Våtmarker. Våtmarker. Innholdsfortegnelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Våtmarker. Våtmarker. Innholdsfortegnelse"

Transkript

1 Våtmarker Innholdsfortegnelse 1) Dverggås 2) Elvedelta Våtmarker Publisert av Miljødirektoratet Våtmarkene er verdifulle områder. De utgjør et hjem for et mangfold av sjeldne arter som er avhengige av de spesielle betingelsene som skapes der land og vann møtes. Blågrønn øyenstikker er en mosaikkøyenstikker. Insektlivet på myr er helt spesielt. Mest iøynefallende er dagsommerfuglene og øyenstikkerne. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 1 / 18

2 Innholdsfortegnelse 1) Dverggås 2) Elvedelta Våtmarker Publisert av Miljødirektoratet Våtmarkene er verdifulle områder. De utgjør et hjem for et mangfold av sjeldne arter som er avhengige av de spesielle betingelsene som skapes der land og vann møtes. Blågrønn øyenstikker er en mosaikkøyenstikker. Insektlivet på myr er helt spesielt. Mest iøynefallende er dagsommerfuglene og øyenstikkerne. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 2 / 18

3 Blågrønn øyenstikker er en mosaikkøyenstikker. Insektlivet på myr er helt spesielt. Mest iøynefallende er dagsommerfuglene og øyenstikkerne. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Norge er myrenes rike. Vi har Europas største variasjon innen myrtyper og myrvegetasjon. På norske myrer finner vi 47 av de totalt 50 torvmoseartene som finnes i hele Europa. Torvosene er spesielt tilpasset et liv på myr, fordi de vokser raskt i spissen av skuddene sine, og dør nedenfra. Døde torvmoser utgjør derfor en stor del av torva i mange myrer. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Spissnutefrosk (Rana arvalis) finnes i dammer i lavlandet. Den trues av gjengroing og nedbygging av dammer. Her ser vi en hunnfrosk. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 3 / 18

4 Spissnutefrosk (Rana arvalis) finnes i dammer i lavlandet. Den trues av gjengroing og nedbygging av dammer. Her ser vi en hunnfrosk. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Smalsoldogg er en plante som vokser på næringsfattig myr. Her ser vi bilde av bladplata, som er dekt av bevegelige kjertelhår som fanger og fordøyer insekter. På den måten sikrer soldoggen seg nitrogen. Insekter blir lokket av lukt fra planten. De blir sittende fast i de klebrige hårene og sakte løst opp mens nitrogenet blir tatt opp av planten. Vi har tre forskjellige soldoggarter i Norge, og alle vokser på myr. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog og landbruksformål. Dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930 tallet. Flere av myrene rundt Vardåsen i Asker ble grøftet på 1950 tallet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet er at mye av myrarealet har tørket ut og er i ferd med å gro igjen. På bildene ser du et forsøk på å restaurere en av myrene i Oppsjømyrene naturreservat. Grøftene tettes igjen for å gjenskape den opprinnelige grunnvannstanden, og oppvoksende smågran fjernes. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 4 / 18

5 Smalsoldogg er en plante som vokser på næringsfattig myr. Her ser vi bilde av bladplata, som er dekt av bevegelige kjertelhår som fanger og fordøyer insekter. På den måten sikrer soldoggen seg nitrogen. Insekter blir lokket av lukt fra planten. De blir sittende fast i de klebrige hårene og sakte løst opp mens nitrogenet blir tatt opp av planten. Vi har tre forskjellige soldoggarter i Norge, og alle vokser på myr. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog og landbruksformål. Dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930 tallet. Flere av myrene rundt Vardåsen i Asker ble grøftet på 1950 tallet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet er at mye av myrarealet har tørket ut og er i ferd med å gro igjen. På bildene ser du et forsøk på å restaurere en av myrene i Oppsjømyrene naturreservat. Grøftene tettes igjen for å gjenskape den opprinnelige grunnvannstanden, og oppvoksende smågran fjernes. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Åkersvika naturreservat ved Hamar er et Ramsarområde. I forbindelse med utvidelse av E6 gjennom området ble vernegrensa justert i januar dekar ble tatt ut av det vernete arealet, samtidig som 176 dekar nytt areal ble tilføyd. I tillegg ble to kroksjøer i Akershus vernet. Dette er i tråd med Ramsar konvensjonens prinsipp om å kompensere med nytt areal når vernet natur går tapt. Foto: Statens Vegvesen Side 5 / 18

