01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER

Transkript

1 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER Sak Side LM Rapport arbeidsutvalget 1 LM Rapporter komiteer 14 LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon

2

3 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer LM Gjelder Rapport arbeidsutvalget Vedlegg i saken: 1. Rapport arbeidsutvalget 3 RAPPORT ARBEIDSUTVALGET 4 5 FORMÅL Orientere landsmøtet om arbeidsutvalgets (AU) arbeid i løpet av perioden 2018/ SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalgets rapport skal orientere landsmøtet om arbeidet som er gjort i løpet av perioden. Arbeidsutvalget legger frem rapport for den resterende perioden på siste sentralstyremøte, juni INNSTILLING Innstilling legges frem på møtet. LM Rapport arbeidsutvalget 1 sider

4 2 LM Rapport arbeidsutvalget vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT ARBEIDSUTVALGET Dette er arbeidsutvalgets (AU) rapport til Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2019 (LM9). Rapporten tar for seg arbeidet i perioden AU troppet på 1. juli 2018 til rapporten er sendt ut. Rapporten omhandler overordnede temaer for perioden og er deretter lagt opp etter handlingsplanen som ble vedtatt på landsmøtet i 2018 (LM8). Det blir også en muntlig orientering i møtet. Vi vil oppfordre alle til stede på landsmøtet om å stille spørsmål og kommentere arbeidet som har blitt gjort. Arbeidsutvalget orienterer også til hvert sentralstyremøte, og disse rapportene vil supplere denne rapporten. Rapportene finnes tilgjengelig under de ulike sentralstyremøtene på Foto: NSO/ Skjalg Bøhmer Vold - Leder: Håkon Randgaard Mikalsen, Nestleder: Marte Øien, Fagog forskningspolitisk ansvarlig: Eigil Hole Lønning, Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig: Sofie Carlsen Bergstrøm, Velferds og likestillingsansvarlig: Fam Karine Heer Aas, Internasjonalt ansvarlig: Jone Trovåg GENERELT 2018/2019 har så langt vært en spennende periode for studentbevegelsen. Solberg-regjeringen styrer videre med Høyre, FrP og Venstre i regjering, senere på høsten utvidet til flertallsregjering med at KRF gikk inn i regjering. Høstens statsbudsjett ble hva mange omtalte som et stramt budsjett. Studentene fikk 2200 nye studentboliger,like mange som i Opptrappingen til 11 måneder studiestøtte fortsetter, og vi er nå en uke unna mål.. Som meldt i forrige statsbudsjett kom også endringer i omgjøring av studielånet til stipend, konverteringsordningen. Tidligere kunne inntil 40 prosent av studielånet bli omgjort til stipend, hvis man avla like mange studiepoeng som 12 sider

5 en hadde fått støtte til å ta. Det er nå vedtatt at kun opptil 25 prosent av støtten skal kunne gjøres om slik som i dag, mens du kan få omgjort ytterligere 15 prosent etter å ha avlagt en grad. Det betyr at hvis du avlegger studiepoeng som ikke går inn som en del av graden din har du kun anledning til å få omgjort 25 prosent av det til stipend, og blir sittende med resten som lån. 27. november 2018 kom innstillingen på statsbudsjettet fra finanskomiteen i Stortinget. Det ble ikke gjort noen endringer mellom regjeringens forslag og budsjettskissen fra samarbeidspartiene i forhold til våre statsbudsjettprioriteringer. I finansinnstillingen er det lagt frem et verbalt forslag om studenter med barn, regjeringen skal i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 gi en helhetlig vurdering av støtteordningene for studenter med barn. Arbeidsutvalget har fulgt dette arbeidet videre. Videre har regjeringen sagt at de ønsker å gi tilsagn til 1200 studentboliger i tillegg til de 2200 som allerede ligger i statsbudsjettet for Dette ble varslet i budsjettsalderingen for 2018 og er fordi at studentsamskipnadene ikke har klart å bygge med tilsagn som er gitt tidligere på grunn av for lav kostnadsramme og tilskuddssatser. Det er altså bevilget tilskudd til 3400 studentboliger for I den nye regjeringsplattformen er det flere ting som manifesterer seg, men kampen fortsetter, og med videreføring av Iselin Nybø som statsråd for høyere utdanning og forskning venter vi på å se de store nye ambisjonene for sektoren. Sentralstyret vedtar og reviderer statsbudsjettkravet for organisasjonen. Kravet for 2020 er blitt revidert, og inkluderer nå krav om å endre konverteringsordningen, samt kostnadsramme og er nå i prioritert rekkefølge. Studentkravet for perioden 2018/2019 var: Studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder, med dagens konverteringsordning, hvor studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Kostnadsrammen skal heves og tilskuddet økes til 50 prosent av kostnadsrammen. Det skal gis tilskudd til bygging av 3000 studentboliger med mål om 20 prosent nasjonal dekningsgrad Studentkravet for 2019/2020 er: 1. Studiestøtta blir auka og knytt til 1,5 G fordelt over 11 månader. 2. Endringa i konverteringsordninga skal reverserast slik at minst 40 prosent av studielånet blir konvertert til stipend ved oppnådde studiepoeng. 3. Det skal bli gjeve tilskot til bygging av 3000 studentbustader og kostnadsramma skal justerast årleg. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 2

6 Det er et nytt politisk klima med en flertallsregjering og nye planer i regjeringsplattformen som vi må følge nøye opp: regjeringen har varslet at de ønsker å bygge ut flere studentboliger og gjennomgå kostnadsrammer og tilskuddssatser. De vil fortsette innfasing av 11 måneders studiestøtte. Dette er innarbeidet i innstilt forslag til ny handlingsplan for organisasjonen. Videre viser regjeringsplattformen til at man skal forbedre støtteordningene til studenter med barn Denne perioden har vært preget av politisk maktkamp, der KRF sitt retningsvalg dominerte norsk politikk lenge.det har derfor i liten grad dreid seg om utdanning, og mer om hvem som skal styre landet. Det har vært et politisk vakuum etter KRF sitt landsmøte, og den nye flertallsregjeringen var ikke på plass før i midten av januar HANDLINGSPLANEN Velferd NSO skal få studenter over fattigdomsgrensa. NSO skal arbeide med å på plass en nasjonal strategi for studenthelse, med mål om en stortingsmelding. NSO skal ta ibruk resultatene fra ShoT-undersøkelsen i relevante forum til å skape og videreutvikle politikk som fremmer velferd for studentene Fattigdomsgrensa NSO sine hovedprioriteringer til statsbudsjettet 2019 og 2020 er at studiestøtten skal være 1,5G fordelt over 11 måneder. Dette er noe vi arbeider kontinuerlig med. I statsbudsjettet for 2019 fortsetter opptrappingen til 11 måneder studiestøtte med én ekstra uke. Studiestøtten justeres også med 1,8 prosent. I følge tall fra SSB jobber 1 av 5 studenter så mye at det går ut over studiene. En undersøkelse utført av Kantar TNS for NSO og Finans Norge viser at 3 av 10 oppgir at den økonomiske situasjonen går ut over deres prestasjoner i studiet. Arbeidet med statsbudsjettet for 2020 begynner i mars med regjeringens budsjettkonferanse. I forkant av dette er NSO sitt viktigste innspill at studiestøtten må økes i tråd med våre statsbudsjettkrav. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 3

