Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 22
|
|
- Leiv Marthinsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse 3) Deponering av avfall 4) Avfallsbehandling 5) Forsøpling av havet 6) Mikroplast Side 1 / 22
2 Avfallshåndtering Publisert av Miljødirektoratet For å sikre forsvarlig håndtering og god utnyttelse av ressursene i avfall, er det viktig at avfallet samles inn og håndteres på riktig måte. Vi har flere behandlingsanlegg for avfall i Norge, men mye av det norske avfallet behandles i utlandet. Kommunene skal sørge for innsamling av avfall fra husholdningene. Næringslivet har ansvar for eget avfall Næringslivet har ansvar for sitt eget avfall. For enkelte typer kasserte produkter finnes det egne produsentansvarsordninger, for eksempel for elektrisk- og elektronisk avfall og batterier. Dette er ordninger hvor produsenter og importører på ulike måter bidrar til at avfall samles inn og får en forsvarlig behandling. Myndighetene kontrollerer at næringslivet og avfallsbehandlingsanleggene følger regelverket. Forebygge at avfallet oppstår Det er viktig å redusere avfallsmengdene samtidig som avfallet som oppstår bør behandles på en ressurseffektiv måte. Avfallshierarkiet viser en prioritert rekkefølge for avfallshåndtering. Hierarkiet har forebygging som høyeste prioritet, deretter ombruk, materialgjenvinning, annen gjenvinning (inkludert energiutnyttelse) og til sist sluttbehandling. Side 2 / 22
3 1. Biologisk behandling av avfall Publisert av Miljødirektoratet Det har skjedd en kraftig økning i mengdene nedbrytbart avfall som går til biologisk behandling. Dette bidrar blant annet til reduserte klimagassutslipp. TILSTAND Mer våtorganisk avfall til biologisk behandling Biologisk behandling av biologisk nedbrytbart avfall skjer enten i biogassanlegg eller i komposteringsanlegg. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble totalt tonn organisk avfall kompostert eller behandlet i biogassanlegg i Nyere tall kommer i Ca. 35 prosent, eller tonn, var matavfall. Resten var park og hageavfall og avløpsslam. Dette er en økning på 2 prosent fra året før. Økningen siden 2001 er på hele 53 prosent. De senere årene har det blitt bygget flere biogassanlegg. Anleggene kan ta i mot både våtorganisk avfall, avløpsslam og gjødsel. Mengdene som ble behandlet i slike anlegg økte fra tonn i 2007 til tonn i Økningen skyldes både oppstart av nye biogassanlegg og økt aktivitet ved eksisterende anlegg. KONSEKVENSER Vi får fornybar energi og jordprodukter Når våtorganisk avfall går til biogassanlegg, i stedet for å bli deponert eller behandlet i komposteringsanlegg, bidrar dette til å redusere klimagassutslippene. Biogassen som produseres i anleggene kan brukes som drivstoff i kjøretøy, oppvarming eller elektrisitet. Best klimaeffekt får vi når biogass brukes til å erstatte fossile energikilder. Side 3 / 22
4 Etter at biogassen er produsert, sitter vi igjen med en såkalt biorest. Bioresten er næringsrik og kan brukes som jordforbedringsprodukt i jordbruket. Komposteringsanlegg kan behandle matavfall, avløpsslam, park og hageavfall. Komposten kan deretter brukes i forskjellige dyrkings- eller jordforbedringsprodukter. Produksjon av biogass > Når våtorganisk avfall gjennomgår en kontrollert råtneprosess, kan gassen som oppstår brukes som drivstoff i kjøretøy og erstatte diesel. Det er denne gassen vi kjenner som biogass Biorest er restproduktet fra biogassproduksjonen, og kan utnyttes til biogjødsel. Det kan supplere eller erstatte mineralgjødsel Side 4 / 22
5 2. Avfallsforbrenning med energiutnyttelse Publisert av Miljødirektoratet Når avfall brennes, ødelegges miljøfarlige stoffer, samtidig som varmeenergien i avfallet kan utnyttes i fjernvarmenett. I tillegg reduseres avfallsmengden til rundt en tiendedel av den opprinnelig mengden. TILSTAND Utslippene fra forbrenningsanlegg kraftig redusert Ca. 4,2 millioner tonn avfall ble forbrent i Norge i 2014, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette tilsvarer rundt 35 prosent av alt avfallet. Lett forurensede masser er ikke regnet med. Strengere miljøkrav har ført til at antallet avfallsforbrenningsanlegg er redusert fra 48 anlegg i 1989 til rundt 20 anlegg i dag. Spesielt mange sykehusforbrenningsanlegg er nedlagt siden rensekravene kom. Utslipp til luft av dioksiner og tungmetaller fra avfallsforbrenning er derfor vesentlig redusert de siste årene. Årsaken er ny og bedre teknologi for rensing og forbrenning. Lite miljøgifter rundt forbrenningsanleggene For å sikre at utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene ikke skader miljøet, ble miljøgiftnivåene rundt forbrenningsanlegg undersøkt i 2007 og Blant annet ble mose undersøkt for miljøgiftene kvikksølv, kadmium, krom, bly, arsen og dioksiner. Kartleggingen viser at miljøgiftnivåene i naturen rundt forbrenningsanleggene er lave. Dette viser at utslippene fra forbrenningsanleggene er lave og at oppfølgingen av anleggene er god. Sju store avfallsforbrenningsanlegg i Norge Det er sju store kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Disse ligger i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Ålesund. Energiutnyttelsen i de fleste av dem økte jevnt i 1990 årene og har vært stabil siden. Forbrenning av avfall i forbrenningsanlegg Brudd i tidsserie skyldes ny beregningsmåte fra tonn Ikke energiutnyttet Energiutnyttet Levert til forbrenning Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 5 / 22
