VEDLEGG 2. Samlokalisering av helsetjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG 2. Samlokalisering av helsetjenester"

Transkript

1 VEDLEGG 2 Samlokalisering av helsetjenester

2 UTREDNING SAMLOKALISERING AV HELSETJENESTER I OPPDAL KOMMUNE Leidulf Skarbø, Arne Opdahl, Inga Snøve, Ellinor Larsdotter Svisdal og Frøydis Lindstrøm Rådmannen har i kommunestyret 9.oktober 2013 fått mandat til å utrede samlokalisering av helsetjenesten og legetjenesten, slik at legevakten blir lokalisert der helsetjenesten og legetjenesten skal være. Helsefagene er tatt med på råd i forbindelse med utredningen. Arbeidsgruppa har knyttet til seg 4 referansegrupper som har kommet med innspill og tilbakemeldinger i arbeidet. 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn s.2 2. Rammefaktorer s Helse og omsorgstjenesteloven s.2 - Samhandlingsreformen s.3 - Folkehelseutredning Oppdal s.3 - Omsorgsanalyse s.3 3. Mål for samlokalisering s.4 4. Metode s.5 5. Diagnosegrupper med sammensatte tjenestebehov s.5 6. Kvalitetsindikatorer s Beskrivelse av dagens organisering og plassering s Rådhuset s.7 - ODMS s.8,9 - Sykehjemmet s.9,10 - BOAS s.11 - Auna legesenter/oppdal legesenter/andre s.11,12 8. Samlokalisering vurdering s Vurdering knyttet til effekt s Skjematisk fremstilling av samhandling s.14,15 9. Kostnader ved samlokalisering s Arealbehov beskrivelse s.16, Arbeidsgruppas vurdering og anbefaling s Alternativ 1 s.18 - Alternativ 2 s.19 - Sammenligning av kostnader s Tilbakemeldinger fra ressursgruppene s Anmerkning fra Helse og familie s.21 - Anmerkninger fra styret i ODMS s.22 - Anmerkninger fra Hjemmetjenesten og sykehjem s.23 2

4 1. Bakgrunn SAMLOKALISERING AV HELSETJENESTER I OPPDAL UTREDNING 2014 Bakgrunnen for utredningen er, at Oppdal kommunen skal etablere en mer permanent ordning for en lokalisering av legevakt. Denne skal ses i sammenheng med lokalisering av helsetjenesten og legetjenesten for øvrig. Rådmannen har i kommunestyret 9.oktober fått mandat til å utrede samlokalisering av helsetjenesten og legetjenesten innen utgangen av mars 2014, slik at legevakten blir lokalisert der helsetjenesten og legetjenesten skal være. Kommunestyret forutsetter at helsefagene tas med på råd i forbindelse med utredningen. Rådmannen har opprettet en arbeidsgruppe for å gjennomføre utredningen. For å sikre medvirkning fra alle helsefagene skal det opprettes referansegrupper, som tas med på råd i utredningsprosessen. Arbeidet legges opp i 2 faser. Fase 1 skal avklare gruppas mandat samt fastsette arbeidsmetode. Arbeidsgruppa utformer et forslag til sak for Formannskapet. I fase 2 utformes et endelig mandat av rådmannen på bakgrunn av resultat i Formannskapet. Utredningsarbeidet fullføres innen utgangen av mars Arbeidsgruppa består av: Frøydis Lindstrøm Leidulf Skarbø Arne Opdahl Inga Snøve Ellinor Larsdotter Svisdal fagansvarlig helse og omsorg(leder) økonomisjef kommuneoverlege fagansvarlig psykisk helse og rusarbeid (helse og familie) hovedtillitsvalgt sykepleierforbundet Arbeidsgruppa knytter seg til 4 referansegrupper bestående av: Fagansvarlige i Helse og familie Legetjenesten, fysioterapeuter, kiropraktor og spesialister Enhetsleder og avdelingsledere ved sykehjemmet og hjemmetjenesten Oppdal distriktsmedisinskesenter KF 2. Rammefaktorer Helse og omsorgstjenestelovens formål er: 1. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. Bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester omfatter alle pasient- og brukergrupper, Herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problem eller nedsatt funksjonsevne. 3

5 Kommunens ansvar omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune: Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skole og helsestasjonstjeneste Svangerskap og barselomsorg Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns akutt medisinsk beredskap Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Andre helse- og omsorgstjenester som: helsehjelp i hjemmet, personlig assistanse, praktisk bistand, plass i institusjon (herunder sykehjem), støttekontakt og avlastning Videre plikter kommunene jfr helse- og omsorgstjenesteloven, å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester internt i kommunen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført i 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. Folkehelseloven er et viktig verktøy for å nå samhandlingsreformens intensjoner. Samhandlingsreformen er en reform for økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, og helsetjenester som bygges rundt pasientens behov. Reformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helsetilbud. Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegene og kommunen. I NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste analyserte Wisløff-utvalget behovet for bedre samhandling i helsetjenestene. Utvalgets vurdering var at samhandling svikter i overgangen mellom tjenestene. Det gjelder både på individnivå og systemnivå, og for alle typer pasienter. Utfordringene er spesielt store for pasientgrupper med langvarig behov for samhandling, der verken spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten kan dekke pasientens behov alene. Utvalget fremmet en rekke forslag til endringer, som i sum skulle bidra til forbedringer. Utvalget beskrev selv «et ønske om en innholdsreform i helsetjenesten». I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunene tilrettelegge for samhandling og de skal samarbeide med andre tjenesteytere for å sikre nødvendige og helhetlige tjenester og gode pasientforløp. Folkehelseutredning for Oppdal 2012 Utredningen har hovedfokus på barn og unge generelt. Utredningen viser utfordringer knyttet til psykisk helse hos barn og unge. Ungdataundersøkelsen fra 2012 viser at flere unge sliter med å mestre hverdagen. Flere beskriver at de sjelden eller aldri er i fysisk aktivitet på egen hånd og flere opplever at de har dårlig helse (55 %) mens de som er aktive er svært aktive. Når det gjelder overvekt hos barn og unge ligger Oppdals befolkning tilsvarende landsgjennomsnittet. Det er opprettet en flerfaglig ressursgruppe som arbeider med overordnede planer og strategier for folkehelse for barn og unge. Omsorgsanalysen for Oppdal beskriver kommunens behov for økt satsing på barn og unge med psykiske problemer, både på individ og gruppenivå. Dette er brukergrupper som ofte har behov for sammensatte tjenester som bl.a. helsestasjon, psykisk helsearbeid, fastleger og spesialisthelse- 4

