JENTER. i olje og gassindustrien

Transkript

1 JENTER i olje og gassindustrien Stadig flere jenter velger å utdanne seg i retninger som leder mot en jobb i olje- og gassindustrien enten de studerer real- og teknologifag eller om de velger en yrkesrettet utdanning.

2 Navn: Kristin Toftevåg Videregående skole: Musikk, dans og drama med fordypning i klassisk sang Årsstudium i fransk. Forkurs ingeniør. Bachelor i petroleumsteknologi

3 Kristin Toftevåg FRA SANG TIL INGENIØRKUNST Kristin Toftevåg (23) danset og sang seg gjennom videregående skole. Så kom en fransk flørt, før hun ombestemte seg det var petroleumsingeniør hun ville bli. Jeg vurderte seriøst en sangkarriere. Men en slett franskkarakter fra videregående irriterte meg. Jeg bestemte meg for å lære språket skikkelig før sangskoleringen kunne fortsette. Kristin satte kurs for Paris, hvor hun bodde i flere måneder. Oppholdet i Frankrike ga mersmak, og da hun kom tilbake til Norge tok hun like greit et årsstudium i fransk. Men ytterligere språkstudier ble det ikke. Jeg hadde mange venner som tok ingeniørstudier. De fortalte om studiene, og jeg ble fenget. Siden jeg ikke hadde realfag fra videregående bestemte jeg meg for å ta et års forkurs til ingeniørstudiet. I tillegg til matematikk og fysikk ble det også kjemi, samfunnsfag, norsk og engelsk. På denne måten hadde jeg mulighet til å komme inn på ingeniørstudier på en bestemt kvote forbeholdt studenter med forkurs. Forkurs til ingeniørstudiet Kristin hadde generell studiekompetanse fra videregående i musikk, dans, drama, men manglet realfagene. Foruten forkurs kunne hun valgt å ta kun matematikk og fysikk som privatist. Jeg er glad for at jeg valgte å ta forkurs på universitetet, og ikke tok fagene som privatist. På selve ingeniørstudiet startet vi opp en uke før de andre studentene, hvor vi fikk en oppfriskning i mattematikk og fysikk. Deretter kom fadderuken. På den måten fikk vi et godt samhold i klassen allerede fra begynnelsen. Ambisjoner Kristin har fremdeles noen år igjen før hun skal ut og søke jobb, men kunne godt tenke seg en periode offshore. Å være plattformsjef ser spennende ut. Jeg ønsker å ha overblikk og forstå alle prosessene på en plattform. Det er for sent å bli Norges første kvinnelige plattformsjef, men kanskje jeg klarer å bli den yngste? 3

4 Navn: Susanne Sandtorv Utdannelse: 1. års lærling i kabeloperasjoner VG2 Brønnteknikk VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP)

5 Susanne Sandtorv SIKTER MOT ET LIV OFFSHORE 18 år gamle Susanne Sandtorv liker praktisk jobbing. At interessen hennes fører henne mot en offshorejobb, ser hun på som ren bonus. Da Susanne skulle velge retning etter ungdomsskolen, var hun aldri i tvil om at hun ville utdanne seg til et praktisk yrke. Å jobbe offshore virket spennende og interessant. Jeg pratet med flere som fortalte meg hvordan det er å jobbe på plattform, sier 18-åringen. Måtte satse Alt hun hørte om det å jobbe offshore, gjorde at hun bestemte seg for å søke seg inn på VG2 Brønnteknikk. Jeg visste at jeg måtte jobbe hardt for å få gode nok karakterer til å komme inn. Samtidig var jeg helt bestemt på å klare det, sier Susanne. Hun nådde målet sitt, og er nå lærling i kabeloperasjoner. Som kabeloperatør sender du kabler ned i olje- og gassbrønnene for å utføre forskjellige jobber. Kablene kan for eksempel ha måleutstyr for trykk og temperatur festet til seg, eller de blir sendt ned i brønnen for å hente opp utstyr som er der nede, sier Susanne. Tidlig til havs Allerede få måneder etter at hun begynte i lære, fikk Susanne sin første smak av offshorelivet. Vi må reise ut for å lære det vi skal lære om kabeloperasjoner. På verkstedet på land driver vi mest med vedlikehold av utstyret, sier hun. Hun er blitt godt mottatt i bedriften. At hun er eneste jente, gjør henne absolutt ingenting. Helt fra jeg begynte på videregående har jeg gått i klasser med få jenter. Å være jente er ingen ulempe i det hele tatt, sier hun. 5

