MÅNEDENS BIL FEBRUAR. En ekte italiensk sportsbil. Med plass til fem. Og hund.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "MÅNEDENS BIL FEBRUAR. En ekte italiensk sportsbil. Med plass til fem. Og hund."

Edvin Ervik
8 år siden
Visninger:

1 MÅNEDENS BIL FEBRUAR En ekte italiensk sportsbil. Med plass til fem. Og hund. Tekst / Foto: Stein Inge Stølen Roooooaaaaaaaarrrrr! Brølet hjaller gjennom Ekeberg- tunnelen idet jeg tråkker pedalen i bunn og finner høyt turtall på andregir. Medtrafikanter kaster seg inn i høyre fil i ren refleks. Lyden kan sannsynligvis høres av bilister helt i andre enden av tunnelen. Den ettermonterte Ragazzon- eksosen gjør jobben sin, det i utgangspunktet hysteriske lydbildet blir forsterket enda et hakk. Inn i tredje gir, dekkene finner endelig feste. Jeg møter det forvirrede blikket til en sjåfør bak rattet på en BMW 3- serie som passeres. Det sier "Hva? En stasjonsvogn! Ikke en Ferrari..?" Motorisk mesterverk Sist jeg opplevde makan til audiovisuell ekstase i tunnel satt jeg faktisk i en Ferrari. En 355 med Capristo Level 2- eksos. Riktignok adskillige desibel høyere enn her, men likevel får jeg følelsen av at de er to spor fra samme album. Hvordan Alfa Romeo har greid å gjenskape litt av den samme følelsen i en personbil, er langt utenfor min fatteevne. Likevel finnes det et par pekepinner. Den første er motoren. 3,2 liter fordelt på seks V- stilte sylindre. Hissige kamakselprofiler, lynrask gassrespons og en effektkurve så nær perfeksjon som en kunne komme i Den triste delen? GTA- modellene er de siste som får huse denne guddommelige sekssylindrede kreasjonen. Etter over 25 års levetid i forskjellige varianter

Lyden kan sannsynligvis høres av bilister helt i andre enden av tunnelen. Den ettermonterte Ragazzon- eksosen gjør jobben sin, det i utgangspunktet hysteriske lydbildet blir forsterket enda et hakk.

2 ble den tatt av programmet i Selv om den siste manifestasjonen faktisk møtte Euro4- kravene, var det tydelig at maskinen ikke hadde en fremtid i dagens utslippsorienterte motorutvikling. GTA- modellene er med andre ord det siste høydepunktet i en tradisjonsrik motorhistorie uten sidestykke, og vil derfor alltid inneha en legendestatus hos bilfrelste. Det er nesten så du feller en tåre når du åpner panseret og nyter synet av en motor som ikke bare låter fantastisk og går som ei kule, men som også kan kalles et kunstverk. GTA - hva er det? Men la oss ikke sørge over den teknologiske utviklingens ubarmhjertige ofre. Det er fortsatt flust av herlige V6- motoriserte Alfaer der ute. Men disse tre bokstavene må du nok lete lenge etter. Og hva betyr de egentlig, GTA? De dukket først opp på raceversjonen av Alfa Giulia Coupé - eller Bertone- coupéen som den ofte kalles - på sekstitallet. Da stod bokstavene for Gran Turismo Alleggerita. Gran Turismo- delen kjenner de fleste til, betegnelsen brukes på biler som leverer en "stor kjøreopplevelse". Alleggerita betyr noe sånt som "vektredusert", litt det samme som begrepet Superleggera (superlett) hos Lamborghini. Men betyr GTA det samme i dag..? Vel, nei. "Gran Turismo Altfor tung" er vel en mer passende forklaring på initialene som pryder bakluka og motoren på denne bilen. Sannheten er at den er over 100 kilo tyngre enn resten av 156- serien. Men det merkes heldigvis ikke under kjøring.

Det er nesten så du feller en tåre når du åpner panseret og nyter synet av en motor som ikke bare låter fantastisk og går som ei kule, men som også kan kalles et kunstverk. GTA - hva er det?

