Evaluering av NCE Culinology. Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år

Transkript

1 Evaluering av NCE Culinology Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Foto på for- og bakside: Tom Haga Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan 3 93 Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé, 4. sal Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate 46 Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48, Kotka, Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box 4 Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av NCE Culinology Evaluering av NCE-prosjekt etter seks år Innovasjon Norge Prosjektperiode: August - oktober 3 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Harald Furre Harald Furre og André Flatnes NCE Culinology ble etablert som et Norwegian Centre of Expertise i 7, og er et klyngeutviklingsprosjekt for bedrifter og relaterte institusjoner involvert i industriell gastronomi i Rogaland. I denne rapporten evalueres prosjektet etter andre kontraktsperiode i NCE-programmet. Oxford Research AS 3

4 Forord NCE Culinology har gjennomført den andre kontraktsperioden og har dermed vært i drift som NCE-prosjekt i seks år. I henhold til programbeskrivelsen for NCE skal prosjektet evalueres på dette tidspunkt. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater, effekter og målrealisering, for å gi et godt grunnlag for beslutningen om fornyelse av kontraktene for en ny periode. Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling og kompetanseutvikling. Denne evalueringen er gjennomført i perioden fra august til oktober 3. Vår tilnærming har vært å benytte kvalitative og kvantitative metoder for å analysere NCE-prosjektets målsetninger og resultater. Som del av evalueringen er det gjennomført en oppdatering av nullpunktmåling. Arbeidet med evalueringen har vært utført av administrerende direktør Harald Furre og senioranalytiker André Flatnes. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med Ellen S. Math Henrichsen i prosjektledelsen for NCE Culinology. Vi har også hatt kontakt med NCE-programmets sekretariat. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på utsendte spørreskjemaer. En lang rekke personer har bidratt med informasjon og synspunkter til evalueringen. Kristiansand, oktober 3 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel. Sammendrag...7 Kapittel. Bakgrunn og metode...8. Beskrivelse av NCE-programmet Evalueringens bakgrunn og formål Konseptuell tilnærming - CORE Evalueringsmetode....5 Rapportens oppbygging... Kapittel 3. Organisering og klyngedynamikk Om NCE Culinology Karakteristikker ved næringen og NCE-prosjektets funksjon Deltakere i partnerskapet Evalueringen i Formulerte målsetninger Klyngedynamikk... 4 Kapittel 4. Aktiviteter og resultater FoU og innovasjon Kompetanseheving Internasjonalisering Prosjektets viktighet og nytte Kapittel 5. Effekter av NCE-prosjektet Effekten av NCE-deltakelsen Bedriftenes utvikling NCE-prosjektets addisjonalitet Kapittel 6. Måloppnåelse og vurdering Vurdering av grad av måloppnåelse CORE-konseptet Oppsummering... 4 Oxford Research AS 5

6 Tabelliste Tabell : Informanter... Tabell : Svarprosent på spørreskjemaer... Tabell 3: Bedriftsmedlemmer... Tabell 4: FoU-medlemmer... 3 Tabell 5: Relaterte offentlige aktører... 3 Tabell 6: Deltakelse i NCE Culinology... 4 Tabell 7: Møteplasser i NCE Culinology, andre kontraktsperiode... 4 Tabell 8: Aktiviteter i NCE Culinology... Tabell 9: Forskningsprosjekter i NCE Culinology. Beløp i mill. kroner Tabell : Innovasjonsprosjekter i NCE Culinology. Beløp i mill. kroner Tabell : Regnskapstall for bedriftsmedlemmene samlet Figurliste Figur : Illustrasjon av CORE... 9 Figur : Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet... Figur 3: Forankring av deltakelsen... 6 Figur 4: Samarbeidsklima... 7 Figur 5: Sterk konkurranse mellom bedrifter... 7 Figur 6: Prosjektledelsens rolleutøvelse... 9 Figur 7: Prosjektledelsens funksjon... Figur 8: Tilfredshet med prosjektledelsen... Figur 9: Deltakelse eller utførelse av FoU-aktiviteter... 3 Figur : Tilgang til eksterne relevante FoU-ressurser... 3 Figur : Regionale forskningsinstitusjoner fordel for bedriftene... 4 Figur : Innovasjonsaktivitet... 7 Figur 3: Tilgang til risikokapital... 9 Figur 4: Barrierer for innovasjon... 9 Figur 5: Kilder til innovasjon... 3 Figur 6: Enkelt å rekruttere arbeidskraft?... 3 Figur 7: Klyngen som attraktiv arbeidsplass i det internasjonale arbeidsmarkedet... 3 Figur 8: Strategiske internasjonale investeringer Figur 9: Bedriftens posisjon på det internasjonale markedet Figur : Viktigheten av NCE-prosjektet for egen bedrift/institusjon Figur : Nytte av NCE-prosjektet Figur : Innfrielse av forventninger Figur 3: NCE-prosjektets effekt på bedriftene Figur 4: Grad av måloppnåelse for NCE-programmets målsettinger Oxford Research AS

7 Kapittel. Sammendrag NCE Culinology ble etablert som et Norwegian Centre of Expertise i 7, og er et klyngeutviklingsprosjekt for bedrifter og relaterte institusjoner involvert i industriell gastronomi i Rogaland. Oxford Research mener NCE Culinology har hevet seg betydelig fra første til andre kontraktsperiode, og opplever at det har skjedd en oppgradering av klyngedynamikken innen NCE-prosjektet. NCE Culinology har etter evaluators vurdering tatt en solid grep om FoU- og innovasjonsinnsatsen, og kan vise til omfattende aktivitet på feltet. Det er avsatt betydelige ressurser i prosjektadministrasjonen til dette innsatsområdet. NCE-prosjektet har bidratt til at bedriftene er blitt mer aktive brukere av FoU og innovasjonsprosjekter i sin utvikling. Bedriftene har etablert relasjoner til FoU-aktører og har en mer positiv holdning til forskningsdrevet innovasjon enn tidligere. Også FoU-aktørenes rolle og aktivitetsnivå i NCE-prosjektet har sett en tydelig forbedring i andre kontraktsperiode. Forbrukerinnsikt er det mest modne og relevante kunnskapsområdet innen NCE Culinology, og kompetansen har direkte relevans for klyngens partnere gjennom økt treffsikkerhet ved lansering av nye matvarer. Områdene storhusholdning og oppskalering av matspesialiteter fremstår som nisjer der det er mulig og relevant for NCE-prosjektet å ta en rolle. NCE Culinology har etter evaluators vurdering arbeidet godt med kompetanseheving, som skjer på de mange møteplassene som er etablert, i samarbeid med utdannelsesinstitusjoner og i form av prosjektarbeid. NCE-prosjektet har identifisert ledende nasjonale og internasjonale miljøer innen de prioriterte satsingsområdene, og etablert samarbeid med dem. EVU-kurs fremstår som et aktivitetsfelt der NCE-prosjektet potensielt kan ta en sterkere rolle. Evaluator observerer at NCE Culinology har konsentrert sin internasjonale aktivitet om kompetanseinnhenting, hvilket har sammenheng med at bedriftene i liten grad retter seg mot et internasjonalt marked. Evaluator opplever at internasjonaliseringsaktiviteten i NCE Culinology har vært noe fraværende og lite målrettet. Det er behov for en tydeligere strategisk innfallsvinkel til internasjonaliseringsaktiviteten, selv om det har forekommet en viss spissing på feltet i 3. Effekter fra NCE-prosjektet i form av styrking av bedriftenes bunnlinje er vanskelig å påvise. Det har i prosjektperioden vært en positiv utvikling for bedriftene når det gjelder antall ansatte, driftsinntekt, driftsresultat, lønnskostnader, verdiskaping og produktivitet, men i hvilken grad dette er forårsaket av NCE-prosjektet lar seg vanskelig måle. Bedriftene forteller imidlertid «historier» om hvordan NCE-prosjektet har gitt konkrete effekter på egen bedrift. NCE Culinology har hatt effekt på mange av bedriftenes utvikling ved at det direkte er støttet opp under produktutvikling, og generelt støttet opp under kompetanseheving og en infrastruktur for produktutvikling. For eksempel vil kunnskap knyttet til forbrukerinnsikt kunne øke treffsikkerheten i utviklingen av nye produkter, hvilket vil gi store økonomiske effekter for bedriftene. Oxford Research mener NCE Culinology har lyktes godt med å utvide bredden i partnerskapet i den andre kontraktsperioden. NCE-prosjektet har tatt en tydeligere regional posisjon, men har samtidig et stykke å gå for å gi matfylket Rogaland en nasjonal posisjon som Centre of Expertise. Målstrukturen ligger fast fra søknaden til NCE-programmet, samtidig som det i prosjektet er gjennomført strategiprosesser og foretatt spissinger i innrettingen. NCE Culinology har i løpet av prosjektperioden utviklet en omfattende struktur av møteplasser. I andre kontraktsperiode har man opplevd at partnerne er mer proaktive i anvendelsen av disse. Evaluator oppfatter at prosjektets forankring blant de deltakende aktørene er blitt betydelig forsterket i andre kontraktsperiode, og at det er etablert en bedre rolleforståelse i prosjektet. Det er foretatt en betydelig forsterking av prosjektadministrasjonens kapasitet. Løsningen med to fasilitatorer knyttet til henholdsvis FoU-virksomhet og innovasjonsvirksomhet vurderes av evaluator som svært hensiktsmessig. Styringsgruppens rolle og funksjon har sett en oppgradering fra første til andre kontraktsperiode, og preges det nå mer av visjonær tenking og strategiske diskusjoner. Oxford Research AS 7

8 Kapittel. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives NCE-programmet, evalueringens bakgrunn og formål, evaluators konseptuelle tilnærming og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen.. Beskrivelse av NCE-programmet NCE skal bidra til økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i næringsklynger med klare ambisjoner og stort potensial for vekst NCE-programmets hovedmål Programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) er et nasjonalt program med tolv regionale NCEprosjekter. Programmet er finansiert av Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, og er utviklet og gjennomføres av de tre virkemiddelaktørene Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge, med sistnevnte som hovedoperatør. Et programsekretariat har ansvar for daglig drift og utvikling av NCE. NCE er etablert for å forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. Programmet skal bidra til å målrette, forbedre og akselerere pågående utviklingsprosesser i disse klyngene. Bedriftene skal få et bedre grunnlag for å iverksette og gjennomføre krevende innovasjonsprosesser, basert på samarbeid med relevante bedriftspartnere og kunnskapsaktører. Det skal også gis bedre grobunn for nye virksomheter, gjennom kommersialisering av nye forretningsideer og gjennom lokalisering av eksterne virksomheter i klyngen. NCE-programmet er basert på en forståelse av at utviklingsprosesser i næringsklynger kan forsterkes og forbedres gjennom målrettet støtte til definerte utviklingsaktiviteter. Programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser, basert på initiativ og strategier utviklet av sentrale aktører i klyngen. Støtten fra programmet skal bidra til å redusere hindringer for samarbeid mellom aktørene, akselerere gjennomføringen av viktige utviklingsprosesser og - prosjekter, samt koordinere og målrette private og offentlige innsatser for å utvikle klyngen. Den finansielle støtten skal bidra til å utløse og forsterke prosesser som ordinært ikke blir realisert gjennom innovasjonsaktørenes egen ressursbruk. Programmets faglige bistand skal bidra til å forbedre utviklingsprosessene gjennom å tilby kompetanse, verktøy og faglige kontakter. Målstruktur for NCE-programmet Hovedmål: NCE-programmet skal utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser som øker verdiskapingen i klyngebedriftene Delmål:. Programmet skal skape interesse og engasjement for utvikling av klynger med vekstpotensial.. Programmet skal utløse klare effekter i form av: bedre fungerende samarbeid og infrastruktur økt tilgang til skreddersydd kompetanse økt innovasjonsevne høgere internasjonaliseringsnivå økt synliggjøring og attraksjon internasjonalt 3. Programmet skal bidra med viktig innsikt om samarbeidsbaserte utviklingsprosesser i regionale klynger, med sikte på operative modeller så vel som policylæring. Kilde: Programbeskrivelsen punkt 3. NCE-programmet skal velge ut og tilby bistand til de regionale næringsklyngene i Norge som har de beste forutsetningene for videre vekst, og som har klare ambisjoner om et langsiktig og forpliktende samarbeid. Programmet har et langsiktig perspektiv (ti år) på sin støtte til disse initiativene, og skal satse på et begrenset antall prosjekter. Programbeskrivelsen for NCE 8 Oxford Research AS

