Ledertrening og varierte aktiviteter for barn B L U. IOGTs Juniorforbund

Transkript

1 21 edertrening og varierte aktiviteter for barn JNIOR IOGTs Juniorforbund

2 22 Juniorklubb er den mest åpne av de tre modellene for lokal aktivitet i IOGT Junior. lubbmodellen er en ramme som det går an å fylle med mange slags aktiviteter, gjerne også hentet fra de andre juniormodellene som omfatter friluftsliv og teater, sang og musikk. Juniorklubber er lokale grupper i IOGTs Juniorforbund med tre viktige kjennetegn: MØTER der barna lærer å organisere og lede aktiviteter. ET VAGT STYRE der barna får erfaring med lederoppgaver. ATIVITETER som medlemmene trives med og som de opplever som meningsfylte. JNIOR

3 23 Faste møter, et styre og aktiviteter Samtidig kan en si at Juniorklubben også er den aktivitetsmodellen i Juniorforbundet som har det mest fastlagte opplegget. Som nevnt ovenfor, har en juniorklubb faste klubbmøter. Eller klubbkvelder, om en vil. Dette er møter i god, gammeldags forstand, der medlemmene skal sitte samlet, delta i gjennomføring av møtet og følge et fastlagt opplegg. arna har faste tekster å lese under møtet. På den måten får barna trening iåstå fram i forsamlinger. Samtidig er oppgavene så konkrete og enkle at alle kan klare dem. arna selv velger et styre for juniorklubben. Det ligger læring i dette også. Styret skal sammen med voksne ledere drive klubben. lubbene bestemmer selv hvor stort styre en vil velge og hvilke verv en skal ha. Målet er å gi barna trening i organisering og ledelse, på et nivå som de kan beherske. Styret har oppgaver både under og mellom klubbmøtene, innenfor rammene av det barn kan forventes å ta ansvar for. På denne måten gjør medlemmene i en Juniorklubb sine første erfaringer med demokrati, ledelse og organisering. I tilknytning til møtene har juniorklubbene aktivitetsopplegg og underholdningsprogram, laget av barna sjøl, av lederen eller av inviterte gjester. Dette kan være alt fra sang, dans og lek til hobbyaktiviteter, film, spill og utflukter. Aktivitetene kan enten gjennomføres midt i møtet eller etter at møtet er gjennomført. Hvor ofte en har klubbkvelder, bestemmes av hver avdeling. Noen har møte hver uke på en fast ukedag, andre har hver annen uke eller sjeldnere. På noen av klubbkveldene velger klubber å droppe selve møtet og bruker hele kvelden til én aktivitet. Dette kan også være aktiviteter utenfor møtelokalet, enten det er sykkeldag på en parkeringsplass, besøk på brannstasjonen, badetur eller skogtur. JNIOR

4 24 lubbmøtene Medlemsmøtene er viktige som kjerne i klubbvirksomheten. De skal bidra til å - lære opp de unge i demokratisk tenking og praksis - skape trygg ramme om og struktur til samværet - sikre deltakelse fra medlemmene Men møtet må ikke bli hele og den eneste aktiviteten i klubben. Det er ikke mange som oppsøker en forening bare for å få sitte stille og delta i et møte, særlig ikke barn. Når barn går på "møte", er det for å oppleve fart og spenning, sammen med jevnaldrende. Hvis vi tar utgangspunkt i at en klubbkveld varer rundt to klokketimer, er det mer enn nok om en halvtime går med til selve medlemsmøtet; åpning, saksbehandling, ideologiske innslag og avslutning. Møteopplegget kan hentes fra eller bestilles i plastlaminerte utgaver fra IOGTs Juniorforbund, oks 8857 Youngstorget, 0028 Oslo eller på telefon Opplegget består av ulike elementer: Åpning, saksbehandling, ideologisk innslag ved juniorleder eller andre, program/tema/aktivitet, bevertning og avslutning. En trenger ikke slavisk å følge denne rekkefølgen, men den viser seg ofte å fungere bra. Mange barn er ikke vant til å være på klubbmøter, langt mindre å sitte stille eller å bidra underveis. Derfor noen gode råd etter mange års møtevirksomhet med barn i Juniorforbundet: Det er fint om alle blir ønsket personlig velkommen til møtet, gjerne slik at hver enkelt både blir tatt i handa og får høre navnet sitt. Dette kan være juniorleders oppgave, men også noe som kan gå på rundgang blant medlemmene. anskje de av barna som har medansvar for klubbkvelden også kan være et slikt vertskap i starten og ønske hver enkelt velkommen? egynn presis hver gang. Det gir faste rammer for medlemmene å forholde seg til. ær opp de som har verv til å snakke høyt og tydelig. Dette er fin trening for barna, samtidig som det er helt nødvendig for at møtet skal bli meningsfylt for medlemmene. Medlemmene må vennes til at det ikke skjer noe i møtet hvis det er bråk eller uro. Hvis en legger opp til allsang, må en sikre seg en klar og tydelig forsanger og at medlemmene har/kan teksten. Som på skolen: Rekke opp hånda før en sier noe under møtet. JNIOR

