Sammendrag av argumenter i høringen om innføring av datalagringsdirektivets krav i norsk rett.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag av argumenter i høringen om innføring av datalagringsdirektivets krav i norsk rett."

Transkript

1 Sammendrag av argumenter i høringen om innføring av datalagringsdirektivets krav i norsk rett. Gunnel Helmers, Notatet inneholder en gjennomgang av utvalgte, ulike argumenter fremkommet i høringen, men er ikke et forsøk på å lage en komplett oversikt. 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag av argumenter i høringen om innføring av datalagringsdirektivets krav i norsk rett Prinsipielle argumenter... 3 Rettsstatsprinsipper:... 3 Menneskerettsprinsipper:... 5 Fare for function glide:... 7 Faktarelaterte argumenter... 8 Mangelfull utredning... 8 Nytte/effekt: Misbruksfare, opplysninger på avveier Omgåelse av direktivet / konkurransehensyn Eøs-relevans? Kostnader: Lagring av dataene, utlevering av dataene

3 Prinsipielle argumenter Rettsstatsprinsipper: Nei til datalagring fordi det vil føre til at normale rettstatsprinsipper forrykkes: 1. Behandler alle som (potensielle) kriminelle - Utfordrer uskyldspresumpsjonen. (EMK artikkel 6) Departementet begrunner datalagringen med at opplysningene vil kunne være nødvendige for å frikjenne noen som er utrettmessig mistenkte 2. Gjør den viktige varslerrollen vanskelig 3. Utfordrer kildevernet og pressefriheten 4. Utfordrer muligheter til reell ytringsfrihet og forsamlings-, forenings- og organisasjonsfrihet. 5. Utfordringer i forhold til politisk overvåking 6. Fører til en forrykking av balansen mellom statlig kontroll med borgerne, og grunnleggende demokratiske friheter som privatlivet fred og retten til fortrolig kommunikasjon 7. Siden man har kriminalisert vidt definerte forberedelseshandlinger (inngå avtale om terror, forberede terror) og dermed innført flere muligheter for å iverksette etterforskningsskritt tidlig/forbyggende, vil datalagringsdirektivet gi muligheter for økt politisk overvåking. 8. Direktivet innebærer en systematisk og vedvarende screening av hele befolkningens bruk av dagligdagse kommunikasjonsmidler. Inngrepet i befolkningens private forhold er betydelig, og faren for misbruk er stor. 9. Ikke enig med departementet i at dette er et mindre inngripende tiltak enn andre etterforskningsmidler man allerede kjenner. 10. Medfører omfattende lagring av overskuddsinformasjon om den enkeltes kommunikasjon. 11. Støtter Datatilsynets høringsuttalelse Datatilsynet (1, 2, 3, 4,5,6,7,8,9,10 )? Norsk pressforbund, OG Norsk redaktørforening (2,3,4,5,6,8,9,10,11) Norsk PEN (2,3,4,5,6,8,9,10,11) ICJ Norge den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling, (1,2,3,4,5,6,7,8). NRK (3). Norsk journalistlag (2,3,4, og de fleste andre.) NITO (1,2,3,4,5,6,8,9,10,11) IKT Norge (1,2,3,4,5,6,8,10,11) Advokatforeningen (5,8,9) Fagforbundet Lillehammer avdeling 59 (2,4,8) Forbrukerrådet (4,11) NetCom (8) Akershus Nei til EU, (1,5,6,8) Hordaland Nei til EU (1,3,4,5,6,) Hordaland senterungdom (1,6) 3

4 Nøytrale 1. Reell fare for kompromittering av varslere, pressens kilder, etc. Høgskolen i Gjøvik Norsk informasjonssikkerhetslab (NISlab) (1) Ja til datalagring fordi muligheten til å etterforske må veie tyngre enn personvern og andre interesser når det gjelder datalagring (som ikke anses som inngripende). 1. I en rettsstat må alle borgere, institusjoner og organer bidra idet bekjempelse av organisert kriminalitet og terror er en forutsetning for at en rettsstat skal fungere. Det lille inngrepet som lagringen innebærer, bør enhver kunne akseptere som et bidrag til en rimelig effektiv rettshåndhevelse i fellesskapets interesse. 2. Forslaget til datalagring gir klare krav til behandling, sikring, innsyn, tilsyn og sletting, og balanserer de kryssende hensyn slik at regelverket blir klart og forutsigbart mht. lagring og bruk av kommunikasjonsdataene. 3. Kan godta ytterligere rettssikkerhetsgarantier, så lenge garantiene ikke gjør den praktiske bruken av dataene unødig tungvindt. 4. Trafikkdata kan sikre at uskyldige ikke blir tatt, og er dermed viktige for rettssikkerheten. 5. Mener det ikke finnes mindre inngripende, alternative metoder enn datalagring 6. Avviser at datalagring er en nyskapning (viser til regelverk mot hvitvasking og terrorfinansiering). Mener derimot at sletteplikten i ekomloven 2-7 er en nyskapning. 7. Mener det må være viktigere å finne en lagringsløsning som minsker inngrepet i personvernet enn å gjøre datalagringsdebatten til en generell personverndebatt. 8. Mener det er tvilsomt at datalagringsdirektivet har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, og at, dersom man skal ta hensyn til denne effekten, må det påvises en klar effekt i evalueringen av direktivet som skal gjennomføres innen 15. september Den politiske debatten har vært preget av en uriktig oppfatning av at direktivet handler om innføring av en ny politimetode, og en økende bruk av tvangsmidler i etterforskningen. Viser til banker og finansinstitusjoners krav om å utlevere opplysninger uten hindring av taushetsplikt, og at en slik mulighet ble innført av prosessøkonomiske årsaker, og ønsker liknende vurderinger for trafikkdata. Det nasjonale statsadvokatembetet (1,2,3,4,5) Riksadvokaten (4,5, Kripos (1,4,5,7,8,9) 4

5 Menneskerettsprinsipper: Nei til datalagring fordi det bryter med sentrale menneskerettigheter slik det er tolket av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) 1. Kravene til konkret mistanke som krav for innsamling, lagring, sikring av personopplysninger i forbindelse med etterforskning frafalles, i og med at opplysninger om alle skal lagres. 2. Det holder ikke som begrunnelse for datalagringsdirektivet at opplysningene bare skal lagres, og ikke brukes til noe med mindre man senere blir satt under mistanke for noe konkret. Det må en bedre begrunnelse til for å lagre opplysninger for etterforskning. (Støtte i EMDs dom S. og Marper mot Storbritannia (2008)) 3. Datalagring bryter sannsynligvis med EMK artikkel 8. Begrunnelse: Trafikkdata omfattes av typen personopplysninger som er beskyttet av EMK artikkel 8. (EMD: Malone mot Storbritannia, samt en rekke senere avgjørelser). Selve lagringen er et inngrep i artikkel 8 når det skjer uten borgernes samtykke, uavhengig av om staten senere kan få tilgang til /bruke de lagrede opplysningene (EMD: Leander mot Sverige og Amann mot Sveits). For å kunne innføre et tiltak som datalagring, må inngrepet ikke bare ha klar hjemmel, og en klar begrunnelse som nasjonal sikkerhet og kriminalitetsforebygging, det må i tillegg være nødvendig i et demokratisk samfunn. Da må det foreligge et presserende samfunnsmessig behov for inngrepet. Inngrepet skal være nødvendig, det holder ikke at det er hensiktsmessig eller nyttig. Det skal i tillegg være proporsjonalt. 4. Datalagring vil utfordre retten til fortrolig privatkommunikasjon, ved at ens samtalepartnere og kommunikasjonsmønstre lagres for evt senere bruk. Vissheten om at infrastrukturen for å kunne blottlegge hele kontaktflater og nettverk ligger der vil kunne gi en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. 5. I forlengelse av punkt 4: Datalagring utfordrer pressefriheten og ytringsfriheten: (EMD: Goodwin mot Storbritannia / Financial Times m fl mot Storbritannia / Weber og Saravia mot Tyskland) 6. Dommen i EMD: KU mot Finland (2872/02) kan ikke brukes som argument for at direktivet må innføres. Menneskerettsdomstolen har ikke tatt stilling til lagring, kun til utlevering. 7. Utfordrer den enkeltes rett til å kunne bevege seg fritt i samfunnet, uten å legitimere seg eller la seg identifisere. 8. Datalagringsdirektivet medfører en forholdsvis tett monitorering av hvor man befinner seg til enhver tid. Monitoreringen blir mer og mer nærgående over tid p.g.a. den teknologiske utviklingen (smart-telefoner, tingenes Internett) 9. Datalagringsdirektivet utgjør et uforholdsmessig inngrep i kildevernet (EMK art 10). Et eventuelt inngrep i ytringsfriheten må være nødvendig i et demokratisk samfunn. Konvensjonsstatene har vid skjønnsmargin, men iht EMDs Goodwinsaken (1993: avsnittene 40-46) kreves intensiv prøving av forholdsmessighet. Når domstoler avgjør om det er grunn til å oppheve hovedregeln om journalisters rett til å beskytte kilder, må retten vurdere de ulike interessene konkret (den såkalte Goodwintesten. Retten skal også legge vekt på the Chilling effect en bevissikring vil ha for informasjonsfriheten. Menneskerettsdomstolen har understreket at begrunnelsen for kildevernet også gjør seg gjeldende ved anvendelse av nye 5