6 tjeneste. Planen beskriver videre om medisinsk rehabilitering sine utfordringer knyttet til å bistå med å øke mestrings- og egenomsorgskompetansen hos brukerne, noe som er viktig for å utsette den enkeltes omsorgsbehov. Med en sterk økning blant yngre eldre i planperioden, vokser også behovet for å lære å mestre egen omsorg. For å kunne lykkes må det legges til rette for større grad av samhandling om pasientflyten internt i kommunen. Kommunestyrets vedtak av 9.oktober 2013samt Formannskapets vedtak av 19.desember 2013 beskriver arbeidsgruppas mandat og arbeidsmetode. 3. Mål for samlokalisering Samlokalisering er ikke et mål i seg selv. Å samlokalisere helsetjenester i kommunen må være et middel for å oppnå mål vi har satt oss for tjenestene. Med bakgrunn i erfaringer fra tjenesteområder i Oppdal samt sentrale anbefalinger, har arbeidsgruppa fastsatt 3 hovedmål for samlokalisering av helsetjenester i Oppdal: Bedre pasientforløp dette innebærer tidligere avklaringer på diagnose/behov og behandlingsforløp/tiltak (redusert responstid) gjennom lettere flerfaglig dialog og samarbeid basert på tverrfaglig tilnærming. Gjennom samlokalisering vil den enkelte tjenesteyter redusere arbeidstid knyttet til forflytning i forbindelse med samarbeidsmøter o.l. Dette er tid spart som kan benyttes til å redusere ventelister og bistå fler. Bedre tilgjengelighet til tjenesten - dette innebærer at brukere med sammensatte tjenestebehov kan få et helhetlig tjenestetilbud uten mange fysiske forflytninger, Brukertilfredshet Det er kjent at innbyggere i dagens samfunn stiller høye krav til det offentlige både på kvalitet, på helsetjenester og omfang på helse/omsorgstjenester. Opplevelse av kvalitet vil ofte stå i forhold til brukernes forventninger, like mye som kvaliteten på de faktisk leverte tjenestene. En samlokalisering vil kunne øke sjansene for en tydeligere helsetjeneste og derigjennom riktigere forventninger til hva som kan leveres dette kan føre til en opplevelse av god kvalitet. 5

7 4. Metode Når vi skal utrede en samlokalisering av helsetjenesten og legetjenesten er det formålstjenlig å dele helsetjenesten inn i tjenester som gjennom lov er kommunens primær ansvar og kommunens «sørge for ansvar». Videre ønsker vi å vurdere samhandling opp mot ulike helsetjenester som er etablert i Oppdal, som ligger utenfor kommunens ansvarsområde, men som kan ha betydning for samhandling og samlokalisering. Deretter gjør vi et utvalg av diagnosegrupper med sammensatte tjenestebehov og vurderer ulike samhandlingsalternativ opp mot mål for samlokalisering og vurdering ut fra ulike kvalitetsindikatorer. Kommunens primæransvar: Psykisk helse og rusarbeid Medisinsk rehabilitering Kommuneoverlege Kommunalt akutte døgnplasser Helsestasjon/skolehelsetjeneste Spesial-sykepleiere Svangerskapstjeneste Beredskaps- og følgetjeneste Miljøretta helsevern Legevakt Hjemmetjenesten Sykehjemmet Kommunens «sørge for ansvar»: Legetjeneste Fysioterapitjeneste Andre helsetjenester i kommunen: Dialyse Røntgen Spesialister Kiropraktor Bedriftshelsetjeneste Treningssenter Frisklivssentral Ambulanse Apotek Sexologisk rådgiver Tannhelsetjeneste 5. Diagnosegrupper med sammensatte tjenestebehov Med bakgrunn i mål for samlokaliseringen om bedre pasientforløp og bedre tilgjengelighet for tjenestene, har arbeidsgruppa valgt å se nærmere på data for utvalgte diagnosegrupper som tradisjonelt har behov for sammensatte tjenester. Dette er pasientgrupper som i stor grad er mottakere av flere helse- og omsorgstjenester både legetjenester, fysikalske tjenester, bistand fra psykisk helsearbeid, spesialsykepleier og andre. Tjenestene er ofte av kurativ art men også forebyggende, helsefremmende, råd og veiledning. Pasientgruppene har også gjerne behov for tjenestetilbud knyttet til nære pårørende. Tallene er hentet fra SSB 2012 og folkehelseprofilen for Oppdal for Tallene viser hvor mange i hver diagnosegruppe som er registrert i Oppdal ved registreringstidspunktet. Tall pr. 3.tertial 2012(SSB) Kreftsykdommer 77 pasienter Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen 31 pasienter Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfarkt 76 pasienter Sykdommer i muskler og ledd 200 pasienter Psykiske lidelser (pr.2013folkehelseprofil) 127 pasienter 6