6 Åkersvika naturreservat ved Hamar er et Ramsarområde. I forbindelse med utvidelse av E6 gjennom området ble vernegrensa justert i januar dekar ble tatt ut av det vernete arealet, samtidig som 176 dekar nytt areal ble tilføyd. I tillegg ble to kroksjøer i Akershus vernet. Dette er i tråd med Ramsar konvensjonens prinsipp om å kompensere med nytt areal når vernet natur går tapt. Foto: Statens Vegvesen Lago Titicaca Ramsar Site i Bolivia er ett av våtmarksområder i verden som har status som Ramsarområde. Foto: Jan Petter Huberth Hansen, Miljødirektoratet Palsmyr er en type myr som finnes i alpin eller arktisk tundra. Den har en kjerne av is og frossen torv som kalles for pals. Denne naturtypen er truet av klimaendringer. Lengre perioder med varmt og fuktig klima fører til at palsene smelter og klimagasser, som CO2 og metan, frigjøres. Palsmyrene fins hovedsakelig i Troms, Finnmark og på Svalbard. Foto: Annika Hofgaard TILSTAND Middels god tilstand På 1950 tallet var tilstanden for Norges våtmarker god for store deler av landet. Siden den gang har tilstanden blitt dårligere for størstedelen av landet. Side 6 / 18 I noen deler av landet er situasjonen i dag alvorlig både for våtmarkene og for artene som lever der. Viktige årsaker er endret

7 TILSTAND Middels god tilstand På 1950 tallet var tilstanden for Norges våtmarker god for store deler av landet. Siden den gang har tilstanden blitt dårligere for størstedelen av landet. I noen deler av landet er situasjonen i dag alvorlig både for våtmarkene og for artene som lever der. Viktige årsaker er endret arealbruk gjennom grøfting og tørrlegging av myrområder og nedsmelting av palsmyrene. Endret arealbruk er en særlig viktig årsak på Sør Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Nedgang i palsmyrene har spesielt funnet sted i Troms og Finnmark, men også i Sør Trøndelag, Oppland og Hedmark. I dag er tilstanden for våtmarkene middels god, med en naturindeks på 0,54 (se figuren). Samtidig er flere av de mest truede naturtypene i Norge knyttet til våtmarker. 14 prosent av alle truede arter på den norske rødlista lever i våtmarks og ferskvannsområder. Kilde: KONSEKVENSER Tap av arter Plante og dyrearter som er avhengige av de spesialiserte forholdene som våtmarkene tilbyr for å overleve, forsvinner når våtmarkene ødelegges. Arter som stor salamander og svarthalespove vil ikke lenger finne områder som tilfredsstiller deres levekrav. Våtmarker demper forurensning Avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder vil kunne få større konsekvenser i ferskvann hvis ikke vannet først har blitt filtrert gjennom et våtmarksområde. Ødeleggelse av våtmarker kan også redusere naturens evne til å ta opp store nedbørsmengder, noe som kan bidra til flere tilfeller med flom. Myr øker motstandsevne mot klimaendringer Myr utgjør store karbonlagre som vil kunne frigjøres ved endring i arealbruk og bidra til større CO2 konsentrasjoner i atmosfæren. PÅVIRKNING Endret arealbruk De viktigste truslene mot norske våtmarker er vannstandsregulering, oppdyrking, nedbygging, drenering, skogplanting, forurensning, forsuring, utfylling, forsøpling og spredning av fremmede arter. Endret arealbruk er den viktigste årsaken til at arter som lever i våtmark er truet. For 85 prosent av artene som er truet i våtmarkene er det arealendringer som er årsaken. Klimaendringer I Norge forventes klimaendringer med høyere temperaturer og økt nedbør framover. Konsekvensene av dette er mange, blant annet endringer i omfang og hyppighet av flommer, løsmasseskred og jorderosjon som vil ha negative effekter på våtmarkene. TILTAK Vern og bærekraftig bruk Intakte våtmarker kan bidra til å begrense omfanget av klimaendringer og kan også dempe konsekvensene som følger av klimaeendringer. I Norge spiller myr, sammen med skog, en særlig viktig rolle for å begrense klimagasser i atmosfæren ved lagring av store mengder karbon. For å ivareta verdiene som våtmarkene utgjør er det viktig at mangfoldet av våtmarker blir tatt vare på gjennom vern og bærekraftig bruk. Dette kan oppnås gjennom at nye områder som blir vernet spesielt omfatter våtmarkstyper som er underrepresentert i dag. De mest truede naturtypene i våtmark kan sikres utenfor verneområdene gjennom status som utvalgt naturtype. Forvaltningsplaner Side 7 / 18

