Artikkelen baserer seg på de erfaringene Valnesfjord
|
|
- Marie Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Skole og fritid er viktige arenaer for barn og unges mulighet til å utvikle sosiale nettverk og sosial kompetanse. Flere undersøkelser viser samtidig at personer med funksjonsnedsettelse har et lavt aktivitetsnivå på fritiden (Solheim, 2005; Hanssen et al., 2003; Grue, 1998). Hensikten med denne artikkelen er å belyse på hvilke måter aktivitetshjelpemidler kan bidra til økt fysisk aktivitet og deltakelse på skolens ulike arenaer og i fritidsaktiviteter for barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser. vitenskap AV SVEIN BERGEM Artikkelen baserer seg på de erfaringene Valnesfjord Hel sesportssenter (VHSS) har opparbeidet seg gjen - nom kurs og prosjekter for brukere, ledsagere og fagpersoner. Er faringene er fra tilpasnings- og utprøvingskurs for brukere og ledsagere og kursdager for fagpersoner holdt ved VH SS, samt det omfattende eksterne utviklingsprosjektet «Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor». Det var som en del av dette prosjektet at VHSS i 2009 og 2010 prøvde ut den helt nye modellen med eksterne vintersamlinger med fokus på vinteraktivitetshjelpemidler (Bergem og Godal, 2010). For å oppnå økt fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid, er man avhengig av økt kunnskap og erfaring med aktivitetshjelpemidler blant ergoterapeuter, fysioterapeuter, kroppsøvingslærere og andre viktige personer rundt brukerne. Gjennom det nevnte utviklingsprosjektet øns - ker VHSS både å øke kompetansen om aktivitetshjelpemidler blant de nevnte faggrupper lokalt, og å bidra til økt aktivitet og deltakelse hos de som får tildelt aktivitetshjelpemidler. Svein Bergem har mastergrad i idrettsvitenskap fra Norges Idrettshøgskole og tilleggsutdanning innen Fysisk aktivitet og funksjonshemming. Han har arbeidet som idrettspedagog ved Valnesfjord Helsesportssenter i fem år. Epost: Svein.Bergem@vhss.no Nettadresse: Det foreligger ingen interessekonflikter om artikkelen. I mange tilfeller kan en hjelpemotor på en ellers ordinær sykkel være nok til å gjøre det mulig for brukeren å delta i aktiviteter og turer sammen med andre. Aktivitetshjelpemidler Et aktivitetshjelpemiddel er et teknologisk hjelpemiddel som har til hensikt å gi mulighet til utfoldelse, utvikling og bedring av funksjonsevnen til personer med funksjonsnedsettelse. Et aktivitetshjelpemiddel skal bidra til å opprettholde eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne gjen nom trening og stimulering (NAV, 2010). Eksempler på aktivitetshjelpemidler kan være tandemsykkel, tohjulssykkel med hjelpemotor og sittende piggekjelke for skøyter eller ski. Aktivitetshjelpemidler vil derfor kunne være av avgjørende betydning for deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser. VHSS erfaringer med aktivitetshjelpemidler Tilpasning og utprøving av aktivitetshjelpemidler har vært en sentral del av tilbudet til brukere ved VHSS. 1 De brukerne som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært aktivitetsutstyr i aktivitet og trening, blir introdusert for aktivitetshjelpemidler. Siden 2007 har VHSS hatt egne opphold for tilpasning og utprøving av aktivitetshjelpemidler for barn og unge. VHSS har et opphold på vinteren der vi har utprøving og opplæring i pigging på snø og is, sittende 24 Ergoterapeuten 04.12
