5TIPS TIL BEDRE STYRING AV DIN VERDIKJEDE

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET IT-løsninger Slik fi nner du frem til riktig logistikksystem RFID Ta i bruk RFID, styr din varefl yt mer effektivt SUPPLY CHAIN Nr. 2 / Mars 10 MANAGEMENT 5TIPS TIL BEDRE STYRING AV DIN VERDIKJEDE Grønn logistikk Finn løsninger som sparer kundene for utgifter og miljøet for større utslipp Strategi Hemmeligheten bak suksess er å bli med i det mest effektive nettverket Outsourcing Kutt kostnader ved å fi nne den beste partneren for din bedrift Vi hadde ikke eksistert uten SCM, det er helt vesentlig. Alf-Helge Aarskog, konsernleder i Lerøy Seafood Group GLAD LAKS REISER RASKT Fast fisk: Slik skal Supply Chain Management hjelpe Lerøy Seafood Group til å nå sitt mål. FOTO: ØYSTEIN KLAKEGG Banner 251 x 40 mm RINK FULL WIDTH

2 2 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Supply Chain Management fra nyhet til innarbeidet forretningspraksis. Øk konkurranseevnen med fortsatt læring og utvikling Begrepet Supply Chain Management (SCM) begynte for alvor å komme i bruk innenfor næringslivet på nittitallet, og var i all hovedsak en nyinnpakking av logistikkbegrepet med sikte på å synliggjøre det strategiske. Nå, mer enn femten år senere, kan vi se at både begrep og praktisk betydning er vel innarbeidet i mange bedrifter og bransjer. Hovedtankegangen er at en god integrasjon mellom de forskjellige leddene i forsyningskjeden gir økonomiske fordeler for alle parter. I praksis oppnås integrasjon i stor grad ved informasjonsdeling, men dette er i seg selv ikke nok. I stedet for å optimalisere den enkelte bedrifts logistikk, så skal man optimalisere effektiviteten for hele kjeden på tvers av de involverte bedrifter. Dette er noe helt annet enn at hver enkelt bedrift finner det som isolert er best for seg selv, ofte i konflikt med leverandører eller kunder. Finn riktig løsning Det vanskelige er ikke å finne 1 tekniske løsninger teknologien er overmoden, men å finne forretningsmessige løsninger som alle kan se fordelaktige. Prinsippene for totaltankegangen i SCM er i teorien bra, men de praktiske utfordringene er store og i blant uoverstigelige: På hvilken måte skal informasjon deles, uten at dette samtidig lekker til konkurrenter? Hvem skal ta lead med hensyn til optimaliseringen av hele kjeden? Hvordan bruke prismekanismer, for eksempel rabatter, til å oppnå totaloptimalisering som er attraktiv for alle parter? En av de tradisjonelle grepene innenfor SCM har vært å konsentrere seg om få leverandører. På denne måten vil det være lettere å oppnå den ønskede integrasjonen. Samtidig er det en økende erkjennelse at få og enkle løsninger med one-size fits all ikke nødvendigvis er det beste. Evnen til å differensiere vareveier og ha nødvendig strategisk fleksibilitet vil ofte skille ut vinnerne. La deg inspirere av Lean De siste årene har vi sett resirkulering av et enda eldre 2 begrep innefor logistikk og SCM, lean. Lean-begrepet er en samlebetegnelse fra tidlig 80-tall på Toyotas produksjonskonsept og JITprinsippene. Hovedprinsippene er i mange situasjoner god praksis. Man skal for eksempel: Unngå sløsing i logistikkjedene. Ikke for mye, for lite, for sent eller for tidlig. Det er helt vesentlig at man fortsetter å lære og utvikle praksis og teorier innenfor SCM. Stein Erik Grønland Leder for SITMA, professor ved Handelshøyskolen BI og Høgskolen i Molde Bare bruke krefter på aktiviteter som er direkte verdiskapende og eliminere alt annet. Operere med fleksibel kapasitet, hvor produksjonsressursene den enkelte dag tilpasses behovene. Stor vekt på synkronisering av prosesstrinn. Bruk utsettelse ikke gjør noe før det er nødvendig, men gjør det til gjengjeld da med stor presisjon. Korte ledetider og svært korte omstillingstider. Én av grunnene til at dette som prinsipper har overlevd i snart 40 år, er vel nettopp at dette i mange sammenhenger er god praksis, selv om det ikke akkurat er noe nytt. Fortsett å lære! Samtidig viser det at dette i 3 enkelte sammenhenger lanseres som noe nytt, hvor lang tid det ofte kan ta fra gode prinsipper lanseres i enkelte bedrifter og på teoretiske læresteder til det er en vel innarbeidet praksis hos de mange. Det er allikevel helt vesentlig at man fortsetter å lære og utvikle praksis og teorier innenfor SCM. Først og fremst i den praktiske virkelighet, der man anvender den store bredden av metoder og konsepter for god ledelse av forsyningskjeder. Og forskjellene mellom konkurranseevnen til de som klarer dette og de som ikke gjør det, kan være dramatisk! VI ANBEFALER SIDE 18 Knut Maroni Adm. dir., NHO Mat og Drikke En optimalisering av lastbærere, hvor muligheten for effektiv produktdisplay er til stede, vil kunne gi en miljøeffekt ved redusert bruk av andre forpakningsmaterialer. På sporet av suksess s Vet du til enhver tid hvor varene er, vet du også umiddelbart når noe er galt. Lær av den beste s Slik lykkes den amerikanske Wal- Mart-kjeden med sin SCM-strategi. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! SUPPLY CHAIN MANAGEMENT, 2. UTGAVE, MARS 2010 Adm.dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder: Erik Hagby Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Vi gjør deg sterkere! Våre løsninger gjør ditt selskap mer lønnsomt og konkurransedyktig innen logistikk. Consafe Logistics er en ledende europeisk leverandør av transport- og logistikkløsninger. Vi tilbyr det beste produktspekteret innen Warehouse & Distribution og Mobile Solutions. Posten Norge, COOP, Nor-Cargo, Reitan Servicehandel, Jøtul, Elprice og Carlsberg er alle brukere av våre innovative og godt kjente IT-løsninger. Vår lange erfaring innenfor logistikkoperasjoner betyr at vi vet hva som fungerer, hva som ikke gjør det og hvorfor. Med Consafe Logistics blir du en del av denne kunnskapen. Warehouse & Distribution Warehouse Management System (WMS) til manuelle og automatiske lager. Mobile Solutions Innovative IT-løsninger som kobler den mobile arbeidsstyrken til bedriftens forretningssystemer. Tlf:

3 Kort om oss O.B. Wiik er Norges største leverandør av flerbrukshaller. De fleksible hallene finnes i mange størrelser og kan leveres med skreddersydd tilleggsutstyr som matcher dine ønsker og behov. Bruksmulighetene er nærmest ubegrensede, med stor fleksibilitet og langt lavere kostnader. Det du ser her er kun et lite utvalg. På kan du se alt det andre vi har på lager. Kontakt O.B.Wiik på telefon , eller e-post: hall@obwiik.no for ytterligere informasjon.

