Sluttrapport

Transkript

1 Smak og Behag Sluttrapport Et rehabiliteringsprosjekt i regi av Bærum Røde Kors. Søkerorganisasjon Prosjektnummer Norges Røde Kors 2016/RB76858 Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extramidler og Bærum Kommune 1

2 Forord: Dette er en sluttrapport for prosjektet «Smak og Behag», prosjektnummer 2016/RB76858, som ligger under Helseprosjekter med tema rehabilitering. Prosjektets varighet er til Prosjektet har vært støttet økonomisk av ExtraStiftelsen, Bærum Kommune og Bærum Røde Kors. Sammendrag: Bærum Røde Kors så at det var behov for et treffsted og et lavterskeltilbud for aktivisering i Sandvika. Det var stor pågang til Røde Kors-huset, hvor besøkende etterlyste aktiviteter for dem som trengte sosialisering, språktrening og arbeidstrening. Vi ønsket derfor å etablere en kafé i Røde Kors-huset i Sandvika. Dette er et stort gammelt hus der mange av våre aktiviteter holder til og som ligger sentralt i Sandvika. Med støtte fra ExtraStiftelsen, Bærum kommune og med egne midler pusset vi opp noen rom i huset og åpnet «Kafé Muligheten». Kafeen er nå vel etablert og er åpen for alle to ganger i uka for lunsjservering. I løpet av prosjektperioden har 25 frivillige deltakere fra 15 forskjellige land jobbet i kaféen. Dette er blitt et trivelig og sosialt sted - både for dem som jobber der og for gjestene. Med over 770 frivillige mot slutten av 2017, har Bærum Røde Kors et aktivt miljø av frivillige. Behovet for et treffsted er derfor minst like stort i 2018 som det var da vi søkte oppstart av prosjektet i I tillegg har Bærum kommune i denne perioden fått et stort antall nye flyktninger som nå skal ut i aktivitet. Vi ser at det er mange fra denne gruppen som har behov for et lavterskeltilbud for aktivisering der de også får språktrening. Vi ønsker derfor å fortsette vårt prosjekt ut over prosjektperioden. 2

3 Innholdsfortegnelse Kap 1. Bakgrunn for prosjektet.. 4 Kap 2. Målsetting og målgruppe 5 Kap 3. Prosjektgjennomføring/Metode 7 Kap 4. Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering. 9 Kap 5. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer

4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet Bærum Røde Kors hadde i 2015 i overkant av 300 aktive frivillige, hvorav de fleste var engasjerte i omsorgsaktiviteter som Besøkstjeneste og Flerkultur. Bærum Røde Kors har en sentral rolle i Bærum kommune, og spesielt i Sandvika. Bærum Røde Kors disponerer et relativt stort aktivitetshus, med to store flerbruksrom og tilhørende kjøkken. På huset foregikk det ukentlig aktiviteter for alle aldersgrupper uavhengig av religion, etnisitet og nasjonalitet. Lokalforeningen var ressurssterk og mangfoldig, og responderte til behov i lokalsamfunnet. I tett samarbeid med Bærum kommune, Bærum Frivillighetssentral, ARBA Inkludering og DNB, hadde Bærum Røde Kors bygget et godt nettverk og kompetanse innen habilitering og mestring. Gjennom dette samarbeidet ble personer, som i ulike grad hadde havnet utenfor arbeidslivet, oversendt til Bærum Røde Kors og innrullert i våre aktiviteter. I tillegg kom det mennesker direkte til oss, som også hadde falt utenfor arbeidslivet og savnet et vesentlig innhold i hverdagen. Erfaringene var entydig positive, og flere hadde kommet seg tilbake i arbeid, gjenvunnet selvtillit og bygget et godt nettverk. Behov: I 2014 gjennomførte Bærum Røde Kors en omfattende behovsanalyse i Bærum kommune, for å kartlegge de humanitære behovene i kommunen. Funnene viste at ensomhet og isolasjon var et utbredt problem som traff mange i befolkningen. Røde Kors ønsket derfor å iverksette nye tiltak for sosial inkludering. Behovsanalysen viste også til utfordringen knyttet til marginalisering blant innvandrerbefolkningen i kommunen. Hovedårsaken til dette syntes å være manglende språkforståelse som igjen førte til manglende deltakelse i arbeidslivet, høyere fattigdomsrisiko, økt risiko for dårlige levekår og ikke minst isolasjon. Særlig for innvandrerkvinner var svake norskkunnskaper en stor utfordring. Innvandrerkvinner trengte treffsteder der de kunne skape nettverk utover sine primære kontakter og utvikle språkkunnskaper. Videre så kommunen behov for tiltak, gjerne i samarbeid med frivillige, der kvinnene lærte praktiske ting som for eksempel husholdningsøkonomi og ernæring. Et aktivitetshus, som er åpent for alle, kan skape den åpenhet og inkludering vi tilstreber. To av innsatsområdene i Røde Kors sitt hovedprogram treffes gjennom Smak og Behag: o o Røde Kors skal være tilstede for migranter som har behov for støtte og oppfølging Røde Kors skal være tilstede for mennesker som har behov for omsorg og sosial kontakt Bærum Røde Kors oppfattet et tydelig behov for et treffsted og et lavterskeltilbud i Sandvika. Det var stor pågang til Røde Kors-huset, hvor besøkende etterspurte aktiviteter som sosialisering, språktrening og arbeidstrening. I noen tilfeller var det snakk om flyktninger som deltok på introduksjonsprogrammet, andre innvandrergrupper med behov for norsktrening og arbeidspraksis, de som hadde falt utenfor arbeidslivet i en kort eller lengre periode og i andre tilfeller var det personer som hadde etablert seg i kommunen uten nettverk og som søkte en trygg møteplass og et sosialt fellesskap. 4