9 . Evalueringens bakgrunn og formål NCE-programmet inngår kontrakter med NCE-prosjektene for perioder på tre og et halvt år, samt intensjonsavtaler om støtte for inntil ti år (tre kontraktsperioder). Ved avslutningen av første og andre kontraktsperiode skal det gjennomføres en ekstern evaluering som grunnlag for programmets vurdering av fornyelse av kontrakten for en ny periode. met) for å belyse hovedpoengene kjernen i programmet. Konseptet har fått navnet CORE (Cluster Organization Result Evaluation). CORE er inndelt i CORE Governance, CORE Impact og CORE Effects. Konseptets elementer er illustrert i figur. Figur : Illustrasjon av CORE I 3 evalueres NCE-prosjektene NCE Aquaculture, NCE Culinology og NCE Oslo Cancer Cluster, som hadde oppstart som NCE-prosjekter i 7. Evalueringen skal gi grunnlag for beslutninger i Eierstyret om fornyelse av kontraktene for en ny treårs kontraktsperiode. Evalueringen vil ikke være det eneste beslutningsgrunnlaget. Dette vil også omfatte prosjektenes egenvurderinger av oppnådde resultater og prosjektenes planer for neste kontraktsperiode. Formålet med evalueringen er å få vurdert: NCE-prosjektenes aktiviteter, resultater og effekter så langt, i forhold til prosjektenes egne målsettinger. NCE-prosjektenes relevans i forhold til klyngenes utfordringer og i forhold til programmets overordnete ambisjoner om utvikling av de respektive næringsklyngene. NCE-programmets og prosjektenes bidrag til dokumenterte resultater og effekter. Evalueringen har to funksjoner: Gi en analyse og vurdering av prosjektenes aktiviteter, resultater, effekter og målrealisering, for å gi et godt grunnlag for beslutningen som skal treffes. Gi innsikt i hvordan programmets incentiver har virket, gjennom å forklare resultatene ut fra de ressursene som har vært tilgjengelig..3 Konseptuell tilnærming - CORE Oxford Research har utviklet et konsept for klyngeevaluering som innebærer en fokusert tilnærming til oppdraget. Konseptet binder sammen klyngeteori og evalueringsmetodikk. Formålet med konseptet er å bringe med seg tidligere kunnskap (fra nullpunktmåling og tidligere evalueringer i regi av NCE-program- Konkurransegrunnlaget for evalueringen.3. Forankring og metodiske implikasjoner I tillegg til klyngeteori er CORE forankret i tradisjonell programteori. Programteori er en systematisk beskrivelse av mekanismer og forventede kausaleffekter som ligger til grunn for implementeringen av et virkemiddelprogram. Beskrivelsen greier ut den teoretiske, logiske eller forventede påvirkning som en innsats fører til, med hensyn til å avhjelpe utfordringer eller å nå målsettinger. Normalt benyttes også en overordnet målsetning som summen av aktivitetene skal medføre. Sentralt i denne forståelsen er en begrunnelse for hvordan og hvorfor aktivitetene forventes å få gitte resultater (Vedung, 997: 4ff). 3 Programteorien anvendes i vårt konsept for å identifisere hovedutfordringer, -aktiviteter, og -mål. Slik kan evalueringen (primært) forholde seg til kjernen av programmets logikk, og teorien om hvilke aktiviteter man mener fører til hvilke resultater kan etterprøves via innsamling av data fra ulike kilder. Dermed får konseptet også implikasjoner for metoden. 3 Vedung, E.: Public Policy and Program Evaluation, New Brunswick, N.J. and London: Transaction Publishers, 997 Oxford Research AS 9

10 Figur : Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet Kommersialisering Klyngeteori C O R E Konsept Programteori CORE Effects er den siste ringen på vei til kjernen. Fokuset på forretningsdrift erkjennes av de fleste virkemidler for nyskaping og vekst, også NCE. Derfor er CORE Effects knyttet til de effekter man kan spore til virksomhetenes kjernevirksomhet å drive business. I henhold til programmets innretning er de mest sentrale indikatorene på effektene av prosjektene; Metode Verdiskaping Konkurransekraft Lønnsomhet Produktivitet CORE-konseptet bidrar til å fokusere på de vesentlige elementene i NCE-programmet. Det bygges på allerede utviklet kunnskap, som suppleres med ny kunnskap..3. Elementene i CORE Trinnene knytter seg til styring/organisering, resultat og effekt. Eller «governance», «impact» og «effects», som de omtales som i konseptet. CORE Governance er den (kronologisk) første ringen på vei til kjernen. Når tiltak eller aktiviteter iverksettes er det sentralt hvilke organisering og styring tiltakene/aktivitetene underlegges. Disse forholdene forventes i henhold til programteorien å påvirke i hvilke resultat eller «impact» som oppnås. I henhold til programmets innretning er de mest sentrale indikatorene på organisering og styring av prosjektene: Fasilitering og organisasjon Samarbeid og tillit Strategi og forankring Kritisk masse Synliggjøring og attraktivitet CORE Impact er den neste ringen på vei til kjernen. Tiltak eller aktiviteter er tenkt å føre til endringer. Disse endringene knytter seg til forhold som påvirker bedriftens fokus, prioriteringer og handlemåte. Om bedriften agerer forskjellig, forventes i henhold til programteorien det å påvirke effektene som oppnås. I henhold til programmets innretning er de mest sentrale indikatorene på resultater av prosjektene: Innovasjonsevne og -aktivitet Kompetanseheving Internasjonalisering I sentrum av konseptet (CORE Center) ligger formålet med evalueringen, det vil si å inngå som en del av grunnlaget for beslutningen i Eierstyret om en eventuell videreføring av NCE-prosjektet..4 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet en parallell utnyttelse av kvalitative og kvantitative tilnærminger. Dette innebærer at begge datatyper blir samlet inn og analysert, og dermed supplerer hverandre. De kvantitative dataene gir informasjon om fordelinger og sammenhenger knyttet til fenomener som undersøkes, og de kvalitative dataene gir informasjon som utdyper og konkretiserer disse fenomenene. Totalt har dette bidratt til å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen..4. Dokumentgjennomgang Prosjektteamet mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver og fra NCE-prosjektets ledelse ved oppstart av evalueringen. Følgende dokumenter er gjennomgått av evaluator: Søknad til NCE-programmet Årsrapporter fra NCE-prosjektet Egenevaluering 3 Evaluering etter første kontraktsperiode Diverse beskrivelser av NCE-prosjektet NCE-prosjektets nettside Dokumentgjennomgangen ga evaluator en grunnleggende oversikt over aktiviteter gjennomført i NCE-prosjektet. Sammen med blant annet problemstillingene presentert i konkurransegrunnlaget har dokumentene også utgjort grunnlaget for utarbeidelsen av intervjuguider og spørreskjema. Oxford Research AS

11 .4. Kvalitative data Evalueringsteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i NCE-prosjektet. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra fasilitator. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoUaktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen og styringsgruppen intervjuet. Informantene fremgår av tabell. Tabell : Informanter Navn Aktør Ellen Math Henrichsen Helge Bergslien NCE Culinology (prosjektledelsen) Kristin Hetland Marta Torkildsen Pernilla Siberg Nakken Knud Daugaard NCE Culinology (styringsgruppen) Per Ramvi Hadle Nevøy Terje Handeland Morten Sivertsvik Ellen Math Henrichsen 3 André Gobel Fjordland AS 4 Johanne Brendehaug TINE SA 5 Terje Wester Fatland AS 6 Leif André Pedersen Gastronomisk Institutt 7 Helge Ole Bergesen Universitetet i Stavanger 8 Øyvind Fylling-Jensen Nofima 9 Norvald Skretting Rogaland fylkeskommune Hilde Aarsheim Norges forskningsråd Ragnhild Kristin Espeland Innovasjon Norge ansatte, driftsresultat, driftsinntekt og lønnskostnader for årene 9-. Den samme type data ble innhentet for årene 4-8 i nullpunktmålingen og treårsevalueringen. Bedriftsregisteret Proff Forvalt er primært benyttet i innsamlingen av denne informasjonen. Kvantitative data ble i tillegg innhentet fra bedriftsmedlemmene, FoU-aktørene og relaterte offentlige aktører gjennom tre ulike spørreskjemaer. Spørreskjemaene utgjør delvis en oppdateringsmåling av nullpunktmålingen og målingen i forbindelse med treårsevalueringen, og delvis spørsmål om vurderinger av nytte og tilfredshet med NCE-prosjektet. Antall mottakere av spørreskjemaene, antall respondenter og svarprosent fremgår av tabell. Tabell : Svarprosent på spørreskjemaer Skjema Mottakere Respondenter Svarprosent Bedrift FoU 4 4 Offentlige 3 3 Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt. Oxford Research har behandlet informasjonen fra informantene konfidensielt. Kun samlede resultater blir presentert i rapporten. Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Vi benyttet oss av semi-strukturerte intervjuer, der temaene var fastlagt på forhånd, men der rekkefølgen ble bestemt underveis. På den måten var det mulig for evaluator å følge informantens fortelling, og likevel sørge for å få den informasjonen som er nødvendig. Intervjuene ble gjennomført basert på en mal utarbeidet av Oxford Research og de fleste informantene ga således uttrykk for synspunkter omkring de ulike forholdene som evalueringen berører. Budskapet fra intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research og representerer en syntese av de utsagn som ble gitt..4.3 Kvantitative data Det er innhentet regnskapsdata for alle bedriftsmedlemmene i NCE-prosjektet. Dette er data for antall.5 Rapportens oppbygging Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel 3-5, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 6. Datakapitlene er strukturert etter CORE-konseptet. I kapittel 3 beskrives organisering og klyngedynamikk (CORE Governance), i kapittel 4 aktiviteter og resultater (CORE Impact) og i kapittel 5 effekter av innsatsen (CORE Effects). I kapittel 6 presenteres evaluators vurderinger av NCE-prosjektet. Prosjektet blir vurdert ut fra egne målsetninger, målsetningene for NCE-programmet og elementene i CORE-konseptet. Oxford Research AS

12 Kapittel 3. Organisering og klyngedynamikk I dette kapittelet gis en beskrivelse av NCE-prosjektets organisering og forhold som er av betydning for dynamikken i klyngen. I tillegg presenteres partnere og relaterte aktørers synspunkter på organisering og klyngedynamikk. Beskrivelsen er basert på opplysninger innhentet gjennom dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelser. 3. Om NCE Culinology Matklyngen i Rogaland fikk status som Norwegian Centre of Expertise i juli 7. NCE-prosjektet omfatter flere fullverdige verdikjeder innen landbruk og marin sektor. NCE Culinology er etablert på grunnlag av den profesjonelle fellesinteressen for industriell framstilling av kulinariske matprodukter som har utviklet seg i regionen mellom aktører innen sjømatkjeden, det landbruksbaserte produksjonsmiljøet, de industrielle aktørene og den kokkefaglige spisskompetansen. Matklyngen er drevet frem av næringsaktører og er basert på deres ønske og behov for samhandling og felles kunnskapsutvikling. Kunnskapsutvikling har vært en av pilarene i NCE Culinology, og definerte basiskunnskapsområder danner grunnlaget for klyngens samarbeid. Forbrukerinnsikt, prosessoptimalisering, molekylær gastronomi og åpen innovasjon som metode var kunnskapsområder som aktører i klyngen mente måtte styrkes for å kunne styrke konkurransekraften. Fellesbetegnelsen for disse kunnskapsområdene er «industriell gastronomi». 3. Karakteristikker ved næringen og NCE-prosjektets funksjon For norske matprodukter og produkter fra partnerskapet vil det europeiske matmarkedet være av størst interesse. Imidlertid begrenser handelsreguleringer mellom Norge og EU-land mulighet for internasjonal handel av en landbruksbaserte norske produkter. Når det gjelder sjømat er det klare handelsbarrierer fra Norge inn på det europeiske markedet for bearbeidede produkter. mulig å eksportere gastronomisk differensierte produkter til et betalingsvillig marked. Norske produkter vil møte internasjonal konkurranse på to områder: Hjemmemarkedet. Import fra internasjonale næringsmiddelbedrifter øker i omfang. Internasjonalt marked. Internasjonal handel er i endring, noe som vil medføre at norske produkter på sikt vil kunne nå internasjonale markeder. Med utgangspunkt i disse forhold vil en internasjonal kontaktflate være avgjørende for å kunne lykkes i fremtiden. 3.3 Deltakere i partnerskapet Antall bedriftspartnere i NCE Culinology har økt fra ti i til 7 i 3. Ti bedrifter er tatt opp som partnere i perioden, mens tre bedrifter har avviklet medlemskapet. Følgende bedrifter er medlemmer av NCE Culinology per oktober 3: Tabell 3: Bedriftsmedlemmer Bedrift Berentsens Brygghus AS Blue Planet AS 3 Fatland AS 4 Felleskjøpet Rogaland Agder SA 5 Fjordkjøkken AS 6 Fjordland AS 7 Gastronomisk Institutt AS 8 Gladmat AS 9 H. J. Kyvik AS Ipark Stavanger Kvadrat Drift AS Marine Harvest Norway ASA 3 Måltidets Hus AS 4 Nortura SA 5 Prima Gruppen AS 6 Rogaland Bondelag 7 TINE SA Kilde: NCE Culinology Følgende FoU-aktører er medlemmer av NCE Culinology per oktober 3 (ingen endringer fra ): Med bakgrunn i disse reguleringene og vedtatte tollsatser for bearbeidet mat fra Norge vil det kun være Oxford Research AS