8 6. Kvalitetsindikatorer Når mål for samlokaliseringen er å bedre pasientforløp, gjøre tjenester godt tilgjengelige samt sikre en god brukertilfredshet vil det være nødvendig å etablere system for å måle kvalitet på tjenestene før og etter samlokalisering. Innbyggerundersøkelsen i Oppdal fra 2011 viser en stor grad av brukertilfredshet i tjeneste tilbudene. Eks legevakttjenesten og fastlegetjenesten har score på henholdsvis 4,1 og 4,8 på en skala fra 1-6, der 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Dette innebærer at Oppdal kommune med en samlokalisering ønsker å gå fra god til bedre når det gjelder brukertilfredshet. Tilgjengelighet til de ulike helsetjenestene i kommunen er pr. i dag relativt gode, da samtlige tjenester er lokalisert innenfor sentrumsområdet i Oppdal. Oppdal er en kommune med et relativt lite sentrum der alle service-funksjoner er innen en relativt liten radius. Tilgjengeligheten er likevel relativ ut fra de ulike brukergruppenes evne til mobilitet og forflytning. Videre vil tilgjengelighet kunne knyttes opp mot avstand mellom flere tjenestetilbud som samhandler med hverandre. Brukergruppene med sammensatte tjenester kan oppleve en liten grad av tilgjengelighet dersom de er lite mobile og har behov for ulike tjenester, der de må forflytte seg mellom ulike kontor med separate mottak og timebestilling. Det er i Oppdal i dag liten grad av samlokalisering mellom ulike tjenestetilbud som samhandler om pasientgrupper. Et pasientforløp beskrives som Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov (St.meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen). Et godt pasientforløp vil fortone seg ulikt for de ulike diagnosegruppene, men rasjonalitet og koordinering for å møte pasientenes behov, er sentralt for de utvalgte diagnosegruppene. Kvalitet kan måles ut fra 4 ulike perspektiv: Pasientperspektivet erfaringer og tilfredshet innhentet fra pasienter og pårørende, omdømme Faglig perspektiv Nasjonale kvalitetsindikatorer, sammenlignende statistikk, forsvarlighet, beste praksis, allment aksepterte faglige normer, pasientforløp Økonomisk-administrativt perspektiv budsjett og regnskap, kapasitet og turnover Juridisk perspektiv avvikssystem, klagesystem, tilsynssystem Fra et brukerperspektiv kan man med sikkerhet si at, for brukere med sammensatte tjenester er det en klar fordel med felles dør og mottak til de ulike tjenestene de må benytte seg av. En samlokalisering vil øke tilgjengeligheten til de ulike tjenestene. Sannsynligheten for at brukere i større grad får opplevelse av sømløse tjenester er stor. Fra et brukerperspektiv er en samlokalisering i seg selv ikke tilstrekkelig for at kvaliteten på tjenestetilbudet øker. En økt kvalitet får man først når fagpersoner, fagsystemer og mottak samhandler. Dette innebærer at man for å få effekt av en samlokalisering må etablere rutiner og systemer for god samhandling. 7

9 Fra et faglig perspektiv vil tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse være en hovedutfordring i fremtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjeneste. For kommunene innebærer dette kontinuerlig vurdering av kompetansebehovet og etablering av kompetansehevende tiltak i tjenestene. I tillegg bør det jobbes systematisk med gode rekrutteringstiltak. En samlokalisering av tjenester som samhandler om tverrfaglig tjenesteutøvelse vil gi flere fordeler. Erfaringer fra andre samlokaliseringer viser at kunnskapen om hverandres kompetanse og tjenesteinnhold øker. Dette muliggjør en smidig bruk av hverandres kompetanse som i mindre grad må formaliseres på samme måte, som når man opererer fra ulike kontorer. Kompetanseoverføring skjer i større grad ved samlokalisering, da fagpersonene lettere kan søke råd og veiledning fra hverandre, uten å måtte avtale møtetid til en hver tid. Rekruttering av fagpersoner kan vise seg enklere, da et flerfaglig arbeidsmiljø i stor grad oppleves som attraktivt i helse og omsorgssektoren, der det er stort fokus på samhandling. Fra et faglig perspektiv kan enkelte tjenester være så spesifikke, at de ikke samhandler i tilstrekkelig grad med andre tjenester til at en samlokalisering vil gi økt faglig effekt, selv om det er pasienter med behov for flere tjenester. Fra et økonomisk- administrativt perspektiv vil samlokalisering gi flere gode effekter. Muligheten for sambruk av fellesareal som, garderobe, toaletter, venterom, tekniske rom, mottak vil kunne gi økonomiske fordeler. Videre vil en samlokalisering medføre en større grad av fleksibilitet i det samlede tjenestetilbudet. Samordning av administrative funksjoner er mulig. Utfordringer knyttet til en samlokalisering, fra et økonomisk-administrativt perspektiv er, dersom man ikke oppnår kost-nytte verdi investeringene blir forholdsvis store i forhold til kvalitetsforbedring i tjenestetilbud. Fra et juridisk perspektiv vil samlokalisering bidra til økt kvalitetssikring av et helhetlig tjenestetilbud. Det er i helsesektoren nødvendig med god styring for å ivareta innbyggernes behov og rettigheter. En samlokalisering vil kunne øke grad av god egenkontroll som gir grunnlag for bedring og læring på tvers av tjenester. Videre vil god egenkontroll kunne bidra til redusert statlig tilsyn og kontroll. Utfordringer knyttet til samlokalisering fra et juridisk perspektiv kan være overholdelse av taushetsplikt samt ivaretakelse av pasienters anonymitet. 7. Beskrivelse av dagens organisering og plassering Kommunens primær ansvar Kommunens «sørge for ansvar» Andre helsetjenester i kommunen Rådhuset: Psykisk helse og rusarbeid Psykisk helse og rus er i dag lokalisert i sykehjemmet (tidligere hjemmetjenesten sine kontorer) med 7,3 årsverk. Psykisk helse er organisert under enheten Helse og familie med fagansvarlig som faglig leder av tjenesten. Psykisk helse og rus drifter i dag et dagtilbud med personer med psykiske lidelser ved Bjørndalshagen dagsenter kalt Huset. Arealbehov 105 kvm 8