7 Nasjonal strategi for studenthelse Vi har gjennom innspill til både kunnskapsdepartementet og i arbeidet med den nye folkehelsemeldingen spilt inn hvor viktig det er å jobbe systematisk for å bedre studenthelsen. Lanseringen av studentenes helse- og trivselsundersøkelsen (SHOT) har vært viktig for å sette saken på dagsorden. Folkehelseinstituttet har, i samarbeid med styringsgruppen til SHOT, nå satt i gang et forskningsarbeid på resultatene fra undersøkelsen. AU har vært med og støttet styret i SHOT i å motta midler for å kunne gjennomføre disse forskningsprosjektene og venter nå for å se hvilke resultater vi vil få av dette arbeidet. AU mener denne forskningen vil kunne være med på å forsterke saken vår om en nasjonal strategi, og stortingsmelding, om studenthelse. I Granavolden-plattformen har det kommet flere punkter om spesielt psykisk helse for studenter og ungdom. AU følger opp disse punktene opp i mot regjeringen, samtidig som vi jobber for at også universitetene og høyskolene skal prioritere studenthelse gjennom sine strategier og i annet arbeid Students helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) SHoT undersøkelsen er gjennomført, og resultatet ble lagt frem i september. Forrige undersøkelse som kom i 2014 viste at 1 av 5 studenter rapporterte om alvorlige psykiske symptomplager, og de nye tallene viser at det har vært en kraftig forverring av studenters psykiske helse. Nå er det mer enn 1 av 4 som rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Tallmaterialet fra SHOT-undersøkelsen har vært svært viktig i en rekke saker, i alt fra frafall, til kvalitet i utdanning og utforming av campus. For første gang har Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) spurt norske studenter om opplevelser med seksuell trakassering. Samlet sier 1 av 4 at de har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. Mest utsatt er norske studenter i utlandet, der 1 av 3 (33 prosent) svarer at de har opplevd trakassering. Kvalitet i utdanningen NSO skal jobbe for å få et utvidet og styrket lovverk knyttet til studentenes læringsmiljø. NSO skal arbeide med å få på plass en utredning og drøfte hvordan omstilling i samfunnet og endrede kompetansebehov, samt etterspørsel og tilbud om etter- og videreutdanning (EVU), på sikt kan endre høyere utdanning og universitets- og høyskolesektoren. NSO skal følge opp og jobbe med regjeringens digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 4

8 NSO skal være en aktiv deltaker i arenaer som omhandler Open Science. NSO skal arbeide for at kostnadskategoriene i finansieringssystemet revideres. NSO skal arbeide for å forbedre lovverk angående pedagogiske krav til forelesere. NSO skal jobbe for at studenter skal få mulighet til å delta i forskingsprosjekter tidlig i studieløpet NSO skal være en pådriver for en nasjonal boikott av Elsevier og jobbe for en raskere implementering av en nasjonal Open Access-policy. NSO skal følge opp revideringen av UH-loven UH-lov Høsten 2018 oppnevnte NSO et AU-medlem til å sitte i det nedsatte statlige utvalget som skal levere et forslag til en helhetlig endring av Universitets- og høyskoleloven, samt se om det trengs endringer i dens forskrifter og Samskipnadsloven. Utvalget skal levere forslag til ny lovtekst sammen med en Norsk Offentlig Utredning (NOU) innen februar Arbeidet med revideringen av UH-loven har stått høyt på arbeidsutvalgets prioriterte liste da dette er et fora der vi kan oppnå mange gjennomslag. Utvalget går gjennom loven tematisk i forsøk på å skape en solid, forståelig og sammenhengende lov som skal være mer tilpasset dagens samfunn og de utfordringer som sees i sektoren i dag. 6. Mars ble det avholdt innspillsmøte for studentene der de fleste av NSOs medlemslag stilte med deltakere for å tale studentenes sak. Landsmøtet 2018 kom med en klar bestilling til arbeidsutvalget om at styrket lovverk knyttet til studentenes læringsmiljø var en kjernesak i arbeidet med UH-loven. Dette er fulgt opp og følges fortsatt opp i tiden mot februar Da utvalgsmedlemmer er personlig oppnevnt vil det ikke til høsten være den samme koblingen mellom utvalget og NSOs arbeidsutvalg som det har vært det siste året. Det er da desto viktigere at det jobbes for å opprettholde kontakten mellom utvalgsmedlemmet og påtroppende arbeidsutvalg slik at NSOs arbeid med å få gjennomslag i lovrevideringen fortsetter. Det er lagt foreløpige planer for koblingen med kontoret etter 1.juli Etter- og videreutdanning Arbeidsutvalget fikk en bestilling av landsmøtet som gikk ut på at NSO skal arbeide med å få på plass en utredning og drøfte hvordan omstilling i samfunnet og endrede kompetansebehov, samt etterspørsel og tilbud om etter og videreutdanning (EVU), på sikt kan endre høyere utdanning og universitets- og høyskolesektoren.. Dette punktet har blitt arbeidet med på flere ulike måter. Arbeidsutvalget vurderte det dithen at NSOs politikk og kompetanse var mangelfull når det kom til etter- og videreutdanning, derfor ble det startet et prosjekt om å få utarbeidet et politisk dokument med ny EVU-politikk som har som mål å legges frem på sentralstyremøte 6. I den sammenheng har arbedsutvalget deltatt på en rekke arrangementer om EVU, livslang læring og kompetansereform og -behov for å markere sin plass samt heve kompetansen og forberede produksjon av ny politikk. På området kompetansebehov, EVU og livslang læring er det en bred politisk enighet om at det trengs endringer, både i UH-sektoren og i samfunnet. Det eksisterer et kompetansebehovsutvalg som årlig slipper rapporter på tema, det er nedsatt et EVU-utvalg som skal undersøke behov og Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 5

