Datalagringsdirektivet - den fullstendige oversikten over høringen. Nei til EUs oppsummering av høringsuttalelsene

Transkript

1 Datalagringsdirektivet - den fullstendige oversikten over høringen Nei til EUs oppsummering av høringsuttalelsene Nei til EU arbeidsnotat nr. 1/2010

2 118 organisasjoner, myndigheter og andre aktører har uttalt seg i den offentlige høringen om datalagringsdirektivet. 83 av dem, 70 prosent, er motstandere eller kritiske til direktivet. Denne rapporten er den første samlede gjennomgangen av alle høringsuttalelsene. Her er fem smakebiter fra høringssvarene: «Datatilsynet mener at dette [datalagringsdirektivet] innebærer en betydelig trussel mot personvernet, både som en individuell rettighet og som et middel for å bevare den tilliten og maktbalansen mellom den norske stat og dens borgere, som er nødvendig i et demokrati.» Datatilsynet «Lagring av data i et slikt enormt omfang som direktivet pålegger, innebærer at myndighetene forestår en systematisk og vedvarende screening av hele befolkningens bruk av dagligdagse kommunikasjonsmidler. Som myndighetstiltak for å bekjempe kriminalitet er dette noe prinsipielt nytt. Inngrepet i befolkningens private forhold er meget betydelig og faren for misbruk er stor.» Advokatforeningen «Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av Datalagringsdirektivet. Den ensidige fokuseringen på at det er Datalagringsdirektivet alene som skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette noe søkt.» Barneombudet «Vern av våre kilder er en essensiell del av ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengigheten i Norge. Kildevernet er vesentlig for medienes kontroll av institusjoners og personers maktutøvelse. Datalagringsdirektivet ivaretar ikke dette behovet. Norsk Journalistlag mener derfor direktivet verken bør eller kan implementeres i norsk rett i den nåværende form.» Norsk Journalistlag «Telenors primære hensyn i forbindelse med datalagringshøringen er ivaretakelse av tillitsforholdet til kundene våre samt å unngå vridning av konkurransen i markedet. Med dette utgangspunkt er det Telenors prinsipale synspunkt, at datalagringsdirektivet ikke bør implementeres i norsk rett.» Telenor 1

3 Innhold 1. Oppsummering: Opptelling av høringssvarene De som er mot direktivet (totalt 62) De som er kritiske (totalt 21) De som er for (totalt 18) Tar ikke stilling (totalt 17) 4 2. Hovedproblemstillinger i høringen Ja eller nei til direktivet Implementering Reservasjon i EØS 5 3. Sitater fra høringssvarene Utdrag fra noen uttalelser på tilhengersiden Utdrag fra noen uttalelser på motstandersiden Andre uttalelser med interessante merknader Tabell: Alle høringssvar datalagringsdirektivet 12 Datalagringsdirektivet - den fullstendige oversikten over høringen Nei til EUs oppsummering av høringsuttalelsene Nei til EU arbeidsnotat nr. 1/2010, utgitt mai Bestilling / nedlasting: Forfatter: Vigdis Hobøl, organisasjonskonsulent i Nei til EU. 2