6 Navn: Marianne Cederløv Solvang Utdanning: 1.års lærling i kjemi og prosessfag VG2 Kjemiske prosessfag VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP) og industriell produksjon

7 Marianne Cederløv Solvang BRUKER SANSENE I JAKTEN PÅ FEIL Når Marianne Cederløv Solvang går rundt mellom rørene på gassanlegget på Kårstø, må hun kjenne på utstyret med hendene, lytte etter ulyder og bruke luktesansen for å sjekke at alt er som det skal være. Sansene er et viktig arbeidsverktøy for en prosessoperatør. Marianne likte kjemifaget da hun gikk på ungdomsskolen. Hun visste også at hun ville ta en yrkesrettet utdanning. Egentlig hadde jeg planer om å bli laborant. Det var før jeg visste om hva en prosessoperatør gjør. Etter å ha vært noen måneder i lære, er jeg ikke i tvil om at jeg har valgt riktig, sier hun. Alt henger sammen Et gassprosesseringsanlegg består av tusenvis av rør, ventiler, pumper og tanker. På anlegget blir det laget forskjellige typer gasser. Alt utstyret henger sammen på en eller annen måte. Min jobb er blant annet å kontrollere at alt virker som det skal, sier hun. For å ha kontroll på alt utstyret må Marianne og kollegene gå rundt på anlegget. Vi bruker alle sansene våre for å sjekke utstyret. Kjenner vi en lukt som ikke skal være der, må vi finne ut hva feilen er. Det samme om vi hører ulyder et sted. Om vi tar på et rør og det er for varmt, må vi justere temperaturen slik at den blir riktig, sier hun. Inne og ute I tillegg til at mange av arbeidsdagene er ute på anlegget, bruker hun også tid i kontrollrommet. Da følger vi med på avansert utstyr som måler at produksjonen går som den skal. Oppdager vi at noe ikke stemmer, kan vi for eksempel justere temperaturer og ventilåpninger for å ordne opp, sier hun. Prosessoperatørene har også som oppgave å passe på at andre folk som arbeider på raffineriet ikke gjør noe som går ut over produksjonen. 7

8 Navn: Ragnhild Bjørnsen Utdannelse: Første år på bachelor i petroleumsteknologi.

9 Ragnhild Bjørnsen FRIHET OG SELVDISIPLIN 25 prosent av Stavangers 1800 ingeniørstudenter er jenter. Ragnhild Bjørnsen (21) er ei av dem. Hun studerer petroleumsteknologi. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle ta etter videregående, men etter å pratet med flere som går på ingeniørfag, bestemte jeg meg for petroleumsteknologi. I og med at jeg bor nær oljebyen Stavanger var dette et ganske naturlig valg for meg. Petroleumsteknologi er et bredt felt, og jobbmulighetene virker veldig varierte. Jeg må vel også innrømme at lønnsbetingelsene har litt med utdanningsvalget å gjøre, smiler Ragnhild bredt. Lystbetont Da jeg var ferdig med videregående var det viktig for meg å velge et studie som virket interessant. Jeg har alltid likt matte, men hadde ikke full fordypning så derfor tok jeg forkurs. I løpet av et år fikk jeg de fagene jeg trengte. Etterpå søkte jeg petroleumsteknologi og kom inn. Selv om ingeniørstudier krever jevnt og trutt arbeid, opplever Ragnhild det første året på bachelorstudiet som en fin kontrast til tiden på videregående. På gymnaset var det hele tiden en rekke ulike fag som en skulle testes i, men på universitetet opplever jeg at jeg har fått fordypet meg skikkelig i noe jeg synes er interessant. Samtidig er det også mye mer opp til meg selv hvordan jeg vil legge opp ukene. Denne friheten gjør det egentlig enklere å motivere seg til studiene. På den andre siden krever selvsagt en del selvdisiplin for å gjøre det bra. Spesialisering Ragnhild gleder seg til å ta fatt på andreåret til høsten. Da blir det mer valgfag og enda mer mulighet for å spesialisere seg. Jeg har ikke landet helt på hvilke fag det blir ennå. Inntrykket mitt er at jenter styrer litt unna de meste tekniske valgfagene, men jeg er egentlig åpen for det meste. Når det gjelder andelen jenter på studiet var Ragnhild egentlig positivt overrasket. Da jeg begynte på universitetet ble jeg faktisk litt overrasket over hvor mange jenter som også skulle ta petroleumsteknologi. Jeg trodde vel at det var et litt typisk guttefag, men det stemte ikke. 9

