Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S

Transkript

1 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Potho1cs 6, 5034 Ytre Laksevig. Telefon (05) Telei: nutec n. Telefax: (05) Rapport nr: (Rev. 2) Dato: Prosjekt nr: Rapportens tittel: Tilrettelegging av FoU resultat for anvendelse i operasjonell dykkmg. Kontrollert av Kåre Segadal Arvid Hope Godkjent av: Karin Jakobsen, NUTEC Klienhjoppdragsgiver: FUDT (Saga, Hydro, Oljedirektoratet og Statoil) Arbeidet utført av: G. Knudsen, NUTEC, A. Påsche, SINTEF UNIMED, E. W. Svendsen, Stolt Nielsen Seaway, T. Syversen, NUTEC, J. Vågen, Rockwater, Brit K.Kambestad, NUTEC. Klientslkontaktpersons referanse: Cato Hordnes, Hydro Jan Morten Ertsaas, Statoil Øivind Lie, Oljedirektoratet Rapportskrivers signatur: Gunnar Knudsen Sammendrag: Deiprosjektets målsetting var å anbefale tiltak som skal bringe FoU-resultater frem til første gangs kjøper, operasjonell anvendelse eller inkorporering i dykkeprosedyrer, spesifikasjoner eller regelverk. Forslaget er utarbeidet av en aibeids gruppe med deltakere fra dykkeselskap og forskningsinstitusjoner. Gruppen har utarbeidet et forslag som kan benyttes ved tilrettelegging av forskningsresultater i industriell sammenheng. Forslaget vil bedre informasjonen av FoU-resultater til bruker. Det er utarbeidet to maler for slik inforrnasjonsspredning. Det forutsettes derfor at forskere/utvildere melder inn sine produkter etter disse malene: 1. Informasjon om potensielt implementeringsverdige produkter. 2. Informasjon om implementeringsklare produkter. Videre anbefaler arbeidsgruppen en aktiv fase hvor deltakere fra brukerne av FoU-resultater (dykkeselskap, operatørselskap, myndigheter) og representanter fra forskningsinstitusjonene i fellesskap tilpasser FoU-resultatene til praktisk anvendelse. Dette gjelder både ved utstyrs- og prosedyreutvikling. Emneord på engelsk: R&D Results Implementation Emneord på norsk: FoU-resultater Implementering ERKLÆRING VED FORDEUNG: I ] Gradermgen gjelder til: jn: ] X Fri Distribusjon Antall Sider : 17

2 INNHOLD Side i INNLEDNING 3 2 MÅLSETI ING 4 3 MÅLGRUPPENES ANVENDELSE AV FOU-RESULTATER 4 4 IMPLEMENTERINGSTILTAK DISTRIBUSJON AV INFORMASJON MALER FOR INFORMASJON OM IMPLEMENTERINGS MULIGHETER FOR UTSTYR ELLER PROSEDYRE Mai 1: Informasjon om potensielt impiementerin2sverdige produkter Mai 2: Informasjon om impiementerinsklare produkter EKSEMPLER Å UTFYLTE INFORMASJONSSSKJEMA 9 5 ETABLERING AV DYKKERELATERTE STANDARDER 12 6 ANBEFALT PLAN FOR SYNLIGGJØRING AV IMPLEMENTERINGS VERDIGE PROSJEKT 12 7 KONKLUSJON 14 Appendix A. UTVIKLING AV STANI)ARDER Rev mai K 2

3 INNLEDMNG Den kommersielle dykkingen i Nordsjøen startet i 1966 med letevirksomhet på det som skulle bli Ekofisk. I likhet med øvrige deler av petroleumsindustrien ble det trukket store veksler på utenlandsk kompetanse. Frem til etablering av NUT (forløper for NUTEC) i 1976 foregikk forskning og utvikling innen dykkeutstyr og hyperbar medisin og fysiologi enten i regi av den norske marine, dykkeselskapene selv eller ved utenlandske forskningssentre var NUIs kammeranlegg operabelt og nødvendig kompetanse etablert for å kunne gjennomføre dype meiningsdykk. Dette ble opptakten til intensivert nasjonal innsats innen den dypdykk-relaterte forskningen. I løpet av 1980-årene var forskningsinnsatsen nært knyttet til de store utbyggings prosjektene. I denne perioden ble forskningsresultatene ofte gitt en konfldensiell karakter. I tillegg til den konsentrerte innsatsen, var dette med på begrense informasjons- og kunnskapsoverføringen mellom utbyggingsprosjektene og dermed operatørselskapene. Dette medførte stort ressursbruk over kort tid. I de senere år har det vært utstrakt samarbeid og informasjonsflyt mellom flere oljeselskap. De fleste FoU-resultatene publiseres i tillegg i ulike tidsskrift. I dagens samfunn er kost-/nytte-effekten av de ulike investeringene som foretas viet stor oppmerksomhet. Fra flere hold vurderes dagens og tidligere utførte FoU-prosjekter til å ha et potensiale for å bli benyttet i operasjonell dyklcing. Hittil har dette potensialet blitt lite utnyttet og en intensjon med det arbeidet som foregår i regi av FUDT, er å bedre dette forholdet. Denne rapporten tar mål av seg til å presentere en mai eller metode/plan for hvordan FoU med relevans for utvikling og forbedring av utstyr og prosedyrer kan tilrettelegges for anvendelse i dykkeindustrien. For å sikre utveksling av informasjon har forskere som deltar i FUDT programmet deltatt hyppig under internasjonale vitenskapelige og nasjonale anvendt rettede kongresser og seminar. Publisering i vitenskapelige tidsskrift har også vært gitt høy prioritet. Rapportene fra de enkelte prosjektene distribueres til sentrale deler av dykkeindustrien slik at resultatene i rapports form er tilgjengelige for interesserte. Deltagelse fra industrien i referansegruppen for FUDT og i enkelte av FUDT prosjektene bidrar også til å sikre informasjonsflyt mellom forsknings- og bruker miljøene. Etableringen av Nutec Dykkenytt som en informasjonsavis for dykkeindustrien har gitt industri og forskningsmiljøene et organ hvor informasjons utveksling og diskusjon kan finne sted. I stadig større grad har deler av bransjen etterlyst etablerte standarder i dykking som et referanseverk. I internasjonal sammenheng kan det være et konkurransefortrinn for et land å få påvirke definisjoner av industristandarder. Det europeiske samarbeidet som er under etablering kan utvikle standarder som kan få betydning for utviklingen en av dykkeindustrien min sikkerhet og kravspesifisering. Dykldng, spesielt dypdykking, er et område hvor Norge idag spiller en sentral rolle internasjonalt. Det er naturlig at norsk industri og norsk forskning innen dette området Rev mai 1992-GK 3

4 3 MÅLGRUPPENES ANVENDELSE AV FOU-RESULTATER Prosjektets målsetting er å anbefale tiltak som skal bringe FoU-resultatene frem til første sjoner eller regelverk. gangs kjøper, operasjonell anvendelse eller inkorporering i dykkeprosedyrer, spesifika 2 MÅLSETFING * Myndigheter * Operatørselskap * Dykkeselskap * Produsent Rev mai 1992-GK 4 FoU-resultater kan anvendes for detaljløsninger/utvilcling av nytt utstyr. FoU-resultater kan inkorporeres i selskapenes prosedyrer samt ved utarbeidelse av kravspesifikasjoner til utstyrsprodusenter. norsk kontinentalsokkel. Spesifikasjonen skal silcre at dykkeoperasjonene vil FoU-resultater kan danne grunnlag for selskapenes spesifikasjoner for dykking på foregå sikkert og effektivt, og i henhold til norsk regelverk og danne basis for kontrakt med dykkeselskapene. Relevante FoU-resultater vil danne grunnlag for etablering og revisjon av myndighetenes regelverk. også tar mål av seg til å spille en sentral rolle i et samarbeidende Europa. Det er derfor overordentlig viktig for Norge at forskning og industri i denne sammenheng forenes.

5 mest egnede grunnlag for vurdering av mulig implementering. implementering kan (og bør) dekkes gjennom en vesentlig mer kortfattet og summarisk En forutsetning for implementering av utstyr og prosedyrer, er at brukeren av dette gjøres kjent med utstyrets/prosedyrens eksistens. En avsluttende prosjektrapport fra en utførende forskningsinstitusjon er ikke alltid det Brukerens første behov for informasjon om produktet og mulig operasjonell 4.1 DISTRIBUSJON AV INFORMASJON Rev mai K 5 Et gjennomgående trekk innen dykketeknologisk og -medisinsk forskning i Norge de implementeringsaktiviteter foregå og det er her man hittil ikke har oppnådd gode nok resultater. Den primære målsetting for FUDTs implementeringsaktivitet er å styrke aktiviteten i denne fasen. siste 10 år er at det er liten aktivitet i fasen etter rapportering. I denne fasen bør 3. Fase etter rapportering 2. Gjennomføringsfase 1. Idè/planlegging-/oppstartingsfase Et prosjekt består tradisjonelt av ulike faser: en selvkostpris (eks NOK 250,- i abonnementsavgift pr. år). oppdateres/nyutsendes hvert halvår. Ordningen foreslåes administrert av NUTECs bibliotek hvor interesserte kan abonnere på de oppdaterte informasjonssettene til * Informasjonsmaterialet for hvert implementeringsprodukt samles i et sett som sjonsfolder (2-3 sider). For hvert potensielle implementeringsprodukt foreslåes det utarbeidet en presenta En base av potensielle brukere og informasjonsnettverk for disse bør etableres, og informasjon om prosjekter med mulige implementeringsprodukter formidles til disse fortløpende. Basen av potensielle interessenter bygges opp gjennom direkte kontakt med antatt interesserte og presentasjon av planene om implementeringsaktivitet i relevante forum: Møter, kongresser, seminar, konferanser og tidsskrifter. bør informeres på et tidlig tidspunkt i utviklingsprosessen om hva som er på gang, er det også viktig at informasjonen foreligger til riktig tid. Brukerne/potensielle brukere forventet resultat, og når sluttproduktet vil foreligge. En mulig implementering kan derved bedre planlegges både fra utviklers og brukers side. En nødvendig eller ønsket tilpassing for en spesiell planlagt implementering kan da legges inn i utviklingsfasen. I tillegg til forutsetningen om informasjon vedrørende utstyr- eller prosedyreeksistens presentasjon. Den nevnte avsluttende prosjektrapporten vil tjene som et mer omfattende informasjon/referansedokument. 4 IMPLEMENTERINGSTILTAK

6 Dykke Alt i } II kontakt og Dykka 2. Informasjon om implementeringsklare produkter. selskap selskap PROSJ. GJZNNOMPRING PRO.I. INITI!RXNQ og fortsatt 1 ri 1. Informasjon om potensielt implementeringsverdige produkter. lmplementeringsfasen produktet befinner seg. Ideelt sett bør kontakt mellom bruker (eks. dykkselskap) og forskningsinstitusjon etableres før prosjektoppstart. Dersom dette ikke er mulig, bør bruker informeres under prosjektgjennomføringsfasen eller senest i fasen etter rapportering. Alt avhengig av når c indj Rev mai K 6 I $ i I i I i [ selskap et av to hovedmaler avhengig av hvor itt kontakt mellom bruker og forskningsinstitusjon etableres vil informasjonsskjemaet følge Figur 1. Skjematisk illustrasjon over kontakt mellom brukere og forskningsinstitusjon fra et prosjekt initieres til ideen er implementert. Alt 2 Alt i (fortsatt kontakt) TMPL1(ET!RtHG Alt i Alt 2 Dykke

7 4.2 MALER FOR INFORMASJON OM IMPLEMENTERINGSMULIGHETER FOR UT STYR ELLER PROSEDYRER Mai 1: Informasjon om potensielt imp1ementerinsverdi2e produkter (Se utfylte eksempel i kapittel 4.3). Ref.: Dato: Side: Date: Page: PROSJEKTTI ITEL FORMÅL MED AKTIVITETEN UTFØRENDE ORGANISASJON, KONTAKTPERSON MEDVIRKENDE INDUSTRI, KONTAKTPERSON KONSEPTBESKRIVELSE AV UTSTYR/PROSEDYRE SOM SKAL UTVIKLES KRAVSPESIFISERING RELATERT TIL UTSTYR/PROSEDYRE SOM SKAL UTVIKLES RELEVANTE MYNDIGHETSKRAV TIDSPLAN FOR UTVIKLINGEN IMPLEMENTERINGSMULIGHETER BAGRUNNSDOKUMENTASJON (REFERANSELISTE) TILBAKEMELDING FRA INTERESSENT (Her bes den potensielle bruker respondere vedrørende eventuell interesse for produkter og mulig implementering. Brukeren bes også angi egen tidspian og spesielle tilpassinger/behov ved en eventuell implementering) Rev mai K 7

8 4.2.2 Mai 2: Informasjon om implementenn2sklare produkter (Se utfylte eksempler i kapittel 4.3). Ref.: Dato: Side: Date: Page: PROSJEKTT1TTEL UTFØRENDE ORGANISASJON, KONTAKTPERSON MEDVIRKENDE INDUSTRI, KONTAKTPERSON PRODUKTBESKR1VELSE, TEGNINGER FUNKSJONSBESKRIVELSE FUNKSJONSRESULTATER RELATERT TIL MYNDIGHETS KRAV TEST, VERIFIKASJON (SUMMARISK) IMPLEMENTERINGSMULIGHETER REFERANSEDOKUMENTASJON TILBAKEMELDING FRA INTERESSENT (Her bes den potensielle brukeren respondere vedrørende interesse for produkter og mulig implementering. Tidsplan, spesielle krav, etc.) Rev mai K 8

9 4.3 EKSEMPLER Å UTFYLTE INFORMASJONSSKJEMA Mai 1: Informasjon om potensielt impiementeringsverdige produkter Ref.: Dato: Side: PROSJEKTT1TTEL Krav og spesifikasjoner til fleksible slanger UTFØRENDE ORGANISASJON, KONTAKTPERSON NUTEC, Karin Jakobsen MEDVIRKENDE INDUSTRI, KONTAKTPERSON Polypenco By, Michel van Velzen Jacques Cable Systems Ltd., Colin Zak SINTEF, Catrin Ahien FORMÅL MED AKTIVITETEN Etablere prosedyre og testprogram for toksikologisk og mikrobiologisk evaluering av dykkerumbiical. KONSEPTBESKRIVELSE AV UTSTYR/PROSEDYRE SOM SKAL UTVIKLES Hurtig testing av utstyr (umbilical). KRAVSPESIFISERING RELATERT TIL UTSTYR/PROSEDYRER SOM SKAL UTVIKLES Rask, rimelig og enkel test for irriterende egenskaper for stoffer som utløses fra pustegassumbiical for dykkeklokke/dykker. RELEVANTE MYNDIGHETSKRAV OD-Dykkeforskrifter 18 TIDSPLAN FOR UTVIKLiNGEN i år. Start 1992 IMPLEMENTERINGSMULIGHETER Alle relevante dykkenimbilicaler. BAKGRUNNSDOKUMENTASJON (Ref.iiste) UtfØrt evaluering av umbilical-problematikk (Smil s evaluation report from the contamination of Bell main umbilical onboard Smil Semi II); US Pharmacopea 1990; ESA s materialevaluering 1989; NASA s materialevaluering (Ref...). TILBAKEMELDING (fra interesserte potensielle brukere) Rev mai 1992-GK 9

10 Mai 2: Informasjon om implementeringsklare produkter. Ref.: Dato: Side: Date: Page: PROSJEKTTITTEL: Urinoppsamlingssystem for nødsystem UTFORENDE ORGANISASJON, KONTAKTPERSON: SINTEF UNIMED, Gunnhild Oftedal MEDVIRKENDE INDUSTRI, KONTAKTPERSON: Voss Industrier, Voss, RoIf Erik Vea PRODUKTB ESKRIVELSE LTrinoppsamlingssystemet består av en plastikkpose med dobbel indre plastikk-trakt i øvre del av posen. En plasthalvvegg i øvre del av posen fungerer som en enkel tilbakeslagsventil. Posen kan ramme 1-2 liter. Posen er tilsatt 60 gram Salsorb 90 som bindingsmiddel for urinen. FUNKSJONSBESKRIVELSE: En dykker iført nødutstyr for tapt dykkerklokke skal kunne urinere i oppsamlingssystemet uten å måtte eksponeres for de kalde omgivelsene i klokken. Ved å kunne samle urin i oppsamlings systemet unngår fukting av nødsystemet, og dets isolasjonskapasitet opprettholdes. FUNKSJONSRESULTATER RELATERT TTL NIYNDIGHETSXRAV Systemet medvirker til å opprettholde nødsystemet optimale funksjon, som er en nødvendighet for å imøtekomme myndighetenes krav til overlevingstid i dykkeklokke/habitat. (OD 28 36) TESTER, VERIFIKASJON Systemet er anvendt i aktuelle nødsystemer. Absorbsjons-kapasiteten for Salsorb 90 er utprovd med ulike Salsorb mengder og forskjellige temperaturer i tilsettingsvæsken. Avgassingen fra Salsorb 90 er vurdert både mht. avgassing fra tørr form og gelform. IMPL EMENTERINGSMULIGHETER Systemet kan anvendes i kombinasjon med alle markedsførte nødsystemer. R EFERANSEDOKUMENTASJON SINTEF rapport STF23 F TILBAKEMELDING FRA INTERESSENT (For dykkeselskapet).

11 MEDVIRKENDE INDUSTRI. KONTAKTPERSON UTFØRENDE ORGANISASJON. KONTAKTPERSON PRODLJKTBESKRIVELSE Ikke relevant. PROSJEKTTITTEL; Kontroll av CO-oppbygging i dykkesystern Rd.: Dato: Sld trykk. Denne øvre grense er 20 mikrobar. Den beskrevne prosedyre er demonstrert i kunne oppfylle ODs krav. (Oljedirektoratets sikkerhetsmelding nr. 2185, ) av bokammerne grenseverdien på 20 mikrobar etter 9 dager. Anvendelse av Sonacat fjernet CO effektivt. CO bestemmes ved hjelp av Dräger CO-tube (2-60 ppm) koblet til Dräger-pumpe. kontamineringen. SINTEF UNIMED, Greta Bolstad CO fjernes ved å anvende en egnet CO-katalysator, eks. Sonacat (MP United Drug CO Ltd., Mengde CO i kammeratmosfære bestemmes daglig gjennom lange og dype metningsperioder. FUNKSJONSBESKRIVELSE: Essex, UK) i ECU-systemet. forurensing eller metabolsk produsert CO. Prosedyren angir også en metode for å fjerne CO-. En prosedyre er etablert for å overvåke CO-oppbygging i dykkesystem, forårsaket av ekstern Oljedirektoratet har gitt en øvre grense (TLV) for kontinuerlig eksponering for CO under TESTER. VERIFIKASJON FUNKSJONSRESULTATER R ELATERT TIL MYNDIGHETSKRAV pustegass og bundet i blod (COHb). I et testdykk til 46 bar nådde kontamineringen av CO i et Prosedyren er utprøvd gjennom flere testdykk, hvor CO er målt i kammeratmosfære, i ekspirert (For dykkeselskapet). 11 IMPLEMENTERINGSMULIGHETER Prosedyren kan anvendes i alle relevante dykkesystemer. lgloo 88, Dive Report, Volume 2, 9.14 Carbon Monoxide Production During Saturation: REFERANSEDOKUMENTASJON TILBAKEMELDING FRA INTERESSENT Monitoring and Control.

12 5 ETABLERING AV DYKKERELATERTE STANDARDER I disse dager fokuseres det på det samarbeidet som er under etablering mellom EFlandene og de tilpasninger som E0S-avtalen vil kunne føre til for EFTA-landene. Et sentralt moment er adgang til det europeiske markedet. En adgangsbegrensning vil være at produktene ikke er i overenstemmelse med de standardene som gjelder innen EF-området. For et land er det vilctig å få etablere industristandarder som er tilpasset det teknologiske nivå landet befinner seg på. Det å få sette industristandarder som blir internasjonalt akseptert, eks som en EF-standard, vurderes å gi konkurransefortrinn. Standardiseringsarbeid i forbindelse med også dykkerelatert virksomhet foreslåes gjennomført via Norsk Standardiseringsforbund. Norsk Standardiseringsforbund vil være innfalispunktet for etablering av internasjonale standarder. Med norsk offshore dykkevirksomhets faglige og sikkerhetsmessige nivå bør det være et mål i implementeringssammneheng å medvirke til etablering av standarder som kan bli akseptert som en europeisk standard innen denne delen av dykkevirksomheten. (Se forøvrig Appendix A for mer utfyllende informasjon). 6 ANBEFALT PLAN FOR SYNLIGGJØRING AV 1MPLEMENTERINGS- VERDIGE PROSJEKT Arbeidsgruppen anbefaler at Implementeringsprosjektet i fortsettelsen (1992) aktivt prøver å legge forholdene til rette for at tidligere gjennomførte dykkerelaterte forskingsprosjekter med implementeringsverdige resultater kan utnyttes av potensielle brukere. Informasjon om slike prosjekter og deres resultater vil være essensielle for å realisere målsettingen. Plan for realisering av de foreslåtte implementeringsaktivitetene er: 1. Kontakte prosjektansvarlige for pågående og tidligere utførte prosjekter med tanke på å innhente informasjon iht de to tidligere beskrevne informasjonsmaler. En utfyllende veiledning utarbeides. 2. Komplette sett av informasjonsskjemaer distribueres til potensielt interesserte. 3. Innmeldte implementeringsverdige prosjekter vurderes og forslag til prioritering foretaes av arbeidsgruppen og delprosjektets styringskomite. De høyest prioriterte prosjektene vil bli søkt implementert fra slutten av første halvdel av 1992 etter anbefalte Maler gitt i denne rapport Rev mai K 12

13 4. Representanter for industrien (myndigheter, olje- og dykkeselskap) og FoU institusjonene omformer i fellesskap forskningsrapporter til operasjonelt anvendbart materiale. Kortvarige arbeidsseminarer velges som arbeidsfonn. 5. Kontakt etableres med Norsk Standardiseringsforbund (NSF) for å melde hvilke områder som kan være aktuelle mht etablering av dykkerelaterte standarder. Et produkt prøves akseptert som standard i NSF. NUTEC ser det som NSFs oppgave å ta de nødvendige initiativ for å sette ned arbeidsgrupper som skal etablere og utrede standardene. 6. Informasjonssirategi for informasjonssettene og implementering av FoU resultatene vil bli etablert. Utarbeidelse av distribusjonsliste til sentrale represen tanter fra industrien vil være et ledd i denne strategien. Tabell 1. Tidspian for iverksetting av planer skissert ovenfor. 1. Innhenting av informasjon fra prosjektene. Distribusjon av informasjonssett Prioritering av innkomne forslag [. Bearbeidelse av forslag i arbeidsgrupper for utarbeidelse av implementerte produkter (eks. prosedyre i dykkemanualer, dykkekriterier osv) 5. Kontakt Norsk Standardiseringsforbund (NSF). Utarbeidelse av informasjonsstrategi Rev mai K 13

14 2. Informasjon om implementeringsklare produkter. 1. Informasjon om potensielt implementeringsverdige produkter. Arbeidsgruppens deltakere med representanter fra dykkeselskap og forsknings institusjonene har utarbeidet et forslag for umyttelse av forskningsresultater i industriell sammenheng. er utarbeidet to maler for slik informasjonsspredning avhengig av hvor i Implementeringsfasen produktene befinner seg. Forslaget er sentrert om det å bedre informasjonen av FoU-resultater til bruker. Det Rev mai 1992-GK 14 inn og synliggjøre relevante områder hvor grunnlag for standarder kan hentes fra. Etablering av standarder vurderes som et konkurransefortrinn for et land. Med norsk offshore dykkevirksomhets faglige og silckerhetsmessige nivå bør vi ha som mål å Norsk Stand.ardiseringsforbund, mens implementeringsprosjektets oppgave blir å melde av dykkevirksomheten. Etablering av slike standarder foreslåes utarbeidet i regi av sette standarder som kan bli akseptert som en europeisk standard innen denne delen resultater (dykkeselskap, operatørselskap, myndigheter) og representanter fra forskningsinstitusjonene i fellesskap tilpasser F0U-resultatene til praktisk anvendelse. Videre anbefaler arbeidsgruppen en aktiv fase hvor deltakere fra brukerne av FoU Dette gjelder både ved utstyrs- og prosedyreutvilding. 7 KONKLUSJON

15 APPENIMX A: UTVIKLING AV STANDARDER Det omfattende arbeid som er nedlagt i FUDT-prosjektet gir et godt grunnlag for å etablere standarder eller retningslinjer som kan rasjonalisere arbeidet i bransjen, forenkle anbudsarbeidet i bransjen og sikre like konkurransevillcår i anbudssituasjonen. Det kan også bidra til å styrke norske selskapers situasjon i et felles europeisk marked. Standarder kan etableres i regi av en enkelt bedrift, en bransjeorganisasjon eller som norsk standard. I en internasjonal bransje vil utvilsomt en norsk standard være det sterkeste virkemiddelet. En slik standard i regi av Norsk Standardiseringsforbund kan være grunnlag for en CEN-standard Européen de Normalisation). (Comit Det følgende er en gjennomgang av ulike sider ved det å lage en standard i regi av Norges Standardiseringforbund (NSF) og bygger på et materiale innhentet hos dette forbund, Standarder åpner bedriftens vei til Europa, september En standard er et dokument som beskriver et produkt, prosess, metode, tjeneste o.a. En standard kan angi blant annet - produlcters dimensjoner, materialer, krav til kvaliteter og toleranser - systemer og metoder - terminologi Norsk Standard utarbeides av standardiseringskomiteer nedsatt av NSF selv, Norges Byggstandardiseringsråd (NER) eller Norsk Verkstedsindustris Standardiseringssentral (NVS). Standarder angir løsninger som komiteen anser for best. Nasjonalt standard iseringsarbeid bygger i stigende grad på internasjonale resultater, enten ved at ISO International Standard i original blir gjort til Norsk Standard eller bearbeidet for norske forhold. En Norsk Standard er forslag til valg av altemativer. En Norsk Standard foreslår f.eks. at man velger A4 papirformat (297x210 mm) som størrelse på et brevark, men utelukker ikke andre løsninger. Under det forberedende arbeid med hver standard blir en rekke produkter, dimensjoner, kvaliteter og metoder sjaltet ut som mindre egnede. Standardisering innebærer dermed at bare de beste løsninger blir utvalgt. Likevel legger ikke standarder hindringer i veien for bruk av andre løsninger. Unntak er de tilfeller hvor myndigheter henviser til dem i sine forskrifter for bestemmelser av teknisk og sikkerhetsmessig art. Forslag om å ta opp nye standardiseringsoppgaver kommer vanligvis fra en av de interesserte parter: Produsent, forhandler, forbruker, myndighet eller forskning. Henvendelsen rettes til ansvarlige bransjeorganisasjon, NER for bygg og anlegg og NVS for offshore- og verkstedsindustri, NSF for det Øvrige. Deltagere blir urpekt av styrene i standardiseringsorganene NBR, NVS eller NSF. Komiteene forsøkes sammensatt av representanter for fabrikanter, forhandlere, forskning, forbrukere og Rev mai 1992-GK 15

16 myndigheter. Når en nasjonal standardiseringsoppgave er besluttet tatt opp, blir komiteen sammensatt slik at den er bredest muligt dekket med praktisk og teoretisk kunnskap. Komiteen kan supplere seg selv med nødvendig ekspertise etter at den er trådt sammen. I de internasjonale standiseringskomiteer kan man delta enten som aktiv (P-participating) med møte- og stemmeplikt, eller som observatør (0) med bare møte- og talerett. Påmeldelse til ISO-møter skjer gjennom den nasjonale standard iseringsorganisasjon. Delegatene skal fremføre sitt lands syn. En ISO International Standard er utarbeidet av den internasjonale standardliserings organisasjon ISO med sine 90 medlemsland. Både nasjonal og internasjonal standard baserer seg på enighet blant de deltagende interessenter. Internasjonal standard konkurrerer ikke med, men er ofte grunnlag for nasjonal standard. Dermed unngås flere løsninger av samme problem. Virksomheten i ISO komiteene har Øket sterkt i de senere år, og i 1988 var ca ISO-standarder gyldige. Ca forslag er under arbeid til enhver tid. Behovet for internasjonal standardisering ble først åpenbart i Vest-Europa. Så sent som i slutten av 50-årene hadde land i Vest-Europa praktisk talt alle sekretariatene for ISOs tekniske komiteer, og de fleste ISO-mØter ble holdt i Vest-Europa. I de senere år er imidlertid flere land utenfor Europa blitt aktive i ISOs arbeid. CEN har de nasjonale standardiseringsorganisasjoner i EF og EFTA-landene som medlemmer, og arbeider med oppgaver som ISO ikke tar seg av. Arbeidsfeltet er å utarbeide standarder etter direkte Ønske fra EF og EFTA, og å sørge for enhetlig praktisering i Vest-Europa av allerede eksisterende ISO-standarder. Arbeidet for ett handelsmarked i Europa fra 1992 har forpliktet EF og EFTA-landene til nasjonalt å fastsette europeiske standarder som har oppnådd kvalifisert flertall ved avstemninger blant CENs medlemmer. Som bidrag til avvikling av tekniske handelshindringer vil det europeiske fellesskap (EF) stille sine krav til produkters egenskaper når det gjelder virkning på helse, sikkerhet og miljø i direktiver, mens de tekniske detaljer for å oppfylle kravene skal spesifiseres i europeiske standarder. EFTA har anbefalt å følge samme metode. EF-landene kan ikke, og EFTA-landene bør dermed ikke, fastsette forskrifter som stiller strengere krav, men må akseptere de produkter, prosesser og tjenester som er godkjent i vest-europeiske land. Ved opprettelsen av EF og EFTA dannet standardiseringsorganisasjonene i disse landene den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN, og senere den europeiske elekirotekniske komité CENELEC. Hensikten var å utgi felles Europeisk Standard (EN) for å unngå tekniske handelshindre i Vest-Europa. De fleste europeiske standardiseringsorganisasjoner er uavhengige, private organisasjo ner, som fmansieres vesentlig av salgsinntekter, medlemsbidrag, inntekter av tjenester og varierende grad av offentlig tilskudd. Til sammen har de mer enn 3700 ansatte. Det er den sentrale standardiseringsorganisasjon i hvert land som er medlem av og som gjennom medlemskontingenter betaler sentralsekretariatenes utgifter i de internasjonale og europeiske standardiseringsorganisasjoner Rev mai 1992-GK 16

17 CEN og CENELEC har dannet et samarbeidsorgan CEN/CENELEC (The Jomt European Standards Institution) som ivaretar saker som berører begge organisasjonene. For informasjonsteknologi (fl ) arbeider de sammen med de europeiske teladmini strasjoners fellesorgan CEPT under betegnelsen CEN/CENELEC/CEPT opprettet CEPT et standardiseringsinstitutt for telekommunikasjoner-etsi (European Telecommunications Standards Institute). Europeisk Standard er tekniske spesifikasjoner som er utarbeidet av CEN, CENELEC eller CEPT i samarbeid mellom de vest-europeiske land (EF- og EFTA-landene). Så vidt mulig overtas internasjonal standard utarbeidet av ISO, IEC eller CC1T som Europeisk Standard. Europeisk Standard (EN), brukes som fellesbetegnelse for EN, de tidsbegrensede Europeisk Forstandard (ENV) og de remingsgivende Europeisk Harmoniserings dokument (HD). Europeisk Standard blir utarbeidet i standardiseringskomitéer hvor alle interesserte parter dvs. fabrilcant, forhandller, forbruker, myndigheter (forskrifter) og forskning kan være med. Medlemsorganisasjonene står for sekretariatene. CEN og CENELEC har endret sine avstemningsregler slik at det ikke lenger er noen forskjell ved opptelling av stemmer fra EF- og EFTA-land. Oppnår et forslag til Europeisk Standard kvalifisert flertall, skal dokumentet innen seks måneder og uten avvik fastsettes som nasjonal standard medlemslandene. Tilsvarende skal et forslag til Europeiske Forstandard eller Europeisk Harmoniseringsdokument, som oppnår kvalifisert flertall, innen seks måneder og uten avvik enten fastsettes som nasjonal standard eller realiseres i medlemslandene. Samtidig skal trekkes tilbake nasjonale standarder som er i konflikt med Europeisk Standard eller Harmoniseringsdokument. En Europeisk Standard gjelder inntil den blir trukket tilbake eller revidert. Europeisk Forstandard gjelder i høyst i tre år, og skal da enten fastsettes som Europeisk Standard, revideres eller trekkes tilbake. I Europeisk Standard kan det i unntakstilfeller søkes om at dokumentet angir to typer av avvik. A-avvik B-avvik hvor det skal angis nøyaktig referanse til de juridiske krav og grunnen til dem. Slike avvik medgis vanligvis bare når geografiske og klimatiske forhold tilsier det. angir en overgangsordning og skal gi nøyaktig informasjon om de rådende forhold som krever avvik, og en dato for opphøret av avviket. Europeisk Standard får nummer lavere enn når dokumentet utgis av CEN, og nummer fra og med når det utgis av CENELEC Rev mai K 17