3 Umiddelbar kraftpakke Ikke prøv å tråkke gassen i gulvet før du har jobbet deg gjennom de to første girene, med mindre asfalten er knusktørr og dekkene gode. Det er ikke noe poeng. Det eneste du oppnår, er at motoren lager masse lyd og lukten av brent gummi velter inn i kupeen. Bilen beveger seg knapt fremover. Når hjulene endelig planter kreftene i bakken, begynner virkelig tilværelsen å bli gøy. Det finnes raskere stasjonsvogner, men svært få kan matche veifølelsen, responsen og den umiddelbare måten den leverer kreftene på. Det er skremmende. Et trykk på gassen. VRÆÆL! Slipp gassen. Trykk på gassen igjen. VRÆÆÆL! Det føles som om høyrefoten er bilen. Lignende gassrespons må du til langt dyrere italienske merker for å oppleve, da helst med ytterligere to sylindre. Men motoren er ikke alt. Racefølelse i ryggraden Styrefølelsen fortjener et eget kapittel, eller i alle fall et avsnitt, som den oppmerksomme leser vil oppdage at den nå har fått. Med 1,7 dreininger fra ende til annen er det svært små korreksjoner som skal til for at bilen endrer retning med umiddelbar virkning. Å forsere en rundkjøring kan gjøres med begge hender i ti- på- to- stilling. Og et gigantisk fårete smil..! Det er ikke bare under akselerasjon en føler seg som en racesjåfør bak rattet på GTA en. Likevel er den ikke steinhard og kompromissløs i understellet. Tvert imot - en av de største

Når hjulene endelig planter kreftene i bakken, begynner virkelig tilværelsen å bli gøy.

4 kritikkene som ble rettet mot bilen under lansering dreide seg om den myke fjæringen. Dette er et aspekt som motorjournalister sikkert merket rundt Monza og Hockenheim. Under inspirert kjøring på norske veier skal det godt gjøres å plages nevneverdig av det; jeg vil nok i så fall sette det på fantomsmertekontoen. Med vår veistandard er derimot god fjæringsvandring et kjærkomment aspekt. 156 en har jo tross alt Gran Turismo i navnet - og hvis en bil skal bære dette begrepet, skal den kunne frakte to eller flere personer i høy hastighet over større avstander i relativ komfort. Det gjør GTA en med glans. Og mens vi er inne på komfort: Åpne en flaske vin, sett deg ned i godstolen og ta en kikk på interiøret. Som ihuga bilfotograf oppleves det som noe spesielt å knipse bilder av en bil i tre kvarter uten å i det hele tatt stige ut av doningen. Detaljnivået, designet, linjene... jeg tenker for meg selv; "disse bildene går rett i den private samlingen..." I tillegg til å være noe av det lekreste jeg noensinne har sett, er setene også svært komfortable. Som bildene avslører er det ingenting i veien med sidestøtten. Seks gir og et speedometer som går hele veien til 300 hinter også om at du sitter i noe helt spesielt. (Som om du ikke visste det før du satte deg inn...) Bakseteplass i Alfa Romeo har gått fra å være et ikke- tema til... vel, i alle fall et tema. Selv om 156 aldri har vært en klassevinner på den fronten, er det likevel gledelig å se at designavdelingen ikke har glemt bort passasjerene.

Med vår veistandard er derimot god fjæringsvandring et kjærkomment aspekt.

6 Nå er jo interiøret i en standard 156 heller ikke en trist affære. Det samme kan sies om eksteriøret. Når modellen ble lansert i 1997, var det Alfa Centro Stile - Alfa Romeos egne designavdeling - som sto for linjene, med Walter De Silva i spissen. Det prisvinnende designet etterlot svært lite å plukke på når GTA- modellen skulle inn i familien fire år senere. Likevel greide de å skape et mer maskulint uttrykk med breddede hjulbuer, kantskjørt og nye front- og hekkspoilere.

7 Vakker - eller harry..? Breddede skjermer, spoilerkit og bøttestoler. Høres ut som oppskriften på en hvilken som helst stasjonsvogn, lettere modifisert av en bilinteressert småbarnsfar i en kombinasjon av midtlivskrise og ammetåke. Med andre ord, lysår fra eksotiske, italienske særheter med ekte motorsportsjel og karisma. Nå skal det sies at undertegnede slett ikke har noe imot oppjazzede familiebiler, uansett merke eller modell. Men når Alfa Romeo slår på stortromma, blir det likevel noe annet. Med et eksteriør, motorrom, interiør, lyd og veifølelse som på hvert sitt område briljerer, har Alfa Romeo skapt - en perfekt bil? Absolutt ikke. Men en magisk bil. Magisk fordi resultatet er mye mer enn summen av delene. Resultatet er en fullverdig italiensk sportsbil som rakrygget kan stå side om side med Ferrari, Maserati og Lamborghini. Og høste like mange blikk. I alle fall nesten.

Med andre ord, lysår fra eksotiske, italienske særheter med ekte motorsportsjel og karisma.

Like dokumenter

MÅNEDENS BIL OKTOBER. Tekst / Foto: Stein Inge Stølen

MÅNEDENS BIL OKTOBER. Tekst / Foto: Stein Inge Stølen MÅNEDENS BIL OKTOBER Alfas vakreste moderne todørs coupé blir dessverre tatt ut av produksjon i disse tider. Vi valgte derfor å ta et skikkelig farvel med denne fremtidige klassikeren. En vakker høstdag