6 etterforskningsmetoder, jf. EMD Tillacksaken (2007: avsnitt 53) og EMD Weber og Saraviasaken (2006, avsnitt 143). Dette viser at bruk av slike fremgangsmåter som rammer kommunikasjon mellom journalist og kilde slik at kilden kan asløres eller blir mer tilbakholdne, utgjør et betydelig inngrep i ytringsfriheten etter EMK artikkel 10, jf NOU 2009: 15 s 339 og Rekommandasjon (2000) 7 prinsipp 6. Datatilsynet (1, 2, 3, 4, 6, 7,8) ICJ Norge Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling. (1, 2, 3, 4, 5) Advokatforeningen (1, 2, 3, 4) Fagforbundet Lillehammer avdeling 59 (3) Forbrukerrådet (7,8) IKT Norge (2,4,7,8) Norsk journalistlag (3,4,9) Nøytrale 1. Mener det bør være mulig å bruke Internett lovlig uten å bli overvåket (i betydningen uten å bli gjenkjent og logget i en sentral database) Høgskolen i Gjøvik Norsk informasjonssikkerhetslab (NISlab) (1) Ja til datalagringsdirektivet fordi: 1. Enig med departementet i at direktivet er forenlig med de krav som stilles i EMK art For snevert å snakke om personvernet til brukerne av elektroniske kommunikasjonstjenester. Personvernspørsmålet gjelder også kriminalitetsofrenes vern mot krenkelser av sin integritet og eiendom. 3. Myndighetene har ansvar for gjennom et balansert lovverk å sikre mulighetene for effektiv rettshåndhevelse. 4. Mener EMDs dommer K.U. mot Finland (2008), M.C. mot Bulgaria (2003), Osman mot Storbritannia (1998) må tolkes som en plikt til å tilrettelegge for tiltak som datalagring. K.U. mot Finland viser i tillegg at en kompensasjonsonsordning fra tredjemann ikke kan erstatte straffeforfølgning av den skyldige. 5. Mener datalagringsdirektivet ikke kan kalles overvåking. Underbygger med at opplysningene ikke samles hos politiet, men hos tilbyderne, og at politifolk også er gjenstand for samme datalagring. Viser i den sammenheng til EMDs dommer Klass (1978) ikke krenkelse, Weber (2006) ikke krenkelse og Liberty (2008) krenkelse, som handler om hemmelig 6

7 informasjonssamling basert på telefonavlytting og automatisk filtrering ut fra nøkkelord (a la svenske FRA-lagen), dommer som tar opp spørsmål om inngrepet er hemmelig, og om det oppstår informasjonsoverlegenhet på politiets hånd. Mener det ikke er tilfellet her, informasjonsoverlegenhet vil først inntre når politiet får tilgang til dataene. 6. Argumenterer ut fra en oppfattelse av at enkeltmennesket skal ha innsynsrett i opplysninger som er lagret med hjemmel i datalagringsbestemmelsene. 7. Spør om sletteplikten i ekomloven 2-7 annet ledd er forenlig med plikten til å ivareta barns personvern i forbindelse med bilder som dokumenterer seksuelle overgrep. Internasjonale forpliktelser krever effektiv straffeforfølgelse på området. Dersom dataene slettes, må en spørre om det gir mening å prioritere arbeidet mot slike overgrepsbilder. Det norske systemet er, på grunn av sletteplikten, likt det Finland ble dømt for i K.U. mot Finland. 8. Datalagringsdirektivet er nødvendig for å oppfylle krav i Barnekonvensjonen art 34 samt artikkel 8 i Menneskerettskonvensjonen. 9. Mener en avveining heller til at datalagringsdirektivet må innføres. 10. Frykter at Norge blir et attraktivt land for ulike kriminelle dersom datalagringsdirektivet ikke innføres. 11. Utenriksdepartementets høringsuttalelse oppstiller en lang rekke aktuelle dommer fra EMD, henvisninger til juridisk litteratur, og utleder fra sitt massive kildemateriale at datalagring er riktig, så sant det skjer på en minst mulig inngripende måte, samt under god nok beskyttelse. (for domsreferanser, se høringsuttalelsen). Det nasjonale statsadvokatembetet (1,2,3,4,5,6,7,9.10) Kripos (2,8,9,10) Riksadvokaten (9,10) Fare for function glide: Nei til datalagring fordi det er fare for utvidet bruk til nye formål, samt fare for misbruk: 1. I Europa ser man press mot å bruke systemer som masseinnsamler personopplysninger til automatisk screening for å finne risikoatferd. (PNR, Swift, ulike programmer for automatisk atferdsdeteksjon ved hjelp av kameraovervåking). Disse systemene ligger utenfor de rettssikkerhetsgarantiene som ligger i straffeprosessloven. 2. Dersom man aksepterer masselagring, vil man raskt kunne tenke seg andre områder der staten vil kunne ønske og kreve tilsvarende lagring, og flere etater som kunne ha nytte av opplysningene. Se for øvrig gjennomgangen av lagring/tilgang til dataene. 7

8 Datatilsynet, (2) ICJ Norge Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling. (1, 2) Advokatforeningen (2) Fagforbundet Lillehammer avdeling 59 (2) Faktarelaterte argumenter Mangelfull utredning Nei til datalagring på grunn av mangelfull utredning 1. manglende fremlagte fakta om behov, effekt og konsekvenser Det finnes ikke objektiv statistikk over bruk eller nytte. (Flere refererer til hindringene Metodekontrollutvalget møtte under arbeidet med NOU 2009:15 Skjult informasjon åpen kontroll). 2. mangler reell gjennomgang av forholdet til sentrale menneskerettigheter (artikkel 8, 6, 10) 3. Feilaktig fremstilling av hvem som skal ha tilgang til lagrede data, og om rettskjennelse er nødvendig. Det vil ikke bare gjelde politi ved skjellig grunn til mistanke, men også i forbindelse med sivile saker (jf tvisteloven 22-3 jf 21-5), i forbindelse med undersøkelser foretatt av PST etter straffeprosessloven 216b jf politiloven 17 d (påpekes av ICJ Norge), og i forbindelse med utlevering til andre lands politi- og etterretningstjenester. 4. Datalagring mot hele befolkningen kan ikke sammenliknes med kommunikasjonskontroll. Kommunikasjonskontroll er en målrettet metode som tas i bruk overfor en begrenset krets med personer når det foreligger kvalifisert mistanke om særlig grove lovbrudd (jf straffeprosessloven kapittel 16 a.) Irrelevant sammenlikning når man påpeker at datalagring er mindre inngripende enn målrettede metoder som for eksempel telefonavlytting. 5. Mangler reell gjennomgang av alternativer til datalagring 6. Mangler perspektiver om samfunnsutviklingen for eksempel at vi snart alle har smarttelefon og kommunikasjonsboks i bilen. Telekomindustrien er en av verdens mest dynamiske bransjer. 7. Nav lurer på om deler av etatens systemer vil falle inn under direktivet, og gjør oppmerksom på at det dels er sensitiv (bildetolketjenesten for døve)og taushetsbelagte tjenester (gjeldstelefonen). De har også eget telefonnummer for personer med hemmelig adresse pga. beskyttelsesbehov (kode 6). Advarer mot tillitssvikt fra publikum, og mot å akseptere annet enn meget høy sikkerhet i lagringssystemene. 8. Redd for at publikum vil kunne vegre seg mot elektronisk kommunikasjon med for eksempel NAV pga datalagringen. 9. Savner en begrunnelse for behovet for lagring for hver datatype som ønskes lagret. 10. Teleplans kostnadsvurderinger fra 2006 og 2008 er gamle og utdaterte, og bør erstattes med nye beregninger. Spesielt er behovet for sikkerhet i lagringen er betydelig undervurdert. 8

