Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten"

Transkript

1 PetroChallenge Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten Hverdagen til millioner av europeere avhenger av at det blir produsert olje og gass fra norsk sokkel. Olje- og gassindustrien står for over en tredjedel av inntektene til den norske stat, og er grunnlaget for velferdssystemet vi alle nyter godt av. PetroChallenge er laget for å øke kunnskapen om Norges viktigste næring, samtidig som elevene får faglig utbytte i real- og teknologifag, samfunnsfag og engelsk. 1

2 2

3 Oljeleting, miljø og gruppearbeid Norsk olje og gass vil, i tråd med myndighetenes ønske, bidra til å styrke båndene mellom arbeidslivet og skoleverket. Et av tiltakene er det interaktive simuleringsspillet PetroChallenge. PetroChallenge gir elevene faglig utbytte i realog teknologifagene, samfunnsfagene og engelsk. Simuleringen er i tillegg interaktiv og vil lære elevene hvor viktig det er med gruppearbeid for å oppnå resultater. Simuleringen er et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norsk olje og gass. PetroChallenge Gathering 2010 Dette er sjette året konkurransen avholdes. Elevene fra et fylke eller en region samles til en stor PetroChallenge Gathering. Skulle det av praktiske årsaker være vanskelig å delta på samlingen, kan skoler delta som satellitt via internett. Laget som får det beste resultatet på tvers av samlingene, får muligheten til å representere Norge i den internasjonale finalen i London på nyåret. Deltakelse er gratis. Interaktivt PetroChallenge er en interaktiv læringssimulator. Elevene blir delt inn i grupper på tre eller fire, og konkurrerer om å få mest igjen for investeringene sine. Gjennom spillets gang får de et grundig innblikk i hvordan oljeleting foregår, hvordan miljøhensyn spiller inn, hvor viktig det er med samarbeid internt i det enkelte lag og mellom lagene og hva som må til for at investeringene skal bli lønnsomme. Løsningene er ikke gitt på forhånd. Ungdommene må ta selvstendige valg hele tiden under spillets gang. Olje Olje- og gassnæringen er landets viktigste næring. Samtidig er kunnskapen om næringen lav i ungdomskullene. I et samfunnsperspektiv er det viktig at elever i den videregående skolen får et innblikk i hvordan olje- og gassnæringen fungerer. 3

4 PetroChallenge gir faglig utbytte Samspillet mellom arbeidslivet og skoleverket står sentralt i Kunnskapsløftet. For Norsk olje og gass er det viktig å tilby aktiviteter som gir faglig utbytte og som kan relateres til både overordnede og fagspesifikke læreplaner. På de neste sidene viser vi hvilke mål i læreplanverket oljesimuleringen PetroChallenge relateres til. Læringsplakaten i Læreplanverket for Kunnskapsløftet sier: Skolen og lærebedrifta skal: - stimulere elevenes og lærlingenes/ lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) - stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) Samarbeid med lokalsamfunnet Tilrettelagt samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv kan gi elever innsyn i ulike arbeidsprosesser, praktisk arbeidserfaring, kunnskap om arbeidslivet og bidra til arbeidet med entreprenørskap i opplæringen. Innsyn i de endringer som skjer i nærings- og arbeidslivet, kan synliggjøre av aktiv deltakelse i nyskapende aktiviteter og entreprenørskap. Noen utdrag fra aktuelle læreplaner: Geofag Formål: Geofag handler om grunnleggende elementer i naturmiljøet, som berggrunn, løsmasser, luft og vann. Dette er naturressurser som spiller en stor samfunnsmessig og økonomisk rolle både lokalt og globalt. I Norge er naturressursene med på å sikre økonomien i samfunnet, og Norge er en sentral bidragsyter på det geofaglige forskningsområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - trekke ut og analysere informasjon fra forskjellige typer geofaglige kart, flybilder, radarplott og satellittbilder - innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av digitale verktøy Utdypning: Geologene og geofysikerene avgjør hvor og oljen eller gassen befinner seg ved å utføre seismiske undersøkelser og tolke informasjonen fra undersøkelsen. I PetroChallenge må elevene tolke ulike typer geologiske kart for å avgjøre hvor de kan finne naturressursene. Geografi Føremål: Føremålet med geografifaget er å utvikle medvit om forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Opplæringa i faget skal stimulere til å sjå samanhengar mellom produksjon og forbruk og drøfte konsekvensar som areal- og ressursbruk har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Utdypning: Olje- og gassnæringen må spille på lag med samfunnet. Simuleringen vil gi elevene et innblikk i hvilke hensyn næringen må ta i virksomheten. 4

5 Teknologi og Forskningslære Formål: ( ) Programfaget skal gi grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Det skal søke å gi en helhetlig forståelse av at teknologi og naturvitenskap er i utvikling, og at det skaper etiske utfordringer. Samtidig skal programfaget gi et grunnlag for å vurdere og diskutere teknologiske produkter og konsekvensene av dem for samfunnet. Programfaget skal gi erfaringer med realfag i praksis og skape en arena for undring og nysgjerrighet. ( ) Teknologi, naturvitenskap og samfunn: Hovedområdet handler om naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Sentralt i hovedområdet er den historiske utviklingen og vurdering av miljømessige, kulturelle og etiske utfordringer knyttet til teknologiske nyvinninger. Hovedområdet dreier seg også om prinsipper og virkemåter for teknologiske innretninger. Samfunnsfag Føremål: Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap. Ved å gjere elevane nyfikne og stimulere til undring og skapande arbeid vil faget kunne setje dei betre i stand til å forstå seg sjølve, meistre si eiga verd og motivere til ny innsikt og livslang læring. Utdypning: Inntektene fra olje- og gassvirksomheten har hatt stor innvirkning på det norske velferdssamfunnet. Næringen betaler 78 prosent skatt av overskuddet, og tilfører samfunnet enorme summer hvert år. Gjennom PetroChallenge vil elevene får få grundig innblikk i hvordan denne næringen fungerer. Naturfag Formål: En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid. Utdypning: Naturvitenskapene er grunnlaget for olje- og gassvirksomheten. Gjennom PetroChallenge får elevene et unikt innblikk i samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn. Engelsk Hovedmål: Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Område kommunikasjon: Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om å bruke det engelske språket for å kommunisere. Kommunikasjon skjer gjennom lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjon og spontan muntlig samhandling, også med bruk av hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier. Det omfatter også deltakelse på ulike sosiale arenaer, der trening i å beherske et økende antall sjangere og uttrykksformer står sentralt. Nye medier og utvikling av et språklig repertoar på tvers av fag og emner er sentrale i hovedområdet. Utdypning: Næringslivet som helhet blir stadig mer internasjonalt. I Oilsim må elevene forstå informasjon på engelsk. Kommunikasjonen mellom lagene foregår også på engelsk. 5

6 Introduksjon til simuleringen Som medlem av et leteteam i et oljeselskap skal elevene finne olje og gass i et område til havs. Målet er å få maksimal uttelling av investeringene (ROI return of investment). Hvert lag får utdelt 200 millioner dollar, som de skal bruke i jakten på olje og gass.pengene skal de bruke til å finne leteområder, by på lisenser, ta vare på miljøet, kjøpe seg inn i andre felt, leie inn borerigger og alt annet som hører med i en leteprosess. spørsmål om næringen. Kunnskapspoengene har betydning når lagene skal søke om ekstra midler. Alle oppgaver må løses innenfor gitte tidsfrister. Deltakerne må planlegge arbeidet og samarbeide for å holde seg innenfor tiden. I løpet av simuleringen kan lagene opparbeide seg kunnskapspoeng. Poengene får de tildelt etter hvor flinke de er til å svare på kunnskapsbaserte 6

7 Første oppgave Lagene får tildelt 200 millioner hver og kart over leteområdet. Den første oppgaven består i å finne sentrene på de tre bassengene hvor der er mulighet for å finne olje eller gass. For å finne interessante områder må de kjøpe og studere magnetiske og gravimetriske undersøkelseskart. Målet med den første oppgaven er å få en oversikt over leteområdet og å teste kunnskapen til deltakerne. Lagene får kunnskapspoeng etter hvor flinke de er til å finne interessante leteområder. Poengene vil være nyttige senere i simuleringen. Andre oppgave Letelisens er tillatelse fra myndighetene om å undersøke en blokk (et interessant område for olje- og gassfunn). For å vite hvilke lisenser de skal by på, må lagene kjøpe og studere ulike typer seismiske og andre undersøkelser. Når laget har studert undersøkelsene, legger de inn bud på tre ulike lisenser de synes er interessante. I undersøkelsene må elevene ta miljøhensyn. Ingen letelisens vil bli tildelt i områder der fisk gyter. De må også avgjøre om de skal satse på leteblokker på dypt eller grunt vann. Budrunden er skjult. Lagene vet ikke hvilke lisenser andre lag er etter, og hva de andre lagene byr. Ved like bud på samme lisens avgjør kunnskapspoengene hvem som får tilslaget. Alle lag får etter runden tildelt leteområder. Tredje oppgave Redusere økonomisk risiko Å sitte på en lisens alene kan være en økonomisk risikabel affære. Lagene må derfor selge andeler i sin lisens til andre lag og de kan kjøpe seg inn i andres lisenser for å redusere den økonomiske risikoen. Kjøp og salg foregår både ved kommunikasjon over internett og ved at lagene snakker seg i mellom. Et lag må ha solgt ut minst 20 prosent av sin andel før de får lov til å starte boringen. Leie borerigg og tjenester Lagene må ut i markedet for å leie en borerigg, som passer til leteområdet laget er tildelt. De kan velge mellom tre riggtyper, som er beregnet for ulike havdyp. Riggene er priset etter hvor dypt vann de kan operere på. En rigg som kan bore på dypt vann er dyrere enn en rigg beregnet for grunnere havområder. Samtidig må lagene forholde seg til at det er et begrenset antall rigger tilgjengelig. Er de ikke raske nok til å bestemme seg for hvilken rigg de vil leie, må de stille seg i kø. Dermed kan laget tape verdifull tid i jakten på olje og gass. Når riggen er leid inn, må lagene leie inn leverandører. Dess billigere leverandøren er, dess mer upålitelig er selskapet. Lagene må for eksempel vurdere risiko for streik eller svikt av teknisk utstyr opp mot hvor mye de er villig til å betale for en tjeneste. Bestemme hvor det skal bores For å finne oljen eller gassen må det bores på rett plass i den tildelte leteblokken. Ved å studere 3D-seismiske kart må lagene bestemme seg for hvor de skal bore. Lagene kan i tillegg kjøpe miljørisikoundersøkelser, som viser hvor det ikke er lurt å bore. De må også avgjøre om de vil teste olje- og gassfunnet sitt for mer presist å kunne avgjøre hvor mye olje eller gass de kan produsere fra feltet. Valgene de tar kan få store konsekvenser for sluttresultatet. Finne ut om et felt er drivverdig Deretter må deltakerne gjøre avgrensningsboringer for å minske usikkerheten i forbindelse med funnets størrelse. Avgrensningsboringene vil vise om et funn er økonomisk drivverdig, og vil være avgjørende for om lagene kan skape verdier og avkastning av den investerte kapital (Return of investment ROI). 7