5 25 lubbens aktiviteter: Mange muligheter! Det er i grunnen bare fantasien som setter grenser for hva en kan ha av aktiviteter innenfor rammene av en Juniorklubb. Her er noen eksempler på aktiviteter som har vært mye brukt: Sketsjer / onkurranser / eker Dans / Sang / Musikk / Teater Hobbyaktiviteter / Spillkvelder owling / ilbane / Sykkeltur / Sykkelløp Rebusløp / Natursti / Hyttetur Temakvelder om barn i andre land oppemarked, basar o.l. til inntekt for barn i andre land (via FORT) esøk på brannstasjon, politistasjon, badeland, ridesenter, eldresentre På Juniorforbundets hjemmesider har vi begynt å bygge opp Juniorforbundets AktivitetsDAtabase; JADA. Her legger vi fortløpende ut nye tips til lokale aktiviteter. Dessuten ligger mange lenker til andre hjemmesider der det finnes aktivitetstips av alle slag. Det finnes masse hjelp å få på internett! lubbstyret lubben bestemmer selv hvor mange medlemmer en vil velge i styret. Det kommer an på størrelsen på klubben og antall oppgaver en vil fordele. I tillegg kommer en voksen juniorleder. Flere voksne må gjerne hjelpe til, uten at de nødvendigvis trenger å ha noen tittel eller verv. En del juniorklubber gir de eldste medlemmene, de som er i ungdomsalder, oppgaver som hjelpeledere. Møteopplegget for juniorklubber tar utgangspunkt i et styre med følgende medlemmer, i tillegg til en voksen juniorleder: lubbleder Nestleder Aktivitetsleder asserer Sekretær I tillegg står klubben fritt til å lage andre verv, alt etter hvilke oppgaver en har. Vervene kan gjerne gis litt mer spennende navn enn her: Vakt Turansvarlig Ordensansvarlig (passer på utstyr o.l.) Medlemssekretær (fører medlemslistene) En annen måte å involvere medlemmene på i driften av klubben, er å utnevne grupper eller komiteer som har ansvar for rydding/istandsetting av lokalet, skaffe musikk, lage servering osv. lubben bør satse på at styret skal møtes utenom klubbkveldene, evt. i forkant av eller etterkant av klubbkveldene. Da kan styre fordele oppgaver seg i mellom og følge opp og snakke om ting som ikke passer under klubbmøtet. lubblokalet I tillegg til at møtene har et fast innhold, bør en også ha et fast oppsett i møtelokalet som medlemmene kjenner til og venner seg til. Dette må naturligvis tilpasses lokalet som klubben har tilgang til, men vi har laget et grunnriss som vi tror kan gjennomføres de fleste steder. Det tar utgangspunkt i at medlemmene sitter i en sirkel og at styremedlemmene er jevnt fordelt utover i sirkelen. De som skal skrive eller ha papirer/utstyr, bør ha små bord. De øvrige trenger bare stoler. Med en slik sirkel legger en til rette for at alle kan se hverandre og ha oppmerksomheten samme sted. Sirkelen lages så liten som mulig, slik at avstanden mellom medlemmene blir minst mulig. Det bør imidlertid være et åpent område i midten. Det bør også være plass til å komme inn i ringen, altså til å passere gjennom salen uten å måtte gå utenom alle plassene. Vi anbefaler at en bruker Juniorforbundets profilplakater (fire ulike) til å sette preg på møtelokalet og møtet og for å minne om hva Juniorforbundet står for. Plakatene brukes også som en del av møteopplegget. JNIOR

