Hva gjør en INGENIØR?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva gjør en INGENIØR?"

Transkript

1 Hva gjør en INGENIØR? Sivilingeniør og ingeniør er en samlebetegnelse på mennesker med teknologisk utdanning. Få, om noen, utdanninger gir deg så mange muligheter som den teknologiske utdanningen. 1

2 2

3 Det står ingeniører bak det meste! Hvis du kjører på en vei, over en bro, gjennom en tunell, lander på en oljeplattform langt ute i havet, ser en rørledning med olje eller gass komme på land, vet du i alle fall én ting: Det står ingeniører bak. Ingeniørene arbeider med det vi i den daglige tale omtaler som teknologiske løsninger. Det omfatter mye. Ja, det omfatter nesten alt det som omgir oss i det vi kaller det moderne industrisamfunn; biler som kjører, fly som letter, båter som flyter, kraftverk som produserer energi fra vann og plattformer som produserer olje og gass. Uten ingeniørene hadde vi ikke hatt det samfunn vi har i dag. Generasjoner kommer og generasjoner går. Mye er bygget gjennom århundrer. Mange underverk. Vi kaller det ingeniørkunst. Mye er synlig på overflaten. Romfartsindustrien og oljeindustrien eksempler på at mye av den moderne ingeniørkunst er usynlig. Norges enorme rikdom fra olje og gass hentes fra dypet. Mer og mer og mer av produksjonsanleggene plasseres på havbunnen. Vi kaller det fabrikker i dypet. Det står ingeniører bak. Løsningene blir mer og mer avanserte og krevende. De som blir ingeniører får et stort ansvar og store muligheter. Norsk olje- og gassindustri mangler ingeniører. De som var med fra oljelandets barndom går over i pensjonistenes rekker. Nye generasjoner kommer til og flere må komme. Vil du være med å drive det som er bygget og være med å forme det som skal bygges og drives? Vil du være med å skape verdier for fellesskapet og en god og spennende jobb for deg selv? Svaret kan ligge i et ord: Ingeniør. Si ordet en gang til: Ingeniør. Snu spørsmålet: Kan det bli meg? Svaret kan du påvirke selv, og du kan faktisk si: Ja. 3

4 Ingeniører konstruerer tekniske løsninger Få, om noen, yrker vil påvirke fremtiden vår mer enn in geniørene. Hver gang du sender sms, hører på musikk, kjører bil eller starter en motor er du avhengig av at ingeniørene har gjort jobben sin. Ved å velge real- og teknologifag, kan du være med å skape framtiden. De konstruerer avanserte boreverktøy og de utvikler framtidens teknologiske løsninger for energiindustrien. De planlegger utbygging av olje- og gassfelt. De kan jobbe med å bygge veier og broer. De jobber innen data, musikk og underholdning og kan utvikle avanserte dataspill. De konstruerer maskiner og motorer, for eksempel for tunnelboring, til fly og biler. De sørger for at du får lys og vann der du bor. 4

5 Ingeniører er med på å lage: Ingeniør eller sivilingeniør? Motorsykler Fotoapperater Høytalere Mobiltelefoner Hårfønere Magnettomografer Den mest åpenbare forskjellen på ingeniørstudiet og sivilingeniørstudiet, er lengden på studiet. Sivilingeniørutdanningen er femårig og ender opp i graden Master i teknologi. Ingeniørutdanningen er treårig og gir graden Bachelor i ingeniørfag. I tillegg er bachelorutdanningen mer praktisk rettet enn den femårige sivilingeniørutdanningen. Minnepinner Lyspærer På verdensklasse.no kan du lese mer om hvilke jobber ingeniører og sivilingeniører har i olje- og gassindustrien og hvilke studieretninger de har valgt. Batterier Brødristere 5

6 Navn: Vegard Bjermeland Tidligere lærling i brønnfag og komplettering Nå studerer han på universitet og tar bachelor i maskinfag 6 6