4 1. Oppsummering: Opptelling av høringssvarene 118 aktører har uttalt seg i Samferdselsdepartementets høring om datalagringsdirektivet. Til sammen 83, 70 prosent, er mot eller kritiske til direktivet. Bare 18 uttalelser, under 16 prosent, anbefaler at direktivet innføres i norsk rett. Høringsuttalelsene er delt i fire grupper: Gruppe 1: Mot Denne gruppa anbefaler at direktivet ikke innføres. Ved bruk av reservasjonsretten eller på annen måte. Gruppe 2: Kritiske Denne gruppa er kritiske til implementering av hele eller deler av direktivet og/eller anbefaler videre utredninger. I denne gruppen finner vi også dem som ønsker avvente EUs evaluering. Gruppe 3: For Denne gruppa ønsker at direktivet innføres i Norge. Gruppe 4: Tar ikke stilling Denne gruppa har merknader til direktivet og en eventuell implementering, men tar ikke stilling til om direktivet bør innføres. Opptellinga ga dette resultatet: Gruppe 1: Mot 62 Gruppe 2: Kritiske 21 Gruppe 3: For 18 Gruppe 4: Tar ikke stilling 17 Til sammen 118 Til sammen 83 er mot eller kritiske til direktivet. Det utgjør 70 prosent av høringsuttalelsene. Bare 18 anbefaler at direktivet innføres i norsk rett. Det utgjør under 16 prosent. 1.1 De som er mot direktivet (totalt 62) Blant aktørene som går mot innføring av direktivet finner vi disse instansene (fullstendig liste bakerst i rapporten): Advokatforeningen Datatilsynet Den norske juristforening - privat El og IT Forbundet Elektronisk forpost Norge Folkets høringsuttalelse (4500 underskrivere) Foreningen Fritt Norden ICJ Norge IKT Norge Krom Norsk forening for kriminalreform Nei til EU NetCom NITO Norsk Journalistlag Norsk PEN 3

5 Norsk Presseforbund Norsk redaktørforening NRK Rødt Senterungdommen Stiftelsen Elektronikkbransjen Stopp datalagringsdirektivet Tele 2 Telenor Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Ventelo Yrkesorganisasjonenes sentralforbund 1.2 De som er kritiske (totalt 21) Blant instansene som er kritiske til direktivet og/eller anbefaler videre utredninger finner vi disse (fullstendig liste bakerst i rapporten): Abelia Barneombudet Europabevegelsen Forbrukerrådet Forsvarsdepartementet Høgskolen i Gjøvik Landsorganisasjonen i Norge NAV Nærings- og handelsdepartementet NHO Reiseliv NTNU Teknologirådet Universitetet i Bergen - Institutt for informasjons og medievitenskap Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø 1.3 De som er for (totalt 18) Blant instansene som ønsker at direktivet innføres finner vi disse (fullstendig liste bakerst i rapporten): Akademikerne Det nasjonale Statsadvokatembetet KRIPOS NHO Politidirektoratet Politiets Fellesforbund Politiets Sikkerhetstjeneste Politijuristene Stine Sofie Stiftelsen Tekna Unio 1.4 Tar ikke stilling (totalt 17) Instansene som ikke tar stilling er også listet opp bakerst i rapporten. 4

6 2. Hovedproblemstillinger i høringen Høringssvarene omhandler både problemstillingen om direktivet bør innføres og i tilfelle hvordan det bør implementeres. 2.1 Ja eller nei til direktivet Motstanderne av innføring av direktivet mener at en implementering medfører et svært alvorlig inngrep i personvernet. Prinsipielt mener også en del av instansene at den vedvarende screeningen av befolkningen representerer en ny form for myndighetskontroll som kan svekke tilliten mellom borgere og myndighetene. Journalistenes fagforeninger og NRK advarer unisont mot direktivet. De frykter en svekking av vernet av kilder og varslere. Pressen, flere juristmiljøer og andre instanser advarer også mot en svekking av ytringsfriheten ved innføring av direktivet. Vissheten om at kommunikasjonsmønstre lagres kan føre til at man unngår å kommunisere, og dermed en nedkjøling av den frie debatten. I forhold til artikkel 8 i de europeiske menneskerettighetene er det et springende punkt om inngrepet i personvernet er proporsjonalt i forhold til formålet med direktivet: å bekjempe alvorlig kriminalitet. Motstanderne etterlyser dokumentasjon på at langtidslagring av trafikkdata medfører en betydelig styrking av bekjemping av alvorlig kriminalitet. Politiets foreninger står samlet om å anbefale innføring av direktivet. De fleste av instansene anerkjenner at implementering av direktivet medfører et inngrep i personvernet, men anfører at dette inngrepet er nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Flere av instansene med Kripos i spissen lister opp saker hvor trafikkdata har vært viktig. Politiet anfører at direktivet må implementeres på en slik måte at type trafikkdata som lagres må kunne utvides etter hvert ved behov. Mange instanser stiller spørsmål ved de dramatiske og til dels uoverskuelige konsekvensene av data på avveie. Interessant er det at Forsvarsdepartementet er blant de som stiller spørsmål ved dette. 2.2 Implementering Tilbyderne av teletjenester og deres interesseorganisasjoner er tungt inne i høringen. Et spørsmål de stiller er om teletilbyderne kan pålegges å lagre trafikkdata for myndighetene. Bransjen ønsker ikke å ha denne rollen. Det er tydelig at det vil bli strid om regningen slik situasjonen har vært i Sverige. Teletilbyderne mener det er opplagt at staten må ta regningen, og tilsynsmyndigheter og politi ber om økte rammer. Finansdepartementet anfører at de går ut i fra at Post- og teletilsynet og Datatilsynet skal gjennomføre jobben uten økte overføringer. 2.3 Reservasjon i EØS Problemstillingen om mulige konsekvenser ved bruk av reservasjonsretten behandles i få svar. De instansene som behandler spørsmålet viser til Arnesen og Sejersted sin utredning. Nærings- og handelsdepartementet kan ikke se at det vil få betydelige konsekvenser for det indre markedet om direktivet ikke blir gjennomført. 5