8 8 Norsk olje og gass er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinontalsokkel. Norsk olje og gass er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon.

Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten

Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten PetroChallenge Et interaktivt og tverrfaglig simuleringsspill om olje- og gassvirksomheten Hverdagen til millioner av europeere avhenger av at det blir produsert olje og gass fra norsk sokkel. Olje- og

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet Jobbskygging og Kunnskapsløftet Kompetansemål LK-06 Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner

Detaljer

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av .

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Revidert læreplan i naturfag

Revidert læreplan i naturfag Revidert læreplan i naturfag Sonja M. Mork Seminar for naturveiledere 28.11.2013 Kunnskapsløftet Læreplaner for fag Generell del Prinsipper for opplæringen Fag og timefordeling Angir overordna mål for

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg2 Kjøretøy/Lakk/skade/Karosseri

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg2 Kjøretøy/Lakk/skade/Karosseri HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg2 Kjøretøy/Lakk/skade/Karosseri Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner grunnkompetanse

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter

Detaljer

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn høsten 2012 Eleven skal velge blant 8 forskjellige valgfag, som er beskrevet nedenfor. Før opp både et 1.ønske og et 2.ønske på skjemaet som utdeles av

Detaljer

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017 Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017 Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Guiding som metode. Bakgrunn;

Guiding som metode. Bakgrunn; Guiding som metode Bakgrunn; Selnes skole og Hillesøyskolen (Tromsø kommune) deltok i 2011 i et prosjekt i regi av Karriere Troms. (www.karrieretroms.no) Det ble opprettet egne arbeidsgrupper. Gruppene

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

SMART knyttet til kompetansemål i fag

SMART knyttet til kompetansemål i fag SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 9 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

14.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 14.september 2018 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet s pråklæring omfatter innsikt

Detaljer

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2017/2018

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2017/2018 13.september 2018 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2017/2018 Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet s pråklæring omfatter

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Språk, samfunnsfag og økonomi

Språk, samfunnsfag og økonomi Prramfag innen prramområde Språk, samfunnsfag økonomi skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Prramområder Vi tilbyr følgende prramområder innen utdanningsprram

Detaljer

Valg av fordypningsfag u-trinnet

Valg av fordypningsfag u-trinnet Valg av fordypningsfag u-trinnet Storsteinnes skole 7.trinn våren 2018 Frist for valget 8.6.2018. Timetall på ungdomstrinnet 8.trinn: 3 timer a 45 minutter 9.trinn: 2 timer a 45 minutter 10.trinn: 3 timer

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

Fagbeskrivelse - introduksjon

Fagbeskrivelse - introduksjon Samfunnsgeografi Fagbeskrivelse - introduksjon Dette programfaget gir øvelse i å studere samfunnsmessige strukturer lokalt og globalt og å sette dette inn i et større perspektiv. Hvordan utvide observasjoner

Detaljer

Å lede gode skriveprosesser

Å lede gode skriveprosesser Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og

Detaljer

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

22.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

22.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 22.september 2017 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet s pråklæring omfatter innsikt i

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag

Detaljer

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir Fagfornyelsen Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir Fagfornyelsen Status fortsatt mulighet for medvirkning Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i fagfornyelsen Gruppearbeid Forventninger til arbeidet

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Læreplan i samfunnsfag, Silje Syddall Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal voksenopplæring Erling Haakstad Oslo voksenopplæring Helsfyr

Detaljer