6 PÅVIRKNING Reduserte utslipp av miljøgifter til luft og vann De totale utslippene til miljøet avhenger av om avfall med høyt innhold av miljøgifter sorteres ut før forbrenning, hvor god forbrenningsprosessen er og hvor godt røykgassen renses. Restprodukter fra avfallsforbrenningen Alle avfallsforbrenningsanlegg har røykgassrensing for å redusere utslippene til luft. Renseprosessen medfører at det oppstår restprodukter, som filterstøv og slam. I tillegg ligger slagg og bunnaske igjen i forbrenningsovnen etter forbrenningen. Bunnaske og slagg regnes som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall dersom det kan dokumenteres at denne ikke inneholder helse og miljøfarlige stoffer. Restprodukter fra renseprosessen, som filterstøv, er farlig avfall og legges på deponi for farlig avfall. KONSEKVENSER Farlige stoffer kan skade miljø og helse Strenge utslippskrav er en forutsetning for at forbrenning av avfall skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Uten tilstrekkelig rensing av røykgassen kan avfallsforbrenning medføre store utslipp av miljøgifter, støv og stoffer som bidrar til sur nedbør. Det kan gi langsiktige og alvorlige miljøskader og påvirke folks helse. Den mest alvorlige miljørisikoen ved forbrenning av avfall er utslipp av tungmetaller som kadmium, kvikksølv og bly, og av giftige organiske forbindelser som dioksiner. TILTAK Nye krav til utslipp fra forbrenning Avfallsforbrenningsanlegg må ha konsesjon i henhold til avfallsforskriften avfallsforskriften kap. 10 om forbrenning av avfall. Konsesjonskravene for avfallsforbrenningsanleggene ble betydelig skjerpet i Forskriften regulerer all forbrenning av avfall og farlig og stiller strenge krav til utslipp. Side 6 / 22
7 Avfall > Fra 1995 har avfallsmengdene i Norge økt med over 60 prosent 66 prosent av det ordinære avfallet blir enten materialgjenvunnet- eller energiutnyttet (2014) Rundt 97 prosent av farlig avfall samles inn Industrien står for ca. 22 prosent av avfallet, husholdningene for 20 prosent, bygg og anlegg for 21 prosent og tjenesteytende næringer og andre næringer 37 Side 7 / 22
8 3. Deponering av avfall Publisert av Miljødirektoratet Avfall som deponeres kan forårsake utslipp av helse og miljøfarlige stoffer i mange tiår framover. Derfor er det viktig at avfall deponeres på en kontrollert og forsvarlig måte. Norge innførte i 2009 et forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall for å redusere utslippene av klimagasser fra avfallsdeponiene. Bildet viser Korperud avfallsdeponi i Kongsvinger med bunntetting. Foto: Steinar Østlie TILSTAND Mindre vanlig avfall deponeres Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det lagt i overkant av 0,6 millioner tonn vanlig avfall på avfallsdeponier i Nye tall kommer i Dette er en nedgang på omkring 40 prosent på to år. Utviklingen henger sammen med forbudet mot å deponere nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, og økt eksport av avfall til Sverige. Mer lett forurensede masser leveres til godkjent deponi De senere årene har det vært en økning i mengdene med såkalte lett forurensede masser som leveres til avfallsdeponier. Dette er jord, stein og grusmasser fra bygge og anleggsaktivitet som krever særskilt behandling, fordi de inneholder forskjellige helse, og miljøfarlige stoffer som kan føre til forurensning av omgivelsene. Dersom massene har så høye konsentrasjoner av miljøgifter at de klassifiseres som farlig avfall, må de tas hånd om av avfallsanlegg som har tillatelse til å behandle eller deponere farlig avfall. Myndighetene ser det som positivt at masser som dette leveres på godkjente avfallsdeponier. På den måten får vi bedre kontroll med utlekkingen av helse og miljøfarlige stoffer fra lett forurensede masser og reduserer påvirkningen det kan ha på miljøet. Samtidig jobber myndighetene med å legge til rette for mer gjenbruk av lettere forurensede masser der dette er miljømessig forsvarlig og god ressursutnyttelse. Side 8 / 22
9 PÅVIRKNING Nedgang i utslippene av metan Deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til utslipp av klimagassen metan. Utslippene har gått ned siden Dette skyldes dels uttak og fakling av metangass, dels tiltak for å øke gjenvinningen av avfall og effekten av forbudet mot deponering av våtorganisk avfall. I dag utgjør utslipp fra avfallsdeponier omkring 2 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Det ventes at disse utslippene kan bli redusert med om lag to tredjedeler innen Klimagassutslipp fra avfallshåndtering millioner tonn CO2-ekv Avfallsdeponi Forbrenning av avfall Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Gasser som kan gi lukt Deponigass kan i tillegg inneholde svovelholdige gasser som kan gi lukt og være til sjenanse for nærmiljøet. Sigevannsproblematikk Sigevann fra avfallsdeponier kan gi utslipp av tungmetaller, organiske miljøgifter, næringssalter og andre stoffer som kan redusere kvaliteten på lokale vannforekomster. Målinger viser at sigevann fra deponier inneholder tungmetaller som arsen og kvikksølv, og organiske miljøgifter som bromerte flammehemmere, PCB og PAH. Hvis sigevannet slippes urenset ut i en elv eller en fjord, eller havner i det kommunale avløpsnettet, kan det medføre fare for forurensning. TILTAK Deponering av avfall reguleres av avfallsforskriften I 2002 ble EUs deponidirektiv (1999/31/EF) tatt inn i norsk regelverk, og er gjennomført i avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall. Forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall Side 9 / 22