7 3. Sitater fra høringssvarene Her finner du samlet utdrag fra høringsuttalelsene til noen av de viktige instansene. Først presenteres noen sitater fra tilhengerne av implementering av direktivet. Deretter kommer sitater fra motstanderne, og til slutt noen kritiske merknader fra instanser som ikke har tatt stilling for eller mot direktivet. 3.1 Utdrag fra noen uttalelser på tilhengersiden Det nasjonale statsadvokatembetet «Det er ikke mulig å være for en effektiv bekjempelse av terror og organisert kriminalitet (selv kun med moderate virkemidler) og samtidig være mot gjennomføringen av datalagringsdirektivet. Å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og samtidig mot implementering av datalagringsdirektivet er i realiteten en selvmotsigelse. Å ikke gjennomføre datalagringsdirektivet vil innebære en merkbar reell nedprioritering av kampen mot organisert og annen alvorlig kriminalitet.» Kripos «Innføring av Datalagringsdirektivet vil sikre at trafikkdata er tilgjengelig for politiet i forbindelse med etterforskning av alvorlig kriminalitet. Lagring av denne type data er ikke noe nytt, men trafikkdata er i ferd med å bli mindre viktig for teletilbydernes interne formål, hvilket indirekte reduserer politiets tilgang til denne typen bevis. Derfor mener Kripos det er viktig å sikre at forutsetningene for fortsatt oppklaring av alvorlige forbrytelser formaliseres. Datalagringsdirektivet er i den forbindelse et egnet instrument. Kripos anbefaler sterkt at Datalagringsdirektivet innføres, men at det gjøres endringer i forslagene til den nasjonale implementeringen av direktivet i Norge. Kripos er også av den oppfatning at direktivet er nødvendig for at Norge skal verne privatlivet til den enkelte borger, slik EMK artikkel 8 foreskriver.» Politiets Fellesforbund «Tiden er overmoden for en regulering av praksisen rundt datalagring. Dette må videre sees i et samfunnsmessig perspektiv, hvor behov for trygghet og bekjempelse av alvorlig og organisert kriminalitet bør bli vektlagt. Personvernet vil bli styrket gjennom en implementering av datalagringsdirektivet, nettopp fordi slike opplysninger stadig oftere benyttes i etterforskningen og er avgjørende for å bevise både skyld og uskyld.» PST «Norges implementering av Datalagringsdirektivet vil ikke minst være viktig for det internasjonale politi- og sikkerhetssamarbeidet. Det er helt nødvendig å ha en lovgivning som hindrer at Norge blir en fristat hvor alvorlig kriminalitet kan skje uten mulighet for at politiet kan innhente elektroniske spor om virksomheten. PST finner at lagring av trafikkdata slik Datalagringsdirektivet krever er et helt nødvendig virkemiddel i samfunnets arbeid med å beskytte borgerne mot alvorlig kriminalitet. For PST som sikkerhetsog etterretningstjeneste har trafikkdata en helt sentral og avgjørende betydning i arbeidet. For PST vil både det forebyggende arbeidet, etterforskning og ikke minst det internasjonale samarbeidet bli sterkt skadelidende dersom mulighet for tilgang til trafikkdata ikke sikres.» 6