2 alpint og aking, og et opphold på forsommeren som fokuserer på spesialsykler og spesialutstyr til rullestol. I forkant av disse oppholdene har VHSS i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral Nordland (NAV HMS Nordland) hatt egne kursdager for fagpersoner som ergoog fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten, fagpersoner fra Habiliteringstjenesten, skolen og andre viktige personer rundt brukerne. Tilbakemeldingene på disse kursene har vært gode. Deltakerne er fornøyde med innhold og fordeling mellom teori og praksis. De gir tilbakemelding om at kursdagen gir økt kompetanse på feltet, men gjerne kunne hatt mer tid til utprøving, info om spesialtilpasninger og opplæring i ledsagerkjøring i alpint. Hensikten med den eksterne modellen VHSS prøvde ut i 2009 og 2010, har vært å gjennomføre tilpasning og utprøving i brukernes lokalmiljø, og samtidig nå enda flere brukere, fagpersoner og andre viktige personer rundt brukerne. Dette mente vi var viktig fordi det er i lokalmiljøene kunnskapen skal tas i bruk i det daglige, og det beste er at den tilpasses dette. Ved å gjøre dette, håpet vi å øke aktivitetsnivået til brukerne som har behov for aktivitetshjelpemidler, og å øke kompetansen blant fagpersoner og andre viktige personer lokalt. Våre erfaringer fra utviklingsprosjektet er at det ga brukerne større mulighet til å være fysisk aktive, delta på lik linje med andre, komme seg ut og få en positiv opplevelse. Fagpersonene mente at å delta i prosjektet hadde gitt dem økt kunnskap om hvilke aktivitetshjelpemidler som finnes for vinterbruk, muligheten til å «føle på kroppen» hvordan det er å bruke aktivitetshjelpemidlene, og økt fokus på fritidsaktiviteter generelt (Bergem og Godal, 2010). De nevnte erfaringene blir nærmere omtalt senere i artikkelen. Skolens ulike arenaer Skolen er viktig og har stor betydning for barn og unge med funksjonsnedsettelse sin opplevelse av velvære, selvtillit og mestringsopplevelser (Solheim, 2000). Det å føle aksept og tilhørighet i et fellesskap vil kunne øke livskvaliteten og forhindre psykososiale lidelser hos barnet eller den unge. Skolen har flere ulike arenaer der aktivitetshjelpemidler vil kunne være med på å øke aktiviteten og deltakelsen til elever med fysiske funksjonsnedsettelser. Arenaene vi her vil konsentrere oss om, er kroppsøving, friminutt, klasseturer og aktivitetsdager. I prosjektet «Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor» (Bergem og Godal, 2010) mente flertallet av ledsagerne til barna med fysisk funksjonsnedsettelse at barnehagen og skolen ikke var spesielt flinke til å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Et utsagn var: «det her med å ha kunnskap og å vite om mulighetene, det er sikkert der det ofte skorter... det der med å vite om mulighetene for hvordan man kan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse for barn med fysisk funksjonshemming så det er en begrensning i seg selv.» faglig En rullestolfront med stort fremhjul kan gjøre brukeren mer selvstendig på for eksempel klasseturer. Når vi spurte brukerne, opplevde også de at det var liten kunnskap på skolen om aktivitetshjelpemidler og tilrettelegging av fysisk aktivitet. Mangelfull kunnskap og kompetanse resulterte i at de i kroppsøvingstimene som oftest gjorde aktiviteter på egen hånd. Dette opplevdes som en unødvendig begrensning i muligheten til å være fysisk aktiv. Det fantes likevel positive unntak fra dette. Når både ledsager og bruker vet at skolens personale har kompetanse om hva som må til av aktivitetshjelpemidler og tilrettelegging for at brukeren skal kunne delta i ulike aktiviteter, gjør det skolehverdagen enklere. En av ledsagerne hadde et svært godt samarbeid med skolens personale: «det er bare det at vi har måttet samsnakkes i forveien om hvilket utstyr som skal være med på skolen til de rette dagene og sånn så det har vært greit.» Kroppsøving Kroppsøving er en av de arenaene hvor behovet for aktivitetshjelpemidler blant elever med fysiske funksjonsnedsettelser