8 Vern og bærekraftig bruk Intakte våtmarker kan bidra til å begrense omfanget av klimaendringer og kan også dempe konsekvensene som følger av klimaeendringer. I Norge spiller myr, sammen med skog, en særlig viktig rolle for å begrense klimagasser i atmosfæren ved lagring av store mengder karbon. For å ivareta verdiene som våtmarkene utgjør er det viktig at mangfoldet av våtmarker blir tatt vare på gjennom vern og bærekraftig bruk. Dette kan oppnås gjennom at nye områder som blir vernet spesielt omfatter våtmarkstyper som er underrepresentert i dag. De mest truede naturtypene i våtmark kan sikres utenfor verneområdene gjennom status som utvalgt naturtype. Forvaltningsplaner For områder som allerede er vernet må det utarbeides forvaltningsplaner for å sikre ivaretagelse av våtmarkenes verdier på sikt. En del våtmarkstyper i kulturlandskapet har gjennom lange tider blitt påvirket av mennesker, blant annet gjennom myrslått, og disse områdene vil være avhengige av skjøtsel for å opprettholde sitt rike mangfold av arter. Restaurering Blant våtmarker som er blitt ødelagt, er det mange som har potensiale for å bli tilbakeført mot en naturlig tilstand. Ved å restaurere våtmark, kan en oppnå å få tilbake et rikere artsmangfold, bedret flomkontroll og reduksjon i klimagassutslipp, om ikke alt på én gang. Restaurering av myr er viktig for klimaet, da myrer har en viktig funksjon for lagring av karbon i torva. Restaurering av myr vil kunne ha positiv effekt på klimaet ved at CO2 utslipp reduseres. Avhengig av forholdene på stedet, kan myra dessuten på sikt gjenskapes som karbonsluk. Det fins en egen budsjettpost ( ) på statsbudsjettet for restaurering av myr og annen våtmark. For 2019 foreslår regjeringen i overkant av 23,5 mill kr til slik restaurering. Våtmarkers egenskaper > Våtmarkene utgjør en viktig del av vannets syklus ved at de filtrerer vann. På den måten renser de vannforekomster som er påvirket av overgjødsling eller forurensing. Våtmarker har også en unik evne til å bidra til vannregulering ved å oppta store mengder vann og avgi dette gradvis til bekker, elver og innsjøer. Ved kraftig regnfall vil vannstanden i sunne våtmarker ikke påvirkes i særlig grad. Dette reduserer risikoen for ødeleggende flom, som kan koste både menneskeliv og skape store skader. 1. Dverggås Publisert av Miljødirektoratet Dverggåsa er kritisk truet i Norge. I høsttrekket på Stabbursnes i 2017 ble det kun observert ett kull, med to Side 8 / 18 unger.

9 risikoen for ødeleggende flom, som kan koste både menneskeliv og skape store skader. 1. Dverggås Publisert av Miljødirektoratet Dverggåsa er kritisk truet i Norge. I høsttrekket på Stabbursnes i 2017 ble det kun observert ett kull, med to unger. Dverggåsa har karakteristiske gule ringer rundt øynene og rosa nebb. Den kan bli opp til 66 cm lang og veie omkring 2,3 kilo og er dermed den minste av de viltlevende gåseartene i Norge. Foto: Ingar Jostein Øien. Dverggåshannen «Finn» som ble ringmerket som ungfugl i 2006, fotografert på Valdakmyra, august Foto: Tomas Aarvak Side 9 / 18

10 Dverggåsa har karakteristiske gule ringer rundt øynene og rosa nebb. Den kan bli opp til 66 cm lang og veie omkring 2,3 kilo og er dermed den minste av de viltlevende gåseartene i Norge. Foto: Ingar Jostein Øien. Dverggåshannen «Finn» som ble ringmerket som ungfugl i 2006, fotografert på Valdakmyra, august Foto: Tomas Aarvak TILSTAND Dverggåsa er en av Norges mest truede fugler Ved starten av 1900 tallet var dverggåsa vidt utbredt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. Siden da har antallet fugler gått kraftig tilbake. I dag forekommer dverggåsa overveiende i Nord Sibir, men fortsatt hekker noen få par i Finnmark. Før dverggjessene når fram til hekkeplassene sine raster de på Valdakmyra i Porsanger kommune. I midten av august, etter endt hekking, kommer de tilbake til Valdakmyra, denne gangen for å bygge opp nye fettressurser og skifte fjær før høsttrekket som starter i september. De grønne symbolene på kartet viser observasjoner av dverggås ved Porsangerfjorden i tidsrommet Valdakmyra ligger i Stabbursnes naturreservat på vestsiden av fjorden. Kilde: Artsobservasjoner. Dverggåsa er truet globalt, og internasjonalt har den status som sårbar. I Norge er dverggåsa oppført som kritisk truet på rødlista Side 10 / 18 for arter. Det betyr at risikoen er svært høy for at arten vil forsvinne fra norsk natur i løpet av de kommende 50 årene.