8 NHO «NHO anbefaler at direktivet implementeres i norsk rett, og videre at den betydelige implementeringsfriheten som ligger i direktivet, benyttes. Våre kommentarer er for øvrig i hovedsak begrenset til hvordan direktivet bør implementeres i norsk rett. Samfunnets behov for effektiv bekjempelse av alvorlig kriminalitet er den dominerende begrunnelsen for datalagringsdirektivet. NHO mener at det er urimelig at tilbyderne skal dekke kostnadene forbundet med å legge til rette for å ivareta denne samfunnsinteressen. Staten bør dekke så vel tilretteleggelseskostnadene som uthentingskostnadene.» Akademikerne «Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet. Slik vi vurderer saken handler det i stor grad om å skape et felles regelverk for å strukturere lagring av informasjon som i dag lagres i utstrakt grad.» Stine Sofies Stiftelse «Stine Sofies Stiftelse anerkjenner de problemstillingene som knytter seg til personvern, men finner at hensynet til barnet i slike tilfeller må stå sterkere. En innføring av direktivet vil bidra til en forenkling av politiet sitt arbeid i overgrepssaker og i forhold til nedlasting og oppbevaring av barnepornografi.» 3.2 Utdrag fra noen uttalelser på motstandersiden ICJ Norge Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling «Etter gjennomgangen ovenfor, mener ICJ-Norge å ha vist at en gjennomføring av DLD representerer en logikk og et inngrep som vil ha dramatiske og dels uoverskuelige konsekvenser for flere av våre grunnleggende, demokratiske friheter og for den liberale rettstat som samfunnsform. Tiltaket vil heller ikke være egnet til å nå de mål det er begrunnet i. Implementeringen vil dessuten etter ICJ-Norges oppfatning krenke den enkelte borgers rettigheter etter EMK (den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon) på flere punkter.» Advokatforeningen «Datalagringsdirektivet pålegger som kjent statene å lagre alle trafikkdata om telefoni- og internettbruk i det enkelte land (men ikke innholdet i kommunikasjonen). Lagring av data i et slikt enormt omfang som direktivet pålegger, innebærer at myndighetene forestår en systematisk og vedvarende screening av hele befolkningens bruk av dagligdagse kommunikasjonsmidler. Som myndighetstiltak for å bekjempe kriminalitet er dette noe prinsipielt nytt. Inngrepet i befolkningens private forhold er meget betydelig og faren for misbruk er stor. I tillegg kommer at reglene gjør inngrep i etablerte rettigheter som for eksempel pressens kildevern, ved at det ikke gjøres unntak for lagring av data fra redaksjonslokaler.» Barneombudet «Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av Datalagringsdirektivet. Den ensidige fokuseringen på at det er Datalagringsdirektivet alene som skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette noe søkt. Et annet aspekt som Barneombudet ønsker å trekke frem er problemstillingen rundt hvilket samfunn vi ønsker å overlevere til våre barn. Når så tunge aktører som for eksempel Datatilsynet peker på farene for en glidning i retning av et overvåkningssamfunn, uavhengig av de eventuelle positive sidene ved Datalagringsdirektivet, må dette vektlegges.» 7

9 Datatilsynet «Datalagringsdirektivet vil innebære en massiv, statlig innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, når denne kommunikasjonen skjer og hvor den enkelte da befinner seg. Opplysningene skal lagres i minst seks måneder. Datatilsynet mener at dette innebærer en betydelig trussel mot personvernet, både som en individuell rettighet og som et middel for å bevare den tilliten og maktbalansen mellom den norske stat og dens borgere, som er nødvendig i et demokrati. Datatilsynet finner ikke at det er dokumentert i departementenes høringsnotat at datalagringen er så nødvendig for å avdekke, etterforske og rettsforfølge den type kriminaliteten som er foreslått omfattet, at tiltaket til tross for personvernimplikasjonene fremstår å være forholdsmessig. Tilsynet er derfor av den oppfatning at datalagringen strider mot Den europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8, og vil på det sterkeste advare mot at det implementeres i norsk rett.» Forbrukerrådet «Forbrukerrådet savner utførlige og grundige analyser av alternative remedier for å løse de oppgaver departementet mener "vi" står ovenfor, samtidig som høringsnotatet mangler utredninger og diskusjoner omhandlende hvilken effektivitet og dermed nytte datalagring kan medføre. Forbrukerrådet støtter Datatilsynets påpekninger av de manglende hensyn som er tatt til den teknologiske utviklingen siden direktivet ble utformet, da med særlig tanke på hvordan smarttelefoner og den desentraliserte utnyttelsen av teknologi medfører. Såkalt "lagring i skyen" sett i sammenheng med det som betegnes som "tingens internett" innebærer at all mulig kommunikasjon foregår fra overalt og hele tiden. Samtidig har det i det siste fremkommet eksempler på at oppkobling på nett kan bli en viktig verifiseringsmåte for tilbydere av opphavsrettslig beskyttet innhold som f. eks. spill og litteratur. På denne måten vil lagring av data ved ende-til-ende kommunikasjon fort utgjøre en nærmest komplett oversikt over en persons gjøren og laden. Det fremstår ikke klart for Forbrukerrådet hvordan datalagringen skal finansieres. Dersom ekomtilbyderne forutsettes å dekke kostnadene i henhold til en tilretteleggingsplikt kan det se ut til at forbrukerne betaler til ekomtilbyderne for at staten skal kunne lagre data til etterforskning av lovbrudd. En slik fordeling av utgifter knyttet til politiarbeid er etter Forbrukerrådets syn ikke forenlig med drift av statens forskjellige forpliktelser.» IKT-Norge «IKT-Norge mener ansvaret som vil pålegges ekomtilbydere ved en implementering av datalagringsdirektivet i norsk lov ikke er forenlig med den rollen og nøytraliteten ekomtilbydere har i vårt samfunn. Teleselskapene har ingen planer om å redusere lagringstiden på grunn av teknologiske framskritt. Det er gjort milliard-investeringer i dagens tele-infrastruktur. Ekomtilbyderne er avhengig av trafikkdata for å sikre at tjenestene fungerer og vil også være det i framtiden uavhengig av teknologivalg. IKT-Norge er først og fremst bekymret for at direktivet vil bidra til å svekke folks tillit til teknologi. Vi frykter dette vil kunne føre til at bruken av elektronisk kommunikasjon reduseres og dermed også at bruken av teknologi reduseres. Dette vil kunne få en rekke utilsiktede negative konsekvenser for det norske samfunn. Etter IKT-Norges mening er dagens regelverk og praksis for lagring og tilgjengeliggjøring av trafikkdata tilstrekkelig for å dekke politiets behov. Vi kan ikke se at det foreligger dokumentasjon som forsvarer innføring av EUs datalagringsdirektiv. Videre har det fremkommet at merverdien i etter- 8

10 forskningssammenheng utover dagens situasjon er høyst begrenset, spesielt sett i lys av hvor enkelt det er for alle som ønsker det å unngå registrering.» Landsorganisasjonen i Norge «Slik datalagringsdirektivet framstår kan ikke LO anbefale Regjeringen å implementere direktivet i norsk rett. LO ber om at følgende blir utredet og avklart før Regjeringen tar stilling til spørsmålet om implementering: 1. Direktivets EØS-relevans. 2. Direktivets betydning for kriminalitetsbekjempelse, sett i forhold til nasjonale regler og bestemmelser, herunder norsk strafferettstradisjon og personvernhensyn.» NAV «En stor del av vår kommunikasjon med publikum foregår via telefon, sms og ulike nettløsninger. Det må ikke bli slik at ved innføring av datalagringsdirektivet, så benytter publikum seg heller av andre kommunikasjonskanaler i kontakt med NAV i frykt for overvåking, selv om kontakten med NAV i og for seg er legitim nok. Visse brukere vegrer seg for å oppsøke et NAV kontor. Dersom de samme brukerne vil vegre seg for elektronisk kommunikasjon, så skaper dette utilsiktede konsekvenser for etatens håndteringen av sin samfunnsmessige oppgave.» NetCom «Sammenfattet er NetComs generelle synspunkt følgende: NetCom mener hensynet til våre kunders personlige integritet er viktigst og vi finner at høringsnotatet ikke har drøftet en del vesentlige problemstillinger og heller ikke er teknologisk oppdatert, og vil derfor ikke anbefale en implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett. Dersom Stortinget allikevel skulle vedta en slik gjennomføring, mener vi at : Myndighetene bør dekke samtlige kostnader forbundet med lagringsplikten» Norsk Journalistlag «Vern av våre kilder er en essensiell del av ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengigheten i Norge. Kildevernet er vesentlig for medienes kontroll av institusjoners og personers maktutøvelse. Datalagringsdirektivet ivaretar ikke dette behovet. Norsk Journalistlag mener derfor direktivet verken bør eller kan implementeres i norsk rett i den nåværende form.» Norsk Presseforbund «Vi ønsker ikke å bagatellisere truslene mot våre samfunn fra kriminelle og terrorister. Vi mener absolutt ikke at problemene kan løses på kriminal- eller utenrikspolitiske seminarer. Men ingen har sannsynliggjort at kampen mot terror og alvorlig kriminalitet er avhengig av dette direktivet for å lykkes. Dessuten må kampen konsekvent føres på rettsstatens grunn,basert på respekt for personvern og ytringsfrihet. Det er relativt dramatisk å behandle et helt folk som mistenkt.» Stopp Datalagringsdirektivet «Stopp DLD mener datalagringsdirektivet er mer et politisk veiskille enn en enkeltsak. Det grunnleggende spørsmålet som skal tas stilling til er hvor grensen skal gå for statlig kontroll over lovlydige borgeres liv. Stopp DLD aksepterer derfor ikke høringsuttalelsens forsøk på å redusere debatten om datalagringsdirektivet til en pragmatisk debatt om lagringstid og lagringsmåte.» Folkets Høringsuttalelse (4 500 underskrivere) «Vi som har signert denne høringsuttalelsen vil advare Stortinget mot å implementere datalagringsdirektivet i norsk lov. Følgende argumenter er de viktigste for vårt syn: 1. Datalagringsdirektivet truer personvernet 2. Datalgringsdirektivet behandler alle som mistenkte 3. Datalagringsdirektivet vil skape falsk trygghet, kriminelle vil lett slippe unna. 9

11 4. Datalagringsdirektivet åpner for massiv overvåkning i fremtiden.» Telenor «Telenors primære hensyn i forbindelse med datalagringshøringen er ivaretakelse av tillitsforholdet til kundene våre samt å unngå vridning av konkurransen i markedet. Med dette utgangspunkt er det Telenors prinsipale synspunkt, at datalagringsdirektivet ikke bør implementeres i norsk rett. Telenor har registrert at enkelte aktører i debatten har fremstilt direktivets krav til lagring som om det utelukkende stilles krav om at data om elektronisk kommunikasjon ikke slettes, men bare tas vare på noe lenger enn i dag. Telenor vil påpeke at denne beskrivelsen ikke er dekkende for de omfattende tiltakene Telenor og andre ekomtilbydere vil måtte iverksette for teknisk å imøtekomme direktivets krav til hva som skal lagres. Direktivets spesifikasjon innebærer også selv om vi legger en innskrenkende tolkning til grunn at vi på flere områder vil måtte gjøre betydelige investeringer og inngrep i nettene for å legge til rette for systematisk innsamling og lagring av data, som vi altså ikke selv trenger, utelukkende med tanke på kriminalitetsbekjempelse. Å redusere direktivets praktiske konsekvenser til et spørsmål om «ikke sletting» blir derfor lite treffende.» Universitetet i Oslo Matematisk Naturvitenskaplig fakultet «Ifi mener at en innføring av direktivet vil innebære sterke personvernulemper, og bryter med grunnleggende demokratiske rettigheter. På den annen side er nytteverdien av en innføring av direktivet i forhold til kriminalitetsbekjempelse ikke dokumentert. Ifi mener således at direktivet ikke er forenlig med EMK art. 8 og dermed heller ikke med menneskerettsloven 2, og at Norge derfor ikke bør innføre datalagringsdirektivet.» 3.3 Andre uttalelser med interessante merknader Forsvarsdepartementet «Lagringsplikten for mobiltelefoni er foreslått å omfatte lokaliseringsinformasjon, informasjon om registrert bruker, samt tidfestingsdata. Slik informasjon har et stort potensial for misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres. Fra vårt ståsted vil det være meget bekymringsfullt hvis noen uautorisert får tilgang til disse dataene, og analysere de, slik at bevegelsesmønster og rutiner til beslutningstakere eller andre nøkkelpersoner blir kartlagt. I denne konteksten mener vi derfor at informasjonen som lagres, da særlig tilknytning til bruk av mobiltelefoni, kan ha en verdi ut over å være personopplysninger.» Nærings- og handelsdepartementet «Direktivet vil kunne få betydelige kostnader for næringslivet, og det foreligger per i dag ikke en samlet oversikt over de antatte kostnadene. Vi støtter derfor at det gjennomføres ytterligere vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene. Vi kan for øvrig ikke se at det ville få betydelige konsekvenser for det indre marked dersom man velger å ikke gjennomføre direktivet. I høringsnotatet er det vist til at Europakommisjonen gjennomfører en evaluering av direktivet som vil bli avsluttet i september Etter vårt syn vil det kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag dersom man avventer avgjørelsen av om direktivet skal implementeres eller ikke, til evalueringen er ferdig.» Finansdepartementet «Det framgår at departementene mener at det må forventes at både Post og teletilsynet og Datatilsynet vil få økte administrative kostnader dersom datalagringsdirektivet gjennomføres i norsk rett. Finansdepartementet forutsetter at eventuelle økte utgifter knyttet til datalagringsdirektivet i Datatilsynet dekkes innenfor tilsynets gjeldende budsjettrammer, og at de 10

12 økonomiske konsekvensene for Post- og teletilsynet håndteres gjennom kostandsriktige justeringer av tilsynets gebyrer.» Europabevegelsen «Europabevegelsen anbefaler at Regjeringen avventer EUs endelige behandling av evalueringen og eventuelle endringer som oppstår da, før Regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget. Europabevegelsen anbefaler videre at Regjeringen i mellomtiden søker dialog med Europakommisjonen og Europaparlamentet for å påvirke eventuelle endringer i en retning som bedre ivaretar personvernet.» NHO Reiseliv «For det tilfelle det blir aktuelt på et senere tidspunkt å utvide plikten til å lagre data - slik 2-8 vil gi anledning til - og dette i særlig grad vil berøre hoteller og serveringssteder, ber vi som bransjeorganisasjon for ca bedrifter innenfor norsk reiseliv, å bli konsultert på et tidlig tidspunkt i prosessen. NHO Reiseliv er av den oppfatning at en plikt for hoteller og serveringssteder til å lagre og oppbevare data vil påføre næringen uforholdmessig store byrder, både i form av økt ressursbruk og i form av økte kostnader.» Teknologirådet «Teknologiutviklingen de siste årene har medført en økning i elektroniske spor, og dermed en økt mulighet til å overvåke og spore individer. Det er slik sett et paradoks at når forretningsmodellene knyttet til internett og telefoni innebærer en reduksjon i denne typen spor, så finner myndighetene det nødvendig å kompensere for dette med et eget regelverk. Dersom man ikke ønsker et samfunn med stadig mer overvåking, må det også være en vilje til å stramme inn på eksisterende ordninger. Det er derfor viktig at en evaluering av datalagringsdirektivet ses i sammenheng med andre former for datalagring, så vel som sikkerhetsog overvåkingstiltak som er innført de senere årene. Dette er viktig for å forhindre at proporsjonaliteten mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern forskyves ytterligere, og for å sikre at vi ikke får en uholdbar økning i det generelle overvåkingsnivået.» 11