10 Psykisk helse og rusarbeid har faste samhandlingsmøter med: Legetjenesten og spesialisthelsetjenesten Hjemmetjenesten Helsestasjonen I tillegg samarbeides det med NAV og Vekst (Ny auna) Kommuneoverlege og miljøretta helsevern Miljøretta helsevern er lokalisert ved Rådhuset. Tjenesten er organisert i enheten Plan og forvaltning. Det er i dag tilsatt 1 årsverk med folkehelsekoordinator samt 0,2 årsverk kommuneoverlege. Arealbehov 20 m2 (2 kontorplasser med samtaler) Miljøretta helsevern har faste samhandlingsmøter med: Legetjenesten Tannhelsetjeneste Oppdal tannklinikk er lokalisert i Rådhuset (statens hus). Tannhelsetjenesten er underlagt Sør-Trøndelag fylkeskommune. Tannhelsetjenesten samhandler med flere tjenester som eks: psykiskhelse og rus, NAV, hjemmetjenesten, sykehjem. Oppdal distrikts medisinske senter: Helsestasjon/skolehelsetjeneste/Jordmortjeneste Helsestasjon og skolehelsetjeneste er i dag lokalisert ved Oppdal Distrikts medisinske senter med 9.45 årsverk. Svangerskapomsorgen er en del av tjenestetilbudet i helsestasjonen i tillegg er det etablert en avtale med HelseMidt om følge- og beredskaptjeneste.. Tjenesten er organisert under enheten Helse og familie med fagansvarlig som faglig leder av tjenesten. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har faste samhandlingsmøter med: Legetjenesten Familiesenteret består av PPT, barnevern, medisinsk rehabilitering, psykisk helse og rusarbeid samt helsestasjonen som har ukentlig samhandling Tannhelsetjenesten Medisinsk rehabilitering (fysioterapien)har fast kontortid hver uke Psykisk helsearbeid Friskliv- sentral St.Olav NAV Frisklivssentral Frisklivssentralen i Oppdal Distrikts medisinske senter med 0,5 årsverk. Tjenesten er organisert under enheten Plan og forvaltning. 9

11 Arealbehov 10 m2 (et kontor med pasientsamtaler) Frisklivssentralen har faste samhandling med: Legetjenesten Helsestasjon/skolehelsetjeneste Miljøretta helsevern Treningssentra Spesialister Spesialisthelsetjenesten er representert med 2 (3)spesialister lokalisert i Oppdal Distrikts medisinske senter og 2 spesialister er lokalisert sammen med Oppdal legesenter. Spesialisthjemlene er organisert under Helse-Midt. Det er 7 avtalehjemler knyttet til Oppdal og 3 av disse er ubesatte pr. i dag. I tillegg er det et utstrakt samarbeid mellom Oppdal kommune og familievernkontor. Det vil være ønskelig for helsetjenesten i Oppdal å kunne samlokalisere spesialisthelsetjenesten med øvrig helsetjeneste. Dette vil styrke opplevelse av tilgjengelighet, kompetanseoverføring og styrking av et faglig miljø. Arealbehov 105 m2 ekskl. fellesareal Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjenesten har inngått leieavtale for lokalisering i Oppdal distrikts medisinske senter med 5,3 årsverk. (7 ansatte for Oppdal inkl renhold) Arealbehov 120m2 inkl. fellesareal Ambulanse Ambulansen skal lokaliseres ved Oppdal Distrikts medisinske senter med nybygg i Ambulansen skal lokaliseres på 388 m2 i egne nybygde lokaler ved DMS. Tjenesten er organisert under Helse Midt. Treningssenter Det er i dag 2 treningssentre i Oppdal. Begge senterne yter tilbud om helsefremmende tiltak og veiledningssamtaler til medlemmer. 1 er lokalisert i Oppdal Distriktsmedisinske senter og 1 er lokalisert i Sagtunet. Sykehjemmet: Sykehjem Sykehjemmet har pr. dato 62 plasser. 50 plasser brukes i dag av pasienter som har en demensdiagnose, hukommelsesforstyrrelser og/eller utagerende adferd. Sykehjemmet har 109 ansatte fordelt på 72,77 faste årsverk. Ansatte med høyskoleutdanning utgjør 23,1 årsverk. Sykehjemmet har faste samhandlingsmøter med: Hjemmetjenesten Fysioterapeuter/ergoterapeuter 10

12 Medisinsk rehabilitering Medisinsk rehabilitering er lokalisert ved Oppdal sykehjem med 3 årsverk. Tjenesten er organisert under enheten Helse og familie med fagansvarlig som faglig leder. Det er bare den kommunale rehabiliteringstjenesten som yter tjenester til pasienter som har en tilknytning til de kommunale helsetjenestene (pasienter i sykehjem, hjemmesykepleien, barn i helsestasjon, barn i skolehelsetjenesten m.v.) Alle andre pasienter blir henvist til de privatpraktiserende fysioterapeutene. Arealbehov 175 m2 inkl. hjelpemiddellager (hentet fra forrige utredning) Medisinsk rehabilitering har faste samhandlingsmøter med: Leger, fysioterapeuter og kiropraktor Helsestasjonen og familiesenter Frisklivssentral Spesial-sykepleiere (kreftsykepleier, diabetessykepleier og demenssykepleier) Spesialsykepleiere består i dag av 40 % kreftsykepleier og 50 % demenssykepleier samt at hjemmetjenesten tilsetter 20 % diabetessykepleier for hjemmetjenestens egne brukere i mars Kreftsykepleier er lokalisert ved sykehjemmet mens demenssykepleier og diabetessykepleier vil bli lokalisert i BOAS. Arealbehov (20 m2 2 kontorplasser med pasientsamtaler) Kommunalt akutte døgnplasser Kommunalt akutte døgnplasser skal etableres innen Oppdal kommune skal etablere 1-2 senger for akutthjelp. Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp, døgnopphold sier følgende om hvem som er aktuelle pasienter i et slikt tilbud: I opprettelse av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold må det vurderes om tilbudet bare skal omfatte pasienter med kjent eller avklart diagnose, eller om det skal kunne omfatte pasienter med uavklart diagnose, men i begge tilfeller stabile pasienter med liten risiko for akutt livstruende forverring. Pasienter med forverring av kjente tilstander, eller med annen avklart diagnose, som har behov for observasjon og behandling i institusjon, kan være aktuelle for innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Pasienten må kunne diagnostiseres med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler, og pasientens tilstand må tilsi at det er liten risiko for akutt livstruende forverring. Det må lages klare kriterier for innleggelse på bakgrunn av dette, som legene og legevakten er trygge på. Sengene skal ha døgntilbud med medisinskfaglig personell. Utredningsgruppa og leder ved sykehjemmet vurderer at plassering av kommunalt akutte døgnplasser må legges til sykehjemmet. Bakgrunnen for dette ar at sykehjemmet allerede innehar medisinskfaglig kompetanse hele døgnet. Det er enda uklart hvilke investeringer og hvilken eksakt kompetanse som skal være på plassknyttet til akutte døgnplasser. Det forutsettes stor grad av sambruk både av kompetanse, utstyr og lokaler i sykehjemmet. Arealbehov 20 m2 11

13 Dialyse Dialyse er lokalisert i sykehjemmet. Tjenesten er organisert under St.Olavs hospital. Tjenesten har 1,2 årsverk sykepleier der sykehjemmet er arbeidsgiver. Lønn til personell og utgifter dekkes av St.Olav. Røntgen Røntgen er lokalisert i sykehjemmet. Tjenesten er organisert under St.Olavs hospital. Tjenesten har 0,6 årsverk radiograf der St.Olavs hospital er arbeidsgiver. Lønn til personell og utgifter dekkes av St.Olav. Røntgen samhandler med legetjenesten, sykehus og pasienter BOAS Hjemmetjenesten BOAS gir i dag heldøgns omsorgstilbud til 42 brukere. Deler av hjemmetjenesten er lokalisert i BOAS med 50 ansatte fordelt på 26,5 årsverk. 9 av disse har høyskoleutdanning. Hjemmetjenesten for øvrig er lokalisert i heldøgns omsorgsboliger, dagsenter og avlastning. Samlet har hjemmetjenesten 114,4 årsverk fordelt på 197 ansatte. Av disse har 37,14 årsverk høyskoleutdanning. Auna legesenter/oppdal legesenter/legevakt: Legetjeneste Legetjenesten er i dag organisert med 8 privatpraktiserende leger lokalisert på 2 legesenter. Legene utøver legevakt fra sine respektive legekontor med en økonomisk kompensasjon fra kommunen. Det er i tillegg legeressurs ved sykehjemmet og ved helsestasjonen. Legevakt er i dag organisert ved de to legesentrene. Kommuneoverlege administrerer vaktlister mens 0,1 årsverk merkantil bistår med timelister/lønn. Arealbehov 668 m2 ekskl. legevaktlokaler Legene har faste samhandlingsmøter med: Fysioterapeuter og ergoterapeuter (både kommunale og private) månedlig disse er lagt til sykehjemmet. Psykisk helsearbeid/rus Hjemmetjenesten Demenssykepleier og kreftsykepleier Helsesøster og jordmor Orkdal DPS Familievernkontoret 12

14 Legevakt Arealbehov m2 (dersom dette står alene) Fysioterapitjeneste Det er i dag 5 privatpraktiserende fysioterapeuter i Oppdal. Disse er lokalisert ved 2 fysikalske institutt. Instituttene er samlokalisert med hver sine legesenter. Oppdal fysikalske er i ferd med å binde seg med ny leiekontrakt for 5 år ved Sagtunet. Fysioterapeutene ved Oppdal legesenter har pr. i dag ingen konkrete planer om flytting men ønsker lokalisering tilknyttet treningssenter. Arealbehov 130 m m2 (anslagsvis ekskl. Skranke, garderobe, venterom, spiserom) Det er en forutsetning for fysioterapeutene ved Oppdal fysikalske at de har lokaler i tilknytning til et treningssenter. De andre fysioterapeutene har et ønske om lokalisering tilknyttet treningssenter. kiropraktor Det er i dag 2 privatpraktiserende kiropraktor i Oppdal. Disse er lokalisert i tilknytning til Auna legesenter og Oppdalsbanken. Arealbehov 60 m2 8. Samlokalisering Det er en viss grad samlokalisering av tjenestetilbud knyttet til forebyggende folkehelse- og helsefremmende tiltak i Oppdal i dag. Helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, frisklivssentral og hjemmekonsulent er samlokalisert i Oppdal distrikts medisinske senter. Her er det også etablert et familiesenter der bl.a. medisinsk rehabilitering og psykisk helse- og rusarbeid sammen med PPT, barneverntjeneste har fast ukentlig kontordag. Helsestasjonen har egen helsestasjonslege i 20 % stilling. Sykehjemmet har pr. i dag samlokalisering av sykehjem, medisinsk rehabilitering, psykisk helse og rusarbeid, dialyse, røntgen og kreftsykepleier. Sykehjemmet har egen sykehjemslege i 80 % stilling. Fastleger, spesialister, fysioterapeuter, kiropraktor, sexologisk rådgiver er i dag fordelt på flere steder. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er lokalisert i Rådhuset. Det er i tillegg flere privatpraktiserende tannleger lokalisert i private lokaler i Oppdal. Under vises en fremstilling av brukergrupper/ tjenester det samhandles om i stor eller liten grad. Oversikten gir et bilde på hvilke tjenester som samhandler med hverandre og i hvilken grad. 13

15 Stor grad av samhandling Liten grad av samhandling Stor brukergruppe Psykisk helse og rusarbeid Medisinsk rehabilitering Fysioterapi Fastleger Kommuneoverlege Hjemmetjenesten Helsestasjon/skolehelsetjeneste Treningssenter Apotek Miljøretta helsevern Tannhelsetjeneste Liten brukergruppe Frisklivssentral Lege-spesialister Kommunalt akutte døgnplasser Ambulanse Spesialsykepleiere Jordmor Sexologisk rådgiver Legevakt Sykehjemmet Røntgen Dialyse Kiropraktor Vurderinger knyttet til effekt ved samlokalisering I tabellen over fremkommer det hvilke tjenester som ytes til store pasientgrupper med stor grad av samhandling, samt hvilke tjenester som ytes til små pasientgrupper med liten grad av samhandling. Når det skal vurderes hvilke tjenester som skal samlokaliseres må det i tillegg til denne fremstillingen vurderes nytteverdi og grad av effekt med en samlokalisering. Vurderingskriteriene er knyttet til 4 faktorer: Arealeffektivitet i hvilken grad en samlokalisering kan medfører sambruk av areal knyttet til venterom, garderober, mottak, teknisk rom m. m. Eksempel på dette er at: Fastlegetjenesten og legevakt vil på tross av at legevakt har en liten brukergruppe med liten grad av samhandling, mens fastlegene har en stor brukergruppe med stor grad av samhandling ville ha stort utbytte av felles areal og utstyr. Faglig effektivitet i hvilken grad samhandling medfører kompetanseoverføring, sambruk av faglige ressurser og stor grad av sømløse tjenester. Som eksempel kan vi fastslå at: Fastlegetjenesten og psykisk helse og rus vil kunne oppnå stor grad av faglig effektivitet ved en samlokalisering. Dette utfra at det samhandles mye rundt enkelt-pasienter. Den samme effekten vil man oppnå ved en samlokalisering mellom medisinsk rehabilitering, private fysioterapeuter og fastlegetjenesten. Et annet eksempel er knyttet til forebyggende tjenester og økt fokus på barn og unge. En samlokalisering av helsestasjonen, psykisk helse og rusarbeid, medisinsk rehabilitering og legetjenesten vil kunne styrke samhandlingen knyttet til disse brukerne. Kostnadseffektivitet i hvilken grad samlokalisering medfører lavere enhetskostnader knyttet til drift, vedlikehold og utvikling. Dette kan eksempelvis være: Etablering av kommunale akutte døgnplasser vil ved en samlokalisering med sykehjemmet være kostnadseffektivt ved at man kan ha sambruk av lokaler og medisinsk utstyr. Videre er sambruk av ressurser og personell kostnadseffektivt i en institusjon der det fra før er døgnbemanning av medisinsk personell. 14

16 Samlokalisering mellom sexologisk rådgiver og andre tjenester vil i liten grad påvirke kostnad. Tjenesten samhandler i liten grad med andre og har en liten brukergruppe. Hensynet til anonymitet kan være vanskelig å ivareta ved en samlokalisering. Hensiktsmessig i hvilken grad en samlokalisering oppleves som hensiktsmessig. Eksempler på dette er: Etablering av et godt faglig arbeidsmiljø, som oppleves attraktivt som arbeidsplass og som kan bidra til rekruttering av kompetent personell, vil være hensiktsmessig. Det er ikke hensiktsmessig å splitte arealbehov for svangerskapstjeneste og helsestasjonen. Det er i dag massiv sambruk av areal, høy grad av samhandling og felles faglig ledelse. Svangerskapstjeneste og helsestasjonen fungerer som en samlet tjeneste pr. i dag. Helsestasjonen sine lokaler ble tatt i bruk i 2005 som nytt bygg. Bygget fremstår som godt egnet og tilrettelagt både for tjenesteutøvelsen og for brukergruppa. Det er pr. i dag et udekket behov for mer areal til jordmor på 32 kvm i helsestasjonen. Hjemmetjenesten har flyttet inn i nytt bygg i 2014 der de har fått samlokalisert tjenester innen egen enhet. Det er ikke hensiktsmessig å endre lokalisering for hjemmetjenestene. Dialyse og sykehjem er samlokalisert i sykehjemmet. Det er stor grad av sambruk knyttet til personell og areal. Det er lite hensiktsmessig å lokalisere disse tjenestene på annen måte. Ambulansetjenesten har besluttet å bygge nye lokaler i tilknytning til Oppdal distrikts medisinske senter. 15

17 Framstillingen under viser effekt av samlokalisering for de ulike tjenestene basert på de 4 vurderingskriteriene over. Psykisk helse/ Miljøretta Kommune Legevakt Hjemmetjenesten sentral sykepl. sykepl. sykepl. senter helsetj Frisklivs- Kreft- Diabetes Demens- Trenings- Bedrifts- Sykehjem Helsestasjon Med- rehab Ø-hjelp Legetjeneste Fysioterapi Dialyse Røntgen Ambulanse Spesialister Kiropraktor Apotek rusarbeid helsevern overlege Psykisk helse/rusarbeid Miljøretta helsevern/folkehelse Kommuneoverlege Legevakt Hjemmetjenesten Sykehjem Frisklivssentr Helsestasjon Med- rehab Ø-hjelp Kreftsykepleier Diabetessykepleier Demenssykepleier Legetjeneste Fysioterapi Dialyse Røntgen Ambulanse Spesialister Kiropraktor Apotek Treningssenter Bedriftshelsetj Sexologisk rådgiver Tannhelsetjeneste Kommunens ansvar Kommunens sørge for-ansvar Andre helsetjenester Summering

18 Fremstillingen samsvarer i stor grad med fremstilling på s.12. Når vi ser på de tjenestene som har en score på over 30, vil følgende tjenester kvalifisere for samlokalisering: psykisk helse og rusarbeid, kommuneoverlege, hjemmetjenesten, sykehjem, helsestasjon, medisinsk rehabilitering, diabetessykepleier, fastleger. Når vi gjør en analyse av hva som er hensiktsmessig samlokalisering, mener arbeidsgruppa det ikke er hensiktsmessig å flytte sykehjem, hjemmetjeneste eller helsestasjon fra nåværende plassering. Begrunnelsen for denne vurderingen er knyttet til: hjemmetjenesten nylig har flyttet tinn i nybygde lokaler i BOAS. Kontor og møtelokaler er tilrettelagt etter tjenesten sine behov. Helsestasjonen er lokalisert i relativt nye lokaler som er tilpasset helsestasjonens behov. Ved flytting av disse tjenestene vil man få store areal som vil stå tomme. Det foreligger ingen planer eller prioriterte behov som umiddelbart vil kunne erstatte disse ledige lokalene. Man vil da kunne få arealer som står ubrukt, uten leieinntekter mens man påfører kommunen ytterligere driftskostnader til nye lokaler. Sykehjemmet er en institusjon som er tilrettelagt for dagens behov i sykehjem og er ikke forsvarlig å flytte, hverken av faglige eller økonomiske grunner. Det er hensiktsmessig å samlokalisere kommunalt akutte døgnplasser til sykehjem da det alt er døgnbemannet medisinsk personell ved denne enheten. Kreftsykepleie og demenssykepleie har en score under 30. Det er likevel mye samhandling mellom disse spesialsykepleierne og de av helsetjenestene som kvalifiserer for samlokalisering. De private fysioterapeutene har en score på 24. Det er stor sannsynlighet for at samhandlingen med andre eks. leger og medisinsk rehabilitering hadde vært større dersom de var samlokalisert. Flere fysioterapeutene har satt et krav til samlokalisering at dette må skje i tilknytning til treningssenter. Det vil fra et brukerperspektiv være hensiktsmessig å samlokalisere legespesialister sammen med leger for øvrig. Dette vil være med på å lette tilgjengelighet og bruk av denne tjenesten. Spesialisthelsetjenesten og ambulansen har en relativt lav score på samhandling. Det er likevel verdt å merke seg at en samlokalisering med disse tjenestene vil øke mulighet for kompetanseoverføring og samhandling knyttet til enkelte brukergrupper. Tannhelsetjenesten er ikke vurdert som aktuell i samlokalisering. Flere tjenester samhandler med tannhelsetjenesten,. Denne samhandlingen oppleves som god med den lokaliseringen de har i dag. Tannhelsetjenesten er lokalisert i statens hus i Rådhuset med relativt nye funksjonelle lokaler. 15

19 9. KOSTNADER VED SAMLOKALISERING Kommunens kostnadsøkning ved samlokalisering er knyttet til bygging og drift av nye lokaler. Kostnadsøkning som følge av økning av tjenestetilbudet, - f.eks. flere stillinger, er ikke en del av oppdraget eller utredningen. Kostnadsdriveren bak bygging og drift av lokaler er størrelsen på bygningsarealet. Vet man størrelsen på bygningen kan man med brukbar sikkerhet beregne budsjetteffektene. Økt budsjettbelastning vil bestå av Renter og avdrag på den lånefinansierte delen av investeringen FDV-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehold) for det nye arealet Innflytting i nye areal kan frigjøre plass andre steder. Kostnadene ved de gamle arealene vil likevel bestå. Kun i de tilfeller hvor man har en konkret plan for bruken av de frigjorte arealene, - og hvor man har budsjettdekning eller leieinntekter for å ta disse kostnadene, - anses det som relevant å gjøre kostnadsfratrekk for frigjorte areal. I tilfeller hvor kommunen leier areal utenfor kommunen og kommunale foretak, kan man gjøre fratrekk for sparte husleieutgifter. Kommunen har ikke noe økonomiske ansvaret for lokaler til privatpraktiserende fysioterapeuter, leger, legespesialister, kiropraktorer, ambulanse, røntgen eller dialyse. Det legges til grunn at det skal betales husleie for det arealet som disse tjenestene legger beslag på.. Disse aktørene står imidlertid fritt i å velge hvor de lokaliserer sine tjenester, og vil naturlig nok vurdere leiekostnadene opp mot andre alternativ. Selv om de oppnår gevinster gjennom nye og hensiktsmessige lokaler og samlokalisering med andre helsetjenester, vil de ha en smerteterskel på husleien som står i forhold til gjengse utleiepriser. Dette betyr at det ikke er gitt at kommunen får dekket sine kostnader fullt ut når lokalene leies ut. Arealbehov er beregnet etter følgende metode: for den enkelte tjeneste er det kun tatt hensyn til faktisk nettoareal (eks veggtykkelse) knyttet til tjenesteutøvelsen. For de største tjenestene (legekontor, psykisk helse og rus, medisinsk rehabilitering) er areal til venterom, garderobe, toalett og ekspedisjon tatt med arealet er basert på dagens behov, og tar ikke høyde for økt bemanning. Det er imidlertid lagt inn areal til turnuslege og turnus-fysioterapeut. Disse arealene har vi ikke pr. i dag. Oppdal kommune har fått pålegg om å skaffe dette tilveie, da vi har en plikt til å ta imot turnuskandidater ved behov. for å beregne byggets bruttoareal med utgangspunkt i tjenestenes behov for nettoareal gjøres det et påslag på 50 % som tar høyde for indre og ytre veggtykkelse og fellesareal. Arealbeskrivelsen innehar flere usikkerhetsmoment knyttet til mulighet for sambruk av fellesareal, mottak, venterom, garderober m.m 16

20 Tjeneste Netto arealbehov Kostnadsansvarlig Psykisk helse og rusarbeid Medisinsk rehabilitering Fysioterapi Spesialsykepleiere Ambulanse Legevakt (ikke samlokalisert) Fastleger ekskl.legevakt Kommuneoverlege Røntgen Dialyse Frisklivssentral Lege-spesialister Kiropraktor Helsestasjon/skolehelsetjeneste/ Jordmor/hjemmekonsulent Kommunalt akutte døgnplasser 105 kvm Oppdal kommune 175 kvm Oppdal kommune 190 kvm Fysioterapeutene 20 kvm Oppdal kommune 388 kvm Helse Midt 276 kvm Oppdal kommune 668 kvm Legene 20 kvm Oppdal kommune 30 kvm St.Olav 75 kvm St.Olav 10 kvm Oppdal kommune 105 kvm Helse-Midt 30 kvm Kiropraktor 327 kvm Oppdal kommune 20 kvm Oppdal kommune Kostnadsberegningen er basert på følgende forutsetninger: Kostnad nybygg: kr ,- (inkl. mva) pr kvm FDV-kostnader: kr pr kvm Utleiepris pr kvm nettoareal: kr Leiesummen omfatter kapitalkostnader og FDV for eget nettoareal, samt stipulert andel av fellesareal. Rentefot ved beregning av lånekostnad: 4 %. Avdragstid på lån: 20 år etter serieprinsippet Kommunen betaler nå kr ,- pr år til legekontorene for bruk av deres lokaler og utstyr i legevakten. I tilfelle søknaden om delvis deltakelse i LiO går gjennom vil kommunen få dobbelt sett med kostnader til legevakten; betaling til Lio (tidl. anslått til kr ) pr år, og kostnader knyttet til lokal legevakt.. Beregningsmessig er det lagt til grunn at kr ,- av de ,- benyttes til LiO-deltakelse. De resterende kr ,- inngår i regnestykket for nettokostnad ved prosjektet. Det legges til grunn at lege- og legevaktlokaler integreres fullt ut. Netto arealbehov for en slik løsning anslås til 723 kvm, - det samme som i den forkastende prosjektskissen for ODMS. Det forutsettes at kostnadene mellom legene og kommunen fordeles etter forholdstallet for arealbehov dersom funksjonene ikke var integrert. Dette betyr at legene etter nevnte forutsetninger skal betale husleie for rundt 70 % av 723 kvm kvm. 17

Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016

Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016 Lokalisering av legevakt i Oppdal Utredning 2016 15.04.2016 Innhold 1 Mandat... 2 2 Avgrensing... 2 3 Metode... 2 4 Mål for samlokalisering... 3 5 Lokaliseringsalternativ... 3 5.1 Helsesenteret... 3 5.2

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar) Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Tjenesteavtale 1. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 1. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA UN VERSITEHlABUOHCCEV ESSU BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 1 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om enighet mellom kommunen og UNN

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Turnuslegekurs

Turnuslegekurs Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.

Detaljer

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vadsø kommune og

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE 21. MAI 2015 MANDAT FOR MULIGHETSSTUDIEN Mulighetsstudien skal undersøke hvorvidt det er hensiktsmessig med en samlokalisering av helsetjenester i Risør kommune.

Detaljer

Utredningsprosjekt. Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse og omsorgstjenester i Asker kommune

Utredningsprosjekt. Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse og omsorgstjenester i Asker kommune Utredningsprosjekt Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse og omsorgstjenester i Asker kommune Målgruppe: Pasienter og brukere med behov for tverrfaglige helse- og omsorgstjenester Den

Detaljer

Samarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Samarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud amarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud Innledning til diskusjon amfunnsmedisinsk forum fylkeslege Jan Vaage Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 Kommunens

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Finnøy kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Finnøy kommune og Helse Stavanger HF 6 HELSESTAVANGER Stavanger universitetssjukehus Særavtale til delavtale nr 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Finnøy kommune og Helse Stavanger HF i Parter Avtalen

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Kommuneoverlegen og fastlegen. Grethe Fosse kommuneoverlege,legevaktsjef,sykehjemslege,veileder samfunnsmedisin, rådgiver og leder i heimen feb2012

Kommuneoverlegen og fastlegen. Grethe Fosse kommuneoverlege,legevaktsjef,sykehjemslege,veileder samfunnsmedisin, rådgiver og leder i heimen feb2012 Kommuneoverlegen og fastlegen Grethe Fosse kommuneoverlege,legevaktsjef,sykehjemslege,veileder samfunnsmedisin, rådgiver og leder i heimen feb2012 Er der fordeler og ulemper ved kommuneleger på fast lønn

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Særavtale mellom Sola kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale mellom Sola kommune og Helse Stavanger HF Vedlegg til delavtale 4 M T 04 OKT2016 Hese Særavtale mellom Sola kommune og Helse Stavanger HF Vedr. Sola kommunes tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD) Parter Avtalen er inngått mellom Sola

Detaljer

Ark.: 614 &41 Lnr.: 941/13 Arkivsaksnr.: 11/1274-32

Ark.: 614 &41 Lnr.: 941/13 Arkivsaksnr.: 11/1274-32 Ark.: 614 &41 Lnr.: 941/13 Arkivsaksnr.: 11/1274-32 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad PLANLEGGING AV NYTT LEGESENTER I GAUSDAL. Vedlegg: Lokalisering av legesenter i Gausdal Andre saksdokumenter (ikke utsendt):

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Kommunestørrelse Antall Prosent Færre enn 3000 202 7 3001-10 000 641 24 10 001-20 000 406 15 20001-50 000 620 23 50 001 eller flere 826 31 Hjemmetjenesten Sykehjem Alle Tjenesten jeg jobber i er tilstrekkelig

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Helsehus mulighetsstudie. Orientering i Kommunestyret

Helsehus mulighetsstudie. Orientering i Kommunestyret Helsehus mulighetsstudie Orientering i Kommunestyret 22.09.16 Mulighetene- rammene Kommunedelplan for helse, omsorg og folkehelse. (2015) Helsehus skal utredes: frisklivssentral, legesenter, helsestasjon,

Detaljer

OSEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Osen kommunestyre. Arkiv: G00 Dato: Saksbehandler: Sigrid Angen

OSEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Osen kommunestyre. Arkiv: G00 Dato: Saksbehandler: Sigrid Angen OSEN KOMMUNE Arkiv: G00 Dato: 05.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Sigrid Angen KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELPTILBUD Vedlegg 1 Tilbakemelding fra helseforetaket

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/1369-1 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS

Morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS Morgendagens helse- og omsorgstjeneste Sigrid J. Askum, KS Kostnadene for velferdstjenestene avhenger av alder Barnehage, skole og pleie og omsorg er de store kommunale tjenesteområdene kostnadene er særlig

Detaljer

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Forståelsen av oppdraget HDIR veileder - Ref para 3.5 i Helse og Omsorgstjenesteloven ift kommunens ansvar - Gjeldende fra 1 jan 2017 - Likeverdig tilbud

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Kommunens ansvar for legetjeneste Etter ny Helse- og omsorgstjenestelov er det

Detaljer

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Samhandlingsreformen Om kommunehelsetjenesten skal utgjøre et reelt alternativ til behandling i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene

Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene Oslo kommune Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Personlighetspsykiatri-konferansen 15.11.2012 Disposisjon 1) Om

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Thorstein Ouren, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

Thorstein Ouren, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester Reformen og intensjonen hvilke utfordringer ligger i reformen? Hvilken rolle skal øyeblikkelig i kommunene ha og samhandling med akuttmottak? Thorstein Ouren, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Kommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser.

Kommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser. Kommunale tjenester Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1-1.Lovens formål: Lovens formål er særlig å: 1. forebygge,

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

TJENESTEAVTALE1 (revidert 2016) Tjenesteavtale om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver o tiltak artene skal utføre.

TJENESTEAVTALE1 (revidert 2016) Tjenesteavtale om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver o tiltak artene skal utføre. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE1 (revidert 2016) Tjenesteavtale om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver o tiltak artene skal utføre mellom

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Medisinsk kompetanse på sykehjem Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang Østre Agder styremøte 28.11.2014 Oppnevnt høsten 2013 Leder: Mandat: Delrapport: 31.10.2014 Sluttrapport: 01.12.2015 Akuttutvalget

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober 2016. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 144 Saksmappe: 2013/3367-36300/2013 Saksbehandler: Andrea Brøvig Dato: 11.11.2013 Saksframlegg Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 65/13

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Midt-Telemark

Midt-Telemark Midt-Telemark 05.02.16 Utgangspunkt: Meld. St. 26 (2014 2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet» Innføre plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter og brukere med psykiske lidelser

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Fagleder KS - Rune Hallingstad Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444000 ansatte 11500 politikere 400 milliarder kroner 5 millioner innbyggere

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen av lov av 1. juni 1989 nr 4 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Detaljer