7 FRA LÆRLING TIL INGENIØR Vegard Bjermeland har gått en spennende vei fra å være lærling innenfor brønnfag og komplettering til å ta en bachelor i maskinfag. Nå skal han videre og ta en master i offshore teknologi og industriell ledelse. 27-åringen er opprinnelig fra Ålesund, men foreldrene flyttet til Bergen, og etter hvert flyttet han selv til Stavanger. Der befinner han seg i Norges største oljemiljø. Han har en utdannelse som gir ham svært mange muligheter. Vegards interesse er knyttet til Norges undergrunn, der de store olje- og gassrikdommene ligger. Det begynte med interesse for realfag, i særdeleshet matematikk. Han ble lærling innenfor brønnfag og komplettering, og så tok han boreteknikk ved Bergen Maritime Fagskole. Han hadde generell studiekompetanse, men tok forkurs i matematikk og fysikk før han startet bachelorstudiet. Vegard Bjermeland har i dag en jobb han trives med innenfor oljeserviceindustrien. Han driver med brønnkomplettering. Det betyr mye reising offshore, til mange av feltene på norsk sokkel. Det pågår alltid arbeid med brønner. Det skaper travle og interessante arbeidsdager og et god levebrød med store utviklingsmuligheter. Han er fast bestemt på å bygge på sin utdannelse og øke sin teoretiske ballast. En av de mulighetene han ser er å gå til boring. Det virker spennende å kunne få være med på å finne olje og gass. Norsk sokkel byr fortsatt på store utviklingsmuligheter, noe som bekreftes av mange nye funn. Det er behov for en ny generasjon i norsk olje- og gassindustri. Behovet for ingeniører er stort. Vegard tror ikke at han skal bli arbeidsledig, men at han i sin tid vil ha store muligheter og trygg jobb i den industrien han har valgt å satse på. - Jeg har tatt et valg som bestemmer min yrkesretning og det jeg skal gjøre i arbeidslivet. Det valget hadde jeg tatt en gang til om det skulle være nødvendig. Jeg har ikke angret en dag på at jeg slo inn på denne veien og ble ingeniør, sier Vegard Bjermeland. Det betyr vel også at han kan anbefale det samme til de som står foran et valg. Svaret er definitivt ja. - Det er en veldig bra utvikling i petroleumssektoren. Jeg arbeider innenfor et bredt fagfelt med store utviklingsmuligheter, sier Vegard. 7

8 MED AMBISJON OM Å VINNE Han ble nummer fem på 1500 meteren under OL i London i 2012, og han har også tenkt å bli en god petroleumsingeniør. I London løp han på 3.35,43 i finalen på 1500 meter. Det var ny norsk rekord, og bare tre tideler fra olympisk medalje. Han gjennomfører treningsøkter og løper 150 kilometer i uken, samtidig som han studerer petroleumsteknologi. Henrik Ingebrigtsen er fra Sandnes. Han ble født i Helt fra guttedagene har han hatt trang om å bli best; å bli en vinner. Han har en ambisjon om å løpe raskest i verden. Han tror det er et spørsmål om ambisjon, konsentrasjon og trening. Vi treffer ham i en av universitetets lange korridorer. Her er han mellom treningsøktene, for å legge grunnlaget for et liv utenfor friidrettsarenaen når den dag kommer. Han ser at utdannelse er viktig, og han ser at Norge trenger ingeniører. Det er den veien han har bestemt seg for å gå, og den veien anbefaler han også til andre. - Jeg har alltid interessert meg for realfagene og jeg tror at jeg også har anlegg i den retning. Jeg tror realfagene passer for mennesker som søker resultater. Derfor valgte jeg å studere petroleumsteknologi. Er man fra denne kanten av landet, gir det store muligheter uten nødvendigvis å måtte flytte på seg, sier Henrik Ingebrigtsen. Å kombinere en toppidrettskarriere med studier er krevende og utfordrende. Henrik får det til fordi han sammen medn universitetet har lagt et løp; ikke det raskeste som på idrettsarenaen, men et løp som er tilpasset at han skal prestere på topp som idrettsmann. Derfor er farten i studiene senket. Men han er glad for å kunne ta en utdannelse som han kan falle tilbake på den dagen han innhentes av alderen og ikke lenger kan være toppidrettsutøver. - Jeg ser for meg at jeg kan prestere på topp i friidrett til jeg er rundt 30 år. Innen den tid skal jeg også ha en bachelor i petroleumsteknologi og senere må jeg skaffe meg en master. Å bli ingeniør innenfor petroleumsnæringen fascinerer meg. Det jeg har fått lære så langt gir mersmak. Jeg anbefaler med glede et tilsvarende studium til andre. Det er nok ikke alle som kan bli ingeniører, men for de som har anleggene, er mulighetene store. Dessuten trenger Norge flere petroleumsingeniører, sier Henrik. Henrik Ingebrigtsen tiltrekkes av utfordringer og gleder seg over de han mestrer gjennom trening. Det gjelder på alle områder i livet. - Oljenasjonen Norge er kjent for sin teknologi, at vi kommer oss dypt ned i havbunnen og gjør ting der nede som skaper store verdier. Dette er ingeniørens hverdag. Det vil jeg være med å vinne, men først skal jeg løpe, løpe raskest i verden, sier olympieren og ingeniørstudenten fra Sandnes. 999