9 11. Manglende klarhet i det foreslåtte regelverket, både generelt, og spesielt når det gjelder tekniske konsekvenser. Telenor nevner spesielt uklarheter i hva som rammes av lagringsplikten, og teletilbydernes reelle mulighet til å lagre dataene som kreves. (For eksempel om alle tilbydere skal pålegges å lagre A, B, og C-nummer dersom dette skal gjennomføres, må alle tjenestetilbydere ha tilgang til alle abonnementsdatabaser. I tillegg må man ha oversikt over hvem som har vært eier, bruker og betaler av abonnementet i perioden for søket. Telenor nevner også problematikk med lagring av mislykkede oppringninger (vil medføre behov for utvidelse av kapasitet i nettet) og mislykkede påkoblinger (Telenor har problemer med å se hva departementet sikter til noe som kan være nyttig til noe som helst). Telenor nevner også at tjenestetilbyderne ikke alltid selv har tilgang til de data de er tenkt å få lagringsplikt for etter de foreslåtte reglene. 12. Kritiske til datalagringsdirektivet og behovsbeskrivelsen. Gjennomgår en rekke saker (operasjon ENEA, Baneheia-saken, NOKAS) med hensyn på retorikken rundt nødvendigheten av trafikkdata. (Mer i UiO- MatNats uttalelse.) Datatilsynet, (1,2,3,4,5,6,9) IKT Norge (1,2,5,6) NetCom (1,2,4,5,6,9,10) Telenor (11) NITO (1,2,5) ICJ Norge den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling (1,2,3) Advokatforeningen (1) Forbrukerrådet (1,5,6) UiO- Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (12) LO (1,2,5) NAV (1,2,5,7,8) UiO- Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (12) Nøytrale: 1. Mangler risikovurderinger av lagring 2. Påstanden om at epostadresser ikke inneholder sensitiv info er ikke korrekt. Når personlige epostadresser er koblet mot adresser som kan den være følsom. 3. Utredningen mangler essensielle krav for å kunne ivareta god lagringsikkerhet (mht endringer, integritet) 4. Databasene som opprettes for at myndighetene skal ha tilgang, er antakelig å regne som offentlig arkiver, og vil dermed falle inn under arkivlovens krav. Dermed vil sletting ikke kunne finne sted uten tillatelse fra Riksarkivaren. 5. Brønnøysundregistrene tror Altinn vil falle inn under lagringsplikten. 9

10 Høgskolen i Gjøvik Norsk informasjonssikkerhetslab (NISlab) (1,2,3) Norsk Arkivråd (4) Brønnøysundregistrene (5) Ja til datalagring: 1. Men mener det er uheldig at politiet ikke skal ha tilgang til data der det ikke lar seg bevise at det foreligger skjellig grunn til mistanke som knytter seg til en bestemt person. Dette vil fjerne muligheten til generelle basestasjonsutskrifter i en innledende fase av saker. Mener dette spesielt vil gjelde alvorlig kriminalitet/terror/drap/narko. Da vil ikke forslaget oppnå sitt formål (Bekjempe alvorlig kriminalitet). Mener dette evt. må løses ved at det innføres krav om skjellig grunn til mistanke, men ikke knyttet til en bestemt person, evt. krav om at det må være av vesentlig betydning for etterforskningen. 2. Mener skjellig grunn til mistanke er for strengt krav for bruk av opplysningene, og at det mangler en konsekvensanalyse av et slikt krav. 3. Forbeholdent positive til innføring av direktivet, mener det handler om å skape et felles regelverk for å strukturere lagring av informasjon som likevel lagres i utstrakt grad. 4. Mener det er uheldig at det åpnes for å revurdere Finanstilsynets tilgang til trafikkdata. (Viser til at trafikkdata er viktig info for å avdekke bl.a. innsidehandel og markedsmisbruk, samt til EØS-forpliktelser. 5. Mener sanntidskryptering burde vært utredet i forkant av høringsrunden. En slik løsning vil minimere personvernmessige betenkeligheter 6. Mener at politiet trenger tilgang til opplysninger fra datalagring i alle saker som departementet foreslår, men mener man også bør vurdere å føye til seksuelt krenkende atferd (strl. 201, ett år strafferamme) og brudd på ånsdsverksloven 54 (tre måneder strafferamme), noe som vil ramme fildeling. 7. Vil ha presisert at det fortsatt skal være adgang til lagrede trafikkdata/ identifiserende data etter tvisteloven 22-3, slik at rettighetshavere kan forfølge sine rettskrav. Uten lagring og tilgang vil det være formålsløst for krenkede rettighetshavere å sende politianmeldelser, henvendelser til internettilbydere med anmodning om varsling til berørte sluttbrukere, og iverksette andre sivilrettslige skritt. Det nasjonale statsadvokatembetet (1,6) Norsk narkotikapolitofrening (1) Kripos (1,2,5) Akademikerne (3) Finansdepartementet (4) Finanstilsynet (4) Norsk videogramforening OG IFPI (7) 10

11 Nytte/effekt: Nei til datalagring fordi tilstrekkelige virkemidler allerede finnes: 1. Straffeprosessloven 215 a gir påtalemyndigheten mulighet til å pålegge sikring av elektronisk lagrede datasom antas å ha betydning som bevis. Bestemmelsen gir muligheter til en mer målrettet datalagring, og var så langt man fant det forsvarlig å gå da bestemmelsen ble politisk behandlet i Dersom datalagringsdirektivet innføres, vil det medføre en massiv utvidelse av denne muligheten. 2. Politi- og påtalemyndigheter har allerede tilgang til ønsket informasjon. Dette bør være tilstrekkelig. 3. Kritiske til at leverandørene av tele- internettjenester skal samle inn informasjon som disse leverandørene ikke trenger selv. ICJ Norge den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling (1) Elektronikkbransjen (2,3) Tele2 (3) Nei til datalagring fordi man vet for lite. 1. Man bør avvente EU-kommisjonens pågående evaluering av direktivet i land som allerede har implementert det. 2. Man bør i det minste avvente til forholdet til EMK (bl.a. artikke 8) er avklart Abelia (1) NetCom (1) Advokatforeningen(2) Altibox (1) Europabevegelsen (1) Nøytrale: 1. Årsaken til at politiet og påtalemyndigheter har utfordringer knyttet til å ivareta barns rettssikkerhet i straffesaker, syns ikke i første rekke å være mangelen på datalagringsdirektivet. 2. Hvilket samfunn ønsker vi å overlevere til våre barn et overvåkingssamfunn? Viktig at man beholder respekten for barns rett til privatlig og integritet. 3. E-post som kommunikasjonsmåte inneholder ikke sikringsmuligheter. Det finnes i de foreslåtte loggene verken bekreftelse av hvem som faktisk har sendt en e-post, hvem som faktisk har mottatt den, hvor den ble sendt fra opprinnelig, hvem som evt. har lest den, hvor vedkommende er, eller om den ble slettet før den ble lest. Begrenset nytteverdi. 4. Mangler gjennomgang av andre land enn nordiske naboer. Legger skjul på den omfattende debatten i andre land, eks Tyskland. 5. Savner ryddige evalueringer fra land der datalagring har vært i bruk i flere år, mener det bør være mulig å få data om bruk, sikkerhet, lagringssteder, tilgangskontroll, etc. dette vil kunne si noe om effekt 11