4 4 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER SLIK VIL DU LYKKES MED LOGISTIKK EN Spørsmål: Hvordan lykkes med styring av verdikjeden? Svar: Du må samarbeide med leverandører og kunder, og hele tiden søke den gunstigste totale løsningen for kjeden. Alle har en felles kunde, nemlig sluttkunden, og løsningen optimaliseres med tanke på denne. Konkurransen i framtiden vil i større grad dreie seg om forsyningskjede mot forsyningskjede og ikke enkeltbedrifter mot enkeltbedrifter. Vinneren er den som klarer å bli en del av et effektivt nettverk og integrere forsyningskjeden på en effektiv måte. Året 2009 har vært preget av finanskrisen og effektiv logistikk og forbedret likviditet gjennom redusert lagerbeholdning har vært i fokus. Logistikk og integrering av forsyningskjeden har aldri vært mer aktuelt enn i dag. Nå er det behov for både å kutte kostnader gjennom effektivisering og styrke konkurranseevnen overfor kundene ved god leveringsdyktighet, sier Eirill Bø, studierektor i Logistikk ved Handelshøyskolen BI. Skaff kostnadsoversikt Forsyningskjeder blir stadig mer komplekse, og det er flere faktorer som hindrer effektivisering og styring, både internt i virksomheten og eksternt i grensesnittet mot Eirill Bø Studierektor i Logistikk ved Handelshøyskolen BI Logistikk og integrering av forsyningskjeden har aldri vært mer aktuelt enn i dag. samarbeidsaktører i forsyningskjeden. Bø forklarer at utfordringene kan være sammensatte og danner et problembilde for en virksomhet som kan være vanskelig å angripe. Hun kategoriserer utfordringene i tre områder; strukturelle utfordringer, styringsutfordringer og kompetanseutfordringer. Det er ikke lenger nok å være god på egen logistikk, man må tilpasse logistikken i forhold til kjeden og hva som er lønnsomt totalt sett. Dette fordrer å ha oversikt over alle kostnadene i kjeden og være villig til å dele både informasjon og effektene av gode fellesløsninger, forteller Bø. Når forsyningskjeden integreres, endrer man tenkemåten fra et internt perspektiv til optimalisering i kjeden. Gjennom samarbeidstiltak reduseres logistikkkostnadene, og leverringsservicen forbedres, fortsetter hun. Tydeliggjør strategien Studierektoren mener at de interne logistikkprosessene må være på plass for å kunne styre forsyningskjeder effektivt. Det vil si at strategiske føringer, samt fysiske logistikkprosesser må være samordnet og koordinert. Hvis ikke bedriften har god forankring og kontroll på egne prosesser, vil dette vanskeliggjøre effektive samarbeid med andre, sier hun. Bø råder virksomheter til å synliggjøre logistikk som en del av kjernevirksomheten gjennom å tilpasse organisasjonen til logistikkutfordringene. Videre understreker hun viktigheten av en tydelig logistikkstrategi, som er brutt ned til prosessene. Det vil si at den er operasjonaliserbar. Vurder om logistikken skal være organisert i en egen enhet, og gi logistikkansvarlig strategisk ansvar også, sier hun. SILJE RØNNE redaksjonen@mediaplanet.com 5 BØS BESTE TIPS Samarbeid tett Det er en vanskelig utfordring å integrere forsy- 1 ningskjeden, men det krever ett tett samarbeid og en villighet til å være åpen om kostnader og inntekter og til å dele fortjenesten av forbedringer i kjeden. Kontroller kostnadene Andre sentrale områder er 2 kostnadskontroll, og beslutninger må tas på grunnlag av målinger og kostnadsinnsyn. Bedriften må tenke gevinstoptimalisering av den totale kjeden og fokuser på kompetanseutnyt- EIMSKIP-CTG TILBYR TOTALE LOGISTIKKLØSNINGER Basert på et verdensomfattende kontaktnett, lang erfaring og kompetanse innen transport og håndtering av fiskeprodukter, tørr/industri cargo garanterer vi en hurtig, effektiv og sikker transportløsning for våre kunder. Spør oss om logistikk! FRESH OR FROZEN - ALL THE WAY

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 1TIPS SAMARBEID PÅ TVERS MARS Du kan tjene på å samarbeide med dine konkurrenter telse og riktig kompetansenivå. Se på organiseringen Den må være organisert ut 3 fra hva som er optimalt for den totale kjeden, og bedriften må være villig til å dele effektene av gevinstoptimalisering. Prioriter på service Du må ha effektivitet både i transport og lager. 4 Kundene må få riktig servicenivå og virksomheten må fokusere på leveringsservice. Bedriften må utvikle en leveringsservicestrategi, og ha FINN SAMMEN, OG VINN Innen vin-bransjen er det vanlig at konkurrenter samarbeider for å oppnå fordeler. Her er Kjell Wiik fra Excellars (f.v.), Tom Dyrberg fra Vino og Martin Tobiasson, Foster s Norway. FOTO: THOMAS FØYEN kontroll på kostnadene knyttet til leveringsservice. Forankre strategien For at en bedrift skal lykkes 5 med sin styring av forsyningskjeden må logistikken ha en god strategisk forankring. Hvordan skaffer en liten eller mellomstorbedrift seg et logistisk fortrinn? Simpelthen ved å arbeide sammen med konkurrentene. If you can t beat them, join them, sier et engelsk uttrykk. Dette er en realitet innen Supply Chain Managent. Selskapene Foster s Norway, Vino og Excellars importer vin til Norge. Samarbeid gjør de mer konkurransedyktige. Et samarbeid om felles supply chain-løsninger er spesielt gunstig i mindre markeder hvor utgiftene generelt er høye, slik som Norge. I stedet for å bygge opp eksklusive verdikjeder tjener firmaer på å dele på logistikkutgiftene. Bransjen er fragmentert med mange importører som har ansvar for hele verdikjeden. Tradisjonelle løsninger med hvert vårt oppsett vil koste mer, gi dårligere kvalitet og redusere konkurransekraften, sier Kjell Wiik i Excellars. Oppnå fordeler Innen vinbransjen er det mer vanlig at konkurrenter samarbeider for å oppnå fordeler, enn i andre bransjer. Generelt kreves det ofte en mental endring blant konkurrerende bedrifter for å oppnå optimalt samarbeid. Om man har tidligere beskyttet virksomheten sin må man nå tåle transparens og fri flyt av informasjon. Dette er nødvendig for å få fortrinn i markedet. Den fysiske og administrative delen av supply chain har vi valgt å outsource til vår felles partner som opererer nettverket. Dette fordi det krever spisskompetanse og på grunn av investeringer, særlig innen IT og Enterprise resource planning system, sier Tom Dyrberg Managing Director, Vino. Frigjør ressurser Spesielt små- og mellomstore bedrifter har fordeler av å samarbeide. I stedet for å implementere dyre IT-løsninger som er kostbare å drifte, kan man i praksis klare seg med en Microsoft Office pakke. Dette frigjør ressurser. Vi er tydelige på at vi skal bruke vår tid og ressurser på forretningsutvikling med operativ fokus på produktutvikling og salg, sier Dyrberg. På den administrative siden må alt tas hand om, som innkjøp og beholdningsstyring. Distribusjon er også en del av dette bildet. Her kreves blant annet løsninger for returtransport og håndtering. Man kan tjene på å dele slike løsinger med konkurrentene. Martin Tobiasson er Country Manager i Foster s Norway. Han frykter ikke at hemmeligheter blottlegges gjennom samarbeidet med konkurrentene. En av årsakene til at dette er problemfritt er at vi ikke har innsyn i hverandres kalkyler og transaksjoner, det administreres av den som operer nettverket. Salgstallene er tilgjengelige gjennom Vinmonopolet, så vi røper ikke på noen som helst måte noe gjennom dette samarbeidet. ALV H. GUSTAVSEN redaksjonen@mediaplanet.com Søker du mer effektive logistikkog supply chain-løsninger? Har din bedrift utfordringer i forhold til høye logistikkostnader eller kapitalbinding? Mangel på helhetlig ERP-system? Utfordringer med servicegrad eller gode og effektive distribusjonsløsninger? Vi har ledende kompetanse innen supply chain og benytter avanserte verktøy for å konsolidere informasjonsflyt, vareflyt og kontantstrøm. Vi tilbyr og opererer i dag et optimalisert logistikknettverk i Norden tilpasset bransjer som drikkevarer, dagligvarer, fashion, kosmetikk og andre hurtig omsettelige varer (FMCG). Våre tjenester består av: Supply chain servicetjenester lagerstyring, innkjøp, ordre, kundeservice og fakturering Fysiske logistikktjenester inngående transport, lagertjenester og distribusjon Supply chain rådgiving design av fysiske og adminstrative løsninger samt optimalisering Øvrige verdikjederelaterte servicetjenester Kontakt oss for en uforpliktende samtale om muligheter! Telefon: /