9 etterspørsel, samt hvordan det drives i samfunnet og hva som trengs for at flere skal kunne benytte seg av EVU-tilbud. Arbeidsutvalget vurderte det dithen at å initiere til en utredning når så mange utredninger foreligger eller er igangsatt ville vært overflødig. Fokuset ble derfor på å utvikle politikk, heve kompetansen samt å spille inn relevante forslag til utvalget som reviderer universitets- og høyskoleloven og delta i debatten som pågår i sektoren for å belyse studentenes perspektiver og behov. Digitaliseringsstrategi I 2017 kom Strategi for digitalisering i høyere utdanning og forskning Hovedmålene til strategien er de til enhver tid gjeldende sektormålene for forskning og høyere utdanning, som fastsettes i Prop. 1 S: Høy kvalitet i utdanning og forskning Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling God tilgang til utdanning Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Digitalisering og IKT i UH-sektoren skal understøtte disse målene. Dette er perspektiver som har vært viktig for arbeidsutvalget å ha med i ulike sektorforum. Sentralstyret 2017/18 vedtok mandat for læringsmiljøpolitisk komité (LMPK) som inneholdt følgende: Arbeide med å definere og identifisere muligheter og utfordringer med det digitale læringsmiljøet, sett i sammenheng med regjeringens digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren, samt revideringen av lovverket.. Se LMPK sin rapport om deres arbeid med mandatet. Videre har arbeidsutvalget deltatt på en rekke konferanser og holdt innlegg om studentenes forventninger til sektoren når det kommer til det digitale læringsmiljøet, samt digitaliseringen av høyere utdanning. Tematikken er bred og omfatter mange mindre områder som NSO har jobbet innenfor. Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) jobber i stor grad ut ifra digitaliseringsstrategien, og etter opprettelsen har NSO vært aktive når det kommer til å få inn studentrepresentanter i relevante utvalg der, blant annet det utvalget som jobber med utdanning. Open Science, Open Access og boikott av Elsevier Arbeidsutvalget har i perioden vært aktive i flere undergrupper i universitets- og høyskolerådet, for å fremme det underliggende målet om full åpen forskning. I perioden har spesielt problematikker tilknyttet implementering av plan S på institusjonsnivå og utgreiing rundt potensiell friksjon mellom publiseringsindikatoren og planen stått i fokus. Vi har også blitt intervjuet av studentmedia, hvor vi tar standpunkt i tematikken og presiserer vår støtte til målet og dedikasjon til at risikoen skal minimeres for studenter. Plan S er et initiativ for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen Planen ble lansert i september 2018 av Science Europe, med støtte fra EU-kommisjonen og ERC. Norge representert ved Forskningsrådet er ett av 13 land som har sluttet seg til Plan S. Kravet om full åpen publisering vil gjelde for prosjekter som får innvilget støtte av Forskningsrådet eller EU fra og med Målet er å sette et sterkere press på de store kommersielle forlagene i arbeidet med en omlegging av etablerte publiseringsordninger innen akademia. 235 Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 6

10 Plan S om publisering i "compliant Open Access Journals or on compliant Open Access Platforms"inneholder 10 prinsipper: Vil utforme robuste krav til kvalitetssikring. Bidra til å etablere åpne publiseringskanaler hvis kanaler av høy kvalitet ikke finnes. Støtte til infrastruktur for åpen tilgang hvis nødvendig. Publiseringskostnader dekkes av finansiørene eller institusjonene, ikke av enkeltforskere. Publiseringsavgifter standardiseres og får et tak. Bruk av CC BY-lisens eller tilsvarende. Ønsker samordning mellom forskningsinstitusjonene, spesielt for å sikre transparens. Kravene gjelder i første omgang tidsskriftsartikler, men vil omfatte bøker på sikt. Åpne arkiver fortsatt viktige for langsiktig arkivfunksjon og mulighet for videre utvikling. Hybrid publisering godtas ikke. Finansiørene vil innføre sanksjoner dersom kravene ikke etterleves Kostnadskategorier i finansieringssystemet For tiden er det minimalt med handlingsrom innenfor dette punktet, og arbeidsutvalget har dermed valgt å ikke prioritert dette Pedagogiske krav til forelesere Fra høsten 2019 innføres nye krav om pedagogisk kompetanse ved ansettelser eller opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved landets universiteter og høgskoler. De nye kravene Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 7

11 innebærer krav om minimum 200 timer med relevant pedagogisk opplæring for å bli ansatt i vitenskapelige stillinger og få opprykk. Studenters deltakelse i forskningsprosjekter I langtidsplanen presenterte regjeringen omfattende prioriteringer på forskningsfronten, og noe på utdanningsfronten, men fraværet av fokus på sammenhengen mellom disse var påfallende. Dette benyttet vi tid på å understreke under stortingshøringen INTERNASJONALISERING NSO skal arbeide for å fremme studenters medbestemmelse internasjonalt, med spesiell vekt på utdanning 2030, gjennom å bidra til å danne en global studentstemme (Global Student Voice GSV). NSO skal arbeide for bedre ordninger for internasjonale studenter, spesielt fra utviklingsland. NSO skal fortsette arbeidet for at flyktninger og asylsøkere får høyere utdanning. NSO skal arbeide for å sette FNs bærekraftsmål på agendaen og påvirke sektoren til å arbeide for å nå dem. NSO skal inngå samarbeid og dialog med palestinske og israelske studentorganisasjoner for å trygge studenters og akademikeres situasjon og akademiske frihet. Global Student Voice I 2016 var Norge vertskap for et møte med mål om å samle en global studentstemme (Global Student Voice) Her utarbeidet engasjerte studenter fra hele verden en deklarasjon, en felles plattform for samarbeid for studenter på globalt nivå. Stafettpinnen ble gitt videre til den Brasilianske studentbevegelsen, men møtet som var planlagt i 2017 falt sammen. I 2018/2019 har NSO arbeidet for å videreføre arbeidet. Vårt mål er at vi skal være i stand til å være med på en innspillsrunde til en global konvensjon om godkjenning av høyere utdanning som skal opp i UNESCO i november 2019 og bidra til arrangeringen av en ny global samling innen utgangen av Viktige partnere i arbeidet er den Sør-Afrikanske- og den Colombianskestudentorganisasjonen som har sagt seg villig til å bidra inn i arbeidet. Bedre ordninger for internasjonale studenter, utviklingsland I januar 2018 økte avgiften for studentvisum med 65 prosent opp til 5300 kroner. I tillegg stilles det krav til en kontantbeholdning på kroner for å få innvilget visum. Dette skaper en enorm økonomisk barriere for internasjonale studenter utenfor EØS som ønsker å studere i Norge. Samtidig settes det begrensninger på studentenes mulighet til å arbeide ved siden av studiet da det er en maksgrense på 20 timer per uke. Vi ser jevnlig at disse kravene gjør at studenter ikke får visum, eller at de kastes ut av landet for enten å ha jobbet for mye eller å ha for lite penger på kontoen sin. I tillegg er det et problem at det tar lang tid å få D-nummer eller personnummer. Dette gjør at det tar lang tid å etablere for eksempel bankkonto i Norge. Mange studenter får mange ekstra utgifter på grunn av dette. Videre så oppleves det enorme utfordringer knyttet til opprettelse Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 8

12 av bankkonto i Norge. Årsaken til dette er lang behandlingstid hos skatteetaten og folkeregisteret for opprettelse av ID-nummer eller D-nummer. Konsekvensen av dette er at internasjonale studenter ikke får egne betalingsmetoder før lenge etter ankomst, og i mange tilfeller først når deres opphold nærmer seg slutten. Deres internasjonale bankkort fungerer sjeldent i Norge.Vi jobber sammen med International students union om en felles kampanje om økonomiske hindrer for internasjonale studenter. Dette har også vært viktige innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet. Høyere utdanning til flyktninger og asylsøkere Vi følger opp rapporten med tiltak produsert av internasjonal komité i NSO har hatt innspillsmøter med NOKUT om tiltak samt spillt inn tematikken i mobilitetsmeldingen. Bærekraftsmålene NSO har deltatt på bærekraftskonferansen i Bergen, og løftet tematikken på den årlige kontaktkonferansen mellom utdanningssektoren og kunnskapsdepartementet. En student er oppnevnt til UH-sektorens Agenda 2030 arbeidsgruppe. Vi arbeider for å få inn bærekraftsmålene i strategien til universitet og høyskolerådet. Internasjonal komité produserer en kartlegging av hvilke tiltak og strategisk arbeid som gjøres på institusjonene. Israel og Palestina Vi jobber med å se på rammeverket for en samarbeidsavtale med mål om å ferdigstille til SST6. NSO møter med den palestinske studentorganisasjonen for å kartlegge hvordan samarbeidet skal utformes ORGANISASJON Det skal utarbeides en rapport om styring og medvirkning i NSO. Rapporten skal inkludere en evaluering av ordningen med sentralstyret. NSO skal sette ned en komité som skal utrede NSOs politikk om private institusjoner. NSO skal bistå sine medlemmer i deres organisasjonsutvikling og fremme nasjonale gjennomslag lokalt. NSO skal øke innsatsen sin for å sikre en mer bærekraftig drift og sentrale organer skal så langt det la seg gjøre ta miljøvennlig transport. NSO skal arbeide for å inkludere et mangfold av studenter i organisasjonen. 334 Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 9