13 Tabell 4: FoU-medlemmer FoU-aktør Bioforsk Nofima 3 Norges Veterinærhøgskole 4 Universitetet i Stavanger Kilde: NCE Culinology Offentlige aktører relatert til NCE Culinology per august 3 (ingen endringer fra ): Tabell 5: Relaterte offentlige aktører Offentlig aktør Fylkesmannen i Rogaland Rogaland fylkeskommune 3 Greater Stavanger Kilde: NCE Culinology 3.4 Evalueringen i NCE Culinology mottok en relativt kritisk evaluering av første kontraktsperiode. Evalueringen som Oxford Research utførte dokumenterte at NCE Culinology hadde gjennomført en rekke prosjekter relevante for partnerne. Det var blant annet fokus på kommersialisering av produktidéer og etablering spin-off bedrifter. Partnerne rapporterte imidlertid om begrenset nytte av prosjektet. Evaluator fremholdt at kunnskapsutviklingen ikke var tilfredsstillende, og at utvikling av relevante utdanningstilbud ikke var prioritert. FoU-aktørene var ikke tilstrekkelig integrert i NCE-prosjektet og samarbeidet mellom FoU-miljøene og bedriftene var ikke tilfredsstillende. Prosjektet mistet tid og fremdrift i første halvdel av kontraktsperiode grunnet lav administrativ kapasitet. Prosjektledelsen ble imidlertid styrket i siste halvdel av perioden, og hadde tillit blant deltakerne. Klyngeutviklingsaktiviteter var ikke i tilstrekkelig grad prioritert, da behovet for strategisk og operativt klyngesamarbeid var undervurdert. Forankringen av NCE-prosjektet blant partnerne var for svak. Evaluator vurderte det som uheldig at prosjektet ikke hadde et tydelig regionalt fokus, og at det ikke var innrettet for å realisere klyngedynamikk som redskap for bedret konkurranseevne. Evaluator pekte videre på betydningen av forsterket satsing på uformelle og formelle nettverk. Dette er nødvendig for å bygge nødvendig tillitskapital, som basis for ytterligere og forsterket samarbeid. Oxford Research argumenterte for at NCE Culinologys hovedutfordring var å utvikle seg til et mer integrert klyngeprosjekt som oppnår et mer strategisk fokus hos aktørene og får en mer prominent posisjon i regionen. Prosjektets relativt svake utgangspunkt og lave aktivitet i første periode gjorde at NCE Culinology fortsatt fremsto som en noe umoden klynge. NCE-prosjektet var sårbart med kun ti kommersielle partnere og relativt sett svak kontakt med FoU-miljøene. I planen for andre kontraktsperiode vektla prosjektet følgende innsatsområder: Forsterke fasilitatorfunksjonen i NCE-prosjektet Styrke samhandlingen i NCE Culinology og etablere gode møteplasser, nettverk og samarbeidsrelasjoner mellom industri, FoU og gastronomi Rekruttere flere partnere til NCE Culinology Styrke forståelsen for klyngesamarbeid og NCEprosjektets forankring blant partnerne Styrke integreringen av FoU-aktører i NCE Culinology for kunnskapsutvikling og utvikling av relevante utdanningstilbud Etablere en klar rollefordeling mellom NCE Culinology og Måltidets Hus Profilere suksesshistorier Fasilitere innovasjonsprosjekter relevante for NCE-prosjektets medlemmer Arbeide for kunnskapsløft i klyngen innen industriell gastronomi Styrke samarbeidet med internasjonale miljøer Bidra til gode rammebetingelser for norsk matproduksjon Arbeide for utvikling av klyngen som beskrevet i de kvantitative målene Innsatsen skal bidra til bedriftsutvikling, nye innovasjoner og ny næringsvirksomhet 3.5 Formulerte målsetninger En strategiprosess i forbindelse med oppstarten av andre kontraktsperiode medførte spissing og tydeliggjøring av strategi og målsettinger. Klyngens visjon er å løfte produksjonsmiljøet i Rogaland og norsk matproduksjon til et toppnivå innenfor de europeiske kvalitetsmatmarkedene i løpet av de neste -5 årene. Oxford Research AS 3

14 Tabell 6: Deltakelse i NCE Culinology Deltakelse Antall kjerne-/partnerbedrifter (inkl. alle partnere) Antall FoU-miljøer som deltok aktivt Antall deltakere i prosjektets styringsgruppe (ekskl. observatører) Antall bedriftsrepresentanter i styringsgruppen Kilde: Årsrapporter fra NCE Culinology Hovedmålet med NCE Culinology er å styrke kunnskapsplattformen og innovasjonsevnen innenfor feltet industriell gastronomi til beste for norsk matproduksjon og i tråd med forbrukerens forventning og behov. I årene fra 7 til 7 skal klyngen: Øke omsetningen av mer foredlede produkter med mellom 5 og %. Øke introduksjonsgraden for nye produkter med 5 % per år. Øke antallet produkter som tilbys i de europeiske markedene med 5 % per år. Øke antallet nye forretningskonsepter (innen eksisterende og ved nyetableringer) knyttet til høykvalitetssegmentene med 5 % per år. Strategien: Utvikle en kunnskapsplattform for sammenhengen mellom kokkekunst, FoU og industriell produksjon. Anvende kunnskapsplattformen innovativt til utvikling av produkter og optimale produksjonsmetoder. Mobilisere denne kunnskapen og innovasjonsevnen for å øke verdiskaping og lønnsomheten for aktørene gjennom hele verdikjeden; råvarer, FoU, foredling, ferdig produkt og salg. Øke bevisstheten for kvalitetsmat, fra forbruker til salgsledd. Mot slutten av andre kontraktsperiode er det identifisert tre kompetanseområder der NCE Culinology kan søke å ta en særlig posisjon: Forbrukerinnsikt Storhusholdning Oppskalering av matspesialiteter 3.6 Klyngedynamikk I regi av NCE-prosjektet er det gjennomført nettverksstrategiske aktiviteter i form av etablering av møteplasser og nettverk, og andre tiltak for å sikre forankring og synliggjøring, samt skape tillit og koblinger mellom deltakende aktører. Tabell 6 gir en oversikt over antall deltakere i NCE Culinology, fordelt på ulike aktørtyper Møteplasser og nettverksbygging Det ble ved oppstarten av andre kontraktsperiode satset på etablering av flere møteplasser. NCE Culinology har i løpet av prosjektperioden utviklet en omfattende struktur av møteplasser. Tabell 7 viser typer møteplasser som er etablert i NCE Culinology, med tall for antall møter avholdt og gjennomsnittlig antall deltakere på disse i andre kontraktsperiode. Tabell 7: Møteplasser i NCE Culinology, andre kontraktsperiode Navn på møteplass Antall Antall deltagere (snitt) møter Styringsgruppen 9 Partnerskapsmøter og generalforsamlinger 3 Messer 5 4 Konferanser 3 5 Studieturer 5 6 Workshops 7 Kurs i egen regi Samhandlingsmøter Andre regelmessige møteplasser 8 Sosiale arrangement 6 5 Temalunsjer 9 38 Kilde: NCE Culinology 4 Oxford Research AS

15 Partnerskapsmøtene er den sentrale møteplassen for aktørene i NCE Culinology. Møtene er arrangert om lag to ganger i året og er i andre kontraktsperiode kombinert med besøk til partnere i NCE-prosjektet. Disse medlemmene er da gitt en særlig anledning til å presentere seg for partnerskapet som helhet. Det er etablert faggrupper på kompetanseområdene i NCE Culinology. Det er etablert én gruppe på forbrukerinnsikt, og én gruppe på prosessoptimalisering og molekylær gastronomi. Målet med disse var i første omgang å beskrive fagområdet og forskningsbehov, å utarbeide prosjektskisser samt å gjøre en vurdering av om gruppene skulle gjøres permanente. Faggruppene fungerer som rådgivende instanser for prosjektadministrasjon og styringsgruppen. Det arrangeres i tillegg ulike tematiske møteplasser, faglunsjer og fagdager, samt workshops. Disse arenaene er åpne også for aktører som ikke er medlem i NCE-prosjektet. Det er generelt godt oppmøte på møteplassene, og i sum er møteplassene betydelig mer omfattende i andre enn i første kontraktsperiode, i henhold til informanter. I andre kontraktsperiode har man opplevd at partnerne er mer proaktive i anvendelsen av møteplassene, hvilket blant annet gir seg utslag i at bedrifter ber om å få holde foredrag på temamøter, etc. Tidligere måtte prosjektadministrasjonen i sterkere grad organisere innholdet på møteplasser. Informanter fremholder at NCE Culinology har blitt mer synlige i andre kontraktsperiode. En kommunikasjonsarbeider bidrar til å synliggjøre suksesshistorier fra NCE-prosjektet. Nyhetsbrevet sendes ut minimum fire ganger i året og mottas av mer enn 5 kontakter. NCE Culinology arbeider for å bli sett i fagpresse, og har oppnådd et stadig høyere antall presseoppslag. Administrasjonen opplever at profileringsarbeidet gir resultater, blant annet i form av interessante henvendelser etter presseoppslag og utsendelse av nyhetsbrev Kritisk masse og geografisk konsentrasjon Ved oppstarten av andre kontraktsperiode ble det vektlagt å styrke den geografiske konsentrasjonen i NCE Culinology. Strategien var å aktivere de eksisterende partnerne samtidig som nye partnere skulle rekrutteres. EWOS Innovation, Finny Sirevåg og Fiskå Mølle var medlemmer av NCE-prosjektet I, men har avsluttet medlemskapet i løpet av andre kontraktsperiode. Ti bedrifter er kommet til i perioden. NCE Culinology har utvidet bredden i partnerskapet ved å inkludere aktører i hele næringskjeden, samtidig som det har vært bevissthet omkring å inkludere komplementære bedrifter. Partnerskapet inkluderer fire FoU-aktører, og det har i løpet av andre kontraktsperiode ikke vært endringer når det gjelder hvilke FoU-aktører som er medlemmer. Den geografiske konsentrasjonen i den eksisterende partnerskapsporteføljen kan sies å være betydelig. Alle industripartnerne er lokalisert, helt eller delvis, i Rogaland. Med unntak av de to nyeste tilskuddene til partnerskapet, H. J. Kyvik (Ryfylke) og Berentsens Brygghus (Egersund) er alle lokalisert på det nordlige Jæren. Et betydelig antall av disse er sågar lokalisert på Måltidets Hus. Samtidig er flere av bedriftene nasjonale konsern, der kun en begrenset del av virksomheten foregår i Rogaland. TINE, Nortura, Marine Harvest og Fjordland er slike bedrifter. Disse medlemmene bruker i varierende grad sine nettverk utenfor Rogaland i NCE-prosjektet. De nasjonale konsernene TINE og Nortura har lokalisert sine utviklingsavdelinger i Rogaland. Informanter argumenterer for at dynamikken i matklyngen, som NCE Culinology bidrar til å styrke, er årsaken til at disse konsernene velger å være lokalisert med utviklingsavdelingene i fylket. For eksempel henter både TINE og Nortura sin kompetanse innen forbrukerinnsikt fra Rogaland og NCE Culinology. NCE-prosjektet har dermed tatt posisjonen som den aktøren det er ønskelig for bedrifter å koble seg til for å innhente denne typen kompetanse. Partnerskapet er fremdeles under utvikling, og fire nye bedrifter er kommet til i 3. Informanter fremholder at NCE-prosjektet er i en annen situasjon når det gjelder rekruttering av nye partnere enn man var i de første tre årene, ettersom det nå kan vises til konkrete resultater av prosjektet. Man har erfart at det er hensiktsmessig å bruke bedriftene i rekrutteringen av nye bedrifter, og at det er viktig å synliggjøre konkret nytte for bedriftene samt benytte et «språk» og en logikk bedriftene forstår. Det har i prosjektet vært diskutert muligheten for og ønsket om å få inn enkelte toneangivende bedrifter med nasjonal profil i medlemsporteføljen. Dersom NCE-prosjektet lykkes på feltet «institusjonsmat» vil det være aktuelt å vurdere å rekruttere aktører som har aktivitet innen dette segmentet. Per tid er status for dette feltet at det forsøkes å identifiseres muligheter. Oxford Research AS 5