er aller størst. En av utfordringene med å få til økt integrering av elever med funksjonsnedsettelse i kroppsøvingstimene er at det sjelden er en kroppsøvingslærer som har ansvar for disse timene (Solheim, 2000; Dam og Sou - liè, 2006). I følge Solheim (2000) er kroppsøving et av de fagene lærerne føler seg usikre på. Det kan virke som om kroppsøvingstimene er et lite prioritert område i skolen. Dette virker inn på deltakelsen i kroppsøving blant elever med funksjonsnedsettelse, og grad av deltakelse varierer fra at de overhodet ikke er med, til full deltakelse. I opplæringsloven stilles det krav til at opplæringen skal Ergoterapeuten
3 faglig kunnskap om å tilrettelegge aktiviteter blant lærerne (Solheim, 2000; Dam og Souliè, 2006; Souliè, 2009). Friminutter, klasseturer og aktivitetsdager Kanskje er det nettopp på aktivitetsbaserte arenaer som kroppsøving, friminutter, aktivitetsdager, turer og lignende i skolehverdagen at behovet for aktivitetshjelpemidler er størst. Det som spesielt kjennetegner disse, er at de er sosiale arenaer som er av friere karakter og i mindre grad er regulert av inngripen fra andre. At aktivitetene foregår på andre arenaer enn de pedagogiske, gjør dem kanskje mer utfordrende, men ikke mindre viktige med tanke på samspill med jevnaldrende, fysisk aktivitet og helsefremmende livsstil. I Bergem og Godal (2010) var det brukere som opplevde å bli utelatt fra klasseturer på grunn av manglende kunnskap om aktivitetshjelpemidler og tilrettelagt aktivitet. Dette opplevdes som en unødvendig begrensning for brukerne. Solheim (2000) fant videre at det var stor forskjell på større kommuner og distriktskommuner angående deltakelse på turer. I distriktene var det en selvfølge at elevene skulle være med, og at turene ble lagt opp slik at alle kunne være med. Noen ganger ble det tilpassede løsninger, hvor eleven var med så langt det var mulig. Her tror vi det er mer snakk om holdninger enn om kunnskap hos personalet. Figur 1 viser forskjell i deltakelse mellom personer med og uten funksjonsnedsettelse i en rekke aktiviteter fra 2001 (blå) og 2007 (gul). tilpasses den enkelte elev (Kunnskapsdepartementet, 1998). I læreplanen for kroppsøving heter det (Utdan - ningsdirektoratet, 2006): «Gode opplevingar i kroppsøving kan vere med og leggje grunnlaget for ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil hos dei unge.» I læreplanen skal elevene innom mange temaer. Dette er blant annet aktiviteter som ulike former for friluftsliv, bruk av sykkel, dans, orientering, bruk av ski og skøyter, leker med ball, aktiviteter som utfordrer sanseapparatet og koordinasjonen, og bevegelse i varierte miljøer og tilrettelagte aktiviteter (Utdanningsdirektoratet, 2006). Med riktige aktivitetshjelpemidler og relativt enkle tilpasninger er dette eksempler på aktiviteter der mange barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser kan delta sammen med res ten av klassen. Et eksempel på en aktivitet kan være presisjonsorientering, der eleven kan bruke en spesialsykkel eller spesialutstyr til rullestol for å bevege seg fra post til post. Flere studier viser til at en viktig årsak til at mange barn og unge ikke deltar i kroppsøving, er manglende Fritiden Grue (1998) viser at bevegelseshemmet ungdom har det laveste aktivitetsnivået på fritiden, sammenlignet med jevnaldrende. Flere studier viser at fritiden til barn og ungdom med funksjonsnedsettelse er preget av stillesittende og ensom me aktiviteter som data og tv. Dette kan få konsekvenser for den enkeltes psykososiale utvikling og livskvalitet (Grue, 1998; Solheim, 2000; Stevens et al., 1996; Solheim, 2005). I St.meld. nr. 40 ( ): «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer» står det at regjeringens mål er at alle personer med nedsatt funksjonsevne som ønsker det, skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i sitt lokalmiljø. Figur 1 viser at forskjellen i deltakelse mellom personer med og uten funksjonsnedsettelse er størst i aktiviteter som ski/snowboard i alpinanlegg, ski i skog og mark og sykkelturer (Bliksvær, 2010). En interessant observasjon er at aktivitetene hvor forskjellen er størst, også er aktiviteter hvor aktivitetshjelpemidler kan være med på å redusere forskjellen. Selv om figuren dekker aldersgruppen 16 til 44 år, er det grunn til å tro at disse forskjellene oppstår allerede før 16-årsalderen (Grue, 2006). Wendelborg (2010) viser blant annet til at bare 40 prosent av ungdommer (14-16 år) med fysisk funksjonsnedsettelse, føler at de har de samme mulighetene til å delta i fritidsaktiviteter som andre ungdommer. Han viser også til at det skjer en endring i den sosiale deltakelsen rundt ti års alder. Barna med funksjonsnedsettelse som da segregeres, opplever at tilgangen til og bruk av sosiale arenaer endrer seg gjennom økende distansering fra jevnaldrende i både skole og fritid etter hvert som de blir eldre. Alle brukerne som deltok i VHSS utviklingsprosjekt 26 Ergoterapeuten 04.12
4 faglig Med riktige og godt tilpassede aktivitetshjelpemidler kan man komme seg på turer på egen hånd eller sammen med andre og delta i andre skole- og fritidsaktiviteter. «Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor», mente det var viktig for dem å være fysisk aktive. Den fysiske aktiviteten bidro til både fysisk styrke og det sosiale livet. En av brukerne beskrev betydningen av den fysiske aktiviteten på følgende måte: «den betyr veldig, veldig mye jeg har mye mindre vondt og jeg har mye mere overskudd ja det gir meg overskudd sånn at jeg kan ha et normalt liv» Også ledsagerne mente det var av vesentlig betydning at barna og ungdommene fikk mulighet til å være fysisk aktive. Fysisk styrke, muligheten til å føle mestring og glede og følelsen av å være inkludert var faktorer som ble trukket fram: «han har jo det at han kan føle at han kan gjøre noe han også, på sin måte ja det er det jeg tror, og å se den gleden han har, han har det morsomt som alle andre og, ja føler at han blir inkludert, rett og slett inkludert, i fysisk aktivitet, være med å delta, ha noe å prate om han og ja, og det er veldig viktig». Dette viser at betydningen av den fysiske aktiviteten er uavhengig av i hvor stor grad man er aktiv. Dette samsvarer godt med undersøkelsen til Bilksvær (2010) som viste at de med funksjonsnedsettelse verdsatte friluftsliv like høyt som andre. Både brukerne og ledsagerne mente vinteraktivitetshjelpemidler hadde stor betydning for muligheten til å være fysisk aktiv, ikke minst om vinteren da det ellers var begrensede muligheter til fysisk aktivitet. Faktorer som ble trukket fram, var blant andre muligheten til å få brukt kroppen og de funksjonene man hadde, til noe som samtidig ga glede: «jo det tror jeg det har jo veldig mye å si at det er noe som er artig å gjøre, at det ikke blir bare en trening at det er en aktivitet som andre og gjør, altså funksjonsfriske går jo og på ski og på skøyter, og så kan hun være i lag med hun er jo på trening hos fysioterapeuten, men det blir jo helt noe annet, det her blir jo en lek, og det tror jeg har veldig mye å si for, ja, lysten til å holde på med det» Det var imidlertid også mange andre positive faktorer knyttet til vinteraktivitetshjelpemidler. Muligheten til å være med familien på tur, delta på lik linje med andre, komme seg ut i frisk luft og å få en positiv opplevelse var faktorer som flere poengterte. De brukerne som allerede