6 26 Innslag under klubbmøtet Allsang Det bør være allsang på et møte. I møteopplegget er det lagt inn én under åpningen av møtet og én i avslutningen. Dermed bør det også finnes sangbøker eller sanghefter. Alternativt kan en kopiere opp sanger til hver gang eller vise sangtekstene med PC-prosjektor. Det kan med fordel velges sanger som har noe med Juniorforbundets profil å gjøre. Men la lysten til å synge bestemme. Velg sanger som barna liker å synge. Det er mulig å begrense seg til første verset av en sang. Noen bør lede sangen. Er en så heldig å ha noen som kan spille, er det selvsagt en fordel om noen akkompagnerer (spiller til sangene). Juniorforbundet har egen sangbok, Syng med oss, som kan bestilles fra organisasjonskonsulenten. Juniorleders ideologiske innslag Møteopplegget har satt av plass til at (den voksne) juniorlederen skal ha et ideologisk innslag. Det trenger ikke legges opp så voldsomt som det kan høres ut som! Det er snakk om et kort budskap som har noe å gjøre med Juniorforbundets fire profiler eller andre saker som Juniorforbundet arbeider med. Samtidig som det er viktig at ideologien kommer igjen regelmessig i virksomheten vår gjennom små drypp, er det også viktig at vi ikke ideologiserer barna i hjel. arn må få lov til å komme sammen og ha det kjekt også uten at det alltid skal være en høyere mening med samværet. På den annen side er det ingen ting som tilsier at en ikke samtidig kan ha det kjekt og lære eller oppleve noe av saklig betydning. Ovenfor ble det nevnt at møtelokalet bør dekoreres med plakater som viser de fire punktene i Juniorforbundets profil. Juniorleder kan med fordel henvise til/vise fram den plakaten som gjelder kveldens tema. Juniorleders ideologiske innslag skal være kort! Det skal være en påminning om hva Juniorforbundet står for og hvordan klubben har tilknytning til virkeligheten utenfor møtelokalet. Over tid må en legge opp til at en dekker alle de fire profilpunktene, men det er ikke nødvendig å ta dem strengt etter tur hvis ikke dét forenkler prosessen. Innslagene bør også være konkrete for å gjøre det lettere for barn å forstå. Ta gjerne utgangspunkt i ei historie, et avisutklipp, en vits, et bilde, en opplevelse, noe du har hørt? ruk for all del ikke for lang tid. arn er ikke mer glade i taler enn det voksne er. JNIOR