12 6. Mener politiet har nytte av trafikkdata, på grunn av gjennomgang av faktiske dispensasjoner fra taushetsplikten Barneombudet (1,2) Høgskolen i Gjøvik Norsk informasjonssikkerhetslab (NISlab) (3,4,5) Post og teletilsynet (6) Forsvarsdepartementet Ja til datalagring på grunn av nytten ved tiltaket: 1. Datalagringsdirektivet er avgjørende for fremover å kunne motvirke organisert kriminalitet og terror på en effektiv måte. Utarbeidelsen er basert på de erfaringer europeisk politi og påtalemyndighet har hatt gjennom mange år ved bruk av teledata. Kripos beskriver i tillegg trafikkdata som ett av politiets basisverktøy, som etaten har kunnet benytte til å løse de fleste pålagte oppgaver. 2. Det er forventet at teleselskapene vil slutte med frivillig lagring av teletrafikkdata i ganske nær fremtid. Uten en lov som pålegger lagring, vil politiet stå uten tilgang på trafikkdata. 3. I dag innhentes trafikkdata i ca 50 % av de alvorlige straffesakene, iflg undersøkelser gjort av Kripos. Det nasjonale statsadvokatembetet har brukt slike data i alle saker vedrørende organisert kriminalitet eller terrorbestemmelsene der trafikkdata har vært viktig. 4. Trafikkdata er objektive, og påvirkes ikke av inntrykk, hukommelse osv. 5. Trafikkdata gir en prosessøkonomisk effekt, idet tiltalte sjelden vil benekte omstendigheter som er ugjendrivelig bevist 6. Datalagring er nødvendig for å avdekke identiteten til lovbrytere på Internett. Dersom opplysninger om identiteten ikke er lagret, er det umulig å etterforske. 7. Datalagring trengs for å kunne identifisere hvem som skal avlyttes (ved hjelp av en trafikkdataanalyse). 8. Frysbestemmelsen i straffeprosessloven 215 a har kun virkning fremover i tid, og er derfor helt ubrukelig når den straffbare handlingen allerede er begått (som NOKAS, drap med ukjent gjerningsmann, terrorhandling). Bruk av bestemmelsen fordrer også at det fins data å sikre. Telenor og Netcom oppgir til Kripos at de mottar sikringspålegg ca ganger hvert år. Muligheten brukes lite, fordi saksbehandlingen i Post- og teletilsynet er rask (sjelden mer enn to dager). 9. Bekrefter behovet for lagring av alle opplysninger som foreslås lagret. 10. Trafikkdata vil kunne bidra til å bekrefte eller avkrefte opplysninger i forklaringer. 11. Mener det bør være mulig å utlevere data ved etterforskning av heleri/hvitvasking jf strl 317 (inntil tre år strafferamme) 12. Man bør avvente EU-kommisjonens pågående evaluering av direktivet i land som allerede har implementert det. 13. Mener trafikkdata er av avgjørende viktighet i svært mange saker. Det fremkommer imidlertid ikke nødvendigvise i domsgrunnene hvorvidt trafikkdata har vært viktig for oppklaringen av saken. Trafikkdata er meget godt egnet til å belyse en sak, da telefoni/data brukes langt hyppigere enn eksempelvis kredittkort, bombrikke eller andre sporproduserende enheter. Post- og teletilsynet viser at anmodninger om fritak fra taushetsplikt for innhenting av 12

13 trafikkdata i perioden fra ligger jevnt på ca per år (hver anmodning kan gjelde flere telefonnumre) Post- og teletilsynet har ikke oversikt over hvilke straffebud politiet påberoper seg, men hovedtyngden er narkotika (strl 162) vinning (strl 147, ) og vold. En undersøkelse, (selvrapportering fra etterforskningsleder) i regi av Kripos, av saker fra 2008 viser at det i underkant av halvparten av sakene ikke ble innhentet trafikkdata, i underkant av halvparten av saker ble det innhentet trafikkdata fra mobiltelefon. I tre av sakene av hele utvalget på 966 ble det innhentet ip-trafikk, i 27 saker både mobil/fasttelefonidata og ip-trafikk. (men prosentverdiene for de to siste svaralternativene blir svært lav/ift rimelige statistiske feilmargin, min kommentar) 14. Trafikkdata benyttes ofte i innledende fase av en etterforskning til å identifisere mistenkte (og dermed gi grunnlag for videre bevissikring som DNA, ransaking, avhør). Ofte vet man da ikke hvem man leter etter. 15. Trafikkdata er spesielt viktig i drapssaker og savnetsaker (både offerets bevegelser og kontakter og for å finne/utelukke mistenkte), narkotikasaker, grenseoverskridende saker, internett-kriminalitet. 16. Etterforskning er en dynamisk prosess, der behovet for trafikkdata oftest ikke er kartlagt fra første stund. Nye spor kan dukke opp, alternative teorier kan gjøre ny innhenting, eller offeret kan bruke tid på å komme med en anmeldelse. 17. Kripos får anslagsvis to henvendelser om å identifisere nettrafikk med bilder av seksuelle overgrep mot barn. 21-dagersfristen er utløpt før Kripos mottar informasjonene om IPadressene. Å ikke kunne etterforske disse sakene, strider mot Barnekonvensjonens artikkel Trafikkdata er viktig i internasjonalt politisamarbeid, og om Norge ikke kan tilby slike data, vil det føre til mindre iver til å hjelpe norsk politi. Det nasjonale statsadvokatembetet (1,2,3,4,6,7,8,9) Kripos (1,2,3,4,5,6,7,8,10,13,14,15,16,17,) PST (18) Riksadvokaten ( 18) Norsk narkotikapolitiforening HSH (11) Get (12) Misbruksfare, opplysninger på avveier Mot datalagringsdirektivet: 1. Lagring av store mengder personopplysninger gir fare for misbruk. Over tid vil det skje lekkasjer. 2. Opplysningene kan ha kommersiell interesse (spionasje, etc.) 3. Snokefare 13

14 Datatilsynet (1,3,) ICJ Norge Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling. (1, 2) Advokatforeningen (2,3) ++++ Nøytrale: 1. Stor misbruksfare, særlig når lokaliseringsdata og tilfestingsdata er med. Opplysningene har verdi i forbindelse med spionasje, 2. Fare for misbruk til økonomisk kriminalitet, politisk og annen overvåking. 3. Bekymret for sikkerheten til personer i spesielle funksjoner og stillinger (ledere og sentrale saksbehandlere i departementer og direktorater, Forsvaret, de hemmelige tjenestene, politiet, sentrale beslutningstakere) Forsvarsdepartementet (1,3) Høgskolen i Gjøvik Norsk informasjonssikkerhetslab (NISlab) (1,2) For datalagringsdirektivet: 1. Få har klaget på overtrådt personvern gjennom alle de årene politiet har brukt trafikkdata (16 år). Derfor er faren for misbruk lav. Det nasjonale statsadvokatembetet (1) Omgåelse av direktivet / konkurransehensyn Nei til datalaging fordi det så lett lar seg omgå, 1. fordi det er så mange måter å omgå direktivet på, må man stille spørsmål ved nytte/effekt. 2. Kan unngå registrering ved bruk av: - internettkafeer, usikrede (eller dårlig sikrede) trådløse nettverk, - pc-er på biblioteker, NAV-kontorer - stjålne mobiltelefoner, - skype eller liknende tjenester til telefonsamtaler, - webbaserte eposttjenester utenfor Norge som for eksempel Gmail eller Hotmail. - bruke onlinespill som for eksempel World of Warcraft til telefonsamtaler - MSN, etc - VPN, tunnel sikret mot innsyn, koblet mot en annen maskin der personen får ny identitet 14

15 - Anonymiserende proxyservere, eller anonymiseringstjenester som Tor - Anonyme kontantkort fra andre land - norske kontantkort med en annens identitet - endre IMEI-kode på mobiltelefon - zombier og botnet, maskiner som er under reell kontroll av en annen enn sin eier - benytte andres identitet, og dermed legge igjen spor etter andre enn seg selv. 3. Man ender opp med å overvåke de lovlydige, mens de kriminelle finner måter å unngå overvåkingen på. 4. Mener direktivet vil føre til konkurransemessige ulemper for de små ekomtilbyderne. Mangler juridisk spesialkunnskap. 5. Når alle tjenester under punkt to faller utenfor direktivets virkeområde, vil det medføre en konkurransevridning, bort fra aktørene som er pålagt lagringsplikt. Markedet for applikasjonsbaserte ekomtjenester domineres av store internasjonale selskaper med base utenfor Europa. 6. Konkurransen på ekommarkedet taler klart mot implementering av direktivet. Når kostnadene ved etablering stiger, vil konkurransen svekkes. 7. Datalagringskravet legger kunstige føringer. Blant annet vil en lagringsplikt både virke konkurransevridende og hemmende på utviklingen av nye tjenester som for eksempel desentraliserte tjenester (Telenor nevner Peer to peer-tjenester som bl.a. utvikles av NRK Beta, BBC og Blizzard (World of Warcraft)). Telenor advarer mot at lagringskravet hemmer innovasjon og utviklingen av nye tjenester. ICJ Norge den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling (1,2) Akershus Nei til EU (1) Datatilsynet(1,2,3) Telenor (2,3,6,7) LO (2) NetCom (1,2) IKT Norge (1,2,3,45,6) Hordaland Nei til EU (1,2,3) LO (1) Nøytrale: 1. Forsvarets sikkerhetsgraderte informasjonssystemer må være unntatt lagringsplikten 2. Datalagringsdirektivet kan innebære falsk trygghet for myndighetene, fordi omgåelsesmulighetene er så mange. Forsvarsdepartementet(1) NTNU (2) 15

16 Ja til datalagring, men passe på å få nettet finmasket nok / sørge for like konkurransevilkår 1. Vil sørge for at flest mulig tjenester kommer inn under lagringsplikten, ved å føye til og andre elektroniske kommunikasjonstjenester i oppramsingen av tjenester bestemmelsene skal gjelde. 2. Mener lagringsplikten må gjelde alle tjenester, ellers vil de kriminelle benytte de anonyme alternativene (like regler, for eksempel for ip-telefoni/mobiltelefoni/fasttelefoni) 3. Mener lagringsplikten må gjelde likt for alle tjenester, slik at det ikke blir skjeve konkurranseforhold. 4. Mener det er uklart om lagringsplikten gjelder dataene uansett om de er generert i Norge eller i utlandet, og om besittelsesvilkåret i strpl. 210 er oppfylt uansett hvor dataene er lagret. (har møtt avvisning på utleveringsbegjæring når data har blitt generert hos underleverandør, eller lagres hos morselskap i utlandet. Politiet blir da henvist til bruk av rettsanmodning til utlandet. Mener det må fremgå klart at data som genereres ved en tjeneste fra norsk tilbyder, må lagres og utleveres etter datalagringsregelverket. 5. Vil gjerne selge tjenester til tele- og internettilbydere, og anbefaler at det gjøres attraktivt å tilby drift 6. Mener lokal lagring av data vil favorisere de store aktørene konkurransemessig og sikkerhetsmessig, mens de små vil få dårlig sikkerhet og høye kostnader. 7. Vil ha teknologinøytral lagring, lik lagringstid for alle. Det nasjonale statsadvokatembetet (1,2,4,) Kripos (2,7) Get (3) HP (5,6) HSH (3) Så å si alle høringsinstanser (både for og mot) mener: 1. Implementeringen må skje på en teknologi- og konkurransenøytral måte. Nå er det tvil om hvilke applikasjoner som faller innenfor. Det kan gi uheldig konkurransesituasjon. Nøytral til direktivet : 1. Er bekymret for hjemmelen til å pålegge andre aktører som tilbyr kommunikasjonstjenester (for eksempel hoteller og serveringssteder, selger film/tv-programmer, eller andre nye tjenester etter svært tøyelige begreper) og lagre data etter datalagringsregelverket. Uforholdsmessig store byrder. NHO Reiseliv (1) 16

17 Norges televisjon (1) Ja til datalagring fordi 1. Strenge kontrollrutiner og domstolsbehandling av tilgangsforespørsler er en forutsetning for at datalagring kan være akseptabelt. 2. En forutsetning for støtten til innføring av direktivet at det handler om trafikkdata, ikke innholdsdata. Når det er vanskelig å skille mellom innholdsdata og trafikkdata, må hensynet til personvern veie tyngst. 3. Ønsker kommisjoner (av liknende type som Lund-kommisjonen) som tilleggskontroll, gjennomgang hvert femte år. 4. Akademikerne (1,2,3) Eøs-relevans? Mot direktivet: 1. Siden direktivet er omstridt, kan konsekvensene av å la være å implementere det bli akseptable (kan vise til dom i den tyske forfatningsdomstolen). 2. Legitimt å avvise direktivet som EØS-relevant under henvisning til at det strider mot EMK artikkel 8, og dermed i strid med norsk rett/grunnleggende prinsipper i EU-retten. 3. Datalagringsdirektivet omhandler ikke det indre marked, derfor ikke sannsynlig med mottiltak. 4. Datalagringsdirektivet bidrar ikke til harmonisering og likehet over landegrensene. Advokatforeningen(1, 2) Akershus Nei til EU (3) NetCom (4) Hordaland Nei til EU (1) For direktivet 1. Datalagringsdirektivet bør innlemmes i EØS-avtalen, fordi det ikke vil være ønskelig at Norge stiller seg på siden av felles europeiske tiltak på området internettkriminalitet, finansiell kriminalitet, sikkerhetsangrep. 2. NHO anbefaler at direktivet tas inn i norsk rett fordi dette er et indremarkedsdirektiv etter EF-traktatens artikkel 95, der er dermed direkte EØS-relevant 17

18 Finansnæringens Fellesorganisasjon (1) NHO (2) Kostnader: 1. Bør dekkes av staten/politiet, den myndigheten med interesse for lagringen 2. Bør dekkes av politiet (for driftskostnader og kostnader ved uthenting av data) og tele- og internettleverandører (for tilrettelegging av lagringstjenesten). 3. Datatilsynet må dekke administrative kostnader innenfor tilsynets gjeldende budsjettrammer, og Post- og teletilsynet må dekke merkostnad gjennom kostnadsriktig justering av sine gebyrer. 4. Økt bruk av kommunikasjonsdata innebærer at rettssaksarbeid forsvarerarbeidet blir mer omfattende og ressurskrevende. Det er rettsikkerhetsmessig uheldig om etterforskerens redegjørelse ikke etterprøves. 5. Domstolene må ha en vaktordning 24/7 for å kunne håndtere utlevering av trafikkdata, dersom ikke påtalemyndighetene får hastekompetanse til å innhente trafikkdata. Stor kostnad. Mangelfullt utredet fra departementets side. 6. Datalagringsdirektivet vil medføre lagring av opplysninger som ikke lagres i dag, ikke bare litt, men i betydelige mengder. Det vil medføre økte kostnader for leverandørene. 7. Påpeker at datalagringsdirektivet vil medføre strukturelle endringer i nett, lagring av mye informasjon som ikke har vært lagret før. Kostnadsdrivende. 8. Spør om det er urealistisk at kun data som er datalagret vil bli etterspurt av politiet med de høyere tersklene som er etablert. Ser for seg etterspørsel etter normale opplysninger teleselskapene trenger for fakturering i tillegg. Økt arbeidsmengde. Altibox (1), Get (1) Abelia (1), Netcom (1), NHO (1) NHO reiseliv (1) +++ Finansdepartementet (2,3) Telenor (1,6,7) Forsvarergruppen av 1977 (4). Kripos (5) Post- og teletilsynet (2) Lagring av dataene, utlevering av dataene Nei til datalagring: 1. Det er prinsipiell forskjell på å gi politiet tilgang til opplysninger hos teleselskapene (selvforsyning), og det at politiet skal kunne få opplysninger utlevert. Det er uheldig at begrepene brukes usystematisk om hverandre i høringsnotatet. 2. Lagring må uansett være tjenestetilbydernes ansvar (2) 18

