Prosjektanvisning. 802 TFM UiO Tverrfaglig merkesystem for UiO

Transkript

1 82 TFM UiO Tverrfaglig merkesystem for UiO Nummerering og merking av teknisk utstyr og bygningsmessige installasjoner, samt romnummerering av 24

2 Innhold 1 Overordnede føringer Definisjoner Forkortelser Referanser Revisjoner Formål Omfang Hva Hvem Gyldighetsområde Når og hvor lenge Krav til leverandøren Ny merking vs. gammel merking Merkestreng Bygningskode Systemkode Komponentkode Eksempler Krav til fysisk merking Godkjenning Referanser for fysisk merking Materialvalg Innfesting av merking og nummerering Merking og utforming av merkeskilt Eksempler på skilting og fargebruk Skiltstørrelser Fysisk merking vs. SD-anlegget Krav til FDV-dokumentasjon ved merking Felles teknisk systemoversikt (FTSO) i prosjekter Nummerering av etasjer og rom Merking av tekniske installasjoner Bygg VVS av 24

3 1.2.1 Komponenter røranlegg Komponenter ventilasjon Elektro Fordelinger (432, 433, 434) Kabler Kursmerking Ekstra komponentløpenummer Nødlys (443) Automasjon IKT (521) Brann (542) Automatisering (563) Andre installasjoner Utomhus Tillegg Tillegg A Oversikt over bygningskoder ved UiO Tillegg B Oversikt over systemkoder ved UiO Tillegg C Mal for Felles teknisk systemoversikt (FTSO) ved UiO Tillegg D Mal for nummerering av etasjer og rom ved UiO Etasjer Romnummer (RomID) Vedlegg av 24

4 1 Overordnede føringer 1.1 Definisjoner Ord Beskrivelse Leverandør Bygningskode Systemkode Komponentkode Herunder konsulent, rådgiver, leverandør og entreprenør Unike koder for UiO sine bygninger 3-sifret kode med 3-sifret løpenummer iht. UiO sin spesifikke bygningsdelstabell (basert på NS 3451:29) for merking av tekniske anlegg og systemer Kode med to bokstaver og 3-sifret løpenummer for merking av komponenter og utstyr 1.2 Forkortelser Forkortelse Beskrivelse TFM SB FTSO UiO EA USIT VVS FDV Tverrfaglig merkesystem Statsbygg Felles teknisk systemoversikt (benyttes av EA) Universitetet i Oslo Eiendomsavdelingen (ved Universitetet i Oslo) Universitetets Senter for Informasjonsteknologi Varme, ventilasjon og Sanitær Forvaltning, drift og vedlikehold 1.3 Referanser Referanse TFM UiO (14.6.4) NS 3451:29 PA 82 FKOK Merkesystem v25 Komponentkodeliste TFM (SB) Beskrivelse Tverrfaglig merkesystem UiO (forrige versjon) Bygningsdelstabellen (Standard Norge) Tverrfaglig merkesystem Statsbygg (en) Oslo kommunes kravspesifikasjon for merkesystem Statsbygg sin komponentkodeliste for merking av komponenter og utstyr av 24

5 2 Revisjoner Versjon Utarbeidet av Dato Kontrollert av Godkjent av Gyldig fra FM ART ELG Formål Formålet med denne prosjektanvisningen er å angi hvordan tekniske anlegg, systemer, komponenter og utstyr, samt bygningsmessige installasjoner, skal merkes og nummereres unikt, samt merkes og nummereres fysisk. Tverrfaglig merkesystem (TFM) for Universitetet i Oslo (UiO) bygger på TFM-systemet (PA 82) til Statsbygg (SB) og bygningsdelstabellen NS 3451:29 fra Standard Norge (se forøvrig kapitel 1.3 ovenfor). All relevant dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre en korrekt merking og nummerering er oppgitt i Kapitel 11 Tillegg og Kapitel 12 Vedlegg. Det er alltid denne prosjektanvisningen som skal legges til grunn for merking og nummerering av tekniske anlegg, systemer, komponenter og utstyr ved UiO. Dersom denne prosjektanvisningen avviker fra andre TFM-systemer som leverandører eller entreprenører vanligvis benytter, er det allikevel denne prosjektanvisningen som skal leggs til grunn. 4 Omfang 4.1 Hva en angir hvordan eksisterende og nye tekniske anlegg, systemer, komponenter og utstyr, samt bygningsmessige installasjoner skal merkes og nummereres. 4.2 Hvem en gjelder for alle UiO sine ansatte og Leverandører (herunder konsulenter, rådgivere, leverandører og entreprenører) som UiO har inngått kontrakt med. 4.3 Gyldighetsområde en gjelder for alle utbygging- og rehabiliteringsprosjekter, samt alle driftsog vedlikeholdsoppgaver, som UiO sine ansatte gjennomfører. Den gjelder for alle UiO sine leverandører fra inngåelse av kontrakt til akseptert sluttdokumentasjon. 4.4 Når og hvor lenge Denne prosjektanvisningen erstatter tidligere versjon for beskrivelse av merkesystem ved UiO og er den eneste gyldige beskrivelsen inntil den erstattes eller utgår av 24

