Avfall. Avfall. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Avfall Innholdsfortegnelse 1) Avfallstyper 1.1) Farlig avfall 1.2) Radioaktivt avfall 1.3) Betong- og teglavfall 1.4) Bilvrak og kasserte bildekk 1.5) EE-avfall 1.6) Emballasjeavfall 1.7) Mikroplast 1.8) Plastavfall 1.9) Treavfall 1.10) Våtorganisk avfall 2) Forsøpling av havet 3) Avfallshåndtering 3.1) Biologisk behandling av avfall 3.2) Deponering av avfall 3.3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse 4) Import og eksport av avfall Avfall Publisert av Miljødirektoratet Økonomisk vekst og forbruk gjør at avfallsmengdene fortsetter å vokse i Norge. Målet er å produsere mindre avfall, samtidig som vi utnytter ressursene bedre. Side 1 / 44

2 3) Avfallshåndtering 3.1) Biologisk behandling av avfall 3.2) Deponering av avfall 3.3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse 4) Import og eksport av avfall Avfall Publisert av Miljødirektoratet Økonomisk vekst og forbruk gjør at avfallsmengdene fortsetter å vokse i Norge. Målet er å produsere mindre avfall, samtidig som vi utnytter ressursene bedre. Avfallsmengdene vokser i takt med levestandarden. Målet er at avfallsmengdene skal øke vesentlig mindre enn den økonomiske veksten. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Omtrent 97 prosent av det farlige avfallet i Norge blir levert til godkjent behandling. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 2 / 44

3 Avfallsmengdene vokser i takt med levestandarden. Målet er at avfallsmengdene skal øke vesentlig mindre enn den økonomiske veksten. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Omtrent 97 prosent av det farlige avfallet i Norge blir levert til godkjent behandling. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr kan sette seg fast i redskaper eller skades av å spise plast. Bildet viser en strand i en skjærgårdspark ved Tvedestrand før den blir ryddet for plastavfall. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no TILSTAND Økt forbruk gir mer avfall Økonomisk vekst bidrar til økt forbruk og mer avfall. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at avfallsmengdene aldri har vært høyere enn i 2017, som er det siste året vi har tall for. Totalt oppsto 11,7 millioner tonn avfall i Side 3 / 44

4 TILSTAND Økt forbruk gir mer avfall Økonomisk vekst bidrar til økt forbruk og mer avfall. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at avfallsmengdene aldri har vært høyere enn i 2017, som er det siste året vi har tall for. Totalt oppsto 11,7 millioner tonn avfall i I dag er bygge og anleggsvirksomheten den største kilden til avfall i Norge, men mye av dette avfallet gjenvinnes. Avfallsmengdene fra industrien har gått ned de siste ti årene, avfallsmengdene fra husholdningene har stagnert. Nordmenn kaster mer enn gjennomsnittet i Europa Nordmenn kaster mer avfall enn en gjennomsnittlig europeer. Mengden husholdningsavfall og lignende avfall per nordmann var 748 kilo i 2017, mens gjennomsnittet for de 28 EU-landene var 487 kilo. Tallet varierer mye mellom EU-landene: Dansker genererte for eksempel 781 kilo kommunalt avfall per innbygger, mens rumenere bare genererte 272 kilo per innbygger. Gjenvinningen går ned Deponering av avfall er den behandlingsmåten som regnes å ha størst påvirkning på miljøet, blant annet fordi helse og miljøskadelige stoffer kan spres med vann som siger gjennom deponiet og blir forurenset. For 20 år siden var det vanligst å kaste alt avfall på slike avfallsdeponier, men i dag deponerer vi svært lite avfall i Norge. Fra 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall i Norge, og forbrenningskapasiteten vår har økt, slik at vi kan utnytte ressursene i avfallet bedre. Mye avfall blir behandlet i Norge, men en del blir også eksportert til for materialgjenvinning eller energiutnyttelse i andre land. I 2017 ble 37 prosent av alt ordinært avfall materialgjenvunnet. Det er en nedgang fra 2016 på ett prosentpoeng. Farlig avfall og lett forurensede masser fra anleggsarbeid inngår ikke i disse tallene. KONSEKVENSER Mindre miljøproblemer fra avfall Bedre håndtering av avfallet gjør at utslippene fra avfall både av miljøgifter og klimagasser har gått ned i Norge. Strengere krav til avfallsdeponering har for eksempel gitt bedre kontroll med avrenning av miljøgifter fra deponiene. De senere årene har også myndighetene stilt strenge krav til rensing av utslipp, slik at vi nå opplever mindre miljø og helseproblemer på grunn av forbrenning av avfall. Miljøgifter kan havne i naturen Avfall kan påvirke miljøet direkte ved at dårlig avfallshåndtering eller forsøpling endrer økosystemene. Forsøpling av havet er en økende bekymring, fordi plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker. Avfall kan inneholde tungmetaller og andre miljøgifter. For å unngå at miljøgifter havner i naturen, er det viktig at farlig avfall tas forsvarlig hånd om. Forbrenning av avfall kan føre til utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier, støv og forurensninger som bidrar til sur nedbør. Avfall har også indirekte konsekvenser for miljøet, dersom avfallet ikke blir resirkulert eller gjenvunnet og ressursene går tapt. DRIVKREFTER Økonomisk vekst gir mer avfall Side 4 / 44

5 Forbrenning av avfall kan føre til utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier, støv og forurensninger som bidrar til sur nedbør. Avfall har også indirekte konsekvenser for miljøet, dersom avfallet ikke blir resirkulert eller gjenvunnet og ressursene går tapt. DRIVKREFTER Økonomisk vekst gir mer avfall Økonomisk vekst gir økt produksjon og forbruk, og er den viktigste drivkraften bak de økte avfallsmengdene. Større boliger, mer ombygging og oppussing gir også raskere utskiftninger av møbler og EE produkter. Det skaper også større avfallsmengder. Norge har et mål om at veksten i den totale avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, altså at det skapes mer verdier per tonn avfall som produseres. Finanskrisen ga midlertidig stopp Avfallsmengdene har steget jevnt og trutt fram til 2007, i takt med den økonomiske veksten. Fra 2008 var det en nedgang, trolig fordi finanskrisen ga en nedgang i byggesektoren og tjenesteytende næringer. Etter 2009 begynte avfallsmengden å stige igjen. SSB endret metodene for innhenting av statistikken fra For den totale mengden avfall og behandling av avfallet skal endringen derimot ikke gjøre store utslag, og tendensen i utviklingen gir et riktig bilde. TILTAK Mye gjenvinnes Tidligere handlet mye av arbeidet rundt avfall og miljø om å sikre at avfallet ble samlet inn og håndtert, slik at avfallet ikke kom på avveier og forurenset miljøet. Der har vi i dag kommet langt, og det er lagt begrensninger på avfall som går til avfallsdeponering. Les mer om deponering av avfall Returordninger Vi har retursystemer for drikkevareemballasje, som plast og glassflasker og metallbokser i tillegg til returordninger for EE-avfall, emballasje, biler og dekk, batterier og PCB vinduer. Ordningene skal bidra til forsvarlig behandling og høy materialgjenvinning. Materialgjenvinning og produkter som kan leve lenge I dag jobber vi også mer for å sikre at mer av avfallet materialgjenvinnes, slik at ressursene utnyttes bedre. Et eksempel er å sikre at sjeldne jordartsmineraler som finnes i EE-avfall kan materialgjenvinnes. Dette må skje uten at miljøgifter spres videre til nye produkter. Vi må også passe på at nye produkter som utvikles har lang levetid, for eksempel ved at enkeltdeler lettere kan byttes ut uten at hele produktet må erstattes. Nye produkter må også inneholde minst mulig miljøgifter. Kommunen tar seg av husholdningsavfallet Kommunene har ansvar for at husholdninger kan kvitte seg med avfall på en god måte. Det betyr at kommunen har monopol på innsamling av avfallet vi kaster hjemme. Kommunen kan også tillate at private avfallsselskaper samler inn avfall på vegne av kommunen. Noen private selskaper tilbyr også behandling av avfallet. Private avfallsselskapene trenger tillatelse, i de fleste tilfeller fra Fylkesmannen. Håndteringen av husholdningsavfallet finansieres gjennom et avfallsgebyr (renovasjonsgebyr), som hver husstand betaler til kommunen. Størrelsen på gebyret avhenger blant annet av demografiske forhold og hvilken avfallsløsning som er valgt. Gebyret skal aldri overstige de faktiske kostnadene ved å håndtere avfallet. Næringslivet har ansvar for eget avfall Næringslivet har ansvar for sitt eget avfall. For enkelte typer kasserte produkter finnes det egne produsentansvarsordninger, for eksempel for elektrisk og elektronisk avfall og for batterier. Da bidrar både produsenter og importører til at avfallet samles inn og Side 5 / 44 får en forsvarlig behandling.

6 Håndteringen av husholdningsavfallet finansieres gjennom et avfallsgebyr (renovasjonsgebyr), som hver husstand betaler til kommunen. Størrelsen på gebyret avhenger blant annet av demografiske forhold og hvilken avfallsløsning som er valgt. Gebyret skal aldri overstige de faktiske kostnadene ved å håndtere avfallet. Næringslivet har ansvar for eget avfall Næringslivet har ansvar for sitt eget avfall. For enkelte typer kasserte produkter finnes det egne produsentansvarsordninger, for eksempel for elektrisk og elektronisk avfall og for batterier. Da bidrar både produsenter og importører til at avfallet samles inn og får en forsvarlig behandling. Frakter avfall ut av Norge Mange virksomheter er med på å eksportere avfall til utlandet. Alle eksportører både avfallsmeglere og transportører må registreres, slik at myndighetene har bedre oversikt over den delen av avfallsbransjen som ikke er omfattete av tillatelser. Les mer om import og eksport av avfall Avfall (definisjon) ä Med avfall menes løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser. Kilde: Forurensningsloven 1. Avfallstyper Publisert av Miljødirektoratet De tre største gruppene av avfall i Norge er såkalt blandet avfall, lett forurensede masser og farlig avfall. Så godt som alt farlig avfall går til forsvarlig behandling. For at ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig, må det behandles riktig. Avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller energiutnyttes, må sorteres og sendes til annen forsvarlig behandling. Mest blandet avfall Blandet avfall, som ofte kan være restavfall, er rester etter at annet avfall er sortert ut eller usortert avfall. Det utgjør den største kategorien avfall i Norge, og står for 24 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Blandet avfall utgjør den største mengden av avfallet som går til forbrenning. Lett forurensede masser utgjør nesten 17 prosent av avfallet i Norge, og utgjør den nest største mengden. Farlig avfall utgjør rundt 13 prosent av avfallsmengdene og har økt 154 prosent siden 1999, som var det første året vi fikk statistikk over farlig avfall. Farlig avfall må behandles ved godkjente anlegg som har spesialisert seg på denne typen avfall, og så godt som alt farlig avfall går til slik behandling. Avfall som går rett tilbake til naturen, som skog og høstingsavfall og fiskeavfall som blir dumpet på havet, er ikke med i statistikken. Skip til opphogging og utrangerte oljeinstallasjoner er heller ikke med. Avfall krever ulik behandling Side 6 / 44