5 Kap 2. Målsetting og målgruppe Målgruppen: Den primære målgruppen skulle være mennesker som ønsket å komme seg i aktivitet, ville engasjere seg og som søkte sosialisering, men som av ulike grunner falt utenfor de etablerte tilbudene. Dette var personer som var arbeidssøkende eller i omskolering i NAV sitt system og ønsket en motiverende aktivitet i en periode, personer som trengte arbeidstrening eller arbeidstrening for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, personer som var del- eller heltidssykemeldte og derfor søkte nettverk og sosialisering på dagtid. Denne gruppen ville bli invitert inn i prosjektet, hvor en kunne ta rollen som frivillig leder eller som frivillig deltager, og utfører gitte arbeidsoppgaver som en del av kafedriften. I tillegg ville kafeen kunne besøkes og brukes av mennesker som søkte en åpen kafe, hvor det ville foreligge tilbud om aktivisering til denne eller andre aktiviteter i Røde Kors regi, og kunnskap om andre tilbud i kommunen. Vårt mål var å imøtekomme behov hos disse gruppene gjennom å skape en møteplass med inkludering og åpenhet i fokus. Vi definerte inkludering i en vid forstand; mennesker som opplever å være ekskludert/opplever utfordringer knyttet til tilgang på jobbmarked, psykisk og fysisk helse, ensomhet, sosial isolasjon, manglende nettverk og svake norskkunnskaper. Vårt fokus på åpenhet bygget på Røde Kors sine prinsipper om upartiskhet og humanitet, hvor alle personer som har behov for dette tilbudet er velkommen. Smak og Behag ønsket å knytte til seg tre grupper frivillige: 1. Frivillige ledere: Vi så her for oss to personer med utdannelse innen feltet, som ønsker tilpasset arbeids- og ledererfaring eller med relevant arbeidserfaring som av en eller annen grunn står utenfor arbeidslivet. Den frivillige leder skulle få oppgaver knyttet til å sette meny, styre innkjøp, arbeidsstruktur på kjøkken og i kafeen, og føre regnskap. 5

6 2. Frivillige deltagere: Personer som hadde ingen eller liten erfaring fra arbeidslivet og ønsket samfunnsdeltakelse, norsktrening og/eller nye ferdigheter, eller dem som hadde kompetanse, men trengte habilitering og omstilling i et positivt og tilrettelagt miljø over en periode. 3. Besøkende: Personer som søkte en trygg møteplass og opplevelse av økt tilhørighet. Mennesker som opplevde sosial isolasjon og ensomhet, grunnet manglende språkkunnskaper, mangel på nettverk, uten tilgang på arbeidsmarked, og øvrige frivillige og deltakere på andre av våre aktiviteter. Vi ønsket også å tilrettelegge for kurs, seminarer og forum i kafeen tilpasset de besøkende. Etter modell fra våre aktiviteter, som blant annet Norsktrening, Besøkstjenesten og Damedag, ville metodikken vi brukte være fokusert på hvordan deltakelse i frivillig arbeid kan brukes målrettet i rehabiliteringsøyemed. Samfunnsengasjement skulle være et sentralt tema i møte med de frivillige. Vi mente at interaksjon og engasjement med andre mennesker i lignende situasjon, i det miljøet en selv er en del av, ville være svært viktig for å utvikle seg selv og ens ferdigheter. For det meste av det frivillige arbeid i Røde Kors, er det av stor betydning at muntlig og skriftlig norsk beherskes på et rimelig nivå. I tillegg er det avgjørende at den frivillige tar ansvar og forholder seg til tidsfrister og avtaler. Når vi starter et prosjekt med den frivillige målgruppen vi har beskrevet over ser vi det som svært viktig å tydeliggjøre at modellen prosjektet drives etter fokuserer på deltakelse og mestring, heller en levering og resultater. De frivillige lederne skulle ha som oppgave å kartlegge den enkeltes behov og evner, og tilpasse oppgavene deretter. De frivillige lederne skulle ha særlig ansvar for oppfølging av den enkelte deltaker med samtaler før, under og etter deltakerperioden og tilrettelegge for nødvendig kursing. Prosjektets mål: Formålet med prosjektet Smak og Behag var å bidra til sosial inkludering og bedre folkehelse, ved å forebygge ensomhet og utenforskap gjennom en åpen møteplass. Vi ønsket å gi arbeidspraksis til dem som søkte det og bidra til bedre ressurser, blant mennesker som havner utenfor arbeidslivet i Bærum kommune. Her ønsket vi å gi alternativer til dem som trengte et godt tilrettelagt miljø og positive rammer for habilitering under rehabilitering, dem som trenger å gjenvinne selvtillit og motivasjon under jobbsøkingsperioder, og dem som trengte arbeidstrening, norsktrening eller trening i sosialisering. Vi ønsket å: Etablere kafeen, som skulle være administrert, driftet av og fulgt opp av frivillige krefter. Brukermedvirkning og frivillighet skulle være bærebjelkene i kafeen. Gi tillit til dem som kunne tenke seg å være frivillige ledere og gi dem den støtte og skolering som trengtes. Dette gjaldt spesielt dem som var ute av arbeidsmarkedet i en periode, og søkte seg til oss fra blant annet DNB og ARBA inkludering. Tilby arbeidstrening for frivillige deltagere i kafeen, språktrening skulle gå på tvers gjennom hele aktiviteten og sosialt samvær med alle frivillige og besøkende. Skape en trygg møteplass og økt tilhørighet på tvers av ulike grupper i befolkningen, med integrering, inkludering og åpenhet i fokus. Kompetanseheving innen blant annet ernæring og helse, markedsføring, regnskap og service. Vi ønsket å kjøre egne kurs for våre frivillige ledere og deltagere, med innhentet kompetanse fra 6

7 blant annet andre frivillige som jobbet innen markedsføring og regnskap, kommunal helsetjeneste og andre aktører som ville ta oppdrag vederlagsfritt. Tilrettelegge for kurs, seminar og forum for besøkende og frivillige deltagere ved jevne mellomrom. Ønskede tema kunne for eksempel være introkurs Meditasjon, jobbsøking/cv-skriving, stressmestring eller strikking. Her tenkte vi hente inn kursholdere fra våre samarbeidspartnere. Tilby de vanlige kurs som gis til alle frivillige i Røde Kors; førstehjelp, psykososial førstehjelp og introduksjon til Røde Kors. Kap 3. Prosjektgjennomføring/Metode PLANEN Vi disponerte et stort lokale, med kjøkken og oppvaskmaskin for storkjøkken. I tillegg hadde kjøkkenet det meste av servise og tilbehør. Men deler av kjøkkenet måtte oppgraderes for å imøtekomme kravene fra Mattilsynet, med blant annet nye arbeidsbenker, forbedret kjølekapasitet og vaskemaskin. Vi anså det slik at kaféen ikke vil driftes som ordinær kafe, og trenger derfor ikke serveringsbevilling. I tillegg til det store lokalet som vi ønsket å oppgradere til kafélokale med tilhørende kjøkken, inneholdt Røde Kors-huset i Sandvika en festsal. Festsalen kunne brukes til kurs, forum eller andre aktiviteter vi på sikt håper å knytte til kaféens åpningstider. På denne måten hadde vi mulighet til å invitere inn besøkende til kaféen via andre arrangementer. RESULTAT: Vi hadde midler til materiell og utstyr, men ikke til å betale håndverkere. Oppussing av lokalene tok derfor lang tid da vi var avhengig av mye frivillig innsats. Mange dugnadstimer ble lagt ned for å lage et trivelig kafélokale og et kjøkken som holdt Mattilsynets krav. Vi brukte også mye tid på å utarbeide rutiner og retningslinjer for driften av kaféen. PLANEN: I oppstartsfasen 2016 anså vi det som hensiktsmessig å benytte en ca. 20 prosent stilling, for å overse klargjøring av kjøkken, rekruttering av frivillige ledere og deltagere, skreddersy rutiner og struktur for drift, etablere tydelige avtaler med samarbeidspartnere og tilby støtte ved åpning av selve driften. Kaféen ville engasjere to frivillige ledere. En administrativ leder og en kjøkkenleder som ville ha det daglige ansvaret for alle sider av kafédriften: opplæring og oppfølging av frivillige 7

8 deltagere, turnus for kaféen, innkjøp og meny, regnskap og rapportering til administrerende leder (ansatt ressurs) og leder for omsorgsaktiviteter (frivilligressurs) i Bærum Røde Kors. Ansattressurs ville den første tiden ha en tett oppfølging av frivillige, og spesielt med de frivillige lederne. Etterhvert ville de frivillige lederne få verktøy til å kunne følge opp resten av de frivillige deltagerne. RESULTAT: Vi har i løpet av prosjektperioden erfart at gruppen av frivillige deltakere i dette prosjektet har krevd mer og tettere oppfølging enn andre frivillige i Røde Kors sine aktiviteter. Veldig mange av deltakerne har hatt begrensede norskkunnskaper og ingen eller veldig liten erfaring fra drift av kafé. Oppgaven som frivillige administrativleder og kjøkkenleder har derfor vært krevende. Vi opplevde at det å følge opp denne gruppen var et for stort ansvar å legge på tilfeldige frivillige. Det som til slutt fungerte best var når det var frivillige deltakere i alle de ulike rollene i den daglige driften. Dette er igjen veldig personavhengig. Vi måtte ha en frivillig deltaker som både hadde kunnskap om matlagning og kunne fungere som en leder for gruppa. Nå har vi vært så heldige at dette har vi hatt og det fungerer bra når vi i tillegg har en ansatt tilrettelegger som er tilgjengelig. PLANEN: Vi ville rekruttere 8-10 frivillige deltagere som deltakere i prosjektet. Alle frivillige skulle få en kontrakt og arbeidsbeskrivelse, på 3-6 måneder om gangen, for sitt engasjement. Hvis kontrakten ble utført etter avtale, og med tilfredsstillende oppmøte, ville den frivillige motta en attest hvor det ble spesifisert hvilken type prosjektet dette var og hvilke oppgaver som var utført. Her skulle frivillige deltagere, etter behov, få språktrening som bygget på etablert pedagogikk og arbeidstrening. I tillegg skulle de frivillige få opplæring i enkelt regnskap, ernæring, renhold, servering, organisering og enkel næringsdrift, samt organisasjonserfaring. Frivillige ville få prøvd seg på alle de ulike oppgavene, men få et ansvarsområde: planlegging av meny og innkjøp, matlaging, servering, rydding og oppvask eller regnskap. RESULTAT: I løpet av prosjektperioden har 25 frivillige deltakere jobbet i kaféen. Dette er 4 menn og 21 kvinner. Deltakerne har bakgrunn fra: Kongo, Somalia, Turkmenistan, Eritrea, Romania, Irak, Chile, Etiopia, Litauen, Pakistan, Thailand, Nepal, Palestina, Sverige og Norge. Denne gruppen har hatt veldig ulik lengde på deltakelsen. Noen har bare jobbet noen dager, mens andre har jobbet i prosjektet i over ett år. Vi har lært at hver enkelt deltaker har helt ulike behov som vi har prøvd å tilpasse prosjektet etter. Noen har hatt et akutt behov for å delta med en gang og bare i en kort periode. Det oppleves som meningsfylt å ha et sted å gå til der man deltar sammen med andre i en aktivitet, fremfor å for eksempel sitte hjemme alene med tunge tanker. Veldig mange av deltakerne har hatt behov for å delta fordi de trenger å praktisere norsk og få arbeidstrening og bygge nettverk. Det har også vært flere som har hatt behov for å delta for å teste hvor mye de orker å jobbe grunnet ulike helseutfordringer. Noen har deltatt fordi de er i en jobbsøkefase og har sett at det er bedre å delta i en aktivitet noen dager samtidig som de er aktive jobbsøkere. Årsaken for deltakelse i prosjektet har vært mange, men en viktig grunn til at så mange har ønsket å være med er at dette har vært et veldig trivelig sted! Det er koselige lokaler, hyggelige og inkluderende gjester og deltakelsen oppleves som meningsfylt. De frivillige deltakerne i prosjektet har blitt en del av Bærum Røde Kors sine nå over 770 frivillige. PLANEN: De frivillige skulle få opplæring i enkelt regnskap, ernæring, renhold, servering, organisering og enkel næringsdrift, samt organisasjonserfaring. Frivillige ville få prøve seg på alle de ulike oppgavene, men få et ansvarsområde: planlegging av meny og innkjøp, matlaging, servering, rydding og oppvask eller regnskap. 8