6 5 Krav til leverandøren Leverandøren skal tildele unike merkestrenger og nummer for alle nye og evt. eksisterende tekniske anlegg, systemer, komponenter og utstyr, samt alle bygningsmessige installasjoner. Leverandøren skal til enhver tid holde oversikt over merkingen. Oversikten skal alltid finnes i prosjektets database og i FDV-dokumentasjonen. Total-/hovedentreprenør skal registrere alle tekniske anlegg, systemer, komponenter og utstyr som er omfattet av eget kontraktsarbeid, samt sørge for at administrerte under- /sideentreprenører blir gjort kjent med og følger krav og retningslinjer gitt i denne prosjektanvisningen. For tekniske anlegg, systemer, komponenter og utstyr som eventuelt ikke er omtalt i dette dokumentet, med Tillegg og Vedlegg, skal leverandøren på forhånd avklare med Prosjektleder i EA/Byggherre hvordan dette skal merkes og nummereres. All merking og nummerering skal godkjennes før et prosjekt (nybygg, rehabilitering, ombygging, enkeltanlegg eller enkeltkomponenter) avsluttes/overleveres til EA (UiO). Kontrollbefaring og godkjenning foretas av Prosjektleder i EA og stikkprøvekontroll foretas av Seksjon for Bygningsteknikk. 6 Ny merking vs. gammel merking For eksisterende tekniske anlegg, systemer, komponenter eller utstyr som har et annet/gammelt merkesystem, skal dette merkes om iht. denne prosjektanvisningen, dersom det foretas utskiftninger. Dersom endringene kun berører enkelte komponenter/utstyr i et system/anlegg, så skal det opprinnelige merkesystemet videreføres. Ved store ombygginger eller rehabiliteringer skal alle nye tekniske anlegg, systemer, komponenter og utstyr merkes iht. denne prosjektanvisningen. I prosjekter hvor formålet kun er å merke om (uten at teknisk utstyr byttes ut), kan den opprinnelige merkingen oppgis om tilleggsinformasjon for å ivareta referansene mot eksisterende FDV-dokumentasjon. Eksisterende FDV-dokumentasjon skal oppdateres iht. ny merking. 7 Merkestreng Merkestrengen for unik angivelse av et teknisk anlegg, system, komponent eller utstyr er bygget opp av tre deler: Bygningskode Angir hvilken bygning som anlegget, systemet, komponenten av 24

7 eller utstyret befinner seg i. Systemkode Angir hvilken type system/anlegg som merkingen gjelder for iht. NS 3451:29 bygningsdelstabellen og Spesifikk bygningsdelstabell UiO (Tillegg B, Kapitel 11.2). Komponentkode Angir hvilke type komponent/utstyr som merkingen gjelder for iht. SB sin oversikt over komponentkoder (Vedlegg 1, Kapitel 12). Merkestrengen er bygget opp som vist i Figur 1 Figur 1 Oppbygging av merkestreng ved UiO De enkelte leddene i merkestrengen er adskilt med såkalte indikatortegn for å tydeliggjøre den enkelte kodetype. + indikerer lokasjon/plassering av bygning av 24

8 = indikerer at det er et anlegg eller system som det refereres til. - indikerer at der er en komponent/utstyr det refereres til. Merkestrengen skal alltid være unik i en bygning. 7.1 Bygningskode UiO har egne unike bygningskoder for hver enkelt bygning, både eide og leide bygninger. Bygningskoden er bygget opp av to store bokstaver (AA), som angir hvilke geografisk område bygningen tilhører, og to tall (løpenummer - nn), som angir den geografiske rekkefølgen som bygningene står i, evt. i hvilken rekkefølge bygningene er oppført/bygget i. F.eks. har Lucy Smiths hus bygningskode BL1, der BL angir at bygningen er plassert i driftsområdet Blindern og 1 angir at det er den første bygningen i rekken på Blindern. En oversikt over UiO sine bygninger med tilhørende bygningskoder finnes i Tillegg A i Kapitel Systemkode Systemkodene er bygget opp etter UiO sin Spesifikke bygningsdelstabell, som er basert på NS 3451:29 bygningsdelstabellen, med et 3-sifret løpenummer (NNN). Det skal alltid benyttes tre siffer i løpenummeret (nnn). Løpenummer skal aldri benyttes. I Tillegg B (Kapitel 11.2) finnes en oversikt over UiO sin spesifikke bygningsdelstabell. Denne skal ligge til grunn med merking av tekniske anlegg og systemer. Dersom f.eks. et spesialanlegg ikke er oppgitt i UiO sin oversikt, skal en passende systemkode besluttes og godkjennes av Prosjektleder ved EA. 7.3 Komponentkode Komponentkodene er bygget opp av to bokstaver (BB) og et 3-sifret løpenummer (nnn), som i sin helhet er basert på Statsbygg sin komponentkodeliste tilhørende PA82. Løpenummeret skal alltid ha tre siffer, bortsett fra de fag som har definert spesifikke måter å angi løpenummer på, f.eks. elektro etc. I Vedlegg 1, Kapitel 12 er Statsbygg sin komponentkodeliste lagt ved i sin helhet. 7.4 Eksempler +BL2=36.2-JV41 Merkestrengen angir tilluftsvifte* nummer 1 tilknyttet ventilasjonsaggregat nummer 2 i Kristian Ottosens hus i driftsområde Blindern. * JV4 indikerer tilluftsvifte, se Vedlegg 1, kapitel av 24

9 +GA21=732.1-LZ3 Merkestrengen angir rørslynge/kurs nummer 3 i det glykolbårne snøsmelteanlegget utenfor Domus Medica tilbygg i driftsområde Gaustad. +SE9=32.1-IB1 Merkestrengen angir oljebrenneren i bio-oljekjel nummer 1 i Vikingskiphuset på Bygdøy (driftsområde Sentrum). 8 Krav til fysisk merking Synlige komponenter som har identisk funksjon skal ikke merkes fysisk, f.eks. vegger, vinduer, gulvbelegg, lysarmaturer, tilluftsventiler, sprinklerhoder, toaletter, servanter etc. Øvrige komponenter som rør, kanaler og kabler skal merkes fysisk. I denne fysiske merkingen skal bygningskoden utelates, mens resten av merkestrengen skal fremkomme. NNN.nnn - BBnnn For all fysisk merking skal det benyttes norsk språk og tegnsett. Markedsføringslogo som firma- eller produktnavn skal ikke benyttes uten særskilt godkjenning. 8.1 Godkjenning Leverandøren skal foreligge Prosjektleder i EA eksempler på merking av tekniske anlegg, systemer, utstyr og komponenter (både dimensjon, plassering, innfesting og utførelse) for godkjenning før installasjon. 8.2 Referanser for fysisk merking På grunnlag av nasjonale og internasjonale standarder er det i tabellen nedenfor oppgitt en rekke standarder som skal følges ved fysisk merking og nummerering av tekniske anlegg, systemer, utstyr og komponenter i UiO sine bygninger. Det skal fremgå av prosjektbeskrivelsen (leverandør/pa-bok) eller i vedlegg til denne, hvem hos leverandøren som har ansvar for gjennomføring av merking og nummerering i prosjektet. Referanse NS 811 NS 813 NS 832 NS 341 Tittel Merking av gassflasker for industrielle gasser Rørsystemer Fargemerking for angivelse av innhold Fargemerking av rørsystemer for industrielle gasser Informasjonsskilt av 24

10 NS 3451 NS 451 NS 454 NS 421 NS 5575 NS 834 NS-EN 19 IEC 73 NEK 4 NEK 7 Bygningsdelstabellen Merkebestemmelser m.v. for slanger og ledningsuttak for medisinske gasser Farger for merking Varselfarger og varselskilt Ventilasjonskanaler Fargemerking Byggetegninger Installasjoner Tegnesymboler for vann-, varme-, sanitær- og ventilasjonsanlegg Rørarmatur Merking av ventiler for generell bruk Farge på signallamper Elektriske lavspenningsinstallasjoner Informasjonsteknologi 8.3 Materialvalg Merking skal utføres med materialer med samme tekniske levetid og motstandsdyktighet mot miljøet på montasjestedet som den tekniske installasjonen som skal merkes. Motstandsdyktighet mot miljøet på montasjestedet omfatter alle sider ved miljøet som f.eks. påkjenninger fra aggressive stoffer, temperatursvingninger, fuktighet, UV-stråling (utomhus) etc. Farger, tekst og symboler på merkeskilt skal motstå slitasje fra vanlig renhold og bruk. For tekniske rom, våtrom, utomhus etc. skal all merking utføres med graverte merkeskilt (flersiktsplast, bakelitt, metall osv.). På kontorer og bruksarealer skal det primært benyttes graverte merkeskilt. Det kan allikevel aksepteres å benytte pålimte merketape/etiketter som er tilpasset formålet (for spesielle skilt kan det benyttes papiretiketter i skiltholdere av plast der dette er egnet, men dette som skal godkjennes av Prosjektleder i EA). 8.4 Innfesting av merking og nummerering Merking/skilt skal festes på en slik måte at de ikke løsner eller blir revet av under normal drift. I tekniske rom, våtrom, utomhus etc. skal graverte skilt i godkjent materiale festes med skruer, «poppes», henges opp/på med metallenke (kjetting eller kullelenke) eller limes. Dersom merkeskiltene skal limes, skal det benyttes et tilstrekkelig sterkt og varig lim, som f.eks. Tec7 etc. Skruer skal kun benyttes der skilt skal festes til vegg. Der det er vanskelig å feste merkeskilt på selve utstyret, skal skiltet henges ved i en metallenke/kulelenke. Merking med merketape/etiketter kan benyttes fremfor graverte skilt på spesielle komponenter som pga. sin størrelse eller plassering (primært i kontorlokaler/bruksarealer) ikke er egnet for graverte skilt. Dette kan gjelde f.eks. tillufts- og fraluftsspjeld, stikkontakter, lysarmaturer etc. Det skal benyttes flerlags merketape med trykk og farge av god og varig av 24

11 kvalitet. Det skal alltid benyttes fet skrift ved merking med tape/etiketter. All merking med tape skal godkjennes av Prosjektleder i EA før utførelse. Alle skjulte komponenter over himling/bak luker skal i tillegg være merket i rommet under himling eller på luke. Dersom det ønskes å benytte dobbeltsidig tape for festing av merkeskilt, skal dette godkjennes av Prosjektleder i EA. 8.5 Merking og utforming av merkeskilt Merkeskilt på tekniske anlegg, systemer, utstyr og komponenter skal inneholde tre linjer med følgende informasjon: Linje 1: Funksjon, innhold og strømningsretning (stengeventil, spjeld, tur/retur, varme, isvann, glykol, tilluft etc.) Linje 2: Merkestreng inkl. bygningskode, systemkode og evt. komponentkode (dersom det er komponenter eller utstyr som skal merkes) Linje 3: Symbol, hva som betjenes eller annen systeminformasjon Eksempler på skilting og fargebruk Installasjoner Normal skilting av tekniske anlegg, systemer, utstyr og komponenter + prosessutstyr og instrumenter Prioritert kraft Avbruddsfri spenningsforsyning (UPS), reservekraft og nødkraft Teleanlegg Brannanlegg/sikring Propansystemer (Metan, Butan etc.) Jordskinne (PE) Samleskinner elektro Merking av ledere (elektro) Signalreferansejord (PE) Utforming og farge Hvite skilter med sort skrift (gravert) Gule skilter med sort skrift Oransje skilter med sort skrift Hvite skilter med sort tekst Røde skilter med hvit tekst Gule skilt med sort tekst Gul/grønn Bokstavmerkes og fargemerkes L1 = sort L2 = brun L3 = grå N = blå Jord = gul/grønn Gul/grønn Skiltstørrelser I tabellen nedenfor er det oppgitt en rekke skiltstørrelser i standardmål. Mindre skilt aksepteres ikke. Skilttype Skiltstørrelse av 24