13 Rapport om styring og medvirkning Sentralstyret har vedtatt mandat og rammer for arbeidet. Arbeidsgruppen ledes av arbeidsutvalget. I tillegg er det er behov for tre representanter som kan delta i gruppen som skal utforme og gjennomføre undersøkelsen, samt skrive rapporten. Arbeidsgruppen skal levere en rapport om styring og medvirkning i NSO til senest sentralstyremøte 3, høsten I rapporten skal arbeidsgruppen spesielt utrede: Mandat fra sentralstyret: Hvilke forutsetninger NSOs medlemmer har for deltakelse i demokratiske prosesser/politisk arbeid i NSO, og om det er forskjeller/variasjoner i forutsetningene som kan være uheldige. Hvilke rammer og virkemidler NSOs organer har for gjennomføring av sitt arbeide/oppdrag, og om rammer og virkemidler er hensiktsmessige. Om det er en hensiktsmessig ansvarsfordeling/fordeling av ansvar og oppgaver mellom de ulike beslutningsorganene i NSO. Hvor vidt demokratiske prosesser internt i organisasjonen bidrar eller er til hinder for gjennomføring/oppnåelse/gjennomslag på NSOs politiske mål Kartlegging av forventninger til styring og medvirkning kategorisert etter rolle Hvordan oppleves ulike arenaer for deltakelse og medvirkning Om det er områder innenfor NSOs virke hvor det i dag er uklart eller uenigheter om hvor beslutningsmyndigheten ligger. Om overgangen fra landsstyre til sentralstyre har hatt betydning for reell eller opplevd medvirkning i organisasjonen. Gruppen skal også se på hensiktsmessige problemstillinger komiteen møter på. Arbeidsgruppen skal innhente innspill og kunnskap fra relevante ledd i organisasjonen. Arbeidsgruppen skal innhente innspill og kunnskap fra tidligere ledere av medlemslag, politiske komiteer og sentralstyret. Arbeidsgruppen kan innhente erfaringer fra lignende organisasjoner i Norge, Norden og/eller Europa. Arbeidsgruppen kan benytte seg av eksterne bidragsytere dersom det er relevant. Arbeidsgruppen ledes av én representant fra arbeidsutvalget 2018/2019. Sekretariatet i NSO virker som sekretær og administrativ støttefunksjon. Arbeidsutvalget i NSO oppnevner inntil fire personer som skal delta i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen kan komme med anbefalinger til sentralstyret og landsmøtet. Politikk om private institusjoner Medlemmer er oppnevnt, med representanter som har bakgrunn fra studentpolitisk bakgrunn fra offentlige og private institusjoner. Det er forventet at utvalget produserer en rapport. Rapporten skal avleveres NSOs sentralstyremøte 6. den juni Komiteens mandat: Komitéen skal utrede konsekvenser av NSOs politikk for studenter ved private institusjoner. Komitéen skal utrede om dagens politikk i NSO er dekkende for private institusjoners egenart. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 10

14 Komiteen skal avlegge en rapport med anbefalinger til hvordan den kan følges opp i organisasjonen. Komitéen kan innhente innspill og kunnskap fra relevante ledd i organisasjonen, der de mener det er nødvendig. Dette må avklares med NSOs arbeidsutvalg. Komitéen nedsettes av arbeidsutvalget. Inntil fire personer skal sitte i komiteen. Komiteen skal ha personer med bakgrunn fra studentpolitisk arbeid ved både private og offentlige institusjoner Bistå medlemmer Arbeidsutvalget holder jevnlig kurs for de medlemslagene som etterspør dette, og bistår daglig medlemslag og medlemslagsledere i deres politiske og organisatoriske arbeid. Økt innsats for bærekraftig drift På SST ble økonomireglementet revidert med tanke på å tilrettelegge for større miljøbevissthet i organisasjonen. Økonomireglementet regulerer reise og arbeidsutvalget er bevisste på å etterspørre miljøvennlig drift hos eksterne partnere (f.eks ved hotellopphold). AU jobber aktivt med holdningsendrende oppførsel i organisasjonen. Togreiser som erstatter for fly har økt betraktelig etter endringene i økonomireglementet. Mangfold i organisasjonen I november deltok vi på en konferanse om mangfold i akademia arrangert av Akademiet for yngre forskere og Komié for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif). Konferansen tok for seg forskning gjort av en britisk professor, Kalwant Bhopal, om ulikheter i akademia i england, spesielt hvordan etniske minoriteter og fargede opplevde akademia i forhold til den hvite majoriteten. Det ble også en debatt mellom ulike parter i UH-sektoren med bakgrunn i forskningen og innlegget til Bhopal. Videre diskuterte vi i grupper ulike gevinster av mangfold og forskning gjort på dette temaet. NSO har fått tildelt midler fra LNU til å holde en workshop i løpet av første kvartal i 2019 sammen med aktuelle organisasjoner om mangfold og hvordan vi kan jobbe bedre med å motarbeide barrierer slik at personer kan engasjere seg. Ønskede resultat av denne workshopen er å hente inn gode eksempler og tips til hvordan vi og medlemmene våre kan arbeide for å inkludere et større mangfold blant studentmassen inn i vår og sine organisasjoner, og at dette skal være en utvidelse av brosjyren som velferdsog likestillingspolitisk komité lagde i fjor. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 11

15 DIVERSE BILDER FRA PERIODEN: Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 12

16 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Rapporter komiteer Vedlegg i saken: 1. Rapport kontrollkomiteen 2. Rapport fag- og forskningspolitisk komite 3. Rapport internasjonal komite 4. Rapport læringsmiljøpolitisk komite 5. Rapport velferds- og likestillingspolitisk komite 7 RAPPORTER KOMITEER 8 9 FORMÅL Orientere landsmøtet om arbeidet i komiteene i løpet av perioden 2018/ SAKSPRESENTASJON Følgende komiteer har levert rapport til landsmøtet: Kontrollkomiteen (KK) Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Internasjonal komite (IK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) De politiske komiteene leverer sine siste rapporter for inneværende periode til sentralstyremøte 6, juni INNSTILLING Innstilling legges frem på møtet. LM Rapporter komiteer 1 sider