7 forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser. Kilde: Forurensningsloven 1. Avfallstyper Publisert av Miljødirektoratet De tre største gruppene av avfall i Norge er såkalt blandet avfall, lett forurensede masser og farlig avfall. Så godt som alt farlig avfall går til forsvarlig behandling. For at ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig, må det behandles riktig. Avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller energiutnyttes, må sorteres og sendes til annen forsvarlig behandling. Mest blandet avfall Blandet avfall, som ofte kan være restavfall, er rester etter at annet avfall er sortert ut eller usortert avfall. Det utgjør den største kategorien avfall i Norge, og står for 24 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Blandet avfall utgjør den største mengden av avfallet som går til forbrenning. Lett forurensede masser utgjør nesten 17 prosent av avfallet i Norge, og utgjør den nest største mengden. Farlig avfall utgjør rundt 13 prosent av avfallsmengdene og har økt 154 prosent siden 1999, som var det første året vi fikk statistikk over farlig avfall. Farlig avfall må behandles ved godkjente anlegg som har spesialisert seg på denne typen avfall, og så godt som alt farlig avfall går til slik behandling. Avfall som går rett tilbake til naturen, som skog og høstingsavfall og fiskeavfall som blir dumpet på havet, er ikke med i statistikken. Skip til opphogging og utrangerte oljeinstallasjoner er heller ikke med. Avfall krever ulik behandling Du kan lese mer om hvordan forskjellige typer avfall oppstår i Norge, hvilke miljøutfordringer de utgjør og hvordan avfallstypene håndteres: Betong og tegl Bilvrak og kasserte bildekk EE-avfall Emballasjeavfall Farlig avfall Matavfall, eller våtorganisk avfall Mikroplast Plastavfall Treavfall, trevirke Klassifiserer avfall For at avfallet skal håndteres forsvarlig og ressurseffektivt, må avfallet klassifiseres. Ulike koder brukes for å beskrive de forskjellige avfallstypene. Kravene til klassifisering av avfall er regulert i avfallsforskriften og EUs regelverk Farlig avfall Publisert av Miljødirektoratet Side 7 / 44

8 For at avfallet skal håndteres forsvarlig og ressurseffektivt, må avfallet klassifiseres. Ulike koder brukes for å beskrive de forskjellige avfallstypene. Kravene til klassifisering av avfall er regulert i avfallsforskriften og EUs regelverk Farlig avfall Publisert av Miljødirektoratet Mengdene farlig avfall i Norge er mer enn fordoblet siden Det aller meste av det farlige avfallet i Norge blir forsvarlig behandlet. Vær oppmeksom på at lyspærer kan inneholde kvikksølv. Slike lyspærer må ikke kastes i restavfallet, men kan leveres i butikker som selger lyspærer eller til gjenvinningsstasjoner. Foto: Torbjørn Tandberg (RfD) Fortsatt finnes det mange PCB holdige isolerglassruter i norske hus. Det er viktig at disse håndteres på riktig måte når de skal kastes. Foto: Anne Sofie Gjestrum, Miljødirektoratet Side 8 / 44

9 Fortsatt finnes det mange PCB holdige isolerglassruter i norske hus. Det er viktig at disse håndteres på riktig måte når de skal kastes. Foto: Anne Sofie Gjestrum, Miljødirektoratet Noen batterier inneholder miljøgifter, som for eksempel kvikksølv, bly og kadmium. Andre gjør det ikke. Forhandlere har plikt til å ta i mot batterier av begge typer. Ingen batterier skal kastes i restavfallet. Foto: Istockphoto TILSTAND Mer farlig avfall samles inn I 2017 ble 1,53 millioner tonn farlig avfall levert til godkjent behandling, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på fire prosent i forhold til året før. Mengdene farlig avfall øker Samlet sett er det registrert mer enn en dobling i mengdene farlig avfall siden 1999, da vi for første gang fikk en statistikk over farlig avfall. Siden 2003 har det vært en økning på 90 prosent. Store deler av økningen skyldes økt aktivitet, innsamling, og at listen over farlige avfallstyper er utvidet. Mer oljeholdig avfall fra olje og gassvirksomheten blir også hentet til land i stedet for å bli reinjisert i borefeltet. Mindre avfall går til ukjent håndtering Omtrent 99 prosent av det farlige avfallet i Norge ble levert til godkjent behandling i SSB regner med at rundt tonn farlig avfall ble håndtert på ukjent måte i 2017, men beregningene er usikre. Noe av avfallet kan ha blitt blandet med vanlig avfall, sluppet ut i avløpet eller dumpet direkte i naturen. Farlig avfall som leveres til godkjent behandling kan også ha blitt registrert på feil måte. Miljødirektoratet antar derfor at deler av de tonnene likevel kan være håndtert ved godkjente behandlingsanlegg. Mengden farlig avfall til ukjent håndtering er redusert med over 80 prosent siden Hovedårsakene er økt innsamling av oljeholdig avfall og mindre kreosotholdig trevirke på avveier. Husholdningene har også blitt flinkere til å levere farlig avfall til godkjent behandling. Ifølge SSB leverte husholdningene tonn i 2017, noe som tilsvarer rundt 12,5 kilo per person. KONSEKVENSER Spredning av helse og miljøskadelige stoffer Side 9 / 44

10 Husholdningene har også blitt flinkere til å levere farlig avfall til godkjent behandling. Ifølge SSB leverte husholdningene tonn i 2017, noe som tilsvarer rundt 12,5 kilo per person. KONSEKVENSER Spredning av helse og miljøskadelige stoffer Farlig avfall inneholder helse og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Spredningen kan skje gjennom forurenset sigevann fra deponier eller gjennom utslipp av forurenset røykgass, slagg eller aske fra forbrenningsanlegg. For å unngå at miljøfarlige stoffer spres i naturen, må farlig avfall samles inn og behandles forsvarlig. DRIVKREFTER Forbruksvekst gir mer farlig avfall Avfallsmengdene påvirkes av forbruket i samfunnet. Forbruksvekst gir økt avfallsmengde og også mer farlig avfall. Spesielt har mengden farlig avfall fra forbruksvarer økt. I tillegg vil mengden farlig avfall i stor grad påvirkes av utviklingen i industrien og næringslivet. Norge har blant annet opplevd en betydelig økning i mengden farlig avfall fra offshore-virksomheten. TILTAK Farlig avfall må håndteres forsvarlig Informasjon om hva som er farlig avfall, hvordan det skal håndteres og hvor det skal leveres, er det viktigste vi kan gjøre for å unngå at farlig avfall kastes sammen med annet avfall. Hovedkravet er at farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall, men håndteres for seg. Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall inneholder krav om kompetanse, leveringsplikt, kommunenes ansvar, deklarasjonsplikt, transport, og kontroll med det farlig avfallet. I tillegg finnes det flere regler knyttet til bestemte typer farlig avfall eller tilgrensende områder. Dette gjelder blant annet for batterier, oljeholdig avløpsvann, fotokjemikalier, amalgam, KFK, brann og eksplosjonsfarlige varer, eksport og import av farlig avfall, kjemikalier, kjemikaliemerking og internkontroll. Krever tillatelse å håndtere farlig avfall Som hovedregel skal den som håndterer farlig avfall ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Miljødirektoratet gir tillatelser til behandling av farlig avfall, mens fylkesmannen gir tillatelse til mottak og mellomlagring av slikt avfall. Eksport av farlig avfall er bare tillatt i enkelttilfeller. Refusjons og returordninger Kostnadene for behandling av farlig avfall belastes den som eier avfallet. For noen avfallstyper har staten tiltak for å stimulerer til økt innsamling. Refusjonsordningen for spillolje er et eksempel på et slik tiltak. Målet er å redusere prisen for levering av spillolje til godkjent behandling. Etter at refusjonsordningen kom i 1994, steg innsamlingsgraden til prosent. I 2000 ble ordningen utvidet til å gjelde flere typer spillolje, og innsamlingsgraden er i dag på rundt 90 prosent. Bransjeordninger for blybatterier og PCB-holdige isolerglassruter skal bidra til innsamling av farlig avfall. Det finnes også ordninger for innlevering av elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall). EE produkter består ofte av mange deler, og returordningene sikrer at de farlige stoffene sorteres ut. Kommuner og virksomheter har ansvar for farlig avfall Kommunene har ansvar for at det eksisterer et tilbud for levering av farlig avfall i kommunen. Dette skal i første rekke væreside et 10 / 44 tilbud for farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall.

11 typer spillolje, og innsamlingsgraden er i dag på rundt 90 prosent. Bransjeordninger for blybatterier og PCB-holdige isolerglassruter skal bidra til innsamling av farlig avfall. Det finnes også ordninger for innlevering av elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall). EE produkter består ofte av mange deler, og returordningene sikrer at de farlige stoffene sorteres ut. Kommuner og virksomheter har ansvar for farlig avfall Kommunene har ansvar for at det eksisterer et tilbud for levering av farlig avfall i kommunen. Dette skal i første rekke være et tilbud for farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall. Kommunens kostnader ved innsamling og håndtering av farlig avfall fra husholdninger dekkes av renovasjonsgebyret. Virksomheter der det oppstår farlig avfall, har plikt til å deklarere og levere avfallet til et godkjent mottaksanlegg for farlig avfall. Deklarering av farlig avfall gjøres i avfallsdeklarering.no. Farlig avfall > Inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Riktig håndtering er viktig slik at miljøgifter ikke spres og hope seg opp i naturen. Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall Radioaktivt avfall Publisert av Statens strålevern Radioaktivt avfall kan oppstå i industrien, i forbindelse med gruvevirksomhet, olje og gassvirksomhet, i forskningsinstitusjoner og på sykehus. Avfallet skal behandles på en slik måte at minst mulig radioaktive stoffer havner i naturen. Radioaktivt avfall. Foto: Statens strålevern Side 11 / 44

12 Radioaktivt avfall kan oppstå i industrien, i forbindelse med gruvevirksomhet, olje og gassvirksomhet, i forskningsinstitusjoner og på sykehus. Avfallet skal behandles på en slik måte at minst mulig radioaktive stoffer havner i naturen. Radioaktivt avfall. Foto: Statens strålevern TILSTAND Radioaktivt avfall oppstår flere steder Det finnes både menneskeskapte og naturlige radioaktive stoffer, og håndtering av disse kan føre til at radioaktivt avfall oppstår. Radioaktivt avfall fra sykehus, forskningsinstitusjoner og industri Bruk av radioaktive stoffer ved sykehus og forskningsinstitusjoner kan generere radioaktivt avfall. Hvor store mengder det er snakk om avhenger av hva slags forskning som utføres, og hvor mange pasienter som undersøkes og behandles ved sykehusene. Også industrien kan generere radioaktivt avfall. Både treforedlingsindustrien, gruvevirksomhet og utgraving av bergmasser som alunskifer kan bidra til radioaktivt avfall. Radioaktivt avfall fra olje- og gassvirksomhet Radioaktivt avfall oppstår også i forbindelse med olje og gassvirksomhet. Radioaktive stoffer som finnes naturlig i reservoarene oppkonsentreres og avsettes på produksjonsutstyr i form av avleiringer. Sand og andre partikler fra reservoarene, som kan inneholde radioaktive stoffer, samler seg også i tanker og annet produksjonsutstyr. En del av de radioaktive stoffene som følger med opp fra reservoarene vil være oppløst i det produserte vannet. De vil enten bli injisert tilbake i reservoaret eller bli sluppet ut i sjøen. Radioaktivt avfall som samler seg i tanker og avsettes på eller i produksjonsutstyr samles sammen og sendes til land, der det blir håndtert og deponert. Radioaktive utslipp fra forskningsreaktorer Institutt for energiteknikk (IFE) driver to forskningsreaktorer, for blant annet forskning innen fast-stoff fysikk, materialvitenskap og reaktorsikkerhet. IFE forsyner også norske sykehus med radioaktive legemidler, og driver et nasjonalt avfallsanlegg for radioaktivt avfall. Driften av reaktorene og behandling av det radioaktive avfallet fører til radioaktive utslipp. Utslippene fra reaktorene går til luft og elver i nærheten av reaktorene, og inneholder små mengder radioaktive stoffer. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) fører tilsyn med de radioaktive utslippene og IFE rapporterer årlig sine utslipp til DSA. Utslipp i henhold til utslippstillatelsen fra DSA vil ikke være skadelige for mennesker eller miljø. KONSEKVENSER Radioaktive stoffer som havner i naturen kan skade helse og miljø Side 12 / 44 Hvis radioaktive stoffer med lang levetid havner i naturen, kan de gi stråledoser til mennesker, dyr og planter. Stoffer i miljøet kan

13 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) fører tilsyn med de radioaktive utslippene og IFE rapporterer årlig sine utslipp til DSA. Utslipp i henhold til utslippstillatelsen fra DSA vil ikke være skadelige for mennesker eller miljø. KONSEKVENSER Radioaktive stoffer som havner i naturen kan skade helse og miljø Hvis radioaktive stoffer med lang levetid havner i naturen, kan de gi stråledoser til mennesker, dyr og planter. Stoffer i miljøet kan tas opp i planter. Hvis mennesker eller dyr spiser plantene, for eksempel bær og sopp, kommer de radioaktive stoffene inn i kroppen og kan føre til helseskade. Radioaktive stoffer som kommer i havet kan havne i fisk, skalldyr og planter i sjøen. Når radioaktivt avfall leveres til avfallsanlegg som har utstyr og tillatelse til å ta det i mot, skal det bli behandlet på en slik måte at minst mulig radioaktive stoffer havner i naturen. Noe radioaktivt avfall går til forbrenning. Da blir ikke de radioaktive stoffene borte, men havner i asken. Noe slippes ut med røyken fra forbrenningsanlegget. Det er strenge begrensninger på hvor mye det er tillatt å slippe ut i lufta, og røyken kan filtreres for å hindre radioaktive utslipp. Asken må behandles som radioaktivt avfall, hvis konsentrasjonen av radioaktivitet er over grenseverdiene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall. Radioaktivt avfall med lang levetid kan bli lagt i tønner eller kasser og støpt inn i et egnet deponi, for eksempel i utgravde rom inne i fjell. Der skal avfallet kunne stå i lang tid. Et deponi skal være laget slik at naturen på utsiden ikke blir forurenset av radioaktive stoffer. TILTAK Regelverk, kontroll, tilsyn og informasjon Radioaktivt avfall skal håndteres på forsvarlig vis. Regelverk, kontroller, tilsyn og informasjon brukes i arbeidet for å sikre forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall. Regelverk Forurensningsregelverket gjelder for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall på samme måte som for annen forurensning og annet avfall. Det stilles ulike krav til tillatelse for håndtering av avfall i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall. I vedlegg 1 finnes det tabeller med grenseverdier for hva som regnes som radioaktivt avfall og hva som er deponeringspliktig avfall. Vedlegg 2 angir grenser for utslipp som alltid må ha tillatelse, også utslipp under grenseverdiene kan tenkes å måtte ha tillatelse. Avfallsforskriften kapittel 16 omhandler radioaktivt avfall. Der står reglene for hvordan bedrifter skal håndtere slikt avfall. Radioaktivt avfall skal deklareres på samme måte som farlig avfall. Tillatelse Alle virksomheter som slipper ut radioaktive stoffer over grenseverdiene skal ha tillatelse fra DSA. Den som håndterer deponeringspliktig radioaktivt avfall skal ha tillatelse fra DSA. Den som har tillatelse fra Miljødirektoratet til å håndtere farlig avfall, kan håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig og som samtidig er farlig avfall. Hvis en virksomhet ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet, men skal håndtere radioaktivt avfall, må den ha tillatelse fra DSA. Kravet om tillatelse gjelder likevel ikke hvis virksomheten har tillatelse til å håndtere radioaktivt avfall fra egen virksomhet etter forurensningsloven 11. Kontroll og tilsyn DSA fører tilsyn og kontroll med virksomheter som håndterer radioaktivt avfall. Dette skjer blant annet ved gjennomgang av årsrapporter fra virksomhetene og tilsyn hos foretakene. Innsamling av røykvarslere Kasserte ioniske røykvarslere samles inn sammen med annet elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). De ioniske røykvarslerne sorteres ut fra de optiske røykvarslerne på behandlingsanleggene, og leveres til IFE for videre behandling og deponering Betong- og teglavfall Side 13 / 44

14 Kasserte ioniske røykvarslere samles inn sammen med annet elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). De ioniske røykvarslerne sorteres ut fra de optiske røykvarslerne på behandlingsanleggene, og leveres til IFE for videre behandling og deponering Betong- og teglavfall Publisert av Miljødirektoratet I 2016 ble det sortert ut og levert nesten en million tonn betong- og teglavfall i Norge. Mesteparten kom fra bygge- og anleggsvirksomhet. TILSTAND Mye betong- og teglavfall kan utnyttes I tiårene framover forventes det at flere bygninger, anlegg og offshore installasjoner rives. Det vil trolig føre til en dramatisk økning i betong- og teglavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet i Norge Betong og teglavfall kan være forurenset av miljøgifter som for eksempel PCB, PAH og tungmetaller. Mesteparten av de tunge bygningsmassene fra riving er imidlertid så rene at de kan brukes til nyttige formål, under visse forutsetninger. Slike masser kan egne seg for eksempel til bærelag og forsterkningslag i veier og parkeringsplasser, til andre tekniske formål eller til tilbakefylling der betong erstatter steinmasser. Ren betong kan likevel ikke brukes ukritisk som erstatning for naturlige steinmasser, for eksempel i myrområder eller under grunnvannstanden. Rundt 20 prosent materialgjenvinnes I 2016 ble ca. 20 prosent av betong- og teglavfallet materialgjenvunnet. Over 50 prosent ble levert til deponi, og ca. 20 prosent til fyll- og dekkmasse. KONSEKVENSER PCB største miljøproblem knyttet til betongavfall PCB er det antatt største miljøproblemet knyttet til betongavfall. Undersøkelser tyder på at det fortsatt finnes over 100 tonn PCB i betong i bygninger og konstruksjoner som for eksempel bunkerser. Det er særlig murpuss, maling, fuger og avretningsmasse, som ble brukt i perioden , som kan inneholde PCB. I dag er all bruk av stoffet forbudt. Utslipp og spredning av PCB vil kunne forårsake giftvirkninger i miljøet i lang tid. Når bygninger og konstruksjoner rives må avfallet håndteres forsvarlig for å unngå spredning av miljøgifter. Det er derfor viktig å lokalisere PCB og andre miljøfarlige stoffer før rivingen gjennomføres. TILTAK Krav til kartlegging og rapportering Teknisk forskrift til plan og bygningsloven slår fast at det skal foretas en miljøkartlegging før bygninger og konstruksjoner rives (kapittel 9 om ytre miljø). Forskriften setter også krav om utarbeidelse av avfallsplaner og kildesortering ved bygging og riving av bygninger og konstruksjoner. Den som er ansvarlig for bygging og riving må dokumentere hvor store avfallsmengder som er levert til godkjent mottak eller brukt til nyttig formål (saksbehandlingsforskriften, kapittel 8 1). Kommunen følger opp disse kravene. Side 14 / 44

15 (kapittel 9 om ytre miljø). Forskriften setter også krav om utarbeidelse av avfallsplaner og kildesortering ved bygging og riving av bygninger og konstruksjoner. Den som er ansvarlig for bygging og riving må dokumentere hvor store avfallsmengder som er levert til godkjent mottak eller brukt til nyttig formål (saksbehandlingsforskriften, kapittel 8 1). Kommunen følger opp disse kravene Bilvrak og kasserte bildekk Publisert av Miljødirektoratet Etterlatte bilvrak forsøpler miljøet og gir utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier. Hvert år leveres det inn ca bilvrak og 4 millioner bildekk i Norge. Bilvrak. Foto: Espen Larsen, Miljødirektoratet TILSTAND Ca. 95 prosent av bilvrakene gjenvinnes Produsenter og importører har ansvar for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy i Norge, såkalt fullt produsentansvar. Dekkbransjen har ansvar for innsamling og gjenvinning av bildekk. Forbrukere har rett til å levere kasserte dekk gratis hos dekkforhandlerne. Hvert år blir i gjennomsnitt ca bilvrak levert inn i Norge. Dette utgjør 95 prosent av de utrangerte bilene. Mellom og tonn innsamlede bildekk samles inn, som utgjør rundt 4 millioner kasserte dekk i året. 97,7 vektprosent av bilvrakene skal gjenvinnes, ifølge regelverket. Gjenvinningen av bilvrak dreier seg hovedsakelig om ombruk av deler, materialgjenvinning av metall, og andre materialer som plast og glass, i tillegg til energigjenvinning. Resten går til sluttbehandling. KONSEKVENSER Bilvrak inneholder miljøgifter og farlig avfall Bilvrak inneholder flere deler som kan skade miljøet, blant annet batterier, balansevekter i bly, kvikksølvkomponenter samt komponenter med andre tungmetaller og katalysator. Side 15 / 44 I tillegg kommer miljøfarlige væsker som spylevæske, drivstoff, frostvæske, kjølemedium og bremsevæske.

16 KONSEKVENSER Bilvrak inneholder miljøgifter og farlig avfall Bilvrak inneholder flere deler som kan skade miljøet, blant annet batterier, balansevekter i bly, kvikksølvkomponenter samt komponenter med andre tungmetaller og katalysator. I tillegg kommer miljøfarlige væsker som spylevæske, drivstoff, frostvæske, kjølemedium og bremsevæske. Alle godkjente biloppsamlere skal fjerne slike miljøfarlige deler fra bilvrakene de mottar. Dette sparer miljøet for store mengder miljøgifter og farlig avfall, og gjør det mulig å gjenvinne de delene som egner seg for gjenvinning. Med et stålinnhold på over 800 kilo per bilvrak spares miljøet for belastninger knyttet til produksjon av en relativt stor mengde nytt stål. Tekstiler i biler kan inneholde bromerte flammehemmere Undersøkelse viser at det er høye verdier av bromerte flammehemmere i setetrekk og tekstiler i prosent av bilvrakene. En god del av disse farlige stoffene havner i dag i restproduktet, som regnes som farlig avfall, med strenge krav til behandling. TILTAK Produsentansvar for innsamling og gjenvinning Etter at det ble innført fullt produsentansvar for innsamling og gjenvinning av bilvrak er det selskapet Autoretur AS som har fått ansvaret for å samle inn og gjenvinne kasserte kjøretøy. Selskapet har god geografisk dekning for mottak av bilvrak. Kasserte bildekk er regulert gjennom avfallsforskriften kapittel 5 om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Forskriften innebærer et forbud mot å deponere kasserte dekk. Norsk Dekkretur AS har ansvar for å samle inn, lagre og behandle kasserte bildekk EE-avfall Publisert av Miljødirektoratet Mesteparten av EE avfallet inneholder helse og miljøfarlige stoffer. I dag blir 85 prosent av EE avfallet i Norge gjenvunnet, og brukt til å lage nye produkter. TILSTAND Mengden elektrisk og elektronisk avfall øker raskt Høy levestandard, rask teknologisk utvikling og kortere levetid på produkter gjør at det elektriske og elektroniske avfallet (EE avfall) er en av de raskest økende avfallsstrømmene i Norge. I EU er det forventet at det vil være mer enn 12 millioner tonn EE avfall i 2020, og vi kan anta at Norge vil ha den samme utviklingen som EU. Innsamlingen av EE avfall har økt betydelig etter at retursystemet kom på plass. I 2017 ble det rapportert inn en total mengde innsamlet EE avfall på tonn. Dette tilsvarer 27,1 kg EE avfall per person. Oppgang i materialgjenvinning I 2017 ble i underkant av 85 prosent av EE-avfallet materialgjenvunnet, og i underkant av 8 prosent ble energigjenvunnet. KONSEKVENSER Unngår spredning av miljøgifter Side 16 / 44

17 Oppgang i materialgjenvinning I 2017 ble i underkant av 85 prosent av EE-avfallet materialgjenvunnet, og i underkant av 8 prosent ble energigjenvunnet. KONSEKVENSER Unngår spredning av miljøgifter Det meste av EE avfallet inneholder helse og miljøfarlige stoffer. EE avfall demonteres derfor i egne behandlingsanlegg, for å unngå spredning av miljøgifter. Deler som inneholder miljøgifter blir behandlet som farlig avfall, mens resten i stor grad blir gjenvunnet. Les mer om helse og miljøfarlige stoffer i EE produkter TILTAK Returselskapene må ha godkjenning Elektronisk og elektrisk avfall (EE-avfall) kan leveres gratis til kommuner eller forhandlere som selger tilsvarende EE-produkter, for eksempel forhandlere av elektriske apparater, dagligvarebutikker og leketøysbutikker. Forhandlere og kommuner har både mottaks- og informasjonsplikt. Kostnadene for henting og behandling av avfallet dekkes av importører og produsenter av EE produkter. Importørene og produsentene har opprettet returselskaper for å ta hånd om alt EE avfallet, både det som kommer fra husholdninger og det som kommer fra næringsvirksomhet. Forskriftsfestet retursystem Retursystemet er forskriftsfestet i avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Alle importører og produsenter må være medlem i et godkjent returselskap. Utgangspunktet for dagens ordning er en avtale mellom Klima og miljødepartementet og bransjen, der de forplikter seg til å samle inn EE avfall som oppstår hvert år, og på krav i forskriften. Returselskapene må være godkjent av Miljødirektoratet. Godkjenningen baserer seg på en sertifiseringsordning. Krav for å bli sertifisert fremgår i vedlegg 2 til avfallsforskriftens kapittel 1. Tre returselskap har per i dag godkjenning fra Miljødirektoratet, og tar hånd om alle typer EE avfall: Norsirk AS ERP Norway AS RENAS AS EE-registeret EE-registeret er et produsentregister for EE-produkter. EE-registeret skal: ha oversikt over alle produsenter og importører av EE produkter avdekke hvilke produsenter og importører som ikke overholder forpliktelsene sine informere om regelverket og de forpliktelsene importører og produsenter har samle inn og oppsummere informasjon fra returselskapene om innsamlet mengde EE-avfall Europeisk regelverk I 2002 vedtok EU direktivet om EE-avfall (WEEE Direktivet). Direktivet innførte produsentansvar for EE produkter i hele EU, slik som vi har hatt i Norge siden Det setter også mål for innsamlet mengde og gjenvinningsnivå. I Norge har myndighetene gjennomført regelverket gjennom avfallsforskriftens kapittel 1. EE-produkter Omfattende og sammensatt gruppe produkter, som for eksempel støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PCer, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger > Side 17 / 44

18 Europeisk regelverk I 2002 vedtok EU direktivet om EE-avfall (WEEE Direktivet). Direktivet innførte produsentansvar for EE produkter i hele EU, slik som vi har hatt i Norge siden Det setter også mål for innsamlet mengde og gjenvinningsnivå. I Norge har myndighetene gjennomført regelverket gjennom avfallsforskriftens kapittel 1. EE-produkter > Omfattende og sammensatt gruppe produkter, som for eksempel støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PCer, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger Når EE produkter kastes, får vi en sammensatt miks av materialer og komponenter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Disse må tas forsvarlig hånd om EE avfall inneholder også verdifulle ressurser, som for eksempel sjeldne metaller. Disse er viktig å ta hånd om, slik at de kan brukes om igjen i nye produkter 1.6. Emballasjeavfall Publisert av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes til å lage nye produkter. Det gir mindre utslipp av klimagasser og mindre forbruk av energi og vann. God emballasje kan også forhindre kasting av mat, fordi maten blir mer holdbar. Melkekartonger som skal materialgjenvinnes. Foto: Torgrim Asphjell, Miljødirektoratet TILSTAND Side 18 / 44

19 Melkekartonger som skal materialgjenvinnes. Foto: Torgrim Asphjell, Miljødirektoratet TILSTAND Mer emballasjeavfall mer gjenvinning Figuren under viser utviklingen i emballasjeavfall fram til Både mengden emballasjeavfall og mengden gjenvunnet emballasjeavfall har økt relativt jevnt, en trend som fortsatte i Det meste av emballasjeavfallet gjenvinnes I 2016 ble det generert mer enn tonn emballasjeavfall i Norge. Mer enn 95 prosent ble gjenvunnet. Dette inkluderer både materialgjenvinning og forbrenning der energien utnyttes. Mengden emballasjeavfall som materialgjenvinnes har ligget på rundt 70 prosent de siste ti årene. Dette påvirkes av pris og tilgjengelig kapasitet i markedet. Plast: Det er store miljø og klimagevinster ved å materialgjenvinne plastemballasje. I 2016 ble under 40 prosent av plastemballasjen fra norske husholdninger og næringsliv materialgjenvunnet, ifølge returselskapene Glass: Glass som materialgjenvinnes brukes blant annet til å produsere nye produkter av glass, glassopor, isolasjon, byggeblokker og glassbetong. Årlig oppstår det om lag tonn glassemballasje i Norge, og ca. 90 prosent av dette ble samlet inn og materialgjenvunnet i 2016, ifølge returselskapene. Det er en egen miljøavgift på drikkevareemballasje av glass. Jo høyere innsamling returselskapene klarer, desto lavere avgifter får produsentene. Annet glass materialgjenvinnes i mindre grad Metall: Det meste av metallet som gjenvinnes i Norge kommer fra bilvrak, men mye metallemballasje samles også inn. I 2016 ble rundt 75 prosent av metallemballasjen materialgjenvunnet. Årlig oppstår det ca tonn metallemballasje i Norge Papir: Emballasje og trykksaker utgjør hoveddelen av papiravfall i Norge. I 2016 ble 99 prosent av alt brunt papir og emballasjekartong samlet inn og gjenvunnet. Mer enn 90 prosent av papiravfallet går til materialgjenvinning, mens resten i hovedsak forbrennes KONSEKVENSER Materialgjenvinning gir miljøgevinst Når emballasjeavfall materialgjenvinnes, betyr det at avfallet brukes til å lage nye produkter i stedet for at det brukes nye råvarer. Materialgjenvinning gir reduserte klimagassutslipp, redusert energi og vannforbruk og andre positive miljøeffekter. Miljøgevinsten er særlig stor for plastemballasje og metallemballasje. Beregninger viser at materialgjenvinning av plastemballasje reduserte utslippene av klimagasser med omtrent tonn CO2ekvivalenter i Rundt 40 prosent av utslippsreduksjonen skjedde i Norge, mens resten kom i andre land. Utslippsreduksjonen i Norge tilsvarer utslippene fra nesten biler i ett år. I tillegg ble energibruken i plastindustrien totalt redusert med i overkant av 0,9 TWh. Dette tilsvarer omtrent det årlige strømforbruket for husholdninger i Norge. Omsmelting av metallemballasje Materialgjenvinning i form av omsmelting av metallemballasjeavfall reduserte utslippene av klimagasser med anslagsvis tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg krever omsmelting mindre energi enn framstilling av nytt metallråstoff, og dermed reduseres energibruken. TILTAK Fem godkjente returselskaper Side 19 / 44

20 Omsmelting av metallemballasje Materialgjenvinning i form av omsmelting av metallemballasjeavfall reduserte utslippene av klimagasser med anslagsvis tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg krever omsmelting mindre energi enn framstilling av nytt metallråstoff, og dermed reduseres energibruken. TILTAK Fem godkjente returselskaper Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avfallsforskriftens kapittel 6 og avgifter (miljøavgift og grunnavgift), mens annen emballasje reguleres gjennom kapittel 7 om emballasjeavfall. Denne forskriften erstatter de tidligere avtalene mellom myndighetene og bransjen (emballasjeavtalene), og trådte i kraft 1. september Fem returselskaper organiserer innsamlingen og gjenvinningen av avfallet. Disse er godkjent av Miljødirektoratet. Plastemballasje, inkludert ekspandert polystyren: Plastretur AS Emballasjekartong: Norsk Returkartong AS Glassemballasje: Sirkel Glass AS Metallemballasje: Norsk Metallgjenvinning AS Brunt papir: Norsk Resy AS Det er åpent for alle å etablere seg som returselskap for emballsje, men selskapet må sannsynliggjøre oppfyllelse av forskriften overfor Miljødirektoratet. Bransjen skal arbeide for avfallsforebygging I henhold til forskriften skal bransjen arbeide for å forebygge mengden emballasjeavfall. Dette skal bidra til å redusere avfallsmengdene i Norge. Materialgjenvinning ä Materialgjenvinning er enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning 1.7. Mikroplast Publisert av Miljødirektoratet Verdenshavene fylles med plastavfall som sakte brytes ned og blir til mikroplast. Bittesmå plastbiter fra bildekk, tekstiler og hygieneprodukter, havner også i havet. Side 20 / 44

21 1.7. Mikroplast Publisert av Miljødirektoratet Verdenshavene fylles med plastavfall som sakte brytes ned og blir til mikroplast. Bittesmå plastbiter fra bildekk, tekstiler og hygieneprodukter, havner også i havet. En taustump som dette vil over tid brytes ned til mindre biter av vær og vind. Foto: Miljødirektoratet Det største avfallet er ofte mest sjenerende, men det er først når plastbiter deles opp i mindre biter og blir mikroplast, at de går inn i økosystemet. Foto: Miljødirektoratet TILSTAND Mikroplast fra plastavfall, bildekk og pleieprodukter Plast brytes svært langsomt ned. Når plast ender opp i havet vil mangel på oksygen, lave temperaturer og lite sollys føre til at nedbrytingen går enda langsommere enn på land. UV stråler, vær og vind gjør derimot at plastavfallet over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter, før de til slutt ender opp som mikroplast. I dag blir mikroplast funnet i alle havområder, og vi antar at mikroplast kan spre miljøgifter til hittil uberørte havområder. I en undersøkelse av europeiske havområder fant forskerne marint avfall, inkludert plast, på dyp ned til 4500 meter og på bunnen av de fjerneste steder ute i Atlanterhavet. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan mikroplast sprer seg og hvor mye miljøgifter den kan spre i havet. Les mer om marin forsøpling Mye plast «mangler» Side 21 / 44 I havet kan man finne plast og mikroplast i vannoverflaten, vannsøylen, i sedimenter på bunnen, innefrosset i arktisk is og på

22 I en undersøkelse av europeiske havområder fant forskerne marint avfall, inkludert plast, på dyp ned til 4500 meter og på bunnen av de fjerneste steder ute i Atlanterhavet. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan mikroplast sprer seg og hvor mye miljøgifter den kan spre i havet. Les mer om marin forsøpling Mye plast «mangler» I havet kan man finne plast og mikroplast i vannoverflaten, vannsøylen, i sedimenter på bunnen, innefrosset i arktisk is og på strender langs kysten. Likevel mener forskerne at det tatt i betraktning all plast som er produsert, strengt tatt burde finnes mer plast i miljøet. Mye av plasten kan rett og slett ikke gjøres rede for. Dette skyldes sannsynlig en kombinasjon av at store deler av mikroplasten synker til bunns, i tillegg til at den deles opp til nanostørrelse. Dette er så ørsmått at det er vanskelig å måle. Ti hydrogenatomer ved siden av hverandre utgjør én nanometer. PÅVIRKNING Én milliard biter mikroplast i timen Mange av de små plastbitene vil føres gjennom avløpet via renseanlegget og ut i havet. Undersøkelser viser at det største avløpsrenseanlegget i Norge hver time får inn over én milliard bittesmå plastbiter. Selv om de mest avanserte renseanleggene kan holde tilbake mellom 87 og 97 prosent av de større mikroplastpartiklene, vil likevel flere millioner mikroplastpartikler slippes ut per time. Mikroplasten som blir renset ut havner i avløpsslammet. Fordi avløpsslam brukes på grøntarealer i Norge, vil mikroplasten som renses ut av avløpsvannet likevel bli spredd i naturen. Bildekk den desidert største kilden fra land Et første anslag over de viktigste utslippskildene fra land viser at den største mengden mikroplast oppstår ved at plastavfall i havet slites ned til stadig mindre biter. Ifølge undersøkelsen, slippes det i tillegg ut over tonn mikroplast fra ulike prosesser på land i Norge hvert år. Nesten halvparten av dette ender opp i havet. Figuren viser hvor mikroplasten som finnes på land og mikroplasten som havner i havet, kommer fra. Dekk Slitasje av bildekk er den største kilden til mikroplast og danner ca tonn mikroplast per år. Dekkslitasje regnes som mikroplast fordi dekk inneholder ca. 60 prosent syntetisk materiale. Side 22 / 44

23 Dekk Slitasje av bildekk er den største kilden til mikroplast og danner ca tonn mikroplast per år. Dekkslitasje regnes som mikroplast fordi dekk inneholder ca. 60 prosent syntetisk materiale. Dekkslitasje ender opp sammen med veistøvet, som også består av asfaltslitasje og partikler fra veimarkeringer. Det antas at deler av veistøvet som ikke samles opp når veiene børstes, skylles bort av regnvann og ender opp i havet. Resten blir liggende på bakken utenfor veibanen. Gummigranulat Den nest største kilden er gummigranulat fra kunstgressbaner. Kunstgressbaner består av syntetiske gressmatter som blir tilsatt små gummigranulater, som er laget av gjenvunnede bildekk. Gummigranulat kan derfor også inneholde miljøgifter, som PAH, ftalater, tungmetaller og fenoler. Ca. ti prosent av gummigranulatet havner utenfor banene hvert år. Maling Maling regnes som mikroplast fordi den inneholder polymerer, som er byggesteinen i plast. Maling kan ende opp som mikroplast ved at utendørsmaling flasser av, ved skraping og nymaling, eller ved at malingrester dumpes i naturen eller skylles ut i avløpet. Tekstiler Fibre fra syntetiske tekstiler ender opp som mikroplast i havet når klærne vaskes i vaskemaskinen. Det kan løsne 1900 små partikler fra hvert eneste plagg ved hver vask. Mesteparten ender i avløpsslammet, og resten tilføres havet. I tillegg vil fibre løsne fra klær og møbler ved bruk. Dette utgjør en del av støvet innendørs, og kan enten ende opp i støvsuger, eller i avløpet. Kosmetikk De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt mikroplast i kosmetikk. Produsentene tilsetter små plastbiter for å få fram en slipeeffekt i tannkrem og kremer. Bitene havner i sluket og fraktes videre med avløpet. Mye ender opp i havet. I tillegg finnes det flere mindre kjente kilder som bidrar til mikroplastforurensningen. KONSEKVENSER Mikroplast sprer miljøgifter Plast kan spre miljø og helseskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv inneholder slike stoffer, og fordi miljøgifter kan feste seg på overflaten til mikroplasten. Når plast blir spist, kan både kjemikaliene i selve plasten og miljøgiftene som binder til den, frigjøres. Konsentrasjonen av miljøgifter kan derfor mangedobles. Plastpartikler kan bli en betydelig kilde til opptak av miljøgifter i organismer i havet. Mikroplast funnet i fisk som spiser dyreplankton, tyder på at plasten fraktes oppover i næringskjeden. Derfor trenger vi å få mer kunnskap om hvordan mikroplast påvirker dyrelivet. Jo mindre plastfragmentene er, jo større er potensialet for opptak av miljøgifter i dyrene som spiser dem. Det er fordi mange små plastbiter har mye mer overflate som miljøgifter kan feste seg på, enn én stor plastbit. Dyr kan også lett forveksle plastbiter med mat. Det kan gi indre skader, forgiftning, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse. TILTAK Grenseoverskridende løsninger må til Det er svært vanskelig og ressurskrevende å fjerne avfall når det først har havnet i havet. Når avfallet i tillegg er brutt ned til mikroplast, er det tilnærmet umulig. Forebygging av videre utslipp er det viktigste og mest hensiktsmessige tiltaket. Ettersom mikroplast spres over store avstander med havstrømmene, er internasjonalt samarbeid et av de viktigste tiltakene for å redusere problemet med marin forsøpling. Norge bidrar aktivt inn i ulike internasjonale samarbeidsarenaer både regionalt, i EU sammenheng og globalt. Hva kan du gjøre for å redusere utslipp av mikroplast? Side 23 / 44

24 Grenseoverskridende løsninger må til Det er svært vanskelig og ressurskrevende å fjerne avfall når det først har havnet i havet. Når avfallet i tillegg er brutt ned til mikroplast, er det tilnærmet umulig. Forebygging av videre utslipp er det viktigste og mest hensiktsmessige tiltaket. Ettersom mikroplast spres over store avstander med havstrømmene, er internasjonalt samarbeid et av de viktigste tiltakene for å redusere problemet med marin forsøpling. Norge bidrar aktivt inn i ulike internasjonale samarbeidsarenaer både regionalt, i EU sammenheng og globalt. Hva kan du gjøre for å redusere utslipp av mikroplast? Kjør mindre bil. De gangene du må kjører bil, kan du dessuten kjøre så «riktig» som mulig, såkalt «økokjøring», for å redusere slitasjen på dekkene. Også riktig lufttrykk i dekkene bidrar til mindre slitasje. Nye plagg slipper ut mest mikroplast, så det er bra å unngå å kjøpe mye nye klær og heller bruke plaggene lengst mulig. Dessuten bør man ikke vaske dem oftere enn nødvendig. Det er også mulig å montere på et eget rensefilter på vaskemaskinen, eller vaske klærne i en spesiallaget filterpose som reduserer utslipp av fiber. De små gummigranulatene fra fotballbanen som gjerne følger med hjem etter trening og kamp, bør støvsuges opp, fremfor at de havner i vaskemaskina. Du kan også sjekke hvilke rutiner klubben har for oppsamling av gummigranulat som er på vei bort fra kunstgressbanen. Gode oppsamlingsrutiner kan spare miljøet for store mikroplastutslipp. Unngå å skylle malerkoster i vasken, og prøv å samle opp mest mulig av malingrestene når du skraper, slik at de ikke havner i naturen, men leveres inn som farlig avfall. Skal du pusse båten din, kan du legge en presenning under båten, samle opp støvet og kaste det i beholder for farlig avfall. Du kan også bruke en støvsuger når du sliper. Støvsugeren må ha HEPA filter, og støvsugerposen må kastes som farlig avfall. Generelt er det bedre at rusk og rask havner i avfallet i stedet for i avløpet. Svanemerkede produkter Selv om kosmetikk ikke er den største kilden til mikroplast, er det likevel et område hvor forbrukerne selv kan bidra til å gjøre en forskjell. I 2014 annonserte Svanemerket at hudpleieprodukter, såper og tannkrem som vil merkes med den grønne Svanen, må dokumentere at de ikke inneholder mikroplast. Å kjøpe svanemerket kosmetikk er derfor en enkel måte å skåne miljøet mot miljøfarlige plastbiter. Mikroplast > Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Mikroplast blir enten produsert og tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet. Plast bruker svært lang tid på å brytes ned, i motsetning til papir og matavfall Hvert år produseres det globalt ca. 300 millioner tonn plast og produksjonen er økende. Plast utgjør rundt 75 prosent av alt marint avfall. Side 24 / 44

25 Plast utgjør rundt 75 prosent av alt marint avfall Plastavfall Publisert av Miljødirektoratet Stadig mer av plastavfallet vi kaster blir gjenvunnet. Avfall av plast kan skape store problemer, spesielt dersom det havner i sjøen. Plastflasker som har inneholdt brus og annen drikke kan brukes til å lage nye tilsvarende flasker. Foto: istockphoto TILSTAND Mer gjenvinning av plastavfall Rundt 37 prosent av plastemballasjeavfallet ble materialgjenvunnet i Plastavfall som ikke er emballasje, går hovedsakelig til forbrenning med energiutnyttelse, men myndighetene utreder nye krav som skal sikre økt materialgjenvinning også av andre typer plast. Andelen plast som deponeres har gått ned etter at deponering av nedbrytbart avfall ble forbudt i Mer plastavfall framover Plastavfall har flere gunstige egenskaper, og i dag øker bruken av plastemballasje sammenlignet med andre emballasjetyper. Les mer om emballasjeavfall Flere av plastproduktene med lang levetid vil også etter hvert bli utrangert. Vi regner derfor med at den totale mengden plastavfall vil øke. KONSEKVENSER Plast i naturen havner i havet Side 25 / 44 Plast som kastes i naturen kan skape store problemer, spesielt når plastavfallet til slutt havner i havet. Dette skyldes først og fremst at plast har lang nedbrytningstid.

26 Flere av plastproduktene med lang levetid vil også etter hvert bli utrangert. Vi regner derfor med at den totale mengden plastavfall vil øke. KONSEKVENSER Plast i naturen havner i havet Plast som kastes i naturen kan skape store problemer, spesielt når plastavfallet til slutt havner i havet. Dette skyldes først og fremst at plast har lang nedbrytningstid. Enkelte typer plast inneholder giftige tilsetningsstoffer som kan lekke ut. I tillegg kan miljøgifter ute i naturen feste seg til overflaten på plast, slik at miljøgiftene akkumuleres og deretter spres i næringskjedene når dyr forveksler plasten med mat. Fugler og dyr kan skades eller dø hvis de får i seg plastavfall, setter seg fast i det, eller kommer i kontakt med det på andre uheldige måter. Les mer om mikroplast i havet Les mer om marin forsøpling TILTAK Materialgjenvinning gir reduserte klimagassutslipp Når plast materialgjenvinnes, kan plasten brukes som råstoff i nye produkter. Dermed reduseres klimagassutslippene og energibruken sammenlignet med om produksjonen skulle skjedd med nye råvarer. Materialgjenvunnet plast kan brukes til å produsere stadig flere ulike produkter, som for eksempel rør, plantepotter, plastsekker og klær. Plast har høyt energiinnhold og egner seg også til energiutnyttelse. Når plast forbrennes gir det imidlertid utslipp av klimagassen CO2, siden plast i stor grad er laget av fossilt materiale. Undersøkelser viser at miljøet spares for i overkant av to tonn CO2 ekvivalenter når ett tonn plastavfall materialgjenvinnes framfor at det går til energiutnyttelse. Avtale om innsamling av plastemballasje Det er inngått en avtale mellom næringslivet og Klima og miljødepartementet om innsamling og gjenvinning av plastemballasje og optimering av plastemballasje. For drikkevareemballasje er det en egen miljøavgift som reduseres med økende returandel. Avgiften har vært viktig for å oppnå den relativt høye innsamlingsprosenten vi har for drikkevareemballasje av plast i dag. Materialgjenvinning ä Materialgjenvinning er enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning Side 26 / 44

27 Det er inngått en avtale mellom næringslivet og Klima og miljødepartementet om innsamling og gjenvinning av plastemballasje og optimering av plastemballasje. For drikkevareemballasje er det en egen miljøavgift som reduseres med økende returandel. Avgiften har vært viktig for å oppnå den relativt høye innsamlingsprosenten vi har for drikkevareemballasje av plast i dag. Materialgjenvinning ä Materialgjenvinning er enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning 1.9. Treavfall Publisert av Miljødirektoratet tonn trevirke som gamle trebord, avkapp og flis ble sortert og levert til behandling i Norge i Treavfall er en ressurs, men kan bli et miljøproblem, spesielt dersom impregnert trevirke havner i naturen. Gravemaskin skuffer trevirke hos Norsk Gjenvinning Haraldrud. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet TILSTAND Side 27 / 44

28 Gravemaskin skuffer trevirke hos Norsk Gjenvinning Haraldrud. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet TILSTAND Mesteparten forbrennes Sortert treavfall utgjorde omtrent 7 prosent av det vanlige avfallet i Industrien sto for rundt 9 prosent av det sorterte treavfallet. Nesten alt treavfall fra industrien er rester fra produksjonen; avkapp, flis og tremasse. Private husholdninger bidro med 38 prosent, og bygge- og anleggsvirksomhet med 34 prosent. Trevirke er en ressurs som egner seg godt til energigjenvinning eller som råstoff til nye produkter. Som figuren under viser ble ca. 90 prosent av det sorterte treavfallet levert til forbrenning med energiutnyttelse i 2015, og rundt 8 prosent gikk til materialgjenvinning. Tre som materialgjenvinnes kan brukes i produksjon av sponplater, som flis til strø for husdyr og bark til grøntanlegg. Under én prosent av treavfallet ble biologisk behandlet. I 2012 ble metoden Statistisk sentralbyrå (SSB) brukte for å beregne avfallstyper og behandlingsmåter i statistikken endret. Tallene for mengder og behandlingsmåter er derfor ikke direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år. Som det går fram av figuren under økte mengden som gikk til forbrenning fra 1995 til 2011, mens mengden som ble deponert gikk betydelig ned. KONSEKVENSER Impregnert treavfall kan være et miljøproblem Treverk som er impregnert med krom, arsen og kobber (CCA) eller kreosot, regnes som farlig avfall. Treverket kan fortsette å lekke ut miljøgifter så lenge det er i bruk, men kostnaden ved å erstatte det med nytt trevirke regnes som større enn gevinsten for miljøet. Dersom treverket forbrennes utenfor godkjente anlegg eller deponeres, vil det kunne føre til spredning av miljøgifter. Impregnert trevirke må derfor leveres inn og forbrennes i godkjente anlegg eller deponeres forsvarlig. Også nyere kobberimpregnert treverk og behandlet trevirke skal også samles inn, slik at det kan forbrennes ved godkjente forbrenningsanlegg. Deponering av både rent og forurenset trevirke er ulovlig (avfallsforskriften kapittel 9), fordi det kan bidra til metanutslipp. TILTAK Deponiforbud og sortering Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere trevirke og annet biologisk nedbrytbart avfall. Fra 1. januar 2008 ble det innført krav om avfallsplaner og kildesortering ved bygging og riving av hus og anlegg. Dette kan bidra til bedre utnyttelse av treavfallet og annet nedbrytbart avfall Våtorganisk avfall Publisert av Miljødirektoratet Side 28 / 44

29 1.10. Våtorganisk avfall Publisert av Miljødirektoratet Våtorganisk avfall omfatter matavfall og avfall fra næringsmiddelindustri, for eksempel avfall fra produksjon av kjøtt, fisk, meieriprodukter, øl og mineralvann, frukt og grønt, samt bakervarer. Tidligere ble også park og hageavfall regnet som våtorganisk avfall. Her blir matavfall til kompostjord. Foto: Torbjørn Tandberg, RfD TILSTAND Mengden våtorganisk avfall har økt siden 1995 I 1995 oppsto det rundt en million tonn våtorganisk avfall. I 2011 hadde mengden økt til i overkant av 1,4 millioner tonn. Tidligere ble mye av det våtorganiske avfallet deponert. Når våtorganisk avfall deponeres gir det utslipp av klimagassen metan, utslipp av næringssalter gjennom sigevann, nærmiljøproblemer i form av lukt, samt økende bestander av rotter og fugler. I 2002 ble det derfor innført et forbud mot å deponere våtorganisk avfall. Vi ser effekten av forbudet i grafen under. Mens hele tonn våtorganisk avfall ble deponert i 2008, var tallene for 2010 og 2011 henholdsvis og tonn. Til tross for forbudet ser vi at noe våtorganisk avfall blir deponert. Det skyldes at det ikke er mulig å utsortere alt våtorganisk avfall, blant annet sitter noe igjen på emballasje og havner i restavfallet. Se avfallsforskriften med forbud om deponering av visse typer avfall Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) genererte vi nesten 0,8 millioner tonn våtorganisk avfall i Når SSB utarbeidet statistikken for 2012 ble det gjort store endringer i metoden som brukes til å beregne hvor store mengder som oppstår av ulike avfallstyper og hvordan avfallet behandles. Tallene for 2012 kan derfor ikke sammenlignes med tall fra tidligere år, og er ikke med i grafen over. For eksempel inngår ikke lenger park og hageavfall i kategorien våtorganisk avfall, men er en egen avfallskategori hos SSB. Resten av det våtorganiske avfallet finner vi nå i kategorien «blandet avfall». KONSEKVENSER Gjenvinning gir energi og jordprodukter Side 29 / 44

30 Gjenvinning gir energi og jordprodukter De senere årene har det blitt etablert flere anlegg for produksjon av biogass som er basert på våtorganisk avfall, avløpsslam og gjødsel. Biogassen brukes som drivstoff i kjøretøy, til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Våtorganisk avfall og avløpsslam kan også komposteres og brukes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket eller på grøntarealer, og dermed erstatte uttak av torv og bruk av kunstgjødsel. Når våtorganisk avfall erstatter bruk av fossil energi, kunstgjødsel og torv kan det bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Utslipp av klimagasser oppstår både i forbindelse med uttak, fremstilling og bruk av fossil energi, kunstgjødsel og torv. Økt utbygging av anlegg for biologisk behandling av avfall har skjedd blant annet som følge av økt etterspørsel etter biogass og strengere krav fra myndighetene. TILTAK Forebygging av matsvinn Matsvinn er den delen av matavfallet som på et tidspunkt kunne vært brukt som menneskeføde til forskjell fra matavfall som bein, skall, skrell og lignende. Mengden matsvinn er i dag anslått til 46 kg per person. Det vil si at du kaster hver femte handlepose du tar med deg hjem. Matsvinn inkluderer også det som kastes i avløpet, men hvor store mengder dette er snakk om har vi svært liten oversikt over i dag. Matsvinn er en stor utfordring globalt. Bare i EU kastes det mer enn 100 millioner tonn mat per år. Matsvinn handler ikke bare om etikk og økonomi, men også om ressursbruk og klimapåvirkning. Ifølge studier Østfoldforskning har foretatt er det for eksempel ti ganger mer klimaeffektivt å hindre at matavfall oppstår, enn å lage biogass av den samme mengden matavfall. Les mer om hvordan du kan forebygge matsvinn på matvett.no, eller finn veilederen for mat og drikkeindustrien på nettstedet matsvinn.no. Side 30 / 44

31 2. Forsøpling av havet Publisert av Miljødirektoratet Havet og kysten tilføres store mengder avfall. Plastavfall og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker. TILSTAND Store mengder marint avfall Store mengder marint avfall er påvist langs norskekysten og på Svalbard. Materialer som har svært lang nedbrytningstid, som plast, utgjør et spesielt problem. På verdensbasis er det anslått at mellom 8 12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Selv om vi har begrenset kunnskap om nøyaktig hvor mye avfall som befinner seg i norske havområder, hersker det ingen tvil om at marin forsøpling er et omfattende miljøproblem også i Norge. Avfall i dype kløfter på havbunnen Det er anslått at kun en prosent av det marine plastavfallet flyter på havoverflaten, fem prosent ligger i strandsonen og at hele 94 prosent synker og blir liggende på havbunnen. Hvor plastavfallet ender opp avhenger både av størrelse og flyteevne. Plast med høy materialtetthet, som for eksempel en legokloss, vil lett synke til bunns, mens en isoporbit vil holde seg flytende. Dersom det begynner å gro alger på en plastbit vil det gjøre den tyngre og redusere flyteevnen, slik at den begynner å synke. Plast som flyter vil kunne føres bort med havstrømmer eller vind, og fraktes over store avstander. Når plasten treffer på land vil det kunne hope seg opp mye plast langs kysten og på strendene. Deler av avfallet som synker kan bli ført med strømmer ned til dype kløfter på havbunnen hvor det samles opp og blir liggende i hundrevis av år. Brytes veldig sakte ned Fordi plast er laget for å være holdbart, brytes plastavfall veldig sakte ned, sammenlignet med andre materialer slik som papir, tre og matavfall. Når en plastbit har havnet i havet vil UV stråler fra sola og mekanisk slitasje fra vind og vær, «angripe» overflaten og gjøre at plasten blir sprø og deles opp i mindre og mindre biter. Når bitene er små nok, kan mikroorganismer bryte plasten helt ned til metan, karbon og vann. Dette kan ta hundrevis av år, og i dypet hvor det er mørkt, kaldt og lite oksygen går nedbrytningsprosessen enda saktere enn i havoverflaten. Det er estimert at kun 0,5 prosent av plasten i havet i Norge blir fragmentert til mikroplast hvert år. Det aller meste av dette vil skje i strand- og kystsonen hvor forholdene for nedbryting er bedre. Figuren under illustrer de store forskjellene mellom nedbrytingstiden for de ulike materialene, men sannheten er at vi ikke vet hvor lang tid det faktisk tar før plast i havet brytes ned. Det er rimelig å anta at all plast som noensinne har havnet i havet fortsatt er der og at den vil bli der i uoverskuelig framtid. Hvilke effekter dette har på dyrelivet og økosystemene på havbunnen, vet vi lite om. Side 31 / 44

32 Last ned grafikken som pdf KONSEKVENSER Fugler, fisk og dyr lider Så langt er det funnet plast i magen hos alle marine arter som er undersøkt, men ikke i hver eneste fugl eller fisk som er undersøkt. Et stort antall fugler, fisk og dyr skades eller dør hvert år som en følge av marint avfall. De kan for eksempel få i seg avfallet fordi de tror det er mat. Slikt avfall har ingen næringsverdi og kan føre til kvelning, gi fordøyelsesproblemer, falsk metthetsfølelse, indre skader og føre til forgiftning. Sjøfugl er særlig utsatt Særlig sjøfugl er en utsatt dyregruppe. Fugl som søker etter mat bruker mye energi, og i hekketiden er det viktig å ha med mat hjem til ungene. Tar fuglen med avfall tilbake til redet, vil det utvilsomt ha en negativ effekt på ungenes utvikling. Dette bekymrer oss, fordi vi vet at flere av sjøfuglbestandene våre er i nedgang. Dyr på land slipper heller ikke unna Noen steder vil avfallet kunne utgjøre en ekstra belastning og en reell trussel for dyrelivet. Heller ikke på land slipper dyrene unna. På Svalbard omkommer for eksempel reinsdyr etter å ha satt seg fast i rester av trål, nøter og garn som er skylt opp på stranda. PÅVIRKNING Plast og tapte fiskeredskaper skaper problemer Side 32 / 44

33 Avfall havner i havet når avfall og gjenstander mistes ved et uhell, eller fordi det har blitt dumpet direkte i havet. Forsøpling på land og søppel fra overfylte søppelkasser kan også fraktes ut i havet med vind, elver, regn eller overvann. Hvis avfall havner i do vil det også kunne ende opp i havet. Det meste av den marine forsøplingen kommer fra landbaserte kilder, men mye stammer også fra fiskeflåten, som for eksempel tapte fiskegarn og tau, samt andre sjøbaserte kilder. I Norge er fiskeri og havbruksnæringen og forbrukere de viktigste kildene til plastavfall i havet. I tillegg mottar Norge, som nedstrømsland, betydelige mengder avfall som fraktes med havstrømmer fra nordeuropeiske land og havområder, særlig fra Nordsjøen og Østersjøen. Spøkelsesfiske Fiskeredskaper som garn og tau kan forsvinne på sjøen ved uhell. Erfaringer fra Fiskeridirektoratet viser at fisk kan bli fanget i garn i mer enn sju år etter at garnene har gått tapt. Dette fenomenet kalles «ghost fishing» eller «spøkelsesfiske». Redskapene kan også fange andre dyr som fugler, og marine pattedyr som seler og delfiner ved at de vikler seg inn og blir sittende fast, i søken etter mat. Farlig plast Plast kan inneholde miljøfarlige stoffer som bisfenol A og ftalater. I tillegg trekker plasten til seg vannavstøtende organiske miljøgifter fra vannet, som for eksempel PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Overflaten på plast kan derfor ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer. Dyr som får i seg plast med slike farlige stoffer, kan ta opp miljøgiftene i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også få stoffene i seg, slik at miljøgiftene spres videre i næringskjedene. Les mer om plastavfall Mikroplast Selv om plast brytes sakte ned i havet, vil sol, bølger, vær og vind over tid dele opp plasten i mindre og mindre biter. Plastartikler som er mindre enn fem millimeter, kalles mikroplast. Les mer om mikroplast TILTAK Internasjonalt samarbeid, nasjonale tiltak og strandrydding Marin forsøpling har fått stadig større oppmerksomhet de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har fått mer kunnskap, og det har blitt publisert mye forskning på temaet. Det har også vært et oppsving i det internasjonale arbeidet med marin forsøpling, både regionalt, i EU og globalt. Miljødirektoratet laget i 2014 en rapport som belyser marin forsøpling som miljøproblem. Arbeidet med rapporten har framskaffet mer og bedre kunnskap om marin forsøpling. Miljødirektoratet: Kunnskap om marin forsøpling 2014 Forslag til nasjonale tiltak Miljødirektoratet har også laget en liste med forslag til tiltak som kan forebygge marin forsøpling i Norge: Side 33 / 44

34 innføre en ordning der selgere og importører av fiskeri og oppdrettsutstyr tar ansvar for produktet gjennom hele livsløpet, også etter at de har blitt avfall gratis levering av marint avfall for fiskere, slik som vi har testet ut i prøveprosjektet Fishing-For-Litter utvidet produsentansvaret for emballasje videreføre tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling styrke samarbeidet mellom relevante myndigheter la kommunene gi bøter i forsøplingssaker styrke forskning og overvåking på marin forsøpling Les mer om forslagene fra Miljødirektoratet Hva kan du gjøre? Alt avfall som ikke blir samlet inn og tatt hånd om på en skikkelig måte risikerer å havne i sjøen via vind, eller avløp. Det finnes noen ganske enkle tiltak som alle kan gjøre for å minske problemet. For eksempel er det viktig at du ikke kaster avfall ute i naturen, på gaten eller i toalettet. Sigarettsneiper som stumpes på gaten, får en tur gjennom avløpet, og kan smette gjennom renseanleggene og ende opp i havet. Det samme gjelder hvis du skyller bomullspinner av plast ned i toalettet. Bomullspinner er dessverre et vanlig funn på strender i Norge, men mest av alt finner strandryddere plastbiter som stammer fra ulike plastprodukter (se kakediagram fra strandryddedagen 2017). Derfor må vi på sikt redusere bruken av engangsartikler som bidrar mye til marin forsøpling. Ved flom og uvær kan mange gjenstander blåse bort, eller skylles ut på havet, og ende opp som marin forsøpling. Derfor vil det være lurt å sikre løse gjenstander på forhånd. Du kan også sjekke at produktene du bruker ikke inneholder mikroplast ved å lese bak på innholdsfortegnelsen (se etter innhold av polyetylen, eller forkortelsen PE), eller spørre i butikken om de har produkter som er miljøvennlige. Du kan også velge produkter til hud og hår som er merket med miljømerket Svanen, slike produkter skal være fri for mikroplast. Et annet tiltak er å bli med på ryddedager eller å arrangere en selv. Disse dugnadene arrangeres over hele landet i regi av avfallsselskaper og friluftsråd. Over 100 land er med å rydde søppel og over ni millioner mennesker har vært involvert de siste 25 årene under den internasjonale strandryddedagen. I Norge har Hold Norge Rent startet opp en nasjonal dugnad for å rydde strender. Du kan lese mer på ryddenstrand.no. Selve Strandryddedagen er på en lørdag om våren, men det er mulig å rydde hele året så lenge vær og vind tillater det. Side 34 / 44

35 3. Avfallshåndtering Publisert av Miljødirektoratet For å sikre forsvarlig håndtering og god utnyttelse av ressursene i avfall, er det viktig at avfallet samles inn og håndteres på riktig måte. Avfallshierarkiet under viser en prioritert rekkefølge for avfallshåndtering. Det er viktig å redusere avfallsmengdene samtidig som avfallet som oppstår bør behandles på en ressurseffektiv måte. Hierarkiet har forebygging som høyeste prioritet, deretter ombruk, materialgjenvinning, annen gjenvinning (inkludert energiutnyttelse) og til sist sluttbehandling. Mye avfall går til forbrenning og materialgjenvinning Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) oppsto 11,4 millioner tonn avfall i 2016, dette tallet inkluderer ikke lett forurensede masser. Mesteparten av avfallet ble materialgjenvunnet, eller forbrent. Les mer om avfallshåndtering: Avfallsforbrenning Biologisk behandling Avfallsdeponering Vi har flere behandlingsanlegg for avfall i Norge, men mye av det norske avfallet behandles i utlandet. Skal man eksportere avfall må man i de fleste tilfeller ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Kommunene skal sørge for innsamling av avfall fra husholdningene. Side 35 / 44

36 Næringslivet har ansvar for eget avfall Næringslivet har ansvar for sitt eget avfall. For enkelte typer kasserte produkter finnes det egne produsentansvarsordninger, for eksempel for elektrisk- og elektronisk avfall og batterier. Dette er ordninger hvor produsenter og importører på ulike måter bidrar til at avfall samles inn og får en forsvarlig behandling. Myndighetene kontrollerer at næringslivet følger regelverket. Anlegg for behandling av avfall må ha tillatelse Behandling av avfall krever tillatelse dersom behandlingen kan medføre forurensning eller virke skjemmende. Avfallsbehandling skal skje i kontrollerte former med tillatelse fra myndighetene. I utgangspunktet er Fylkesmannen kontroll- og tilsynsmyndighet, mens Miljødirektoratet er klageinstans Biologisk behandling av avfall Publisert av Miljødirektoratet Det har skjedd en kraftig økning i mengdene nedbrytbart avfall som går til biologisk behandling. Dette bidrar blant annet til reduserte klimagassutslipp. TILSTAND Mer våtorganisk avfall til biologisk behandling Biologisk behandling av biologisk nedbrytbart avfall skjer enten i biogassanlegg eller i komposteringsanlegg. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble totalt tonn organisk avfall kompostert eller behandlet i biogassanlegg i Ca. 35 prosent, eller tonn, var matavfall. Resten var park og hageavfall og avløpsslam. Dette er en økning på 2 prosent fra året før. Økningen siden 2001 er på hele 53 prosent. De senere årene har det blitt bygget flere biogassanlegg. Anleggene kan ta i mot både våtorganisk avfall, avløpsslam og gjødsel. Mengdene som ble behandlet i slike anlegg økte fra tonn i 2007 til tonn i Økningen skyldes både oppstart av nye biogassanlegg og økt aktivitet ved eksisterende anlegg. KONSEKVENSER Vi får fornybar energi og jordprodukter Når våtorganisk avfall går til biogassanlegg, i stedet for å bli deponert eller behandlet i komposteringsanlegg, bidrar dette til å redusere klimagassutslippene. Biogassen som produseres i anleggene kan brukes som drivstoff i kjøretøy, oppvarming eller elektrisitet. Best klimaeffekt får vi når biogass brukes til å erstatte fossile energikilder. Etter at biogassen er produsert, sitter vi igjen med en såkalt biorest. Bioresten er næringsrik og kan brukes som jordforbedringsprodukt i jordbruket. Komposteringsanlegg kan behandle matavfall, avløpsslam, park og hageavfall. Komposten kan deretter brukes i forskjellige dyrkings- eller jordforbedringsprodukter. Side 36 / 44

37 Produksjon av biogass > Når våtorganisk avfall gjennomgår en kontrollert råtneprosess, kan gassen som oppstår brukes som drivstoff i kjøretøy og erstatte diesel. Det er denne gassen vi kjenner som biogass Biorest er restproduktet fra biogassproduksjonen, og kan utnyttes til biogjødsel. Det kan supplere eller erstatte mineralgjødsel 3.2. Deponering av avfall Publisert av Miljødirektoratet Avfall som deponeres kan forårsake utslipp av helse og miljøfarlige stoffer i mange tiår framover. Derfor er det viktig at avfall deponeres på en kontrollert og forsvarlig måte. Norge innførte i 2009 et forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall for å redusere utslippene av klimagasser fra avfallsdeponiene. Bildet viser Korperud avfallsdeponi i Kongsvinger med bunntetting. Foto: Steinar Østlie TILSTAND Side 37 / 44

38 Mindre vanlig avfall deponeres Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det lagt i overkant av 0,6 millioner tonn vanlig avfall på avfallsdeponier i Dette var en nedgang på omkring 40 prosent på to år. De viktigste årsakene til nedgangen var forbudet mot å deponere nedbrytbart avfall som trådte i kraft i 2009, og økt eksport av avfall til Sverige. Mer lett forurensede masser leveres til godkjent deponi De senere årene har det vært en økning i mengdene med såkalte lett forurensede masser som leveres til avfallsdeponier. Dette er jord, stein og grusmasser fra bygge og anleggsaktivitet som krever særskilt behandling, fordi de inneholder forskjellige helse, og miljøfarlige stoffer som kan føre til forurensning av omgivelsene. Dersom massene har så høye konsentrasjoner av miljøgifter at de klassifiseres som farlig avfall, må de tas hånd om av avfallsanlegg som har tillatelse til å behandle eller deponere farlig avfall. Myndighetene ser det som positivt at masser som dette leveres på godkjente avfallsdeponier. På den måten får vi bedre kontroll med utlekkingen av helse og miljøfarlige stoffer fra lett forurensede masser og reduserer påvirkningen det kan ha på miljøet. Samtidig jobber myndighetene med å legge til rette for mer gjenbruk av lettere forurensede masser der dette er miljømessig forsvarlig og god ressursutnyttelse. PÅVIRKNING Nedgang i utslippene av metan Deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til utslipp av klimagassen metan. Utslippene har gått ned siden Dette skyldes dels uttak og fakling av metangass, dels tiltak for å øke gjenvinningen av avfall og effekten av forbudet mot deponering av våtorganisk avfall. I dag utgjør utslipp fra avfallsdeponier omkring to prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Det ventes at disse utslippene kan bli redusert med om lag to tredjedeler innen Gasser som kan gi lukt Deponigass kan i tillegg inneholde svovelholdige gasser som kan gi lukt og være til sjenanse for nærmiljøet. Sigevannsproblematikk Sigevann fra avfallsdeponier kan gi utslipp av tungmetaller, organiske miljøgifter, næringssalter og andre stoffer som kan redusere kvaliteten på lokale vannforekomster. Målinger viser at sigevann fra deponier inneholder tungmetaller som arsen og kvikksølv, og organiske miljøgifter som bromerte flammehemmere, PCB og PAH. Hvis sigevannet slippes urenset ut i en elv eller en fjord, eller havner i det kommunale avløpsnettet, kan det medføre fare for forurensning. TILTAK Deponering av avfall reguleres av avfallsforskriften I 2002 ble EUs deponidirektiv (1999/31/EF) tatt inn i norsk regelverk, og er gjennomført i avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall. Forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall som restavfall, papir/papp, trevirke og tekstiler av naturstoffer (ull og bomull). Forskriften forbød allerede deponering av våtorganisk avfall som slam og matavfall. Krav til oppsamling av deponigass og forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall vil gi reduserte utslipp av klimagassen metan. Side 38 / 44

39 Krav om metangassoppsamling Myndighetene krever at avfallsdeponiene skal samle opp metangass. Noen deponier utnytter metangassen til energiformål. Andre fakler av metangassen slik at den mister sitt globale oppvarmingspotensial. Når metangassen fakles av, brennes den uten energiutnyttelse. Krav om oppsamling av metangass for videre energiutnyttelse eller fakling har ført til at utslippene av metan fra avfallsdeponier har gått ned. Krav til private og kommunale avfallsdeponier Formålet med avfallsforskriften kapittel 9 er at deponiene skal drive på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø unngås i størst mulig grad. Det kreves blant annet dobbel bunn og sidetetting, sigevanns og metangasshåndtering, samt krav til overvåking av utslippene ved deponier. Forskriften stiller også krav om at de som driver avfallsdeponiene skal ha kunnskap om avfallets potensielle miljøskadelige egenskaper. Miljøkravene skal på sikt redusere utslippene fra deponiene. Deponier som ikke oppfylte de nye kravene som kom i 2002 måtte legges ned. Disse deponiene har fått krav til avslutning og etterdrift, siden det fortsatt vil være utslipp fra dem i mange år fremover. Fra å være rundt 330 deponier i 1992, er det nå om lag 60 avfallsdeponier igjen i Norge. Metangass og avfallsdeponier > Metan dannes når organisk materiale brytes ned uten tilførsel av oksygen fra lufta. I avfallsdeponier legges avfallet så tett at det ikke kommer til luft. Mikroorganismer, som bakterier og sopp, spiser det organiske avfallet, og metan produseres som et biprodukt i denne prosessen Avfallsforbrenning med energiutnyttelse Publisert av Miljødirektoratet Når avfall brennes, ødelegges miljøfarlige stoffer, samtidig som varmeenergien i avfallet kan utnyttes i fjernvarmenett. I tillegg reduseres avfallsmengden til rundt en tiendedel av den opprinnelig mengden. TILSTAND Utslippene fra forbrenningsanlegg kraftig redusert Ca. 3,8 millioner tonn avfall ble forbrent i Norge i 2016, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette tilsvarer noe over 30 prosent av alt avfallet. Lett forurensede masser er ikke regnet med. Strengere miljøkrav har ført til at antallet avfallsforbrenningsanlegg er redusert fra 48 anlegg i 1989 til rundt 20 anlegg i dag. Spesielt mange sykehusforbrenningsanlegg er nedlagt etter at rensekravene kom. Side 39 / 44

40 Utslipp til luft av dioksiner og tungmetaller fra avfallsforbrenning er derfor vesentlig redusert de siste årene. Årsaken er ny og bedre teknologi for rensing og forbrenning. Lite miljøgifter rundt forbrenningsanleggene For å sikre at utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene ikke skader miljøet, ble miljøgiftnivåene rundt forbrenningsanlegg undersøkt i 2007 og Blant annet ble mose undersøkt for miljøgiftene kvikksølv, kadmium, krom, bly, arsen og dioksiner. Kartleggingen viser at miljøgiftnivåene i naturen rundt forbrenningsanleggene er lave. Dette viser at utslippene fra forbrenningsanleggene er lave og at oppfølgingen av anleggene er god. Sju store avfallsforbrenningsanlegg i Norge Det er sju store kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Disse ligger i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Ålesund. Energiutnyttelsen i de fleste av dem økte jevnt i 1990 årene og har vært stabil siden. PÅVIRKNING Reduserte utslipp av miljøgifter til luft og vann De totale utslippene til miljøet avhenger av om avfall med høyt innhold av miljøgifter sorteres ut før forbrenning, hvor god forbrenningsprosessen er og hvor godt røykgassen renses. Restprodukter fra avfallsforbrenningen Alle avfallsforbrenningsanlegg har røykgassrensing for å redusere utslippene til luft. Renseprosessen medfører at det oppstår restprodukter, som filterstøv og slam. I tillegg ligger slagg og bunnaske igjen i forbrenningsovnen etter forbrenningen. Bunnaske og slagg regnes som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall dersom det kan dokumenteres at denne ikke inneholder helse og miljøfarlige stoffer. Restprodukter fra renseprosessen, som filterstøv, er farlig avfall og legges på deponi for farlig avfall. KONSEKVENSER Farlige stoffer kan skade miljø og helse Strenge utslippskrav er en forutsetning for at forbrenning av avfall skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Uten tilstrekkelig rensing av røykgassen kan avfallsforbrenning medføre store utslipp av miljøgifter, støv og stoffer som bidrar til sur nedbør. Det kan gi langsiktige og alvorlige miljøskader og påvirke folks helse. Den mest alvorlige miljørisikoen ved forbrenning av avfall er utslipp av tungmetaller som kadmium, kvikksølv og bly, og av giftige organiske forbindelser som dioksiner. TILTAK Nye krav til utslipp fra forbrenning Avfallsforbrenningsanlegg må ha konsesjon i henhold til avfallsforskriften avfallsforskriften kap. 10 om forbrenning av avfall. Konsesjonskravene for avfallsforbrenningsanleggene ble betydelig skjerpet i Forskriften regulerer all forbrenning av avfall og farlig og stiller strenge krav til utslipp. Side 40 / 44

41 Side 41 / 44

42 4. Import og eksport av avfall Publisert av Miljødirektoratet Transport av avfall over landegrenser kan sikre at mer av ressursene i avfallet utnyttes. Import og eksport av avfall kan også utgjøre en risiko for miljøet, dersom avfallet omsettes ulovlig eller sendes til land som ikke har utstyr, kompetanse eller regelverk for å håndtere avfallet forsvarlig. Avfall transporteres ofte over landegrenser til behandling. Mye fraktes på vei, men også tog og skipstransport brukes mye. Mesteparten av avfallet Norge mottar fra land utenfor Skandinavia fraktes med skip. Foto: istockphoto TILSTAND Norsk eksport av avfall øker Mesteparten av avfallet som oppstår i Norge, behandles her hjemme. Men eksporten av avfall har økt mye de siste årene, både i Norge og i verden. Mer enn 40 prosent av avfallseksporten fra Norge er restavfall som går til Sverige. I 2010 eksporterte Norge rundt én million tonn avfall. I 2016 hadde tallet økt til 1,7 millioner tonn en økning på 70 prosent. Økonomiske forhold, endringer i markedsbetingelsene og behandlingskapasitet i Norge er viktige årsaker til eksportveksten. EU regelverket stiller strenge miljøkrav til avfallsbehandling. I dag har Norge flere forbrenningsanlegg som til sammen kan behandle ca. to millioner tonn restavfall. Resten av restavfallet eksporteres. Side 42 / 44

43 KONSEKVENSER Bedre ressursutnyttelse, men økt transportbehov Norge er et lite land, og i mange tilfeller er det ikke lønnsomt å bygge egne norske behandlingsanlegg. Med dagens kapasitet har norske anlegg ikke tilstrekkelig forbrenningskapasitet for alt restavfall. Mye restavfall eksporteres derfor til Sverige, der mer av energien i avfallet utnyttes som fjernvarme. I noen tilfeller er det kortere avstand til forbrenningsanlegg i Sverige enn til tilsvarende anlegg i Norge. Vi sparer derfor utslipp av helse og miljøskadelige gasser og partikler dersom avfallet sendes til Sverige. Mye av avfallet transporteres med biler som har levert varer i Norge, såkalt returtransport. Ulovlig handel og manglende håndtering Avfallsmottak får betalt for å ta imot avfall, ofte før avfallet er behandlet. Det kan derfor være attraktivt for useriøse aktører å ta snarveier i behandlingen av avfallet, eller at de velger å sende avfall ut av Europa. Ulovlig eksport av avfall, spesielt til land som ikke har gode nok behandlingsløsninger eller regelverk, kan skade natur, miljø og helse i andre verdensdeler. Myndighetene i Norge og EU samarbeider med tollvesen og politi om å føre tilsyn med eksport av avfall. Strafferammene varierer noe i de forskjellige EU landene. Illegal eksport av avfall kan føre til fengselsstraff. TILTAK Internasjonal regulering og kontroll Avfallsmarkedet er i stadig endring, og mer import og eksport av avfall skaper mer konkurranse og nye behandlingsmuligheter. Dette gjør at ressursene i avfallet stadig utnyttes bedre. Avfallsmarkedet påvirkes av flere ting: avgifter og prisnivå på behandling av avfallet lokalisering av spesialiserte gjenvinningsanlegg/deponier behandlingskapasitet i ulike regioner/land Import og eksport av avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den mest overordnede er Basel-konvensjonen, som er en FNkonvensjon. Basel konvensjonen er gjennomført i EUs lovverk gjennom EUs forordning 1013/2006. Denne forordningen regulerer transport av alle typer avfall som eksporteres og importeres. I Norge er EUs forordning om eksport av avfall gjennomført gjennom avfallsforskriften kapittel 13. Basel konvensjonen skal beskytte mennesker og miljø mot negative effekter fra farlig avfall. Den regulerer først og fremst eksport og import av farlig avfall, men land som har sluttet seg til konvensjonen, forplikter seg også til å sluttbehandle og håndtere farlig avfall på en miljømessig forsvarlig måte. Et av konvensjonens hovedmål, er at eksport og import av farlig avfall skal minimeres. Eksport og import av avfall krever tillatelse Side 43 / 44

44 Import eller eksport av avfall krever tillatelse fra myndighetene i eksportør og importørland. Utsortert avfall for materialgjenvinning (såkalt grønnlistet avfall) trenger ikke tillatelse. I Norge er det Miljødirektoratet som gir samtykke til import og eksport av avfall. Les mer import og eksport av avfall hos Miljødirektoratet Import og eksport av avfall > Avfall kan eksporteres dersom det ikke finnes god behandling i et land, man mangler behandlingskapasitet, eller på grunn av andre økonomiske årsaker som at man trenger større volum for å gjøre det lønnsomt. Mye av avfallet i Norge eksporteres gjennom avfallsmeglere. Det er i dag ca. 100 eksportører av meldepliktig avfall i Norge. Hvert år sender norske eksportører mer enn forsendelser med meldepliktig avfall til behandling i utlandet. Side 44 / 44