7 27 Papirarbeidet i klubben Noe papirarbeid må voksne ledere og hjelpeledere ta seg av, men det er også viktig å la juniorene selv prøve seg. Møteprotokoll Fra hvert møte i laget bør det skrives en protokoll (møtebok). Det er både fordi demokratiske organisasjoner gjør slikt, og fordi barn har godt av å lære seg kunsten å lage korte referater. Den lærdommen får de tidsnok bruk for. Protokollene bør føres etter hverandre i ei stor møtebok som skal brukes over flere år. Noen vil trenge å kladde først, andre vil kunne skrive rett inn. Medlemsliste Alle juniorklubber skal ha ei oppdatert liste over hvem som er medlemmer. ista bør også ha adresse, telefon og e-post til medlemmene, så sant de har. Videre kan det være en fordel å ha navn og telefon til foreldre/foresatte til hvert medlem. Dette får en regelmessig bruk for. Medlemslista bør også ha dato for når medlemmene har meldt seg inn og meldt seg ut. Fra Juniorforbundet sentralt kan klubben bestille oppdaterte lister over hvem som har betalt kontingenten. Frammøteprotokoll lubben bør også føre en frammøteprotokoll, dvs. ei bok der alle navna på medlemmene står og der det er plass til å krysse av for hvert møte hvem som har vært tilstede. Juniorkortet Det er laget et Juniorkort som kan skrives ut fra Juniorforbundets hjemmesider eller bestilles fra Juniorforbundet. Dette er et kort der medlemmene får kvittering for aktiviteter de har vært med på; klubbkvelder, turer, kurs, leirer osv. Medlemmene tar med kortet på klubbkveldene og får merket av og kvittert for aktiviteter. anskje kan en gjøre det slik at den som har vært med på så og så mange aktiviteter i løpet av et skoleår eller et halvår, får en oppmerksomhet på en klubbkveld (diplom, en profilartikkel fra Juniorforbundet eller lignende). Regnskap Det må nødvendigvis være orden på pengene i klubben. Derfor må det føres et regnskap. Regnskapet i en juniorklubb behøver ikke være så veldig stort, men det bør likevel være voksne ledere som tar ansvaret for dette. Men det går an å la medlemmene få ansvar for avgrensede oppgaver, for eksempel selge lodd og billetter, ta inn kontingent osv. Å ta ordet på møtet På hvert møte må det være et punkt der barna kan få komme med det de har på hjertet. De må føle at det de går og tenker på, er viktig og verdt å snakke om. Det kan være et spørsmål, et forslag til noe en kan gjøre i laget, en hilsen eller det kan være at ingen har noe å ta opp. Men ofte hender det at vi som ledere før møtet får høre om noe som opptar et eller flere av barna. Da kan det være greit å avtale med dem at de tar det opp under ordet fritt. Og så kanskje noen av de andre har respons å komme med. Det er i møteopplegget tatt sikte på at styret tar seg av det meste av saksbehandlingen, altså vedtak om virksomheten, økonomistyring osv. Men det er naturlig at medlemmene orienteres om det styret er kommet fram til, og det er like naturlig at styret av og til ber hele laget om å ta en beslutning, for eksempel om en skal bruke et større beløp på et spesielt formål. Det er viktig at dette blir en kort del av møtet. Har ikke styret hatt møte eller det ikke er saker å ta opp, går en raskt videre. Årsmøte Det vanlige i en frivillig forening er å holde et årsmøte på ettervinteren hvert år. I en juniorklubb behøver en ikke gjøre så veldig mye ut av dette med papirer og opplegg. Men det kan være greit å gjennomføre et enkelt årsmøte for å få valgt et nytt styre én gang i året. Dette valget kan for så vidt legges inn i et helt vanlig klubbmøte på et passende tidspunkt på ettervinteren. De(n) voksne juniorleder/ne må i hvert tilfelle vurdere hvordan en skal gjennomføre valg av styre. Der det er mulig, bør en prøve å få til noe som er mest mulig likt et vanlig valg i en forening; forslag på kandidater og avstemning, om det er flere enn et navn til et verv. Det er de voksne ledernes ansvar å regulere dette slik at ikke valg blir brukt til å erte eller mobbe noen av medlemmene, at noen blir holdt systematisk utenfor eller at barn blir tildelt verv som de ikke har forutsetning for å løse. Det er også ønskelig at verv kan gå på omgang slik at mange kan få prøve seg. JNIOR

8 28 Vi er ikke fritidskelnere! I Juniorforbundet ønsker vi ikke å være fritidskelnere som serverer barn ferdige tilbud og lar barna plukke fra menyen når det passer dem. Vi ønsker å utvikle barns ferdigheter og evne til å ta ansvar. Det er også lite tilfredsstillende for både voksne ledere og barna om mange av medlemmene bare kommer akkurat den timen det serveres pizza, og resten av året er de borte. Dét gir liten mulighet for å utvikle virksomheten og få til et trygt og skapende miljø i klubben. Det er stor konkurranse om barn i dag. En del barneaktiviteter er veldig forpliktende og stiller klare krav til barn og foreldre. I mange musikkorps må du møte på nesten alle øvinger for å få være med på konserter og turer, og den som ikke stiller på trening i fotball eller håndball, mister sjansen til å bli med på laget når sesongen starter. På dette punktet stiller vår virksomhet med et handikap. I teatergruppene våre stilles det visse krav om en skal være med på forestillinger, mens den mer åpne klubbvirksomheten ikke er like forpliktende. Samtidig ønsker vi at medlemmene skal være aktivt involvert i klubbens aktiviteter. JNIOR

9 onkurranse om barnas tid og oppmerksomhet Det finnes ingen fasitsvar på hvordan en skal sikre seg medlemmenes tid og oppmerksomhet. Vi har dessuten som utgangspunkt at en klubb i Juniorforbundet nødvendigvis ikke skal være like forpliktende som en teatergruppe eller et strykeorkester. lubbmodellen åpner for å ha en indre kjerne av medlemmer som deltar fast og tar et medansvar, samtidig som mange flere kan være med på enkelte aktiviteter eller delta i perioder. 29 Det finnes likevel en del grep som kan brukes - og som blir brukt - for å knytte medlemmene tettere til klubben og lage et mer skapende og utviklende miljø. Tre tommelfingerregler gjelder: age aktiviteter som er så attraktive for målgruppa at medlemmene kommer av den grunn. ettere sagt enn gjort, men likevel grunnleggende. Finne og fordele oppgaver til flere, slik at ikke bare noen få ledere føler forpliktelse overfor klubben. Velge aktiviteter som stimulerer medlemmene til å henge med over tid, for eksempel fram til et sluttprodukt. JNIOR

10 30 Noen virkemidler: age flere verv eller faste oppgaver, i tillegg til dem som er nevnt som styremedlemmer i dette heftet. Det kan for eksempel være å ha ansvar for sette i stand lokalet, stå i kiosken, spille musikk Planlegge og snakke ofte om noe populært som klubben skal ha litt fram i tid; en hyttetur, et besøk på teater eller badeland, neste sommers Juniorleir osv. Passe på at klubben får omtale i lokalavisa en gang i mellom. Det gir status til dem som er med og styrker samholdet. En kan gjøre litt ekstra ut av slike begivenheter ved å kopiere opp utklipp og dele ut til barna på klubbmøtet, evt også sende hjem til foreldrene, henge opp en forstørret kopi i møtelokalet osv. Opprop på møtene. Da får alle medlemmer en liten oppmerksomhet på alle møter. ruke Juniorkortet aktivt. Medlemmene tar med Juniorkortet til aktiviteter og får avkrysning eller et klistremerke for hvert oppmøte. De som har et visst antall oppmøter på en sesong, blir premiert på en enkel måte. Premien er ikke det viktigste, men at barna blir tatt fram, gitt oppmerksomhet og får noen rosende ord. Velge et prosjekt som går over noen møter eller som skal bli ferdig til en viss dato. Det kan være en hobbyaktivitet som tar litt tid å fullføre eller noe som skal øves inn eller lages og vises fram på et tidspunkt litt fram i tid. Juniorforbundets teatermateriale Astrid indgrens Verden egner seg godt til dette. Her består manus av en lang rekke korte sketsjer fra indgrens bøker, og det går fint an å velge ut 3-4 av dem til en mini-forestilling. Ta med barna på å lage en halvårsplan for klubben. Det gir anledning til å høre hva medlemmene har lyst til å drive med. Samtidig må en ta høyde for at barn i denne alderen ikke alltid har så klare forestillinger om hva de vil drive med, eller at det bare kommer forslag om å ha pizza på alle klubbkvelder. Den voksne lederens oppgave blir å sikre at klubben får en variert og meningsfylt virksomhet over tid. Fordele ansvar for aktiviteter på klubbkveldene på medlemmene, for eksempel at to-tre av medlemmene blir medansvarlige for hver kveld. Men det kan også være de faste oppgavene som å sette i stand klubblokalet, ordne med bevertningen, ordne med musikk. a det gå på rundgang blant medlemmene å få bestemme en lek på hver klubbkveld. nytte kontakt mellom egen klubb og en annen junioravdeling, gjerne en avdeling som en møter med visse mellomrom på leir eller treff. Nå er det enkelt å sende bilder og andre typer meldinger mellom klubbene og medlemmene. En del tilbehør til klubbvirksomheten kan en se på og laste ned fra Juniorforbundets hjemmesider. Gå til menypunktet som heter Junior Vær deg selv! Vær åpen! Vær nysgjerrig! Vær en venn! JNIOR IOGTs Juniorforbund