12 Type 1 (mindre komponenter/2 linjer) Type 1B (mindre komponenter/3 linjer) Type 2 (større komponenter) Type 2E (elektriske fordelinger) 95 x 3 mm med skriftstørrelse 7 mm 95 x 4 mm med skriftstørrelse 7 mm 12 x 6 mm (evt. 5 mm for 3 linjer) med skriftstørrelse 7 og 9 mm 12 x 6 mm (evt. 5 mm for 3 linjer) med skriftstørrelse 7 og 9 mm Type 3 (hovedkomponenter/systemer) 15 x 8 mm med skriftstørrelse 7 og 9 mm Type 4 (kanaler og rørføringer) Type 5 (kabler) Merkes med merketape og pil i farger iht. standarder med skriftstørrelse 7 og 9 mm Merkes med plasthylser med bokstaver og tall som stripses til kabel 8.6 Fysisk merking vs. SD-anlegget Den fysiske merkingen på de tekniske installasjonene skal alltid samsvare 1 % med bildene på SD-anlegget. 9 Krav til FDV-dokumentasjon ved merking 9.1 Felles teknisk systemoversikt (FTSO) i prosjekter Det skal alltid leveres en komplett oversikt over alle tekniske anlegg og systemer som skal merkes i prosjektet. Oversikten skal leveres som Excel-fil iht. mal utarbeidet av EA. Malen finnes i Tillegg C Kapitel Oversikten skal være ferdig utarbeidet før prosjektet bestiller merkeskilt. Oversikten over tekniske anlegg og systemer vil legges inn i EA sin Felles tekniske systemoversikt som benyttes i EA sitt FDV-system Xpand. 9.2 Nummerering av etasjer og rom For nummerering av etasjer og rom i UiO sine bygninger skal beskrivelsen i Tillegg D kapitel 11.4 følges. Plantegninger med romnummerering skal leveres som FDV-dokumentasjon. 1 Merking av tekniske installasjoner Bygg Vanligvis merkes ikke bygningsdeler fysisk som sorterer innunder 2 Bygg i bygningsdelstabellen, men de skal allikevel merkes med korrekt systemkode i FDVdokumentasjonen av 24

13 1.2 3 VVS Alle VVS-tekniske anlegg og systemer skal merkes og nummereres som beskrevet i Kapitel Komponenter røranlegg Alle rør skal merkes med fargemerking iht. standard fargekode. Merkingen skal angi strømningsretning og informasjon om medier i røret. Det skal merkes for hver 5 meter, men det kan vurderes lengre avstand for lengre rørstrekk. Dette skal godkjennes av Prosjektleder i EA. Selvklebende merker og etiketter for rør skal legges rundt røret med overlapp for varig feste. All merking av røranlegg skal korrespondere med teknisk FDV-dokumentasjon og instrukser for drift (brukerveiledninger etc.). Plassering av rørmerking skal være i nærheten av ventiler, kraner, aktuatorer, pumper, forgreininger, avstikk og på hver side av gjennomføringer i tak og vegg Komponenter ventilasjon Ventilasjonskanaler skal merkes med brede selvklebende merker/etiketter og kanalutstyr skal merkes med graverte skilt som fests på utstyret. Hvert kanalmerke skal gi informasjon om innhold, funksjon, luftstrømretning (pil), systemtilhørighet og betjeningsområde. Kanalmerking skal utføres i nærheten av utstyr, spjeld, avgreininger og ved gjennomføringer i tak og vegg (begge sider). For lange kanalføringer skal kanalen merkes for hver 15-2 meter og i hver etasje ved vertikale kanalføringer Elektro Merking av elkrafttekniske anlegg (inkl. tavler og apparater) skal være i samsvar med gjeldende forskrifter, standarder og normer Fordelinger (432, 433, 434) Alle tavler, skap, stativ skal merkes med følgende: Tekstbeskrivelse (type fordeling, f.eks. «Underfordeling elkraft») Merkestrengen (iht. kapittel 7, f.eks. «+BL1=433.1») Merkespenning (iht. NEK med skiltfarge, f.eks. 4V med rødt skilt) Type nett (IT, TN-S, TN-C-S osv.) Alle kabler, ledninger og skinner i fordelinger skal ha korrekt fargemerking av ledere. I samtlige fordelinger skal det det finnes en tilstrekkelig utfyllende kursfortegnelse som samsvarer med merkingen av alle kursene og komponentene i fordelingen Kabler Utgående kabler fra fordelingene skal ha løpenummer som korresponderer med nummeret på den kurssikringen de er tilkoblet. Kabler internt i bygning merkes ikke med bygningskode. Der kabel forlater bygning, til utvendige anlegg eller til annen bygning, skal bygningskode medtas. Samme kabelnummer skal benyttes for hele kabelen selv hvis den går via flere fordelinger. Der hvor en eksisterende kabel forsterkes med ny parallell kabel, skal eksisterende kabel merkes om slik at løpenummer ender med karakter 1, 2 osv. Kabel med løpenummer av 24