10 Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall som restavfall, papir/papp, trevirke og tekstiler av naturstoffer (ull og bomull). Forskriften forbød allerede deponering av våtorganisk avfall som slam og matavfall. Krav til oppsamling av deponigass og forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall vil gi reduserte utslipp av klimagassen metan. Krav om metangassoppsamling Myndighetene krever at avfallsdeponiene skal samle opp metangass. Noen deponier utnytter metangassen til energiformål. Andre fakler av metangassen slik at den mister sitt globale oppvarmingspotensial. Når metangassen fakles av, brennes den uten energiutnyttelse. Krav om oppsamling av metangass for videre energiutnyttelse eller fakling har ført til at utslippene av metan fra avfallsdeponier har gått ned. Krav til private og kommunale avfallsdeponier Formålet med avfallsforskriften kapittel 9 er at deponiene skal drive på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø unngås i størst mulig grad. Det kreves blant annet dobbel bunn og sidetetting, sigevanns og metangasshåndtering, samt krav til overvåking av utslippene ved deponier. Forskriften stiller også krav om at de som driver avfallsdeponiene skal ha kunnskap om avfallets potensielle miljøskadelige egenskaper. Miljøkravene skal på sikt redusere utslippene fra deponiene. Deponier som ikke oppfylte de nye kravene som kom i 2002 måtte legges ned. Disse deponiene har fått krav til avslutning og etterdrift, siden det fortsatt vil være utslipp fra dem i mange år fremover. Fra å være rundt 330 deponier i 1992, er det nå om lag 60 avfallsdeponier igjen i Norge. Metangass og avfallsdeponier > Metan dannes når organisk materiale brytes ned uten tilførsel av oksygen fra lufta. I avfallsdeponier legges avfallet så tett at det ikke kommer til luft. Mikroorganismer, som bakterier og sopp, spiser det organiske avfallet, og metan produseres som et biprodukt i denne prosessen. Side 10 / 22
11 4. Avfallsbehandling Publisert av Miljødirektoratet Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) oppsto 11,2 millioner tonn avfall i Mesteparten av avfallet ble materialgjenvunnet, eller forbrent. Avfall fordelt på behandlingsmåte Tonn Levert til forbrenning Sendt til materialgjenvinning Deponering Fyllmasse og dekkmasse Kompostering Annen behandling Ukjent Biogassproduksjon Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Mye avfall går til forbrenning og materialgjenvinning Les mer om de ulike behandlingsformene: Avfallsdeponering Avfallsforbrenning Biologisk behandling Fra og med statistikken for 2012 gjorde SSB store endringer i metoden som brukes for å beregne behandlingen av avfallet. Omleggingen av metoden gjør at tallene for mengder og behandlingsmåter for ulike avfallstyper fra og med 2012 ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år. Side 11 / 22
12 Avfall fordelt på behandlingsmåte 100 Prosent av kjent behandling Deponering Forbrenning uten energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Energiutnyttelse Annen behandling Materialgjenvinning og biologisk behandling Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Anlegg for behandling av avfall må ha tillatelse Behandling av avfall krever tillatelse dersom behandlingen kan medføre forurensning eller virke skjemmende. Avfallsbehandling skal skje i kontrollerte former med tillatelse fra myndighetene. I utgangspunktet er Fylkesmannen kontroll- og tilsynsmyndighet, mens Miljødirektoratet er klageinstans. Skal man eksportere avfall må man i de fleste tilfeller ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Side 12 / 22
13 5. Forsøpling av havet Publisert av Miljødirektoratet Havet og kysten tilføres store mengder menneskeskapt avfall. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker. TILSTAND Hvor kommer forsøplingsproblemet fra og hvor blir avfallet av? Det er påvist store mengder marint avfall langs norskekysten og på Svalbard. Det meste av dette har trolig sin opprinnelse fra landbasert kilder, men mye stammer også fra fiskeflåten, som for eksempel tapte fiskegarn og tau, samt andre sjøbaserte kilder. I tillegg mottar Norge som "nedstrømsland" betydelige mengder langtransportert avfall fra nord europeiske land og havområder, særlig fra Nordsjøen og Østersjøen. Selv om vi har begrenset kunnskap om nøyaktig hvor mye avfall som befinner seg i norske havområder, hersker det ingen tvil om at marin forsøpling er et omfattende miljøproblem i Norge. Materialer som har svært lang nedbrytningstid, som plast og isopor, utgjør et spesielt problem. Les mer om mikroplast Les mer om plastavfall Avfall i dype kløfter på havbunnen Det er anslått at 15 prosent av det marine avfallet flyter på havet, 15 prosent ligger i strandsonen og at hele 70 prosent synker og blir liggende på havbunnen. Deler av avfallet i havet kan bli ført med strømmene ned til dype kløfter på havbunnen hvor det samles opp og blir liggende i hundrevis av år. I dypet hvor det er mørkt, kaldt og lite oksygen går nedbrytningsprosessen enda saktere enn i havoverflaten. Hvilke effekter dette har på dyrelivet og økosystemene på havbunnen, vet vi lite om. Side 13 / 22