19 3. Data bør ikke lagres utover den tid tjenestetilbyderne selv trenger dem 4. Dersom man likevel innfører lagringsplikt, må lagringstiden være så kort som overhodet mulig 5. Reguleringen av utlevering av opplysningene bør koordineres med reguleringen i straffeprosessloven 216 b. Ulogisk å ha lempeligere strafferammekrav for å innhente data som er innhentet uten konkret mistanke, enn hva gjelder for innhenting av tilsvarende data etter strpl. 216b. Strafferammen for utlevering bør derfor være 5 år for utlevering av data lagret etter datalagringsregelverket. 6. Støtter at det må være skjellig grunn til mistanke rettet mot en konkret person før data skal kunne utleveres etter datalagringsregelverket. 7. Equality of arms: For å sikre at nødvendige data også tilflyter forsvaret (data som kan bevise uskyld), må politiet få en plikt, ved innhenting av data, omgående å spørre forsvareren om ytterligere data bør sikres for den siktedes forsvars skyld. 8. Bekymret for at de mindre leverandørene ikke besitter tilstrekkelig juridisk kompetanse, og vil ha vanskelig med å vurdere om et krav om utlevering av data skal etterkommes. 9. En sentral database over trafikkdata gir stor personvernrisiko 10. Bekymret for mengden andre aktører (NAV, Toll- og avgiftsetaten, skatteetat, etc.) som ønsker tilgang til dataene kan bli stor. (Departementet mener at direktivet neppe kan sis å være til hinder for at andre myndigheter gis tilgang.) 11. Data bør lagres sentralt 12. Bekymret over kompetansen, både hos teletilbyderne OG hos alle landets Tingretter når det gjelder innsyn. Mener post- og teletilsynet fortsatt bør ha en rolle: Eksempel fra Tele2, NAV krevde tilgang til trafikkdata, og utøvde betydelig press. Blant annet hevdet NAV at etatens kontrollhjemler var videre enn politiets, og at teletilbyders taushetsplikt ikke gjaldt overfor NAV. Post- og teletilsynet bekreftet Tele2s oppfatning (men understreker at PT kan gi samtykke til utlevering av opplysningene med hjemmel i tvisteloven 22-3). NAV gav muntlig uttrykk for at Tele2 var vanskelige, fordi de hadde fått utlevert slike data fra andre teletilbydere. Saken omtales i Tele2s høringsuttalelse m/vedlegg. 13. En sentral database vil være et fristende mål som kriminelle kan konsentrere sine angrep rundt. 14. Må bruke tilgjengelig standard (ETSI) 15. Politiet må pålegges å føre statistikk for sine utleveringskrav. 16. Registrerer at Finanstilsynet ikke trenger gå veien om domstol for å få opplysningene, og spør om det er gjennomtenkt (det ikke er foreslått endringer i verdipapirhandelloven 15-3 annet ledd nr 3, som hjemler slik utlevering). 17. Mener det er spesielt viktig at ikke kommersielle aktører får tilgang til databasen over lagrede data. Datatilsynet (1,2,9) NetCom (2,3,4,6,9,10) NITO (3,4,611) Forsvarergruppen av 1977 (2,3,4,5,6,7) IKT Norge (8) 19

20 Tele2 (12) Telenor (2,3,12,13,14,15,16,17) Nøytral til datalagring, argumenterer i retning av nei: 1. Stor misbruksfare, spionasjefare, gjør at dataene må være sikret tilstrekkelig. Må vurderes om opplysningene er skjermingsverdige. 2. Datasystemer som benyttes må sikre at manipulasjon i etterkant ikke er mulig, og integriteten i loggene kan ivaretas. 3. Systemet bør være lukket, atskilt fra Internett, og bare kunne åpnes når både leverandører og politi samarbeider (ingen har tilgang alene). For eksempel ved Secret Sharing System. 4. Stiller spørsmål ved om sikkerhet ved hosting av lagring i utlandet vil være reell. 5. Mener andre etater (Nav, skattemyndigheter, Havarikommisjonen for transport, Finanstilsynet, etc) kun bør få tilgang om de har eksplisitt lovhjemmel. Ellers bør disse etatene underlegges tilsvarende prosessuelle og materielle krav som politiet (sakene må være alvorlige ). Samme for tilganger etter tvisteloven Må bruke ETSI-standarder Forsvarsdepartementet(1) Høgskolen i Gjøvik Norsk informasjonssikkerhetslab (NISlab) (1,2,3,4,6) Post- og teletilsynet (5) Nøytrale og ja til datalagring: 1. Mener dataene bør lagres hos en aktør utenfor politiet, og under betryggende forhold 2. Mener dataene bør lagres hos én aktør; det frigjør ressurser hos teleleverandørene, og gjør bruk av personvernøkende teknologi mer aktuelt. Gir ett kontaktpunkt for politiet, bør sikre rask utlevering (innen et døgn). Distribuert lagring vil være forsinkende for politiet(prosessøkonomi), og ikke innebære bedre sikkerhet, kanskje tvert i mot utgjøre en risiko. 3. Mener at sikkerhetsnivået hos teleleverandørene må være godt nok dersom regelverket er godt nok. 4. Støtter at Post- og teletilsynet ikke lenger skal måtte samtykke i utlevering av lagrede data. 5. Ønsker hastekompetanse til utlevering av lagrede data, mener det blir skjevt når romavlytting og kommunikasjonskontroll kan gjennomføres ved bruk av hastekompetansen, og at domstolskontroll i etterkant er godt nok. (Anføres som spesielt aktuelt i forb. med utenlandske rettsanmodninger, og viktig for det internasjonale politi- og påtalesamarbeidet.) 6. Vil ha lagring i ett år. 7. Vil ha lagring så kort som mulig 8. Vil ha lagring i seks måneder. 9. Vil ha lagring lokalt hos tele- og internettselskapene 20

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 12.4.2010 Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Innledning NetCom viser til høringsnotat fra 8.1.2010 utarbeidet i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-05-12 NEØ/AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-05-12 NEØ/AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-05-12 NEØ/AJ Sak 2013-28: Høringssaker NR har for øyeblikket to høringssaker til uttalelse: 1) Tillegg til høringsnotat om produksjonstilskudd til nyhets- og

Detaljer

Datalagringsdirektivet - den fullstendige oversikten over høringen. Nei til EUs oppsummering av høringsuttalelsene

Datalagringsdirektivet - den fullstendige oversikten over høringen. Nei til EUs oppsummering av høringsuttalelsene Datalagringsdirektivet - den fullstendige oversikten over høringen Nei til EUs oppsummering av høringsuttalelsene Nei til EU arbeidsnotat nr. 1/2010 118 organisasjoner, myndigheter og andre aktører har

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet Pb 624 Sentrum, 0106 Oslo Tlf 22405050 Faks 22405055 - E-post: post@nored.no www.nored.no Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref: 09/585- HK Oslo, 2010-04-12 Høring om datalagringsdirektivet

Detaljer

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Datalagringsdirektivet og arbeidsgivers innsyn i elektroniske spor Atle Årnes UiB, 19. April 2007 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Statsråden Stortingets transport- og kommunikasjonskomit Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 11/94-1-1K 29.03.2011 Datalagring 2011 - Svar på spørsmål fra Transport-

Detaljer

Som følge av denne avtalen styrkes den enkeltes rettssikkerhet, personvern og trygghet.

Som følge av denne avtalen styrkes den enkeltes rettssikkerhet, personvern og trygghet. Avtale mellom Arbeiderpartiet og Høyre om Prop. 49 L (2010-2011) Innledning Partene er enige om å gjøre endringer i norsk lovgivning om lagring og sletting av elektroniske trafikkdata som følger av herværende

Detaljer

4.7.2 Lagring i sentral database... 34 4.7.3 Mellomløsninger... 35 4.7.4 Avveining av ulike hensyn ved valg av lagringsløsning... 35 4.

4.7.2 Lagring i sentral database... 34 4.7.3 Mellomløsninger... 35 4.7.4 Avveining av ulike hensyn ved valg av lagringsløsning... 35 4. Innholdsfortegnelse 1. Innledning og sammendrag... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kort om innholdet i direktivet... 4 1.3 Tidligere prosess... 4 1.4 Høringsnotatets hovedinnhold... 6 2. Beskrivelse av gjeldende

Detaljer

Høring om datalagring

Høring om datalagring Samferdselsdepartementet Luft-, post- og teleavdelingen Postboks 8010 Dep 0030 Oslo XX.03.2010 Deres referanse: 09/585-HK Vår referanse: 10-48 Høring om datalagring 1. Innledning Norsk Journalistlag (NJ)

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Innledning Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ønsker en felles forståelse mellom tilbydere, politi/påtalemyndighet og Nkom om rekkevidden av samtykke/fullmakt

Detaljer

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Forskrift om lagringsplikt for bestemte data og om tilrettelegging av disse data (datalagringsforskriften)

Forskrift om lagringsplikt for bestemte data og om tilrettelegging av disse data (datalagringsforskriften) Forskrift om lagringsplikt for bestemte data og om tilrettelegging av disse data (datalagringsforskriften) Fastsatt av Post- og teletilsynet den [dd. måned år] med hjemmel i lov 4. juli 2003 om elektronisk

Detaljer

Høring utkast til forskrift om lagringsplikt for bestemte data og om tilrettelegging av disse (datalagringsforskriften)

Høring utkast til forskrift om lagringsplikt for bestemte data og om tilrettelegging av disse (datalagringsforskriften) Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Att: Hans Olav Røyr/Fredrik W. Knudsen Oslo, 10.4.2012 Høring utkast til forskrift om lagringsplikt for bestemte data og om tilrettelegging av disse (datalagringsforskriften)

Detaljer

Høringsuttalelse om Datalagringsdirektivet fra Nei til EUs Råd

Høringsuttalelse om Datalagringsdirektivet fra Nei til EUs Råd Høringsuttalelse om Datalagringsdirektivet fra Nei til EUs Råd SAMMENDRAG: EUs datalagringsdirektiv er en regulering som griper inn i livet til hver enkelt borger ved å redusere verdien av privatliv og

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

Høring - Metodekontrollutvalget - NOU 2009:15.

Høring - Metodekontrollutvalget - NOU 2009:15. Justis- og politidepartementet Postboks 8005, Dep 0030 OSLO Vår dato: 01.05.2010 Vår ref.: Saksbehandler: ACG Derea dato: Deres ref.: Høring - Metodekontrollutvalget - NOU 2009:15. Samfunnets behov for

Detaljer

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009 Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr 22. august 2009 Datalagringsdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/24/EF av 15. mars 2006, samt endring i europaparlaments- og rådsdirektiv

Detaljer

Vedrørende publisering av personopplysninger på nettstedet www.iam.no - Varsel om vedtak

Vedrørende publisering av personopplysninger på nettstedet www.iam.no - Varsel om vedtak Wiersholm Mellbye & Bech advokatfirma AS Att.: Advokat Line Coll Postboks 1400 Vika 0115 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato M1596276/1/126907-001/LCO 09/01240-11 /HSG 19. januar

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 Spørreundersøkelser personvern På det siste møtet før landsmøtet behandlet AU en søknad fra Svarte Nattakonferansen om bruk

Detaljer

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Innst. 31 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 31 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 31 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:121 S (2011 2012) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Att: Merethe Rein Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/2453-3/UKOT 22.08.2014 Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK 1. Innledning Det vises til klage 24. juni 2014 fra NRK ved advokat Ane Stokland over Spesialenhetens avslag

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet

Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet Bakgrunn Ny lov om signalspaning ( FRA-loven ) ble vedtatt 18.juni 2008 av den svenske

Detaljer

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

EKSAMEN TTM2 Informasjonssikkerhet, videregående. Hjelpemidler: Ingen Varighet: 0900 1200 (3 timer) Kontaktperson: Svein Willassen, tlf.

EKSAMEN TTM2 Informasjonssikkerhet, videregående. Hjelpemidler: Ingen Varighet: 0900 1200 (3 timer) Kontaktperson: Svein Willassen, tlf. EKSAMEN TTM2 Informasjonssikkerhet, videregående Hjelpemidler: Ingen Varighet: 0900 1200 (3 timer) Kontaktperson: Svein Willassen, tlf. 92449678 Del 1 Denne delen består av 8 spørsmål. Hvert spørsmål kan

Detaljer

Høring datalagringsdirektivet Vurderinger fra Etisk råd

Høring datalagringsdirektivet Vurderinger fra Etisk råd Til: Hovedstyret Fra: Teknas Etiske råd v. Sissel B. Eggen Dato: 25.02.10 Sak: Høring datalagringsdirektivet Vurderinger fra Etisk råd Innspill til Hovedstyrets behandling Etisk råd er gjort kjent med

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

1. Utvalgets kontroll

1. Utvalgets kontroll Theo Koritzinsky Personvernkonferansen 6.12.2013: Rettslige rammer for norske hemmelige tjenesters personovervåking og EOS-utvalgets-kontroll 1. Utvalgets kontroll A. Formålet med EOS-utvalgets kontroll

Detaljer

Verdipapirforetakets plikt til å foreta lydopptak av telefonsamtaler mv.

Verdipapirforetakets plikt til å foreta lydopptak av telefonsamtaler mv. Verdipapirforetakets plikt til å foreta lydopptak av telefonsamtaler mv. Veileder 25.11.2010 Datatilsynet Gateadresse: Tollbugata 3, Oslo Postadresse: postboks 8177, dep 0034 Oslo E-post: postkasse@datatilsynet.no

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet

Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet Bakgrunn Ny lov om signalspaning ( FRA-loven ) ble vedtatt 18.juni 2008 av den svenske

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret c Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2014/4 Deres ref.: 13/443 Dato: 25.03.2014 Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Bioteknologinemnda

Detaljer

Fellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern

Fellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern Fellestema Matrikkelen og personvern Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Personvern Enkeltpersoners interesse i å ha kontroll med opplysninger som beskriver dem Kan selv

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Den tyske forbundsforfatningsdomstolen

Den tyske forbundsforfatningsdomstolen Den tyske forbundsforfatningsdomstolen i Karlsruhe besluttet den 2. mars 2010 at datalagringsdirektivet ikke kan implementeres i Tyskland, da domstolen mener at implementeringen strider mot den tyske grunnloven.

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Brevkontroll - TVNorge WebTV - Internettbaserte TV-tjenester - Vedtak

Brevkontroll - TVNorge WebTV - Internettbaserte TV-tjenester - Vedtak TVNorge AS Postboks 4800 Nydalen 0422 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 11/00442-5/FUE 2. august 2011 Brevkontroll - TVNorge WebTV - Internettbaserte TV-tjenester - Vedtak

Detaljer

FORSIKRINGSSVINDEL OG PERSONVERN - HVOR GÅR GRENSEN? Frode Bjeglerud, fagdirektør

FORSIKRINGSSVINDEL OG PERSONVERN - HVOR GÅR GRENSEN? Frode Bjeglerud, fagdirektør FORSIKRINGSSVINDEL OG PERSONVERN - HVOR GÅR GRENSEN? Frode Bjeglerud, fagdirektør Oslo, 27.november hvor går grensen? Utredningsvirksomhet er en naturlig og nødvendig del av forsikringsvirksomheten, og

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Innst. 78 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 120 L (2013 2014) i Infoflyt-systemet.

Innst. 78 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 120 L (2013 2014) i Infoflyt-systemet. Innst. 78 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 120 L (2013 2014) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (Infoflyt-systemet mv.) Til Stortinget

Detaljer

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden ISACA 10.02.2015 Utvalgsmedlemmer Olav Lysne (leder) Janne Hagen Fredrik Manne Sofie Nystrøm

Detaljer

Forvaltningsloven og Offentlighetslovens. krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger. og noen ord om god forvaltningsskikk

Forvaltningsloven og Offentlighetslovens. krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger. og noen ord om god forvaltningsskikk 1 Forvaltningsloven og Offentlighetslovens krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger og noen ord om god forvaltningsskikk Arkivforum 13. Februar 201 1 May Liz Bjørnevik Tho, Organisasjonsdirektørens

Detaljer

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014.

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Konkurranseloven 11: Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Det følger av konkurranseloven 11 at et eller flere foretaks utilbørlige

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Innst. 266 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 65 L (2012 2013)

Innst. 266 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 65 L (2012 2013) Innst. 266 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 65 L (2012 2013) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser

Detaljer

Cloud computing og offshoring. Juridiske sjekkpunkter for overføring av data til utlandet. Espen Werring, 1. desember 2011

Cloud computing og offshoring. Juridiske sjekkpunkter for overføring av data til utlandet. Espen Werring, 1. desember 2011 Cloud computing og offshoring Juridiske sjekkpunkter for overføring av data til utlandet Espen Werring, 1. desember 2011 Er dette noe å bry seg om? Betydelig vekst innen offshoring de seneste årene Alle

Detaljer

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Oppgave 1 Formålsbestemmelsen til personopplysningsloven (pol) er gitt i 1 og sier loven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom

Detaljer

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE Adressemekling Oppdatert februar 2012 Innhold Adressemekling... 1 INNLEDNING... 1 AKTØRENE... 1 1. Når kan man foreta mekling uten samtykke?... 2 2. Når krever bruk av adresselister samtykke?... 3 3. Den

Detaljer

Svein Willassen AS DATALAGRINGSDIREKTIVET - VERDI I ETTERFORSKNING OG RISIKOFAKTORER FOR PERSONVERN. Oslo, 07.04.2010

Svein Willassen AS DATALAGRINGSDIREKTIVET - VERDI I ETTERFORSKNING OG RISIKOFAKTORER FOR PERSONVERN. Oslo, 07.04.2010 Svein Willassen AS DATALAGRINGSDIREKTIVET - VERDI I ETTERFORSKNING OG RISIKOFAKTORER FOR PERSONVERN Oslo, 07.04.2010 låt Svein Y. Willassen siv.ing., ph.d. Steinhammerveien 3, 1177 OSLO, Norway phone:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i HR-2011-00696-U, (sak nr. 2011/431), sivil sak, anke over kjennelse: DNO International

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INSTRUKS FOR BRUK AV INTERNETT OG E-POST Vedtatt av administrasjonsutvalget i Levanger XX.XX.XXXX Vedtatt av administrasjonsutvalget i Verdal XX.XX.XXXX

Detaljer

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks

Detaljer

Etablering av eget felt for registrering av kontaktperson i FS, juridisk vurdering

Etablering av eget felt for registrering av kontaktperson i FS, juridisk vurdering NOTAT Til: FS-Sekretariatet Kopi: IT-direktørens stab UiO Fra: Märtha Felton, Seniorrådgiver Torsdag 29. august 2013 Etablering av eget felt for registrering av kontaktperson i FS, juridisk vurdering Innledning

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi Stavanger Taxi Postboks 14 Forus 4064 STAVANGER Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00716-13/SDK 17. oktober 2013 Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi

Detaljer

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68).

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68). Forbrukerrådet Postboks 4594 Nydalen 0404 OSLO 17.08.05 Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon kommentarer til utkast Det vises til Forbrukerrådets oversendelse av utkast til avtale og drift av

Detaljer

Lovendringer i forbindelse med Datalagringsdirektivets innføring:

Lovendringer i forbindelse med Datalagringsdirektivets innføring: Tabellarisk oversikt for lovregler om kildevern m.v. ajourført per september 2013. Av Nils E. Øy, Norsk Redaktørforening. KILDEVERNBESTEMMELSER - med merknader fra NR her Tvisteloven, endret 21. desember

Detaljer

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Hva er personvern? 18.06.2014 Side 2 Retten til privatliv Selvbestemmelse Rett til å vite og forstå

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen av konkurranseloven

Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen av konkurranseloven Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2008/1094 STAB-JD MAAA 601.2 Dato: 23.02.2009 Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen

Detaljer

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 1. Generelt De enkelte enheter som utgjør SEBs norske virksomheter (SEB) er blant annet gjennom lov

Detaljer

1. Sammendrag Datalagringsdirektivet reiser viktige spørsmål om avveiningen av personvernhensyn opp mot samfunnets behov for å bekjempe kriminalitet.

1. Sammendrag Datalagringsdirektivet reiser viktige spørsmål om avveiningen av personvernhensyn opp mot samfunnets behov for å bekjempe kriminalitet. Det kongelige samferdselsdepartement Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 09/585 2010/00134-5 008 012.04.2010 Høring om datalagring Vi viser til departementets høringsbrev av

Detaljer

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Senter for rettsinformatikk 12. 10.2011 Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere gjesteforsker

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 11/00262-7 Dato for kontroll: 11.02.2011 Rapportdato: 23.06.2011 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Senterdrift Halden Storsenter Sted: Halden Utarbeidet av: Knut B. Kaspersen Stein Erik

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Elektroniske spor Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som

Detaljer

Kommentarer til mørketallsundersøkelsen og visjoner for Datatilsynet

Kommentarer til mørketallsundersøkelsen og visjoner for Datatilsynet Kommentarer til mørketallsundersøkelsen og visjoner for Datatilsynet Bjørn Erik Thon direktør 23.09.2010 Side 1 Dagens tekst - Kort om Datatilsynet - Kommentarer til undersøkelsen - Supplering: Hva vi

Detaljer

Bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, som bevis for straffbare forhold som ikke kunne ha begrunnet kontrollen

Bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, som bevis for straffbare forhold som ikke kunne ha begrunnet kontrollen Det juridiske fakultet Bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, som bevis for straffbare forhold som ikke kunne ha begrunnet kontrollen av Lotte Bjørnefjell Liten masteroppgave i rettsvitenskap

Detaljer

Åpne data og juridiske problemstillinger

Åpne data og juridiske problemstillinger Åpne data og juridiske problemstillinger Seminar DIFI 12. desember 2012 advokat Eva I.E. Jarbekk Hva er data? Alt fra stillingsannonser, hendelser og nyhetsmeldinger, til kart, regnskap, statistikk og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02527-A, (sak nr. 2015/1558), straffesak, anke over kjennelse, I. (advokat Mette Yvonne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02527-A, (sak nr. 2015/1558), straffesak, anke over kjennelse, I. (advokat Mette Yvonne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02527-A, (sak nr. 2015/1558), straffesak, anke over kjennelse, I. A (advokat Mette Yvonne Larsen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør Big Data Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør Et ufattelig stort hav av data: 90 prosent av verdens data er produsert de to siste årene alene 247 milliarder eposter daglig 193

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

Personvern. Personopplysningsloven overordnet lovverk 10/23/2013. Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen

Personvern. Personopplysningsloven overordnet lovverk 10/23/2013. Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen Personvern Enkeltpersoners interesse i å ha kontroll med opplysninger som beskriver dem Kan selv velge å gi eller ikke gi opplysninger

Detaljer

Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet

Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Disposisjon Innledende bemerkninger om a) personvern b) personopplysning c) personopplysningslovens

Detaljer