14 som ender med bokstav, viser at denne er parallellkoblet med en eller flere kabler fra samme vern. Kabler som har funksjon som både nettkraft og reservekraft, skal merkes som reservekraft. Kabler som har funksjon som både nettkraft og UPS, skal merkes som UPS. Det skal være transparent plast på yttersiden av teksten på merkeskiltet som beskytter mot at teksten kan slites bort. Kabelmerket skal være festet til kabelen med en strips i hver ende. Evt. kan det benyttes transparent krympehylse. Strips skal være tilpasset ytre påkjenninger (UV-stabil der det er behov). Hvor kabler skal merkes: Ved fordelinger På hver side av brannskiller (ca. 3 cm fra skillet) Hver avgrening Tilførselskabel til koplingsboks (ikke utgående kabler) I grøft i bakken for hver 15. meter (må bruke spesielt egnede kabelmerker) Kursmerking Alt som er tilkoblet etter et vern, skal ha samme kursnummer som vernet. Hensikten med dette er at man får samme kursnummer på vern, kabel, stikk, brytere, lysarmaturer osv. i hele strengen etter vernet. Samtlige kurskabler (-KWnnn eller -KXnnn) skal ha et nummer som refererer til nummer på kurssikring ( XFnnn) de er tilkoblet, og alle kabler skal ha en identifikasjon som er unik for kabelen. Utgående kabelanlegg fra en 434-fordeling er del av systemet frem til tilkoblingsklemmer på utstyr, koblingshus på pumper/vifter etc. Sikkerhetsbrytere på kurskabler for motordrift tilligger samme system som fordeling/kabelanlegg. Innstilte verdier for effektbrytere og motorvern skal angis på merkeskilt ved kursavgangen. Alle klemmer/koblingstykker skal merkes med tiltrekkingsmoment Ekstra komponentløpenummer For kursoppdeling (flere nivå) kan det være aktuelt med ekstra løpenummer. For eksempel når en sikringskurs forsyner flere kabler (styrekurs), eller kurser som forsynes over gruppebryter (backup-vern). Da skal siste siffer i ekstra løpenummer benyttes for kabler som forgrenes fra sikring. Eksempel forgrening fra sikring -XF1.1 vil da hete: -KW1.11 -KW1.12 -KW1.13 osv. Merking av stikkontakter (-UEnnn) skal plasseres godt synlig, vanligvis på oversiden av stikkontakten. For kurser som er tilkoblet flere stikkontakter skal stikkontaktene merkes med av 24

15 samme identifikasjonskode eks: UE1. I noen tilfeller kan det være nødvendig å gi slike produkt unik nummerering ved å benytte ekstra løpenummer. Er det behov for å skille stikkontakter på samme kurs kan dette gjøres som følger: -UE1.1 (stikkontakt nr 1 på kursavgang 1) -UE1.2 (stikkontakt nr 2 på kursavgang 1) Nødlys (443) Nødlys (lede- og markeringslys) merkes for dokumentasjon i forbindelse med pålagt periodisk vedlikehold. Merking skal gjøres slik at det entydig kommer fra hvilken sentral, modul, kurs og adressenummer den konkrete nødlysarmaturen tilhører Automasjon Fordelinger for tele- og automasjon skal merkes som angitt for elkraftfordelinger. Komponentmerking og kabelmerking for tele- og automasjon utføres på tilsvarende måte som angitt under elkraft. For alle elektriske systemer som styres av bus-systemer (LON, KNX, M-Bus, ModBus, Bacnet etc.) skal bus-adressen inngå (evt. være identisk med) komponentens løpenummer IKT (521) For denne type merking har USIT laget egen spesifikasjon. Se vedlagt spesifikasjon fra USIT i Vedlegg 2 i Kapitel Brann (542) Brannalarmanlegg merkes for dokumentasjon i forbindelse med pålagt periodisk vedlikehold. Alt utstyr i brannalarmanlegget skal merkes. Komponenter/detektor for brannalarm merkes med lokalisering, systemnummer og systemløpenummer som indikerer brannsentral, og komponentkode med komponentløpenummer som indikerer sløyfe- og detektornummer. For fysisk merking av detektor så skal merkestrengen forenkles med kun sløyfenummer og detektornummer. For eksempel detektor nr. 42 på sløyfe 1 fra brannsentral 1 i BL1 vil ha komplett merkestreng +BL1=542.1-RY1.42. Men fysisk merking på detektor skal da være følgende «1.42» Automatisering (563) Ved bruk av nettverk åpner det for at komponenter vil kunne håndtere to eller flere funksjoner slik som temperatur, CO₂, fukt, vipper (brytere), PIR (bevegelses-/tilstedeværelsesdetektor), konstantlys, akustikk, Fancoil viftehastighet, osv. Slike flerfunksjonelle komponenter skal merkes med kombinasjon av komponentkodene som måles. For eksempel: RT/RY6xx kombinasjonsføler temperatur og CO2 merkes: +1= RT/RY Andre installasjoner Alle anlegg og systemer, med tilhørende komponenter og utstyr, som sorterer under 6 Andre installasjoner i bygningsdelstabellen skal merkes iht. denne prosjektanvisningen. For heiser, løftebord og trappeheiser, som har unike HK-nummere, så skal disse også inngå i merkingen av 24

16 1.6 7 Utomhus Det er kun noen få bygningsdeler som sorterer innunder 7 Utomhus i bygningsdelstabellen som skal merkes fysisk. disse er: 731 Lensepumpe for grunn- og overflatevann 732 Gatevarme (merkes på styringspanel i teknisk rom) 733 Utendørs brannslokking 745 Utendørs varmekabel (merkes på styringspanel/i fordeling i teknisk rom) Men alle anlegg/systemer i 7 Utomhus skal merkes med korrekt systemkode i FDVdokumentasjon. 11 Tillegg 11.1 Tillegg A Oversikt over bygningskoder ved UiO Oversikten nedenfor viser alle bygningene ved UiO med bygningskoder, navn, tilhørende driftsområde og adresse. Dersom det skal utføres prosjekter på bygninger som ikke er angitt i oversikten, så ta kontakt med Prosjektleder i EA for å få dette oppgitt. Det er Forvaltningsseksjonen i EA som har ansvaret for å fastsette bygningskoder for nye bygg. Bygg Navn Driftsområde Adresse BL1 Lucy Smiths hus Øvre Blindern Problemveien 7 BL2 Kristian Ottosens hus Problemveien 9 BL3 Frederikke Problemveien 11 BL4 Idrettsbygget Problemveien 13 BL5 Sophus Bugges hus Niels Henrik Abels vei 36 BL6 Henrik Wergelands hus Niels Henrik Abels vei 36 BL7 P. A. Munchs hus Niels Henrik Abels vei 36 BL8 Niels Treschows hus Niels Henrik Abels vei 36 BL9 Eilert Sundts hus A Molkte Moes vei 31 BL1 Eilert Sundts hus B Molkte Moes vei 31 BL11 Harriet Holters hus Molkte Moes vei 33 BL12 Eilert Sundts barnehage Molkte Moes vei 33 BL13 Villhelm Bjeknes hus Molkte Moes vei 35 BL14 Niels Henrik Abels hus Molkte Moes vei 35 BL15 Sophus Lies auditorium Molkte Moes vei 35 BL27 Georg Sverdrups hus (Universitetsbiblioteket) Molkte Moes vei 39 BL28 Villa Eika Problemveien 5 BL29 Domus Theologica Blindernveien 9 BL3 Blindernveien 11 (Arkeologisk institutt) Blindernveien av 24

17 BL35 Songsveien 68 Songsveien 68 BL36 Songsveien 77 Songsveien 77 BL43 Molkte Moes vei 18 Molkte Moes vei 18 BL44 Molkte Moes vei 2 Molkte Moes vei 2 BL45 Molkte Moes vei 22 Molkte Moes vei 22 BL46 Molkte Moes vei 24 Molkte Moes vei 24 BL49 Annekset (Domus Theologica) Blindernveien 9 BL51 Parkanlegget kontor Blindernveien 43 BL52 Parkanlegget lager Blindernveien 43 BL53 Parkanlegget garasje Blindernveien 43 BL9 Garasje og lager ved BL1 BL91 Lager ved BL6 BL92 Sykkelparkering og lager ved BL1 BL16 Georg Morgenstiernes hus Nedre Blindern Blindernveien 31 BL17 Pennalet Blindernveien 31 BL18 Kristine Bonnevies hus Blindernveien 31 BL19 Geologibygningen Sem Sælands vei 1 BL2 Helga Engs hus Sem Sælands vei 7 BL21 ZEB-bygningen Sem Sælands vei 2 BL23 Kjemibygningen Sem Sælands vei 26 BL24 Fysikkbygningen Sem Sælands vei 24 BL25 Farmasibygningen Sem Sælands vei 3 BL26 Svein Rosselands hus Sem Sælands vei 13 BL38 Chateau Neuf Slemdals veien 15 BL4 Gydas vei 8 Gydas vei 8 GA1 Domus Medica Gaustad Songsvannsveien 9 GA21 Domus Medica tilbygg Songsvannsveien 9 GA2 Domus Odontologica Songsvannsveien 11 GA3 Farmakologisk institutt GA4 Kristen Nygaards hus (IFI1) Gaustadalleen 23A GA5 Gaustadalleen 23 (MiNaLab) Gaustadalleen 23C GA6 Ole Johan Dahls hus (IFI2) Gaustadalleen 23B GA9 Harald Schelderups hus Forskningsveien 3A GA11 Forskningsparken Gaustadalleen 21 GA12 Universitetets barnehage Gaustadalleen 7 GA14 Forskningsveien 3B Forskningsveien 3B GA15 Forskningsparken (CIENS) Gaustadalleen 21 GA19 Gaustadalleen 3 Gaustadalleen 3 GA2 Sogn Arena Klaus Torgårdsvei 3 GA23 Forskningsveien 1 Forskningsveien 1 GV1 Ordontologisk gammel Geitmyrsveien 69 GV2 Ordontologisk ny Geitmyrsveien av 24

18 GV4 Folkehelsa Lovisenberggaten 6 GV5 Frederik Holsts hus Ullevål sykehus, Kirkeveien 166 GV6 Søsterhjemmet Ullevål sykehus, Kirkeveien 166 GV7 Cathinka Guldberg Lovisenberggaten 15 GV9 Nedre Ullevål 9 Nedre Ullevål 9 SE1 Domus Media / Aula Sentrum Karl Johans gt 47 SE2 Domus Academia Karl Johans gt 47 SE3 Domus Bibliotecia Karl Johans gt 47 SE4 Professorbolig Karl Johans gt 47 SE5 Gymnastikkbygget Karl Johans gt 47 SE6 Historisk museum Frederiksgt 2 SE7 Kulturhistorisk museum Frederiksgt 3 SE8 Kiosk utenfor Vikingskiphuset Huk Aveny 35 SE9 Vikingskiphuset Huk Aveny 35 SE1 Domus Nova St. Olavs plass 5 SE11 St. Olavsgt 29 St. Olavsgt 29 SE22 Misjonssalen Tullinsgate 4 SE24 St. Olavsgt 23 St. Olavsgt 23 SE25 St. Olavsgt 24 St. Olavsgt 24 SE26 Paviljong - Saving Oseberg Huk Aveny 35 SE28 Garderobe - Vikingskiphuset Huk Aveny 35 SE37 Observatoriet Observatoriegata 1 SE38 Observatoriet - Bestyrerbolig Observatoriegata 1 SE43 Skippergata 23 Skippergata 23 SE44 Kongshavnveien 26/3 Kongshavnveien 26 TØ1 Hovedgården Sarsgt / Monradsgt TØ2 Driftsbygning Sarsgt / Monradsgt TØ3 Lids hus Sarsgt / Monradsgt TØ4 Brøggers hus / Geologisk museum Sarsgt / Monradsgt TØ5 Zoologisk museum Sarsgt / Monradsgt TØ6 Palmehuset Sarsgt / Monradsgt TØ7 Victoriahuset Sarsgt / Monradsgt TØ8 Oppformeringsveksthus Sarsgt / Monradsgt TØ9 Garasje ved TØ5 Sarsgt / Monradsgt TØ1 Portstue 1 Blyths gate TØ11 Portstue 2 Blyths gate TØ14 Veksthus 5 Sarsgt / Monradsgt TØ26 Paviljong - museumsbutikk Sarsgt / Monradsgt TØ27 Hagehuset Sarsgt / Monradsgt AN1 Biologen Nedre Blindern Biologveien 2, 144 Drøbak AN2 Tollboden Storgata 43, 144 Drøbak AN4 Biologisk feltstasjon 1 Rallarvegen 2476, Finse av 24

19 AN5 Biologisk feltstasjon 2 Rallarvegen 2478, Finse AN1 Båthus Sollerudstranda Drammensveien 28 AN15 Grapebu Rallarvegen 2544, Finse AN16 Torbjørnstølen AN18 Vestre krutthus Sentrum Hovedøya (Oslo) AN24 Økern Magasin Kabelgata 34-4 AN36 Silurveien 2 Silurveien 2 AN37 Gunnar Randers vei 19 Gunnar Randers vei 19 AN38 Brobekkveien 1E Brobekkveien 1E AN11 Det norske institutt i Roma Øvre Blindern Viale XXX aprile 33 AN27 Via spinazzola 3 (Studentleilighet Roma) Via spinazzola 3 AN12 St. Petersburg Bygningsteknikk AN21 Div. hytter og koier AN25 Nic Waals institutt Spångbergveien 25 AN26 Via Francesco Catel 25D - Leilighet Via Francesco Catel 25D AN29 Det norske inst. Athen Leil E1 Tsami Karatasou 5, Athina 11742, Hellas AN3 Det norske inst. Athen Leil E2 Tsami Karatasou 5, Athina 11742, Hellas AN32 Hvalsmoen I (bygg 15) Hvalsmoen, 3514 Hønefoss AN33 Hvalsmoen II (bygg 12) AN34 Gullhaugveien 1-3 Nydalen Allé 37 b, 484 Oslo 11.2 Tillegg B Oversikt over systemkoder ved UiO Med utgangspunkt i NS 3451:29 bygningsdelstabellen - er det benyttet følgende merkekoder på UIO sine tekniske systemer og anlegg i «Felles Teknisk Systemoversikt (FTSO)». Tabellen nedenfor lister opp alle de forskjellige tekniske anleggene og systemene som finnes ved UiO, nummerert iht. NS 3451:29. Noen av beskrivelsene kan derfor avvike noe i forhold til beskrivelsene på tilsvarende 3-siffernivå i bygningsdelstabellen. Fag 1-sifret kode Hoveddel 2-sifret kode Bygningsdel 3-siftret kode System Beskrivelse Bygning Bygning generelt Fundamenter 217 Drenering Bæresøyler 223 Bærebjelker Glassfasader 234 Yttervegger: vinduer, porter og dører 235 Utvendigkledning og overflate 237 Solavskjerming Innvendige dører 246 Innvendig kledning og overflate 249 Branndører, Brannskiller, nødutganger og rømningsveier Gulvoverflater 256 Faste himlinger og overflatebehandling Tak 261 Yttertak primærkonstruksjon inkl. terrasser 262 Takteking av 24

20 263 Røyk-/takluker med motor 265 Sluk, avløp og renner på tak Fast inventar 271 Piper 278 Rekkverk, stiger, brannstiger og spiralbranntrapper Trapper innvendig 282 Trapper utvendig 284 Balkonger og verandaer VVS Kaldtvann (KV)/Nettvann 312 Innvendig sluk 314 Ventiler, målere og armatur KV 315 Utstyr for sanitærinstallasjoner 319 Vannanalyseanlegg og bløtgjøringssystemer Varmtvann + varme (hovedtilførsel) 325 Utstyr for varmeinstallasjoner 329 Spesialvarmeanlegg Brannslokkeutstyr generelt + brukerutstyr 331 Brannslange 332 Sprinkelanlegg (brannslokking) 333 Tåkeanlegg (brannslokking) 334 Pulver-, CO2- eller skumapparater 335 Gassanlegg (brannslokking); Argonite 339 Inertluftsystemer og spesialslokkeanlegg (Stat-X) Gass- og luftsystemer generelt + brukerutstyr 342 Gassanlegg (ikke brannslokking), f.eks. metan 343 Medisinske gasser 345 Lufttrykk og luftkompressor 346 Medisinsk lufttrykk 347 Vakuumsystemer Kjøling Teknisk og komfort 351 Kjøling kjølerom 352 Kjøling Fryserom 353 Kjøletårn/Fancoil teknisk kjøling 359 Kjøledisker + frysebokser + ultrafrysere Ventilasjon 362 Enkel avtrekksvifte for trappe- og heissjakt, samt brannventilasjon (SE1) og tilluftsventilasjon. 364 Avtrekksskap 365 Befukteranlegg 369 Tilfluktsrom og krigsventilasjon Komfortkjøling 375 Fancoil komfortkjøling Vannbehandling og rensesystemer 386 Innendørs basseng/fontener Skap med kjemikalier og brennbare væsker/brannfarlig vare Elektro Elkraft generelt + brukerutstyr Systemer for kabelføring 412 Systemer for jording 413 Lynavledersystemer/Lynvern 414 Systemer for elkraftuttak Høyspent forsyning 422 Nettstasjoner Systemer for elkraftinntak 432 Systemer for hovedfordeling 433 Fordelingstavler og el-skap (underfordelinger) 434 Fordeling tekniske anlegg (VVS-fordelinger) 439 Billader Lysarmaturer 443 Nød- og ledelyssystemer Panel- og varmeovner 453 Varmekabler innendørs 454 El.kjeler og VVB (elektrisk vannoppvarming) Nød-/reservekraftaggregater 462 UPS av 24

21 463 Batterier + ladere og likerettere Tele og automasjon Andre installasjoner Basisinstallasjoner for tele og automasjon Integrert kommunikasjon Faste telefoner Brannalarmsystemer 543 Adgangskontrollsystemer 549 Vannvaktalarm Internfjernsyn 556 AV-anlegg SD-anlegg 563 Automatikk 564 BUS-systemer og romkontroll 565 FDVUS-systemer 569 EOS-anlegg Værstasjon Heiser 624 Løftebord 625 HC- og trappeheis 626 Kraner og løfteutstyr 627 Servicebro, fasadevogn og gondol inkl. løpekatt Transport av småvarer Sceneteknisk utstyr Avfallssystemer 652 Sentralstøvsuger 659 Strøanlegg (strøsuging fra dyrestall) Fett-, olje- og bensinutskiller + sikkerhetsanlegg 661 Tak- og vegglukesystem med åpningsmekanisme i tauverk (kun SE37) 662 Tak- og vegglukesystem med manuell åpningsmekanisme (kun SE37) 663 Mekanisk drivverk for roterende tak (kun SE37) 664 Gipsutskiller (Avsug tannlege) Verneutstyr Utendørs Utendørs trapper 725 Bom, gjerder, porter og pullert 726 Kulvert med rist Lensepumpe for grunn- og overflatevann 732 Gatevarme (væskebåren) 733 Utendørs brannslokning 738 Damanlegg/fontene (utendørs) Varmekabler utendørs (gatevarme, takrenner og rundt takavløp) Tidskule med stang (kun SE37) Flaggstang 11.3 Tillegg C Mal for Felles teknisk systemoversikt (FTSO) ved UiO Alle nye tekniske anlegg, systemer, komponenter eller utstyr som merkes skal oppgis i en oversikt (Excel-fil) på samme form som malen nedenfor. Malen er på samme form som EA sin FTSO, som benyttes både som FDV-dokumentasjon for prosjektet og som underlag for EA sitt FDV-system Xpand. I tabellen nedenfor er det vist to eksempler. Gammel merking Betjener Bygningskode Systemkode Systemnavn Produktnummer Fabrikat Kapasitet Romnr. Etg. BL VE1 Ventilasjon Auditorium - Gold 6 l/t U11 U GA Heis K 3 etg OTIS 1 kg K23 K av 24

22 11.4 Tillegg D Mal for nummerering av etasjer og rom ved UiO I dette tillegget vises Universitetet i Oslo sin standard for koding av etasjer og rom. Endelig romnummerering skal fastsettes i samarbeid med Eiendomsavdelingen ved Forvaltningsseksjonen, da det er de som er ansvarlige for romnummerering og EA sitt tegningssystem. I prosjekter der det blir utført bruksendring av bookbare møte- og undervisningsrom, skal prosjektet sørge for at de aktuelle arealene gjøres tilgjengelige gjennom Universitetets bookingsystemer (TP og Exchange) Etasjer Etasje ID Forklaring Beskrivelse TAK LOFT GALLERI Tak Loft Galleri Bygningsområde som er åpent på den ene siden mot underliggende etasje. AUD Auditorium Auditorium M Mesanin Lav etasje som er innskutt mellom etasjer med større høyde 3 3 etg. 2 2 etg. 1 1 etg. UE Underetasje Delvis under terreng U1 Underetasje 1 Brukes hvis det er flere etasjer som ligger delvis under terreng KJ Kjeller Helt under terreng K1 Kjelleretasje 1 Benyttes hvis det er flere etasjer som K2 Kjelleretasje 2 ligger under terreng KK Krypkjeller Krypkjeller KULVERT Kulvert En nedgravd tunell laget for gjennomføring for tekniske installasjoner Romnummer (RomID) Vanligvis benyttes romnummer med 3 siffer. I bygninger med mange rom skal det benyttes romnummer med 4 siffer. Nummereres fra hovedinngang og med klokka av 24

23 Samme romnummer over hverandre i hver etasje (sifrene etter etasjeangivelsen). Dette for at man lettere skal finne frem uansett hvilken etasje man befinner seg i. Når det er store rom som går over mange akser (eksempelvis kontorlandskap) må man «hoppe over» noen romnummer. Dette for å sikre ledige romnummer hvis man i ettertid bygger om til cellekontorer eller lignende (se eksempel nedenfor). Første etasje (nummerrekkefølgen følger fasaden i lameller, ved tårn følges klokken) Andre etasje (dør til «rommets» opprinnelige posisjon angir romnummer) av 24

24 Dørnummer følger klokken for fasaden, mens trapperom og kjernerom skal ha samme løpenummer i alle etasjer. 12 Vedlegg Vedlegg 1 Statsbygg sin komponentkodeliste (tilhørende PA82). Vedlegg 2 USIT sin kravspesifikasjon for merking av IKT-utstyr av 24