10 Navn: Ingveig Torsnes Utdanning: NTNU i Trondheim, masterprogram i petroleumsteknologi med fordypning i reservoar

11 Ingveig Torsnes KONTROLL PÅ DYPET I Nordsjøen, på 120 meters dyp, står undervannsinstallasjonene Skirne og Byggve. I løpet av et døgn hentes fire millioner kubikkmeter gass opp fra dypet, 2370 meter under havbunnen. Til sammenligning er dette nok til å fylle et vanlig 25-meters svømmebasseng 8000 ganger. Ingveig Torsnes (28) følger produksjonen nøye fra Stavanger. Ingveig visste tidlig at det var ingeniør hun ville bli. På videregående valgte jeg matte, fysikk og fransk, bare for å holde alle muligheter åpne. Faren min er byggingeniør så jeg visste en del om utdannelsen og yrket fra før. Jeg bestemte meg for å studere petroleums-teknologi ved NTNU i Trondheim. På NTNU spesialiserte hun seg innen reservoarteknikk. Etter studiene jobbet hun halvannet år offshore som borevæskeingeniør for oljeserviceselskapet M-I Swaco. Deretter begynte hun som reservoaringeniør i Total. Kultursjokk Mye av motivasjonen bak å velge ingeniøryrket lå i at petroleumsbransjen er internasjonal og variert. Jeg har lyst til å reise, oppleve andre land og kanskje få meg et lite kultursjokk. Jobben jeg har nå er både spennende og utfordrende, smiler Ingveig. For utenforstående kan Ingveigs høyteknologiske arbeidsdag virke utrolig komplisert. Det kan være litt vanskelig å forklare hva jeg driver med, ja. De fleste tror det er fryktelig vanskelig og avansert, men jeg bruker jo flere forskjellige dataprogrammer som hjelpemiddel. Fra pc-skjermen kan jeg følge produksjonen i sanntid. Dersom noe oppstår, er det min oppgave å sette inn tiltak. Mye gjøres fra kontoret, men jeg er også av og til offshore, sier hun. Undergrunnen Før et felt blir satt i produksjon er det stor usikkerhet om hva som finnes i undergrunnen. Da må vi utarbeide det vi kaller en modell. Vi tar utgangspunkt i seismiske kart og prøver som vi tar under boring, men vi bruker også erfaringer fra lignende felt. Etter hvert som produksjonen pågår, lærer vi mer om feltet. Denne nye kunnskapen hjelper oss med å forbedre modellen slik at vi øker forståelsen for det som foregår i undergrunnen. Når vi klarer å simulere historisk produksjon og trykk riktig med modellen vår, kan vi bruke den til å planlegge produksjon i månedene og årene fremover. 11

12 Navn: Camilla Vatne Aamodt Utdanning: Mastergrad i geofag og petroleumsteknologi, NTNU. Videregående skole med fordypning i matte, fysikk og biologi.