11 De grønne symbolene på kartet viser observasjoner av dverggås ved Porsangerfjorden i tidsrommet Valdakmyra ligger i Stabbursnes naturreservat på vestsiden av fjorden. Kilde: Artsobservasjoner. Dverggåsa er truet globalt, og internasjonalt har den status som sårbar. I Norge er dverggåsa oppført som kritisk truet på rødlista for arter. Det betyr at risikoen er svært høy for at arten vil forsvinne fra norsk natur i løpet av de kommende 50 årene. De siste årene har flere dverggjess kommet til Finnmark om våren fra overvintringsområdene i Hellas. Flere har overlevd langs den lange trekkruta. Men hekkingen har ikke alltid gått like bra, og tilveksten i bestanden har derfor ikke alltid vært så stor. Bare ett kull med to unger ble observert i 2017 under høsttellinga ved Valdakmyra i Finnmark. Dette er den laveste observasjonen på mange år. Forklaringen er trolig sen vår og mye snø i hekkeområdet i etableringsfasen. Mange par har sannsynligvis stått over hekking og/eller eggene har gått tapt tidlig i hekkesesongen. I alt ble 46 dverggjess registrert under årets høstovervåking. I 2016 ble det observert 11 kull og 37 unger Dette er en relativt stor nedgang sammenliknet med observasjonene som ble gjort året før. Under høsttellinga i 2015 ble det observert unormalt mange dverggjess på rasteplassen de har ved Valdakmyra. Det ble telt minimum 137 fugler. Mer enn 70 av disse var ungfugler. De var fordelt på 23 kull, og gikk sammen med foreldrene sine er det beste året for dverggåsa i nyere tid. At denne rekorden ble satt i 2015, etter en jevn nedgang i bestanden siden 1995, er særdeles hyggelig. Tallene fra 2014 viste at det var 33 fugler ved Valdakmyra. Av disse var 23 voksne og 10 var ungfugler fordelt på seks kull. I mai 2012 ble det talt 61 dverggjess ved Valdakmyra. Hekkesesongen våren 2011 var en opptur for den svært sjeldne fuglearten. Men på grunn av et magert år blant smågnagere ble hekkeområdet ved Valdakmyra forstyrret av rovdyr, blant annet rødrev. Tallene for høsten ble derfor ikke så gode. Det ble bare talt 38 fugler, og av disse var bare 9 ungfugler. Om ett par år vil årets ungfugler bli kjønnsmodne og være med på å forsterke bestanden. Årets oppsving i bestanden vil øke overlevelsen på sikt, også for voksne individer. En større bestand er bedre rustet mot ulike trusler enn en liten bestand. PÅVIRKNING Mennesket og rødrev truer dverggåsa Fra starten av forrige århundre bidro jakt til at den tallrike dvergåsbestanden ble kraftig redusert her i landet. Minst fugler ble felt, og fram mot 1970 årene var det bare restbestander på noen titalls fugler igjen i de tre nordligste fylkene i landet. Hver vår trekker dverggåsa fra overvintringsområdene i Hellas til hekkeområdene i Finnmark. Flere forhold påvirker dverggåsa både i hekkeområdet i Norge og langs trekkruta. Dverggåsa påvirkes av forstyrrelser i hekkeområdet (for eksempel rødrev). Viktige rasteområder langs trekkruta endres av mennesker. Det foregår også ulovlig jakt langs store deler av trekkruta. En vellykket hekking har fordeler for fuglene når de trekker. Fugl med unger velger en tryggere, vestlig rute. Da går ferden via en del østeuropeiske land, der arten er fredet og de er opptatt av å bevare den. De fuglene som får hekkingen avbrutt, for eksempel på grunn av forstyrrelser inne i hekkeområdene eller ved at rødrev spiser eggene, drar tidligere og tar en langt farligere østlig rute. Disse skifter gjerne fjær i nordøstlige deler av Sibir, og trekker deretter videre sørover via Kasakhstan. Dette er områder der dverggåsa står i større fare for å bli jaktet på, både tilsiktet og utilsiktet, enn langs den vestlige ruta. TILTAK Overvåking og tilrettelegging Aktiviteter som påvirker dverggåsa følges helt fra hekkeområdet i Norge, langs trekkrutene og i overvintringsområdene i Hellas. Dette skjer gjennom samarbeid mellom flere land. Dverggåsa er en prioritert art og skal få styrket vern Side 11 / 18

12 TILTAK Overvåking og tilrettelegging Aktiviteter som påvirker dverggåsa følges helt fra hekkeområdet i Norge, langs trekkrutene og i overvintringsområdene i Hellas. Dette skjer gjennom samarbeid mellom flere land. Dverggåsa er en prioritert art og skal få styrket vern I Norge har vi jobbet i flere tiår for å bevare dverggåsa. Dverggåsa har fått en egen handlingsplan og ifølge naturmangfoldloven skal den få et styrket vern, fordi den har blitt valgt ut til å være en prioritert art. I arbeidet har det vært viktig å tilrettelegge for arten på rasteområder både om våren, høsten og i hekkeperioden. Les handlingsplanen for dverggås på Miljødirektoratet.no Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har fulgt dverggåsa siden midten av 1980 årene. Gjennom Miljødirektoratet har NOF fått ansvaret for å overvåke dverggåsa. De har den faglige spisskompetansen for å kartlegge endringer i bestanden og ellers gi råd om å iverksette tiltak både i Norge og internasjonalt. Når det er så få fugler igjen, er ett tett samarbeid mellom NOF og Miljødirektoratet, som jobber med å forvalte dverggåsa, viktig for å lykkes. Felling av rødrev i hekkeområdene I Norge er felling av rødrev i hekkeområdet før hekkesesongen det viktigste tiltaket for å ta vare på dverggåsa. Statens naturoppsyn (SNO) har felt mye rødrev i hekkeområdene de siste årene, noe som har vært positivt for dverggåsa. Normalt blir rundt rever felt. Selv om felling av rødrev har gitt positive resultater, tyder alt på at også andre aktiviteter forstyrrer gåsa når den ligger på reir. Dverggås > Dverggåsa er globalt utrydningstruet og er oppført som kritisk truet på den norske rødlista. Dverggåsa har både norsk og internasjonal handlingsplan. Ifølge naturmangfoldloven skal den få et styrket vern, og dverggåsa er valgt ut til å være en prioritert art. 2. Elvedelta Publisert av Miljødirektoratet Det er registrert 290 elvedelta her i landet som er større enn 250 dekar. Av disse er 45 så sterkt berørt av inngrep at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. Mange elvedelta og deltalandskap inneholder trua og sårbare naturtyper. Side 12 / 18

13 valgt ut til å være en prioritert art. 2. Elvedelta Publisert av Miljødirektoratet Det er registrert 290 elvedelta her i landet som er større enn 250 dekar. Av disse er 45 så sterkt berørt av inngrep at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. Mange elvedelta og deltalandskap inneholder trua og sårbare naturtyper. Mange deltalandskap inneholder truede og sårbare naturtyper. Eksempler på slike er aktivt marint delta, meandere og flomløp. Bildet viser deltaet som formes i Gjendesjøen av de store mengdene morenemasse som føres ut i sjøen med elva Muru ved Memurubu. Morenemassene gir Gjende den karakteristiske smaragdgrønne fargen. Foto: Marianne Gjørv. Side 13 / 18

14 Mange deltalandskap inneholder truede og sårbare naturtyper. Eksempler på slike er aktivt marint delta, meandere og flomløp. Bildet viser deltaet som formes i Gjendesjøen av de store mengdene morenemasse som føres ut i sjøen med elva Muru ved Memurubu. Morenemassene gir Gjende den karakteristiske smaragdgrønne fargen. Foto: Marianne Gjørv. Mange deltalandskap inneholder trua og sårbare naturtyper. Eksempler på slike er aktivt marint delta, meandere og flomløp. Bildet viser deltaet som formes i Gjendesjøen av de store mengdene morenemasse som føres ut i sjøen med elva Muru ved Memurubu. Morenemassene gir Gjende den karakteristiske smaragdgrønne fargen. Foto: Marianne Gjørv. Gaulosen er en arm av Trondheimsfjorden i Sør Trøndelag. Det er det eneste større elvedeltaet i Sør Norge som ikke er berørt av oppfyllinger, eller tatt i bruk til industriområde, flyplass eller lignende. Foto: Jan Habberstad Side 14 / 18

15 Mange deltalandskap inneholder trua og sårbare naturtyper. Eksempler på slike er aktivt marint delta, meandere og flomløp. Bildet viser deltaet som formes i Gjendesjøen av de store mengdene morenemasse som føres ut i sjøen med elva Muru ved Memurubu. Morenemassene gir Gjende den karakteristiske smaragdgrønne fargen. Foto: Marianne Gjørv. Gaulosen er en arm av Trondheimsfjorden i Sør Trøndelag. Det er det eneste større elvedeltaet i Sør Norge som ikke er berørt av oppfyllinger, eller tatt i bruk til industriområde, flyplass eller lignende. Foto: Jan Habberstad TILSTAND Få urørte elvedelta i Sør Norge Et elvedelta er et landområde som er blitt dannet ved avleiringer ved munningen av en elv. Det skilles mellom to typer delta; ferskvannsdelta og brakkvannsdelta (i fjæresonen). De utgjør små arealer totalt, men inneholder sjeldne og sårbare naturtyper og landskapsrom som er viktige for en rekke arter. Deltaene er spesielt viktige som hekke og rasteområder for fugler under vår og høsttrekket. Landformen elvedelta og lignende våtmarksområder har i tillegg mange særegne vegetasjonstyper. Sumpskog og flommarkvegetasjon er eksempler på slike vegetasjonstyper. De påvirkes av endringer som skjer både på land, på sjøsiden og i vassdraget. Mange elvedelta og deltalandskap inneholder trua og sårbare naturtyper. Eksempler på slike er aktivt marint delta, meandere og flomløp. Fram til ca år 2000 manglet vi oversikt over statusen for de største elvedeltaene. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) utviklet da en metode for å framstille deltaenes status på en enhetlig måte i samarbeid med Statens kartverk og Geodatasenteret AS. Metoden er blitt brukt over hele landet. Resultatene fra kartleggingen finner du i Elvedeltadatabasen. Elvedeltadatabasen omfatter de 290 største elvedeltaene våre I dag er 66 av disse elvedeltaene tilnærmet urørte. 23 ligger i Sør Norge. 45 deltaer er så nedbygd at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. Hele 40 av disse ligger i Sør Norge. En del større elvedelta eller deltalandskap er vernet. Mange hundre mindre elvedelta utgjør også store verdier, men alle disse er ikke registrert og kartfestet på en systematisk måte. Tilstanden deres er derfor ikke godt kjent. I november 2002 ble 23 naturreservater i Møre og Romsdal vernet ved Kongelig resolusjon. Ni elvedelta inngår i disse områdene. Side 15 / 18 I Norge utgjør deltaflatene forholdsvis små arealer, men de er viktige som leveområder og naturtyper langt ut over det arealet de representerer.

16 Geodatasenteret AS. Metoden er blitt brukt over hele landet. Resultatene fra kartleggingen finner du i Elvedeltadatabasen. Elvedeltadatabasen omfatter de 290 største elvedeltaene våre I dag er 66 av disse elvedeltaene tilnærmet urørte. 23 ligger i Sør Norge. 45 deltaer er så nedbygd at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. Hele 40 av disse ligger i Sør Norge. En del større elvedelta eller deltalandskap er vernet. Mange hundre mindre elvedelta utgjør også store verdier, men alle disse er ikke registrert og kartfestet på en systematisk måte. Tilstanden deres er derfor ikke godt kjent. I november 2002 ble 23 naturreservater i Møre og Romsdal vernet ved Kongelig resolusjon. Ni elvedelta inngår i disse områdene. I Norge utgjør deltaflatene forholdsvis små arealer, men de er viktige som leveområder og naturtyper langt ut over det arealet de representerer. Industrietablering og oppdyrking preger deltaene Industrietablering, oppdyrking og tettstedsutvikling preger i dag svært mange av deltaene våre. På disse stedene er det lite igjen av opprinnelig vegetasjon, fugle og dyreliv. Den intakte naturen er sterkt oppstykket, ligger som regel på lite attraktive arealer og er tett omgitt av intensiv og oftest forstyrrende arealbruk. Deltaene påvirkes av endringer på land, sjøsiden og i vassdrag Elvedelta er økosystemer som påvirkes både fra land, sjøsiden og fra vassdrag. De blir formet av aktive fluviale prosesser. Det vil si prosesser hvor rennende vann inngår. Elvedelta er en del av en dynamisk likevekt med utgangspunkt i naturlige prosesser som flom og isgang. Ved elvemunninger ute i sjø finnes en overgangssone mellom fersk og saltvann, såkalt brakkvann. Dette er særlig artsrike og produktive økosystemer. Områdene får tilførsel av næring både fra land, elv og sjø. De har ofte stor botanisk og ornitologisk verdi. Deltaene er oppvekst, hekke og overvintrings områder for en lang rekke fuglearter. De inneholder også spesielle vegetasjonssamfunn og plantearter som har tilpasset seg vekslingen mellom ferskvanns og saltpåvirkning og tidvis flom. KONSEKVENSER Vi står i fare for å miste unik naturtype Mange elvedelta er bygd ned de siste årene. Dette gjelder særlig brakkvannsdelta, og det er aktivt marint delta (i fjæresonen) som er mest utsatt for utbygginger og endringer av ulike slag. I arbeidet med Norsk rødliste for naturtyper 2018 ble delta vurdert som sårbar av ekspertkomiteen for vurdering av landform. For at vi ikke skal miste naturtyper, landskapsrom og landformer, er det viktig å vite hvilke verdier og kvaliteter som finnes i elvedeltaene. På den måten kan vi ta bedre hensyn til disse arealene ved planlegging av areal og ressursutnyttelse og ved utbygginger. DRIVKREFTER Elvedelta er ettertraktede arealer Strandsonen er generelt sterkt belastet av inngrep. Spesielt elvedelta og elvedaler med store løsmasseavsetninger har lenge vært ettertraktet for ulike typer virksomhet og bosetting. I brattlendte fjordbotner har områdene rundt elveutløpene ofte vært de eneste egnede arealene for menneskers virksomhet. Elvedelta ble tidlig opparbeidet og brukt intensivt til jordbruksformål. Skogholt, kantsoner og enklettrær var viktige elementer i dette landskapet. Senere har endringer i driftsforhold, eiendomsstruktur og virkemiddelbruk bidratt til å redusere deltaenes biologiske verdi. Sammenslåing av arealer i større enheter, spesialisering av produksjon og mekanisering med ytterligere intensivering av arealbruken, bakkeplanering, bekkelukking, vassdragsreguleringer og omdisponering av arealer har forsterket denne effekten. PÅVIRKNING Tekniske inngrep ødelegger elvedeltaene En rekke aktiviteter kan føre til at de opprinnelige økosystemene og områdenes verdi som naturområde og biotop blir sterkt forringet. De inngrepene som har størst negativ betydning for deltaene som naturtype er: industrietablering utfyllinger Side 16 / 18

17 PÅVIRKNING Tekniske inngrep ødelegger elvedeltaene En rekke aktiviteter kan føre til at de opprinnelige økosystemene og områdenes verdi som naturområde og biotop blir sterkt forringet. De inngrepene som har størst negativ betydning for deltaene som naturtype er: industrietablering utfyllinger forbygninger masseuttak vassdragsreguleringer forurensning oppdyrking kanalisering utretting av elveløpene havneutbygging Slike aktiviteter vil som oftest redusere det biologiske mangfoldet i disse områdene ytterligere. TILTAK Plan- og bygningsloven viktigste virkemiddel Viktige virkemidler for forvaltning av elvedelta omfatter: plan- og bygningsloven naturmangfoldloven vannressursloven rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag skjøtsels og forvaltningsplaner for vernede deltaområder Det er ikke satt noen bestemte mål for forvaltningen av elvedelta i Norge. Det er likevel viktig å opprettholde god oversikt over tilstanden og følge utviklingen. Informasjonen som i dag ligger i Elvedeltadatabasen vil være ett av flere hjelpemidler ved forvaltning av denne naturtypen. Elvedeltadatabasen slik den nå framstår, vil bli avviklet som egen database. Det vurderes å flytte deler av innholdet over i Naturbase. Overvåking På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) valgte fylkesmennene tidlig på 2000 tallet ut tilsammen 65 elvedelta som skal følges spesielt nøye. Elvedelta ä Når en elv legger igjen mer sand, grus og slam ved munningen enn hav og innsjøer kan føre bort, bygges det opp landbanker, og elva deler seg i flere armer. Det nye landområdet som dannes på denne måten kalles et elvedelta. Det skilles mellom to hovedtyper delta; ferskvannsdelta og brakkvannsdelta, også kalt marint delta. Side 17 / 18

18 brakkvannsdelta, også kalt marint delta. Side 18 / 18

Våtmarker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 14. 1) Dverggås 2) Elvedelta

Våtmarker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 14. 1) Dverggås 2) Elvedelta Våtmarker Innholdsfortegnelse 1) Dverggås 2) Elvedelta http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vatmarker/ Side 1 / 14 Våtmarker Publisert 17.10.2014 av Miljødirektoratet Våtmarkene er verdifulle

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 21.11.2018 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017 Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020) Bergen 27.-28. september 2017 Vibeke Husby Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til å ha

Detaljer

MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT

MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 018 RAPPORT 2018 Utførende institusjon: Dokkadeltaet

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Vernet natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT

MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 017 RAPPORT M Y R R E S T2017 A U R E R I N G PÅ