17 15 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT KONTROLLKOMITEEN Kontrollkomiteen har i 2018 bestått av: Eivind Seljestad (til og med ) Bjørn Dinesen (til og med ) Madeleine Sjøbrend (leder) (til og med ) Christine Alveberg (leder) (fra og med ) Aleksander Gjøsæter (fra og med ) Christoffer Vikebø Nesse (fra og med ) Kai Steffen Østensen (fra og med ) Kjære landsmøte, Høydepunktene for kontrollkomiteen i 2018 har vært forberedelser og gjennomføring av landsmøtet 2018, sentralstyremøter, svare på henvendelser, samt å forberede dette landsmøtet. I november trakk Madeleine Sjøbrend seg fra vervet og Kai Steffen Østensen ble supplert inn av sentralstyret i desember. Kontrollkomiteens oppgaver Kontrollkomiteen har ansvaret for å påse at organisasjonen følger opp landsmøtets vedtak og bruker organisasjonens midler i samsvar med gjeldende retningslinjer. Kontrollkomiteen tolker også vedtektene dersom det oppstår tvil om bestemmelsenes funksjon og bistår organisasjonen i organisatoriske og økonomiske saker ved behov. I løpet av året har kontrollkomiteen oppfylt sin oppgave som kontrollerende organ ved å være tilstede på samtlige sentralstyremøter med minst to personer, og ved å gjennomgå sakspapirer og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. Kontrollkomiteen har vært tilgjengelig for arbeidsutvalget, sekretariatet, komiteer og medlemmer, og har fortløpende besvart henvendelser fra alle deler av organisasjonen. Henvendelsene som har kommet det det siste året har dreiet seg om suppleringsvalg til komiteer, arbeidsmiljø i komiteer, samt motstridende politikk. I tillegg har vi bistått i revideringen av og godkjent nye retningslinjer for preferansevalg som resultat av endringer i vedtektene. En stor oppgave for kontrollkomiteen er å bidra til en god gjennomføring av landsmøtet. Dette var en ressursmessig utfordrende oppgave for kontrollkomiteen i 2018, da sykdom førte til at bare 3 medlemmer var til stede. Avviklingen av landsmøtet ble vellykket, men det var krevende, og førte til noe dårligere erfaringsoverføring enn normalt. Møtevirksomhet Komiteen deltok på Avspark 2018, sammen med de øvrige komiteene, sentralstyret og arbeidsutvalget. Dette er andre gang komiteen samles her, og det viser seg å være en svært viktig arena for overlapp i komiteen og en bør fortsette med å ha egne bolker her. Samtidig møtte komiteen organisasjonens tillitsvalgte på en uformell arena, som vi tror og håper gjør terskelen for å ta kontakt med komiteen lavere dersom det skulle være behov for det. I forbindelse med SST deltok hele Kontrollkomiteen og forberedt seg til landsmøtet. Oslo, Christine Alveberg Aleksander Gjøsæter Christoffer Vikebø Nesse Kai Steffen Østensen 1 sider

18 16 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉ RAPPORT FAG- OG FORSKINGSPOLITISK KOMITE Komitéen sin samansetnad Komiteen har vore leia av Gaute Myhren Kornberg med mastergrad i innovasjon, med spesialisering i organisasjon og leiing frå Høgskolen i Innlandet (HINN). Øvre faste medlemar har vore Kari Anne Andersen som studerer mastergrad i kjemi ved Universitetet i Oslo (UiO), William Sæbø som studerer mastergrad i Network and System Administration ved OsloMet storbyuniversitetet/universitet i Oslo, Andreas Trohjell som studerer mastergrad i anvendt og berekningsorientert matematikk ved Universitetet i Bergen (UiB), og Andreas Gravdahl som studerer mastergrad i statsvitskap ved Universitetet i Agder. 12 Oversikt over samlingar og arrangement 2018: August, Avspark September, Samling nr Oktober, Samling nr Oktober, Haustkonferansen 21. November, UHR-konferansen November, Samling nr : januar, samling nr februar, samling nr Mars, formøte til LM April, Landsmøtet April, samling nr Komitéen sitt mandat På sentralstyremøte 6, den 2. til 3. juni 2018 blei følgjande mandat gjeve til FFPK: Gjennomgå utviklingsavtalene som eksisterer i sektoren og vurdere om utviklingsavtalene bidrar til at institusjonene utvikler mer individuelle profiler og satser på egne styrker og målsetninger. Dette kan også inkludere en vurdering av om, og hvordan, utviklingsavtaler brukes som styringsverktøy i sektoren i sammenheng med gjennomgangen som Kunnskapsdepartementet har satt i gang av universitets- og høgskoleloven og målstrukturen i sektoren. Undersøke og presentere «best practice» for involvering av studenter i forskningsarbeid tidlig i studieløpet Arbeid med mandatet Utviklingavtalar Arbeidet med utviklingsavtalar har hatt som mål å presentera eit godt kunnskapsgrunnlag til organisasjonen. Komiteen har valt å ikkje å arbeida med kunnskapsdepartementets (KD) arbeid med revidering av universitet- og høgskulelova då dette arbeidast med gjennom arbeidsutvalet. Arbeidet med utviklingsavtaler har blitt gjort gjennom å innhente og analysert utviklingsavtalar frå alle statlege høgskular og universitet. Det har blitt laga eit teoretisk rammeverk om utviklingsavtalar med eksempel og praksis frå andre land. Eit kapittel om innføring av utviklingavtalar i Noreg og prosessen rundt. Intervju av tidligare student som har skreve mastergrad på feltet. Det har blitt laga malar og ein systematisk oversikt over utviklingsavtalane sitt innhald og hovudmålsetjingar. Drøftingar, anbefalingar og dissensar vil koma i avsluttande kapittel. 3 sider

19 Gjennomgangen av avtalane i sektoren peikar i retting av at utviklingsavtalar som verktøy kan ha ein positiv funksjon i langsiktig mål- og resultatstyring i sektoren dersom det vert knytt økonomiske insentiv gjennom finansieringssystemet til avtalen. Ved økonomiske insentiv vil institusjonane i større grad bli motiverte til å arbeide med profil og differensiering. Komiteen har drøfta ulike måtar ordninga med utviklingsavtaler. «Best practice» rundt studentinvolvering i forskinga tidleg i studielaupet Dette arbeidet har kome i gang noko seint grunna av at søk etter ulike praksisar har vore krevjande, då det eksisterer lite ope informasjon om temaet. Komiteen valte difor å utarbeide og sende ut høyringsbrev til institusjonane for å betre kunne innhenta erfaringar frå dei ulike praksisane. I rapporten vil det ligge ved teori på området som vil vere relevant i diskusjonen. Komiteen kjem til å presentera ulike praksisar frå dei norske institusjonane og sjå på kva fellestrekke dei har som kan gje svar på «best practice». Dette vil koma fram i ein diskusjon med anbefalingar til sentralstyret. Merknad Komiteen kjem til å legge fram sin fullstendige rapport om mandatet for sentralstyremøte 6 den 1. og 2. juni Det som kjem fram i denne rapporten er av 26. februar Andre saker Utdanning- og forskingspolitisk plattform Komiteen fremma råd til sentralstyret om å slå saman plattformane. Det er komiteens vurdering at dersom plattformene blir slått saman at det vil bli ein plattform som kan gjera det lettare å sjå forsking og utdanning i samanheng. Det vil også gjere plattforma lettare å revidere på landsmøtet i framtida. Dette rådet blei ikkje følgt av sentralstyret. Arbeid med utdanningspolitisk plattform Å arbeide med utdanningspolitisk plattform var ikkje i komiteens mandat. Komiteen blei orientert om at komiteen kunne engasjere i form av å sende endringsforslag på LM dersom dei hadde nokon merknadar. Bruk av midlar for NSO sine politiske komitear Komiteen fremma sak til SST om dei politiske komiteane sin bruk av midlar som komiteen opplev for streng. Frå SST og LM har det over fleire år blitt argumenter å trekke midlar i frå komiteane til andre formål, seinast sentralstyremøte 4. Dette er grunna at komiteen ikkje har klart å bruk opp midlane på sin aktivitet. Men når komiteane brukar meir enn budsjettert, hovudsakleg grunna geografisk spreiing blant medlemane (eks. dyre flyprisar) kjem det signal om at komiteane må prioritere sine logistiske og økonomiske utfordringar på ein betre måte. Løysinga meina komiteen vise større fleksibilitet i ramma som blir gitt til fordeling mellom dei politiske komiteane. Denne saka valte SST å ikkje handsame grunna tidsbruk. Avsluttande kommentarar Komiteen har reflektert over korleis organisasjonen nyttar seg av dei politiske komiteane i sitt politiske arbeid. Gjennom arbeid i komite dette året har man fått eit inntrykk av at det eksistera fleire ulike synspunkt og oppfatningar rundt dette spørsmålet. Det finnast eksempel på at for få ikkje veit om komiteane sin funksjon og rolle, noko som kan vera grunnlag for debatten om å flytte Vedlegg 2 til sak LM : Rapport fag- og forskningspolitisk komité side 2