14 Last ned grafikken som pdf KONSEKVENSER Fugler, fisk og dyr lider Et stort antall fugler, fisk og dyr dør hvert år som en følge av skader fra marint avfall. De kan for eksempel få i seg avfallet fordi de tror det er mat. Slikt avfall har ingen næringsverdi og kan føre til kvelning, gi fordøyelsesproblemer, falsk metthetsfølelse, indre skader og føre til forgiftning. Sjøfugl er særlig utsatt Særlig sjøfugl er en utsatt dyregruppe med tanke på marin forsøpling. Fugl som søker etter mat bruker mye energi, og i hekketiden er det viktig å ha med mat hjem til ungene. Tar fuglen med avfall tilbake til redet, vil det utvilsomt ha en negativ effekt på ungenes utvikling. Dette bekymrer oss, fordi vi vet at flere av sjøfuglbestandene våre er i nedgang. Dyr på land slipper heller ikke unna Noen steder vil avfallet kunne utgjøre en ekstra belastning og en reell trussel for dyrelivet. Heller ikke på land slipper dyrene unna. På Svalbard omkommer reinsdyr etter å ha satt seg fast i rester av trål, nøter og garn som er skylt opp på stranda. PÅVIRKNING Tapte fiskeredskaper og plast skaper problemer Side 14 / 22
15 Fiskeredskaper som garn og tau kan forsvinne på sjøen ved uhell. Erfaringer fra Fiskeridirektoratet viser at fisk kan bli fanget i garn i mer enn sju år etter at garnene har gått tapt. Dette fenomenet kalles «ghost fishing» eller «spøkelsesfiske». Redskapene kan også fange andre dyr som fugler, seler og delfiner ved at de vikler seg inn og blir sittende fast, i søken etter mat. De vanligste gjenstandene som ble plukket på Strandryddedagen 2016 Udefinerbare plastobjekter Isopor Q-tips Tau under 50 m Korker (plast og metall) Plastposer Pakkeband/strips Plastflasker/drikkeflasker Tau over 50 m Kilde: Hold Norge rent Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Farlig plast Forsøpling av naturen med plastavfall er et spesielt miljøproblem. Plast har lang nedbrytningstid og kan bli værende i miljøet svært lenge. Engangsbleien er for eksempel antatt å ha en nedbrytningstid i havet på år. I Norge er fiskeri og havbruksnæringen og forbrukere de viktigste kildene til plastavfall. Plast kan også inneholde miljøfarlige stoffer som bisfenol A og ftalater. I tillegg trekker plasten til seg vannavstøtende organiske miljøgifter fra vannet, som for eksempel PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Overflater på plast kan derfor ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer. Dyr som får i seg plast med slike farlige stoffer, kan ta opp miljøgiftene i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også få stoffene i seg, slik at miljøgiftene spres videre i næringskjedene. Mikroplast Selv om plast brytes sakte ned i havet, vil sol, bølger, vær og vind over tid dele opp plasten i mindre og mindre biter. Plastartikler som er mindre enn 5 millimeter, kalles mikroplast. Les mer om mikroplast TILTAK Internasjonalt samarbeid, informasjon og strandryddedager Marin forsøpling har fått stadig større oppmerksomhet de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har fått mer kunnskap, og det har blitt publisert mye forskning om mikroplast. Det har også vært et oppsving i det internasjonale arbeidet med marin forsøpling. Blant annet vedtok OSPAR sommeren 2014 en regional handlingsplan for å bekjempe problemet. OSPARs handlingsplan Marine Litter Regional Action Plan Miljødirektoratet laget i 2014 en rapport som belyser marin forsøpling som miljøproblem. Arbeidet med rapporten har framskaffet mer og bedre kunnskap om marin forsøpling. Side 15 / 22
16 Miljødirektoratet: Kunnskap om marin forsøpling 2014 Forslag til nasjonale tiltak Miljødirektoratet har også laget en liste med forslag til tiltak som kan forebygge marin forsøpling i Norge: Innføre en ordning der selgere og importører av fiskeri og oppdrettsutstyr tar ansvar for produktet gjennom hele livsløpet, også etter at de har blitt avfall Gratis levering av marint avfall for fiskere, slik som vi har testet ut i prøveprosjektet Fishing-for-litter Utvidet produsentansvaret for emballasje Videreføre tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling Styrke samarbeidet mellom relevante myndigheter La kommunene gi bøter i forsøplingssaker Styrke forskning og overvåking på marin forsøpling Les mer om forslagene fra Miljødirektoratet Hva kan du gjøre? Alt avfall som ikke blir samlet inn og tatt hånd om på en skikkelig måte risikerer å havne i sjøen via vind, eller avløp. Det finnes noen ganske enkle tiltak som alle kan gjøre for å minske problemet. For eksempel er det viktig at du ikke kaster avfall ute i naturen, på gaten eller i toalettet. Sigarettsneiper som stumpes på gaten, får en tur gjennom avløpet, og kan smette gjennom renseanleggene og ende opp i havet. Det samme gjelder hvis du skyller bomullspinner av plast ned i toalettet. Bomullspinner er dessverre et vanlig funn på strender i Norge, men mest av alt finner strandryddere plastbiter som stammer fra ulike plastprodukter (se kakediagram fra strandryddedagen 2015). Derfor må vi på sikt redusere bruken av engangsartikler som bidrar mye til marin forsøpling. Ved flom og uvær kan mange gjenstander blåse bort, eller skylles ut på havet, og ende opp som marin forsøpling. Derfor vil det være lurt å sikre løse gjenstander på forhånd. Du kan også sjekke at produktene du bruker ikke inneholder mikroplast ved å lese bak på innholdsfortegnelsen (se etter innhold av polyetylen, eller forkortelsen PE), eller spørre i butikken om de har produkter som er miljøvennlige. Du kan også velge produkter til hud og hår som er merket med miljømerket Svanen, fordi slike produkter skal være fri for mikroplast. Mengde avfall og strekning ryddet i løpet av Strandryddedagen tonn km Avfall ryddet Strekning ryddet Kilde: Hold Norge rent Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Et annet tiltak er å bli med på ryddedager eller å arrangere en selv. Disse dugnadene arrangeres over hele landet i regi av avfallsselskaper og friluftsråd. Over 100 land er med å rydde søppel og over ni millioner mennesker har vært involvert de siste 25 årene under den internasjonale strandryddedagen. Side 16 / 22