6 6 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Sett ut logistikken, oppnå forutsigbarhet Spørsmål: Har din bedrift tilstrekkelig med kunnskap og oversikt over lager- og distribusjonskostnader? Svar: Ved å fi nne en samarbeidspartner som kan ta seg av slike tjenester kan bedriften ha et helhetlig fokus på sin kjernevirksomhet. Dette vil kunne gi mer forutsigbare kostnader og ofte en mer effektiv og optimal logistikk. De som velger å outsource hele eller deler av sin logistikkfunksjon vil oppnå reduserte kostnader gjennom at kostnader går fra faste til variable, redusert kapitalbinding, reduserte ledetider, mer oversiktlig logistikk og selskapet kan fokusere sterkere på sin kjernevirksomhet, sier Tommy Stub, daglig leder i Logistics AS. HA RIKTIG FOKUS. Sett ut logistikken til de som kan det, så kan du konsentrere deg om kjernevirksomheten, råder Tommy Stub, daglig leder i Logistics AS. FOTO: NINA SKYRUD Møt utfordringene Ifølge Stub vil økt fokus på effektiv logistikk medføre økt konkurransekraft, og vil være helt avgjørende i fremtiden og ikke minst i disse finanskrisetider. Han forteller at det er flere ulike utfordringer innenfor samordnet logistikk. Han kommer med eksempler fra matvarelogistikk og hvordan en 3PL tilbyder kan benyttes for økt konkurransekraft. Disse utfordringene kan sammenlignes med andre segmenter. Blant annet benyttes det fortransportører fra lavkostland med et stort innslag fra Baltikumlandene, gjennom selskaper som bedriver innenlands kabotasje med og uten egne løyver i Norge. Dette medfører store problemer spesielt i perioden oktober til mai da det er vinter og transportene kommer ikke frem i tide, og de går ofte med lavere lastekapasitet grunnet bestemmelser knyttet til aksellast og volum. I tillegg kommer språkproblemer, kulturforskjeller og mangel på erfaring med Norske særbestemmelser, sier han. FAKTA Logistikk og transport Innenfor matvarelogistikken i Norge flyttes det på anslagsvis ca. 14 millioner paller pr år, noe som vil si ca fulle vogntog, hvis alle er optimalt lastet med doble paller. Hvis vi sier at disse har en anslått optimalisering på ca. 80 % av paller som er høye og ikke stabelbare ville dette blitt vogntog. Stiller vi disse opp etter hverandre, blir det meter eller ca. 533 mil sammenhengende kolonne med 1,5 meters mellomrom. PROFIL Tommy Stub Tommy Stub har 30 års erfaring som blant annet sjåfør og fra ledende stillinger innenfor logistikk, spesielt innenfor matvarelogistikk, han er utdannet logistikk økonom fra Nordic Business Institute. Han arbeider nå som daglig leder og styreformann i Logistics AS. Transportkalkyler, transportøkonomi, matvarelogistikk, 3PL, Supply Chain Management, lagring, kvalitetssikring ISO 9000 og ruteplanlegging er hans spesialfelt. 2TIPS SLIK BLIR DU MER EFFEKTIV Norge er en av Europas dårligste på transport-infrastruktur på jernbane og vei. Stub forteller at Norge blir sammenlignet med Albania, hva gjelder gjennomsnitts fart på vei mellom de store byene noe som er helt nederst på rangering i Europa. Når det gjelder jernbane sier blant andre Schenker som er et av Europas største aktører innenfor transport at de må legge mer transport fra jernbane til vei grunnet alt for mye innstillinger og problemer, dette med hensyn til sine kunders krav om fremføringstid, understreker han. Reduser kostnadene Transportkostnader og lagerholdskostnader står for opp til 80 prosent av kostnadene i et selskap hvis du hensyntar kapitalbindingen i lager som en 3PL aktør kan optimalisere og redusere gjennom synergier fra flere kunder samtidig, fortsetter Stub. Hvis dagligvarekjedene tvinger gods fra produsenter over en 3PL aktør kan dette volumet plukkes direkte ut på rutebiler som går til distriktslagrene i stedet for at de forstyrrer den daglige produksjonen fra sine egne lagre til butikk. Trekker du det enda lenger kan butikk plukk gjøres direkte av 3PLtilbyderen og kun ha Crossdock fasiliteter på distriktslagrene. Differensiering av varekategorier vil være nøkkelbegreper her hvor egne merkevarer, små leverandører (lavt volum), importvarer etc. kan legges ut til en 3PL-tilbyder, sier han. Avslutningsvis understreker han viktigheten av å ha nødvendig kompetanse i eget hus, for å kvalitetssikre at outsourcing virkelig reduserer selskapets faktiske logistikk kostnader, - og bidrar til økt konkurransekraft. SILJE RØNNE redaksjonen@mediaplanet.com 5 STUBS BESTE TIPS Når du skal velge en 3PLaktør, er det viktig at denne faglig kan dokumentere: Klare miljømål Det vil si at 3PL-tilbyderen 1 helst tilfredsstiller ISO standarden, kan dokumentere effektiv logistikk som gir lavest mulig negativ påvirkning av miljøet. Effektivitet Gjennom bruk av ruteoptimaliseringsverktøy og spor- 2 barhet, gjerne med bruk av PDA (håndterminaler med sanntidsinfo tilgjengelig). Dette bør også gjelde innenfor partilast, altså transporter av større mengder. Tilgang Ha tilgang til lager som benytter samme IT plattform 3 for å skape helhetlig og transparent informasjon. Viktig at 3PL tilbyderen kan ta frem gode rapporter som inneholder blant annet ABC klassifisering, måle turnover på din varebeholdning, og gode tellerutiner. At det er mulig å legge ordre inn via Web portal og tilgang til eget sortiment via web. Benytter profesjonelle IT-verktøy Effektiv og rask tollbehandling er viktig slik at impor- 4 terte varer kan tas i bruk hurtigst mulig etter at de krysser grensen. Da unngår man at varer blir liggende låst på tollager grunnet sen behandling. Dette unngås ved at 3PL-tilbyderen tilbyr grensefortolling og forhåndsdeklarering av importerte varer, og at man ved eksport til EU grensefortoller for å unngå problemer og garantier i.f.m. utstedelser av T dokumenter frem til mottaker, som også koster mer. Vi tar oss av dine logistikkutfordringer! 3PL-løsninger for lagring, crossdocking, kampanjer og prosjekter, tilpasset dine behov. Vi har ledig kapasitet som venter på DEG! I kombinasjon med vårt landsdekkende innlandssystem for Stykk- og Partigods med faste ruteplaner til alle postnummer i Norge, Track & Trace på kollinivå og en høy totalkvalitet er vi den perfekte logistikkpartneren. Leverandør av logistikktjenester til norsk næringsliv gjennom 80 år forteller sitt! Hovedkontor Drammen: Svend Haugsgt Drammen Avd Skedsmo : Gneisveien Skedsmokorset / Tlf Din lille smarte logistikkleverandør!

7

8 8 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3TIPS NYHETER HA GOD INFOR- MASJONSFLYT SPØRSMÅL OG SVAR Stian Lundquist Produktsjef, Microsoft Dynamics CRM Hvordan vil fremtidens ITverktøy se ut? Fremtidens IT-verktøy vil! i større grad enn tidligere fungere på brukerens premisser. Rollebaserte systemer vil la brukerne utføre sine arbeidsoppgaver på en raskere og mer naturlig måte, tilpasset situasjon og sted. Mange vil sitte mye i Outlook og utføre sine arbeidsoppgaver, mens egne klienter for mobile enheter, gjerne med stor multitouch-skjerm, gir tilgang til viktige data og funksjoner mens de er på farten. HA FULL OVERSIKT Et effektivt logistikksystem gir oversikt og kontroll over hele bedriftens verdikjede. Det gir stor gevinst, mener Erlend Auestad, Supply Chain Manager i Hitec Products Drilling. FOTO: ISTOCK Spørsmål: Hvordan kan din bedrift få mest mulig nytte av sitt logistikksystem? Svar: Det må være synkronisert med resten av bedriftens systemer. Det gjelder både styring - og støttesystemer. Informasjonsfl yt mellom disse vil muliggjøre effektivisering både for bedriften og verdikjeden. Erlend Auestad, Supply Chain Manager i Hitec Products Drilling AS, mener bedrifter står overfor et kritisk valg; skal du velge et ERP-system (systemer for bedriftsplanlegging) eller plukke best practice - systemer for hvert fagområde? Et ERP-system vil stort sett inneholde mange funksjoner, men kan ofte være både omfattende og dyrt. Fortrinnet med dette systemet er at det allerede er laget for å ivareta de alle fleste funksjoner som bedrifter har behov for, sier han. Velger du best practice står du ovenfor utfordringen med å sy de enkelte systemene sammen, noe som kan være både dyrt og utfordrende for bedriftens IT-system. Best practice-systemer omhandler som regel kun en fagdisiplin, eksempelvis kontrakt, og vil derfor være mer konsentrert på alle aspektene rundt denne disiplinen. Kartlegging av bedriftens behov sett Tjen på å synkronisere bedriftens IT-systemer Hvilke systemer vil forsvinne? Systemer som kun løser! spesialfunksjoner uten å være integrert med resten av verdikjeden vil ikke overleve på sikt. Enten må funksjonene bli en del av et større system, slik vi har sett ved utviklingen av ERPsystemer, eller de må enkelt kunne integreres med andre systemer gjennom en enhetlig arbeidsflate. Systemer som enkelt og kostnadseffektivt kan konfigureres til å utføre helt nye typer funksjoner på tvers av bedriften vil derimot vinne frem. sammen med visjon og fremtidsplaner er viktige momenter å ta med i en slik beslutning, mener han. Gå grundig til verks Supply Chain Manageren forklarer PROFIL Dette er Hitec Products Drilling AS Etablert: Har hovedkontor i Stavanger Bransje: Hitec Products Drilling AS (HPD), leverer produkter og tjenester til boring og brønnindustrien over hele verden. Leverer både modifikasjon-/ og komplette riggløsninger, og alt utstyr som leveres er designet for å møte gjeldende myndigehtskrav og miljøstandarder, inkludert krav for å operere i Nordsjøen. En vel gjennomtenkt anskaffelsesprosess er nøkkelen for å dette til. Erlend Auestad Supply Chain Manager, Hitec Products Drilling at dersom en bedriften ikke klarer å synkronisere sine systemer vil den tenkte effektiviseringen ende i sub optimalisering og økte kostnader. Det bedriften så for seg i gevinst ved anskaffelse av et nytt system forsvinner når du manuelt må flytte informasjon fra det nye systemet til de eksisterende. Dette betyr at bedriften må bruke unødvendig mange ressurser på administrasjon istedenfor å bruke disse på kjernevirksomheten. Slik Auestad ser det, er det like viktig å ha klart for seg hvordan du skal bruke et system som hva det skal brukes til. Han mener dette må være synliggjort før bedriften søker etter potensielle systemer. En vel gjennomtenkt anskaffelsesprosess er nøkkelen for å få dette til, der en egen utarbeidet kravspesifikasjon er sentral. Ikke la leverandøren fortelle deg hva du trenger, det må du ha en mening om på forhånd, understreker han. Hent ut viktige måltall Et effektivt logistikksystem skal gi bedriftens ledere KPI-er (Nøkkeltallsindikator) som lagerverdi, omløpshastighet, leverandørenes leveringspresisjon, prisutvikling og kvalitetsfeil for så vel råvarer som varer i arbeid og ferdigvarer. Auestad mener at du må se bedriftens logistikk i et totalkost perspektiv, der slike måltall er gode indikatorer for effektivitetsnivået i bedriftens logistikk. Brukerne av systemet skal enkelt kunne håndtere material - og informasjonsflyt fra rekvirering, anbud, innkjøp, mottak, lagring, produksjon og helt til distribusjon det vil si hele bedriftens verdikjede, sier han. Gevinsten en bedrift henter ut av et slikt system er synergieffekter som effektive arbeidsprosesser både internt og i verdikjeden, tett bundet sammen med reduserte kostnader og synliggjøring av utfordringer som krever tiltak, avslutter Auestad. SILJE RØNNE redaksjonen@mediaplanet.com Hvilke nye systemer kommer? Systemer som kan se kunder, leverandører og andre! forbindelser i en helhet vil bli mer sentrale. Bransjen har lenge snakket om et 360-graders syn på kontakter gjennom å få samlet all relevant intern informasjon i ett kundebilde, men fremtidens systemer vil i større grad også kunne se på viktig informasjon utenfor bedriften. Eksempelvis vil integrasjon med sosiale medier, sammen med ustrukturert informasjon som e-post og chat, bli like viktig som faktura- og ordrehistorikk for å danne seg et bilde av sine kontakter og se hvilke relasjoner disse har til andre. Hvordan vil disse systemene skape verdi for bedriftene?! Kjente, brukervennlige grensesnitt og tilgang når du ønsker det på relevante enheter, gjør medarbeiderne mer effektive og sikrer høyere datakvalitet. Når systemene i tillegg gjør dem i stand til å bygge sterkere relasjoner med sine kontakter, vil disse systemene skape stor verdi for bedriftene gjennom økt salg.

9 vizuelli.no Master in Logistics and Cross Cultural Business Deltid samlingsbasert - engelskspråklig Fokus på styrket kompetanse for å møte utfordringer knyttet til logistikk og internasjonal handel. Nord-europeisk perspektiv. Master i Ledelse - NY fra høsten 2010 Deltid - samlingsbasert Unik profil: Kombinasjon teoretisk kunnskap om organisasjon/ledelse og personlig lederutvikling. Aktuelle Bachelorstudier: Handel, service, logistikk Økonomi og ledelse Revisjon Reiseliv og opplevelsesproduksjon Partner for kompetansebygging i offentlig og privat sektor Ledende læringsmiljø i landsdelen Høgskolen i Harstad tlf e-post: postmottak@hih.no S P O R I N G S E R V I C E U T L E I E M O B I L D ATA FA N G S T I N N K J Ø P S A D M I N I S T R A S J O N P R O D U K S J O N V E D L I K E H O L D E D I K A S S E L Ø S N I N G L A G E R S T Y R I N G M P S S P O R I N G S E R V I C E U T L E I E M O B I L DATA FA N G S T INNKJØPSADMINISTRASJON PRODUKSJON VEDLIKEHOLD EDI KASSELØSNING LAGERSTYRING MPS Ønske om mer effektiv logistikk? Amesto Solutions er Visma Software sin største partner med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Gjennom 25 år har vi opparbeidet en unik kompetanse i leveranse av forretningssystemer som bidrar til at nordiske bedrifter blir mer konkurransedyktige og oppnår høyere lønnsomhet! Amesto Solutions leverer systemer som dekker de fleste bedrifters forretningsprosesser fra A til Å. I hovedsak innebærer dette programvare innenfor økonomi, logistikk, salgsstøtte, lønn og rapportering med tilhørende konsulenttjenester og support. Innføringen av Visma Business løsningen gikk etter planen og samarbeidet med Amesto Solutions har fungert utmerket. Kim Tronrud, administrasjonssjef, Valdres Energiverk Amesto Solutions AS Tlf.: E-post: solutions@amesto.no

10 10 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan bruker Lerøy Seafood Group Supply Chain Management (SCM) for å oppnå suksess? Svar: For vårt omdømme er det helt essensielt å levere kundene det de vil ha, når de vil ha det. Da må SCM fungere, sier Alf-Helge Aarskog. Lokal ledelse og globalt perspektiv sikrer suksess LEDER TIL LEDER Lerøy Seafood Group er ett av verdens største konserner innenfor sjømatnæringen, med et globalt salgsapparat og distribusjonsnettverk. Sammenlignet med andre typer matproduksjon, er verdikjeden i laks- og ørretproduksjon forholdsvis lang. Som én av verdens største oppdrettere av laks og ørret er det ekstra viktig med god kontroll fra første til siste ledd i verdikjeden. Konsernleder Alf-Helge Aarskog mener produksjonen skaper en relativt stor logistikkutfordring, spesielt siden involverer mange medarbeidere og eksterne partnere. Det krever god kontroll, slår han fast. Det vi tror på, er å ha en organisasjon, der ledelsen beslutningsmyndigheten er veldig nær det en jobber med. Vi er en organisasjon med lokal ledelse og et tydelig globalt perspektiv. Selv om systemet for datainnsamling og registrering er likt for alle oppdrettsanleggene, må beslutninger tilpasses det enkelte miljø. Vår filosofi er at de som er nær fisken til enhver tid, også er best egnet til å ta riktig beslutning. Det er de som føler hvor skoen trykker, og kan gjøre den beste jobben. Vinn med god logistikk Fra rogn til prosessering, tar det rundt tre år. Prossesseringen tar ett til to døgn. Deretter tar det 24 timer før ferskvaren inntar markeder i Europa eller Asia. Japan er et viktig marked, og Lerøy Seafood Group benytter direkte flyfrakt fra Helsinki. Ved å benytte kortest mulig avstand og god logistikk, er vi kjappere i markedet, enn hvis vi frakter via Europa, forklarer Aarskog. Vår policy er å kjøre så mye direkte som mulig, og med kortest mulig avstand. Ved valg av transportører vektlegges temperatur og en uavbrutt kjølekjede, på grunn av produktets natur. Likeså renhet og dokumentasjon. Konsernet bruker dessuten elektronisk sporbarhet. Det er veldig viktig, at vi som matleverandør har slike systemer på plass, understreker Aarskog. Innen produksjonsdelen brukes sertifiseringer for matvaresikkerhet, kvalitet og miljø. Sørg for fleksibilitet Vi hadde ikke eksistert uten SCM, det er helt vesentlig, understreker Aarskog. Med en treårs-syklus med logistikk og PROFIL Alf-Helge Aarskog Født: 1967 Stilling: Konsernleder, Lerøy Seafoods Utdanning: Master of Science i akvakultur fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap. Karrière: Han har tidligere vært adm.dir. i Lerøy Midnor AS mellom 2004 og Aarskog har vært i oppdrettsnæringen siden planlegging, kan en rekke faktorer endre seg underveis. Vi må ha fleksibilitet og kunne justere etterhvert. Målet er å kunne levere 365 dager i året til våre kunder. Og det gjør vi, fastslår han. For å oppnå dette poengterer Aarskog viktigheten av å ha flinke folk. Det er dessuten viktig med gode prosedyrer og at de brukes i praksis. God kommunikasjon og fleksibilitet er også vesentlig. Man må kunne snu seg rundt når det dukker opp noe uventet. Itillegg er struktur, kompetanse, effektiv ressursbruk og stå-på vilje viktig. Behersk detaljene Selskapet har som strategi å posisjonere seg nær markedene, det betyr tilstedeværelse i mange land. Det meste av salg og markedsføring gjøres ved hovedkontoret i Bergen. Konsernet har ikke eierskap innenfor logistikk, men baserer seg på langsiktige avtaler med gode leverandører. Vår jobb er å kvalitetssikre at vi har leverandører som er flinke, og kan utføre oppdraget. Vår visjon er å bli det ledende sjømatselskapet i verden. Skal vi få til det, både hva gjelder produksjon og transport, så er detaljene kanskje det viktigste vi behersker, konstaterer Aarskog. Det er ufattelig mye som skal klaffe, legger han til. De er for eksempel avhengig av gode avtaler for transport. Planlegging og kontinuerlig kontroll er noe av det viktigste vi gjør. Gi kunden det han forventer Som styringsverktøy (innen produksjon) bruker selskapet et omfattende program for internkontroll av fisk. Itillegg brukes et planleggingsprogram for å forutsi når fisken er klar for slakting og sikre jevnest mulig leveringstakt. Partnerne i verdikjeden velges på bakrunn av kunnskap, kjennskap til hva som er levert før, kontraktsoppfyllelse og at det ikke er avvik fra krav. Kostnadseffektivitet vektlegges også. For vårt omdømme er det helt essensielt å levere kundene det de vil ha, når de vil ha det. Da må SCM fungere, konstaterer Aarskog. Det er kanskje den største fordelen vi har. Gjennom god planlegging, godt arbeid og fokus på detaljer, kan vi med sikkerhet si at vi kan levere, forklarer han. Kontroll og fleksibilitet er noen av våre viktigste konkurransefordeler, konkluderer Aarskog. GUNN IREN KLEPPE redaksjonen@mediaplanet.com Den årlige konferansen for Norges Innkjøpere NIMA-DAGENE 2010 Torsdag 22.- fredag 23. april, Oslo sentrum «Buying in times of crisis» Arrangeres av NIMA Utdanning- /NIMA Norsk Forbund for Logistikk og Innkjøp GRUNNKURS I LOGISTIKK Øk din kompetanse og få god innsikt i hele logistikkprosessen. Grunnkurs Logistikk (2 moduler) mars og april. DEN ÅRLIGE SUPPLY CHAIN KONFERANSEN NORSK LOGISTIKKFORUM 2010 Torsdag 4.- fredag 5. november, Oslo PRAKTISK RETTEDE KURS NIMA Utdanning er Norges ledende leverandør av praktisk rettede kurs med de dyktigste foreleserne hentet både fra det akademiske miljøet og fra næringslivet. NIMA Utdanning

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS SURVIVAL OF THE FASTEST Vi hadde ikke eksistert uten SCM, det er helt vesentlig, sier konsernleder Alf-Helge Aarskog i Lerøy Seafood Group. FOTO: JOAR GRINDHEIM/INTRAFISH.NO 5 AARSKOGS BESTE TIPS Prioriter detaljene 1 Verdikjeden er som et puslespill. Det er nødvendig med god planlegging, gode rutiner og kontinuerlig kontroll fra første til siste ledd i verdikjeden. Du trenger dyktige medarbeidere, god kommunikasjon og fokus på detaljer. Ha sterk lokal ledelse 2 Geografisk spredning i produksjonsleddet er nyttig for å sikre leveranser under varierende forhold. Sterk lokal ledelse med beslutningsmyndighet nær produksjon, er viktig. Styrings- og planleggingsverktøy kan forutsi produksjon og sikre jevn levering. Gjør langsiktige avtaler 3 Du trenger gode, langsiktige avtaler med leverandører innen transport/logistikk. God logistikk innebærer mest mulig direkte frakt og kortest mulig avstand for å nå raskere ut i markedet. Dokumenterbarhet og elektronisk sporbarhet er viktig. Vær nær markedene 4 Ellers kan nevnes tilstedeværelse/posisjonering nær markedene og krav til innhold og kvalitet ved innkjøp av råvarer. Foruten kostnadseffektivitet, velges partnere i verdikjeden utfra hva de har levert før, oppfyllelse og minimalt avvik i forhold til krav. Lever varene! 5 Det er viktig å vite hva man har, og det er viktig å kunne si med sikkerhet, at man kan levere det kundene ønsker, når de ønsker det med kvalitet. Raske løsninger du kan stole på! Har du behov for rask og sikker transport av dine forsendelser? Med vår lokale tilstedeværelse i Norge og Norden, samt vår unike bruk av bil og fly - leverer vi dine forsendelser samme dag, i Norge, Norden og også til Europa. Når det virkelig haster send det Jetpak! Tlf 09899, eller gå inn på

12 12 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Oppnå effektivitet 4TIPS SPOR VARENE DINE og kontroll med RFID Spørsmål: Hva er det som begrenser bruken av RIFD? Svar: Streng tatt er det bare din egen fantasi. RFID, eller Radio Frequency Identification, er en metode for å lagre og hente data ved hjelp av små enheter kalt RFID-brikker. RFID kan også brukes i logistikksammenheng for å holde orden på hvor enheter til en hver tid befinner seg i verdikjeden. Heidi Dreyer er seniorforsker ved SINTEF, Avdeling teknologi og samfunn. Hun mener mulighetene er mange med RFID. RFID er strengt tatt ikke forskjellig fra strekkoder du finner på matvarer i butikken. RFID belager seg på brikker som formidler informasjon om hvor de enkelte brikker befinner seg til en hver tid. Hovedforskjellen på strekkoder og RFID er at mens kodene er passive er RFID-brikkene aktive, sier Dreyer. Bli en del av systemet Logistikk og varetransport har hittil vært et hovedområde for RFID teknologien. Dette er ikke noe som vil forandre seg fremover, snarere tvert i mot. Logistikksystemer vil bli mer integrerte og sikre full kontroll over verdikjeden. Dessverre sitter norske bedrifter på gjerdet og venter. Jo flere som tar RFID i bruk, jo mer standardisert vil systemet bli. Fremover vil RFID bidra til å styre varer både lokalt og globalt. Det er dyrt å ha varer i systemet. Denne teknologien kan bidra til å RFID, eller radiofrekvensidentifikasjon lagrer og henter data gjennom egne brikker. En RFID-brikke er en liten brikke som kan festes til eller bygges inn i et produkt. Slik sett kan produkter følges gjennom hele verdikjeden. Thomas Sjøldt er salgssjef i Lexit og ekspert varestrømmer, logistikk og verdikjeder. Optimalisert effektiv verdikjedestyring avhenger av datafangst i sanntid. Man kan øyeblikkelig få relevant informasjon om verdikjeden og handle deretter. Thomas Sjøldt mener norske bedrifter ikke er sinker i denne sammenhengen. Norske bedrifter er generelt sett veldig nytenkende når det gjelder å ta i bruk teknologi som kan bidra til økt effektivitet. De siste årene har det vært en nasjonal dugnad i samarbeid mellom næringsliv og myndigheter. Utgangspunktet er at det skal være mulig å spore maten hele veien fra jord til bord, så å si. RFID er en del av dette bildet. Dette sett i sammenheng med fokuset på blant annet mattrygghet vil gi større muligheter for å iverksette de planer og prosjekter som står på trappene når RFID allerede leveres til markedet på lastbærerne som skal benyttes, sier Sjøldt. Utnytt potensialet Innen dagligvarehandelen har redusere slike kostnader og skape en bedre balanse i systemet. En slipper å sitte på større kvantum av varer som går ut på dato, eller generelt ha større lager en man strengt tatt behøver. Man minimerer ressursbruk og antall varer i verdikjeden, forklarer Dreyer, og legger til: Informasjonen som formidles fra brikkene brukes til å styre hvor varer skal. Dette forutsetter et integrert system som umiddelbart kan forklare hvor i transportkjedene varene er. Bruk mulighetene Mulighetene er mange med RFID. Det er fort bare fantasien som begrenser bruksområdet til de små radiobrikkene. RFID-brikker har nå kommet ned i et pepperkorns størrelse. Størrelsen og det aktive elementet er fortrinnene i forhold til strekkoder. Derfor er det enkelt å bruke RFID til mer enn sporing av varer i en logistikkjede. RFID kan også brukes til å matche tjenester og sette sammen utvidete produkter. Når du skal bygge kjøkken er du avhengige av delene som overskap og vask er kompatibel. RFID blir også brukt til å holde orden på tøyet til sykepleierne ved St. Olavs hospital i Trondheim. Etter å ha vært på vaskeriet er man sikre på at riktige plagg havner på rett steder. Takle utfordringene! Teknologien er ufarlig, men ulike holde har hevet røsten og krevd reguleringer av RFID bruken. Med nye anvendelsesområder oppstår nye utfordringer. Men foreløpig er utfordringene hovedsaklig teoretiske, påpeker Heidi Dreyer. Ingen sykepleiere har hatt noe imot å ha brikker i uniformene sine, selv om teknikken i teorien kan brukes til å spore mennesker. Allikevel er det utfordringer forbundet til bruken av RFID. Datasikkerhet, sporing og personvern er elementer man må være oppmerksom på i videre bruk av RFID. Om slike data kommer på avveie kan det skape store problemer, men hacking av RIFD-systemer har ikke vært noe problem til nå, sier Dreyer. Ta kontroll over verdikjeden Bruk RFID til å styre verdikjeden best mulig, fra produksjon til forbruker. FAKTA Dette er RFID (Radio Frequency Identification) RFID, Radio Frequency Identification, er en metode for å lagre og hente data ved hjelp av RFID-brikker. De fleste er kjent med RFID-brikker gjennom elektronisk betaling av bompenger og som elektronisk merking av kjæledyr. RFID brukes også i logistikksammenheng. Informasjon er tilgjengelig fra alle ledd i logistikkjeden og det er enkelt å få en oversikt over hvordan prosessene fungerer. Siden det er mulig å opparbeide seg et tilnærmet totalbilde Thomas Sjøldt Salgssjef, Lexit Fremover vil RFID bidra til å styre varer både lokalt og globalt. Heidi Dreyer Seniorforsker ved SINTEF, Avd. teknologi og samfunn av logistikkjeden kan man med RFID redusere svinn og flaskehalser som lager problemer. Innen dagligvarehandelen har flere norske bedrifter, blant annet Nortura og Matiq tatt teknologien i bruk. Gildekassen for kjøttvarer er en av Norges første RFID merkede lastebærere med permanent innstøpt RFID teknologi siden Dyreidentitet har siden 1993 radiomerket kjæledyr med RFID-teknologi. rfidnorge jobber for å spre teknologien og gjøre RFID kjent blant aktører i logistikkbransjen. ALV H. GUSTAVSEN redaksjonen@mediaplanet.com flere norske bedrifter, blant annet Nortura og Matiq arbeidet for å ta teknologien i bruk. Det er spesielt i forbindelse med sporing, logistikk, verdikjedestyring og lagerkontroll at potensialet er stort. Gildekassen for kjøttvarer var Norges første RFID-merkede lastebærere med permanent innstøpt RFID-teknologi. Denne ble innført for to år siden. RFID er ikke lenger i støpeskjeen. RFID er i dag en standardisert teknologi, og det er blant annet Lexits oppgave som teknologileverandør å ta brodden ut av det evigvarende spørsmålet om radiosignaler, lesestyrke og teknisk usikkerhet rundt RFID. RFID er såpass modent i dag at vi med trygghet kan si at teknologien fungerer, både i teori og praksis. Produktene som eksisterer på markedet er leveringsklare og fortjener å bli satt i system uten et usikkerhetsstempel hengende over seg, sier Sjøldt. Øk sporbarheten En felles teknologisk plattform for alle involverte parter i en verdikjede vil bidra til en økning i RFIDutbredelsen i markedet. Norske bedrifter er generelt nytenkende når det gjelder å ta i bruk teknologi som bidrar til økt effektivitet. Alt handler i grunn om å sikre at de varer som bestilles og leveres til markedet er sporbare i alle ledd fra produksjon til forbruker og kan verifiseres på en standardisert plattform. Kort oppsummert kan jeg si at RFID ikke lenger bør anses som usikkert og kostbart, men snarere som en bokstavlig talt viktig teknologisk brikke for økt effektivitet og sporing innenfor verdikjedene, sier Sjøldt. ALV H. GUSTAVSEN redaksjonen@mediaplanet.com Olav Madland Daglig leder, Seamless SPORING Slik kan du sikre bedre styring av verdikjeden Smart sporing gir deg mulighet til å systematisere tidsbruken og redusere flaskehalser Sporing gjør at du vet hvor du har tingene dine. Sporing kan bidra til en effektiv verdikjedestyring på mer enn én måte, mener Olav Madland, daglig leder i Seamless Sporing kan benyttes for å systematisere tidsbruk for ulike legg i en transportrute. Med en slik kunnskap er det mulig å optimalisere bort, eller redusere flaskehalser i transportkorridoren. Dette kan kalles analytisk bruk av sporingsinformasjon for bruk i for optimaliseringer og beslutninger om valg av transportmetode og transportrute, sier han. Oppnå kontroll Sporing er også et effektivt verktøy når ting går galt. Sporingsinformasjonen benyttes for kontroll og overvåkning. Sporing kan benyttes kan brukes for å ta aksjon ved unormale hendelser i verdikjeden. Unormale hendelser er stopp, temperaturendringer i lasten, mistenkelige endringer av transportrute eller brudd på plombe, forklarer Madland. Aksjonen som iverksettes som følge av avvik bør være definert i virksomhetens kvalitetssystem eller i virksomheten sikringssystem. Sporing kan også benyttes i kombinasjon med type flåtestyring av virksomhetens kjøretøy og fakturering av tjenesteleveranser Selv om det tilsynelatende kun er fordeler med sporing, kunne norske bedrifter vært flinkere i å implementere teknologien. I matvaretransport er sporing blir utbredt for å sikre økt kvalitet på varer som selges i Europa etter transport fra Norge, og tilsvarende for returlasten, påpeker Madland. Det er mange gode eksempler på bruk av smart sporing. Det er snarere pionerånd hos noen virksomheter som virker positivt enn en bred utbredelse som er gjeldene i dag. ALV H. GUSTAVSEN redaksjonen@mediaplanet.com

13

14 14 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 5TIPS NYHETER FINN GRØNNE ALTERNATIVER Bli mer miljøvennlig med effektiv logistikk TENK I NYE BANER Det vil komme nye transportruter som følge av smeltingen av polisen, spår Bjørnar Aas, førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde. FOTO: ISTOCK SPØRSMÅL & SVAR Bjørnar Aas Førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Molde Hva er de største forskjellene på logistikksystemene på dagens marked?! Mange selskaper har allerede innført ERP-systemer som dekker alle bedriftens databehov. De kan være gode, men tungrodde. Det spørs når StatoilHydro vil bytte ut sitt SAP-system som de innførte i 2000, eller om det skjer noen gang. En del andre bedrifter kjøper i dag mer brukervennlige datasystemer beregnet kun på logistikk, hvor informasjonsdelingen med andre aktører man samarbeider med går kjappere og mer elegant. Det finnes nå systemer for å sy sammen ulike dataløsninger, så det er ikke lenger et stort problem at kodene i systemene er ulike. Spørsmål: Hvorfor vil gode transportløsninger alltid være aktuelt? Svar: Konkurransedyktighet forutsetter at næringslivet kan levere sine produkter til rett tid til konkurransedyktige priser. Supply Chain Management (SCM) handler om hvordan man skal styre varestrømmen for å få dette til. Transport og logistikk inngår som en viktig del av SCM, men er også av stor betydning for det øvrige samfunnsliv, som stiller store krav til mobilitet. Bjørnar Aas er førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde og underviser i SCM. Supply Chain Management omfatter alt: planlegging, ledelse, innkjøp. Forskjellen på SCM og logistikk er at førstnevnte gjelder flere aktører, det gir mening å snakke om for eksempel SCM og produktutvikling, sier Aas. Det handler om å ha et utvidet synsfelt, man ser ikke på kjeder, men nettverk. Det nettverket som er mest konkurransedyktig vinner. Kritikken mot SCM er at det blir for teoretisk og vanskelig å gjennomføre i praksis. Det er vanskelig å få alle til å samarbeide og dele en gevinst. Realiser SCM Det er penger i SCM. Unøvendig å si kanskje, at dette er en av drivkreftene bak denne tilnærmingen. Flere og flere nærmer seg SCM. For det første fordi det er penger i det og det er et incentiv i seg selv. For det andre gjør teknologi som RFID det enklere å realiserer SCM. Man har blitt flinkere til å dele nettverk og skaffe seg informasjon. Og så har optimaliseringsverktøy blitt bedre, forklarer Aas. Spar penger og miljø Global oppvarming er et tema innen logistikk. På den ene siden er det penger å spare på å være miljøvennlig, på den andre siden åpner global oppvarming nye muligheter. Til slutt er det uansett kunden som bestemmer. TIPS Øk kompetansen Sats på å øke den formelle logistikkompetansen i bedrif- 1 ten. Jo mer kunnskap jo bedre rustet er man i møte med utfordringer. Hold deg oppdatert Følge nøye med på hva som 2 skjer innenfor teknologiutvikling relatert til fangst og deling av data. Hold deg oppdatert på optimaliseringsløsninger. Integrer deg! Du må være beredt til å være 3 mye sterkere integrert mot dine kunder en du er i dag. Tenk Sparer du penger, sparer du helt sikkert miljø. Det gjelder å fi nne løsninger som koster minst mulig. Bjørnar Aas Førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde Det er hevet over en hver tvil at ting kommer til å forandre seg i transportsektoren, i og med at det er den bransjen som står bak størstedelen av verdens CO 2 -utslipp. Å få noe transportert raskt er ikke forenlig med grønn logistikk. Hvordan ting utvikler seg kommer helt an på hva kundene aksepterer. Det er miljøvennlig å få ting sakte. Det ikke er miljøvennlig å få ting fort. Slik er det bare. Logistikken føyer seg etter nettverk og at alle skal tjene på å være med i nettverket. Bli grønn Du må kunne tilby dine kunder 4 grønne alternativer, samt kunne bevise at du faktisk er grønn. Få kunder til se at det kan være økonomiske fordeler med dette. Miljøet og kundene tjener på god planlegging. Tenk nytt Holde øyne åpne for nye 5 transportruter. Østeuropa, Kina, Arktis og andre områder vil åpne seg mer og mer de neste årene. Dette kan by på nye muligheter. kundens ønsker så dette er helt opp til kunden, sier Aas. Med miljøutfordringene som har kommet på dagsordenen har også begrepet Grønn logistikk blitt lansert. Bransjen blir bedre og bedre på logistikkplanlegging. Grønn logistikk er effektiv planlegging og gjennomføring. Sparer du penger, sparer du helt sikkert miljø. Det gjelder å finne løsninger som koster minst mulig. Da er det faktisk mulig å få både i pose og sekk, oppfordrer han. Tenk nytt Både Canada og Danmark gjør krav på den 1,3 km 2 store øya Hans Øy mellom Grønland og Ellesmereøya. Hans Øy er i seg selv uinteressant, ikke havområdene rundt. Nye transportruter vil nok komme. Det vil nok bli jernbane, for eksempel til Kina og så vil vi se nye transportruter til sjøs som utnytter smeltingen av polisen. Slike ting vil skape nye logistikkmønstre, sier Aas. Ved Høgskolen i Molde finnes det en treårig logistikklinje. Teoretisk kunnskap vil det være større behov for fremover. Kompetanse vil også bli en nøkkelfaktor. Det gjelder å etablere logistikkkompetanse og kunnskap om optimaliseringsløsninger. Bransjen vil trenge folk med god utdannelse. Om du skal organisere fem lastebiler, holder det kanskje at du har kjørt bil selv, men om det er tusenvis av enheter som skal inn i et nettverk kreves spesifikk matematisk kompetanse, sier Aas. ALV H. GUSTAVSEN redaksjonen@mediaplanet.com Hva bør en bedrift tenke på når de skal implementere et nytt logistikksystem?! Når man tenker datasystemer for logistikk, er det to hovedfaktorer: Hvor mye informasjon man får og hvordan man skal behandle informasjonen for å få mest mulig ute av den. Hvis man har for mye informasjon til at man greier å behandle den, er det sløsing, og all sløsing koster. Og hvis man får for lite informasjon og bruker uforholdsmessig mye tid og krefter på å ta de riktige beslutningene basert på denne, sløser man med menneskelige ressurser. I begge tilfeller får man dårligere beslutninger enn man kunne ha fått.

15 Bransjeløsning for effektiv Logistikk og Distribusjon Se en online demonstrasjon på: MICROSOFT DYNAMICS Distribution PARTNER OF THE YEAR FINALIST

16 16 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Bjørnar Torsnes Salgsdirektør, Goodtech Products AS Trond Hammervoll Førsteamanuensis og prorektor ved Høgskolen i Harstad Jan-Terje Mentzoni Viseadministrerende direktør, Norges Lastebileier Forbund Spørsmål 1: Hva mener du er den største utfordringen knyttet til transport og logistikk i dag? Spørsmål 2: På hvilke områder mener du norsk transport- og logistikknæring har størst forbedringspotensial? Innenfor mitt fagområde anser jeg at en del av utfordringene ligger hos alle små, lokale transportfirmaer som ikke har innført nødvendig utstyr for gjenbruk av informasjon elektronisk. Dette betyr at automatisk sporing blir borte når mindre transportfirmaer overtar for de store som overfører oppdragene til lokale omlastingsterminaler. Sørge for at alle investerer er i nødvendig utstyr for elek-ektronisk informasjonshånd-ndtering, og ikke minst faktisk tar teknologien i bruk. Sanntidssporing og overvåkning av kjøle-/frysekjede er viktige stikkord i denne sammenheng. Ekspertene svarer! Redusere påvirkning på det ytre miljø. Transport er en av de viktigste kilder til forurensning, inkl. støy. I EU står transportsektoren for rundt en tredjedel av energiforbruket. Videre står den for nesten halvparten av CO 2 -utslipp fra fossilt brennstoff. I andre sektorer ser vi at slike utslipp er blitt redusert. Problemet er at veksten i transporten er høyere enn vek- sten i verdiskapingen i den industriali- serte verden. Slikt kan det naturligvis ikke fortsette. Mer energieffektiv teknologi har vist seg utilstrek- kelig for transport og logistikk så langt forurensningen bare fortsetter å øke uforholdsmessig mye. Vi er nødt til å organisere logistikken bedre. Dette omfatter at man må gjøre forskjellige grep for å oppnå: Færre forflytninger av varer Mindre håndtering Kortere transportdistanser Flere direkte shippingruter Bedre utnyttelse av transportmateriellet Mindre forurensende drivstoff- mer gods fraktet med båt eller bane Trafikksikkerhet og klima! Lastebilene står for 73 prosent av godsmengdene og 46 prosent av transportarbeidet i Norge. Norges geografi og topografi gjør at det er begrenset hva man kan gjøre med dette. Derfor må det bygges tilstrekkelig kapasitet og brede nok veier med fysiske midtdelere, brede midtfelt eller rumlefelt slik at risikoen for ulykker reduseres. Klimamålene kan bare nås ved at lastebilnæringen sikres vilkår som gjør at de nyeste bilene og den nyeste motorteknologien tas i bruk. Distribusjon. For å nå klimamålene, må kapasitetsutnyttelsen bedres. Det påstås fra tid til annen at det er mye tomkjøring. Dette er ofte basert på en feilaktig forestilling om hvilke transporter det er mulig å fylle bilene begge veier. Det er viktig å fokusere på de områdene hvor det er mulig å gjøre noe. En større grad av samordning av distribusjonskjøring bør være mulig å få til, særlig i byområdene våre. Dette krever innsats både fra myndigheter, logistikkoperatører og transportører. Spørsmål 3: Hva bør norsk transport- og logistikknæring tenke på for å sikre effektiv og trygg drift i årene fremover? Sørge for å innføre, og være lojal l til, standarder på tvers av konkurransesituasjon. GS1-systemet er for eksempel en ypperlig internasjonal standard som system for sporing og logistikkovervåkning. Det må ganske enkelt foreligge et felles elektronisk språk som brukes gjennom hele verdikjeden. Det finnes mange stygge eksempler på IKT-prosjekter i Norge som har mislyktes eller hatt store kostnadsoverskridelser på grunn av mangel på felles standarder og feilslått integrasjon. Økt profesjonalisering vil gi sunne bedrifter og økt evne til å utnytte mulighetene. Bare det å forstå egen kostnadsstruktur dette gjelder spesielt de småog mellomstore transportbedriftene er viktig. Økt kompetanse gjør at det blir mer aktuelt å ta transportørene med på råd! Da kan de gå fra å være leverandører av spesifiserte oppdrag til å bli samarbeidspartnere som bidrar til problemløsing og unngår suboptimering. Tredjeparts (og fjerde-) logistikk forblir jo foreløpig mest teori og gjennomføres lite i praksis. Økonomi og sikkerhet. Alle aktører i logistikkjeden må ta større ansvar for planlegging av transportoppdrag, herunder stille krav til lastsikring, at reglene for kjøre- og hviletid overholdes og at sjåførene gis mulighet til å ta pålagt hvil gjennom press mot myndighetene for å få etablert flere og bedre døgnhvileplasser. Økonomisk sunne aktører som sikrer kompetanseoppbygging i næringen må prioriteres gjennom godt langsiktig samarbeid fremfor kortsiktige avtaler med fokus på lav pris. Terminaloperatør Sømløs og sikker logistikk Landtransport Private havner Laste-eier PortTools Statistics PortTools Message Interface PortTools Plans and Resources PortHub PortTools WEB Booking Sjøtransport PortTools Harmonized Access Control PortTools Fright Security Offentlige havner Myndigheter Havneagent PortTools, Seamless sin verktøykasse for intermodal logistikkflyt, kan feire mange seire. Havnene i Kristiansand, Stavanger, Karmsund, Trondheim, Bergen og Grenland er nå innlemmet i familien av gode og inspirerende brukere sammen med 59 ISPS-terminaler og 790 transportselskaper og godkjente avskipere. Internasjonale magasiner som Cargo Security International og Ports & Harbours har omtalt nyvinningen i Norge. Forsinkelser i containerhavnene betyr store kostnader for transportørene. En container til flere titalls tusen kroner som forsinkes, kan bety mange penger tapt. Vårt målbilde er sømløse, ISPS-effektive verktøy, slik at alle klareringer skjer én gang for alle og deles av forskjellige aktører. Målet er at aktørene i den intermodale verdikjeden skal kunne dele informasjon på en sikker måte i PortTools med utgangspunkt i sine logistikksystemer. SEAMLESS SECURE LOGISTICS SOLUTIONS

17 INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS TIPS STRATEGI Fem hete tips til å lykkes med SCM Wal-Mart, én av verdens beste på SCM, har identifisert en rekke nøkkelfaktorer som må utredes før de bestemmer seg for riktig SCM-strategi. Det første de gjør, ifølge Gary Maxwell, Senior Vice President of International Supply Chain, hos Wal-Mart, er å utrede forbrukerforventningene. Så sørger de for at de har lederkompetanse nok til å utføre operasjonen. Infrastrukur er en annen viktig faktor som spiller inn, samt kostnadsoversikt og -kontroll. Sist, men ikke minst, må lover og regler følges LEGG SCM-STRATEGIEN 1. Sats på riktige varer i riktige markeder. 2. God infrastruktur er en nøkkelfaktor for å lykkes med SCM. 3. Sørg for god kompetanse på lover og regler. FOTO:1-3: ISTOCK

18 18 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Kostnadseffektivisering kombinert med redusert miljøbelastning er viktige mål. Norge har vært og er et foregangsland på å fokusere på emballasjeoptimering. Kanskje fordi vi har et langstrakt og særdeles kostbart land å distribuere varer i? Effektiv logistikk til det beste for miljøet Distribusjon og logistikk gir daglige utfordringer for bedriftenes Supply Chain Managers og alle som utfører jobben. Med dagens vei - og jernbanenett er det ikke alltid like enkelt å planlegge for en effektiv distribusjon og god logistikk. Ved å implementere en tydelig strategi på området og innføre den i alle ledd i organisasjonen, både taktisk og operativt, kan det skape besparelser, som vises på bunnlinjen. En slik Supply Chain-strategi må omfatte alle ledd, fra planlegging, innkjøp, produksjon og distribusjon frem til kunde. Oppnå miljøeffekt Samtidig med en Supply Chainstrategi bør bedriftene ha fokus på optimal utnyttelse av dagens lastbærere, som gir en økt utnyttelse ved transport og som igjen fører til reduserte transportkostnader. Det kan gi en miljøgevinst. En optimalisering av lastbærere, hvor muligheten for effektiv produktdisplay er til stede, vil kunne gi en miljøeffekt ved redusert bruk av andre forpakningsmaterialer. Fremtidige lastbærere bør ha muligheten for elektronisk sporing som sammen med et godt integrert IT-system, gir god kontroll over vareflyt både internt i bedriften og eksternt hos kundene. Det er behov for økt kunnskap på dette området hos bedriftene. Spar med enkle tiltak Eksempler hentet fra næringsmiddelindustrien det siste året, viser at det er mulig å oppnå betydelige besparelser gjennom relativt enkle tiltak. Det er imidlertid viktig ikke å gjøre endringer i emballasjen, som isolert sett kan virke positivt i et miljø- og ressursperspektiv, hvis dette kan føre til økt svinn i et matprodukt. En økning i svinn på 1 prosent som følge av emballasjeendring må nemlig minst kompenseres med en 10 prosent forbedring av miljø- og ressursprofilen for emballasjeløsningen. Stable mer effektivt Mills har utviklet et nytt duo-beger til leverpostei. Dette har ført til økt transporteffektivitet og dermed LOGISTIKK Ved å implementere en tydelig strategi på området og innføre den i alle ledd i organisasjonen, kan det skape besparelser som vises på bunnlinjen. Knut Maroni Adm. direktør i NHO Mat og Drikke redusert miljøpåvirkning. Duo-begeret er et alternativ til store forpakninger for å unngå at mat kastes, noe som er en vesentlig miljøbelastning. Det nye begeret øker transporteffektiviteten med 16,9 prosent. Toro har redusert antall paller med 500 pr. år for sjokoladedrikk, solbærtoddy og ertestuing ved å redusere luft på pall. Stabburet har redusert behovet for transport av Nora syltetøy med 600 paller pr. år ved å utvikle nye emballasjeløsninger. Færre paller betyr færre lastebiler på veien en og dermed mindre forurensning og lavere transportkostnader. Tilsvarende eksempler finnes i alle bransjer. Produktene og gistikkløsningene må i fremtiden bli smartere, kvaliteten like god eller bedre og materialbruken bør i de fleste tilfeller bli redusert. lo- Forutsetningen for å lykkes i dette arbeidet er god kompetanse hos de ansatte. Gode ballasjeløsninger og effektiv loemgistikk skal være lønnsom, sjonell og samtidig til beste ra- for miljøet. 4 MARONIS BESTE TIPS Ha strategien klar Lag en supply chain-strategi som omfatter alle ledd 1 fra planlegging, innkjøp, produksjon og distribusjon. Utnytt optimalt Fokuser på optimal utnyttelse av dagens 2 lastbærere. Still krav Still krav til og ha tett samarbeid med din(e) 3 leverandør(er) av emballasje. Utvikle kompetanse Invester i egen, relevant 4 kompetanse på logistikk og miljø og synliggjør resultatene av arbeidet på dis- se områdene in- ternt i bedriften. Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité Erik Tanche Nilssen AS

19 GLOBALT LEDENDE INNEN AVANSERTE LOGISTIKK-LØSNINGER BASERT PÅ STORSEKK-TEKNOLOGI Thrace Polybulk er en internasjonal leverandør av emballajse løsninger, med hovedkontor i Brevik. Vi er et datterselskap i Thrace Groupe, børsnotert i Athen, Hellas. Thrace Group er spesialister på produksjon av polyethylen og polypropylen baserte produkter. Industriell forpakning, konsumentforpakning teknisk duk og non woven etc. I tillegg til vår egen produksjon har vi et globalt nettverk av samarbeidende produsenter. Thrace Polybulk kan tilby produkter av høy kvalitet til alle kategorier brukere.

20 Gjett hvem Mange har et forutinntatt inntrykk av lastebilnæringen. Vi blir ofte hengt ut i media, og alt for mange mener vi er en fare i trafikken. Det er enkelt å glemme at vi utfører tjenester som alle i samfunnet er avhengige av. Men, gjett hvem som har miljø på dagsorden og har fokus på kursing i økokjøring? Gjett hvem som er opptatt av å overholde fartsgrensene og jobber kontinuerlig med å forbedre trafikksikkerheten, slik at norske veier blir tryggere å ferdes på? Gjett hvem som er opptatt av systematisk vedlikehold av kjøretøyet, slik at lastebilene er maksimalt trafikksikre? Gjett hvem som fokuserer på kjøre- og hviletid, slik at lastebilsjåførene er uthvilte når de er på veien? Svaret er oss: Norges Lastebileier-Forbund. På bildet ser vi lastebilsjåfør Arild Olsbakk og hans datter Maren. Og for de som måtte være i tvil bildet er tatt da bilen sto parkert! Foto:Klingwall Norges Lastebileier-Forbund er en nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for lastebileiere som driver yrkesmessig godstransport i Norge og utland. NLF har medlemmer, og disse har ca biler.