20 midlane deira til andre sentrale formål. Her stiller komiteen eit grunnleggjande spørsmål «kva verdi og funksjon her komiteane for organisasjonen, og korleis bidreg dei til å nå organisasjonen sine mål?», og «bør dei ha andre funksjonar enn dei har i dag?». Komiteen utfordrar organisasjonen å ta ein større diskusjon rundt kva dei politiske komiteane sin funksjon og rolle bør ha framover. Med dette takkar me for mogligheita for å rapportere om vår aktivitet i komiteen Med gode helsingar Gaute Kornberg (Leiar) Kari Anne Anderssen (Nestleiar) William Sæbø (Medlem) Andreas Trohjell (Medlem) Andreas Gravdahl (Medlem) 26. februar 2019 Vedlegg 2 til sak LM : Rapport fag- og forskningspolitisk komité side 3

21 19 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT INTERNASJONAL KOMITE Internasjonal komité (IK) har i år bestått, og består, av Victoria Walberg (leder), Sara Jalali, Eira Vilde Martinsen Garrido, Felipe Fawcett og Aron Hagos. Minner landsmøtet om at internasjonal komité har følgende mandat denne perioden 1. Bidra med arbeidet for å integrere bærekraftsmålene i høyere utdanning. (heretter omtalt som punkt 1) 2. Følge opp og videreutvikle NSOs arbeid for flyktninger i høyere utdanning. (heretter omtalt som punkt 2) 3. Bistå arbeidsutvalget i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om internasjonalisering gjennom å utrede og foreslå tiltak for å øke ut- og innvekslingen i Norge. (heretter omtalt som punkt 3) 4. Samarbeide med arbeidsutvalget og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) om en politisk kampanje for kapasitetsbygging i høyere utdanning. (heretter omtalt som punkt 4) KORT OPPSUMMERING AV ARBEIDET MED PUNKTENE I MANDATET Bærekraftsmålene i høyere utdanning Videre har bærekraftsmålene vært i fokus for arbeidet til komiteen. Et omfattende prosjekt hvor det er flere muligheter for løsninger til punktet i mandatet. Komiteen har valgt å svare på punkt 1 i to deler; den ene er rettet mot studentene på campus hvor det vil bli sendt ut plakater av de forskjellige bærekraftsmålene på mail med enkle hverdagstips studentene på campus kan gjøre for å bidra til en bedre verden. Disse plakatene håper vi at kan bevisstgjøre og engasjere enkeltstudenter i bærekraftsmålene. Den andre delen av besvarelsen på punkt 1 vil være en liten oversikt over hva de ulike universitetene gjør (svar fra høring) og en strategi for studentdemokratiene på hvordan de kan påvirke institusjonene lokalt for å bidra til å nå bærekraftsmålene. Det ble sendt ut en høring på mail til studentdemokrati som er medlem av NSO, for dem å videresende til riktige personer for svar fra sin institusjon. Med denne mailen ønsket man å få kartlagt hvilken tilnærming, eventuelle strategier, høyere utdanningsinstitusjoner (heretter HUI) har i dag. Svarene skal brukes til å få en forståelse av hvordan HUI arbeider med dette, slik at internasjonal komite kan komme med realistiske og gode løsninger for å implementere FNs bærekraftsmål, evt. videreutvikle eksisterende strategier. Under studentdagen før Bærekraftkonferansen i Bergen fikk vi informasjon om at mailen hadde forsvunnet i flere studentdemokratier s innboks og de som ønsket fikk tilsendt mail på nytt med ny høringsfrist satt til 1. april. Foreløpig er plakatene til studentdemokratiene klare for utsendelse og kartlegging er satt i gang, samt gode diskusjoner og grunnleggende kompetanse og tanker rundt strategier for studentdemokratier er klart til å få ned i dokument. Dette skal arbeides med etter fristen for siste høringssvar. Videreutvikle arbeidet for flyktninger i høyere utdanning. For videre arbeid med rapporten om asylsøkere og flyktningere raskere ut i arbeid, punkt 2, har Internasjonal komité valgt å utforme en strategi for hvordan NSO kan bruke rapporten i arbeidet 4 sider

