygg kan ligge innenfor sonen for en 200-års-flom kreves flomsonerapport fra søker. Sira Kvina har et pumpesystem som pumper vann fra Hunnevatn til Gravatn. I flomsituasjoner kan ikke Sira-Kvina øke pumpingen av vann fra Dirdalsvassdraget til Sira- Kvina vassdraget hvis dette medfører at en øker flomsituasjonen i forhold til uregulert vassdrag. Sira-Kvina har beredskapsplan for håndtering av pumpestopp mv, men denne sier ikke noe om økt flomfare i Øvstebødalen ved pumpestopp. Det er gjort avtale med Sira-Kvina om å vurdere muligheten for varsling til Gjesdal kommune ved økt vannføring (ved gitte volum) slik at tiltak kan igangsettes..7. Dambrudd Det er utarbeidet dambruddsbølgeberegninger for de dammene som utgjør en trussel i kommunen. Lyse og IVAR er eier av de største dammene i kommunen. Side - Overordnet ROS-analyse Gjesdal kommune

44 Myravatnet i Maudal, Oltedalsvatnet, Stølsdammen og Langevatnet har de største dammene. Kommunen har to mindre dammer som har vært under vurdering i 2012 og det er nå satt konsekvensklasse på disse. Flassavatnet og Edlandsstemmen har begge fått konsekvensklasse 2. Gjesdal kommune har engasjert VTA-konsulent for å utarbeide planer og tiltak som vil sikrer magasinene etter gjeldende lovverk. Det er utarbeidet IK-planer og beredskapsplaner for dammene, samt laget ROS-analyse. Det er ført tilsyn med dammene jevnlig, men en vil nå følge tilsynskrav som blir stilt av NVE for konsekvensklasse 2 dammer. IVAR har dambruddsbølgekart for Storevatn, Seltjern og Langevatn som ligger i nedbørsfeltet til Figgjovassdraget. Som vedlegg til ROS-analyses legges dambruddbølgekartene for Storevatn som viser områder langs Figgjovassdraget i Ålgårdsregionen som ligger i utsatt område. Kartene viser også kotehøyder for flomnivåene og gir oss klare retningslinjer for hvilke områder som må evakueres. Storahuset må evakueres ved dambrudd. Tilsvarende kart for de andre områdene der det er utarbeidet dambruddsbølgeberegninger har tjenesteområde samfunnsutvikling tilgjengelig i sitt arkiv. Lyse har dambrudds bølgekart for Oltedalsvatnet og Myravatnet i Maudal. Lyse har også ansvar for regulering av Madlandsvatnet, men fordi det ikke er fare for menneskeliv ved dambrudd her er det ikke utarbeidet dambrudds bølgekart for denne. Dette er det heller ikke krav om fra NVE. Sira-Kvina har også to damkonstruksjoner som kan ha konsekvenser for Gjesdal kommune. Dammen på Hunnevatn er klassifisert i kl. 0, dvs. ingen konsekvenser ved et eventuelt dambrudd mens dammen på Tverråtjønn er klassifisert i kl. 2, årsaken til det er at en brukonstruksjon i Fv vis vil ryke ved et eventuelt dambrudd. For Tverråtjønn ble det utarbeidet dambruddsbølgekart. Både Lyse, Sira-Kvina og IVAR har utarbeidet rutiner med å varsle redningsmyndigheter inkl. politi og i tillegg ligger det inne i beredskapsrutinene at Gjesdal kommune skal varsles..7. Ras Det er i kommunen flere rasutsatte områder. Det har gått snøras som har medført dødsfall og jord/løsmasseskred som har medført materielle skader. I tillegg er en Side - Overordnet ROS-analyse Gjesdal kommune