Forsterkning, betingede forsterker, straff

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsterkning, betingede forsterker, straff"

Transkript

1 Forsterkning, betingede forsterker, straff MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Treterms kontingensen For å kunne formulere interaksjonen mellom en organisme og dens omgivelser må det ifølge Skinners spesifiseres 1) Den foranledning en respons opptrer under - S D 2) Selve responsen - R 3) De forsterkende konsekvenser - S R Forholdet mellom disse kalles: Forsterkningsbetingelsene eller forsterkningskontingensene. S D : R - S R 2 2

2 Fra Pierce og Cheney (2008) 3 3 Different operant chambers 4 4

3 Et operant kammer for duer EA 5 5 Cumulative Recorder EA 6 6

4 From Ferster (1953) 7 7 Kymograph 8 8

5 From Lattal (2004) 9 9 From Lattal (2004) 10 10

6 From Asano and Lattal (2008) From Asano and Lattal (2008) 12 12

7 From Catania (2007) Cumulative Record skjematisk 14 14

8 Effektivitet ved en forsterker eller forsterkning Rate Kvalitet Magnitude Delay Det er den tidsperioden mellom responsen som har produsert forsterkeren og til forsterkeren faktisk blir presentert Immediacy of Reinforcment Direct effects or reinforcement is based on temporal relation between behavior and consequence (Michael, 2004.) The less delay, the more effective the reinforcement. Behavior closest to reinforcement is strengthened

9 Delayed consequences Do not reinforce behavior directly Affect behavior through instructional control and rule following Rule: verbal description of a behavioral contingency Rule governed behavior: If behavior occurs because of a rule rather than direct effect of reinforcement Etablering av responser og delay Thorndike (1911) fant blant annet at det var en negativ relasjon mellom responservervelse og delay av konsekvensene

10 Varianter ved bruk av delays Delays med en distinkt eller bestemt stimulus Brukt ofte lys av Variasjoner i farge på lys Spaker som trekkes tilbake Delays med ikke-tilbakestilte intervaller eller med tilbakestilling av intervallene. Delays med fast eller variabel varighet Den vanligste måten studere effektene av delay på. Avhengig av kontekst så kan delay of reinforcement øke eller redusere atferd, eller ikke ha noen effekt sammenlignet med umiddelbar forsterkning. Det mest vanlig er at man iverksetter en prosedyre med delayed reinforcement etter en periode med umiddelbar forsterkning. Dette fører typisk til at responsraten reduseres noe

11 Differensiering av operante responser med delayed reinforcement Skinner (1938) var den første som differensierte operante responser med delayed reinforcement. Han gjorde blant annet et eksperiment med rotter og viste at det var mulig å etablere spaktrykk med et delay opp til 8 sekunder. Delayet var ikke signalisert Shaping med delay Prosedyren var ikke-tilbakestillende usignalisert delay Sammenligning av umiddelbar forsterkning, 1 s delay og 10 s delay Resultatene viste at det var ingen nevneverdige forskjeller mellom umiddelbare og 1 s delay. Ved 10 s delay var det ikke mulig. Duene fortsatte å vise masse forskjellig type atferd i intervallet 22 22

12 Innføring av et delay etter steady state responding Ferster (1953) antok at effektene av signaliserte delays ville bli mindre påvirket dersom det ble benyttet en titreringsprosedyre. Resultatene viste at responderingen ble opprettholdt på et VI 60 s skjema med 120 s delay Ferster og Hammer (1956) viste i en studie med bavianer at intervallet kunne strekkes gradvis opp til 24 timer Anvendelse av delay etter at atferden er oppretthold på umiddelbar forsterkning Korte intervaller på rundt 0.5 sekunder i usignaliserte og i tilbakesettende delays ofte fører til at responderingen relativt til hva som er funnet ved umiddelbar forsterkning. Når det er sagt så er det viktig å presisere at den mest typiske effekten ved delayed reinforcement brukt etter umiddelbar forsterkning er at man får en reduksjon i responsraten relativt til hva som er observert ved umiddelbar forsterkning

13 S K2 S K { Ulike termer A - B - C { SD : R - SR SE (Setting hendelser) EO/MO (Etablerende eller motivasjonelle operasjoner) Fire grunnleggende forhold mellom stimuli som etterfølger atferd og effekt på atferd: Operasjon: Effekt på atferd Stimulus som følger etter atferden Økning Reduksjon Presentasjon Positiv forsterkning Type 1 punishment Fjerning Negativ forsterkning Type II punishment EA 26 26

14 Fra Cooper et al. (2007) EA Viktige forhold ved den atferdsanalytiske opplæringsmodellen Etablering av ny atferd Endre stimuluskontrollen for atferden Generalisering av atferd over tid (opprettholdelse), situasjoner og atferdskategorier 28 28

15 Vanskeligheter med å lage gode nok fagmiljøer for å behandle alvorlige atferdsproblemer Difficult or controversial programming for very difficult behavior problems should be limited to those settings in which the necessary expertise and environmental support are available (Foxx, 1982) Viktige hovedmål Økt grad av selvstendighet Bredest mulig atferdsrepertoar Etablering av alternative atferdstopografier for å redusere problematferd 30 30

16 Tre viktige forhold for å skille ut hva som er problematferd:!atferden ekskluderer klienten i å delta i sosiale situasjoner.!atferden er uforenelig med opplæring av nye viktige ferdigheter.!atferden er skadelig for klienten og/eller andre Klassifikasjon av atferd Overskuddsatferd. Kategorien referer til atferd som er for høyfrekvent eller for intens i forhold til normene som gjelder for situasjonene den forekommer i. Underskuddsatferd. Denne kategorien omfatter for lavfrekvent og for lite intens atferd i forhold til de situasjonene den forekommer i. Mangelatferd. Atferd som klienten ikke har i sitt atferdsrepertoar, men som det er ønskelig at han skal lære. Atferd under feil stimuluskontroll. Denne kategorien omfatter atferd som er lite funksjonell i forhold til de situasjoner den forekommer under

17 Eksemplifisering av typer av problematferd " Selvskadende atferd " Selvstimulerende atferd " Tvangsmessig atferd " Utagerende atferd " Mangel på oppmerksomhet " Mangel på språklig atferd " Mangel på korrekt toalettatferd " Manglende typer av selvstendighetsatferd Ulike former for problematferd:! Selvskadende atferd! Aggressiv og ødeleggende atferd! Stereotyp atferd! Selvstimulerende atferd! Tvangsmessig atferd! Passivitet! I tillegg en del som kan kategoriseres som mangelatferd (grising med avføring, enurese etc.) 34 34

18 Definisjon av selvskading (SIB) Initiert av personen selv Repeterende Har som resultat at responsene påfører individet skade. Selvskadende atferd regnes som enhver atferd initiert av individet selv, som direkte resulterer i fysisk skade på det individet. Fysisk skade antas å innbefatte "gul og blå", istykkerriving, blødninger (indre eller ytre), brudd- og brist av bein, og annen vevødeleggelse (Murphy & Wilson, 1985) Definisjon av låsing Vanlige topografier ved låsing ( self-restraint ) er innvikling av lemmer i klær, møbler eller deler av kroppen; disse responsene er vanligvis inkompatible med individets selvskading og blir sett på som at de forhindrer de selvskadende responsene. 1992) (Smith, Iwata, Vollmer, & Pace, 36 36

19 Ulike topografier ved selvskading! hodedunking! slag mot hodet! biting på kroppsdeler! trykking mot øye! hårnapping! riving og kloring! slag mot andre kroppsdeler! negleutdraging! skjære seg! sparke seg! gniing av to kroppsdeler mot hverandre! hoppe på stive bein! pica! ruminasjon! provoserte brekninger! hyperventilering! provoserte kramper Paradigmeskifte innen anvendt atferdsanalyse Prinsippet om minst restriktive alternativ Least Restrictive Alternative (LRA) Fra å være en diskusjon om aversive vs. ikke-aversive behandling til å være en diskusjon om funksjonell vs. ikke-funksjonell behandling LRA-modellen forfekter at behandlingen skal være basert på funksjon og ikke topografi. Kunnskapen om atferdens funksjon har gitt mer nøyaktige behandlingsopplegg, samt at en del nye prosedyrer er framkommet

20 Minst restriktive prosedyre Prinsippet om bruk av den minst restriktive prosedyre har vært et anerkjent prinsipp innen atferdsanalyse over lang tid. Det innebærer at andre mindre restriktive prosedyrer skal prøves ut først og dersom disse viser seg å være ineffektive, så kan man diskutere bruken av straffeprosedyrer Et mulig tiltakshierarki Funksjonsbasert Ikke-funksjonelle forsterkningsbaserte prosedyrer Prosedyrer som innebærer bruk av restriktivitet 40 40

21 Rangering fra liten til stor grad av restriktive prosedyrer: 1) Etablering av ferdigheter 2) Differensielle forsterkningsprosedyrer og NCR 3) Ekstinksjon 4) Reprimander 5) Positiv praksis 6) «Time-out» - ikke-ekskluderende 7) «Time-out» - ekskluderende 8) «Response Cost» 9) Restitusjonsprosedyrer 10) Presentasjon av aversive stimuli kontingent på atferd - ikke-smertefulle stimuli 11) Presentasjon av aversive stimuli kontingent på atferd - smertefulle stimuli I henhold til bruk av aversive virkemidler er det vanlig å dele slike prosedyrene inn i fem kategorier: 1) aversive lyder 2) aversiv smak 3) aversive lukter 4) fjerning eller fordreining av visuelle stimuli 5) uvanlig aversiv fysisk berøring 42 42

22 Kontinuerlig atferdstrøm Private og offentlige hendelser Hendelsene kan da både være atferd og stimuli Skille er bestemt av tilgang til disse hendelsene. Kan være en del av en atferdskjede Private and public events have the same kind of physical dimensions. The skin is not at all that important as boundary (Skinner, 1969). (Skinner, 1963, p. 953) Fra Cooper et al. (2007) Generelt kan en si at atferd er aktiviteten hos levende organismer. Atferd brukes for å referere til en større klasse av responser som deler visse typer topografiske dimensjoner eller funksjoner. Respons referer til en spesifikk tilfelle av en atferd. Responstopografi referer til en fysisk form av atferd. En responsklasse er en gruppe responser som varierer i topografi, men som produserer den samme effekten på miljøet. Et repertoar refererer til alle typer av atferd som en person kan framvise eller til et sett av typer av atferd som er relevant i en type setting eller oppgave

23 En respons En respons er en bit av atferdsstrømmen som er avgrenset ved at forekomst av liknende atferdsbiter er funksjonelt relatert til bestemte stimuli EA En stimulus En stimulus er hendelse som er avgrenset ved at liknende hendelser er funksjonelt relatert til bestemte typer responser EA 46 46

24 Viktige begreper ved forsterkning Begrep Forsterker (substantiv) Forsterkende (adjektiv) Forsterkning (substantiv) Å forsterke (verb) Restriksjoner En stimulus En egenskap ved en stimulus En prosedyre eller en prosess En prosedyre eller en prosess EA Forsterkere virker på atferd og de er definert ut fra økning av responsraten og ikke om man liker dem eller ikke Reinforcers do not work because they make the organism feel good or because the organism likes them (Catania, 1992, p.81) 48 48

25 En positiv forsterker En positiv forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir presentert (tilført) umiddelbart på en respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden EA Eksempel med bruk av positiv forsterkning 50 50

26 Nok et eksempel på det samme En negativ forsterker En negativ forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir terminert (fjernet) umiddelbart på en respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden EA 52 52

27 En litt annen definisjon, men ikke akkurat helt korrekt! Fra en eksamensoppgave på profesjonsstudiet i psykologi: Negativ forsterkning er akkurat det samme, bortsett fra at man øker styrken av responsen ved å unngå forsterkning Forsterkning er navnet på relasjonen mellom responser og miljøet. Denne relasjonen inkluderer minst tre komponenter: 1. Responsen må ha konsekvenser. 2. Økt sannsynlighet for at liknende responser forekommer i framtida. 3. Økningen må forekomme fordi responsene har disse konsekvensene og ikke for noen annen grunn

28 Kontigens vs. Uavhengighet Kontingens A B Uavhengighet A B EA Typer av forsterkere: Ubetingede forsterkere (noen ganger også betegnet som primær forsterkere) er hendelser eller stimuli som har en åpenbar biologisk betydning for organismen, for eksempel mat og vann. Betingede forsterkere er hendelser eller stimuli som gjentatt ganger blir paret med stimuli som allerede er effektive forsterkere, for eksempel ros, smil. Dersom betingede forsterkere er paret med en rekke andre forsterkere i en rekke situasjoner blir disse generaliserte betingede forsterkere, for eksempel penger, tegnøkonomibrikker 56 56

29

30 59 59 Betinget forsterkning S-S forklaring på betinget forsterkning Klassisk betinging Diskriminativ stimulus forklaring på betinget forsterkning Operant betinging Stimulusen må være diskriminativ for å bli en betinget forsterker

31 Generaliserte betinget forsterkning En generalisert betinget forsterker er enhver hendelse eller stimulus som er korrelert med eller utbyttbar med mange kilder til ubetinget forsterkning. Generalisert betinget forsterkning er ikke avhengig av deprivasjon eller metning av en spesiell forsterker. Generalisert sosial forsterkning. Tegnøkonomibrikker og penger som generaliserte betingede forsterkere. Fra Pierce og Cheney (2008) Betingede forsterkere og kjeding Tradisjonelt: S D R S R Trykkerespons! klikkelyd for vannmekanisme! vann Molekylært nivå: S D R1 S R Synet av spaken! trykkerespons! klikkelyd fra vannmekanismen S R /S D R2 S R Klikkelyd fra vannmekanisme! går til vannluka! vann 62 62

32 Baklengs kjeding Skinner (1953): A conditioned reinforcer is generalized when it is paired with more than one unconditioned reinforcer. The generalized reinforcer is useful because the momentary condition of the organism is not likely to be important. The operant strength generated by a single reinforcement is observed only under an appropriate condition of deprivation when we reinforce with food, we gain control over the hungry man. But if a conditioned reinforcer has been paired with reinforcers appropriate to many conditions, at least one appropriate state of deprivation is more likely to prevail upon a later occasion. A response is therefore more likely to occur. When we reinforce with money, for example, our subsequent control is relatively independent of momentary deprivations. (p. 77) 64 64

33 To motsatte prosesser Ekstinksjon Ekstinksjon som prosedyre er at den forsterker som tidligere etterfulgte/ opprettholdt en bestemt type respons blir holdt tilbake eller ikke gjør det lenger. Ekstinksjon som prosess refererer til at hyppigheten av denne type respons først øker noe for deretter å avta som et resultat av ekstinksjonsprosedyren EA 66 66

34 Ekstinksjon vs. glemsel I løpet av ekstinksjonen så avtar atferden over tid Glemsel er kun et resultat av tiden har gått. Skinner (1938) Markowitz et al. (1975) Gå fram Extinction vs. forgetting Gå tilbake 68 68

35 Effektene av ekstinksjon Responding during extinction 70 70

36 Extinction Satiation 72 72

37 Reinforcement and extinction Fra Catania (2007) 74 74

38 Extinction from Catania (2007) Spontaneous Recovery 76 76

39 Spontaneous recovery Catania (2007) Mechner notation system 78 78

40 Mechner notation system Probabilities from Catania (2007) 80 80

41 Klassebegrepet En operant er en klasse av responser som er under kontroll av de samme diskriminative stimuli og forsterkende hendelser Classes of behavior 82 82

42 Descriptive vs. Functional operant Definisjon av shaping Forming (shaping) av en bestemt respons-topografi består av at kriteriet for hvilke responsformer som leder til forsterkning endres gradvis i en bestemt retning EA 84 84

43 Eksempel

44 Shaping A means of reinforcing the behavior as it becomes closer to the desired outcome. Reinforce successive approximations of the behavior Fading vs. Shaping Fading is used to bring an already learned behavior under the control of a different stimulus. Shaping is used to teach a new behavior The behavior itself does not change when fading is used; only the antecedent stimulus varies. In shaping the behavior itself is changed In fading, the teacher manipulates antecedents. In shaping, consequences are manipulated 88 88

45 89 89 Sample Task Analysis 1. Locate the phone 2. Find the phone number 3. Choose correct change 4. Pick up the receiver with left hand 5. Put receiver to ear and listen to dial tone 6. Insert first coin 7. Insert second coin 8. Dial seven-digit number 9. Wait for ring a minimum of 5 times 10. If someone answers, initiate conversation 11. If busy, hang up phone and collect money 90 90

46 Response Chaining Used to link a series of functionally related responses, each associated with a particular stimulus condition Example of a response chain Go to first stop sign CUE Turn right First response See yellow house on left Reinforcer + cue Go two stop lights Second Response 92 92

47 Forward Chaining Procedure where all the steps are performed in sequence, but only the first task step is instructed and reinforced Shaping A means of reinforcing the behavior as it becomes closer to the desired outcome. Reinforce successive approximations of the behavior 94 94

48 Boy, have I got this guy trained: every time I press the lever, he gives me a piece of cheese Operant betinging # Responser blir emitted # En stimulus kontrollerer responsen i den forstand at sannsynligheten for responsen endres når en spesiell stimulus, som hvis nærvær tidligere har ledet til forsterkning, er tilstede. # Kontingens Vi sier at det er en kontingent (avhengig av) forhold mellom spaktrykk og mat. Dersom det er et kontingent forhold mellom to hendelser A og B, så betyr det at B bare forekommer og bare dersom A forekommer. På den måten er B avhengig av A eller sagt på en annen måte at A predikerer B, ettersom når A forekommer, så forekommer B. Dersom A ikke forekommer, så vil B ikke forekomme. Mat (B) er kontingent i forhold spaktrykk (A) eller sagt på en annen måte er mat (B) en konsekvens av spaktrykk (A) EA 96 96

49 Fortsetter # Forandringer i atferd som et resultat av en respons blir utsatt forsterkning: $ raten av responsen øker relativt til baseline nivå. $ raten av responsen øker relativt til raten av andre responser som forekommer i situasjonen. $ mønsteret eller sekvensen forandrer seg til en sløyfe som hele tiden gjentar seg. $ formen eller topografien av responsen blir mer stereotyp og krever et minimum av anstrengelse forandring i responsvariabilitet og blir influert av individets biologiske forberedthet til å utføre de responsene som konsekvensene er arrangert for EA Fortsetter Arbitræritet " i den forstand at ingen er spesielt interessert i spaktrykk som sådan. " at responser kan bli modifisert ved sine konsekvenser. " spaktrykk eller trykking på en tast er valgt ettersom de er lette å observere og registrere. " kan lett utføres med ulik frekvens og med forskjellig mønster EA 98 98

50 From Tolman A fourteen-unit T-maze

51 From Tolman and Honzik (1930) Cognitive Map The animal develops a picture of the environment in his mind by moving about in this environment. Once the lay of the land is developed the animal can reach its goal from any direction, individual responses, even individual routes to goal do not matter

52 Expectations During the development of the cognitive map the animal develops expectations on where to find the goal. Tentative expectations early on in cognitive map development are called hypotheses. An expectation that is consistently confirmed is called means-end readiness

53 Catania (2007)

54 From Statton (1897) When I moved my head or body so that my sight swept over the scene, the movement was not felt to be solely in the observer, as in normal vision, but was referred both to the observer and to objects beyond! I did not feel as if I was visually ranging over a set of motionless objects, but the whole field of things swept and swung before my eyes. (p. 342)

55 From Skinner (1953) Events which are found to be reinforcing are of two sorts. Some reinforcements consist of presenting stimuli, of adding something for example, food, water, or sexual contact to the situation. These we call positive reinforcers. Others consist of removing something for example, a loud noise, a very bright light, extreme cold or heat, or electric shock from the situation. These we call negative reinforcers. In both cases the effect of reinforcement is the same the probability of response is increased. We cannot avoid this distinction by arguing that what is reinforcing in the negative case is the absence of the bright light, loud noise, and so on; for it is absence after presence which is effective, and this only another way of saying that the stimuli is removed. (p. 73) Michael (1975) Confusion between negative reinforcement and punishment If stimuli are presented or removed depend on the context

56 Problems raised with respect to such a distinction Aversive stimulus vs. negative reinforcer Difficulties with distinguishing stimulus changes which are presentations from those which are removals or withdrawals Iwata (2006) In many cases stimulus changes involve pre- and postchange conditions in which it is possible to determine if the relevant stimulus is present or absent Prechange and postchange conditions % facilitates the development of effective contingencies

57 Fra Hineline The addition of one event is the removal of another, and vice versa: Adding heat is removing cold; adding food is decreasing deprivation; adding a smile removes a frown. However, there is a fundamental asymmetry, for if a stimulus or situation is to be reducible or removable by some response, that response must occur in its presence. In contrast, positively reinforced responses necessarily occur in the absence of the stimuli upon which reinforcement is based. (pp ) On the distinction between positive and negative reinforcement Catania (2007)

58 Variability One possibility is that the strengthening effects of positive and negative reinforcement are in some important way different from one another The two kinds of reinforcement involve underlying physiological structures or processes Stereotypy From Schwartz (1982). Four left and four right presses in any order were required. He found that both pigeons and college students developed a stereotyped pattern of responding

59 Variability Critic raised by Neuringer: Response requirements in the Schwartz study resulted in response stereotypy. Furthermore, Neuringer and co-workers have done experiments showing the opposite results of Schwartz (1982): Experiments have shown that pigeons show variability when reinforcement contingencies were arranged for such behavior (Page and Neuringer, 1985). Other experiments by Neuringer (2002, 2004) with humans have shown that reinforcement contingencies may generate novel behavior Positiv straff. 1) Skinner definerer straff som presentasjon av en negativ forsterker kontingent på en respons, 2) Azrin definerer straff som en hvilken som helst stimulus som blir presentert (tilført) kontingent (avhengig av) på en respons, og som minsker den framtidige sannsynligheten for liknende typer responser

60 Negativ straff. 1) Skinner definerer straff som er fjerning av en positiv forsterker kontin-gent på en respons. 2) Azrin definerer straff som en hvilken som helst stimulus som blir terminert (fjernet) kontingent (avhengig av) på en respons, og som minsker den framtidige sannsynligheten for liknende typer responser To definisjoner av straff 1. Azrin og Holz (1966) Straff er en prosedyre der a) responser har konsekvenser b) hyppigheten av disse responsene synker c) nedgangen i responshyppigheten skjer forsi responsene har disse konsekvensene, og ikke av andre grunner. 2. Skinner Straff er en prosedyre der responser etterfølges av enten Fjerning av en positiv forsterker, eller Presentasjon av en negativ forsterker (aversiv stimulus) Positive og negative forsterkere må på forhånd være identifisert i henholdsvis positive og negative forsterkningsprosedyrer

61 Foranledning Si navnet på en kjøttetende dinosaur Atferd Fra Cooper et al Tyrannosaurus Rex Konsekvens Supert Framtidig frekvens av atferd i lignende situasjoner Operasjon/prosedyre Positiv forsterkning Fæl lukt under kjøkkenbenken Tar ut søpla Den fæle lukta forsvinner Negativ forsterkning Glatt vei Spørsmål i popup boks på skjermen: Vil du varsles dersom du sletter uleste beskjeder? Kjører i normal hastighet Klikker på Nei Kjører inn i bilen foran Viktig e-post beskjeder blir slettet Positiv straff Negativ straff

62 Escape and Avoidance

63 Negativ forsterkning Det er atferd som øker i frekvens når den etterfølges av at en stimulus blir fjernet. På samme måte som positiv forsterkning øker denne frekvensen av atferd og den er benevnt som negative fordi den involverer fjerning To typer: Flukt Responsen framkommer i nærvær av den aversive stimulusen og derav fjerner denne Atferd fjerner stimulusen fra situasjonen Unngåelse Responsen forhindrer den aversive stimulusen Atferd gjør at hendelsen unngås. Postponement og deletion prosedyrer

64 Nondiscriminated avoidance Avoidance paradox Murray Sidman (1989) Successful avoidance meant that something the shock did not happen, but how could something that did not happen be a reinforcer?

65 Discriminated avoidance Sidman (1953) To klokker styrer formidlingen av elektrisk støt En klokke tiden mellom støtene SS intervall En klokke tiden mellom respons og støt RS intervall Støt kan unngås fullstendig ved avoidance responser Støtene er også av så kort varighet at det ikke er mulig med noe fluktrespons

66 Spaktrykking hos en rotte i en Sidman avoidance prosedyre Lenker Wasserman/Glossary/ reinforcement.html#positive%20reinforcer v=wfrabsz9gx4 reinpair.htm

67 Eksempler 1. Ei rotte blir plassert i et operant kammer og får umiddelbart et mildt elektrisk støt i beina. Rotta trykker på en spak og støtet opphører. Rotta får et nytt støt og trykker spaken igjen, støtet opphører på nytt. Rottas spaktrykkeatferd er styrket ved konsekvensen at støtet opphører. 2. Å kjøre i kø er en negativ betingelse for de fleste av oss. Du kjører hjemmefra en morgen og dermed slipper unna køen. Neste morgen drar du også tidligere hjemmefra og igjen unngår du køen. Atferden din å dra tidlig hjemmefra er forsterket ved at du unngår kø Eksempler Stimulus Innsektsbitt som klør Øyne som klør For sterkt lys Kaldt luftdrag For mye støy Atferd som blir forsterket Klør på det. Gnir dem. Skygger for Lukker vindu Skrur ned høreapperatet For nye syting Kjedelig undervisning Bekymre seg for en test Overdøve sytingen med radioen eller gi etter og dem hva de vil Dagdrømme, tegne kruseduller, lukke ute Se på tv eller studere for å lindre dårlig samvittighet Hodepine Ta en smertelindrende tablett Puste dypt, Nervøs avslapningsøvelser EA

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 Kontinuerlig atferdstrøm Private og offentlige hendelser Hendelsene

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Innføring i atferdsanalyse

Innføring i atferdsanalyse Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

Ønsker fra Cooper et al. (2007)

Ønsker fra Cooper et al. (2007) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 05.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Ønsker fra Cooper et al. (2007)

Ønsker fra Cooper et al. (2007) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk V-2010 26.02.2010 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson Motivasjon Martin og Cathrine Olsson Hva er motivasjon? «Motivasjon, samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr.» Det store norske leksikon. Mål for dagen

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination

Detaljer

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Perpetuum (im)mobile

Perpetuum (im)mobile Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23 UTKAST ENGLISH VERSION EKSAMEN I: MOT100A STOKASTISKE PROSESSER VARIGHET: 4 TIMER DATO: 16. februar 2006 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator; Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag): Rottman: Matematisk

Detaljer

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.

Detaljer

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor.

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor. 6-13 July 2013 Brisbane, Australia Norwegian 1.0 Brisbane har blitt tatt over av store, muterte wombater, og du må lede folket i sikkerhet. Veiene i Brisbane danner et stort rutenett. Det finnes R horisontale

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

Ønsker fra Catania kap.. 2:

Ønsker fra Catania kap.. 2: Forelesning basert påp interteaching sekvenser fra Cooper et al. (1987) og Catania (1998) påp MALKA211 H-05 Erik Arntzen 02.09.2005 Ønsker fra Catania kap.. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd

Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Negativ straff i form av response cost og DRO i behandling av problematferd Teori og praksis Keywords Negativ straff Response cost Differensiell forsterkning Differensiell forsterkning av annen atferd

Detaljer

HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME

HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2009 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no og www.nordart.org og www.hiak.no atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Good Behavior Board Game

Good Behavior Board Game Good Behavior Board Game Dag Gladmann Sørheim (Karlsrud skole). Børge Strømgren (Høgskolen i Oslo og Akershus). Tiltaket er basert på det mer kjente Good Behavior Game Team Skinner Team Watson Team Catania

Detaljer

Macbeth: Frozen Scenes

Macbeth: Frozen Scenes Macbeth: Frozen Scenes Using Frozen Scenes There are several ways to use these scenes 1. Along with the scene one can give the students the lines from the play and ask them to perform their scene with

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT2400 Analyse 1. Eksamensdag: Onsdag 15. juni 2011. Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Om grunnleggende begreper

Om grunnleggende begreper Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Erik Arntzen HiAk 08.02.2008 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap.

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Begreper. Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012. Erik Arntzen HiOA

Om atferdstaksonomi. Begreper. Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012. Erik Arntzen HiOA Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012 Erik Arntzen HiOA 1 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern

Detaljer

Windlass Control Panel

Windlass Control Panel SIDE-POWER 86-08955 Windlass Control Panel v1.0.2 Windlass Systems Installasjon manual SLEIPNER MOTOR AS P.O. Box 519 N-1612 Fredrikstad Norway Tel: +47 69 30 00 60 Fax: +47 69 30 00 70 w w w. s i d e

Detaljer

Appendix B, not for publication, with screenshots for Fairness and family background

Appendix B, not for publication, with screenshots for Fairness and family background Appendix B, not for publication, with screenshots for Fairness and family background Ingvild Almås Alexander W. Cappelen Kjell G. Salvanes Erik Ø. Sørensen Bertil Tungodden This document shows screenshots

Detaljer

Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08

Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Erik Arntzen HiAk 08.02.2008 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap.

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJB 492 Bioinformatikk Eksamensdag: Fredag 14. desember 2001 Tid for eksamen: Kl.: 9.00 13.00 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells Forelesning 5: Wave Physics Interference, Diffraction, Young s double slit, many slits. Mansfield & O Sullivan: 12.6, 12.7, 19.4,19.5 Waves! Wave phenomena! Wave equation

Detaljer

Vurderingsveiledning SPR3008 Internasjonal engelsk Eleven gir stort sett greie og relevante svar på oppgavene i samsvar med oppgaveordlyden.

Vurderingsveiledning SPR3008 Internasjonal engelsk Eleven gir stort sett greie og relevante svar på oppgavene i samsvar med oppgaveordlyden. Answering Exam Tasks Currently the exam for this course has two tasks. Task 1 is referred to as the short task and task 2 is referred to as the long task. There are sometimes two parts to Task 1, a and

Detaljer

Independent Inspection

Independent Inspection Independent Inspection Odd Ivar Johnsen Vidar Nystad Independent Inspection Mål: Felles forståelse og utøvelse av "Independent Inspection" i forbindelse med "Critical Maintenance Task". Independent Inspection

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG1004 Geografi i praksis Tall, kart og bilder

Eksamensoppgave i GEOG1004 Geografi i praksis Tall, kart og bilder Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1004 Geografi i praksis Tall, kart og bilder Faglig kontakt under eksamen: Wenche Larsen Tlf.: 467 90 607 Eksamensdato: 23.05.2014 Eksamenstid: 3 Studiepoeng:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken

Detaljer

Gir vi de resterende 2 oppgavene til én prosess vil alle sitte å vente på de to potensielt tidskrevende prosessene.

Gir vi de resterende 2 oppgavene til én prosess vil alle sitte å vente på de to potensielt tidskrevende prosessene. Figure over viser 5 arbeidsoppgaver som hver tar 0 miutter å utføre av e arbeider. (E oppgave ka ku utføres av é arbeider.) Hver pil i figure betyr at oppgave som blir pekt på ikke ka starte før oppgave

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 3230 Formell modellering og analyse av kommuniserende systemer Eksamensdag: 4. juni 2010 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet

Detaljer

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ. ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT by between Aker ASA ( Aker ) Investor Investments Holding AB ( Investor ) SAAB AB (publ.) ( SAAB ) The Kingdom of Norway acting by the Ministry of Trade Industry ( Ministry

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Antecedent - A i adferdens A-B-C

Antecedent - A i adferdens A-B-C Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike

Detaljer

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems Department of Biology Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems Academic contact during examination: Ole Kristian Berg (91897518) Thor Harald Ringsby (91897032) James D. M. Speed (45770227)

Detaljer

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd.

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Materiell: Sitronelement Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Nå har du laget et av elementene i et elektrisk batteri! Teori om elektriske

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 07.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events og

Detaljer

Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver.

Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver. Psykologisk institutt Side 1 av 2 Eksamen PSY1010/PSY1010P/PSYC1100 Forskningsmetode I - Høst 2013 Skriftlig skoleeksamen, mandag 9.desember Dato for sensur: 7.januar 2014 Ingen hjelpemidler er tillatt

Detaljer

Eksamensoppgave i SANT2100 Etnografisk metode

Eksamensoppgave i SANT2100 Etnografisk metode Sosialantropologisk institutt Eksamensoppgave i SANT2100 Etnografisk metode Faglig kontakt under eksamen: Trond Berge Tlf.: 73598214 Eksamensdato: Mandag 26. mai 2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng:

Detaljer