22 fremover. Høringssvar fra medlemslag og resolusjonen Støtt studenter og akademikere som ble vedtatt på sentralstyremøtet 03.juni 2018 er tatt i betraktning og blitt brukt som veiledende for fokuset. IK bestemte at punkt 2 skulle følges opp med en strategi for hvordan NSO kan arbeide med rapporten for å nå målet om at flyktninger og asylsøkere skal komme seg raskere inn i høyere utdanning. Internasjonal komité så det hensiktsmessig å bruke to hele komitéhelger på å arbeide med punkt 2 da det er et omfattende punkt. Strategien finnes i dokument og vil ferdigstilles på detaljnivå siste komité helg ( mai). Utrede og foreslå tiltak for å øke ut- og innvekslingen i Norge (Stortingsmeldingen) Det var ikke satt av noe spesiell strategi eller gjennomføringsplan for dette punktet da det var avhengig av høringsinnspill fra Iselin Nybø. Det fikk vi og det ble en mer spontan arbeidshelg hvor høringen var fokus. Vi arbeidet inn løsninger tilknyttet flyktninger og asylsøkere i håp om at det fantes gode løsninger på hvordan dette kunne knyttes opp mot høringen. Det var veldig utfordrende og arbeidet ble et dokument med mye brainstorming levert til Jone Trovåg med en grad av oversiktlighet for innspill til videre høringssvar. Samarbeide med arbeidsutvalget SAIH om en politisk kampanje for kapasitetsbygging i høyere utdanning Dette punktet har komiteen jobbet direkte med i form av høringsinnspill til SAIH. Det ble sendt en del spørsmål med hvordan NSO og medlemslag evt. kan bidra til kampanjen videre, og det ble satt av 4 timer totalt til å komme med gode svar og løsninger til SAIH. Vi har også laget en resolusjon basert på dette som SAIH tok innspill fra og som de kom med gode innspill til. Resolusjonen er basert på samarbeid på tvers av landegrenser og er en viktig del, og et helt vesentlig steg i riktig retning. Den kan også sees i sammenheng med bærekraftsmål og er derfor høyst relevant for videre arbeid i NSO KOMITÉHELGER OG SAMLINGER I REGI AV NSO NSO Avspark, Jessheim Komiteen møttes for første gang på NSO Avspark i august. Der ble vi godt kjent med hverandre, og kom godt i gang med å planlegge arbeidet vårt. Vi valgte å internkonstituere oss med Sara som nestleder og Eira som økonomiansvarlig. Videre diskuterte vi mandatet til komiteen, og planla komitéhelgene for høsten Vi fant ut at det var hensiktsmessig å ha tre komitéhelger fordelt denne høsten og planlegge vårparten litt underveis. Komitéhelg 1, Bergen Denne helga stod oppfølging av rapport om flyktninger og asylsøkere på agendaen samt å sette frister for fullføring av mandatspunkter og planlegging. Et kjempe spennende og omfattende mandat som komitemedlemmene så veldig frem til å arbeide med. Komiteen startet med å se på fjorårets arbeid med flyktninger i høyere utdanning. Det var tydelig at fjorårets IK hadde gjort en grundig jobb i kartleggingen av denne rapporten, samtidig var det viktig for NSO at nye øyne så på denne og kunne komme med gode forslag til videreutvikling av arbeidet. Vi ser det også som viktig for arbeidet at én i komiteen i år hadde vært med i utredningen av rapporten fra året før. Komitéhelg 2, Oslo Denne helga skulle i utgangspunktet brukes på å fullføre punkt 2 og starte på punkt 1. Vi fikk gått gjennom høringssvarene vi fikk fra HUI om hvordan de organiserer for FNs Bærekraftsmål ved deres institusjon, og hadde besøk av Amund Thomassen som fairtrade ansvarlig på USN. Resten av helgen ble brukt til å arbeide med dette punkt 3, da høringsfrist var satt før neste komité helg. Vedlegg 3 til sak LM : Rapport internasjonal komite side 2

23 Høstkonferansen, Sandvika Helgen etterpå, oktober, var Felipe, Aron og Victoria på Høstkonferansen til NSO. Her var det besøk fra ESU hvor man lærte hva det ville si å være eller ikke være priviligert. I all hovedsak handlet konferansen om hvorfor vi skal bry oss, og vi lærte mye nyttig om mangfold og inkludering i høyere utdanning. Komitéhelg 3, Trondheim Komitéhelgene for våren 2019 ble bestemt på komitésamlingen i desember. Denne helgen gikk for det meste til å ferdigstille gjennomgangen av gjennomføringsplan og strategi for implementering. Målet med rapporten er å tilrettelegge for NSO/AU til å arbeide videre rapport om tiltak og ordninger for å få flyktninger og asylsøkere raskt inn i høyere utdanning. Strategien er ment som et veiledende dokument for Norsk Studentorganisasjon til å arbeide videre med rapport om tiltak og ordninger for å få flyktninger og asylsøkere raskt inn i høyere utdanning. Komitéhelg 4, Oslo Denne helgen var punkt 1 på agendaen. Uken etterpå var det duket for den årlige bærekraftkonferansen i Bergen, så denne komitéhelgen gikk i store deler til forberedelser. Det ble diskutert hvilket ansvar akademia har for å nå bærekraftsmålene og tiltak for hvordan akademia kan bidra opp mot målene. Det ble også diskutert hvordan den enkelte student kan bidra til å nå bærekraftsmålene. Dette synes vi var såpass viktig og nyttig at vi bestemte oss for å ha en workshop der vi utarbeidet et dokument med tre tiltak knyttet til hvert mål fordelt på tre ulike nivåer. Derav nivå én er lavterskel og enkelt å iverksette. Nivå to, krever at man en litt større innsats i hverdagen. Nivå tre, er tiltak som krever mer tid og innsats i hverdagen, eventuelle livsstilsendringer og/eller engasjement. Målet vårt var å lage et konkret dokument som viser hvordan studenter, både enkelt og litt mer krevende, på ulike måter kan bidra til å nå målene. Videre gikk komitéhelgen til å forberede spørsmål til bærekraftkonferansen og komme med innspill på SAIH sin forespørsel til IK. Komitéhelg 5, Bergen I tråd med mandatet vårt til å bidra i arbeidet med å integrere FNs Bærekraftsmålene i høyere utdanning, var sist komitemøte kombinert med bærekraftskonferansen. Vi målte resultatet av workshopen fra dag 0 ved å se på hvordan deltakerne svarte på dokumentet. Resultatene var gode, og utfyllende. Videre brukte vi resultatene til å utarbeide nye dokumenter. Dokumentfilene vil bli sendt ut som plakater til NSO-medlemmene. Vi håper vi kan farge institusjoner fra nord til sør, øst til vest, i bærekraftsmålenes farger. Økonomi Komiteen er geografisk spredt, og har hatt ett medlem i Oslo, to i Bergen og to i Trondheim. Komitemedlemmene har godt kjennskap til Oslo og Bergen, noe som har ført til færre utgifter med tanke på overnatting når komité helgene har blitt avholdt her. Dette har betydd høye transportutgifter i forbindelse med komite helgene, men lave boutgifter og vi har derfor klart å holde oss til budsjettet så langt i år. Utover vanlige satser for reise, kost og losji har vi unnet oss en runde bowling på Trondheim bowling, noen runder med Dart på Oche Oslo Dart Club og på samlingen før jul spiste vi en bedre middag som juleavslutning på restaurant. Videre planlagt arbeid Planlagt komitéhelg 6, Oslo ( mai) skal brukes til ferdigstilling av mandatdokumentene. Vedlegg 3 til sak LM : Rapport internasjonal komite side 3

24 EKSTERNE MØTER/KONFERANSER KOMITEEN HAR DELTATT PÅ Victoria hadde et bolk i SAIHs høstkonferanse hvor temaet var hvordan påvirke med internasjonal politikk. NSO, studentdemokratier og resolusjoner ble introdusert til motiverte, nye SAIH-ere. SP UiB i regi av Eira, avholdt Bærekraftskonferanse for studenter, dag null i Bergen. Her ble det avholdt en workshop som er kommet godt med i arbeidet komiteen har gjort videre. Felipe, Aron, Eira og Victoria deltok på Bærekraftskonferansen i Bergen februar. Her fikk Internasjonal Komité en god innføring om hva universitetene og høyere utdanningsinstitusjoner ser for seg at de kan bidra med. Som oppfølging fra rapport fra i fjor om å få mer studentrepresentasjon, så kan vi meddele god studentrepresentasjon både i panel og blant deltakerne. Vedlegg 3 til sak LM : Rapport internasjonal komite side 4