16 Figur 3: Forankring av deltakelsen Aktørene profilerer seg som medlem av NCEprosjektet Min bedrift/institusjon har god kjennskap til aktivitetene i NCEprosjektet 3,5,5 Min bedrift/institusjon er en aktiv deltakende part i NCE-prosjektet Aktørene i NCEprosjektet har en felles identitet 3 NCE-prosjektet har klare felles visjoner, mål og strategier Forankring og tillitsnivå NCE Culinologys forankring blant partnerne var svak i første kontraktsperiode, hvilket medførte at NCEprosjektet ble betraktet som en ekstern ressurs bedrifter kunne benytte seg av, og ikke som en fasilitator i et klyngeinitiativ. Prosjektets forankring blant de deltakende aktørene er blitt betydelig forsterket i andre kontraktsperiode. Informanter fremholder at TINE og Nortura nå benytter NCE-nettverket mer aktivt. Bedriftene som helhet identifiserer seg i sterkere grad med NCE-prosjektet, og forståelsen av NCE Culinology som summen av medlemmene er i ferd med å befeste seg. Aktiviteten i NCE-prosjektet og nettverket som er etablert har gjort at deltakerne opplever fellesskap og knytter identitet til samarbeidsarenaen. Dette bildet bekreftes av data fra spørreundersøkelsen til bedriftene og institusjonene. Respondentene ble bedt om å vurdere fem påstander om nettverkets forankring blant medlemmene, på en skala fra «helt/delvis enig» (3) til «helt/delvis uenig» (). Svarene fremgår av figur 3. Respondentene er i størst grad enige i at «NCE-prosjektet har klare felles visjoner, mål og strategier» (,67) og «Min bedrift/institusjon er en aktiv deltakende part i NCE-prosjektet» (,65). Sammenlignet med data fra er det sterkere enighet blant respondentene om at NCE-prosjektet har klare felles visjoner, mål og strategier og at aktørene i NCE-prosjektet har en felles identitet. Færre aktører rapporterer om god kjennskap til aktivitetene i NCE-prosjektet, hvilket kan ha sammenheng med utvidelse i partnerskapet og at enkelte medlemmer ikke er fullt ut integrert i samarbeidet. Bedriftene ble videre bedt om å vurdere samarbeidsklimaet innenfor NCE-prosjektet, på en skala fra «svært tilfredsstillende» til «ikke tilfredsstillende». Svarene fremgår av figur 4. Av tolv respondenter svarte 5 % «svært tilfredsstillende», 33 % «tilfredsstillende» og 7 % «lite tilfredsstillende». 5 % svarte «vet ikke». Sammenlignet med data fra 7 og fremkommer en større variasjon i svarene: Mens enkelte mener samarbeidsklimaet er svært godt, er det andre som mener det er rom for forbedringer. 6 Oxford Research AS

17 Figur 4: Samarbeidsklima % % 4 % 6 % 8 % % Svært tilfredsstillende Tilfredsstillende Lite tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Vet ikke Figur 5: Sterk konkurranse mellom bedrifter % % 4 % 6 % 8 % % Helt eller delvis enig Helt eller delvis uenig Verken enig eller uenig Vet ikke Konkurranse mellom bedrifter bidrar til dynamikk i en klynge. Bedriftene ble bedt om å vurdere følgende påstand: «Det er sterk konkurranse mellom bedriftene i klyngen», på en skala fra «helt enig» til «helt uenig». Svarene fremgår av figur 5. Av tolv respondenter svarte seks (5 %) «helt eller delvis enig», tre (5 %) «helt eller delvis uenig» og tre (5 %) «vet ikke». Sammenlignet med data fra 7 og er det ingen tydelig utviklingstrend. Informanter fremholder at deltakerne fremdeles er i opplæringsfasen når det gjelder å benytte NCE-prosjektet og klyngesamarbeid som utviklingsstrategi. Konseptet med åpen innovasjon har imidlertid fått noe fotfeste, selv om bedriftene holder kunnskap for seg selv på mange felt. Det er fremdeles utfordringer knyttet til å fastsette skillet mellom det bedriftsinterne og felles utviklingsprosjekter. De tre kompetanseområdene forbrukerinnsikt, storhusholdning og Oxford Research AS 7

18 oppskalering av matspesialiteter kan fungere som relevante felt for samarbeidsprosjekter. For slakteriene har det vært utfordrende å samarbeide på felt som tangerer produktutvikling. De tre NCE-medlemmene Nortura, Fatland og Prima dekker henholdsvis ca %, % og 6-7 % av markedet på slakteprodukter mot de fire store dagligvarekonsernene. De konkurrerer dermed direkte med hverandre, og ønsker å holde sine produktutviklingsprosesser skjult så langt som mulig i prosessen. Informanter fremholder at man innen feltet slakteri/kjøtt ikke lykkes med å realisere klyngeeffekter, og at konkurranse er langt mer fremtredende enn samarbeid. NCE-prosjektet har hatt en positiv økning i profileringsaktiviteter. NCE-prosjektet har god lokal politisk støtte, men mindre oppmerksomhet på nasjonalt politisk nivå. Rogaland fylkeskommune og vestlandsregionen for øvrig har mat som et viktig strategisk satsingsområde, og NCE Culinology har vært involvert i utvikling av strategiske næringsplaner for regionen. Regionen har en lang historie som råvareprodusent, og i de senere år har regionen også tatt en posisjon innen industriell produksjon på matfeltet. NCE Culinology er solid forankret i Rogaland fylkeskommune, som bidrar med medlemsavgift som partner og som sitter som varamedlem i styringsgruppen. Fylkeskommunen bidrar imidlertid ikke med driftsmidler til NCE-prosjektet, og har i liten grad støttet konkrete prosjekter finansielt. Et arrangement i forbindelse med Bocuse d Or i Frankrike mottok imidlertid støtte fra Rogaland fylkeskommune. NCE Culinology fungerer i noen grad som bransjens talerør inn i fylkeskommunale planprosesser. Samlokalisering i Måltidets Hus er en fordel for å være aktiv i partnerskapet. Informanter fremholder at Måltidets Hus er etablert som et kompetansesenter for næringen, med en viss nasjonal synlighet. Fasilitator har arbeidet aktivt for å etablere godt samarbeidsklima mellom aktørene, enten bedrifter seg imellom eller mellom bedrift og FoU-miljøer Prosjektorganisasjonen Prosjektorganisasjonen i NCE Culinology består av administrasjonen eller sekretariatet, styringsgruppen og prosjekteier. Ved oppstarten av andre kontraktsperiode ble fasilitatorfunksjonen forsterket. Perioden ble startet med en relativt ny organisasjon, med nye leder, nye medarbeidere, ny styreformann og relativt stor utskifting i styret. Måltidets hus Måltidets Hus AS er kontraktspartner for NCE Culinology, og er en videreføring av Fagforum for Mat og Drikke, som ble etablert i 99. En del ressurser og fokus i NCE Culinology gikk med til å realisere bygningen Måltidets Hus og innholdet i det i første kontraktsperiode. Landbruks- og matdepartementet var også en støttespiller i etableringen. Man har valgt å «co-brande» NCE Culinology og Måltidets Hus gjennom en felles administrasjon. Dette ble gjort for å forsterke tyngdepunktet i klyngen, samtidig som det i prosjektet i andre kontraktsperiode er foretatt en konseptuell klargjøring av skillelinjen mellom de to organisasjonene. NCE Culinology er klyngeinitiativet som utvikler matnæringen innen feltet industriell gastronomi, mens Måltidets Hus er en infrastruktur som tilrettelegger for innovasjon og utvikling på fagfeltet. Selv om NCE Culinology og Måltidets Hus har en klar forståelse av skillet mellom dem, er det nok mange bransjeaktører som ikke ser en tydelig forskjell. Måltidets Hus er viktig for synliggjøringen av kompetansemiljøet og for gi det tyngde. Enkelte informanter mener miljøet fikk momentum da organisasjonene koordinerte sine administrative ressurser ved oppstarten av andre kontraktsperiode, og ser det som uhensiktsmessig å ha to «utviklingsaktører» på huset. Prosjektadministrasjonen I overgangen fra første til andre kontraktsperiode ble det foretatt en betydelig forsterking av prosjektadministrasjonens kapasitet. Våren var prosjektet i mål med etableringen av en ny og forsterket stab. Ved utløpet av første kontraktsperiode var administrasjonen bemannet med,8, mens den ved utløpet av andre kontraktsperiode er bemannet med 3,5 årsverk. Administrasjonen er samlokalisert og integrert med administrasjonen i Måltidets Hus. Prosjektleder i NCE-prosjektet har 8 % av sin stilling knyttet til NCE-prosjektet og % knyttet til Måltidets Hus. Enkelte informanter argumenterer for at ethvert NCE-prosjekt bør ha en leder i full stilling. Videre finnes to fasilitatorer knyttet til henholdsvis FoUvirksomhet ( %) og innovasjonsvirksomhet (7 %), samt administrasjonsansvarlig (7 %) og en kommunikasjonsmedarbeider ( %). I tillegg innhentes 8 Oxford Research AS

19 noen ytterligere ressurser ved behov, i hovedsak knyttet til konkrete prosjekter. I første kontraktsperiode ble mesteparten av ressursene brukt til å delfinansiere konkrete prosjekter. I andre periode er større midler allokert til fasilitatorfunksjonen. Prosjektadministrasjonen vurderer selv dette som en mer effektiv modell for å håndtere prosjektgenerering og organisering av prosjekter. Den forsterkede satsingen på fasilitatorfunksjonen gjenspeiler også styringsgruppens endrede syn på denne. Mens prosjektorganisasjonen tidligere ble betraktet som ren administrasjon og noe man ønsket å bruke minst mulig penger på, er det nå en forståelse av at administrasjonen er en nøkkelressurs i realiseringen av NCE-prosjektets potensial. Administrasjonen har dermed både fått økt bemanning og utvidede fullmakter. Prosjektorganisasjonen har bidratt i FoU- og innovasjonsprosjekter, med prosessledelse, initiering, planlegging, dokumentasjon og rapportering, i varierende grad. Fasilitator har avlastet SMB-bedrifter, med begrenset kompetanse og erfaring med FoUprosjekter, med støtte til kontaktpunkt, søknadsskriving og rapportering. Prosjektorganisasjonen har vært en ressurs for partnerskapet i realiseringen av FoU- og innovasjonsprosjekter, særlig i tidlig fase av prosjektene. Den positive vurderingen av prosjektadministrasjonen kommer også frem i data fra spørreundersøkelsen til bedriftene og institusjonene. Respondentene ble bedt om å gi en vurdering av prosjektledelsens funksjon i utøvelsen av seks ulike roller, på en skala fra «svært bra/bra» (3) til «dårlig/svært dårlig» (). Svarene fremgår av figur 6. Respondentene vurderer at prosjektledelsen gjør en god jobb i alle de seks rollene, og aller best i rollen som kobler av informasjon, personer, bedrifter og institusjoner (,8). Sammenlignet med data fra mener respondentene at ledelsen nå utfører rollene som kobler, kunnskapsutvikler, og drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak på en vesentlig bedre måte. For de øvrige rollene er det ingen vesentlige endringer. Respondentene ble videre bedt om å gi en vurdering av påstander om prosjektledelsens kvaliteter når det gjelder legitimitet, ressurser/kapasitet, kompetanse og arbeidsform, på en skala fra «helt/delvis enig» (3) til «delvis/helt uenig» (). Svarene fremgår av figur 7. Respondentene er i stor grad enige i påstandene om at prosjektledelsen har tilstrekkelig legitimitet og kompetanse og at prosjektledelsen arbeider tilstrekkelig strukturert. Respondentenes vurderinger er noe mer positive i 3 enn i. Figur 6: Prosjektledelsens rolleutøvelse Kunnskapsutvikler Kopler av informasjon/person er/bedrift/institusjo ner Profileringsrolle 3,5,5 Pådriverrolle Iverksetterrolle 3 Drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak Oxford Research AS 9

20 Figur 7: Prosjektledelsens funksjon Prosjektledelsens arbeid er tilstrekkelig strukturert Prosjektledelsen har tilstrekkelig legitimitet 3,5,5 Prosjektledelsen har tilstrekkelige ressurser/kapasitet 3 Prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse Figur 8: Tilfredshet med prosjektledelsen Fornøyd 4 Verken fornøyd eller misfornøyd Misfornøyd Vet ikke 3 Respondentene ble også bedt om å angi grad av tilfredshet med jobben som prosjektledelsen utfører, på en skala fra «fornøyd» til «misfornøyd». Svarene fremgår av figur 8. Av 8 respondenter svarte 3 at de er «fornøyd» med jobben som prosjektledelsen utfører, to respondenter svarte «verken fornøyd eller misfornøyd» og én respondent svarte «misfornøyd». To respondenter svarte «vet ikke». Dette innebærer en vesentlige bedre vurdering enn i. Oxford Research AS

21 Styringsgruppen Styringsgruppens rolle og funksjon har sett en oppgradering fra første til andre kontraktsperiode, i henhold til informanter. Mens styret tidligere var mer operativt innrettet, byråkratisk, saksbehandlende og detaljfokusert, preges det nå mer av visjonær tenking og strategiske diskusjoner. Styringsgruppen oppleves av flere som en sterkere ressurs i NCE Culinology, der prosjektadministrasjonen er gitt større handlingsrom. I andre kontraktsperiode har bedriftene i NCE-prosjektet i sterkere grad tatt føringen i styringsgruppen. I tillegg til bedriftsrepresentantene er offentlige aktører (Fylkesmannen i Rogalands landbruksavdeling) og FoU-aktørene (Universitetet i Stavanger og Nofima) representert i styringsgruppen. Innovasjon Norge ved kundeansvarlig og Rogaland fylkeskommune møter som observatører NCE-programmets merverdi Samarbeidet med Innovasjon Norge har også gjort det mulig å identifisere nye utviklingsområder og videreføringer inn i andre deler av virkemiddelapparatet. På denne måten blir det lettere å skape ringvirkninger av NCE-programmet med direkte relevans for klyngens partnere. Den faglige støtten i NCE-programmet har både vært koblet til utvikling av kunnskap og bevissthet rundt klyngeledelse og ved hjelp til å identifisere aktuelle samarbeidsmiljøer og klynger utenfor Norge. Oxford Research AS

22 Kapittel 4. Aktiviteter og resultater I regi av NCE-prosjektet er det gjennomført en rekke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier: FoU og innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering 4. FoU og innovasjon NCE Culinology koordinerer og fasiliterer forskning innen de fire definerte basiskunnskapsområdene. NCE Culinologys tilnærming til FoU- og innovasjonsaktivitet endret seg fra første til andre kontraktsperiode. I første periode søkte man å identifisere felles utfordringer blant bedrifter på samme nivå i verdikjeden, men man opplevde at dette hadde begrenset påvirkning på bedriftenes innovasjonstakt. I andre periode har man tatt utgangspunkt i enkeltbedrifters utfordringer med sikte på å løse disse ved hjelp av koblinger og samarbeid med andre aktører. Det har også skjedd en endring ved at man tidligere tilpasset seg utlysninger i virkemiddelapparatet, mens man nå er fokusert på å utvikle aktivitet innenfor definerte satsingsområder (forbrukerinnsikt, storhusholdning og oppskalering av matspesialiteter). Problemstillinger og samarbeidsbehov er identifisert og definert med prosjektledelsen i NCE-prosjektet i en fasilitatorrolle. Prosjektledelsen har fungert som kontaktpunkt for de deltakende aktørene. NCE Culinology tar ofte rollen som en administrativ pådriver Tabell 8: Aktiviteter i NCE Culinology for prosjektene, og stimulerer på denne måten til økt innovasjonsevne. Administrasjonen har søkt å avdekke problemstillinger hos klyngens partnere som kunne adresseres i samarbeid med andre partnere. Det er iverksatt forstudier og forprosjekter for å mobilisere til samarbeidsmuligheter, med en bredere involvering fra bedriftene og FoU-aktørene enn i første kontraktsperiode. Prosjektaktiviteten har medført at samspillet og samarbeidet mellom partnerne er forbedret. Tabell 8 gir en oversikt over aktiviteter i NCE Culinology når det gjelder innovasjonsprosjekter, FoU- og teknologiutviklingsprosjekter, prosjekter med internasjonale partnere, søknader til virkemiddelapparatet, etc. Tabellen viser at det har vært en stadig økning i antall prosjekter initiert i regi av NCE Culinology, både totalt og i samarbeid med FoU- og teknologiaktører, med internasjonale partnere og med støtte fra virkemiddelapparatet. I andre kontraktsperiode en høyere andel av prosjektene (mer enn 5 %) innovasjonsprosjekter. Etablering av et felles innovasjonsprogram («Tomorrow») for NCE-prosjektet vil bidra til å forsterke denne utviklingen. Informanter argumenterer for at NCE-prosjektet har bidratt til at bedriftene er blitt langt mer aktive brukere av forskning og innovasjonsprosjekter i sin utvikling. Dette gjelder ikke for de store konsernene TINE og Nortura, som var profesjonelle brukere av FoU allerede før etableringen av NCE-prosjektet. Bedriftene har som del av NCE Culinology etablert relasjoner til FoU-aktører og har en annen holdning til forskningsdrevet innovasjon enn tidligere. Aktivitet 9 Antall innovasjonsprosjekter, med deltakelse fra bedrifter, hvor NCE-prosjektet har vært initiativtaker eller bidragsyter Antall prosjekter i samarbeid med FoU- og teknologiaktører Antall prosjekter med internasjonale partnere 6 8 Antall felles søknader om støttemidler fra IN, NFR, EU eller andre offentlige finansiører Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling (inkludert studietur, hjemhenting av kunnskap og markedsundersøkelser) Antall prosjekter med sikte på kompetanseheving 9 3 Antall prosjekter med sikte på utvikling av nye/bedre utdanningstilbud Kilde: Årsrapporter fra NCE Culinology Oxford Research AS

23 FoU-aktivitet var et av temaene i spørreundersøkelsen til bedriftene. Bedriftene ble spurt om i hvilken grad de deltar i eller utfører FoU-aktiviteter. Svarene fremgår av figur 9. Av tolv respondenter svarer syv at de i høy eller veldig høy grad deltar i eller utfører FoU-aktiviteter, én i noen grad, mens fire i liten eller ingen grad deltar i eller utfører FoU-aktiviteter. Figur 9: Deltakelse eller utførelse av FoU-aktiviteter I veldig høy eller høy grad Bedriftene ble videre spurt om i hvilken grad de vurderer tilgangen til eksterne relevante forskningsog utviklingsressurser som god? Svarene fremgår av figur. Av tolv respondenter svarer fem (4 %) «i stor grad», seks (5 %) «i noen grad», én (8 %) «i liten grad». Det er små endringer i respondentenes svar fra 7 til 3, men det fremgår en svak positiv tendens. I noen grad 4 I liten grad eller ikke i det hele tatt Bedriftene ble også bedt om å oppgi i hvilken grad de er enig i at regionale forskningsinstitusjoner er en stor fordel for egen bedrift. Svarene fremgår av figur. Av tolv respondenter svarer fem (4 %) «i stor grad», seks (5 %) «i noen grad», én (8 %) «i liten grad». Det er ingen tydelig tendens i utviklingen fra 7 til 3. I tredje kontraktsperiode ser NCE Culinology for seg å videreutvikle konkurransefortrinn innen områdene forbrukerinnsikt, storhusholdning og oppskalering av matspesialiteter. Forbrukerinnsikt er det mest modne og relevante kunnskapsområdet innen NCE Culinology. Kompetansen har direkte relevans for klyngens partnere gjennom økt treffsikkerhet ved lansering av nye matvarer. En modell for kommersialisering innen dette området er under utredning. Storhusholdning utgjør et mulighetsområde for partnerne, som i dag i hovedsak har dagligvarehandlene som sin primære distribusjonskanal. Noen initiativer er foretatt på feltet og neste steg vil være å utvikle konkrete samarbeidskonstellasjoner i NCE-prosjektet for å være konkurransedyktige og skape gode inntjeningsmodeller på dette området. Matspesialiteter er en av de raskest voksende kategoriene i dagligvarehandelen og prissensitiviteten er mindre enn på vanlig dagligvarer. Det ligger en kommersiell mulighet for bedriftene i å anvende miljøets kompetanse til å skalere opp og tilgjengeliggjøre denne produkttypen. Figur : Tilgang til eksterne relevante FoU-ressurser % % 4 % 6 % 8 % % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke god Oxford Research AS 3

24 Figur : Regionale forskningsinstitusjoner fordel for bedriftene % % 4 % 6 % 8 % % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke god Tilskudd til tidligfase prosjekter NCE Culinology har bevilget i snitt 3,- kroner til tidligfaseprosjekter. I denne fasen er prosjektets levedyktighet og forretningspotensial avklart, og konsortiet etablert. NCE-prosjektets bidrag i prosjektutvikling har ofte vært avgjørende for å etablere samarbeidsprosjekter mellom partnerbedrifter. Det er et krav at minst to prosjektpartnere skal være medlem i NCE Culinology. Fasilitatorressurser Dedikerte fasilitatorressurser knyttet til henholdsvis FoU og innovasjon har ansvar for dialog med deltakerne i partnerskapet innen sine arbeidsområder. Fasilitatorene har pådriverroller i identifiseringen og oppfølgingen av prosjekter. Informantene er samstemte i at utvidelsen av prosjektorganisasjonen med to dedikerte og kompetente fasilitatorer er den viktigste årsaken til at det i andre periode arbeides bedre med FoU- og innovasjonsprosjekter. Informanter gir uttrykk for at dedikerte fasilitatorer i proaktive roller er en hensiktsmessig måte å arbeide på i NCE-prosjektet. Begge de to fasilitatorene gis gode skussmål. På innovasjonssiden arbeides det med mindre og raskere prosesser i tett dialog med bedrifter. Fasilitator på innovasjonsfeltet er funksjonell i å integrere bedriftene i NCE-prosjektet, ved å informere om hvilke muligheter og ressurser som NCE-prosjektet innebærer, samt ved å identifisere og håndtere bedriftenes innovasjonsbehov. Det ble etablert en rekke innovasjonsprosjekter også i første kontraktsperiode, slik at det særlig er på FoU-feltet det har skjedd en betydelig forbedring. Ved etablering av en FoU-fasilitator ble det allokert midler til og gitt signal om at man i NCE-prosjektet ønsket å forsterke inngripenen med FoU-sektoren. På FoU-siden arbeides det langsiktig med utvikling av prosjektideer og utvikling av nettverk. Informantene mener at porteføljene av FoU- og innovasjonsprosjekter ikke eller i svært liten grad ville blitt realisert uten NCE-prosjektet, og at denne aktiviteten kan betraktes som resultater av NCE Culinology. 4.. FoU-prosjekter Det er satset på iverksetting av større forskningsprosjekter, i all hovedsak støttet av Norges forskningsråd og som hovedregel i samarbeid med bedrifter og FoU-aktører, både partnere i NCE Culinology og aktører utenfor NCE-prosjektet. Tabell 9 gir en oversikt FoU-prosjekter i NCE Culinologys portefølje, som i sum har budsjett på 38,7 millioner kroner. Av tabellen fremgår prosjektenes økonomiske ramme, ekstern finansiering, deltakende aktører og NCE-prosjektets rolle i det enkelte prosjekt. NCE Culinologys rolle i prosjektene har variert i type og omfang. 4 Oxford Research AS

25 Tabell 9: Forskningsprosjekter i NCE Culinology. Beløp i mill. kroner. Prosjektnavn Øk. ramme Ekstern finansiering Ekstern finansiør Aktører NCE-prosjektets rolle Consumercheck 3, 6, NFR TINE, Arcus, Fjordland, Salmon Brands, Prosjektpartner Norgesgruppen, NCE Culinology, Nofima Eldremat 3,,4 NFR BAMA, Fjordland, Norgesmøllene, NCE Prosjektpartner Culinology, Nofima HP Mat,5,3 NFR TINE, Findus, Holmens, Stabburet, Prosjektpartner Lerum, NCE Culinology, Nofima LTLT 4,8,4 NFR Gastronomisk Institutt, Nortura, Vilteksperten, Prosjektpartner Fjordkjøkken, Stiftelsen Norsk Matkultur, NCE Culinology, Nofima Norske Råvarer 8, 4, NFR TINE, Rymat, Wiig Gartneri, Dybvik, NCE Prosjektledelse Culinology, SIFO, UIS, Nofima, HiST Molekylær gastronomi (Nærings-PhD) 3,,4 NFR Gastronomisk Institutt, Københavns Universitet, Nofima, NCE Culinology Strategisk fagutvikling og delfinansiering Forbrukerinnsikt (PhD),8,4 UiS UiS, Nofima, NCE Culinology Strategisk fagutvikling og delfinansiering Industri vs. gastronomi,4, RFF Vest Gastronomisk Institutt, Marine Harvest, Nofima, NCE Culinology Strategisk fagutvikling og delfinansiering HP frukt (forprosjekt),4, RFF Vest Rogaland konserves, Hardanger frukt, Bioforsk, Nofima, NCE Culinology Strategisk fagutvikling og prosjektledelse Næringsrikmat til eldre (forprosjekt),4, RFF Vest Fjordkjøkken, Sandnes matservice, TINE, Gastronomisk Institutt, SUS (SESAM), Strategisk fagutvikling og prosjektledelse Totalt 38,7 9,6 Kilde: NCE Culinology NCE Culinology, Nofima NFR er den sentrale finansieringskilden i virkemiddelapparatet, og har bidratt med finansiering av fem forskningsprosjekter. Prosjektene er støttet gjennom programmet «Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer» BIONÆR. NFR har i tillegg støttet NCE Culinology i forbindelse med en Nærings-PhD, for en stipendiat tilknyttet TINE. NCEprosjektet har også benyttet seg av Regionale forskningsfond Vest (RFFV) som finansieringskilde for tre forprosjekter. NCE Culinology har tatt initiativ til flere samarbeid om søknadsskisser til NFR. Flere skisser er bearbeidet til fullstendige søknader og er tildelt midler fra NFR. Prosjektorganisasjonen har i varierende grad vært involvert i utformingen av søknaden, og har i enkelte av prosjektene deltatt med finansielle midler. Der det har vært naturlig har NCE Culinology tatt ledelsen i gjennomføringen av forskningsprosjekter, mens NCE Culinology i andre prosjekter har valgt å gå inn som partner. Som pådriver har NCE Culinology bidratt til at flere prosjekter og forprosjekter gjennomføres. NCE Culinology sitt bidrag har så langt vært i form av kontantbidrag (rundt 4 millioner kroner) og fasilitering. Prosjektene har hatt deltakelse fra industri og FoUpartnere fra NCE Culinology, og i de fleste prosjektene har det deltatt aktører utenfor partnerskapet. Universitetet i Stavanger og Nofima er svært aktive deltakere i FoU-prosjektene, mens Bioforsk er involvert i ett prosjekt. I 3 har NCE Culinology aktivt deltatt i utviklingen av fem skisser som er sendt NFR (BIONÆR-programmet). Av disse er samtlige invitert til å skrive fullstendig søknad. Faggrupper I arbeidet med å generere, initiere og gjennomføre forsknings- og innovasjonsaktiviteter er det etablert såkalte faggrupper. Faggruppene består av forskere fra UiS og forskningsinstitutter, i tillegg til representanter fra industripartnere. Det er etablert to faggrupper, for forbrukerinnsikt og for prosessoptimalisering og molekylær gastronomi. Faggruppenes mandat er å identifisere generiske problemstillinger som er sammenfallende med det industrielle kunnskapsbehovet. På dette grunnlag utarbeides en prosjektbeskrivelse som søkes finansiert over nasjonale virkemidler i Norges forskningsråd. Problemstillinger og FoU-ideer presenteres for partnere gjennom partnerskapsmøter, nettside og nyhetsbrev. Enkelte informanter gir uttrykk for at faggruppene oppfattes som noe usynlige og diffuse i form, sammensetting og funksjon. NCE Culinology er medlem i NHO Mat og Drikke sitt program NTP (Norsk Teknologiplattform) Food for Life og deltar i workshoper sammen med aktører fra Oxford Research AS 5

26 de største næringsmiddelbedriftene. Hensikten med workshopene er å identifisere og prioritere de største FoU-utfordringene for matnæringen. Utfordringene presenteres for NFR og inngår i beslutningsgrunnlaget for utforming av utlysningstekster. Informanter sier at NTP har vært en viktig kanal for generering av prosjekter i NCE Culinology. FoU-aktørene FoU-aktørene i NCE Culinology er blitt mer aktive i prosjektet i løpet av andre kontraktsperiode. Informanter identifiserer ressursen i form av en dedikert FoU-fasilitator som en viktig årsak til denne utviklingen. FoU-aktørene bruker partnerskapet til å identifisere relevante problemstillinger og muligheter på matfeltet, for å bygge opp grunnkompetanse. Dette kan være prosjekter knyttet til institusjonsmat, smak, forbrukerinnsikt, etc. På sikt vil utfordringen være å omsette denne kunnskapen til næringsutvikling, og det er allerede flere forskningsbaserte kommersialiseringer under oppseiling. Koblingen til Universitetet i Stavanger, som også er representert i NCE-prosjektets styringsgruppe, er sterkere enn tidligere, og universitetet har tatt en dedikert rolle i samarbeidet. Prosjektets sterkere forankring i UiS kommer som et resultat av at man har lyktes i å etablere prosjekter som forener grunnforskingen i UiS og den anvendte forskningen som industripartnerne (som TINE) utfører. UiS bruker nå NCE Culinology aktivt i sin nettverksvirksomhet. Både Handelshøgskolen ved UiS og Norsk hotellhøgskole er integrert i samarbeidsprosjekter. Det er identifisert utviklingsmuligheter innen fagopplæring og det er etablert flere studieprogrammer i samarbeid mellom UiS og NCE-programmet. Et av kunnskapsområdene utvikles mot et eget senter på Universitetet i Stavanger. Også Nofima, som er lokalisert på Måltidets Hus, er en svært aktiv deltaker i NCE Culinology, og har en rolle i mange FoU- og innovasjonsprosjekter. Også Nofima er representert i styringsgruppen. Bioforsk og Norges Veterinærhøgskole, som kan hevdes å ha et noe smalere interessefelt inn mot NCE Culinology, har deltatt i aktiviteter og prosjekter der det har vært relevant. Informanter rapporterer at samarbeidet mellom de fire FoU-aktørene er styrket som et resultat av NCE Culinology. Det er samarbeid i konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter som har styrket nettverket og koblingene mellom institusjonene. 4.. Innovasjonsprosjekter Et styrket fokus på innovasjon i NCE Culinology har medført at flere bedriftsrettede innovasjonsprosjekter er iverksatt og gjennomført i regi av NCE-prosjektet. Det ble tidlig i andre kontraktsperiode satt et mål om å øke antallet innovasjonsprosjekter, for å gi partnere en tydelig merverdi ved å være medlem i NCE Culinology. Prosjektene har to funksjoner. De skal både utvikle kunnskap som bedriftene har nytte av i sin næringsvirksomhet og de skal fungere som et virkemiddel for å skape økt tillit mellom bedrifter og FoU-aktører. I spørreundersøkelsen fikk bedriftene spørsmål om de hadde introdusert nye eller betydelig endrede varer og/eller tjenester, nye markedsinnovasjoner, nye eller vesentlig forbedrede prosesser og organisatoriske endringer de foregående tre årene. Svarene fremgår av figur. Andelen bedrifter som hadde gjennomført de ulike typene innovasjon er lavere i 3 enn i både og. I tillegg til å øke antall innovasjonsprosjekter for NCE Culinologys bedriftspartnere er det en ambisjon å styrke NCE-partnerskapets felles innovasjonskraft. Dette skal gi partnerskapet en merverdi direkte på bunnlinjen. Forutsetningene for å bli et NCE Culinology innovasjonsprosjekt er: Prosjektet skal bestå av to eller flere aktører fra partnerskapet Bedriftene må investere egeninnsats, tilsvarende utgifter i prosjektet Prosjektene må ha utvikling av produkt eller tjenester som formål NCE Culinology hadde fokus på innovasjon også i første kontraktsperiode, og har styrket arbeidet blant annet ved å utvide prosjektorganisasjonen med en egen fasilitator med ansvar for innovasjonsprosjekter. Fasilitatoren driver oppsøkende virksomhet blant bedriftene for å identifisere hvilke utviklingsbehov de har som krever samarbeid med andre aktører. 6 Oxford Research AS

27 Figur : Innovasjonsaktivitet Organisatoriske endringer Nye eller betydelig endrede varer og/eller tjenester Nye markedsinnovasjoner Nye eller vesentlig forbedrende prosesser 7 3 Fasilitatoren og prosjektorganisasjonen har hatt ulike roller i de ulike innovasjonsprosjektene, enten som prosjekteier, prosjektleder eller prosjektmedarbeider. Fasilitator har bidratt til å etablere koblinger mellom aktørene i det enkelte prosjekt. Innovasjonsprosjektene er i hovedsak finansiert av bedriftene selv og av midler fra NCE Culinology. Det er i liten grad hentet inn eksterne midler fra virkemiddelaktørene, men et fåtall prosjekter har mottatt supplerende finansiering fra Innovasjon Norge og VRI Rogaland. Fasilitatoren for innovasjonsprosjekter er også kompetansemegler innen VRI Rogalands matsatsing, med ansvar for matindustri. Mat har vært ett av tre satsingsområder i VRI (-3), og planlegges videreført som satsingsområde i neste VRI-periode. Tabell gir en oversikt over innovasjonsprosjekter i NCE Culinologys portefølje, som i sum har budsjett på 8,5 millioner kroner. Av tabellen fremgår prosjektenes økonomiske ramme, ekstern finansiering, deltakende aktører og NCE-prosjektets rolle i det enkelte prosjekt. NCE Culinologys rolle i prosjektene har variert i type og omfang. I alt har 8 av 3 partnere vært involvert i ett eller flere innovasjonsprosjekter i andre kontraktsperiode. Av de resterende fem har fire vært delaktige i andre strategiske fellesaktiviteter. Prosjektporteføljen har endret karakter fra første til andre kontraktsperiode, fra å inneholde mer generelle studier til nytte for de deltakende aktørene til å bli mer spesialisert. Justeringen vil i sterkere grad gi konkurransefortrinn for NCE-prosjektets partnere. Oxford Research AS 7

28 Tabell : Innovasjonsprosjekter i NCE Culinology. Beløp i mill. kroner. Prosjektnavn Øk. ramme Ekstern finansiering Ekstern finansiør Aktører NCE-prosjektets rolle Norske bær,4,8 Industri Tine FoU, Bioforsk, Nofima, Gastronomisk Prosjekteier Institutt, NCE Culinology Norske smaksbær,47,5 Industri BAMA, Bioforsk, PlantChem, Nofima, Prosjekteier NCE Culinology Smak og innhold I,7,57 Industri/ Agurkklubben, Nofima, UiS, NCE Culinology, Prosjekteier agurk VRI Plantchem Smaken av matspesialitet,5,3 Industri/ Jæren smalelag, UiS, Nofima, Gastrono- Prosjekteier VRI misk Institutt, NCE Culinology Kvalitetskjøtt okse,45,5 Industri Fatland, Gastronomisk Institutt, NCE Prosjekteier Culinology, Nofima Fjordland middag GI,5, Industri Fjordland, Fjordkjøkken, Gastronomisk Prosjektdeltaker Institutt, Nofima, NCE Culinology Gladmat lanseringsarena,, Industri NCE Culinology, Gladmat, Blue Planet Prosjektdeltaker Del Gladmat lanseringsarena,,8 Industri NCE Culinology, Gladmat Prosjektdeltaker Del Fiber i matindustrien,,55 Industri NCE Culinology, Felleskjøpet Rogaland Prosjektdeltaker Agder Glutenfri frokostblanding,9,99 Industri NCE Culinology, inkubatoren, Energimat Prosjektdeltager ACCEL mat,64,549 IN, BTO NCE Culinology, Innovasjon Norge, Prosjektdeltaker Bergen Teknologioverføring Tomorrow Innovasjonsprogram,4,4 Industri NCE Culinology, Scandinavian Design Prosjektleder Group Utvikling av spekemat,,7,6 Industri NCE Culinology, Fatland Prosjektleder forstudie Utvikling av spekemat,7,5 Industri NCE Culinology, Fatland Prosjektdeltaker forprosjekt Smaksverksted Nori,4, Industri NCE Culinology, Gastronomisk Institutt, Prosjektleder Berentsen Brygghus NTP Food for life,8 NCE Culinology Prosjektdeltaker Sunn kortreist mat til,, Industri NCE Culinology, Stavanger Universitetssykehus, Prosjektdeltaker SUS av tomater Ryfylke Smak Villsau,, Industri NCE Culinology, Nortura, Gastronomisk Prosjektleder Institutt, Haugaland Villsaulag UiS Food Marked,9,9 Industri NCE Culinology, Handelshøgskolen UiS Prosjektdeltaker Research Centre Konseptutvikling og,94,45 Industri NCE Culinology, ipax, Kvadrat Drift Prosjektdeltaker forretningsplan formidlingsarena matmarkedet Knoppskyting forbrukerinnsikt,8,5 Industri Måltidet Hus, NCE Culinology, TINE, UiS, Prosjekteier Nofima, Blue Planet Produksjonsfasiliteter,, Industri NCE Culinology, Jæren produktutvikling Prosjektdeltaker mindre enheter Stivelse til prosessert,,55 Industri NCE Culinology, Felleskjøpet Rogaland Prosjektleder kjøtt Agder Kvalitetssikring av,,5 Industri NCE Culinology Prosjektdeltaker Norsk skrellepotet Totalt 8,45 5,63 Kilde: NCE Culinology 8 Oxford Research AS

29 Figur 3: Tilgang til risikokapital Svært tilgjengelig Middels tilgjengelig I mindre grad tilgjengelig Ikke tilgjengelig Vet ikke % 5 % % Figur 4: Barrierer for innovasjon Kapasitetsmangel grunnet kundeleveranser 6 Usikker etterspørsel etter nye varer og tjenester Markedet dominert av etablerte foretak Vanskelig å finne samarbeidspartner for innovasjon 7 Mangel på markedsinformasjon 4 6 Mangel på teknologisk informasjon Problemer med å holde på eller rekruttere kvalifisert personell 3 7 Mangel på passende finansiering fra kilder utenfor foretaket Mangel på finansiering innen foretaket eller konsernet For høye innovasjonskostnader 6 4 % % 4 % 6 % 8 % % Svært viktig Nokså viktig Lite viktig Ikke relevant Oxford Research AS 9

30 Figur 5: Kilder til innovasjon Faglige konferanser, møter, messer og utstillinger Bransjeorganisasjoner Faglige tidsskrifter eller publikasjoner Innen foretaket Andre foretak i samme konsern Leverandører av utstyr, materiell, komponenter eller dataprogram Klienter, kunder Offentlige eller private forskningsinstitutter Konkurrenter Universiteter eller høyskoler 7 3 Kommersielle laboratorier/fou-foretak Konsulenter, konsulentforetak I spørreundersøkelsen ble bedriftene spurt om hvordan de vurderer tilgangen til risikokapital for egen bedrift. Svarene fremgår av figur 3. Dataene viser en negativ tendens der risikokapital vurderes som mindre tilgjengelig. Mens totalt 5 % av respondentene i mente risikokapital var svært eller middels tilgjengelig, er tilsvarende tall for 3 33 %. Bedriftene ble videre bedt om å oppgi de viktigste barrierene for innovasjon for egen bedrift. Svarene fremgår av figur 4. De viktigste barrierene for innovasjon er «usikker etterspørsel etter nye varer og tjenester» og «mangel på finansiering innen foretaket eller konsernet», som oppgis som en svært eller nokså viktig barriere av åtte av tolv respondenter. Bedriftene ble også bedt om å oppgi de viktigste kildene for innovasjon for egen bedrift. Svarene fremgår av figur 5. Kilder innen foretaket og klienter/kunder har vært viktigs i alle tre målinger, og oppgis som en viktig kilde av 83 % av respondentene i 3. Konkurrenter (75 %) og universiteter/høgskoler oppgis som viktigere kilder til innovasjon i 3 enn i de to foregående målingene. 4. Kompetanseheving Kompetanse danner fundamentet for målrettet bestilling av kunnskap for økt treffsikkert i produkt- og konseptutvikling. NCE Culinology har iverksatt prosjekter, møteplasser og arrangementer for å kunne realisere en kompetanseutvikling. Kompetanseutviklingen skjer delvis på de mange møteplassene som er etablert i NCE-prosjektet, delvis i samarbeid med utdannelsesinstitusjoner og delvis i form av prosjektarbeid. Viktig kunnskapsheving skjer i konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter, der industrideltakelse sikrer at industriell relevans ivaretas. I mange av prosjektene deltar eksterne kompetansemiljøer. NCE Culinology har identifisert ledende nasjonale og internasjonale miljøer innen de prioriterte satsingsområdene, og etablert kontakt og samarbeidsprosjekter med dem. På denne måten sikres tilflyt av kompetanse utenfra partnerskapet. Rekruttering er en betydelig utfordring for matindustrien. Utfordringen omfatter både tilfanget av arbeidskraft og arbeidskraft med kompetanse tilpasset moderne industriproduksjon. 3 Oxford Research AS

31 NCE Culinology er i kontakt med prosjektledelsen i FEED-prosjektet, som gjennomføres av NHO Mat og Drikke og som også er innrettet mot problemstillinger knyttet til rekruttering og kompetent arbeidskraft. I spørreundersøkelsen ble bedriftene spurt om tilgangen på kompetent arbeidskraft. Andelen respondenter som er helt eller delvis enig i at det er enkelt å rekruttere kompetent arbeidskraft fremgår av figur 6. Datamaterialet avdekker en negativ tendens, ved at bedriftene rapporterer at tilgangen til kompetent arbeidskraft har blitt noe dårligere fra 7 til 3. Figur 6: Enkelt å rekruttere arbeidskraft? Bedriftene ble spurt om i hvilken grad klyngen er attraktiv som arbeidsplass i det internasjonale arbeidsmarkedet. Svarene fremgår av figur 7. Av tolv respondenter svarer én «svært attraktiv», fem «attraktiv», én «passe attraktiv», én «lite attraktivt» og fire «ikke aktuelt» Støtte til stipendiater NCE Culinology har inntatt en proaktiv rolle innen utvikling av kunnskap gjennom støtte av stipendiater. Prosjektet har gitt finansiell støtte til tre stipendiater. NCE Culinology delfinansierte i den første Nærings-PhDen som ble etablert innen molekylær gastronomi. Nærings-PhDen er tilknyttet prosjektet «Norske råvarer». Doktorgradsarbeidet vurderes av NCE-prosjektet som strategisk viktig, da det innebærer en kobling mellom erfaringsbasert kunnskap (Gastronomisk Institutt) og akademia (Københavns Universitet). Arbeidet bygger spisskompetanse i Gastronomisk Institutt, og åpner for et større internasjonalt samarbeid om utvikling av dette fagområdet for NCE Culinology. Nofima har fungert som veileder for doktorgradsstipendiaten. NCE Culinology støtter i tillegg en PhD-stipendiat i forbrukerinnsikt, ved UiS. Stipendiatet er finansiert likt av UiS og NCE Culinology. NCE-prosjektet støtter også en Post.doc. tilknyttet prosjektet «Norske råvarer». Utdannelsestilbud ved UiS Som et tiltak for å møte rekrutteringsutfordringen har NCE Culinology bidratt til etablering og utvikling av relevante utdannelsestilbud ved UiS. Figur 7: Klyngen som attraktiv arbeidsplass i det internasjonale arbeidsmarkedet 5 4,5 4 3,5 3,5,5,5 Veldig attraktivt 5 Attraktivt Passe attraktivt Lite attraktivt 4 Ikke aktuelt Oxford Research AS 3

32 Kunnskapsbyggingen i forbindelse med Nærings- PhDen har resultert i etableringen av et masterkurs i molekylær gastronomi ved UiS våren. Det er også utviklet et masterkurs i næringsmiddelbiologi, som del av en mastergrad i biologi. Personell fra bedriftene i NCE Culinology har deltatt som forelesere på kurset. UiS har sammen med NCE Culinology etablert et PhD-studium innrettet mot institusjonsmat. NCE Culinology har ikke tatt en posisjon i etablering av etter- og videreutdanningstilbud (EVU) ved UiS. Informanter peker på EVU-kurs som et aktivitetsfelt der NCE-prosjektet potensielt kan ta en sterkere rolle, og dermed bidra til å sikre kompetansenivået i bedriftene i matklyngen. Tilbud i videregående skole I samarbeid med Jåttå videregående skole, som tilbyr fagutdanning innen mat, planlegges et oppdatert undervisningssystem som bygger på TAF-modellen (det vil si en fagutdanning som også gir studiekompetanse). En realisering av denne modellen vil kunne bidra til en mer målrettet fagutdanning med påbyggingsmuligheter ved universitet og høgskoler. Partnere i NCE Culinology har bidratt med forelesninger og praktiske demonstrasjoner. Innovasjonsprogrammer For å øke innovasjonsevnen hos bedriftspartnerne har NCE Culinology høsten 3 startet opp to parallelle innovasjonsprogrammer: ACCEL Mat for gründerbedrifter og Tomorrow for mellomstore og store bedrifter. Dette er kompetansehevende programmer for å stimulere til medarbeiderdrevet innovasjon hos bedriftene. Innovasjonsplattformen er får dermed en systembasert flate for industrien, og skaper et felles innovasjonsspråk i NCE-prosjektet. ACCEL Mat og Tomorrow involverer i alt personer fra bedrifter, som til sammen legger ned 75 egeninnsatstimer i programmene. Programmene har samarbeid med Innovasjon Norge, BTO Bergen og Scandinavian Design Group. 4.3 Internasjonalisering En stor andel av partnerskapet i NCE Culinology har sitt primærmarked i Norge. Den landbruksbaserte næringen har det internasjonale markedet som en mulig konkurrent til hjemmemarkedet, mens den havbruksbaserte næringen i stor grad eksporterer produkter med liten grad av tilvirkning i Norge, og har et sterkt eksportapparat gjennom Norsk Sjømatråd. Internasjonaliseringstiltakene har derfor for landbruksbaserte produkter vært å finne samarbeidspartnere og allianser som har kunne styrke den nasjonale konkurranseposisjonen vis-a-vis importprodukter. For sjømatprodukter har NCE Culinology brukt koblingen til det internasjonale kokkemiljøet for å kunne promotere nye norske arter til det internasjonale kokkemarkedet. Denne situasjonen ligger til grunn for de internasjonale relasjonene som er etablert gjennom NCE Culinology. NCE Culinology har konsentrert sin internasjonale satsing om kompetanseinnhenting, innen de satsingsområder prosjektet har gitt prioritet. I denne innsatsen er Innovasjon Norges utekontorer benyttet som en ressurs. NCE Culinology har henvendt seg til ulike kompetansemiljøer for ulik type kunnskap. Det er etablert koblinger til danske miljøer, som har sterk kompetanse innen næringsutviklingsindustri. I Frankrike er det etablert kontakter særlig knyttet til kokkefaget. Og det er etablert koblinger til Aberdeen knyttet til kompetanse på oppskalering. Informanter fremholder at internasjonaliseringsaktiviteten i NCE Culinology har vært noe fraværende og lite målrettet, samtidig som aktiviteten begrenses av at næringen i liten grad retter seg mot et internasjonalt marked, i det minste innen «grønn» sektor. Det bør dermed være potensial for å arbeide mer systematisk med internasjonalisering i NCE-prosjektet, og informanter anbefaler refleksjon omkring hva som skal være pilarene i NCE Culinologys internasjonaliseringsaktiviteter. Deltakelse på internasjonale arenaer/messer NCE Culinology har støttet opp under en satsing på å la norske toppkokker presentere norske råvarer under den internasjonale messen SIRHA i og 3. NCE-prosjektet har samarbeidet med andre aktører om prosjektledelse for FjordNorges del av den norske standen i Berlin Grüne Woche. NCE-prosjektet har også deltatt det internasjonale matbynettverket Delice, for å skape kontakt mellom lokale produsenter og internasjonale kunder. Det antas at rundt 5 norske produkter har møtt et internasjonalt publikum gjennom disse kanalene. 3 Oxford Research AS

33 NCE Culinology tar en tydelig rolle i profilering av partnerne på denne type internasjonale messer og konferanser. Hjemhenting av kompetanse og inngåelse av samarbeidsavtaler Det er etablert forskningssamarbeid med Universitetet i København, studentutveksling med Institut Paul Bocuse i Lyon og samarbeidsavtaler med Agrotechmiljøet i Århus. I økende grad opplever NCEprosjektet henvendelser fra internasjonale kunnskapsmiljøer som ønsker faglig samarbeid. Etablering av koblinger til internasjonale kompetansemiljøer er et viktig aspekt ved NCE Culinology, i henhold til informanter. Danmark er relativt sett et høykostland i likhet med Norge, men har likevel klart å utvikle en bærekraftig fødevareindustri som leverer på det internasjonale markedet. Danmark har også tatt en sterk posisjon som et økologiland og brukt den nordiske kjøkken bevisst i utvikling av sin markedsposisjon. Det Naturog Biovidenskabelige fakultet ved Københavns Universitet har i flere år vært et internasjonalt ledende miljø innen områder hvor en kombinerer den gastronomiske kunnskap med den naturvitenskapelige. NCE Culinology har etablert kontakt med miljøet, og Norges første Nærings-PhD innen molekylær gastronomi ble tilknyttet Københavns Universitet i. Det er etablert et formelt samarbeid mellom Gastronomisk Institutt, Norsk Hotellhøgskole (UiS), Måltidets Hus og Institute Paul Bocuse i Lyon. Instituttet tilbyr masterutdanning innen fagområdet mat. To kull masterstudenter fra instituttet har gjennomført en del av sin utdanning ved Måltidets Hus. Et synlig internasjonalt samarbeid på universitetsnivå innen matfag er en sterk driver for statusbygging, hvilket er viktig for å tiltrekke kompetent arbeidskraft. Agrotech representerer en dansk satsing innen blant annet kobling mellom industriell matproduksjon og gastronomi. Et samarbeid med Agrotech er konkretisert gjennom en samarbeidsavtale, som omfatter kunnskapsutvikling gjennom forskning samt arrangement. Internasjonale studieturer NCE Culinology har vært vertskap for flere studieturer til internasjonale destinasjoner. En studietur til Berlin ble organisert for å møte det norske matnettverket under Berlin Grüne Woche samt å lære hvordan mat blir brukt til å profilere reiselivsmål. En fellestur til Lyon hadde fokus på gastronomi og hvordan Lyon bygger og bruker sin attraktivitet som en av verdens mest anerkjente matbyer. Høsten 3 planlegges en studietur til Aberdeen med fokus på industriell skalering og nye forretningskonsepter. I spørreundersøkelsen ble bedriftene spurt om egen bedrift i løpet av de siste tre årene har foretatt strategiske internasjonale investeringer. Svarene fremgår av figur 8. Av tolv respondenter i 3 svarer tre (5 %) ja. Det er en tydelig negativ trend fra 7 til 3. Bedriftene ble videre spurt om bedriftens posisjon på det internasjonale markedet. Svarene fremgår av figur 9. Av tolv respondenter svarer fem (4 %) «svak» og to (7 %) «meget svak». Fem respondenter svarer «vet ikke eller vil ikke svare». Det er ingen tydelig tendens i endringene fra 7 og (ettersom mange svarer «vet ikke eller vil ikke svare»). Oxford Research AS 33

34 Figur 8: Strategiske internasjonale investeringer % % 4 % 6 % 8 % % Ja Nei Vet ikke Figur 9: Bedriftens posisjon på det internasjonale markedet Meget sterk Sterk Svak Meget svak Vet ikke/vil ikke svare % % 4 % 6 % 8 % % 34 Oxford Research AS

35 4.4 Prosjektets viktighet og nytte I spørreundersøkelsen ble bedriftene og institusjonene i NCE-prosjektet bedt om å vurdere viktigheten av NCE-prosjektet for egen bedrift/institusjon, nytten av prosjektet og i hvilken grad prosjektet har svart til forventningene. De samme spørsmålene ble stilt i evalueringen i. Respondentene ble først bedt om å vurdere viktigheten av NCE-prosjektet for egen bedrift/institusjon når det gjelder åtte sentrale aspekter ved denne type nettverk, på en skala fra «meget viktig/viktig» (3) til «lite/ikke viktig» (). Svarene fremgår av figur. Respondentene vurderer NCE-prosjektet til å være viktigst for «Samarbeid med andre aktører i klyngen» (,65) og «Innovasjonsaktivitet» (,47). Nettverket vurderes å være mindre viktig for «Bedriftens/institusjonens overlevelse» (,56) og «Kapitaltilgang» (,73). Sammenlignet med data fra vurderer respondentene NCE-prosjektet som viktigere på syv av de åtte parameterne. Den største økningen i viktighet er knyttet til parameteret innovasjonsaktivitet. Respondentene ble videre bedt om å vurdere i hvilken grad aktivitetene i regi av NCE Culinology har vært nyttige for egen bedrift/institusjon, på en skala fra «i stor grad» til «i liten grad». Svarene fremgår av figur. Av 8 respondenter svarte ti at aktivitetene i regi av NCE Culinology har vært nyttige «i stor grad», fire «i noen grad» og fire «i liten grad». Sammenlignet med data fra melder respondentene om betydelig økt nytte av NCE-prosjektet. Respondentene ble også bedt om å vurdere i hvilken grad NCE Culinology har svart til forventningene i egen bedrift/institusjon, på en skala fra «i stor grad» til «ikke i det hele tatt». Svarene fremgår av figur. Av 8 respondenter svarte åtte at NCE Culinology «i stor grad» har svart til forventningene, fire «i noen grad» og fire «i liten grad» (to respondenter svarte «hadde ingen forventninger»). Sammenlignet med data fra melder respondentene om betydelig økt innfrielse av forventninger. Figur : Viktigheten av NCE-prosjektet for egen bedrift/institusjon Profilering 3 Bedriftens/institusjon ens overlevelse Kapitaltilgang,5,5 Rekruttering av nye medarbeidere Samarbeid med andre aktører i klyngen Konkurranseevene Innovasjonsaktivitet Forskning og utvikling 3 Oxford Research AS 35

36 Figur : Nytte av NCE-prosjektet I stor grad I noen grad I liten grad 3 Figur : Innfrielse av forventninger I stor grad I noen grad I liten grad 3 36 Oxford Research AS

37 Kapittel 5. Effekter av NCE-prosjektet Etter seks års drift som NCE-prosjekt er det en forventning om at prosjektet skal kunne vise til effekter på bedriftenes bunnlinje. 5. Effekten av NCE-deltakelsen I intervjuene har evaluator bedt informantene vurdere effekten av NCE-prosjektet. Informantene mener NCE Culinology har hatt en effekt på mange av bedriftenes utvikling ved at det direkte er støttet opp under produktutvikling, og generelt støttet opp under kompetanseheving og en infrastruktur for produktutvikling. For eksempel vil kunnskap knyttet til forbrukerinnsikt kunne øke treffsikkerheten i utviklingen av nye produkter, hvilket vil gi store økonomiske effekter for bedriftene. Aktivitet i NCE Culinology adresserer sentrale flaksehalser i næringen, og i så måte er det mulig å identifisere klare effekter av NCE-prosjektet. Informantene fremholder at innholdet i NCE Culinology er relevant og solid. Prosjektene som er kjørt i regi av NCEprosjektet har medført mer effektive prosesser og bedre produkter, i henhold til medlemmene. Flere informanter uttrykker at NCE-prosjektet og aktiviteten som iverksettes kan betraktes som en potensiell ressurs for bedriftsmedlemmene. Både kompetansen som utvikles og distribueres, nettverk og infrastrukturen for forsknings- og innovasjonsprosjekter må imidlertid anvendes aktivt av bedriftene for å kunne gi en effekt. Det er dermed i stor grad opp til bedriftene selv å anvende samarbeidsarenaen og hente ut effekter. 5. Bedriftenes utvikling Som et mål på utviklingen i de deltakende bedriftene har evaluator sammenstilt regnskapsdata for bedriftsporteføljen i NCE-prosjektet. Tabell viser aggregerte tall for bedriftene i NCE Culinology for utvalgte nøkkelindikatorer for årene 4 til. Tallene omfatter partnerbedrifter som er medlem av NCE Culinology per oktober 3 (se tabell 3 tidligere i rapporten). I denne oversikten har vi imidlertid holdt utenfor tallene for de nasjonale konsernene Nortura (5578 ansatte i ), Marine Harvest (3 ansatte i ) og TINE (5485 ansatte i ). Vi har også holdt utenfor tallene for Felleskjøpet Rogaland Agder (43 ansatte i ), fordi en nedskriving i selskapet på millioner kroner i gir misvisende aggregerte tall. Tallene omfatter også foretakenes virksomhet «utenfor» NCE-prosjektets kjerneområde i Rogaland. Tallene viser en positiv utvikling på alle de seks parameterne fra 4 til, som er det siste året det foreligger data for. Ser man på utviklingen fra 7, da NCE Culinology ble etablert, til er det også en positiv utvikling på alle parameterne. 5.3 NCE-prosjektets addisjonalitet Regnskapstallene viser hvordan bedriftene har utviklet seg når det gjelder antall ansatte, topplinje og bunnlinje i de aktuelle årene, men de sier ingen ting om årsakene til endringene. Tabell : Regnskapstall for bedriftsmedlemmene samlet. 4-. Antall ansatte Driftsinntekt Driftsresultat Lønnskostnader Verdiskaping Produktivitet Kilde: Profforvalt Tall i, med unntak av antall ansatte Verdiskaping = Driftsresultat + Lønnskostnader Produktivitet = Verdiskaping / Antall ansatte Oxford Research AS 37

38 I evalueringen av et NCE-prosjekt er det interessant å forsøke å identifisere effekten deltakelsen i NCEprosjektet har hatt for bedriftenes utvikling. Effekten vil være divergensen mellom den reelle, målte situasjonen og den tenkte, kontrafaktiske situasjonen som ville eksistert dersom NCE-prosjektet ikke var iverksatt. Denne divergensen er det imidlertid ikke mulig å måle nøyaktig. Også i undersøkelsen til bedriftene er effekten av NCE-prosjektet adressert. Bedriftene ble bedt om å vurdere i hvilken grad NCE-prosjektet har ført til eller vil føre til økt omsetning, økt eksport, bedret konkurranseevne, bedret lønnsomhet og bedret overlevelsesmulighet. Svarene fremgår av figur 3. Respondentene rapporterer om betydelig effekt av NCE-prosjektet på fire av de fem parameterne. For bedret overlevelsesmulighet, bedret konkurranseevne og økt omsetning sier åtte av tolv (67 %) respondenter at NCE-prosjektet i svært stor, stor eller noen grad har hatt effekt på bedriften. For bedret lønnsomhet er tallet 5 %. Når det gjelder bedret konkurranseevne sier fem av tolv (4 %) respondenter at NCE-prosjektet i svært stor eller stor grad har hatt effekt. Effekten rapporteres å være liten for økt eksport, hvilket har sammenheng med næringens hovedsakelig nasjonale marked. Figur 3: NCE-prosjektets effekt på bedriftene Bedret overlevelsesmulighet 3 4 Bedret lønnsomhet 3 3 Bedret konkurranseevne 4 3 Økt eksport 4 5 Økt omsetning Svært stor grad Stor grad Noen grad Liten grad Svært liten grad Vet ikke 38 Oxford Research AS