INGENIØR? HVA GJØR EN

Transkript

1 HVA GJØR EN INGENIØR? Sivilingeniør og ingeniør er en samlebetegnelse på mennesker med teknologisk utdanning. Få om noen utdanninger gir deg så mange muligheter som den teknologiske utdanningen.

2 Utfordrer det umulige Ingeniører og sivilingeniører sprenger grenser hver dag. De løser tekniske utfordringer enten det er dypt under havbunnen eller ute i verdensrommet.

3 ALT MELLOM HIMMEL OG JORD Sivilingeniør og ingeniør er en samlebetegnelse på mennesker med teknologisk utdanning. Utdannelsen er den mest allsidige du kan ta, og leder til kreative og varierte jobber i en rekke bransjer. Som ingeniør eller sivilingeniør i den kunnskapsbaserte olje- og gassindustrien, kan du for eksempel være med på å lede små og store prosjekt, utvikle nye teknologiske løsninger for boring av brønner, kontrollere strømmen av olje og gass opp fra brønnen, designe oljeplattformer og rørledninger og utvikle avanserte datasystem. Ingeniører og sivilingeniører er dessuten de viktigste yrkesgruppene i arbeidet med å finne fram til framtidige energiløsninger. Felles for ingeniørjobbene er at de er kreative og gir deg muligheten til å skape noe nytt. Med en ingeniørutdannelse i bunn, har du muligheten til å forandre hverdagen til folk flest. Ingeniørene står nemlig bak de fleste produktene vi omgir oss med i hverdagen enten det er mp3-spillere, avansert medisinsk utstyr som gjør livet bedre for mennesker over hele verden, veier, huset du bor i, pc-en på rommet ditt, cd-spillere, biler, båter eller fly. 3

4 Få, om noen, yrker vil påvirke fremtiden vår mer enn in geniørene. Hver gang du sender sms, hører på musikk, kjører bil eller starter en motor er du avhengig av at ingeniørene har gjort jobben sin. Ved å velge real- og teknologifag, kan du være med å skape framtiden.

5 Ingeniører konstruerer tekniske løsninger: De planlegger utbygging av olje- og gassfelt, de konstruerer avanserte boreverktøy og de utvikler framtidens teknologiske løsninger for energiindustrien. De kan jobbe med å bygge veier, med bioteknologi eller for eksempel utvikle avanserte dataspill. De jobber innen data, musikk og underholdning. De sørger for at du får lys og vann der du bor. De konstruerer maskiner og motorer, for eksempel for tunnelboring, produksjon av mineralvann eller biler. Ingeniører er med på å lage: Avanserte undervannsfartøy og høyteknologisk verktøy for olje- og gassindustrien. Høyttalere, mikrofoner, video, CD / DVD -spillere Røntgenapparater og hjertemaskiner til sykehusene Ingeniør eller sivilingeniør? Den mest åpenbare forskjellen på ingeniørstudiet og sivilingeniørstudiet, er lengden på studiet. Sivilingeniørutdanningen er femårig og ender opp i graden Master i teknologi. Ingeniørutdanningen er treårig og gir graden Bachelor i ingeniørfag. I tillegg er bachelorutdanningen mer praktisk rettet enn den femårige sivilingeniørutdanningen. På kan du lese mer om hvilke yrker ingeniører og sivilingeniører har i olje- og gassindustrien og hvilke studieretninger de har valgt. 5

6 Marta Dueñas Díez Videregående skole i Spania med fordypning i realfag Master i teknologi (sivilingeniør) fra Spania Doktorgrad i teknisk kybernetikk fra Høgskolen i Telemark 6 6