25 23 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITÉ I denne rapporten presenteres læringsmiljøpolitisk komités (LMPK) arbeid med mandatet fram til i tillegg til planen videre frem mot I løpet av høstsemesteret har flere av komiteens medlemmer samt leder valgt å trekke seg, noe som har preget arbeidet i denne perioden. Det har vært nødvendig å supplere inn 1. og 2. vara. I tillegg ble det gjort en oppnevning av ny leder på sentralstyremøte 2 (SST2). LMPK har i 2018/19 bestått av: Thiren Sriskantharajah (leder f.o.m. 26.oktober) Ingrid Folstad (nestleder, fungerende leder i perioden september til oktober) Emma Øren Sandra H. Dvergastein (fom. oktober 2018) Marius Toresen (f.o.m. desember 2018) Charlotte K. Gliddi (leder, t.o.m. september 2018) Susann Andora Biseth-Michelsen (t.o.m. september 2018) Robin Amir Rondestvedt Moudnib (t.o.m. desember 2018) Samlinger, internt Komiteehelg 1 ( oktober, Oslo) Komiteehelg 2 ( januar, Trondheim) Komiteehelg 3 ( februar, Oslo) Komiteen har også hatt jevnlige nettmøter Samlinger/møter, eksternt Avspark (3.-5.august) Høstkonferansen ( oktober) Samtlige SST-møter Formøte til LM ( mars) LM (4.-7. april) Økonomi I første del av perioden, har komiteen utført et lavt antall møter og samlinger. Dette skyldes de mange utskiftningene av medlemmer, og derav et lavt økonomisk forbruk. Ellers har komiteen brukt litt midler på felles sosiale eventer, for å styrke samholdet i gruppa. Komiteens geografiske spredning legger noen rammer for økonomien. Budsjettet blir ikke endret for å imøtekomme denne. Komiteen kunne gjerne ha vurdert å dra på eksterne foredrag/samlinger/arrangementer utenfor organisasjonen, men har på grunn av kapasitetsmangel, foreløpig ikke fått til å prioritere dette til nå. Arbeid Mandatet til LMPK, gitt av sentralstyret (SST), i sin periode lyder som følger: Arbeide med å definere og identifisere muligheter og utfordringer med det digitale læringsmiljøet, sett i sammenheng med regjeringens digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren, samt revideringen av lovverket.. 2 sider

26 Arbeid komiteen har gjort, er å sende ut en innspillsrunde til læringsmiljøutvalgene (LMU) for å etterspørre hva de ser på som muligheter og utfordringer med det digitale læringsmiljøet, samt hva de legger i begrepet. Innspillene skal brukes inn i en rapport som er under produksjon, som forhåpentligvis kan peke ut muligheter og utfordringer rundt det digitale læringsmiljøet. Foruten rapporten, har komiteen også arbeidet med å utforme resolusjoner som omhandler det digitale læringsmiljøet, sett på UPP med digitaliserings- og læringsmiljøsyn, og prøver å utforme en bedre definisjon på læringsmiljø som er mer konkret enn den som brukes i dag. Mye av arbeidet med å utforme resolusjoner har vist seg å være mer nyttig i ovennevnte rapport, selv om det ser ut til at noen resolusjoner vil bestå og foreslås vedtatt. Veien videre Komiteen skal ferdigstille rapporten som omhandler de muligheter og utfordringer med det digitale læringsmiljøet. Det samme gjelder resolusjonene. Foruten dette, er det mulig at komiteen tar en titt på den siste leddsetningen i mandatet, nemlig revideringen av lovverket, men her virker det som om arbeidsutvalget og sekretariatet har god kontroll. Komiteen har planlagt nettmøter, samt en samling i etterkant av landsmøtet. Vedlegg 4 til sak LM : Rapport læringsmiljøpolitisk komité side 2

27 25 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 5: RAPPORT VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE Velferd- og likestillingspolitisk komité 2018/2019 har bestått av følgende personer: Anne Marie Lund (leder) Martine Gjerde Truls-Einar Johnsen Ida Marie Rislaa Et skifte underveis i perioden: Lars Føleide ( ) Jeanett Andersen (vara - rykket opp resterende periode) Oversikt over møter: Avspark august Arbeidsmøte september Høstkonferansen okotober Arbeidsmøte november Kommende møter: Formøte og innspillsmøte til revidering av UH-loven mars Formøte NSO landsmøte mars Arbeidsmøte mars NSO Landsmøte april Arbeid med mandatet: Sentralstyret vedtok mandatet til komiteen i to punkter: Lage en utredning av finansieringen av studenthelsetilbudene til studentsamskipnadene. Bistå arbeidsutvalget i arbeidet med en nasjonal strategi for rekruttering og mangfold i høyere utdanning. Komiteens første punkt viste seg tidlig i semesteret at overlappet med en pågående utredning Kunnskapsdepartementet hadde angående psykisk helsetilbud hos studentsamskipnadene. Vi valgte derfor å vente med egen utredning til KD sin forelå og vi brukte en arbeidshelg til å gjennomgå tallgrunnlaget fra KD sin utredning. Komiteen var ikke helt fornøyd med KD sin utredning da den kun inneholdt psykisk helsetilbud og ikke øvrig helsetilbud. Likevel sendte vi inn en rapport til SST3, men vurderer å jobbe videre med punktet. Komiteens andre punkt har vi ikke arbeidet med ettersom arbeidsutvalget ikke har prioritert å starte arbeidet med den nasjonale strategien. Øvrig arbeid: Komiteen har avlagt rapport og vært tilstede på alle SST-møter. I tillegg har vi hatt en arbeidshelg til gjennomgang av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. Komiteen har til en viss grad vært involvert i revideringen av Velferd politisk plattform som skal revideres på Landsmøte. Velferd og likestillingsansvarlig ga komiteen mulighet til å sende inn skriftlige innspill før SST4 skulle innstille på plattformen. I tillegg skal komiteen ha en arbeidshelg hvor vi gjennomgår innstilte plattform og utarbeider eventuelle forslag til endringer. 2 sider

28 Vi ser frem til en god velferdsdebatt på landsmøtet! Velferdshilsen, Anne Marie, Martine, Ida Marie og Truls Einar Vedlegg 5 til sak LM : Rapport velferds- og likestillingspolitisk komite side 2

29 Landsmøtet Sakspapir 27 Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Årsrapport for Norsk studentorganisasjon Vedlegg til saken: 1. Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon ÅRSRAPPORT FOR NORSK STUDENTORGANISASJON FORMÅL Godkjenne Norsk studentorganisasjons (NSO) årsrapport for SAKSPRESENTASJON Årsrapporten gjelder for kalenderåret Rapporten redegjør blant annet for hvilke studentdemokrati som er medlemmer av NSO, sammensetningen til interne utvalg, hvem som har vært ansatt og hvem som har representert NSO i eksterne utvalg. Rapporten inneholder også oversikt over dokumenter som har blitt vedtatt av sentralstyret og landsmøtet, samt arrangement NSO har deltatt på. Dersom det oppdages noe som må korrigeres (oppnevningsperioder, feilskrevne navn, eller lignende) kan en e-post sendes lm@student.no. Slike redaksjonelle endringer kan gjøres uten å levere endringsforslag før eller under landsmøtet INNSTILLING Årsrapporten fra Norsk studentorganisasjon 2018 godkjennes. LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon sider