9 RESULTAT: I utgangspunktet skulle alle oppgaver som har med kafédriften deles mellom deltakerne. Dette har ikke vært så lett fordi de enkelte deltakerne har så ulik bakgrunnskunnskap. Vi har lært at vi for eksempel kan ikke tvinge noen til å stå å ta imot kunder i kafeen hvis de er ukomfortable med det. Det er ikke alle som heller er i stand å lære seg en litt avansert kaffemaskin. Når norskkunnskapene og skoleerfaringer er veldig begrenset, er det heller ikke så lett å lære seg regnskap. Vi har sett at det veldig lett skjer at en gruppe faller inn i en arbeidsfordeling som gjerne gjentar seg. Vi har da prøvd å utfordre den enkelte til å ta en ny oppgave under veiledning av en av de andre som tidligere har gjort denne oppgaven. PLANEN: Kaféen skulle ha fokus på å lage og selge sunn mat til kostpris. I første driftsår skulle kaféen være åpen en dag i uken, med ønske om å utvide til to dager i uken i løpet av det påfølgende året. Åpningstid skulle være mellom klokken 11 og 14, og vi siktet oss dermed inn mot lunsjgjester. Gjennomgående skulle det være fokus på internasjonal mat, med sunn og allsidig kost. Det skulle forberedes et varmt måltid hver gang. RESULTAT: Etter en del forsøk serverer nå kaféen nesten bare vegetarsupper og grovt brød som lunsjmat. Det er flere grunner til det. For det første er dette mat som alle kan spise uavhengig av religion, etnisitet og ideologisk livssyn. For det andre er dette rimelig mat. Deltakerne i kaféen har hatt kunnskap om mye forskjellig spennende krydder og smaker som har gjort suppene til en stor smaksopplevelse. Det grove brødet får vi gratis ettersom vi har fått en avtale om å hente gratis brød på fabrikken til Baker Hansen. Dette er brød som er en dag gammelt og ellers ville ha blitt kastet. For å få folk til å bruke kaféen som en møteplass også før lunsjen var klar ca kl , utvidet vi åpningstiden fra kl For å ha noe å servere til de som kommer tidlig, lager vi nå også smothies og vafler som er klare kl Kap 4. Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering Vi mener å ha forebygget ensomhet og utenforskap for alle de 25 frivillige deltakere som har jobbet i kaféen i løpet av prosjektperioden. Dette er 4 menn og 21 kvinner. Deltakerne har bakgrunn fra: Kongo, Somalia, Turkmenistan, Eritrea, Romania, Irak, Chile, Etiopia, Litauen, Pakistan, Thailand, Nepal, Palestina, Sverige og Norge. Deltakerne har fått arbeidspraksis og en attest å vise til. De har opplevd mestring ved å se at kaféen har blitt et populært og trivelig sted å besøke. Med deltakere fra så mange ulike land og mange gjester hver gang, har deltakerne fått norsktrening, bygget nettverk og fått sosial trening. Kaféen har vært åpen en dag i uka fra oktober 2016 til juli Fra og med august 2017 har kaféen vært åpen to dager i uka, fra kl Tilbudet om kaféen er nå så kjent at vi ofte serverer 30 porsjoner til lunsj. I tillegg er det en del som bare kjøper kaffe og vaffel og sitter og prater. Deltakerne i prosjektet har også laget mat til andre arrangementer. Utfra disse resultatene mener vi at prosjektet er veldig vellykket. Kaféen fungerer som en hyggelig møteplass både for deltakerne og gjestene. Vi har erfart at denne gruppen frivillige deltakere krever en tettere oppfølging enn prosjektet hadde lagt opp til. Det har stort sett vært deltakere som ikke tidligere hadde erfaring fra arbeid i en kafé. Det har også vært en gruppe som til dels har veldig begrensende norskkunnskaper. Det var lagt opp 9

10 til at prosjektet skulle driftes stort sett av frivillige med bare en ansatt tilrettelegger i 20 % stilling. Vi har erfart at denne gruppen deltakere krever en tettere oppfølging av den ansatte tilretteleggeren og at det har vært en krevende jobb for andre frivillige. Vi mener derfor at dette prosjektet ikke kan drives som andre prosjekter i regi av Røde Kors der alt skal styres av frivillige ressurser. For å oppnå gode resultater, kreves det fast og tett oppfølging av en ansvarlig ansatt tilrettelegger. Rekruttering av deltakere til prosjektet må også ha et godt samarbeid med NAV, Voksenopplæringen og andre tiltakshavere som Arba og Din Utvikling. Det har tatt tid å få forankret prosjektet godt hos disse. Det er herfra de fleste av deltakerne har kommet, og rekrutteringen har pågått kontinuerlig fordi gruppen har vært en ustabil arbeidskraft. Deltakerne skulle alle få tilbud om de tre vanlige kursene som tilbys alle frivillige i Røde Kors. Dette er førstehjelp, psykososial førstehjelp og introduksjon til Røde Kors. Det var dessverre ikke mulig for alle deltakere å benytte seg av dette fordi kursene krever en større kunnskap i norsk enn de fleste av deltakerne behersket. 10

11 Kap 5. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Vårt ønske var å etablere en Kafé i Røde Kors Huset i Sandvika. Kaféen skulle være en møteplass for alle i lokalsamfunnet og drives av frivillige. Gruppen av frivillige som skulle drive kaféen var mennesker som hadde falt utenfor typiske sosialiseringsplattformer, som arbeidsplass, fritidsaktiviteter og nettverk. Gjennom deltakelse i kaféen skulle de frivillige oppleve mestring, økt selvtillit, og i tillegg tilegne seg nye ferdigheter - praktisk og administrativt. Vi har oppnådd å etablere en kafé som fungerer nettopp som en aktiv møteplass. Vi har åpent 2 dager i uka og servere nå ca. 30 porsjoner varm lunsj nesten hver gang. Det er også mange som kommer bare for å drikke kaffe. Ansatte på Voksenopplæringen tar ofte med seg sine klasser for å drikke kaffe og fortelle de om ulike tilbudene som finnes på Røde Kors-huset. Kaféen blir også brukt av barselgrupper, lokalt næringsliv, ansatte og frivillige i Bærum Røde Kors og andre som har hørt om god og rimelig mat og et hyggelig sted å være. 25 personer fra 15 ulike land har vært frivillige deltakere og jobbet i kaféen. Disse har opplevd å bygge nettverk, har vært aktive i en meningsfull aktivitet og opplevd mestring, fått øvd seg på norsk, tilegnet seg nye ferdigheter og blitt en del av frivilligheten i Norge. Med over 770 frivillige mot slutten av 2017 har Bærum Røde Kors et aktivt miljø av frivillige. Behovet for et treffsted er derfor minst like stort i 2018 som det var da vi søkte oppstart av prosjektet i I tillegg har Bærum kommune i denne perioden fått et stort antall nye flyktninger som nå skal ut i aktivitet. Vi ser at det er mange fra denne gruppen som har behov for et lavterskeltilbud for aktivisering der de også får språktrening. Vi ønsker derfor å fortsette vårt prosjekt utover prosjektperioden. Vi ønsker også å kunne tilby denne gruppen deltakere flere aktiviteter i Røde Korshuset utover arbeidet i kaféen. Det kan være i form av deltakelse på etablerte Røde Kors-kurs, men også å jobbe administrativt, betjene resepsjonen eller utføre vaktmesteroppgaver på huset. Fordi vi har sett at det er absolutt nødvendig med tett og god oppfølging fra en ansatt tilrettelegger, har vi aktivt søkt midler til videre drift fra flere steder. I slutten av desember 2017 fikk vi beskjed om at vi hadde fått midler fra Gjensidigestiftelsen til et prosjekt som gjør det mulig å opprettholde aktiviteten i kaféen i Vi ser at prosjektet har mulighet til utvidelse og ønsker også større langsiktighet i prosjektet, og fortsetter derfor å søke midler til prosjektene skissert over. 11

12 12