13 Tabell: Alle høringssvar datalagringsdirektivet Anbefaler at direktivet ikke innføres Advokatforeningen Altibox AS Arbeiderlag, Nardo og Nidarvoll Datatilsynet Demos El og IT Forbundet Elektronisk Forpost Norge Fagforbundet avd. Lillehammer Folkets høringsuttalelse Foreningen FriBit Foreningen Fritt Norden Forsvarergruppen av 1977 ICJ-Norge IKT-Norge KROM - Norsk forening for kriminalreform LO i Trondheim Nei til EU Nei til EU Sør-Trøndelag Nei til EU, Akershus Nei til EU, Aust-Agder Nei til EU, Hordaland Nei til EU; Rogaland Nei til EU, Sogn og Fjordane Nei til EU, Telemark Nei til EU, Troms Nei til EU, Vestfold Nei til EU, Østfold NetCom NITO Norges Juristforbund - Privat Norsk Journalistlag Norsk Målungdom Norsk PEN Norsk Presseforbund Norsk redaktørforening Norwegian UNIX Users Group NRK Raudt Høyanger Raudt Sogn og Fjordane Rødt Rødt Sør-Trøndelag Senterparti, Oppland Senterungdom, Hordaland Senterungdommen Stiftelsen Elektronikkbransjen Stopp datalagringsdirektivet Stopp datalagringsdirektivet Trondheim Stopp datalagringsdirektivet, Universitetet i Trondheim TDC AS Tele 2 Telenor Kritiske spørsmål/ Anbefaler utsettelse av direktivet Abelia Barneombudet Europabevegelsen Forbrukerrådet Forsvarsdepartementet Get AS Høgskolen i Gjøvik Internett- og Telebransjens Anti-Kriminalitets Tiltak Kabel Norge Landsorganisasjonen i Norge NAV NextGenTel AS NHO Reiseliv (utviding av lagringsplikten) Nærings- og handelsdepartementet Norsk Senter for informasjonssikring NTNU Svein Willassen AS Teknologirådet Universitetet i Bergen, Institutt for informasjons og medievitenskap Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Anbefaler innføring av direktivet Akademikerne Det nasjonale Statsadvokatembetet Finansnæringens Fellesorganisasjon KRIPOS Lisboanemndi NHO Norges Politilederlag Norsk narkotikapolitiforening Næringslivets Sikkerhetsråd Politidirektoratet Politiets Fellesforbund Politiets Sikkerhetstjeneste Politijuristene Riksadvokaten Stine Sofie Stiftelsen Tekna Unio ØKOKRIM Tar ikke stilling til direktivet Arbeidsdepartementet Brønnøysundregisteret Domstolsadministrasjonen Finansdepartementet Finanstilsynet Handels og Servicenæringens Hovevedorganisasjon Hewlett-Packard Norge AS IFPI Kulturdepartementet Norges Televisjon Norsk Arkivråd Norsk Videogramforening Oslo Statsadvokatembeter Redd Barna Post- og teletilsynet Utenriksdepartementet UNINETT-Norid AS 12

14 Anbefaler at direktivet ikke innføres Kritiske spørsmål/ Anbefaler utsettelse av direktivet Anbefaler innføring av direktivet Tar ikke stilling til direktivet Universitetet i Oslo - Det matematisknaturvitenskaplige fakultet Venstre, Levanger Venstre, Nord-Trøndelag Ventelo Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Anders Brenna Sigbjørn Vik Stian Øvrevåge Thomas Remme Torstein Adolf Winterseth Øystein Bruås Jakobsen 13