9 Navn: Therese Knutsen Læknes Videregående skole Forkurs for ingeniørutdanning, Stavanger tekniske fagskole Universitetsutdannet petroleumsingeniør

10 EN HEL VERDEN AV MULIGHETER Avgjørende for hennes valg av utdannelse var at ingeniøryrket ville gi henne muligheter til å reise ut i verden. Hun tilhører en ettertraktet yrkesgruppe som har både tiden og verden foran seg. Therese Knutsen Læknes er universitetsudannet petroleumsingeniør. Hennes base er Norge, men hun har allerede vært i flere land på jobb, og hun har hatt flere reiser til plattformer på kontinentalsokkelen. Therese er født i Etter å ha unnagjort videregående skole tok hun forkurs for ingeniørutdanning på universitetet. Deretter bar det til lesesalene på universitetet. Straks hun var ferdig med sin master, fikk hun jobb i et amerikansk oljeserviceselskap. På jobben har hun ansvar for det som heter komplettering av sandkontroll. Det betyr den nederste delen av røret som bringer olje og gass opp fra dypet, og dyp betyr i denne sammenheng flere tusen meter, og det betyr også at Therese driver med operasjoner som hun langt fra kan se på nært hold. Her ligger utfordringene og spenningen; skattejakt i havbunnen. Therese er med på å gjøre en jobb som tilhører det norske samfunnet store verdier og som videre er et viktig bidrag til verdens energiforsyning og sikkerhet. - Den verden som finnes der nede ser jeg på en skjerm. Sammen med de selskapene vi selger tjenester og utstyr til og sammen med kollegaer, er jeg med på å ta beslutninger om hvilket utstyr vi skal bruke i en brønn for å skape de beste resultater, blant annet med hensyn til hvilke mengder olje og gass vi lykkes med å få opp. Å ta et rett eller galt valg dreier seg om mye penger, sier Therese. Hun er glad for den gode teoretiske ballast hun hadde med seg fra universitetet, men oppdaget likevel fort at å begynne på jobb i det virkelige arbeidslivet innebærer at mange ting må læres på nytt. Men det er dette som gir erfaring. - Jeg har en jobb som gir meg muligheter til å jobbe over hele verden. Jeg har både i forbindelse med mine studier og med jobben vært i Kazakstan, Italia, Dubai, Egypt, USA, Ungarn og Skottland, forteller Therese. Dette har gitt henne mersmak. Hittil har det vært kortere opphold. Senere kan hun tenke seg noen års utstasjonering. - Jeg er veldig fornøyd med mitt yrkesvalg som ingeniør. Jeg ser at det er en utdannelse som gir meg mange valgmuligheter og som åpner mange veier i hele verden. Jeg føler at jeg har fått et godt grunnlag gjennom min utdannelse og en god start i arbeidslivet. 11