13 Camilla Vatne Aamodt MISLIKTE MATTE - BLE SIVILINGENIØR Da Camilla Vatne Aamodt gikk på videregående skole, likte hun ikke matte. I dag har hun jobbet fem år som sivilingeniør i et større oljeselskap. Hun har aldri angret på at hun valgte å fordype seg i realfag, til tross for at hun syntes det var krevende. Selv om jeg ikke var spesielt begeistret for matte på videregående, valgte jeg likevel å fordype meg i faget. Med realfag som bakgrunn visste jeg at det ikke ville være begrensninger på hvilken høyere utdannelse jeg kunne ta. Realfag er døråpneren til uante muligheter, sier 29 år gamle Camilla. Etter videregående begynte hun på mastergrads-studiet ved NTNU i Trondheim. Å utdanne seg til sivilingeniør eller ingeniør gir store muligheter når du skal ut i arbeidslivet. I olje- og gassindustrien jobber sivilingeniører og ingeniører innen alle mulige felt. Du har for eksempel muligheten til å være med på å utvikle ny teknologi eller du kan jobbe med å lage planer for hvordan selskapet ditt skal satse videre. Ingen andre enn deg selv setter grensene, sier hun. Hvordan bli sivilingeniør? Interesse for realfag, økonomi, IT og miljø-spørsmål er et godt utgangspunkt for å kunne lykkes og trives med sivilingeniørstudiet. Et annet navn på studiet er Master i teknologi. Mastergraden i teknologi tilbys i mange fagretninger og varianter på 10 ulike steder i Norge. Utdanningen er 5-årig. Veien til siviningeiør kan også gjøres ved at man begynner som (betalt) lærling i tekniske fag mens man tar videregående. Man tar først et forkurs, deretter en tre-årig utdannelse på en høyskole for å få en Bachelor- tittel i teknologi. Deretter kan man ta to år påbyggiong for å få tittelen Master i Teknologi (Sivilingeniør). 13

14 Yrkesrettet utdanning og opplæring VG1 1 år VG2 1 år VG3 2 års opplæring i bedriften Elektrofag TIP (teknikk og industriell produksjon) Automatisering Brønnteknikk Industriteknologi Kjemiprosess Laboratioriefag Fjernstyrte undervannsoperasjoner Boreoperatør Brønnfag - Havbunnsinstalltør - Kveilrøroperasjoner - Elektriske kabeloperasjoner - Mekaniske kabeloperasjoner - Komplettering - Sementering Industrimekaniker Kran- og løfteoperasjonsfaget Kjemiprosessfaget Laberatoriefaget Studiespesialisering VG1 1 år VG2 1 år VG3 1 år Velg teoretisk matematikk Realfag Realfag

15 Relevante Bachelorog Masterprogram 1 år påbygging Påbygging til generell studiekompetanse Y-veien Flere fagbrev gir tilgang til ingeniørstudier ved flere universiteter og høyskoler Fagskolen Petroleumslinjen Kjemiprosess Elektrolinjen Fagskole kan gi grunnlag for opptak til Bachelor i ingeniørfag Automatiseringsteknikk Data Elektronikk/elektroteknikk Energi og miljø Fysikk Geofysikk Geologi Helse, miljø og sikkerhetsfag Industriell økonomi og teknologiledelse Industriteknikk Informasjonsteknologi Informatikk/ informasjonsteknologi Kjemi Kommunikasjonsteknologi Marinteknikk Maskin Matematikk Materialteknologi Miljøkjemi Miljøteknologi Offshoreteknologi Petroleumsgeologi Petroleumslogistikk Petroleumsteknologi Prosesskjemi Prosess- og gassteknologi Prosessteknologi Samfunnssikkerhet Sikkerhet og miljø Teknisk kyberteknikk Teknisk realfag 15

16 Norsk olje og gass er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinontalsokkel. Norsk olje og gass er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon.