Artikkelen baserer seg på de erfaringene Valnesfjord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Artikkelen baserer seg på de erfaringene Valnesfjord"

Transkript

1 Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Skole og fritid er viktige arenaer for barn og unges mulighet til å utvikle sosiale nettverk og sosial kompetanse. Flere undersøkelser viser samtidig at personer med funksjonsnedsettelse har et lavt aktivitetsnivå på fritiden (Solheim, 2005; Hanssen et al., 2003; Grue, 1998). Hensikten med denne artikkelen er å belyse på hvilke måter aktivitetshjelpemidler kan bidra til økt fysisk aktivitet og deltakelse på skolens ulike arenaer og i fritidsaktiviteter for barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser. vitenskap AV SVEIN BERGEM Artikkelen baserer seg på de erfaringene Valnesfjord Hel sesportssenter (VHSS) har opparbeidet seg gjen - nom kurs og prosjekter for brukere, ledsagere og fagpersoner. Er faringene er fra tilpasnings- og utprøvingskurs for brukere og ledsagere og kursdager for fagpersoner holdt ved VH SS, samt det omfattende eksterne utviklingsprosjektet «Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor». Det var som en del av dette prosjektet at VHSS i 2009 og 2010 prøvde ut den helt nye modellen med eksterne vintersamlinger med fokus på vinteraktivitetshjelpemidler (Bergem og Godal, 2010). For å oppnå økt fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid, er man avhengig av økt kunnskap og erfaring med aktivitetshjelpemidler blant ergoterapeuter, fysioterapeuter, kroppsøvingslærere og andre viktige personer rundt brukerne. Gjennom det nevnte utviklingsprosjektet øns - ker VHSS både å øke kompetansen om aktivitetshjelpemidler blant de nevnte faggrupper lokalt, og å bidra til økt aktivitet og deltakelse hos de som får tildelt aktivitetshjelpemidler. Svein Bergem har mastergrad i idrettsvitenskap fra Norges Idrettshøgskole og tilleggsutdanning innen Fysisk aktivitet og funksjonshemming. Han har arbeidet som idrettspedagog ved Valnesfjord Helsesportssenter i fem år. Epost: Nettadresse: Det foreligger ingen interessekonflikter om artikkelen. I mange tilfeller kan en hjelpemotor på en ellers ordinær sykkel være nok til å gjøre det mulig for brukeren å delta i aktiviteter og turer sammen med andre. Aktivitetshjelpemidler Et aktivitetshjelpemiddel er et teknologisk hjelpemiddel som har til hensikt å gi mulighet til utfoldelse, utvikling og bedring av funksjonsevnen til personer med funksjonsnedsettelse. Et aktivitetshjelpemiddel skal bidra til å opprettholde eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne gjen nom trening og stimulering (NAV, 2010). Eksempler på aktivitetshjelpemidler kan være tandemsykkel, tohjulssykkel med hjelpemotor og sittende piggekjelke for skøyter eller ski. Aktivitetshjelpemidler vil derfor kunne være av avgjørende betydning for deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser. VHSS erfaringer med aktivitetshjelpemidler Tilpasning og utprøving av aktivitetshjelpemidler har vært en sentral del av tilbudet til brukere ved VHSS. 1 De brukerne som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært aktivitetsutstyr i aktivitet og trening, blir introdusert for aktivitetshjelpemidler. Siden 2007 har VHSS hatt egne opphold for tilpasning og utprøving av aktivitetshjelpemidler for barn og unge. VHSS har et opphold på vinteren der vi har utprøving og opplæring i pigging på snø og is, sittende 24 Ergoterapeuten 04.12

2 alpint og aking, og et opphold på forsommeren som fokuserer på spesialsykler og spesialutstyr til rullestol. I forkant av disse oppholdene har VHSS i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral Nordland (NAV HMS Nordland) hatt egne kursdager for fagpersoner som ergoog fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten, fagpersoner fra Habiliteringstjenesten, skolen og andre viktige personer rundt brukerne. Tilbakemeldingene på disse kursene har vært gode. Deltakerne er fornøyde med innhold og fordeling mellom teori og praksis. De gir tilbakemelding om at kursdagen gir økt kompetanse på feltet, men gjerne kunne hatt mer tid til utprøving, info om spesialtilpasninger og opplæring i ledsagerkjøring i alpint. Hensikten med den eksterne modellen VHSS prøvde ut i 2009 og 2010, har vært å gjennomføre tilpasning og utprøving i brukernes lokalmiljø, og samtidig nå enda flere brukere, fagpersoner og andre viktige personer rundt brukerne. Dette mente vi var viktig fordi det er i lokalmiljøene kunnskapen skal tas i bruk i det daglige, og det beste er at den tilpasses dette. Ved å gjøre dette, håpet vi å øke aktivitetsnivået til brukerne som har behov for aktivitetshjelpemidler, og å øke kompetansen blant fagpersoner og andre viktige personer lokalt. Våre erfaringer fra utviklingsprosjektet er at det ga brukerne større mulighet til å være fysisk aktive, delta på lik linje med andre, komme seg ut og få en positiv opplevelse. Fagpersonene mente at å delta i prosjektet hadde gitt dem økt kunnskap om hvilke aktivitetshjelpemidler som finnes for vinterbruk, muligheten til å «føle på kroppen» hvordan det er å bruke aktivitetshjelpemidlene, og økt fokus på fritidsaktiviteter generelt (Bergem og Godal, 2010). De nevnte erfaringene blir nærmere omtalt senere i artikkelen. Skolens ulike arenaer Skolen er viktig og har stor betydning for barn og unge med funksjonsnedsettelse sin opplevelse av velvære, selvtillit og mestringsopplevelser (Solheim, 2000). Det å føle aksept og tilhørighet i et fellesskap vil kunne øke livskvaliteten og forhindre psykososiale lidelser hos barnet eller den unge. Skolen har flere ulike arenaer der aktivitetshjelpemidler vil kunne være med på å øke aktiviteten og deltakelsen til elever med fysiske funksjonsnedsettelser. Arenaene vi her vil konsentrere oss om, er kroppsøving, friminutt, klasseturer og aktivitetsdager. I prosjektet «Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor» (Bergem og Godal, 2010) mente flertallet av ledsagerne til barna med fysisk funksjonsnedsettelse at barnehagen og skolen ikke var spesielt flinke til å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Et utsagn var: «det her med å ha kunnskap og å vite om mulighetene, det er sikkert der det ofte skorter... det der med å vite om mulighetene for hvordan man kan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse for barn med fysisk funksjonshemming så det er en begrensning i seg selv.» faglig En rullestolfront med stort fremhjul kan gjøre brukeren mer selvstendig på for eksempel klasseturer. Når vi spurte brukerne, opplevde også de at det var liten kunnskap på skolen om aktivitetshjelpemidler og tilrettelegging av fysisk aktivitet. Mangelfull kunnskap og kompetanse resulterte i at de i kroppsøvingstimene som oftest gjorde aktiviteter på egen hånd. Dette opplevdes som en unødvendig begrensning i muligheten til å være fysisk aktiv. Det fantes likevel positive unntak fra dette. Når både ledsager og bruker vet at skolens personale har kompetanse om hva som må til av aktivitetshjelpemidler og tilrettelegging for at brukeren skal kunne delta i ulike aktiviteter, gjør det skolehverdagen enklere. En av ledsagerne hadde et svært godt samarbeid med skolens personale: «det er bare det at vi har måttet samsnakkes i forveien om hvilket utstyr som skal være med på skolen til de rette dagene og sånn så det har vært greit.» Kroppsøving Kroppsøving er en av de arenaene hvor behovet for aktivitetshjelpemidler blant elever med fysiske funksjonsnedsettelser er aller størst. En av utfordringene med å få til økt integrering av elever med funksjonsnedsettelse i kroppsøvingstimene er at det sjelden er en kroppsøvingslærer som har ansvar for disse timene (Solheim, 2000; Dam og Sou - liè, 2006). I følge Solheim (2000) er kroppsøving et av de fagene lærerne føler seg usikre på. Det kan virke som om kroppsøvingstimene er et lite prioritert område i skolen. Dette virker inn på deltakelsen i kroppsøving blant elever med funksjonsnedsettelse, og grad av deltakelse varierer fra at de overhodet ikke er med, til full deltakelse. I opplæringsloven stilles det krav til at opplæringen skal Ergoterapeuten

3 faglig kunnskap om å tilrettelegge aktiviteter blant lærerne (Solheim, 2000; Dam og Souliè, 2006; Souliè, 2009). Friminutter, klasseturer og aktivitetsdager Kanskje er det nettopp på aktivitetsbaserte arenaer som kroppsøving, friminutter, aktivitetsdager, turer og lignende i skolehverdagen at behovet for aktivitetshjelpemidler er størst. Det som spesielt kjennetegner disse, er at de er sosiale arenaer som er av friere karakter og i mindre grad er regulert av inngripen fra andre. At aktivitetene foregår på andre arenaer enn de pedagogiske, gjør dem kanskje mer utfordrende, men ikke mindre viktige med tanke på samspill med jevnaldrende, fysisk aktivitet og helsefremmende livsstil. I Bergem og Godal (2010) var det brukere som opplevde å bli utelatt fra klasseturer på grunn av manglende kunnskap om aktivitetshjelpemidler og tilrettelagt aktivitet. Dette opplevdes som en unødvendig begrensning for brukerne. Solheim (2000) fant videre at det var stor forskjell på større kommuner og distriktskommuner angående deltakelse på turer. I distriktene var det en selvfølge at elevene skulle være med, og at turene ble lagt opp slik at alle kunne være med. Noen ganger ble det tilpassede løsninger, hvor eleven var med så langt det var mulig. Her tror vi det er mer snakk om holdninger enn om kunnskap hos personalet. Figur 1 viser forskjell i deltakelse mellom personer med og uten funksjonsnedsettelse i en rekke aktiviteter fra 2001 (blå) og 2007 (gul). tilpasses den enkelte elev (Kunnskapsdepartementet, 1998). I læreplanen for kroppsøving heter det (Utdan - ningsdirektoratet, 2006): «Gode opplevingar i kroppsøving kan vere med og leggje grunnlaget for ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil hos dei unge.» I læreplanen skal elevene innom mange temaer. Dette er blant annet aktiviteter som ulike former for friluftsliv, bruk av sykkel, dans, orientering, bruk av ski og skøyter, leker med ball, aktiviteter som utfordrer sanseapparatet og koordinasjonen, og bevegelse i varierte miljøer og tilrettelagte aktiviteter (Utdanningsdirektoratet, 2006). Med riktige aktivitetshjelpemidler og relativt enkle tilpasninger er dette eksempler på aktiviteter der mange barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser kan delta sammen med res ten av klassen. Et eksempel på en aktivitet kan være presisjonsorientering, der eleven kan bruke en spesialsykkel eller spesialutstyr til rullestol for å bevege seg fra post til post. Flere studier viser til at en viktig årsak til at mange barn og unge ikke deltar i kroppsøving, er manglende Fritiden Grue (1998) viser at bevegelseshemmet ungdom har det laveste aktivitetsnivået på fritiden, sammenlignet med jevnaldrende. Flere studier viser at fritiden til barn og ungdom med funksjonsnedsettelse er preget av stillesittende og ensom me aktiviteter som data og tv. Dette kan få konsekvenser for den enkeltes psykososiale utvikling og livskvalitet (Grue, 1998; Solheim, 2000; Stevens et al., 1996; Solheim, 2005). I St.meld. nr. 40 ( ): «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer» står det at regjeringens mål er at alle personer med nedsatt funksjonsevne som ønsker det, skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i sitt lokalmiljø. Figur 1 viser at forskjellen i deltakelse mellom personer med og uten funksjonsnedsettelse er størst i aktiviteter som ski/snowboard i alpinanlegg, ski i skog og mark og sykkelturer (Bliksvær, 2010). En interessant observasjon er at aktivitetene hvor forskjellen er størst, også er aktiviteter hvor aktivitetshjelpemidler kan være med på å redusere forskjellen. Selv om figuren dekker aldersgruppen 16 til 44 år, er det grunn til å tro at disse forskjellene oppstår allerede før 16-årsalderen (Grue, 2006). Wendelborg (2010) viser blant annet til at bare 40 prosent av ungdommer (14-16 år) med fysisk funksjonsnedsettelse, føler at de har de samme mulighetene til å delta i fritidsaktiviteter som andre ungdommer. Han viser også til at det skjer en endring i den sosiale deltakelsen rundt ti års alder. Barna med funksjonsnedsettelse som da segregeres, opplever at tilgangen til og bruk av sosiale arenaer endrer seg gjennom økende distansering fra jevnaldrende i både skole og fritid etter hvert som de blir eldre. Alle brukerne som deltok i VHSS utviklingsprosjekt 26 Ergoterapeuten 04.12

4 faglig Med riktige og godt tilpassede aktivitetshjelpemidler kan man komme seg på turer på egen hånd eller sammen med andre og delta i andre skole- og fritidsaktiviteter. «Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor», mente det var viktig for dem å være fysisk aktive. Den fysiske aktiviteten bidro til både fysisk styrke og det sosiale livet. En av brukerne beskrev betydningen av den fysiske aktiviteten på følgende måte: «den betyr veldig, veldig mye jeg har mye mindre vondt og jeg har mye mere overskudd ja det gir meg overskudd sånn at jeg kan ha et normalt liv» Også ledsagerne mente det var av vesentlig betydning at barna og ungdommene fikk mulighet til å være fysisk aktive. Fysisk styrke, muligheten til å føle mestring og glede og følelsen av å være inkludert var faktorer som ble trukket fram: «han har jo det at han kan føle at han kan gjøre noe han også, på sin måte ja det er det jeg tror, og å se den gleden han har, han har det morsomt som alle andre og, ja føler at han blir inkludert, rett og slett inkludert, i fysisk aktivitet, være med å delta, ha noe å prate om han og ja, og det er veldig viktig». Dette viser at betydningen av den fysiske aktiviteten er uavhengig av i hvor stor grad man er aktiv. Dette samsvarer godt med undersøkelsen til Bilksvær (2010) som viste at de med funksjonsnedsettelse verdsatte friluftsliv like høyt som andre. Både brukerne og ledsagerne mente vinteraktivitetshjelpemidler hadde stor betydning for muligheten til å være fysisk aktiv, ikke minst om vinteren da det ellers var begrensede muligheter til fysisk aktivitet. Faktorer som ble trukket fram, var blant andre muligheten til å få brukt kroppen og de funksjonene man hadde, til noe som samtidig ga glede: «jo det tror jeg det har jo veldig mye å si at det er noe som er artig å gjøre, at det ikke blir bare en trening at det er en aktivitet som andre og gjør, altså funksjonsfriske går jo og på ski og på skøyter, og så kan hun være i lag med hun er jo på trening hos fysioterapeuten, men det blir jo helt noe annet, det her blir jo en lek, og det tror jeg har veldig mye å si for, ja, lysten til å holde på med det» Det var imidlertid også mange andre positive faktorer knyttet til vinteraktivitetshjelpemidler. Muligheten til å være med familien på tur, delta på lik linje med andre, komme seg ut i frisk luft og å få en positiv opplevelse var faktorer som flere poengterte. De brukerne som allerede hadde fått og tatt i bruk sitt aktivitetshjelpemiddel etter å ha deltatt i prosjektet, hadde brukt utstyret sammen med familien i påsken, på fritiden hjemme, eller på skolen. En av brukerne svarte følgende om hvilken betydning aktivitetshjelpemidlet vil ha for hans fysiske aktivitet: «jo, det vil jo bety flere ting, det første er at man kan være mer aktiv og komme seg ut på vinteren, at man ikke blir så innesittende, men også det at du kan være med på tur, ikke sant, når venner og familie skal gå på skitur, så kan du være med og det er jo hyggelig så det blir jo på en Ergoterapeuten

5 faglig måte en ny verden sånn sett» Et av barna måtte tidligere på avlastningsopphold for at resten av familien skulle få muligheten til å reise på tur, mens etter at barnet fikk aktivitetshjelpemidlet, ble det mulig for hele familien å reise på tur sammen. Fagpersoner rundt brukeren lokalt Aktivitetshjelpemidler er i seg selv én ting, men gjennomgangen og erfaringene fra utviklingsprosjektet har vist at kunnskap hos fagpersoner lokalt også er avgjørende. Har ikke fagpersonene rundt brukeren den tilstrekkelige kunnskapen, teoretisk og praktisk, slik at de kan følge opp brukeren med nye tilpasninger og utprøvinger, kan dette bli avgjørende for brukerens videre fysiske aktivitet og deltakelse. På spørsmål til fagpersoner i førstelinjetjenesten om de hadde søkt om aktivitetshjelpemidler, var det få som svarte at de tidligere hadde søkt om nye, eller oppgradert gamle vinteraktivitetshjelpemidler (Bergem og Godal, 2010). I de tilfellene dette var gjort, hadde initiativet ofte kommet fra brukeren eller familien selv. Det fagpersonene trakk fram som det viktigste utbyttet av å delta i prosjektet, var økt kunnskap om hvilke aktivitetshjelpemidler som finnes for vinterbruk, og ikke minst muligheten til å «føle på kroppen» hvordan det var å bruke aktivitetshjelpemidlene. Dette mente de var av vesentlig betydning for å kunne introdusere aktivitetshjelpemidlene for brukerne: «for det er mange i kommunen her som kunne hatt nytte av en sånn type for å komme seg mer ut og for å være mer i aktivitet, det tviler jeg ikke på, men det er jo det at hvis man ikke har kunnskapen om hva som finnes der så er det jo ingen som liksom kan introdusere det til dem så det er viktig at man har fått en kjennskap til at det finnes og hvordan det fungerer» Alle forventet at de i fremtiden kom til å få bruk for den kunnskapen og de erfaringer de hadde tilegnet seg. Videre mente flere av fagpersonene at deltakelse i prosjektet hadde bidratt til å gi dem økt fokus på fritidsaktiviteter generelt. Det ble også nevnt at prosjektet hadde avdekket større muligheter for tilrettelegging av aktivitet enn forventet, med andre ord at aktivitetshjelpemidlene også hadde en større aktuell brukergruppe enn forventet. Noen fagpersoner mente de kunne videreformidle kunnskap om tilrettelagte aktiviteter og muligheter til skole, idrettslag, organisasjoner og lignende, men at det ikke finnes en arena på tvers av disse gruppene der de kan utveksle denne kunnskapen. Dette er en utfordring det er viktig å gripe fatt i for å overføre og spre kunnskap mellom ulike faggrupper i kommunene. Spesielt viktig er det fordi Norge består av forholdsvis mange små kommuner. Det er derfor ikke nødvendigvis mange barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser som har behov for aktivitetshjelpemidler i samme kommune. Dette vil nok virke inn på hvor mye tid og ressurser ergoterapeuter, fysioterapeuter, kroppsøvingslærer og lignende kan bruke på dette området. Selv om fagpersonene rundt brukerne opplever å ha fått økt kunnskap om aktivitetshjelpemidler, opplever NAV Hjelpemiddelsentralen at fagpersonene i kommunene fortsatt har lite kunnskap om aktivitetshjelpemidler. Oppsummering Erfaringene fra gjennomførte kurs og prosjekter viser at aktivitetshjelpemidler har stor betydning for fysisk aktivitet og deltakelse på skolens og fritidens mange arenaer for barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser. Kursing i tilpasning og utprøving i bruk av aktivitetshjelpemidler har vist at fagpersoner har fått økt forståelse for at aktivitetshjelpmidler gir økte muligheter for aktivitet og har en større brukergruppe enn de forventet. Gjennom kursing har det også blitt erfart at fagpersoner fortsatt har behov for mer kunnskap om hvilke aktivitetshjelpemidler som finnes på markedet, hvordan de fungerer og tilpasning og opplæring i bruk av dem. Relativt mange ergoterapeut- og fysioterapistudenter som har deltatt på kurs i regi av VHSS, har gitt tilbakemelding om at tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler er noe det er lite fokus på i deres utdanninger, i både teori og praksis, for eksempel under praksisperioder i kommunene. Som jeg har påpekt, viser flere studier også til at mye av årsaken til at mange barn og unge ikke deltar i kroppsøving, er manglende kunnskap om tilrettelagte aktiviteter. Den manglende kunnskapen ses i sammenheng med at kroppsøvingsfaget er et lite prioritert fag i skolen. Skal vi i større grad lykkes med å integrere barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser på skolens arenaer, i aktivitet og deltakelse på fritiden og i samfunnet forøvrig, bør teoretisk og praktisk innføring i aktivitetshjelpemidler og tilrettelagt aktivitet i større grad vektlegges i utdanninger som ergoterapi, fysioterapi og faglærer kroppsøving. Disse fagpersonene er blant de som vil møte barn og unge som har medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse, og kan dermed introdusere aktivitetshjelpemidler tidlig i deres liv. Dette kan bidra til å redusere noen av forskjellene i ulike aktivitetsformer, og slik øke deres deltakelse i aktiviteter på skolen og fritiden. Brukerne er ikke ferdig utlært når de har vært på et opphold ved VHSS. De trenger fortsatt assistanse og videre oppfølging for å kunne nyttiggjøre seg aktiviteten de har blitt introdusert for. For å få til dette, må vi skape arenaer der fagpersoner lokalt kan overføre kunnskap om aktivitetshjelpemidler og om hvordan en kan tilrettelegge aktiviteter og muligheter for deltakelse i skole, idrettslag, organisasjoner og lignende. Utfordringen er å skape disse arenaene på tvers av ulike faggrupper, og der brukere, ledsagere og viktige andre personer er tilstede. Et samarbeid på tvers av kommuner, og mellom det offentlige og frivillige, bør være et mulig satsningsområde fremover. Aktivitetshjelpemidler og hjelpemidler er ikke mål i seg selv, men ved å få riktige hjelpemidler og lære å beherske disse, kan brukerne kompensere og oppveie en del av de utfordringene den fysiske funksjonsnedsettelsen gir. Utviklingsprosjektet «Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor» viste at brukerne hadde glede av og økt mestringsevne ved bruk av aktivitetshjelpemidler. Riktig tilpassede aktivitetshjelpemidler og andre hjelpemidler fører til at barn og ungdom i større 28 Ergoterapeuten 04.12