17 I Norge har Hold Norge Rent startet opp en nasjonal dugnad for å rydde strender. Du kan lese mer på ryddenstrand.no. I år var Strandryddedagen lørdag 7. mai, men det er mulig å rydde hele året så lenge vær og vind tillater det. Side 17 / 22
18 6. Mikroplast Publisert av Miljødirektoratet Hvert år fylles verdenshavene med plastavfall som sakte brytes ned og blir til mikroplast. Bittesmå biter fra slitasje av bildekk og små plastpartikler fra hygieneprodukter, havner også i havet. En taustump som dette vil over tid brytes ned til mindre biter av vær og vind. Foto: Miljødirektoratet Det største avfallet er ofte mest sjenerende, men det er først når plastbiter deles opp i mindre biter og blir mikroplast, at de går inn i økosystemet. Foto: Miljødirektoratet TILSTAND Mikroplast fra plastavfall, bildekk og pleieprodukter Side 18 / 22
19 Plast brytes svært langsomt ned. Når plast ender opp i havet vil mangel på oksygen, lavere temperaturer og mindre sollys føre til at nedbrytingen går enda langsommere. UV stråler, vær og vind gjør derimot at plastavfallet over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter, før de til slutt ender opp som mikroplast. I dag blir mikroplast funnet i alle havområder, og vi antar at mikroplast kan spre miljøgifter til hittil uberørte havområder. En undersøkelse av europeiske havområder viste at man fant marint avfall, inkludert plast, på dyp ned til 4500 meter og på bunnen av de fjerneste steder ute i Atlanterhavet. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan mikroplast sprer seg og hvor mye miljøgifter den kan spre i havet. Les mer om marin forsøpling Én milliard biter mikroplast i timen Mange av de små plastbitene vil føres gjennom avløpet via renseanlegget og ut i havet. Undersøkelser viser at det største avløpsrenseanlegget i Norge hver time får inn over én milliard bittesmå plastbiter. Selv om de mest avanserte renseanleggene kan holde tilbake mellom 87 og 97 prosent av plastpartiklene, vil likevel flere millioner mikroplastpartikler slippes ut per time. Industriell plastproduksjon har eksistert i mer enn 50 år, men problemet med mikroplast er noe vi for alvor har blitt klar over ganske nylig. Noe av grunnen er at det tar en stund før plastavfallet som er kommet på avveier, blir til mikroplast. Mye plast «mangler» I dag kan man finne plast og mikroplast i vannoverflaten, vannsøylen, i sedimenter på bunnen, innefrosset i arktisk is og på strender langs kysten. Likevel mener forskerne at det tatt i betraktning all plast som er produsert, strengt tatt burde finnes mer plast i miljøet. Mye av plasten kan rett og slett ikke gjøres rede for. Å finne ut hvorfor, er viktig for å forstå hvordan plast påvirker havmiljøet. Mange teorier er lansert for å forklare hvorfor mye av plasten ikke finnes igjen: Mikroplasten kan deles videre opp til plast på nanostørrelse. Dette er så ørsmått at det er vanskelig å måle. Ti hydrogenatomer ved siden av hverandre utgjør én nanometer (nm) Mikroplasten kan synke til bunnen av havet fordi den blir begrodd og blir tyngre Mikroplasten som spises av dyr i havet kan komme ut igjen som avføring, som synker til bunns Det er svært vanskelig og ressurskrevende å fjerne avfall når det først har havnet i havet. Når avfallet i tillegg er brutt ned til mikroplast, er det tilnærmet umulig. PÅVIRKNING Bildekk den desidert største kilden fra land Et første anslag over de viktigste utslippskildene fra land viser at den største mengden mikroplast oppstår ved at plastsøppel i havet slites ned til stadig mindre biter. Ifølge undersøkelsen, slippes det i tillegg ut over tonn mikroplast fra ulike prosesser på land i Norge hvert år. Nesten halvparten av dette ender opp i havet. Figuren viser hvor mikroplasten som finnes på land og mikroplasten som havner i havet, kommer fra. Side 19 / 22
20 Slitasje av bildekk er den største kilden til mikroplast og danner cirka 5000 tonn mikroplast per år. Dekkslitasje regnes som mikroplast fordi dekk inneholder ca. 60 prosent syntetisk materiale. Dekkslitasje ender opp sammen med veistøvet, som også består av asfaltslitasje og partikler fra veimarkeringer. Vi antar at halvparten av veistøvet som ikke samles opp når veiene børstes, skylles bort av regnvann og ender opp i havet. Resten blir trolig liggende på bakken utenfor veibanen. Den nest største kilden er gummigranulat fra kunstgressbaner. Kunstgressbaner består av en syntetisk gressmatte som blir tilsatt små gummigranulater, som er laget av gjenvunnede bildekk. Gummigranulatene kan derfor også inneholde miljøgifter, som PAH, ftalater, tungmetaller og fenoler. Ca. ti prosent av gummigranulatene havner utenfor banene hvert år. Maling regnes som mikroplast fordi det inneholder polymerer, som er byggesteinen i plast. Maling kan ende opp som mikroplast ved at utendørsmaling flasser av, ved skraping og nymaling, eller ved at malingrester dumpes i naturen eller skylles ut i avløpet. Fibre fra syntetiske tekstiler ender opp som mikroplast i havet når klærne vaskes i vaskemaskinen. Det kan løsne 1900 små partikler fra hvert eneste plagg ved hver vask. Mesteparten ender i avløpsslammet, og resten tilføres havet. I tillegg vil fibre løsne fra klær og møbler ved bruk. Dette utgjør en del av støvet innendørs, og kan enten ende opp i støvsuger, eller i avløpet. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt mikroplast i kosmetikk. Produsentene tilsetter små plastbiter for å få frem en slipeeffekt i tannkrem og kremer. Bitene havner i sluket og fraktes videre med avløpet. Mye ender opp i havet. I tillegg finnes det flere mindre kjente kilder som bidrar til mikroplastforurensingen. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt mikroplast i kosmetikk. Produsentene tilsetter små plastbiter for å få frem en slipeeffekt i tannkrem og kremer man skrubber på huden. Problemet er at bitene havner i sluket på badet og fraktes videre med avløpet. Det samme gjelder plastfibre som løsner ved vask av syntetiske plagg. I tillegg finnes det flere mindre kjente kilder som bidrar til mikroplastforurensingen. Side 20 / 22