hadde fått og tatt i bruk sitt aktivitetshjelpemiddel etter å ha deltatt i prosjektet, hadde brukt utstyret sammen med familien i påsken, på fritiden hjemme, eller på skolen. En av brukerne svarte følgende om hvilken betydning aktivitetshjelpemidlet vil ha for hans fysiske aktivitet: «jo, det vil jo bety flere ting, det første er at man kan være mer aktiv og komme seg ut på vinteren, at man ikke blir så innesittende, men også det at du kan være med på tur, ikke sant, når venner og familie skal gå på skitur, så kan du være med og det er jo hyggelig så det blir jo på en Ergoterapeuten
5 faglig måte en ny verden sånn sett» Et av barna måtte tidligere på avlastningsopphold for at resten av familien skulle få muligheten til å reise på tur, mens etter at barnet fikk aktivitetshjelpemidlet, ble det mulig for hele familien å reise på tur sammen. Fagpersoner rundt brukeren lokalt Aktivitetshjelpemidler er i seg selv én ting, men gjennomgangen og erfaringene fra utviklingsprosjektet har vist at kunnskap hos fagpersoner lokalt også er avgjørende. Har ikke fagpersonene rundt brukeren den tilstrekkelige kunnskapen, teoretisk og praktisk, slik at de kan følge opp brukeren med nye tilpasninger og utprøvinger, kan dette bli avgjørende for brukerens videre fysiske aktivitet og deltakelse. På spørsmål til fagpersoner i førstelinjetjenesten om de hadde søkt om aktivitetshjelpemidler, var det få som svarte at de tidligere hadde søkt om nye, eller oppgradert gamle vinteraktivitetshjelpemidler (Bergem og Godal, 2010). I de tilfellene dette var gjort, hadde initiativet ofte kommet fra brukeren eller familien selv. Det fagpersonene trakk fram som det viktigste utbyttet av å delta i prosjektet, var økt kunnskap om hvilke aktivitetshjelpemidler som finnes for vinterbruk, og ikke minst muligheten til å «føle på kroppen» hvordan det var å bruke aktivitetshjelpemidlene. Dette mente de var av vesentlig betydning for å kunne introdusere aktivitetshjelpemidlene for brukerne: «for det er mange i kommunen her som kunne hatt nytte av en sånn type for å komme seg mer ut og for å være mer i aktivitet, det tviler jeg ikke på, men det er jo det at hvis man ikke har kunnskapen om hva som finnes der så er det jo ingen som liksom kan introdusere det til dem så det er viktig at man har fått en kjennskap til at det finnes og hvordan det fungerer» Alle forventet at de i fremtiden kom til å få bruk for den kunnskapen og de erfaringer de hadde tilegnet seg. Videre mente flere av fagpersonene at deltakelse i prosjektet hadde bidratt til å gi dem økt fokus på fritidsaktiviteter generelt. Det ble også nevnt at prosjektet hadde avdekket større muligheter for tilrettelegging av aktivitet enn forventet, med andre ord at aktivitetshjelpemidlene også hadde en større aktuell brukergruppe enn forventet. Noen fagpersoner mente de kunne videreformidle kunnskap om tilrettelagte aktiviteter og muligheter til skole, idrettslag, organisasjoner og lignende, men at det ikke finnes en arena på tvers av disse gruppene der de kan utveksle denne kunnskapen. Dette er en utfordring det er viktig å gripe fatt i for å overføre og spre kunnskap mellom ulike faggrupper i kommunene. Spesielt viktig er det fordi Norge består av forholdsvis mange små kommuner. Det er derfor ikke nødvendigvis mange barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser som har behov for aktivitetshjelpemidler i samme kommune. Dette vil nok virke inn på hvor mye tid og ressurser ergoterapeuter, fysioterapeuter, kroppsøvingslærer og lignende kan bruke på dette området. Selv om fagpersonene rundt brukerne opplever å ha fått økt kunnskap om aktivitetshjelpemidler, opplever NAV Hjelpemiddelsentralen at fagpersonene i kommunene