6 grad kan delta og gjøre det som jevnaldrende gjør. I tillegg til at dette er fysiske aktiviteter, er det aktiviteter som har en sosial betydning for de som deltar. Et eksempel kan være å sykle sammen til og fra skolen, som bidrar til sosialisering, fysisk aktivitet og deltakelse. q Fotnote Litteratur Bergem, S. & Godal, L. (2010). Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor. Sluttrapport fra utviklingsprosjekt. Bliksvær, T. (2010). Funksjonshemming, fritid, og friluftsliv. Analyse av levekårsundersøkingane 2001 og Dam, J. & Soulie, T. (2006). Inklusion & idrætsundervisning. En undersøgelse af elever med funktionsnedsættelsers deltagelse i den danske folkeskole. Handicapidrættens Videnscenter. Grue, L. (1998). På terskelen. Rapport 6/1998. Oslo. NOVA. Grue, L. (2006). Funksjonshemning, retorikk og forståelse. Oslo. Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Hanssen, J.-I., Bliksvær, T. & Berg, E. (2003). Funksjonshemmet i Nordland Levekår og livskvalitet. NF-rapport 5/2003. Bodø. Nordlandsforskning. Kunnskapsdepartementet (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra 001.html#1-3. NAV (2010). Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen. Hentet fra Solheim, I. (2000). Integrering er ikke bare å sitte i samme rom, altså. En studie av lærernes erfaringer med integrering av fysisk funksjonshemmede elever i grunnskolen. Hovedfags - oppgave. Solheim, I. (2005). Fritid bare for funksjonsfriske barn? Paper til to nasjonale konferanser om forskning om funksjonshemmede. Soulie, T. (2009). Inklusion i idrætsundervisningen. Enkeltintegrerede elever i folkeskolen. En feltundersøgelse. Handicapidrættens Videnscenter. Stevens, S. E., Steele, C. A., Jutai, J. W., Kalnins, I. V., Bortolussi, J. A. & Biggar, W. D. (1996). Adolescents with physical disabilities: Some psychosocial aspects of health. St.meld. nr. 27 ( ). Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. St.meld. nr. 40 ( ). Nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet Hentet fra = Wendelborg, C. (2010). Å vokse opp med funksjonshemming i skole og blant jevnaldrende. En studie av opplæringstilbud og deltakelse blant barn med nedsatt funksjonsevne. Doktorgrad. Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. faglig Ergoterapeuten

Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse

Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Skole og fritid er viktige arenaer for barn og unges mulighet til

Detaljer

Erfaringsveileder Tilpasning og. opplæring i aktivitetshjelpemidler. Svein Bergem

Erfaringsveileder Tilpasning og. opplæring i aktivitetshjelpemidler. Svein Bergem Erfaringsveileder Tilpasning og opplæring i aktivitetshjelpemidler Svein Bergem 2 Forord Denne erfaringsveilederen er basert på de erfaringer som er gjort i forbindelse med prosjektet Tilpasning og opplæring

Detaljer

AKTIVITETSHJELPEMIDLERS BETYDNING FOR AKTIVITET OG DELTAKELSE

AKTIVITETSHJELPEMIDLERS BETYDNING FOR AKTIVITET OG DELTAKELSE AKTIVITETSHJELPEMIDLERS BETYDNING FOR AKTIVITET OG DELTAKELSE bilde Foto: Inger M. Sjöberg Svein Bergem Ph.d.- stipendiat Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser Aktivitetshjelpemidler

Detaljer

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Psykiatri Prosjektnummer: 2011/0243 Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse Søkerorganisasjon: Mental Helse 1 Forord Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og

Detaljer

Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor

Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor VHSS Rapport nr. 6/ 2010 Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor Sluttrapport fra utviklingsprosjekt Svein Bergem & Lina Godal Tittel: Tilpasning og opplæring i bruk

Detaljer

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få? Innholdsliste 1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler?... 2 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?... 2 3.0 Hva skjer etter at man har fått vedtak

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044 PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044 Motivere syns og bevegelseshemmede deltagere i prosjektet til å drive fysisk

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Nasjonal aktivitetshjelpemiddelsamling for NAV hjelpemiddelsentralene i aktivitetshjelpemidler for barmark 2012

Nasjonal aktivitetshjelpemiddelsamling for NAV hjelpemiddelsentralene i aktivitetshjelpemidler for barmark 2012 Notat nr. 2013-3 Nasjonal aktivitetshjelpemiddelsamling for NAV hjelpemiddelsentralene i aktivitetshjelpemidler for barmark 2012 En oppsummering av planlegging og gjennomføring, og evaluering Svein Bergem

Detaljer

Barrierer. som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett

Barrierer. som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett Barrierer som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett INNLEDNING Artikkel 30 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne omhandler deltakelse i kulturliv,

Detaljer

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Aktivitetsglede, medvirkning og venner Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953

Detaljer

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 Motivere fysisk funksjonshemmede ungdom/nyskadde til å delta i skiidrett for å

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 En viktig del av arbeidet i 2016 har vært generell synliggjøring og implementering av de ulike samarbeids- og utviklingsområdene Fritid 123

Detaljer

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende» «Ungdom - forbli aktiv og deltakende» Trond Bliksvær Leder FoU-enheten, Valnesfjord Helsesportsenter Lena Klasson Heggebø Seniorforsker, Valnesfjord Helsesportsenter Astrid Nyquist Leder for FoU enheten,

Detaljer

Bjørgan Skisenter, Grong 26.-28. februar 2010

Bjørgan Skisenter, Grong 26.-28. februar 2010 Nord-Trøndelag Skikrets i samarbeid med Valnesfjord Helsesportssenter INVITERER TIL I for syns- og bevegelseshemmede med tilpassing og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler/utstyr. Bjørgan Skisenter,

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune Levanger kommune Rådmannen Fysisk aktivitet i skolene i Levanger kommune Skiturer mellom tunge graner til toppen av Marsteinsvola i Verdal er det jeg ønsker meg i romjula. Det gjør meg godt å baske på

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Høringssvar ny ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Høringssvar ny ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Dato: Guri Henriksen 12.06.14 Høringssvar ny ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år Vi viser til brev av 23.05.2014

Detaljer

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017 Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017 Sildråpen barnehager er en enhet som består av tre hus: Angelltrøa barnehage har 36 plasser for barn i alderen 3-6 år, fordelt på to avdelinger Lohove

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde : Rehabilitering Prosjektnr. 2009 / 0016 Prosjektnavn : På skattejakt i psykiatrien geocaching Søkerorganisasjon : Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Periode : 01.januar

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

med tilpassing og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler/utstyr.

med tilpassing og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler/utstyr. Nordland Skikrets i samarbeid med Valnesfjord Helsesportsenter INVITERER TIL I for syns- og bevegelseshemmede med tilpassing og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler/utstyr. Skillevollen Mo i Rana

Detaljer

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.

Detaljer

Spesialtilpasning av aktivitetshjelpemidler

Spesialtilpasning av aktivitetshjelpemidler Nordic Seating Symposium 2015 May 18-21, 2015 in Oslo Spesialtilpasning av aktivitetshjelpemidler Seniorrådgiver Bjarte Hjorthaug NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Innhold Bakgrunnen for å kunne

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Belønning for iherdig innsats tidenes inntektsløft for norsk idrett

Belønning for iherdig innsats tidenes inntektsløft for norsk idrett Organisasjonssjef Toril A. Johansen Adresse Åpningstider Telefon/E-post Dikeveien 28, 08:00-15:00 (15.05-14.09) 69 35 49 00 1661 Rolvsøy 08:00-15:45 (15.09-14.04) ostfold@idrettsforbundet.no Belønning

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) Norsk Friidrett - 2009 1 1. Forord Aktivitetslederkurs barnefriidrett Vi mennesker er skapt for å røre oss, være i bevegelse og stimulere kroppens

Detaljer

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Rett til fysisk aktivitet Udir

Rett til fysisk aktivitet Udir Rett til fysisk aktivitet Udir-11-2009 RUNDSKRIV SIST ENDRET: 07.06.2011 1. Innledning Fra 1. august 2009 har elever på 5.-7. årstrinn rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Formålet

Detaljer

GRENSER] Rapport [INGEN. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU

GRENSER] Rapport [INGEN. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU Rapport Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU [INGEN GRENSER] Et mestringskurs for ungdom med epilepsi, med utgangspunkt i friluftsliv og fysisk aktivitet. 1 FORORD Helse og Rehabiliterings prosjektet Ingen

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Innst. 210 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 210 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 210 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:160 S (2009 2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013

Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013 Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013 Min vej ind i feltet Om de utviklingsmessige utfordringer ved å vokse opp med

Detaljer

Kroppsøving 2 ( trinn)

Kroppsøving 2 ( trinn) Kroppsøving 2 (5.- 10. trinn) Emnekode: GLU2061_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen Bakgrunn Interessefelt

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING -SLUTTRAPPORT- REKRUTTERINGSGRUPPE - RIDDERRENNET REHABILITERING: 2008/3/0395

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING -SLUTTRAPPORT- REKRUTTERINGSGRUPPE - RIDDERRENNET REHABILITERING: 2008/3/0395 PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING -SLUTTRAPPORT- REKRUTTERINGSGRUPPE - RIDDERRENNET RIDDERRENNETS VENNER REHABILITERING: 2008/3/0395 RAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET Motivere fysisk

Detaljer

Hva er STØFRI-prosjektet?

Hva er STØFRI-prosjektet? Hva er STØFRI-prosjektet? Større aktivitet på fritida for barn og ungdom med funksjonsnedsettelse - Habiliteringstilbud til barn og ungdom - Kurs for støttekontakter og fritidsassistenter - Utvikling og

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET BOCCIA I SKOLE OG SFO

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET BOCCIA I SKOLE OG SFO SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET BOCCIA I SKOLE OG SFO Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2009/1/0282 Prosjektnavn: Boccia i skole og SFO Søkerorganisasjon: Norges Idrettsforbund olympiske og paralympiske

Detaljer

Sluttrapport Bridge for Livet

Sluttrapport Bridge for Livet Sluttrapport Bridge for Livet Prosjektnummer 2013/3/0346 Forord Brigde for livet prosjektet har vært finansiert gjennom Extrastiftelsen og har vart fra oktober 2014 til desember 2015. I prosjektet er Briskeby

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut Fysisk aktivitet Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole Ved rektor Kjell J Braut Min bakgrunn Lærer i 10 år ved Aune barneskole med ansvar for kroppsøving og fysak. Drev

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal Prosjektet: Fra elev til?

NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal Prosjektet: Fra elev til? NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal 04.09.2014 Prosjektet: Fra elev til? 1 Bakgrunn Unge med funksjonsnedsettelser overrepresentert som aldersgruppe i forhold til sosialhjelp (SSB). I NOVA rapport

Detaljer

Pedagogisk tilrettelegging

Pedagogisk tilrettelegging Pedagogisk tilrettelegging SMA1, SMA2, SMARD og CMD Marianne Bryn (pedagogisk rådgiver) Monica Andresen (spesialpedagog) 18.10.2017 Med pedagogisk tilrettelegging mener vi: Miljøets evne til å møte og

Detaljer

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017 Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2.

FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2. FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD Bodø, 2. november 2016 FELLES ANSVAR Hvordan kan kommunene i samarbeid med frivillig

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Innlegg på Nordisk Park og friluftskonferanse i Oslo 2-4 juni 2010 Alf Odden, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Fram til nå har

Detaljer

NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget Oddrun Hallås Førstelektor, HiB, AL, Idrettsseksjonen Læreplan i kroppsøving «Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport Mestring i snøen Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Rapport 1 Forord Helse og Rehabiliterings prosjektet «Mestring i snøen» ble gjennomført i februar 2012. «Mestring i snøen» er et prosjekt hvor hovedmålet

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Muskelsyke i skolen 2015. 1. Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

Muskelsyke i skolen 2015. 1. Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei Muskelsyke i skolen 2015 1. Er du muskelsyk? 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Kjønn og alder, muskelsyke i skolen 3. Hvilket kjønn er du? Jente gutt 4. Hvilket klassetrinn går du? 8. klasse 9.

Detaljer

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Regional Fagkonferanse Bergen 26 oktober 2011 Else Mari Larsen Barnehabiliteringstjenesten Tema Bakgrunn Fysisk aktivitet

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport Overvinn epilepsiens makt, bli mer aktiv! En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport 2013 1 Forord Helse og rehabiliteringsprosjektet (M)aktiv, en aktivitetsleir, ble arrangert i løpet av februar

Detaljer

Hest som helse i Indre Salten

Hest som helse i Indre Salten Hest som helse i Indre Salten SLUTTRAPPORT PROSJEKT NR. 2011/1/0292 FOREBYGGING Søkerorganisasjon Norges Idrettsforbund olympiske og paralympiske komitè Forord Hest som folkehelse i Indre Salten er et

Detaljer

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet LHF Bransjetreff 2013 Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet Liv Welde Johansen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Offentlige anskaffelser

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Frihet i vann for alle

Frihet i vann for alle Frihet i vann for alle VÅRT MÅL Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet ut fra sine ønsker og behov. Nøkkelverdier: Grensesprengende

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Bacheloroppgave i Grunnskolelæreutdanning 5-10 G5BAC3900

Bacheloroppgave i Grunnskolelæreutdanning 5-10 G5BAC3900 Gjøres det nok? av Kaare Wilberg Arnesen 808 Veileder: Tove Brita Eriksen, kroppsøving Bacheloroppgave i Grunnskolelæreutdanning 5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for

Detaljer

Målsetning. Motivere til uteskoleundervisning Øke kunnskapen om skog Folkehelse gjennom fysisk aktivitet Arrangementserfaring blant ungdom

Målsetning. Motivere til uteskoleundervisning Øke kunnskapen om skog Folkehelse gjennom fysisk aktivitet Arrangementserfaring blant ungdom SKOGOLYMPIADE Målsetning Motivere til uteskoleundervisning Øke kunnskapen om skog Folkehelse gjennom fysisk aktivitet Arrangementserfaring blant ungdom Målgruppe 5. og 6.trinn som deltakere Videregående

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Kroppsøving - et fag for alle!

Kroppsøving - et fag for alle! Kroppsøving - et fag for alle! Spesialpedagog i kroppsøving Jan Erik Wilhelmsen 13.03.12 Tilpasset kroppsøving Tilpasset opplæring 1-3: Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte

Detaljer

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som

Detaljer

NAV, 05.10.2010 Side 1

NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Tilbud til elever i videregående skole med spesielle behov Seniorrådgiver Inge Karlsen Bestilling Hvordan fungerer dette i praksis? Hva er Nav Hjelpemiddelsentral

Detaljer

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer