BIM for Samferdsel defineres da ved å bytte ut bygningskomponenter

Transkript

1 Idar Kirkhorn, Vianova Systems Med Novapoint 19 DCM tas det et stort steg i retning en integrert modellorientert arbeidsmetodikk, der samordningsmodellen både er i 3D, intelligent og tilgjengelig. Verdens første system som kan levere BIM for Samferdsel? SAMMENDRAG Novapoint har gjennom de siste 21 år gått fra å være et prosjekteringsverktøy for veg tilpasset norske forhold, til å bli en omfattende internasjonal verktøykasse for planlegging og prosjektering av infrastruktur. Mye av grunnen til Novapoints utbredelse har vært den innebygde modellorienterte metodikken. Gjennom samarbeid med aktører innen maskinstyring og konstruksjon, flyter datamodellene i dag effektivt fra planleggerens PC til maskiner ute på byggeplassen, både for veg, tunnel, VA og andre fag. Brukere av Novapoint har de senere årene bidratt vesentlig til å endre arbeidsmetodikken innen bransjen, i retning det vi velger å kalle BIM for Samferdsel. Med BIM for Samferdsel ønsker vi å legge til grunn samme meningsinnhold som benyttes i byggebransjens BIM. Da det ikke finnes noen definisjon av BIM som er allment akseptert på verdensbasis, benytter vi her definisjonen hentet fra boken Chuck Eastman et. al, BIM Handbook, Wiley, New Jersey, 2008, side 13 (oversatt av underegnede fra engelsk til norsk): BIM er en modelleringsteknologi med et tilhørende sett av prosesser for å produsere, kommunisere og analysere bygningsmodeller. Bygningsmodeller er karakterisert ved: Bygningskomponenter som er representert ved sin intelligente digitale representasjon (objekter), som vet hva de er, og som kan assosieres med geometri, med attributter og parametriske regler. Komponenter som inkluderer data som beskriver hvordan de oppfører seg, til benyttelse i analyser og arbeidsprosesser, som for eksempel mengdeberegninger, spesifikasjon, og energianalyser. Konsistente og ikke-redundante data slik at endringer i komponentens data medfører en oppdatering av alle sammenhenger komponenten opptrer i (eksempelvis både mengdeliste og plantegning). Koordinerte data slik at alle representasjoner av modellen er representert på en koordinert måte. BIM for Samferdsel defineres da ved å bytte ut bygningskomponenter med komponenter innen anlegg og infrastruktur, slik som kjørebane, vegskulder, trafikkskilt, vegoppmerking, osv. Vi tror at det er svært fornuftig med samarbeid mellom bygg- og anleggsbransjen for å synkronisere både arbeidsprosesser og data så langt dette er mulig. Vi tror ikke uten videre at alle løsninger definert for byggebransjen også er løsninger for infrastrukturbransjen. Eksempelvis utvekslingsformatet IFC, som ikke er tilpasset grunnleggende behov innen infrastruktur. Når det gjelder utvekslingsformat ser vi på LandXML som den kortsiktige løsningen mens vi tror en god permanent løsning kan være basert på GML (eksempel: CityGML). Dette uten dermed å avskrive IFC som et mulig framtidig format. BIM for Samferdsel må sees på som en overordnet målsetting for bransjens digitaliserte arbeidsmetodikk. Mye kreves av alle aktørene i bransjen for at vi skal komme helt i mål. Som bransje vil vi med andre ord til enhver tid være på et visst nivå i forhold til full måloppnåelse. Hvor er vi i dag? Hvor er Statens vegvesen, Jernbaneverket og kommunene? Hvor er Novapoint og programvareleverandørene? Hvor står din organisasjon og du selv? Det vil være enklest å svare kollektivt: Vi er 10

2 ikke kommet langt nok noen av oss i forhold til det som vi tidligere - før BIM-begrepet kom på banen - ofte omtalte som modellorientert kontra tegningsorientert arbeidsmetodikk. Vi har fortsatt en jobb å gjøre og vi må løfte bransjen i fellesskap. Det innebærer at hver aktør må gjennomføre interne prosesser for å løfte sin organisasjon, samtidig som man deltar i kollektive prosesser for å ivareta at bransjen som helhet er tilstrekkelig synkronisert til enhver tid. Her kan ingen enkelt aktør utgjøre noen særlig forskjell -hele bransjen må med. Novapoint 19 DCM representerer Vianova Systems sitt neste store bidrag for å nå målene om BIM for Samferdsel. Vi har gjennom 6-7 år jobbet med de grunnleggende konseptene i en ny plattform, som vi mener vil gi svært interessante nye muligheter for bransjen, både for offentlige og private aktører. Novapoint 19 DCM inkluderer i prinsippet to deler: programmer samt en datamodell. Den sentrale datamodellen deles da av alle programmene. I plan- og prosjekteringsfasen ønsker man å dele data sømløst og effektivt på tvers av fagområdene. Novapoint 19 DCM inkluderer en felles datamodell samordningsmodell - som kan ligge på en felles tjener, som hver prosjektdeltaker kan logge seg på for å hente ut og levere data til. Denne felles datamodellen kaller vi for Quadri-modell. Vi har i tillegg laget et nytt program for å se på dataene både i plan, snitt og VR. Dette programmet kaller vi for Novapoint Basis, og er da en erstatning for dagens Basis-modul. men oppdelt på en annen måte. Eksempel: Vegplanleggeren jobber med 9 km veg og håndterer dette som en stor, sammenhengende enhet. Stikningsingeniøren derimot kan hente ut planumsflaten for delstrekning I tillegg vil stikningsingeniøren kunne se de forskjellige anleggselementer i sammenheng, på delstrekning vil han også få med kabler, ledninger, fundamenter og kummer. I forvaltningsfasen ønsker man på en enkel måte å få tak i relevant informasjon fra planlagte eller nybygde veganlegg. Quadri-modellen er basert på samme modellrammeverk som Norges Nasjonale Vegdatabank (NVDB). Statens vegvesen kan hente ut de data de måtte ønske, uten at konsulent eller entreprenør trenger å gjøre annet enn å levere datamodellen når de er ferdig med sitt arbeide. Alle dataene i Quadri-modellen er da i teorien mulig å legge inn i NVDB. Plattformen er Vianova System sitt svar på de nye krav til modellorientert prosjektering og bygging, som har fått mer og mer fokus de senere årene. Her har vi valgt å kalle det BIM for Samferdsel, det som også har blitt kalt ingeniørmodellen - eller samordningsmodellen for infrastruktur. Det er flere unike aspekter ved løsningen. Ett sentralt punkt er at den er laget for å muliggjøre komplett, kompatibel og sømløs leveranse fra plan- og byggeprosesser til forvaltningssystemene - i dag sett på som The Missing Link i bransjen. Ved at løsningen er utviklet med utgangspunkt i samme løsning som NVDB, har den et udiskutabelt potensial for å ivareta hele livssyklusen. Løsningen kan sees på som en hybrid mellom tradisjonelle GIS- CAD-, VR- og informasjonssystemer. Man kan håndtere en bru med detaljert 3D-geometri, samtidig som brua kan kobles til vegnettverket som et forvaltningsobjekt. Man kan ha egenskaper knyttet til objektet som omhandler material- og leverandørinformasjon, dato for når objektet sist ble kontrollert eller at objektet er i en definert planfase og ikke enda bygd. Vi mener dette vil bidra til et vell av nye muligheter for hvordan bransjen kan arbeide i de neste år. I 2010 er det 25 år siden ideen om en felles modell for infrastruktur ble født: Quadri. Nå blir ideen virkeliggjort i full bredde. I byggefasen ønsker man å gjenbruke data skapt i prosjekteringsfasen, men man ønsker gjerne å hente ut dataene uavhengig av hvordan de ble skapt av planleggeren. Quadri-modellen er laget slik at stikningsingeniøren kan hente ut de samme dataene som planleggeren - Artikkelen videre gir et bilde av hvordan dagens Novapoint fungerer, dernest hva den nye løsningen innebærer. Teksten er ment for utøvende ingeniører og personer interessert på et mer detaljert nivå enn sammendraget.

3 Figur 1: Novapoint Virtual Map brukt til å vise midlertidig vegoppmerking og skilting Figur 3: Novapoint prinsippskisse Figur 2: Novapoint Virtual Map brukt som samordningsmodell for Ringveg Trondheim DAGENS NOVAPOINT Dagens Novapoint består av fagmoduler som støtter seg på Novapoint Basis for terreng- og kartetablering, samt AutoCAD for tegningsfunksjoner og -produksjon. Hver fagmodul har sin egen spesialiserte fagmodell, eksempelvis vegmodellen. I tillegg kommer Quadri-modell generasjon 1 (G1) som en sentral modell for hele systemet. Fagmoduler som veg og jernbane lagrer til Quadri-modell G1 som da ivaretar beskrivelsen av både eksisterende og ny situasjon. Dagens Quadri har dog begrensninger som gjør at den ikke kan benyttes som samordningsmodell, bl.a. fordi håndtering av 3D overflategeometri ikke er fullstendig implementert. Til dette benyttes derfor i dag Novapoint Virtual Map. Dagens Novapoint Basis inkluderer et eget program Visning/Redigering som jobber direkte mot dataene i Quadri-modell G1. Programmet har et planvindu som ivaretar visning av den sentrale modellen, inklusive spesielle analyser av dataene. Dagens Quadri har en del klare styrker, som høy ytelse på store datamengder, håndtering av lag i grunnen, og fleksibilitet mht. dataadministrasjon. Svakhetene ligger i manglende støtte for 3D geometri generelt samt at datamodellen er geometriorientert og ikke objektorientert. Figur 4: Neste versjon av Novapoint Virtual Map - med kollisjonskontroll NOVAPOINT 19 DCM I Novapoint 19 DCM vil Quadri-modell G1 erstattes av en ny versjon som er vesentlig endret. Vi kaller den Quadri-modell generasjon 4. Hva med G2 og G3? Vel, Novapoint har aldri benyttet seg av disse mellomgenerasjonene av Quadri. G2 ble utviklet for Statens kartverk Norge for forvaltning av kartdata (Quadri Map Server), mens G3 ble utviklet for Nasjonal vegdatabank. Dette sier dog mye om den ekspansive utviklingen som har pågått de siste 10 årene. Quadri-modell G4 vil være klar i 2010 og vil tas i bruk i Novapoint 19 DCM. Denne versjonen håndterer ikke bare vegnettverk, men også detaljert 3D-geometri. På toppen av Quadri-modellen legger vi en helt ny applikasjon som erstatter Visning/Redigering. Dette programmet kaller vi Novapoint Basis, og de fleste av de funksjonene som man i dag finner i dagens basismeny vil nå flyttes hit. Eksisterende prosjekteringsmoduler fungerer omtrent som før - bortsett fra at koblingen til Quadri-modellen naturlig nok endres for å tilpasses det nye. Prosjekteringsmodulene vil ha det samme forholdet til AutoCAD som de har i dag, se figur 5. 12

4 Multidisiplinær nettverksbasert informasjonsmodell Quadri-modell G3 ble bygd for å løse Statens vegvesen sine behov for en ny vegdatabank, basert på de nyeste tankene innen kart/gis standardisering. Måten objektene defineres på er i hht internasjonale standarder for modellering av kart og GIS data (ISO TC211). En avansert vegnettsmodell ble utarbeidet på basis av den svenske vegnettsmodellen Vegmod som benyttes i den svenske NVDB. I dagens versjon av NVDB (den norske), er mer enn 700 objekttyper definert i objektkatalogen. Figur 5: Prinsippskisse for Novapoint 19 DCM. Basis flyttes til en ny applikasjon. Denne applikasjonen benyttes for å etablere prosjekt, beskrive eksisterende situasjon, m.v. Novapoint 19 DCM representerer særlig en forsterkning av konseptet rundt Quadri-modell. Vi skal se nærmere på hva som ligger i dette. QUADRI-MODELL G4 NY AVANSERT SAMORDNINGSMODELL Man har lest om det i BIM-litteraturen: Deling av 3D-modell og informasjon mellom fagdisipliner, mellom faser av prosjektet, fra tidlig planlegging til drift og vedlikehold. BIM har vært en visjon innen byggebransjen siden tidlig 80-tallet. Implementasjon av visjonen har tatt meget lang tid; fortsatt er det et fåtall prosjekter som kjøres med BIM som metodikk. Det ser dog ut til å aktualiseres mer og mer som følge av en bredere og bredere oppslutning rundt konseptet. På tilsvarende måte representerer Quadri Vianova Systems sin visjon for det samme målet: Felles modell, deling av data mellom fag og faser innenfor infrastruktur, for gjensidig koordinering, analyser og annen utnyttelse. Å gå fra visjon til virkelighet har også vært en lang prosess for Vianova Systems og våre nære samarbeidspartnere. Quadri ble til i 1985 da Eivind Stalheim, Vianova Systems, fødte ideen nærmest over kjøkkenbordet hjemme. Basert på ønsket om at data for både 1) kart, 2) terreng, 3) vegprosjektering og 4) øvrig relevant informasjon burde samles i én felles modell, ble navnet Quadri til. Quadri betyr stedet der fire veger møtes. Quadri-modell G1 ble først og fremst god på kartdata. Quadri-modell G1 benyttes fortsatt til å lagre store deler av norske kartdata i hht SOSI standarden for kartmodellering. Håndtering av terreng, prosjekteringsdata og annen relevant informasjon ble ikke godt nok implementert for alle formål. Uten å dvele ved denne snart 25 år lange historien, skal vi se hva den nye Quadri-modell G4 består i og hvordan denne generasjonen av Quadri på en helt annen måte vil fungere som samordningsmodell. Først litt mer om hvordan Quadri ble videreutviklet for å løse behovene innen forvaltning: Quadri-modell G3 ble bygd først og fremst for å håndtere forvaltning av informasjon langs vegnettet. Objektene har enkel geometri som punkt, linje og 2D flate, eventuelt bare en posisjon langs vegnettet og ingen egen-geometri ut over det. Detaljert geometri I Quadri-modell G4 kan objektet ha avanserte geometrier som trengs for detaljprosjektering og bygging. Et og samme objekt kan faktisk ha flere geometri-representasjoner. Modellen er en utvidelse av forvaltningssystemets modell. Data vil dermed kunne ligge side om side i samme modell, uansett hvilke fase dataene er skapt i. Vi mener dette er unikt i verdensmålestokk. Figur 6: Quadri-modell G4 konseptskisse en avansert modell som ivaretar både detaljert geometri, lokasjon av objekter langs nettverk vha en nettverksmodell (som kan benyttes for alle typer nettverk), tekstlig informasjon, dato/tid knyttet til objekter, assosiasjoner mellom objekter, etc. OPPGAVER TILBY BRUKEREN DET SOM TRENGS Når en stor modell med mange objekter skal deles mellom mange personer, må dette skje på en måte som gjør at hver bruker får muligheten til å jobbe med akkurat sine oppgaver, med tilhørende data, og med et minimum av konfliktpunkter mot andre brukere. I en filbasert verden har dette gått bra: Hver bruker - sin fil, og ingen konflikter. Det vil si; konfliktene har oppstått allikevel, som en følge av at dataene ikke har vært synkronisert i samme modell, men har levd i separate og uavhengige filer. 13

5 Hvordan få i pose og sekk? Hvordan vekselvis ivareta brukerens behov for å jobbe isolert og deretter dele dataene med andre brukere? Som del av Quadri-modell G4 ble det utviklet en oppgavemodell. Denne kommer i tillegg til objektmodellen, som kan sees på som selve informasjonen. Oppgavemodellen ble utviklet for å håndtere, kontrollere og dokumentere brukerens arbeidsprosesser. En oppgave, eksempelvis Prosjektering av Veg 1000, vil kjenne til både inndataene sine (senterlinjen) og resultatdataene (beregnet vegkropp), samt hvilke verktøy som er brukt for å gjennomføre oppgaven (vegmodelleringsverktøyet). På denne måten binder oppgaven objektene sammen med verktøyet. Oppgaven ivaretar på mange måter funksjonen til en fil: Filen kjenner sitt verktøy via filendingen - og dataene er jo innholdet i fila. Oppgavene i oppgavemodellen gjør også det, men med den fordelen at dataene ikke ligger lagret inni oppgaven: Oppgaven peker inn i objektmodellen på sine input- og resultatobjekter. Dermed er objektene også tilgjengelig for andre oppgaver, for eksempel presentasjoner og analyser. I dagens versjon av Novapoint er gruppebegrepet det nærmeste man kommer en tilsvarende løsning. Grupper erstattes av oppgaver i nye Novapoint. DEN 4. DIMENSJON Tid og dato er mulige objektegenskaper i Quadrimodell G4. Men også oppgavesystemet skal kunne operere med tid i form av oppgaverekkefølge. Dette er nyttig når man skal simulerer byggerekkefølgen. Novapoint Quadri Civil Server, som ivaretar nettopp behovet for en sentral modell som deles av alle i prosjektet. Vi har allerede nevnt oppgavebegrepet som helt sentralt for hvordan nye Novapoint vil løse behovet for flerbruk. Lavere ned i systemet håndterer en Oracle-database tilgangen til dataene sentralt. Oracle tar seg av samtidighetskontroll og kø inn til tjeneren. Brukere registreres med rettigheter på tjeneren, og man har slik full kontroll med både data og brukere. Brukeren jobber alltid mot lokale Quadri-modeller som er lastet ned fra tjeneren. Dette sikrer maksimal ytelse på tunge beregningsoppgaver. Quadrimodellen lastes ned basert på at brukeren velger en eller flere oppgaver på tjeneren som vedkommende skal jobbe med. Endringer som gjøres sjekkes inn til tjeneren. Endringer utført av andre brukere kan lastes ned for å holde lokal kopi oppdatert med det siste nye. All inn- og utsjekking logges på tjeneren, med historikk av hva som lagres og hvem som sjekket inn. Av og til er det ikke størrelsen på prosjektet som krever flerbruksløsning, men behovet for at to eller noen få personer jobber på samme datasett over distanse. Siden Novapoint Quadri Civil Server er basert på standard internett kommunikasjon vil slike behov også ivaretas på en god måte. SAMHANDLING MED ANDRE SYSTEMER Vianova Systems lytter til brukerne og meldingen er klar. Brukerne ønsker at dataene fra Novapoint skal kunne brukes inn i andre systemer og vice versa. Derfor har Vianova Systems jobbet mye de siste årene med å supportere LandXML inn mot entreprenørenes behov for utstikningsdata - rett fra modell til maskinstyring, eller til andre DAK systemer. Andre leverandører kan i tillegg programmere mot vegmodellen i Novapoint via det samme API et som Vianova Systems selv benytter. Figur 7: Prototype på tidslinjevindu FLERBRUK PÅ STORE PROSJEKTER Effektiv håndtering av store prosjekter forutsetter at personer innen forskjellige fagområder kan jobbe parallelt med sine respektive oppgaver, og samtidig lett kunne integrere informasjonen i en og samme modell for kontroll og samordning. Som del av Novapoint 19 DCM vil det lanseres en egen løsning, Det viktigste tiltaket Vianova Systems har gjort er å velge samme datamodell som NVDB som plattform også for Novapoint. Dette betyr at andre leverandører vil ha direkte tilgang til alle data skapt med Novapoint via API er som allerede er fritt tilgjengelig for NVDB. Det betyr at data skapt med Novapoint vil kunne leveres til NVDB, i tillegg også være tilgjengelig derifra. Våre kunder skal være trygge på at uansett hva som skjer med Vianova Systems og Novapoint, vil data skapt med Novapoint være tilgjengelige og levedyktige i framtiden. 14

6 Vianova Systems jobber aktivt på flere områder for å bedre samhandlingen mellom Novapoint og andre systemer. NOVAPOINT BASIS - NY BRUKERGRENSEFLATE Nye Novapoint Basis er spesiallaget for effektiv håndtering av infrastruktur. Vi har tatt kjente elementer fra dagens Novapoint og presenterer dem på en oversiktlig, samordnet og mer intuitivt måte slik at Novapoint nå fremstår som en kraftfull plattform for framtidens verktøy innen infrastruktur. EKSISTERENDE SITUASJON Inkludert i Novapoint Basis er som sagt fortsatt funksjonalitet for å beskrive eksisterende situasjon. Dette er nye funksjoner som overtar for dagens funksjonalitet mht. etablering av modell for eksisterende situasjon. Den nye modulen vil benytte seg av mange av de nye mulighetene både mht modell og applikasjon. Sentral funksjonalitet vil være modellering av: Terrengoverflate Lag i grunnen Bygninger Kabler, ledninger Fortidsminner Geologi Vårt mål er at eksisterende situasjon skal framstå i 3D nærmest som det man i dag er vant til å se i Virtual Map bare at nå skal dette representere grunnlaget for prosjekteringsarbeidet. Enda mer komplette snitt enn det man får til med dagens Novapoint vil være en av gevinstene. Figur 8: Bildet viser nye Novapoint Basis i en tidlig versjon, dvs. et godt stykke fra ferdig versjon. En langsiktig strategi for Vianova Systems har vært å tilby alle relevante vinduer i forbindelse med prosjektering av infrastruktur, på en integrert og brukervennlig måte. KONTROLLVINDUER Nye Novapoint Basis har noen kontrollvinduer som er helt sentrale for bruken av programmet: Utforsker: Vindu for opplisting og utforsking av alle data i modellen. Erstatter gruppe/temakodedialogen. Verktøy: Gruppert liste over verktøy. Et felles sted for funksjonalitet. Reduserer dialoger som popper opp forskjellige steder på skjermen. Visningskontroll: Vindu for å kontrollere hva som skal vises i aktivt grafisk vindu. NOVAPOINT BASIS SINE GRAFISKE VINDUER Novapoint handler om infrastruktur. Det betyr at i tillegg til grafiske vinduer som plan og 3D/VR finnes det egne spesialvinduer for visning av lengde- og tverrprofil. Et prosjekt kan ha mange vinduer permanent lagret, der hvert vindu husker både utvalg og tegneregler, samt andre innstillinger for presentasjonen. Vinduene er i første rekke tenkt som modellvinduer til hjelp i modelleringsarbeidet. For ferdige papir -presentasjoner med tittelfelt utnytter vi standard CAD-applikasjoner som de forskjellige AutoCAD plattformene. PROSJEKTERINGSVERKTØYENE I Novapoint 19 DCM vil de prosjekteringsverktøyene man kjenner, som Novapoint Veg, Jernbane, VA med videre, fungere tilnærmet likt som i nåværende versjon. Noen viktige nyheter vil det bli: Alle oppgaver som krever en best mulig modell av eksisterende situasjon vil profittere på en sterkt forbedret modellering av eksisterende situasjon. Ikke minst prosjektering i tettbygde strøk og byområder. Ferdig beregnet vegmodell vil automatisk oppdateres i Quadri-modellen, se figur 9 side 20. Dette er en fullverdig 3D-modell med egenskapsinformasjon, ikke lenger bare en trådmodell. Ferdig beregnet VA-modell vil automatisk oppdateres til Quadri-modellen. Fortsetter side 20 15

7 Fortsettelse fra side 15 byggedata. I så fall vil uansett vegen fra denne datalagringen til NVDB være særdeles forenklet sammenlignet med dagens løsninger. Statens vegvesen vil selv kunne forsyne seg fra en slik datakilde, med et minimum av kommunikasjon med de som produserte og leverte dataene. Novapoint er laget slik at Statens vegvesen vil kunne bruke dette som en applikasjon for å analysere dataene og evt. konvertere dem til andre objekt-definisjoner dersom nødvendig. Figur 9: Her en vegmodell som er ferdig beregnet og vises i Novapoint Basis, uten noe form for merarbeid. KOSTNADSESTIMERING - DEN 5. DIMENSJON Vianova Systems har laget et nytt verktøy for kostnadsestimering på oppdrag for Statens vegvesen. Programmet heter Anslag 4.0 og eies i sin helhet av Statens vegvesen. Lansering i Norge er januar Verktøyet er basert på den nye Novapoint plattformen - men fungerer som et separat program. LEVERANSE TIL FORVALTNING Med felles modellsystem med Nasjonal Vegdatabank (NVDB) er selve grunnsteinen for leveranse til forvaltning lagt. Det kan være at Statens vegvesen velger å etablere egne tjenere for prosjekterings- og LA OSS ENDRE VEDTATTE SANNHETER I Vianova Systems har vi grunnleggende tro på at oppegående mennesker vokser og trives best i et organisk miljø der endring er normalen, der grenser godt kan være diffuse, der kreative innspill er velkomne selv om de skaper kaos. Faststivnede mønstre, det være seg organisatoriske eller arbeidsmetoder, er noe man forsøker å utfordre hver dag, selv om det er tungt, mye tyngre enn å bli ved det gamle (til man er utdatert). De seneste 6-7 årenes nitidige jobbing med den nye plattformen her omtalt, kan sees på som et positivt angrep på våre egne vedtatte sannheter, og på vedtatte sannheter i bransjen. Selv om dette arbeidet endelig skal bære frukter ved at Novapoint 19 DCM lanseres, så vet vi like fullt at dette bare markerer bare starten på en ny begynnelse. Vi inviterer dere ydmykt med på vegen videre. 20