21 KONSEKVENSER Mikroplast sprer miljøgifter og spres videre i næringskjeden Plast kan spre miljø og helseskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv inneholder slike stoffer og fordi miljøgifter kan feste seg på overflaten til mikroplasten. Når plast blir spist, kan både kjemikaliene i selve plasten og miljøgiftene som binder til den, frigjøres. Konsentrasjonen av miljøgifter kan derfor mangedobles. Plastpartikler kan bli en betydelig kilde for opptak av miljøgifter i organismer i havet. Mikroplast funnet i fisk som spiser dyreplankton, tyder på at plasten fraktes oppover i næringskjeden. Derfor trenger vi å få mer kunnskap om hvordan mikroplast påvirker dyrelivet. Jo mindre plastfragmentene er, jo større er potensialet for opptak av miljøgifter i dyrene som spiser den. Det er fordi mange små plastbiter har mye mer overflate som miljøgifter kan feste seg på, enn én stor plastbit. Dyr kan også lett forveksle plastbiter med mat. Det kan gi indre skader, forgiftning, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse. TILTAK Grenseoverskridende problem Ettersom mikroplast spres over store avstander med havstrømmene, er internasjonalt samarbeid et av de viktigste tiltakene for å redusere problemet med marin forsøpling. OSPAR, konvensjonen som regulerer samarbeidet om å beskytte det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet, vedtok nylig en handlingsplan mot marin forsøpling, som er en viktig kilde til mikroplast. Hva kan du gjøre for å redusere utslipp av mikroplast? Kjør mindre bil. De gangene du må kjører bil, kan du dessuten kjøre så «riktig» som mulig, såkalt «økokjøring», for å redusere slitasjen på dekkene. Også riktig lufttrykk i dekkene bidrar til mindre slitasje. Nye plagg slipper mest mikroplast, så det er bra å unngå å kjøpe så mye nye klær og heller bruke plaggene lengst mulig. Dessuten bør man ikke vaske dem oftere enn nødvendig. Det er også mulig å montere på et eget rensefilter på vaskemaskinen, eller vaske klærne i en spesiallaget filterpose som reduserer utslipp av fiber. De små gummigranulatene fra fotballbanen som gjerne følger med hjem etter trening og kamp, bør støvsuges opp, fremfor at de havner i vaskemaskina. Du kan også sjekke hvilke rutiner klubben har for oppsamling av gummigranulat som er på vei bort fra kunstgressbanen. Gode oppsamlingsrutiner kan spare miljøet for store mikroplastutslipp. Unngå å skylle malerkoster i vasken, og prøv å samle opp mest mulig av malingrestene når du skraper, slik at det ikke havner i naturen, men leveres inn som farlig avfall. Skal du pusse båten din, kan du legge en presenning under båten, samle opp støvet og kaste det i beholder for farlig avfall. Du kan også bruke en støvsuger når du sliper. Støvsugeren må ha HEPA filter, og støvsugerposen må kastes som farlig avfall. Generelt er det bedre at rusk og rask havner i avfallet i stedet for i avløpet. Svanemerkede produkter Selv om kosmetikk ikke er den største kilden til mikroplast, er det likevel et område hvor forbrukerne selv kan bidra til å gjøre en forskjell. I 2014 annonserte Svanemerket at hudpleieprodukter, såper og tannkrem som vil merkes med den grønne Svanen, må dokumentere at de ikke inneholder mikroplast. Å kjøpe svanemerket kosmetikk er derfor en enkel måte å skåne miljøet mot miljøfarlige plastbiter. Side 21 / 22
22 Mikroplast > Plastbiter som er mindre enn fem millimeter Blir enten produsert og tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet Plast bruker svært lang tid på å brytes ned, i motsetning til papir og matavfall Hvert år produseres det globalt ca. 300 millioner tonn plast - og produksjonen er økende Plast utgjør rundt 75 prosent av alt marint avfall Side 22 / 22
Mikroplast. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Mikroplast Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/mikroplast/ Side 1 / 6 Mikroplast Publisert 28.07.2017 av Miljødirektoratet Hvert år fylles verdenshavene med
DetaljerAvfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/ Side
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerAvfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 22
Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse 3) Deponering av avfall 4) Avfallsbehandling 5) Avfallstyper 6) Forsøpling av havet 7)
DetaljerLets talk plastic 30/05/15
Lets talk plastic 30/05/15 Hva er plast? Polymer; poly=mange, meros=deler lang kjede av molekyler som er laget av de samme monomere Kan være naturlig eller syntetisk Plast All plast er bygget opp av polymere,
DetaljerMarin forsøpling. Pål Inge Hals
Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier
DetaljerINNHOLD. Aktørene marint avfall Hvem skal koordineres, hvem kan jobbe sammen?