11 Navn: Kristin Toftevåg Videregående skole: Musikk, dans og drama med fordypning i klassisk sang Årsstudium i fransk. Forkurs ingeniør. Bachelor i petroleumsteknologi

12 FRA SANG TIL INGENIØRKUNST Kristin Toftevåg (23) danset og sang seg gjennom videregående skole. Så kom en fransk flørt, før hun ombestemte seg det var petroleumsingeniør hun ville bli. Jeg vurderte seriøst en sangkarriere. Men en slett franskkarakter fra videregående irriterte meg. Jeg bestemte meg for å lære språket skikkelig før sangskoleringen kunne fortsette. Kristin satte kurs for Paris, hvor hun bodde i flere måneder. Oppholdet i Frankrike ga mersmak, og da hun kom tilbake til Norge tok hun like greit et årsstudium i fransk. Men ytterligere språkstudier ble det ikke. Jeg hadde mange venner som tok ingeniørstudier. De fortalte om studiene, og jeg ble fenget. Siden jeg ikke hadde realfag fra videregående bestemte jeg meg for å ta et års forkurs til ingeniørstudiet. I tillegg til matematikk og fysikk ble det også kjemi, samfunnsfag, norsk og engelsk. På denne måten hadde jeg mulighet til å komme inn på ingeniørstudier på en bestemt kvote forbeholdt studenter med forkurs. Forkurs til ingeniørstudiet Kristin hadde generell studiekompetanse fra videregående i musikk, dans, drama, men manglet realfagene. Foruten forkurs kunne hun valgt å ta kun matematikk og fysikk som privatist. Jeg er glad for at jeg valgte å ta forkurs på universitetet, og ikke tok fagene som privatist. På selve ingeniørstudiet startet vi opp en uke før de andre studentene, hvor vi fikk en oppfriskning i mattematikk og fysikk. Deretter kom fadderuken. På den måten fikk vi et godt samhold i klassen allerede fra begynnelsen. Ambisjoner Kristin har fremdeles noen år igjen før hun skal ut og søke jobb, men kunne godt tenke seg en periode offshore. Å være plattformsjef ser spennende ut. Jeg ønsker å ha overblikk og forstå alle prosessene på en plattform. Det er for sent å bli Norges første kvinnelige plattformsjef, men kanskje jeg klarer å bli den yngste? 13

13 Torunn Bogenes Sivilingeniør, kjemi, NTNU Videregående skole med fordypning i kjemi, matte og fysikk

14 UTFORDREREN Norsk olje- og gassindustri lever opp til noen av de strengeste miljøkravene i verden. 27 år gamle Torunn Bogenes har som oppgave å utfordre lederne sine til å bli enda bedre til å ta vare på miljøet. I 40 år er det drevet olje- og gassvirksomhet utenfor norskekysten uten at det er påvist at virksomheten har skadet miljøet. Strenge krav fra myndighetene gjør at industrien ligger helt i front når det gjelder å utvikle ny miljøteknologi. Resultatet er at norsk olje og gass blir produsert til langt lavere miljøkostnader enn olje og gass som blir hentet opp andre steder i verden. Skal utfordre Den 28 år gamle sivilingeniøren Torunn fra Arendal har fått i oppgave å lede en gruppe unge mennesker i et stort olje- og gasselskap. Deres oppgave er å utfordre toppledelsen til å bli enda bedre på miljøsatsingen. Før Torunn begynte å arbeide med olje og gass, visste hun lite om hva industrien gjorde på miljøfronten. Nå ser jeg at industrien gjør mye for å bli enda bedre på miljøsiden. Samtidig står selskapene foran mange nye miljøutfordringer. Jeg synes det er viktig at industrien griper fatt i utfordringene og viser ansvar i miljøspørsmål. For meg er det spennende å få være med på å drive fram miljøsatsingen i næringen, sier Torunn. Miljøjobb De første årene hun jobbet i selskapet hun er ansatt i, var hun innom flere kontorsteder og avdelinger. Fellesnevneren for alle jobbene har vært miljø. Den realfaglige utdannelsen hennes gjør at hun lettere får oversikt over ulike tema hun er innom. Når du studerer til sivilingeniør, lærer du samtidig å tilegne deg ny kunnskap raskere. Realfagene gir meg en god base for andre jobber enn de rent tekniske, sier Torunn. 15

