Fornybar. asfalt. Gjenvinning. Gjenvinning. Gjenvinning

Transkript

1 Fornybar asfalt Gjenvinning Gjenvinning Gjenvinning

2

3 Trender i samfunnet I det moderne samfunnet er det stor fokus på å spare på naturressurser. Gjenbruk og gjenvinning av materialer og produkter er noe som prioroteres høyt både i lovgivning, opplæring og utdannelse. Ungdommen oppfostres til miljøbevissthet og å arbeide for bærekraftige utvikling. Når det gjelder produksjon eller bruk av produkter og metoder, så framholdes energibesparende løsninger og handlinger. Asfaltbransjen er en bransje som i mange år har satset både på bæredyktig utvikling og gjenvinningsvirksomhet. Bransjen har allerede i mange tilfeller oppfylt de internasjonale miljøkravene for å minimere CO 2 -utslipp med 20 % i tidsperioden fra

4 Asfalt, et naturprodukt Asfalt er et materiale som hovedsakelig består av stein (ca. 95 %), som er klistret sammen med et bindemiddel, bitumen (ca. 5 %). Bitumen fremstilles ved destillasjon av råolje i oljeraffineriene. Bitumen forekommer også i naturen som naturasfalt. Steinmaterialet som brukes i asfalt fås hovedsakelig ved knusing av stein, men i noen grad brukes også naturgrus eller sand som råvare i asfalt. Asfaltmasse er stort sett et naturmateriale. Asfalten tilsettes ingen eller få tilsetningsstoffer og kjemikaler. I visse asfaltprodukter tilsetter man kalkstein, polymerer, fibre eller vedheftsmidler. Asfalt produseres ved at oppvarmet steinmateriale og varm bitumen blandes sammen i asfaltfabrikk. Bitumen er ved romtemperatur et fast eller halvfast materiale som ved oppvarming blir flytende med lav viskositet. Ved asfaltens naturlige produksjonstemperatur, C, er bitumenet flytende, hvilket muliggjør en god blanding med steinmaterialet. 2

5 Av asfaltmasse lager man asfaltdekke. Den varme asfaltmassen fraktes til stedet som skal dekkes med asfalt. Selve dekkearbeidet utføres ved hjelp av asfaltutleggere. Utlagt masse, ofte mm tykk, komprimeres ved hjelp av en veivals, og det svarte asfaltdekket er klar for å brukes og trafikkeres. Asfaltdekke brukes i stort omfang i det moderne samfunnet. Så godt som alle større veier i de nordiske land er dekket med asfalt. Asfaltdekke gir oss en støvfri, miljøvennlig og økonomisk løsning for mange forskjellige underlag, som gater og veier. Asfaltdekket har en jevn overflate som gir kjøretøy god friksjon, kjørekomfort og lav rullemotstand med lavt støynivå. Asfaltdekker brukes også i stor grad av lett trafikk, fotgjengere, lekende barn og øvrig fritids- og rekreasjonsvirksomhet. 3

6 4

7 Ta vare på gammel asfalt! I det urbane samfunnet finnes det mye teknikk for infrastruktur og kommunikasjon bygget under de asfalterte gatene og veiene. Under asfaltdekket finnes forskjellige ledninger og avløpssystemer. For å vedlikeholde og påbygge disse må man ofte grave i asfaltdekket. Når man graver opp gammel asfaltdekke skal man ta vare på det gamle dekket og transportere det til et nærliggende asfaltfabrikk eller annen godkjent mottaksplass. Der knuses den oppgravde asfalten til asfaltgranulat som siden brukes på nytt som råvare ved produksjon av ny asfaltmasse. Dette asfaltgranulatet kalles også returasfalt. Det er også vanlig før man dekker på ny med asfalt at man jevner ut det gamle dekket, slik, at asfalteringen skjer på en plan overflate. Denne utjevningen skjer i dag ofte ved hjelp av kaldfresing. Ved fresingen oppstår fresemasse som også kjøres til asfaltverket for gjenvinning. De fleste av industriens asfaltfabrikker er i dag utrustet slik at de kan benytte asfaltgranulat i produksjonen. 5

8 Asfalt kan gjenvinnes 100 prosent Asfaltbransjen er en av de bransjer som er svært gode på gjenbruk og resirkulering. Asfalt er et 100 % gjenvinnbart produkt. I praksis gjenvinnes nesten alt gammelt asfaltdekke som graves eller freses opp. Asfaltbransjen har siden 1970-tallet utført gjenvinning av gammel asfalt i et stadig økende volum. Store investeringer er gjort i maskinparken for å kunne utføre gjenvinning i stor skala. Takket være den lange metodiske utviklingen kan bransjen i dag bruke temmelig store mengder gammel asfalt som råvare i ny produksjon. I tilfeller kan over halvparten av asfaltproduksjonens råvarer være gammel asfalt. I de nordiske landene produserer man hvert år ca. 23 millioner tonn asfalt og tar vare på ca. 4 5 millioner tonn gammel asfalt. Mesteparten av denne returasfalten brukes som råvare ved asfaltfabrikkene i produksjon av ny asfaltmasse. En del av den oppsamlede returasfalten brukes som ubundet eller halvbundet grus i forskjellige vei- og grunnkonstruksjoner. Fra et nasjonaløkonomisk og miljømessig synspunkt er det ønskelig at en så stor del som mulig av returasfalten kan anvendes som råvare i asfaltproduksjonen. Da kan man dra full nytte av det bitumen som inngår i materialet. 6

9 Returasfalt, et verdifullt råmateriale Bitumen er den dyreste komponenten i asfalt. Retur asfalt inneholder mye bitumen. Det er enkelt å varme opp returasfalt og bruke den på nytt. Derfor gir gjenvinning av returasfalt en stor økonomisk besparing, spesielt i de tilfeller hvor transportavstanden til asfaltfabrikken er kort. 7

10 8

11 Gjenvinningsmetoder Ved varm gjenvinning brukes asfaltgranulat som råvare ved produksjon av ny asfaltmasse. Hvis man vil bruke store mengder returasfalt som råvare bør asfaltgranulatet oppvarmes før det blandes med de øvrige råvarene. Asfaltindustrien har også utviklet metoder som gjør gjenvinning mulig på stedet. Denne gjenvinning på vei (in-situ) skjer ofte med store maskiner som varmer opp det gamle dekket, varmfreser og utjevner det og tilsetter ny asfaltmasse. Disse metodene kalles Remixing og Repaving. Disse metoder kan med fordel brukes på større ensartede veiobjekter. Med disse metodene får man nye asfaltdekker som inneholder en stor andel gjenvinningsmateriale. Siden asfaltgjenvinningen skjer ute på veien er logistikkostnadene lave. Det har vist seg at ved å bruke disse metodene får dekker med lave års- og livssykluskostnader. I noen grad brukes også såkalt kald gjenvinning. Ved hjelp av bitumenemulsjoner kan man blande kald returasfalt og kaldt steinmateriale til masser som brukes i bærelag og som dekke på mindre veier. 9

12 10

13 Asfalt produsert med returasfalt som råvare I dag har bransjen regelverk og spesifikasjoner som prioriterer bruk av returasfalt som råmaterial i produksjonen. Det stilles de samme kvalitetskrav til asfalt som lages av nytt materiale som til den asfalt som produseres med returasfalt som råvare. Derfor har asfalt som inneholder returasfalt like god kvalitet som ny asfalt. Uansett om asfalt er produsert med gjenvunnet material eller ikke så er asfalt eller asfaltdekket et rent og sikkert materiale med minimal utlekking. 11

14 12

15 Fordelene med asfaltgjenvinning Gjenvinning av asfalt gir store besparelser i materialkostnader og logistikk. Disse besparelsene, spesielt det lavere behovet for bitumen, gir god økonomi til gjenvinningsvirksomheten. Besparelser på steinmaterial er også av betydning, spesielt i de områder som må importere steinmateriale. Bruken av returasfalt gir lavere transportmengder og kostnader. Dette medvirker til betydelige reduksjoner av utslipp i transporten. Gjennomførte forskningsprosjekter og beregninger viser at gjenvinning av returasfalt gir lavere totale energikostnader og betydelig mindre utslipp av for eksempel CO 2. Lavere års- og livssykluskostnader gjør gjenvinning til en viktig miljøpolitisk, nasjonaløkonomisk og industriell målsetting. Produksjon av gjenvunnet asfaltmasse er en ren og sikker prosess. Asfaltindustrien har produksjonsutstyr som gjør at produksjonen av returasfaltmasser ikke har noen skadelig innvirkning på miljøet og nærmiljøet. Produksjon og utlegging av gjenvinningsmasser tilsvarer helt den normale produksjonen, både når det gjelder utslipp og arbeidssikkerhet. 13

16 14

17 Gjenvinning på en ren og sikker måte Gjenvinning av gammel asfalt krever visse tillatelser siden gammel asfalt klassifiseres som avfall. Gammel asfalt får bare lagres i inntil 3 år før den skal gjenvinnes. Frakt av returasfalt til deponier kan ikke anbefales. Asfaltindustrien og asfaltfabrikkene har i de fleste tilfeller de nødvendige tillatelser for å ta i mot, lagre og utføre gjenvinning. Nesten all gammel asfalt er 100 % gjenvinnbar. Unntaket er gammel tjæreasfalt og visse forurensede asfaltdekker, som av og til oppdages. Veien er ingen søppelfylling. Asfaltbransjen er svært oppmerksom på å ikke ta i mot gammel asfalt som kan være forurenset med stoffer som kan forårsake problemer for arbeidssikkerheten, miljøet eller framtidig gjenvinning. Ved å være restriktiv og stille renhetskrav, samt å ha kunnskap om de materialer som brukes, forsikrer bransjen seg at vi, samfunnet og bransjen også i framtiden arbeider med rene og sikre prosesser og produkter. Disse bør fraktes til deponi for skadelig avfall eller behandles med spesialmetoder. 15

18 Brosjyren Denne brosjyren utgis på seks nordiske språk samt på engelsk av Nordiskt Vägforum, NVF, og dens dekkeutvalg. NVF fremmer utviklingen av vei- og trafikkområdet gjennom samarbeid mellom bransjefolk og organisasjoner i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige. NVFs utvalg for dekker har i de siste årene behandlet mange forskjellige emner som har tilknytning til miljø og bærekraftig utvikling. Utvalgets hovedtema i 2011 var recycling, dvs. gjenvinning av asfalt. Utvalget slo fast i sitt hovedtema at asfaltbransjen utfører gjenvinning i stor utstrekning, og at erfaringene fra gjenvinningsvirksomhetene er gode. Utvalget anså også at gammel asfalt kan gjenvinnes enda mer i framtiden hvis den allmenne kunnskapen om asfaltgjenvinning blir spredd. Med denne brosjyren vil derfor NVF vise bransjens samarbeidspartnere og kontaktflater asfaltgjenvinningens muligheter og fordeler. Brosjyren er blitt til, under ledelse av Lars Forstén, Finland, som et samarbeid mellom de ulike landenes dekkeutvalg. Brosjyren kan fås eller bestilles fra: Nordisk vegforum, NVF c/o Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Norge Printed: Erikoismedia Oy, Finland, 5/2012 Design and layout: Miuraad Oy, Miura Merenmies, Petteri Lauttamus Translated by Lingo, DK Trykket på papir Reprint Deluxe som er tildelt EUs miljømerke rek.nr. DK/11/1. 16 NO

19 NO

20