7 MARTA BRUKER DATASPILLTEKNOLOGI FOR Å PLANLEGGE GASSFELT For mennesker er det umulig å komme seg ned til havbunnen ved Ormen Lange-feltet. Heldigvis er dataspillene oppfunnet. Å bygge et undersjøisk gassanlegg med rørledninger og brønner på en mørk og rufsete havbunn kan lett føre til at det blir gjort feil i utbyggingsfasen. Landanlegget er også så komplisert at det er viktig å ha full oversikt før byggingen starter. Feil fører fort til at millioner av kroner renner ut av kontoen til utbyggerne. Matematikere og sivilingeniører har hatt hendene fulle med å finne de beste løsningene for prosjektet. Avansert dataspill Ormen Lange-utbyggingen koster totalt 66 milliarder kroner. Da er det viktig å unngå økte kostnader. Derfor er det brukt millioner av kroner på å utvikle datahjelpemidler som begrenser feilmarginene til et minimum. Programmene gjør at utbyggerne kan simulere byggingen av hele anlegget på datamaskiner før det fysiske arbeidet starter. Planleggerne kan bevege seg tredimensjonalt i hele den gigantiske utbyggingen, akkurat som i avanserte dataspill. Mye enklere Dataprogrammene gjør arbeidet med milliardprosjektet mye enklere. Allerede i designfasen kan vi få et godt bilde av hvordan anlegget kommer til å se ut og om løsningene vi har valgt virker. Programmene gjør det mulig å bevege seg tredimensjonalt i anleggene. Ved hjelp av menyer er det mulig å se nærmere på detaljer, få oversiktsbilder og mye annet, sier Marta Dueñas Díez. 28-åringen fra Spania er utdannet sivilingeniør i Spania og Norge og har tatt en doktorgrad i teknisk kybernetikk ved Høgskolen i Telemark. Informasjonsflyt For å kunne bruke dataprogrammene, har utbyggerne av Ormen Lange hentet inn enorme mengder informasjon. Havbunnen der rørledningen skal gå, er målt med ekkolodd, og det er gjort beregninger på hvordan havstrømmer og bølgehøyder vil virke inn på sjøbunnen. De som har jobbet med dette, har bakgrunn både som ingeniører og som matematikere. Dyktige, kreative og engasjerte mennesker er en forutsetning for å få til ting som dette. Nye tanker Marta har aldri vært i tvil om at hun ville ta en utdannelse innen naturfag. For det første har jeg alltid likt realfag. For det andre får jeg brukt kunnskapen til noe konkret i yrkeslivet, sier hun. I dag arbeider hun med forskning i et større oljeselskap. Det spennende med jobben er at jeg hele tiden må tenke nytt for å finne løsningene, jeg jobber med dagsaktuelle utfordringer og med den nyeste teknologien. Arbeidet oppleves alltid som viktig og blir aldri kjedelig, sier hun. 7

8 Børge Rygh Sivertsen Master, energi og miljø fra NTNU og University of Victoria i Canada Videregående skole med fordypning i matte, fysikk og samfunnskunnskap 8 8

9 Miljøengasjement blir tatt på alvor Å ta vare på miljøet, har alltid vært viktig for 27 år gamle Børge Rygh Sivertsen. Ved å arbeide i olje- og gassindustrien får han være med på å sette sitt preg på nye energiløsninger. Børge har alltid vært opptatt av miljøspørsmål. For meg er det en selvfølge at vi som lever i dag, må ta vare på jordkloden slik at vi ikke ødelegger den for framtidige generasjoner, sier han. Samfunn og teknologi Engasjementet hans viser også igjen i utdannelsen. På videregående skole valgte han å ta samfunnsfag i tillegg til matte og fysikk. Da han studerte til sivilingeniør, valgte han en retning som kombinerte teknologi med samfunnsspørsmål. Realfagene er viktige for å forstå hvordan ting henger sammen i naturen. Samtidig har jeg alltid vært interessert i hvordan samfunnet utvikler seg. Å lære mer om krysningspunktet mellom teknologi og samfunn, er spennende, sier Børge. Vil påvirke Den miljøengasjerte Børge hadde på forhånd betenkninger med å takke ja til å jobbe med ny energi i oljeog gassindustrien. Jeg ville ikke være et miljøalibi for industrien. Jeg ville ha en jobb hvor jeg kunne være med å påvirke. Det har jeg fått, sier han. Børge opplever at miljøbevisstheten i olje- og gassindustrien er høy, og at hans innspill blir tatt godt imot av kolleger og de som bestemmer veien videre for selskapet han jobber i. Når jeg jobber i bransjen, har jeg muligheten til å påvirke, slik at industrien satser enda mer på miljøansvar. Jeg opplever at mitt miljøengasjement blir tatt på alvor, og at selskapet virkelig ønsker å bli bedre i miljøsaker, sier han. Alternativt Børge jobber i en avdeling for ny energi. Der ser de blant annet på fornybare energiformer, CO2-håndtering og hydrogen. Selv om hovedfokuset til industrien er på utvinning av olje og gass, blir det gjort ganske mye innen alternativ energi. Industrien ser framover og tar miljøutfordringene på alvor og jobber mye med blant annet energieffektivisering og CO2-håndtering, påpeker han. Kreativt Den realfaglige utdannelsen gjør at Børge får jobbe med tema som engasjerer ham. Jeg har aldri angret på at jeg valgte å studere realfag, selv om jeg like gjerne kunne studert rene samfunnsfag. Realfagsbakgrunnen min åpner dørene til jobber der jeg får lov å utfordre, være kreativ og utvikle meg, konstaterer Børge. 9

10 10 10

11 STORE HAVDYP EKSTREME UTFORDRINGER Fra havoverflaten er Ormen Langefeltet usynlig. Å bygge utstyr som skal virke i 50 år på 1000 meters dyp gjør jobben til sivilingeniør Roger Vangsnes og kollegene hans ekstra spennende. Roger Vangsnes Videregående skole med fordypning i matematikk, fysikk og engelsk Master i maskin fra NTNU Ormen Lange er et helt unikt prosjekt. Stort havdyp kombinert med et røft miljø og svært kupert undersjøisk landskap, gjør dette til en av verdens mest krevende utbygginger, sier Roger. Sivilingeniøren har som jobb å se til at utstyret på havbunnen blir designet, bygget og installert på en tilfredsstillende måte og at det kommer til å tåle påkjenningene det vil bli utsatt for de neste 50 årene. 28 brønner For å hente opp gassen fra reservoarene under havbunnen, er det planlagt å plassere til sammen fire brønnrammer med plass til 28 brønner på mellom 800 meters og 1100 meters dyp. I den første utbyggingsfasen blir to av brønnrammene med plass til totalt 16 brønner samt en koplingsstasjon satt ut. Utstyret blir laget slik at ingen skadelige stoffer blir sluppet ut i havet fra installasjonene på havbunnen. Alle systemene skal være lukket, sier Roger. Nytt design Produksjonen fra feltet går ubehandlet de 120 km inn til land gjennom to rørledninger i et meget kupert område. Mellom installasjonene på havbunnen vil det bli et internt rørledningsnett. Det bygges en egen koplings stasjon for å ta opp bevegelse av rørledningene og kople sammen brønnrammene. Rørene kommer til å ha en diameter på nesten 1 meter, sier han. Hver av brønnrammene på Ormen Lange har en utstrekning på 45 x 35 m og veier over 1100 tonn, koplingsstasjonen får halvparten av vekten og blir 25 x 35 m i utstrekning. En av utfordringene ingeniørene står overfor, er å tilpasse utstyret til de store havdypene og det spesielle miljøet Arbeidet er utfordrende fordi mye av utstyret må designes helt fra bunnen av. Kravene til kvalitetssikring i alle ledd blir dermed ekstra store, sier han. Spenning og variasjon Roger Vangsnes har aldri angret på at han valgte å bli sivilingeniør. Jobbene du kan få etter studietiden, er spennende og varierte. Nye utfordringer venter hver dag. Når du jobber med undervannsutstyr, jobber du hele tiden med høyteknologiske løsninger, sier Roger. 11

12 Torunn Bogenes Sivilingeniør, kjemi, NTNU Videregående skole med fordypning i kjemi, matte og fysikk 12 12

13 UTFORDREREN Norsk olje- og gassindustri lever opp til noen av de strengeste miljøkravene i verden. 27 år gamle Torunn Bogenes har som oppgave å utfordre lederne sine til å bli enda bedre til å ta vare på miljøet. I 40 år er det drevet olje- og gassvirksomhet utenfor norskekysten uten at det er påvist at virksomheten har skadet miljøet. Strenge krav fra myndighetene gjør at industrien ligger helt i front når det gjelder å utvikle ny miljøteknologi. Resultatet er at norsk olje og gass blir produsert til langt lavere miljøkostnader enn olje og gass som blir hentet opp andre steder i verden. Skal utfordre Den 28 år gamle sivilingeniøren Torunn fra Arendal har fått i oppgave å lede en gruppe unge mennesker i et stort olje- og gasselskap. Deres oppgave er å utfordre toppledelsen til å bli enda bedre på miljøsatsingen. Før Torunn begynte å arbeide med olje og gass, visste hun lite om hva industrien gjorde på miljøfronten. Nå ser jeg at industrien gjør mye for å bli enda bedre på miljøsiden. Samtidig står selskapene foran mange nye miljøutfordringer. Jeg synes det er viktig at industrien griper fatt i utfordringene og viser ansvar i miljøspørsmål. For meg er det spennende å få være med på å drive fram miljøsatsingen i næringen, sier Torunn. Miljøjobb De første årene hun jobbet i selskapet hun er ansatt i, var hun innom flere kontorsteder og avdelinger. Fellesnevneren for alle jobbene har vært miljø. Den realfaglige utdannelsen hennes gjør at hun lettere får oversikt over ulike tema hun er innom. Når du studerer til sivilingeniør, lærer du samtidig å tilegne deg ny kunnskap raskere. Realfagene gir meg en god base for andre jobber enn de rent tekniske, sier Torunn. 13

14 HVORDAN BLI INGENIØR/SIVILINGENIØR? Ingeniørutdanningen gir ubegrensete muligheter. I tillegg til å jobbe fram tekniske løsninger, ender mange ingeniører opp som ledere i de fleste bransjer. Studieforberedende utdanningsprogram Første skritt på veien er å velge rett fag på videregående skole. For å studere til å bli ingeniør, må du ha tatt fordypning i programområdet realfag på videregående skole, (velg teoretisk matematikk på VG1), eller på annen måte får deg spesiell studiekompetanse. Ved å velge realfag, lukker du ingen dører. Da står du fritt til å velge hvilken utdanning du ønsker etter videregående. Yrkesfaglig studieprogram Du kan også bli ingeniør ved å gå veien om yrkesfag og fagbrev. Mange virksomheter ønsker å ansette mennesker som har et fagbrev og gjerne fagskole i bunn av bachelor- eller mastergraden. For eksempel kan du begynne på VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP), gå videre på VG2 og VG3 og få fagbrev i for eksempel kjemiprosses, ta påbygg slik at du generell studie- kompetanse for til slutt å ta ingeniørutdanning ved en høgskole eller et universitet. Vær obs på at flere høyskoler også tar inn elever via Y-veien, det vil si direkte fra fagbrev til høyskolestudier. For elever med bakgrunn fra kjemiprosess er dette en mulighet, det samme gjelder for elever fra elektrofagene. Dette er en inngang til høyere utdanning som stadig er i endring. Sjekk derfor ut med skolerådgiver eller no om dette er blitt en mulighet for det studieprogrammet du tenker deg inn på. Variasjon Velger du å ta en teknologisk utdanning, kan du velge mellom mange forskjellige retninger. Du kan for eksempel studere videre innen retninger som petroleumsteknologi, geologi, fysikk/matte, marinteknikk, kjemi og prosess, elektro, energi/miljø og IKT

15 Videregående utdanning og opplæring Høyere utdanning på høyskule og universitet > les mer på utog.no 15

16 OLF Oljeindustriens Landsforening er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinontalsokkel. OLF er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO. Tlf , Faks , E-post: firmapost@olf.no Utforming: Finnestad AS