Detaljer

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert

Detaljer

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Strandsonen. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Strandsonen Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/strandsonen/ Side 1 / 5 Strandsonen Publisert 18.06.2015 av Miljødirektoratet Det er ved kysten de fleste av oss bor og

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 6 Jerv Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

1 Dragehode som prioritert art Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) utpekes som prioritert art.

1 Dragehode som prioritert art Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) utpekes som prioritert art. Vedlegg 1 Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24, 62 og 77. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Dragehode

Detaljer

Nord-Europas største innlandsdelta

Nord-Europas største innlandsdelta Nord-Europas største innlandsdelta FRA ISTID TIL BIOLOGISK SKATTKAMMER Gjennom tusenvis av år fra siste istid har elver dannet det enorme innlandsdeltaet Nordre Øyeren. Glomma, Leira og Nitelva har utrettelig

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 5 Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, lite varierte og oppdelte naturområder med påvirket

Detaljer

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,

Detaljer

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Sårbar natur og klimaendringer

Sårbar natur og klimaendringer Sårbar natur og klimaendringer Erik Steen Larsen Naturforvalter 25.02.2019 Varmere, våtere og villere vær Årsmiddeltemperatur øker med 2,3 4,6 C innen 2100 Nedbør øker med 5 30 %, 20% øking i flomvannføring

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Velkommen til restaureringsseminar 2016 Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Norges ansvar for å ta vare på vassdragsnaturen hvordan sikre dette til tross for stort utbyggingspress

Norges ansvar for å ta vare på vassdragsnaturen hvordan sikre dette til tross for stort utbyggingspress Norges ansvar for å ta vare på vassdragsnaturen hvordan sikre dette til tross for stort utbyggingspress Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsseminar, 16. april 2013 Statssekretær Ellen Øseth, Miljøverndepartementet

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Stabbursnes naturreservat Dispensasjon Ferdsel og forskning på sædgås, dverggås og brushane Norsk Ornitologisk Forening

Stabbursnes naturreservat Dispensasjon Ferdsel og forskning på sædgås, dverggås og brushane Norsk Ornitologisk Forening Vår dato: Vår ref: 07.05.2019 2019/4856 Deres dato: Deres ref: 28.03.2019 19/220 NORSK ORNITOLOGISK FORENING Sandgata 30B 7012 TRONDHEIM Saksbehandler, innvalgstelefon Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen, 78

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/1310-7 ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING Ferdigbehandles i: Saksdokumenter: Søknad om nydyrking, dok 17/1310-2 Uttale fra fylkeskommunen,

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:

Detaljer

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 18.10. 2013 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om

Detaljer

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?

Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, oppdelte og lite varierte naturområder med påvirket

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Moskus. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Fjellreven tilbake i Junkeren

Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Skog. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Storsalamander og virkemidler

Storsalamander og virkemidler Storsalamander og virkemidler Status med dagens rødliste 1. VU på rødliste 2. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter 3. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

Detaljer

Guide til Naturvernforbundet i Trøndelag og BioFoto Midt-Norges utstilling 2011 NATURVERNFORBUNDET BIOFOTO I SØR- OG NORD-TRØNDELAG MIDT-NORGE Utstillingen støttes økonomisk av: Fylkesmennene i Sør- og

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja Gbnr 056/006 og 001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Administrasjonssjefens

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging?

Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging? Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging? Litteraturhuset 13.3. 2019 Arrangører. NIBR-OsloMet, Sabima, Naturvernforbundet, Norges jeger og fiskerforbund, Norsk

Detaljer

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Tilrådning om virkemidler for å ivareta naturverdiene i Verdalselvdeltaet

Tilrådning om virkemidler for å ivareta naturverdiene i Verdalselvdeltaet Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2001/2621- BFK/ASS 2001/2439-- AREA/VO/TO 23.11.2001 Arkivkode: 363.52 Tilrådning om virkemidler for

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

Side 1 / 271

Side 1 / 271 Truede arter Innholdsfortegnelse 1) Prioriterte arter 2) Fjellrev 3) Edelkreps 4) Hovedtyper av trusler med eksempler 5) Elvesandjeger 6) Rød skogfrue http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/truede-arter/

Detaljer

Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og opplevelsessenter i Ørland Kultursenter, samt naturområdene med opplevelsesscener

Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og opplevelsessenter i Ørland Kultursenter, samt naturområdene med opplevelsesscener Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og opplevelsessenter i Ørland Kultursenter, samt naturområdene med opplevelsesscener Ørlands kart med fjæreområdene og RAMSAR områdene tydelig fremhevet.

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Handlingsplan for storsalamander

Handlingsplan for storsalamander Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune

Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune Myrsnipe Tegning: Trond Haugskott Havmyran naturreservat Havmyran ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon den

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer