Jeg velger meg april!

Transkript

1 Jeg velger meg april! Jeg velger meg april I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,- dog fred er ei det beste, men at man noe vil. Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter,- i den blir somren til! Bjørnstjerne Bjørnson, 1866 VA L D R E S B U L L E T I N E N er Valdresgata borettslags fellesforum. Skriv gjerne et innlegg, eller tips til valdresbulletinen@gmail.com Lise Løndal, 13 B Stefano Donati, 25 B Kristin Øyen, 25 C Eleni Maria Stene, 13 C Kristin Ebne 3 C

2 Nr.2 / 2011 Dugnad i mai Vårens vakreste eventyr dugnaden går av stabelen lørdag 7. mai. Følg med på eget oppslag om hvor og når du kan møte opp. I skrivende stund er nok ikke alle planene lagt ennå. Men å få feid vekk grus og sand som ennå ikke har blitt fjernet er nok en gitt aktivitet. En annen sikker vinner er å få renset vekk søppel og møkk fra busker, kratt og plener og få lagt på ny bark. Så ny bark må vi få husket på å få bestilt opp i år! Hva mer? Tja, stien opp til barnehagen er i dårlig stand etter vinteren. Grøntgruppa har jo gjort betydelig innsats her tidligere med å grave frem kantesteinene og få luket vekk alskens vekster. Med litt planlegging up front kan man kanskje få et par staute karer i arbeid med å få utbedret/planert stien enda mer og kanskje få lagt på noe grus/sand som holder seg bedre enn vanlig strøgrus? Opprydding og videre utbedring av spansketrappen, bassenget og annet steinarbeid ut mot lekegata (og der den allerede nevnte Grøntgruppa la ned et betydelig arbeide i fjor) behøves også helt sikkert i år. Og selvfølgelig bør også lekeapparatene gås gjennom og det bør renses og ryddes opp i lekeområdene. Mange har ytret ønske om å gjøre noe med oppgangene sine. Her er det fullt mulig å legge ned en innsats. Men egentlig kan man arrangere slike mini-dugnader året rundt det trenger ikke å foregå på dugnaden. Alt som forøvrig kreves før start er at oppgangsdemokratiet har kommet til enighet og at planene er OK et av styret. Et annet rom som krever dugnad utover Dugnaden er fellesrommet. Der jobber en gruppe med planene for utbedring. Både hvitevarer, belysning og møblement skal oppgraderes i tillegg til generelle oppussingen. Og kanskje får vi også en flatskjerm til visning av film m.m.? Så her blir det sikkert nok arbeid fremover for Valdresgatas lokale handy-menn og handy damer. Men kanskje er det og noe forberedende arbeid som med fordel kan gjøres på dugnaden som for eksempel nedmatting av flater som skal males og kasting av gamle hvitevarer m.m.? En gladnyhet til slutt! Styret har vært i kontakt med Dronninga Landskap, som har kommet med en del innspill rundt oppgraderinger av grøntanlegget i borettslaget vårt. Disse innspillene vil sammen med Grøntgruppa danne et godt grunnlag for videre satsing på utendørs fellesareal sier Styret. Det er bra tenkt. Og det er vel heller ikke noe i veien for at vi kan gå i gang med noen av disse innspillene allerede på dugnaden? Vi gleder oss og tar oss selv i å drømme om en ny giv for Valdresgata Gardens (et bedre navn mottas med takk). SAD, 25 B

3 HÅRFINT I NABOLAGET... -Jeg klipte da alltid barna mine selv, sa svigermor til meg. Det samme gjorde bestemora mi og en gang klipte hun flettene av meg. Jeg klipper derimot ikke! For mine barn begynte frisørbesøkene relativt tidlig hårfagre som de var. En hyggelig, moden dame klipte de gang på gang på nedre Grünerløkka, mens hunden hennes så på med søvnige øyne. Så en vakker dag ble hun pensjonist. De to småguttene våre hadde klippet seg der fra de var 2-4 år, men nå måtte vi finne på noe nytt. Da hoppet vi på frisørkarusellen i nabolaget, og her kommer et lite personlig innblikk i de hårfine opplevelsene Rotterace Marianns Frisør i Sannergata - Her hadde vi gått mange ganger forbi det så veldig trangt og rotete ut og vi var rett og slett litt usikker på om de hadde plass til oss! men en dag bestilte vi time og fikk time en lørdag. Vi møtte opp, det er stinn brakke med folk. To utålmodige gutter og en mamma må sitte å vente i én stol. Det lukter sterkt frisørkjemikalier og parfyme og vi venter og venter og vaskemidler ved vasken som er tett, hun ringer mannen sin og ber febrilsk om at han må komme med Plumbo og andre sterke saker, men det kan han ikke. For han har nettopp oppdaget rotter hjemme hos dem, så han må på rottejakt! Smågutta sitter med store øyne og stive ører og lytter Hva blir det neste Jeg svetter. Nesten en time har gått med venting - Sjefsdama trekker på skuldrene, slår ut med armene og ber oss gå hjem like langhårede som vi kom. Vi slapp hvert fall unna rotter og platinablonde striper tenker jeg. Puh Flyvende vesener Til tross for det besynderlige navnet Snowangel tropper vi inn i salongen rett ovenfor Ringen kino en vakker vårdag. Et ektepar driver salongen. Den er ganske tom og vi er hjertelig velkommen inn. Kona tar den ene gutten, mannen den andre. Saksene går i rasende tempo. Kanskje de har internoppgjør om hvem som klipper fortest tenker jeg, mens jeg drikker tekoppen jeg har fått servert. Etter at jeg har drukket en halv tekopp og bladd i gjennom et blad er gutta ferdig. Den ene er stylet og ser ut som en fugl! Den andre er fint klippet, og frisøren har vært flink til å se på ansiktsform og hårtype og klippet noe som passet akkurat ham. Begge guttene er fornøyde fordi de fikk forsyne seg av godeteriskålen som står på et bord Hmmmm.. Mammaen er halvfornøyd. Pris kr Vi tester ut snøenglene ca ett år senere men guttene bytter frisør den som blir klippet av kona, blir fin - den andre ser ut som en snauklipt fugl Donald Duck og saft Midt i den verste oslotraffikken i Sannergata holder Alex Beauty Salong til. Kort vei, ingen ventetid og lav pris gjør at vi ender opp der både én, to og tre ganger. En blid dame gjør det meste det er ikke alltid hun forstår alt gutta sier, men hun klipper i vei, spør hva vi ønsker og gjør sitt beste. Donaldblader og saft i sommerheten forkorter ventetiden når guttene må vente på den andre. Snill pris kr pr gutt og grei klipp. Så plutselig oppdager vi problemet. Frisørvasken er tett! En dame som har folie i håret tripper febrilsk med fingrene på kanten av frisørstolen - hvor lyse striper skulle hun egentlig ha? Skyllingen lar vente på seg. Innehaveren vifter med børster Marianns Frisør topper listen over spennende frisørbesøk i nabolaget, men håret var like langt etter besøket

4 Design på Dugg Min frisør ligger i Birkelunden. Dugg er lys, hyggelig og jeg kjenner jo et par frisører der. Kanskje vi skal teste den tenker jeg en vakker dag, men det er flere dagers ventetid. Stylistene er altfor dyre. Hva skal for øvrig to 6-7åringer med stylist?! Frisørene er også dyre. Så vi ender opp med lærlingen Knut - han har kjempelangt hår, lunt smil smil og klipper greit, men den ene gutten liker ikke å vente på den andre. Det er heller ingen andre barn der, men derimot programledere, popstjerner og trendy teenagere Kanskje ikke noen typisk barnefrisør dette, selv om gutta digger den kuule designstolen de kan dingle i mens de venter på sin tur Pris pr barn med lærling kr klarer å si noe, som jeg ikke husker hva var I kassa sier den finske damen på kantete norsk: Jaha, siden de har så tykt hår blir det herrepris. 900 kr takk!!! Finsk sisu er sannelig ikke noe å spøke med! Det blir leeeenge til neste gang, tenker jeg, da vi går ut med svært stive smil og slunken lommebok. Kanskje gutta heller skal spare til langt hår slik som pappaen NB: Prisene kan være endret siden vi var innom de ulike frisørsalongene. Svette sakser Salongen på Ringen KAN frisør er enorm og der er sjelden mye folk. Vi går forbi flere ganger, men ender som oftest opp i bokhandelen eller på Meny. En dag stopper jeg likevel hos disse som kan kam Jeg spør om pris det er dyrt akkurat som salongens ytre signaliserer for barneklipp, og så gange det med to. ems Nei, vi venter, men så en travel vinterdag, når gutta bare måååå klippe seg, bestiller jeg likevel. Dagen etter møter vi opp. To spente gutter sitter side om side. En søt japansk dame skal klippe krølltoppen, mens en finsk mutt dame ser på lysluggen. Jeg sier som jeg alltid sierat guttene IKKE skal ha pinnkort hår, men klippe seg litt. Frisørfrøkenene finner frem saksene sine, ser på guttene og sier at de sannelig har tykt hår Jeg går i kaffebaren for å bestille en kaffe. Totre stykker er foran meg i kaffekøen. Da jeg er tilbake er gutta nesten ferdig, og kort er bare fornavnet! Den ene er totalt snauklipt, øra vinker i speilet, og jeg må blunke to ganger før jeg KAN kan klippe men kanskje litt for mye og lommeboka er tom etter besøket. Hårfint eller snauklipt? Kort over øra blir det i hvert fall før barnehagefotografen kom på besøk i Lavrans og Isaks barnehage en gang for lenge siden.

5 Info fra styret Endring i ruten til søppelbilene Søppelbilene er store og tunge, og har kjørt runden sin rett før 8.30 om morgenen akkurat rundt den tiden barna går til skolen. Formann Nard Schreurs kan fortelle om noen skumle situasjoner. Vaktmester Skjenken har derfor pratet med firmaet og de fant da ut at de kunne legge om kjøreruten sin litt slik at de nå kommer tik oss rett rundt kl. 8. Dermed unngår de i alle fall skolerushet. Info fra GET Det har vært noen problemer med signalstyrken i nettet. Get har sagt at det har med retursignalet å gjøre, og rapporterer nå at de har funnet feilen og oppgradert systemet. Styret ønsker tilbakemelding fra beboerne om de fortsatt opplever problemer med dårlige signaler, bokser som «fryser» og trenger omstart, internett som stopper opp eller ip-telefoni som ikke fungerer. Spørsmålet om dekoderen fra GET hører med leiligheten eller skal tas med når man flytter har kommet opp igjen. Informasjonen fra GET lyder som følger: Dekoderne følger i utgangspunktet beboer. Derfor kan beboer som flytter ut ta med seg denne, og melde flytting til Get. Den nye beboeren kan da hente seg ut en ny dekoder. Evt kan ny beboer overta forrige beboers dekoder, dette kan gjøres på Men det beste er at ny beboer henter seg nytt utstyr, slik at han/hun ikke overtar noe som er defekt eller liknende. Diverse - Heisgruppen har blitt lagt ned. - Ifm. energibruk og strømsparing har styret fått innspill om å bygge pipe, ønske om ladeplasser for el-biler og muligheter for å få energi fra solpaneler. - Vi har kjørt i gang et oppgraderingsprosjekt for fellesrommet. Kjøkkenutstyr og belysning skal oppgraderes. Det vurderes å anskaffe en stor flatskjerm for visning av film m.m. - Styret har vært i kontakt med Dronninga Landskap, som har kommer med en del innspill rundt oppgradering av grøntområdene i borettslaget vårt. Disse skal følges opp sammen med Grøntgruppa. Nøkkelbrikkene teknologien fungerte men Vi har nå hatt nøkkelbrikkene i bruk en stund, og det ser ut som de fungerer fint og er robuste nok til å tåle den mekaniske belastningen de nødvendigvis må bli utsatt for i lommer, vesker og vi vet ikke hva. Men så har det altså allikevel oppstått problemer. Alle brikkene var nemlig merket med et eget nummer, og når borettslaget leverte ut brikkene ble det samtidig laget lister med hvilke nøkkelbrikker den enkelte husstand fikk utlevert. Tanken med dette var selvfølgelig at når brikker ble mistet, så kunne man enkelt og greit se hvilke nummererte brikker som var igjen i husstandens eie for deretter å deaktivere den eller de brikkene som var forsvunnet. Enkelt, billig og en langt mer effektiv måte å ivareta sikkerheten på istedenfor å bytte ut låsesylinder som var det man måtte gjøre i gamle dager når man kun hadde nøkler. Men så viste det seg altså at klisterlappen med selve nummeret på som var festet til hver enkelt nøkkelbrikke langt fra var like robust som selve brikken. Nummeret og klisterlappen har for lengst blitt slitt vekk på de brikkene som har vært i daglig bruk. Og dermed vet man ikke hvilke av brikkene som er forsvunnet og som skal deaktiveres i systemet En liten flause fra leverandøren ville vi tro og som de derfor raskt burde ha beklaget og tilbudt seg å ordne opp i uten ekstra kostnader. Men den gang ei i stedet var det styret som måtte ta initiativet overfor firmaet og insistere på at de rettet opp dette med en mer holdbar preging av brikkene uten ytterligere kostnad for borettslaget. Når du leser dette er forhåpentligvis re-merkingen av brikkene unnagjort uten alt for mange praktiske ulemper for beboerne. Fra Martha Baastad har redaksjonen mottatt SAD, 25 B følgende som ønskes formidlet til de det måtte gjelde: Takk for vennlig deltagelse ved min kjære mann, Kjells bortgang. Hilsen Martha Baastad

6 Energisparing i borettslaget Hvordan kan vi minke energibruken vår? Det er et spørsmål vi tror mange er opptatt av. Fra Oddvar Brekke har redaksjonen fått følgende essay om strøm og energibruk, og der Oddvar tar til ordet for pipe i borettslaget. Dette er saktens et tema som kan debatteres både generelt (om energibruk/ideer) og spesielt (om pipe i borettslaget) og redaksjonen oppfordrer derfor engasjerte lesere om å skrive inn til oss om temaet og sine egne synspunkter. Pipe før og nå av Oddvar Brekke Da jeg vokste opp på Grunerløkka, var det piper i alle hus, vi fyrte i den høye, runde, koksovnen som stod i stua, og hovedsikringen for hele leiligheten var på 10 amp. I dag bruker støvsugeren min 10 amp. alene. Utbygging og overføring med høyspentmaster (i dag kalt monster-master) over fjellet fra Aurland til Oslo førte til mer og billigere strøm, og fyring med koks ble etter hvert ansett som fattigslig, tungvindt, og dyrt. Vi fikk større sikringer og ovnene gikk mer og mer ut av bruk. Vi gikk ut fra at regnvannet var gratis og fossene tilhørte befolkningen og at skattepengene ble brukt til å bygge kraftverk og overføringslinjer, og at dette ville sikre billig strøm i all framtid. Kullimporten og koksverket i Oslo ble lagt ned og tomta etter den store gasstanken (Kull = koks + gass) på Cuba er i dag utendørs rockescene. Slik var situasjonen da «tyskerbrakkene» ble revet og OBOS bygget opp Valdresgata borettslag, uten pipe og med evig «nesten gratis» strøm. Men ennå luktet det vørter fra Ringnes, og sjokolade når vinden kom opp fra Freia, og vi kunne høre brølet fra speedway-syklene på Dælenenga når de ga gass. Vi i Valdresgata har feiret jubileum og i mellomtiden har det i skjedd en hel del. Piper og ovner har i lang tid vært fraværende, ja nærmest forbudt i byen, unntatt på vestkanten hvor noen vil ha det «koselig med peis». Regnet og fossene, har det vist seg, er det noen som eier allikevel, og de kan kjøpes og selges. Strømmen hit til oss kommer nå like gjerne fra Sverige eller Danmark som fra Aurland, eller omvendt, avhengig av prisene i det internasjonale markedet. Uansett går prisene rett i været og magasinene er tomme i sprengkulda når vi trenger strømmen, og billig når vi ikke trenger den. Så må man passe på å skifte leverandør hele tiden for å få billigst mulig strøm. Det må tydeligvis flyte en stor pengestrøm, i motsatt rettning av el-strømmen, og hvor de havner vet ikke jeg. I de siste åra har utviklingen overraskende tatt en uventet vending og ovnsfyring har igjen blitt stuerent, politisk og korrekt, ja rent ut sagt «økologisk». Ikke kull eller koks riktig nok, det er lagerressurser, klimaødelegende og fy, fy! Men å fyre med ved, som er en kretsløpsressurs, er økologisk forsvarlig og CO 2 nøytralt! VI kan nå gi vårt lille bidrag til å løse klimakrisen, ved å fyre med ved! Helst ikke peis riktig nok, men heller en moderne rent-brennende ovn, eller et flis-fyrt anlegg. Stat og kommune har gitt tilskudd til utskifting av gamle ovner til mer moderne, og kanskje er det mulig få støtte til pipe som klima tiltak? Den rene elektrisiteten bør jo isteden erstatte kullkraft og annet miljøødeleggende, eller gå til el-biler, slik at jordbruket i u-land kan fortsette å produsere mat, istedenfor sprit eller matolje for å gjøre bilparken i industriland CO2 nøytral. Synergieffekter kalles det. Uansett blir neppe strømmen billig igjen, og de to siste vintrene kan sende noen og hver på leting etter alternativer til el-oppvarming. Klimaendring, etterspørsel og priser gjør at skogeiere på langt nær greier å avvirke tilveksten, og Norge gror igjen. Norge avskoges ikke men «tilskoges» og skoggrensa krabber høyere og høyere oppover for hvert år. Riktig nok importerer vi ved i sekker fra Estland, men Norge flyter over av virke som kan brukes til oppvarming. Her i Valdresgata mangler vi ovner, slik at vi kan ta toppene av de verste kuldeperiodene slik som i vinter, og mens vi fryser importerer myndighetene kullkraft fra Danmark mens de ber oss om å spare, og advarer om at nettet ellers kan bryte sammen. Jeg ønsker å spare penger (i det lange løp), ha flere «bein å stå på», øke sikkerhet/trygghet i krisetider, ha det koselig med peis, være økologisk korrekt og surfe på miljø- og klimabølgen, hjelpe energileverandørene og nettselskapene og øke verdien av leiligheten, dvs. jeg ønsker meg pipe og undres på om det er flere der ute som ønsker det samme. Jeg vil derfor be styret om å undersøke, eller få noen andre til å undersøke, om hvilke muligheter som finnes for å bygge piper. Det finnes sikker mange smarte løsninger, og i forhold til det å bygge heis vil jeg tro at ei pipe er en enkel og rimelig teknisk innrettning som vil kunne komme alle til gode, også de i 1 og 2 etasje.

7 Nytt fra Valdresklubben Den 10.mars inviterte Valdresklubben til malekveld. Rundt 25 store og små møtte opp for å male, spise boller og drikke saft. Kreativiteten var imponerende kan Valdresbulletinens utsendte rapportere. Og som bildene viser var det full konsentrasjon som gjaldt Den 27.mars var det så duket for karneval med saft, pølser og pinjata på programmet. Rundt 25 barn møtte opp for å få has på pinjataen. Men først var det synging av sanger og spising av pølser mens spenningen bygde seg opp. Hvem ville levere det endelige slaget til pinjataen? Var det Ole Brumm ere eller tigergutter som ville gå av med seieren? Pinjataen var formet som en skattkiste. Kanskje ville en liten pirat klare brasene? Eller Kleopatra? Eller en ballerina eller kanskje en heks? Men ingen av dem klarte det Da Supermann så kom på banen tenkte nok mange at nå ville det ordne seg, men også Supermann måtte gi tapt. Lå det kryptonitt inne i kisten sammen med alle godsakene? Til slutt var det ikke annet å gjøre en å slippe til en pappa. Men dramatikken var ikke over for det! Ett og to slag måtte til før han fikk opparbeidet seg den nødvendige aggresjonen til å knuse kista med det tredje slaget. Og vips så var alle opptatt med å spise kinderegg og smarties som kom fossende ut av skattekista. To vellykkede arrangementer på nyåret i regi av Valdresklubben med glade og fornøyde barn. Og husk at i april måned kommer Sykkelvasken, etterfulgt av Kunstnerdag i mai og Barnas grillfest i juni!

8

9 Redaksjonen etterlyser: Kan du grafisk design? Redaksjonen i Valdresbulletinen trenger hjelp! Etter dette nummeret har vi ingen til å klargjøre Bulletinen for trykkeriet. Vi etterlyser derfor en person som kan hjelpe oss med dette. Dersom du har programvaren (f.eks InDesign) og kunnskapen, sørger redaksjonsmedlemmene for innholdet. Bulletinen kommer ut med seks nummer i året. Kom gjerne med kreative innspill til layouten. Det er imidlertid fullt mulig å gjøre det raskt og enkelt ved å lage gode sidemaler som kan fylles med aktuelt stoff. Ta kontakt med redaktør Stefano Donati på valdresbulletinen@gmail.com dersom du har anledning til å hjelpe (eller om du vet om noen i borettslaget som vi kan forsøke å kontakte). Konteinere 2011 Konteinere vil bli plassert mellom nr. 21 og nr. 23, og ved P-huset på følgende datoer: 23/2 28/2 16/6 20/6 25/8 29/8 16/11 23/11 Ifm. dugnaden vil det også bli plassert ut konteiner(e) som alle kan benytte. Generalforsamlingen holdes 4.mai Årets generalforsamling holdes 4.mai i Salemkirken. I forkant av generalforsamlingen ble det holdt et beboermøte i fellesrommet 21. mars. De rundt 15 beboerne som møtte opp fikk en gjennomgang av økonomien i borettslaget, høre om de nye myndighetsreglene for våtrom (som VB har skrevet om tidligere), informasjon om sprekkene ifm. utbyggingen av Ringnes Park Øst (også omtalt i VB tidligere) og en oppdatering om parkeringshuset, der vi antagelig bør starte arbeidet med rehabilitering om noen få år. Av spesiell interesse for generalforsamlingen er saken om kjølebodene. Nye tekniske krav for slike anlegg medfører at anlegget enten må oppgraderes eller stenges. Følg derfor med på videre informasjon fra styret, og egen sak om dette på generalforsamlingen. SAD, 25 B

10 Hvor skal husholdningsavfallet kastes? Noen spørsmål er åpenbart dumme. Men spørsmålet i overskriften er tydeligvis ikke blant dem Svaret er at husholdningsavfallet skal kastes i containerne i søppelbodene. De små søppelkassene som henger på veggen utenfor oppgangene er ikke et egnet sted å plassere søppelposen sin om morgenen på vei ut døra. Disse søppelkassene er kun hengt opp for at folk skal kunne kvitte seg med kaffebegeret sitt, ispinnen sin og annen type lommerusk. Vi bor tett i byen og må vise ansvar for omgivelsene. En god regel er å alltid spørre seg selv om hvordan det ville sett ut om alle gjorde som meg. Når svaret er at da ville det ikke sett ut så det kan ikke alle gjøre, så er neste spørsmål hva det er som gjør akkurat meg så spesiell blant alle de andre at jeg bør få lov til å fortsette som før. Og svaret på det spørsmålet er som oftest: Sannsynligvis ingenting. SAD, 25 B Bare fiks det! Er du blant dem som legger merke til alt som ikke er som det skal være når du går tur i byen? Alt fra huller i fortau og gate til løse kumlokk, løse kantesteiner, trafikklys som ikke fungerer, hensatte TV er og vaskemaskiner? Da er du sikkert blant dem som også gjerne vil melde ifra. Men til hvem? Å finne frem til riktig etat i bydelen eller kommunen kan til tider være litt av et detektivarbeid, og dermed blir det med forsøket for mange. Dette har gruppen bak fiksgatami.no ønsket å gjøre noe med. Så nå kan publikum uansett hvor de befinner seg i landet gå inn på merke av hvor på kartet problemet er, skrive noen ord om hva det er som er feil og trykke send. Og så går meldingen automagisk til riktig etat i kommunen. Det er Friprogsenteret - et kompetansesenter finansiert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet som står bak siden. Men fungerer det? For å teste ut siden i praksis sendte undertegnede inn en sak om et reklameskilt som i et drøyt år har stått fastlenket til trafikklyset i Sannergata - ved overgangen mellom Ringnes Park ved Elixia-hjørnet og Narvesen. Der hadde et solstudio funnet det forgodt å sette opp reklameskiltet sitt, til stor glede for bl.a. blinde og svaksynte kunne man kanskje tenke hvis man hadde tenkt på annet enn seg og sitt. Det tok en drøy uke og så var skiltet borte! All grunn til å forsøke siden igjen med andre ord. Redaksjonen hører gjerne om lesernes egne erfaringer med siden. Så klikk inn på Tekst: SAD, 25 B

11 Sagene skole først i toget Sagene skole er 150 år i 2011 og av årets fire jubileumsskoler er Sagene trukket ut til å gå aller først i Oslos 17. maitog i år. Etter toget er elever og lærere invitert til festsamling på Rådhuset. - Det er en stor ære for skolen å få gå først i toget, sier ass. rektor Ellen Orvøy, og forteller at det derfor er kjøpt inn syv nye flagg til flaggborgen i år. Elevene må møte ekstra tidlig på skolen, for å gå til Akershus festning og være klare til å gå først ut fra festningsområdet og mot slottet kl 10. Både Sagene Janitsjar og Sagene skoles musikkorps skal gå foran skolens elever. Det er første gang korpset skal gå i 17. Maitoget, etter at korpset ble restartet som eget korps i 2006 av Sissel Larsen. I tillegg vil elevrådsleder ved Sagene, Martine Ulleberg, i år holde tale og legge ned kransen på Wergelands grav på Vår Frelsers gravlund kl 8. Silkeflagget fra Bonneville Orvøy forteller også at det gamle silkeflagget som alltid blir båret først i Oslo-toget, av en elev ved den skolen som går først, egentlig tilhører Sagene skole. Det ble opprinnelig gitt til skolen av kapteinen på skipet Bonneville som seilte under 2. verdenskrig, til det ble senket i Flagget ble gitt til barn og unge, representert ved elever på Sagene, som en påminnelse om betydningen av å være en fri nasjon. Flagget tas i dag vare på av Utdanningsetaten mellom hver 17. mai, men vil i år igjen bli båret av en elev fra Sagene skole. Ettermiddagsaktiviteter På ettermiddagen blir det feiring på skolen som vanlig fra kl 14 og med foreldre til elever på 4. og 5. trinn som ansvarlige for arrangementet. Det vil si kafé på skolen, underholdning og opptreden ved flere elevgrupper og leker for barna. En større markering av skolens 150 års-jubileum kommer med en festforestilling som er planlagt , som er skolen virkelige bursdag ifølge Orvøy. Forestillingen vil være et samarbeid mellom skolen og kulturforumet. -Vi vil også jobbe mer med skolens historie med elevene i løpet av høstsemesteret, sier Ellen Orvøy. KØ/25c

12 Møt Naboen Niina Lahtinen bor i 3-romsleilighet i fjerde etasje i 13c. Hun er 44 år og fra Helsinki. 1.Hvor lenge har du bodd i borettslaget? 4 år. 2. Hva er det beste ved å bo her? Valdresgata er en oase i et forholdsvis grått område. Det er hyggelige folk som bor her og fine uteområder. Jeg har ellers aldri sett så mange delta på dugnad slik som her. Det er et triveselstegn. Så er det flott å ha en flink vaktmester som holder det ryddig og ordentlig her. Ikke mange borettslag som har det lenger. 3. Hva er det verste ved å bo her? Det kan føles litt utrygt i områdene rundt borettslaget om kveldene, særlig nederst på Løkka og i helgene. 4. Hva bruker du kjølerommet til nede? Jeg lagrer mammas økologiske syltetøy, som jeg har med fra Finland etter hver sommerferie. 5. Savner du en sauna? JA! Det første jeg gjør når jeg kommer til Finland er å ta badstu. Alle hus og hytter har badstu. I slike blokker som her i borettslaget ville det i Finland finnes en sauna for hver oppgang, som beboerne kunne dele på akkurat slik man gjør det med et fellesvaskeri. 6. Er det andre ting du kunne ønske borettslaget hadde? Når man kjøper f.eks. nye møbler hadde det vært fint m e d heis. Så synes jeg parkeringshuset burde vært malt. Det ser ganske trist og lurvete ut. 7. Har dere bygd om noe i leiligheten? Vi har bygd ny trapp fra gangen og opp i stuen. Så har vi pusset litt på badet og satt inn nytt kjøkken for ett år siden. Det ble selvsagt et finsk kjøkken. ems