INNHOLD Aktørene marint avfall Hvem skal koordineres, hvem kan jobbe sammen? Aktører og ansvar Alle samfunnssektorer har i utgangspunktet et ansvar for å forhindre utslipp av plastavfall fra sine sektorområder
DetaljerSkjærgårdstjenesten Vårsamling
Skjærgårdstjenesten Vårsamling Tirsdag 28.april 2015 Scandic Park Sandefjord Liv-Marit Hansen Oslofjordens Friluftsråd Hva er marin forsøpling? Faglige problemstillinger Konsekvenser av forsøpling Motivasjon
DetaljerOslofjordkonferansen II 20.mars 2015
Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 SØPPEL I STRANDSONEN - Kilder og opprydding Liv-Marit Hansen Hva er marin forsøpling? Hvorfor ønsker vi å fjerne marint søppel fra strender? Plast og mikroplast Overvåkning
DetaljerMARIN FORSØPLING. - et alvorlig og komplisert miljøproblem. Side 1. Oslofjordens Friluftsråd september 2016
e ef t El ev h MARIN FORSØPLING Oslofjordens Friluftsråd september 2016 - et alvorlig og komplisert miljøproblem Side 1 Innhold A. Hva er marin forsøpling? Side 3 B. Hvilke virkninger det har på natur
DetaljerMARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent
MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp
DetaljerFærder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem
Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Estetisk uheldig - omdømme Fare for dyr og planter Usikre virkninger på helse Enorm vekst plast dominerer OF har vedtatt å arbeide for å redusere det marine
DetaljerNorsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden
1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk
DetaljerMEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1
1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder
DetaljerIKKE KAST SØPPEL I NATUREN!
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?
DetaljerSkolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf
Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf [1] Drømmen om rene strender [2] Tenk deg at du skal på en utflukt til en lokal strand. Du har gledet deg lenge til sol, frisk sjøluft og
DetaljerGJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse
GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse BLODPRØVER AVSLØRER HVILKE MILJØGIFTER VI HAR I KROPPEN MATERIALGJENVINNING ER BRA, MEN HVA MED MILJØGIFTENE?
DetaljerAvfallstyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 29
Avfallstyper Innholdsfortegnelse 1) Farlig avfall 2) Radioaktivt avfall 3) Betong- og teglavfall 4) Bilvrak og kasserte bildekk 5) EE-avfall 6) Emballasjeavfall 7) Mikroplast 8) Plastavfall 9) Treavfall
DetaljerMaterialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerFagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013
Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold
DetaljerMiljødirektoratets arbeid med marin forsøpling og mikroplast
Miljødirektoratets arbeid med marin forsøpling og mikroplast Lise Langård Miljøringen, Oslo 14.03.18 Foto: Hold Norge Rent Foto: Hold Norge Rent Foto: Hold Norge Rent Foto: Istock Myndighetsansvar Foto:
DetaljerAvfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030
Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens
DetaljerMelding til Stortinget om avfallspolitikken
Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan
DetaljerPlastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk
DetaljerRfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2
MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene
DetaljerAvfall. Avfall. Innholdsfortegnelse
Avfall Innholdsfortegnelse 1) Avfallstyper 1.1) Farlig avfall 1.2) Radioaktivt avfall 1.3) Betong- og teglavfall 1.4) Bilvrak og kasserte bildekk 1.5) EE-avfall 1.6) Emballasjeavfall 1.7) Mikroplast 1.8)
DetaljerHva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik
Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for
DetaljerOpplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:
Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Navn SKIFTUN OG HERDLA Avdeling Virksomhetens organisasjonsnummer 91888137 Beliggenhet Stangnesterminalen 3 949 HARSTAD Var virksomheten i drift
DetaljerPlastforsøpling globalt, i Norge og på anleggsplassen
Fremtidens tunell- og anleggsdrift Miljøkravene er her Plastforsøpling globalt, i Norge og på anleggsplassen Hannah Hildonen seniorrådgiver Foto: Marianne Gjørv Hva er plast? Menneskeskapt polymerer Tilsatt
DetaljerForurensning i Finnmark:
Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerForbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning
Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap
DetaljerMiljødirektoratets arbeid med marin forsøpling og mikroplast
Miljødirektoratets arbeid med marin forsøpling og mikroplast Lise Langård Vannforeningens fagtreff, Oslo 15.01.18 Foto: Hold Norge Rent Foto: Hold Norge Rent Foto: Hold Norge Rent Foto: Istock Foto: SALT
DetaljerFra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen
Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig
DetaljerFORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?
Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE
DetaljerVår jobb er å gjøre verden litt bedre. 8. Juni 2018 Daglig leder Trygve Berdal
Vår jobb er å gjøre verden litt bedre 8. Juni 2018 Daglig leder Trygve Berdal Regionrådet for Orkdalsregionen 8. juni 2018 Aktuelle saker Selskapets identitetsplattform FNs Bærekrafts mål Ny nasjonal avfallspolitikk
DetaljerKildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.
Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt
DetaljerForbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter
Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.
DetaljerAlternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål
Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerAvfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges
DetaljerFylkesmannen sin. «time» Gunnhild Liva Austvoll Senioringeniør Fylkemannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen sin «time» Gunnhild Liva Austvoll Senioringeniør Fylkemannen i Møre og Romsdal 4.4.2019 Endinger i forurensingsgruppa hos FM Christian Dahl Thomas Aurdal Gunnhild L. Austvoll Guro Gjenstad
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerDeponiforbud nedbrytbart avfall
Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi
DetaljerAVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010
AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 Kildesortering - miljøkonsekvenser for deponiene Trond Mæhlum, Ketil Haarstad og Ove Bergersen 10 år hva nå? Avfallets sammensetning er endret Utfasing
DetaljerVELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010
VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak
DetaljerPlastproblemet i Arktis. Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt
Plastproblemet i Arktis Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt Temperatur økningen i Arktis er dobbelt så stor som i resten av verden Aftenposten 3 November 2014 Målinger av karbondioksid (CO 2 ) på
DetaljerMottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter
Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall
DetaljerHåndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge
Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann
DetaljerGrunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerMiljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet
Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene
DetaljerVedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon
Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68
DetaljerHavets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018
Havets tilstand Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond Norges Dykkeforbund 20. april 2018 Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over
DetaljerHøringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland
Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av
DetaljerSeminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011
Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner
DetaljerMiljødirektoratets arbeid med marin forsøpling og mikroplast
Miljødirektoratets arbeid med marin forsøpling og mikroplast Foto: Hold Norge Rent Foto: Hold Norge Rent Justin Hofman/SeaLegacy Foto: Istock Hva er kildene? Hva er kildene? Opprydding Tilskuddsordning
DetaljerGummigranulat. Oversikt. Avrenning til natur og vassdrag Terje Laskemoen Bymiljøetaten, Oslo kommune. Gummigranulat hva er det?
Gummigranulat Avrenning til natur og vassdrag Terje Laskemoen Bymiljøetaten, Oslo kommune Oversikt Gummigranulat hva er det? Alternativer til gummigranulat Hva vet vi om avrenning til vassdrag? Løsninger?
DetaljerForenklet Miljøregnskap 2017
Fra 2015 var kravet fra myndighetene at 95% av bilen skal gjenvinnes...... og det klarte vi med god margin! Hele 97,2% av en bil ble tatt hånd om av Autoretur-systemet i. Totalt 143 664 kasserte kjøretøy
DetaljerINFORMASJON OM PRAKTISK GJENNOMFØRING. M65 Fishing for litter brosjyre.indd 1
INFORMASJON OM PRAKTISK GJENNOMFØRING M65 Fishing for litter brosjyre.indd 1 Hva er Fishing for Litter? Fishing For Litter (FFL) er en 2-årig prøveordning som et tiltak mot marin forsøpling i Norge. Prøveordningen
DetaljerNår er en g jenstand skadelig for miljøet eller helsa vår?
Når er en g jenstand skadelig for miljøet eller helsa vår? Alle ting vi lager eller kjøper, kan påvirke miljøet rundt oss. Helt fra noe blir produsert, til det blir kastet, kan det være med på å skade
DetaljerRen Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien
Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode
DetaljerMiljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS
Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert
DetaljerVeitrafikk og luftforurensning
Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet
DetaljerOlje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226
Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)
DetaljerRessursbank og kartlegging av forsøpling i norske kommuner
holdnorgerent.no Miljø & Teknikk 5. 7.mars 2019 Ressursbank og kartlegging av forsøpling i norske kommuner Hold Norge Rent Kartlegging av forsøpling Ressursbanken Lise Keilty Gulbransen Hawaii Hong Kong
DetaljerGjenvinning og Deponienes fremtidsutsikter. Håkon Bratland og Hans-Martin Rønning
Gjenvinning og Deponienes fremtidsutsikter Håkon Bratland og Hans-Martin Rønning 201 medlemmer. Både offentlige og private bedrifter. Bransjeorganisasjonen for Faglig utvikling. en samlet avfalls- og Kurs
DetaljerKildesortering i Vadsø kommune
Tlf: 911 08 150 post@masternes.no www.masternes.no Masternes Gjenvinning AS Deanugeaidnu 165 9845 Tana 2018 Kildesortering i Vadsø kommune Tron Møller Natland Masternes Gjenvinning AS 16.10.2018 1 Statistikk
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerGjenvinningsløsninger for framtiden
Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt
DetaljerMiljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis.
Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Renere produksjon renere produkter Elektriske og elektroniske produkter, også kalt
DetaljerMot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?
Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerMILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES?
! MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? MENY - ingen roll over MENY - roll over LYSPÆRER SPRAYBOKSER KABLER OG LEDNINGER MALING OG LØSEMIDLER BATTERIER SMÅ EL-APPARATER ELEKTRISKE
DetaljerMikroplast. 1. Velg tema.
Mikroplast Av: Kjersti S. Bækkedal og Silje Hesenget Rosness (Solvang ungdomsskole), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag, 10. trinn Skole: Solvang ungdomsskole Samarbeidspartner: Norsk Institutt
DetaljerNordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010
Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket
DetaljerRadioaktivitet i saltvannsfisk
Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet
DetaljerReine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga
Reine og ureine massar og andre definisjonar Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Fylkesmannen Statens representant i fylket Følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra
DetaljerSIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri
SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til
DetaljerØkt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall
Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall Forslag til nytt kapittel 10a i avfallsforskriften Christoffer Back Vestli seniorrådgiver seksjon for avfall og gjenvinning Miljødirektoratet
DetaljerGodt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa
Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier
DetaljerHias IKS Avløp. Hias IKS, Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad t: Avløp side 2 Avløp side 3
Hias IKS Avløp Hias IKS er et interkommunalt selskap som er anleggs eier og tjenesteleverandør for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange på områdene vann og avløp. I denne delen av brosjyren følger
DetaljerAvfallsdeponi er det liv laga?
Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og
DetaljerØivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver
Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø
DetaljerRadioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
DetaljerBehandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex
Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerInnlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør
Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)
Detaljer22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no
22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerNytt regelverk om avfall. Seksjonssjef Kolbjørn Megård Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga
Nytt regelverk om avfall Seksjonssjef Kolbjørn Megård Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga Haustkonferansen 28.11.2004 Enhetsfylke - roller Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kongehus Kriser
DetaljerFørst vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til Bellonas Ressursforum.
Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til Bellonas Ressursforum. Det er spennende å snakke til en så mangfoldig forsamling innenfor avfallsfeltet, som sitter på mye kunnskap og
DetaljerAVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL
AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL 9. September 2014 Margareta Skog 1 Kilden til avfallskrav Forurensningsloven Avfallsforskriften Forurensningsforskriften Internkontrollforskriften
DetaljerSyrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.
Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE - På lag med framtia Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Organisk stoff spises av bakterier og slam omdannes til
DetaljerEmballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes
DetaljerErfaringer med tilsyn
Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket
Detaljer