15 Hvordan bli ingeniør eller sivilingeniør? Ingeniørutdanningen gir ubegrensete muligheter. I tillegg til å jobbe fram tekniske løsninger, ender mange ingeniører opp som ledere i de fleste bransjer. Studieforberedende utdanningsprogram Første skritt på veien er å velge rett fag på videregående skole. For å studere til å bli ingeniør, må du ha tatt fordypning i programområdet realfag på videregående skole, (velg teoretisk matematikk på VG1), eller på annen måte får deg spesiell studiekompetanse. Ved å velge realfag, lukker du ingen dører. Da står du fritt til å velge hvilken utdanning du ønsker etter videregående. Yrkesfaglig studieprogram Du kan også bli ingeniør ved å gå veien om yrkesfag og fagbrev. Mange virksomheter ønsker å ansette mennesker som har et fagbrev og gjerne fagskole i bunn av bachelor- eller mastergraden. For eksempel kan du begynne på VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP), gå videre på VG2 og VG3 og få fagbrev i for eksempel kjemiprosses, ta påbygg slik at du generell studie- kompetanse for til slutt å ta ingeniørutdanning ved en høgskole eller et universitet. Vær obs på at flere høyskoler også tar inn elever via Y-veien, det vil si direkte fra fagbrev til høyskolestudier. For elever med bakgrunn fra kjemiprosess er dette en mulighet, det samme gjelder for elever fra elektrofagene. Dette er en inngang til høyere utdanning som stadig er i endring. Sjekk derfor ut med skolerådgiver eller www. utdanning.no om dette er blitt en mulighet for det studieprogrammet du tenker deg inn på. Variasjon Velger du å ta en teknologisk utdanning, kan du velge mellom mange forskjellige retninger. Du kan for eksempel studere videre innen retninger som petroleumsteknologi, geologi, fysikk/matte, marinteknikk, kjemi og prosess, elektro, energi/miljø og IKT

16 Videregående utdanning og opplæring Studiespesialisering Yrkesrettet utdanning og opplæring Høyere utdanning på høyskule og universitet > les mer på verdensklasse.no 17

17 18 Norsk olje og gass er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinontalsokkel. Norsk olje og gass er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon.

INGENIØR? HVA GJØR EN

INGENIØR? HVA GJØR EN HVA GJØR EN INGENIØR? Sivilingeniør og ingeniør er en samlebetegnelse på mennesker med teknologisk utdanning. Få om noen utdanninger gir deg så mange muligheter som den teknologiske utdanningen. Utfordrer

Detaljer

OFFSHORE HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM? De som arbeider på plattformene ute i havet er spesialister innen sine felt.

OFFSHORE HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM? De som arbeider på plattformene ute i havet er spesialister innen sine felt. HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM? OFFSHORE De som arbeider på plattformene ute i havet er spesialister innen sine felt. Selv i verdensmålestokk er arbeidsoppgavene avanserte og varierte. Tett samarbeid

Detaljer

Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier?

Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier? Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier? Elisabeth Hovdhaugen, Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Per Olaf Aamodt og Sveinung Skule Rapport 50/2013 Videregående opplæring

Detaljer

Den lille karriereguiden - for begynnere

Den lille karriereguiden - for begynnere Studieløpsprosjektet Den lille karriereguiden - for begynnere av Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Den lille karriereguiden - for begynnere av Harald Åge Sæthre Mest for deg

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon RAPPORT OKTOBER 2010 Senter for IKT i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Senter for ikt i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Rambøll

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Teknologi og realfag gir muligheter til utdanningsvalg

Teknologi og realfag gir muligheter til utdanningsvalg Teknologi og realfag gir muligheter til utdanningsvalg Idéhefte til det digitale informasjons-og læremateriellet Muligheter www.utdanningsforbundet.no1 Innhold Forord s. 3 Utdanningsvalg s. 4 Til rådgiver

Detaljer

Linedansen mellom to kulturer

Linedansen mellom to kulturer Linedansen mellom to kulturer - Hvordan kan en oppvekst i to kulturer påvirke minoritetsungdommers opplevelse av egen identitet? Navnit Kaur Pahil Masteroppgave i Pedagogikk Allmenn Studieretning Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

Finn din egen salgsstil Michael Stenhagen

Finn din egen salgsstil Michael Stenhagen Finn din egen salgsstil Michael Stenhagen «Livet handler ikke om å finne deg selv. Det handler om å skape deg selv.» George B. Shaw 2 Gratulerer, du har tatt deg bryet med å laste ned denne boken fra cyber

Detaljer

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Innhold 1. Hva dette heftet handler om... 2 2. Hvordan bruker vi oljeinntektene?... 3 3. Om pengebruk,

Detaljer

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i

Detaljer

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer.

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. 0 Innholdsfortegnelse: Side 0: Side 1: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Forside. Innholdsfortegnelse. Innledning og metodevalg. Oppbygging

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

småskoletrinnet mellomtrinnet ungdomstrinnet videregående skole

småskoletrinnet mellomtrinnet ungdomstrinnet videregående skole Det er en stor glede å presentere dette temanummeret som for det meste er viet spill og matematikk. Jeg har lagt vekt på å lage det slik at lærere eller lærerutdannere skal kunne bruke det direkte i undervisningen.

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det

Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det (Utdrag av Innovasjon Norges hovedrapport om #Drømmeløftet) Utfordringer og muligheter Vi lever i spennende tider, på godt og ondt. Verden står overfor store

Detaljer

Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten

Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten PetroChallenge Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten Hverdagen til millioner av europeere avhenger av at det blir produsert olje og gass fra norsk sokkel. Olje- og

Detaljer

Forskjell på folk hva gjør skolen?

Forskjell på folk hva gjør skolen? RAPPORT 3/2006 Eifred Markussen, Berit Lødding, Nina Sandberg og Nils Vibe Forskjell på folk hva gjør skolen? Valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk

Detaljer

Reservestyrken av lærere

Reservestyrken av lærere Reservestyrken av lærere Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake? Markedsundersøkelse gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet Kvalitativ del utarbeidet

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det

Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det Denne rapporten er utgitt av KREM, Kreativt og Mangfoldig arbeidsliv Snipetorpgt. 31 N-3715 SKIEN www.krem-norge.no Rapport 2012/1 ISBN 978-82-93207-04-7

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

Hva virker og hva trengs?

Hva virker og hva trengs? Hva virker og hva trengs? En kartlegging av tiltak for å øke andelen kvinnelige medieledere, på vegne av Medienettverket forum for kvinner i ledelse av Irmelin Drake LeadershipWomen Juli 2007 IHOLDSFORTEGELSE

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

fem år med Ormen lange

fem år med Ormen lange fem år med Ormen lange Mange har tatt del i industrieventyret Ormen Lange. I år feirer vi fem år med gassproduksjon på Nyhamna, men historien er langt fra ferdigskrevet. ORMEN LANGE 5 ÅR 1 2013 Ormen Lange

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer