14/1 i Lunner - nydyrking Heier - oversendelse av dokumenter i forbindelse med høring av planprogram

Transkript

1 Mottaker Lunner kommune Sandsvegen ROA Vår ref. Arkiv Deres ref. Vår dato 14/ /1, ---, V jeol 14/1 i Lunner - nydyrking Heier - oversendelse av dokumenter i forbindelse med høring av planprogram Vedlagte dokumenter bes videresendt til: Kari-Anne Steffensen Gorset Gunn Elin Rudi Ingun Juul-Hansen Oversender dokumenter som avtalt før helga. Regner med at saken skal opp i Formannskapet 27/28 august. Jeg utarbeider en sak i samarbeid med Gudbrand Johannessen i god tid til dette møtet. I tillegg til de som er oppført i adressatlista i dok 12, er saken også sendt på høring til Ragnar Arild Grina og Lars Arild Grina. Med vennlig hilsen Landbrukskontoret for Hadeland Jens Olerud konsulent Saksbehandlers telefon: Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

2 Se mottakertabell Vår ref. Arkiv Deres ref. Vår dato 14/ /1, ---, V jeol 14/1 i Lunner - høring av utredningsprogram for nydyrking på Bolken/Vestre Bolken - ref Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover 3 og 5 Landbrukskontoret for Hadeland har mottatt søknad om godkjenning av plan for nydyrking fra Hans Heier, Grindvoll. Omsøkt areal er på ca 270 dekar, og omfatter deler av utmark og skogsområde nord for dyrka mark på eiendommene, mot Heggen og Finnlaus. Kun areal som egner seg for oppdyrking til fulldyrka jord er søkt oppdyrket se vedlagte kart i målestokk 1: På grunn av tiltakets omfang, skal søknaden behandles i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. I henhold til forskriftens 3 og 5 skal forslag til utredningsprogram sendes berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Utredningsprogrammet sendes også på høring til direkte berørte naboer. Lunner kommune har i møte med søker stilt krav om at arealet kartlegges med henblikk på jordbunnsforhold og at det utarbeides bedriftsøkonomiske vurderinger knyttet til tiltaket. I tillegg har vi fremmet krav om følgende utredningsprogram for å få vurdert omsøkte tiltaks innvirkning på nærmiljøet, har vi i tillegg fremmet krav om følgene utredningsprogram for konsekvensanalysen: Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner Allmenn ferdsel og friluftsliv Når konsekvensutredningene foreligger vil de, som en del av saksbehandlingen, bli sendt på høring, før søknaden avgjøres ved politisk behandling i Lunner kommunestyre. Dersom det foreligger andre forslag til utredningsprogram, ber vi om at dette sendes til Lunner

3 Saksnr:14/ kommune v/ Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren eller til e-postadrasse postmottak@gran.kommune.no. innen 11. mai Spørsmål kan rettes til undertegnede. Med vennlig hilsen Landbrukskontoret for Hadeland Jens Olerud konsulent Saksbehandlers telefon: Kopi til: Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst.

4 Saksnr:14/ Mottaker Adresse Post Kontaktperson Fylkesmannen i Postboks LILLEHAMMER Oppland Per Ballangrud Gamlevegen LUNNER Oppland Postboks LILLEHAMMER fylkeskommune, Kulturarvenheten Gun Marit Wirstad Messepromenaden OSLO Hege Heiberg Bureiservegen LUNNER Erik Skirstad Skirstadgutua Lunner Anders Dihle Løkengutua GRINDVOLL Kaya Krussand Løkengutua GRINDVOLL Arild Grina Bureiservegen LUNNER Hadeland O-lag v/john Hanserudvegen JAREN Hofoss Grindvoll Barnehage Løkengutua GRINDVOLL AS Grindvoll Vel v/christoffer C R 2720 GRINDVOLL Sjøgreen Kvennvegen 10 Naturvernforbundet i v/svein Øverlier 2750 GRAN Gran og Lunner Søndre Ålsvegen 28 Astrid Wirstad Korsrudlinna LUNNER

5

6 Lunner kommune V / landbrukskontoret for Hadeland Rådhusvn Jaren Utredningsprogram fra Grindvoll Vel angående saken «Nydyrking på Bolken-ref om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover Par: 3 og 5. Vi ser positivt på att jordbruks arealerna blir større och att landbruket blir mer effektivt i måten att førvalta sine arealer på. Vi ser att på kartet har det markerats att nydyrking skall skje i områden som har många eldre stier som brukes i dag, rester efter skigard och gamle husmannsplasser der endast tuften er igjen. Grindvoll vel har før noen år siden fått midler till en Kultursti som vi igenomførte och den brukes i dag sommer som vinter. Vi i velet er opptatt att velkomna nye inflyttere och vise dem vår gemensamme kulturhistorie, eller bara en god tur med hunden. Vi ønsker att det skall tagas hensyn til de gamle stierne, hustufter och skigardar och det mång fasetterende friluftslivet som idkas i Grindvoll. Styrelsen i Grindvoll vel Christoffer Sjøgreen Vidar Myrstuen Karl Steffen Wang John Olav Høghaug-Western Grindvoll den 28. april 2015

7 Fra: chrille sjoegreen Sendt: 28. april :03 Til: postmottak Emne: Til landbrukskontoret for hadeland Vedlegg: brev til landbrukskontoret rtf Tack før visat førtroende angående saken om nydyrking på Grindvoll. Vedlagd er Grindvoll vels uttalse angående saken. MVH Leder i GV Christoffer Sjøgreen

8 Lunner kommune V / landbrukskontoret for Hadeland Rådhusvn Jaren Utredningsprogram fra Grindvoll Vel angående saken «Nydyrking på Bolken-ref om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover Par: 3 og 5. Vi ser positivt på att jordbruks arealerna blir større och att landbruket blir mer effektivt i måten att førvalta sine arealer på. Vi ser att på kartet har det markerats att nydyrking skall skje i områden som har många eldre stier som brukes i dag, rester efter skigard och gamle husmannsplasser der endast tuften er igjen. Grindvoll vel har før noen år siden fått midler till en Kultursti som vi igenomførte och den brukes i dag sommer som vinter. Vi i velet er opptatt att velkomna nye inflyttere och vise dem vår gemensamme kulturhistorie, eller bara en god tur med hunden. Vi ønsker att det skall tagas hensyn til de gamle stierne, hustufter och skigardar och det mång fasetterende friluftslivet som idkas i Grindvoll. Styrelsen i Grindvoll vel Christoffer Sjøgreen Vidar Myrstuen Karl Steffen Wang John Olav Høghaug-Western Grindvoll den 28. april 2015

9 Fra: John Hofoss Sendt: 2. mai :19 Til: postmottak Emne: Høring av utredningsprogram for nydyrking på Bolken/Vestre Bolken - ref Forskrift Hei! NYDYRKING UTREDNINGSPROGRAM Hadeland O-lag takker for invitasjon til å komme med uttalelse. Den planlagte nydyrking i området inngår for en stor del av vårt orienteringskart Løken skole. For Hadeland o-lag er det selvsagt ikke så gunstig at interessant skogsterreng dekket av våre kart bortfaller. Under en rask befaring i området observerte vi enkelte gamle hustufter og mulige gravrøyser, nærmere vurdering av slike forhold dekkes etter det vi forstår av det allerede oppsatte utredningsprogram som vi for øvrig ikke har noen forslag om tillegg til. Med vennlig hilsen for Hadeland O-lag John Hofoss

10 Grindvoll barnehage AS Løkengutua Grindvoll Grindvoll /1 i Lunner høring av utredningsprogram for nydyrking på Bolken/Vestre Bolken Vi ønsker med dette å uttrykke vår bekymring for hvilke konsekvenser vi frykter at omsøkte nydyrking vil kunne ha for både oss og andre brukere av Bolken-marka som tur- og rekreasjonsområde. Som barnehage på Grindvoll er vårt viktigste særpreg den idylliske beliggenheten i et flott kulturlandskap med umiddelbar nærhet til skogen. I denne skogen har vi mange ulike turmål som vi flittig besøker. Her er det trygt og spennende å ferdes skogen er et eldorado for utforsking av naturfenomener, motoriske utfordringer, læring og ikke minst kjennskap til barnas eget nærområde. Stien som har ført oss fra barnehagen og østover er allerede en del ødelagt, og nå ser det ut som at hele stien kan forsvinne helt til Finnlaus altså hele ferdselsmuligheten vest/øst i Bolken-marka. Likeså ser det ut til at det vil legges beslag på den etablerte forbindelsen sør/nord både fra Bolken til Heggen og fra Skirstad til Finnlaus. Også fra Bruvoll til Heggenveien er det i dag en mye brukt sti som påvirkes. Vi har ingen sterk formening av om nydyrking er fornuftig i omsøkte område eller ei. Vi vil derimot forlange at ferdselsåren øst/vest og de to ferdselsårene som omtalt sør/nord blir garantert bevart, slik at allmenn ferdsel og friluftsliv fortsatt er mulig å utøve i Bolken-marka. Det enkle, hverdagslige og tilgjengelige friluftslivet har for mange stor verdi, og vi er redde for at denne muligheten nå skal frarøves oss. Grindvoll blir en fattig bygd om den i stadig større grad skal bestå kun av dyrket mark og asfaltveier, der muligheten for rekreasjon utenom trafikkerte veier blir borte. Hege Utheim Øiom, styrer i Grindvoll barnehage

11 Hege og Morten Utheim Øiom Korsrudlinna Lunner Grindvoll /1 i Lunner høring av utredningsprogram for nydyrking på Bolken/Vestre Bolken Til tross for at vi ikke har blitt invitert spesielt til å komme med noen uttalelse i forbindelse med ovennevnte sak, tillater vi oss allikevel å formidle vår bekymring vedrørende ovennnevnte sak. Vi frykter at omsøkte nydyrking vil kunne få negative konsekvenser for Grindvolls befolkning - som vi erfarer er flittige brukere av Bolkenmarka som tur- og rekreasjonsområde. Vi mener at det her er på sin plass at aktuelle myndigheter ser til at den allmenne befolkningen fortsatt har tilgang til ferdsel utover muligheten for å bevege seg langs bilveier her på Grindvoll. Allemannsretten gjelder i utgangspunktet i utmark. Hva som er utmark og innmark, vil derfor være avgjørende for om det etter loven kan utøves friluftsliv. Det bør derfor sikres at det opprettholdes veier/stier over den omsøkte nydyrkingen slik at det for framtiden også gies tilgang til trafikkfri ferdsel som rekreasjon for Grindvolls innbyggere. En slik tilgang til utmark via innmark omtales i friluftsloven 3a.: Man kan nå ferdes til fots på sti og privat vei gjennom innmark for å komme til utmark. På vei og opparbeidet sti i innmark som fører til utmark, er det også lov til å ri, kløve, sykle og ake. Friluftsloven 22 sier også noe om kommunens ansvar: De enkelte organer etter 21 skal utføre de oppgaver som direkte er tillagt dem etter loven, og har ellers et generelt ansvar for å fremme allmenhetens friluftsinteresser. Kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen skal arbeide for å fremme friluftsformål innen sitt område. Det er nå 15 år siden undertegnede flyttet til Grindvoll, til småbruket Bruvoll som grenser inn til Bolken-marka i sør og Grumstad-marka i nord. Mulighet for et aktivt liv med gode muligheter for utøvelse av friluftsliv og interesser tilknyttet småbrukervirksomhet var det som lokket. I alle år har vi hatt hest og hund, som daglig får sine turer her i nærområdet til glede for både to- og firebente. Vi har derfor god kjennskap til andre her på Grindvoll som også bruker nærområdet til daglig rekreasjon og trening/trim. Grindvoll er ei aktiv og levende lita bygd - til sammen kan vi telle over 40 hester her i bygda, flere titalls hundeeiere som bruker stier og trafikkfrie gutuer, småbarnsfamilier har flotte turmuligheter med oppstart på egen gårdsplass og vi ser eldre som trimmer ute på vei og sti. Felles for oss alle er at denne muligheten vi har til å utøve det hverdagslige, enkle og tilgjengelige friluftslivet er viktig for vår livskvalitet og er en svært viktig grunn til at vi trives så godt som vi gjør her på Grindvoll. Dessverre er det slik at på disse 15 årene som har gått, ser vi at flere gode turstier er blitt ødelagt og gjort utilgjengelige for oss innbyggere på Grindvoll - uten at det er blitt tatt affære selv om henvendelser er blitt gjort. Noen steder er det kommet opp nyoppførte piggtrådgjerder som umuliggjør ridning og turer med hund - i tillegg til at det nok vil være uframkommelig for eldre mennesker som ikke så lett klatrer over. Andre steder er det kommet til syne en holdning fra enkelte eiere av inn- og utmark som

12 vi opplever går langt i sin maktutøvelse - og langt utover vanlig folkeskikk ved at ridende blir jaget vekk fra gamle skogsveier og stier de skremmes med traktor eller kjeftes på. Dette er etter vår mening handlinger som vitner om mangel på forståelse for verdien av rekreasjon og ferdsel i vårt flotte landskap. Det trengs derfor en garanti for og oppfølging av at ferdselen ikke blir lidende selv om landbruket utvider sine innmarksområder dvs at ferdselsveiene blir garantert bevart selv om disse for framtiden kanskje krysser innmark på omsøkte nydyrkingsområde dette i tråd med allerede nevnte friluftslov. I turmulighetene i nærområdet ligger en vesentlig del av Grindvolls verdi. Det var derfor vi en gang flyttet hit og nå ønsker vi ikke lenger å se på at idyllen i høyt tempo blir ødelagt. Hadeland profilerer seg som en grønn region der flere myke og grønne verdier er nedfelt i regionens landbruksplan: Det flotte kulturlandskapet er et særtrekk for hele Hadeland. Forvaltningen av slike omra der er utfordrende fordi det er mange hensyn som skal ivaretas. Eksempler pa slike hensyn er: kulturminner, fredede/verneverdige bygninger, biologisk mangfold og aktiv landbruksdrift. Her framga r det at det skal satses pa økologisk landbruk, bioenergi, lokal videreforedling av landbruksprodukter, Inn pa tunet grønn omsorg og grønt samarbeid pa Hadeland, reiseliv og verdiskapning knyttet til hest. Slik beskriver Lunner kommune seg selv på sine nettsider: Det sies at man ikke kan få i både pose og sekk, men det er en påstand vi bestrider hver eneste dag i Lunner kommune. Her kan du få begge deler både landlige og urbane muligheter, om du vil. Det er ikke alle som vil lange ut mil etter mil i skiløypene, eller drikke latte og espresso på en kafé det handler om å ha ulike ønsker og behov, og at det er tilrettelagt for forskjellighetene våre. Landlige og trygge oppvekstvilkår er en viktig faktor for mange, mens andre synes det er vel sa viktig med kort avstand til Oslo.Med va r sentrale beliggenhet er vi attraktive både for ulike typer næring og for familier som vil etablere seg landlig, men med urbane muligheter innenfor rekkevidde. En trygg oppvekst for ungene, et godt sted å være både for barn, ungdom, voksen og eldre; Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen - nær byen! Stien som forbinder Løkengutua med Finnlaus østover er allerede en del ødelagt, og nå ser det ut som at hele stien kan forsvinne helt til Finnlaus altså hele ferdselsmuligheten vest/øst i Bolken-marka. Likeså ser det ut til at det vil legges beslag på den etablerte forbindelsen sør/nord både fra Bolken til Heggen og fra Skirstad til Finnlaus. Også fra Bruvoll til Heggenveien er det i dag en mye brukt sti som påvirkes. Også jordloven poengterer viktigheten av å ta vare på det varierte kulturlandskapet og menneskelig trivsel i forvaltning av arealressurser: Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut fra framtidige generasjonar sine behov. Forvaltningen av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare pa areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Vi mener det må være rom for både utvikling av landbruk og tilgjengelig friluftsliv for alle Grindvolls innbyggere men det setter noen krav til hvordan en må ta flere hensyn ved en eventuell nydyrking. Hege og Morten Utheim Øiom

13

14 Kulturarvenheten Landbrukskontoret for Hadeland Rådhusvegen Vår ref. : Lillehammer, 6. mai 2015 Deres ref. : 14/ jeol Uttalelse til utredningsprogram for nydyrking på Bolken/Vestre Bolken - gnr/bnr 14/1 Lunner kommune Viser til brev fra Landbrukskontoret for Hadeland, datert , med oversendelse av utredningsprogram for nydyrking til høring. Saken gjelder deler av eiendommen Bolken/Vestre Bolken, gnr/bnr 14/1 i Lunner kommune. Viser for øvrig til tidligere korrespondanse i saken. Forholdet til kulturminner Oppland fylkeskommune ser det som positivt at kulturminner er innarbeidet som et eget utredningstema i programmet. Vi forutsetter imidlertid at konsekvenser for overordna kulturmiljø og kulturlandskap innarbeides og belyses i nnunder dette temaet. Kulturarvenheten har tidligere gjennomført befaringer i deler av utredningsområdet. Befaringene har påvist en rekke automatisk fredete så vel som nyere tids kulturminner på Bolken. Førstnevnte utgjør blant annet gravminner i form av gravrøyser. Sistnevnte består hovedsakelig av rydningsrøyser som trolig kan knyttes til nedlagte husmannsplasser. Det er derfor viktig å få belyst hvilke konsekvenser den planlagte nydyrkingen vil få for kulturminnene i området. Oppland fylkeskommune har hatt tett dialog med gr unneier/tiltakshaver i forbindelse med planlagte nydyrkingstiltak og utredningsarbeid. Fylkeskommunen tar sikte på å gjennomføre overflatebefaring av de resterende delene av utredningsområdet i løpet av våren. Som vi tidligere har nevnt, er det i kke et abs olutt krav å få innarbeidet resultatene fra disse registreringene i konsekvensutre dningen, men det ville være fordelaktig om resultatene fra registreringsundersøkelsene lå til grunn for det videre utredningsarbeidet. Varslede kulturminneregistreringer og forholdet til automatisk fredete kulturminner må uansett være gjennomført og avklart før nydyrkingstiltaket kan godkjennes og iverksettes, jf. Kulturminnelovens 9. Postadresse Besøksadresse Saksbehandler : Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Øystein Rønning Andersen 2626 LILLEHAMMER Bankkonto : Telefon : Org. n r : E - post : postmottak@oppland.org E - post : Oystein.R.Andersen@oppland.org

15 Med hilsen Kjell Marius Mathisen Fylkeskonservator Øystein Rønning Andersen Konservator/arkeolog Brevet er iht. interne rutiner godkjent og sendes ut uten underskrift.

16 Fra: Jon Herman Holmøy Sendt: 11. mai :08 Til: postmottak Kopi: Heiberg, Hege Emne: Dyrking Bolken- Saksnr: 14/ Vedlegg: Dyrking Bolken.docx Hei Viser til tilsendt høring av utredningsprogram for nydyrking på Bolken Vestre. Vi har noen momenter vi mener må tas hensyn til i arbeidet. Se vedlagt brev. Med hilsen Jon Herman Holmøy

17 Hege Heiberg og Jon Herman Holmøy Bureiservegen Lunner Lunner Kommune V/Landbrukskontoret på Hadeland Rådhusvegen Jaren Vedrørende Høringsprogram for nydyrking på Bolken/Vestre Bolken Ref 14/ I utgangspunktet er vi positive til nydyrking, det er positivt at det blir mer areal til korn. Vi har noen kommentarer til fremlagt kart. Vei Veien fra Bruk 14/4 er ikke tegnet inn på kartet, denne veiretten er tinglyst på eiendommen 14/1 i Veien er i bruk og må som nevnt tegnes inn. Vi opplevde en del skader på veien i forbindelse med hogst uten at dette ble utbedret. Dette tok vi for øvrig opp med Viken skog uten at skadene ble utbedret. Veien har også blitt flyttet nærmere grensen til Skirstad de siste år, dette har medført at det vesle som var av steinsetting i veien er fjernet. I utgangspunktet er dette ikke vesentlig for oss, og vi ser at areal som ikke kunne brukes nå er vei, og kornareal er utvidet. Dette kan enkelt rettes ved å fylle på litt stein i «ny» vei. Veien er heller ikke slik at den i særlig grad tåler økt bruk av tunge maskiner skader som følge av økt bruk må utbedres. Veien blir også brukt til trening av trav-hest. Vannrett og grøfting Finnlaus har også vannrett på Bolken, denne ønsker vi ikke skal utgå. Vi ønsker også innsyn i hva som er tenkt med grøfting av arealet, det er fall til Finnlaus og dyrket mark på bruket vårt. Vi er usikre på hvordan dette vil endre vanntilsig, og om dette kan påføre oss økt behov for grøfting på eget areal. Vi ser allerede nå økt vanntilsig som følge av hugd skog, vi er urolige for at dette problemet kan øke ved økt hogst.

18 Feil i kart Areal tegnet inn på kart som nydyrkingsareal er ikke korrekt. Det er allerede dyrket areal mellom Lier og Finnlaus. Dyrking er også startet i en del av det arealet som nå er tegnet inn. Vi ber om at det areal som allerede er dyrket utenfor oppgitt område i kartet også blir med i konsekvensanalyse. Turstier og fri ferdsel Turstier i området blir ødelagt. Der er stier som går flere steder i området som er foreslått dyrket. Disse stiene er mye brukt til turer både til fots og til hest. Det er jevnlig trafikk gjennom tunet på Finnlaus som kommer fra disse stiene. Vi tror også at dette relativt enkelt kan løses ved at det blir laget plass til stier i randsoner til det nydyrkede arealet. Mange bruker stiene mellom Finnlaus og Lier, i skogen mellom Finnlaus og Lier og stien fra det sørligste punktet på Finnlaus. Spesielt den siste er også mye brukt av ryttere. Fjerning av disse vil føre til økt trafikk i tunet på Finnlaus, uten at dette egentlig er ett problem for oss. Det kan imidlertid begrense bruken av området til turformål, da ikke alle ønsker å gå igjennom tunet. Vi ser også fra det tilsendte dokumentet at det vil bli foretatt registrering av kulturminner, flere steder i området er der røyser som ikke er naturlige. Disse må vurderes før dyrking. Erfaringer fra dyrkingsarbeid hittil I forbindelse med den dyrkingen som har vært utført, har det også vært noen episoder som ikke har vært heldig. En del kvist har blitt brent i tørre perioder, dette mener vi ikke var forsvarlig med tanke på spredning til tørr skogbunn. Oppsummert har vi følgende merknader: 1. Vei fra Finnlaus over til veien opp til Lier må tegnes inn på kartet. 2. Stier må registreres og vurderes 3. Hensyn til friluftsliv i området må vurderes særskilt 4. Vannrett må ivaretas 5. Grøfting må beskrives 6. Kvist, røtter og stein må ikke deponeres inn mot Finnlaus Vi håper dyrking kan skje så langt som mulig uten at det blir unødvendig med rot, og at dette følges opp av Landbrukskontoret for Hadeland. Selv om det er merknader som er negative i dette brevet, vil vi på nytt påpeke at vi er positive til dyrking. Ved synfaringer ønsker vi å bli varslet slik at vi kan delta, vi stiller oss åpne for å diskutere løsninger på de punktene som direkte berører Finnlaus. Med hilsen Hege Heiberg/Jon Herman Holmøy (Sign)

19 Hege Heiberg og Jon Herman Holmøy Bureiservegen Lunner Lunner Kommune V/Landbrukskontoret på Hadeland Rådhusvegen Jaren Vedrørende Høringsprogram for nydyrking på Bolken/Vestre Bolken Ref 14/ I utgangspunktet er vi positive til nydyrking, det er positivt at det blir mer areal til korn. Vi har noen kommentarer til fremlagt kart. Vei Veien fra Bruk 14/4 er ikke tegnet inn på kartet, denne veiretten er tinglyst på eiendommen 14/1 i Veien er i bruk og må som nevnt tegnes inn. Vi opplevde en del skader på veien i forbindelse med hogst uten at dette ble utbedret. Dette tok vi for øvrig opp med Viken skog uten at skadene ble utbedret. Veien har også blitt flyttet nærmere grensen til Skirstad de siste år, dette har medført at det vesle som var av steinsetting i veien er fjernet. I utgangspunktet er dette ikke vesentlig for oss, og vi ser at areal som ikke kunne brukes nå er vei, og kornareal er utvidet. Dette kan enkelt rettes ved å fylle på litt stein i «ny» vei. Veien er heller ikke slik at den i særlig grad tåler økt bruk av tunge maskiner skader som følge av økt bruk må utbedres. Veien blir også brukt til trening av trav-hest. Vannrett og grøfting Finnlaus har også vannrett på Bolken, denne ønsker vi ikke skal utgå. Vi ønsker også innsyn i hva som er tenkt med grøfting av arealet, det er fall til Finnlaus og dyrket mark på bruket vårt. Vi er usikre på hvordan dette vil endre vanntilsig, og om dette kan påføre oss økt behov for grøfting på eget areal. Vi ser allerede nå økt vanntilsig som følge av hugd skog, vi er urolige for at dette problemet kan øke ved økt hogst.

20 Feil i kart Areal tegnet inn på kart som nydyrkingsareal er ikke korrekt. Det er allerede dyrket areal mellom Lier og Finnlaus. Dyrking er også startet i en del av det arealet som nå er tegnet inn. Vi ber om at det areal som allerede er dyrket utenfor oppgitt område i kartet også blir med i konsekvensanalyse. Turstier og fri ferdsel Turstier i området blir ødelagt. Der er stier som går flere steder i området som er foreslått dyrket. Disse stiene er mye brukt til turer både til fots og til hest. Det er jevnlig trafikk gjennom tunet på Finnlaus som kommer fra disse stiene. Vi tror også at dette relativt enkelt kan løses ved at det blir laget plass til stier i randsoner til det nydyrkede arealet. Mange bruker stiene mellom Finnlaus og Lier, i skogen mellom Finnlaus og Lier og stien fra det sørligste punktet på Finnlaus. Spesielt den siste er også mye brukt av ryttere. Fjerning av disse vil føre til økt trafikk i tunet på Finnlaus, uten at dette egentlig er ett problem for oss. Det kan imidlertid begrense bruken av området til turformål, da ikke alle ønsker å gå igjennom tunet. Vi ser også fra det tilsendte dokumentet at det vil bli foretatt registrering av kulturminner, flere steder i området er der røyser som ikke er naturlige. Disse må vurderes før dyrking. Erfaringer fra dyrkingsarbeid hittil I forbindelse med den dyrkingen som har vært utført, har det også vært noen episoder som ikke har vært heldig. En del kvist har blitt brent i tørre perioder, dette mener vi ikke var forsvarlig med tanke på spredning til tørr skogbunn. Oppsummert har vi følgende merknader: 1. Vei fra Finnlaus over til veien opp til Lier må tegnes inn på kartet. 2. Stier må registreres og vurderes 3. Hensyn til friluftsliv i området må vurderes særskilt 4. Vannrett må ivaretas 5. Grøfting må beskrives 6. Kvist, røtter og stein må ikke deponeres inn mot Finnlaus Vi håper dyrking kan skje så langt som mulig uten at det blir unødvendig med rot, og at dette følges opp av Landbrukskontoret for Hadeland. Selv om det er merknader som er negative i dette brevet, vil vi på nytt påpeke at vi er positive til dyrking. Ved synfaringer ønsker vi å bli varslet slik at vi kan delta, vi stiller oss åpne for å diskutere løsninger på de punktene som direkte berører Finnlaus. Med hilsen Hege Heiberg/Jon Herman Holmøy (Sign)

21 Fra: Erik Skirstad Sendt: 15. mai :34 Til: Jens Olerud Emne: Nydyrking 14/1 From: Line Skirstad Sent: 10. mai :53 To: Erik Skirstad Subject: Klage på dyrking Betraktninger rundt oppdyrking. Min familie er flittige brukere av utmarksområdene i området. Vil det i forbindelse med oppdyrkning av skogsområder bli tatt hensyn til turstier? Etter planene vi har fått tilsendt kommer det fram at svært mange turstier og knutepunkter vil bli borte. Hvordan skal vi da kunne ferdes i skogen? Området har vært brukt av mange i svært mange år. Stiene er velbrukt til trening, ridning, lufting av hunder og rekreasjon. Vi stiller oss svært kritisk til denne oppdyrkningen dersom alle våre turmuligheter forsvinner! Vil det bli gjort undersøkelser med tanke på truede arter? Det finnes både hønsehauk og dragehode i området, vil det bli utredet om disse og andre arter vil komme til skade? Ut i fra plantegningene vil de aller fleste eksisterende turstier bli borte. Dette er stier som har eksistert i flere generasjoner. Den skogen som ikke bil bli berørt av oppdyrkningen er per i dag uframkommelig på grunn av vindfall, og lite stell, vil grunneier bli nødt til å opparbeide nye stier?