fortsatt har lite kunnskap om aktivitetshjelpemidler. Oppsummering Erfaringene fra gjennomførte kurs og prosjekter viser at aktivitetshjelpemidler har stor betydning for fysisk aktivitet og deltakelse på skolens og fritidens mange arenaer for barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser. Kursing i tilpasning og utprøving i bruk av aktivitetshjelpemidler har vist at fagpersoner har fått økt forståelse for at aktivitetshjelpmidler gir økte muligheter for aktivitet og har en større brukergruppe enn de forventet. Gjennom kursing har det også blitt erfart at fagpersoner fortsatt har behov for mer kunnskap om hvilke aktivitetshjelpemidler som finnes på markedet, hvordan de fungerer og tilpasning og opplæring i bruk av dem. Relativt mange ergoterapeut- og fysioterapistudenter som har deltatt på kurs i regi av VHSS, har gitt tilbakemelding om at tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler er noe det er lite fokus på i deres utdanninger, i både teori og praksis, for eksempel under praksisperioder i kommunene. Som jeg har påpekt, viser flere studier også til at mye av årsaken til at mange barn og unge ikke deltar i kroppsøving, er manglende kunnskap om tilrettelagte aktiviteter. Den manglende kunnskapen ses i sammenheng med at kroppsøvingsfaget er et lite prioritert fag i skolen. Skal vi i større grad lykkes med å integrere barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser på skolens arenaer, i aktivitet og deltakelse på fritiden og i samfunnet forøvrig, bør teoretisk og praktisk innføring i aktivitetshjelpemidler og tilrettelagt aktivitet i større grad vektlegges i utdanninger som ergoterapi, fysioterapi og faglærer kroppsøving. Disse fagpersonene er blant de som vil møte barn og unge som har medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse, og kan dermed introdusere aktivitetshjelpemidler tidlig i deres liv. Dette kan bidra til å redusere noen av forskjellene i ulike aktivitetsformer, og slik øke deres deltakelse i aktiviteter på skolen og fritiden. Brukerne er ikke ferdig utlært når de har vært på et opphold ved VHSS. De trenger fortsatt assistanse og videre oppfølging for å kunne nyttiggjøre seg aktiviteten de har blitt introdusert for. For å få til dette, må vi skape arenaer der fagpersoner lokalt kan overføre kunnskap om aktivitetshjelpemidler og om hvordan en kan tilrettelegge aktiviteter og muligheter for deltakelse i skole, idrettslag, organisasjoner og lignende. Utfordringen er å skape disse arenaene på tvers av ulike faggrupper, og der brukere, ledsagere og viktige andre personer er tilstede. Et samarbeid på tvers av kommuner, og mellom det offentlige og frivillige, bør være et mulig satsningsområde fremover. Aktivitetshjelpemidler og hjelpemidler er ikke mål i seg selv, men ved å få riktige hjelpemidler og lære å beherske disse, kan brukerne kompensere og oppveie en del av de utfordringene den fysiske funksjonsnedsettelsen gir. Utviklingsprosjektet «Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor» viste at brukerne hadde glede av og økt mestringsevne ved bruk av aktivitetshjelpemidler. Riktig tilpassede aktivitetshjelpemidler og andre hjelpemidler fører til at barn og ungdom i større 28 Ergoterapeuten 04.12
6 grad kan delta og gjøre det som jevnaldrende gjør. I tillegg til at dette er fysiske aktiviteter, er det aktiviteter som har en sosial betydning for de som deltar. Et eksempel kan være å sykle sammen til og fra skolen, som bidrar til sosialisering, fysisk aktivitet og deltakelse. q Fotnote Litteratur Bergem, S. & Godal, L. (2010). Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor. Sluttrapport fra utviklingsprosjekt. Bliksvær, T. (2010). Funksjonshemming, fritid, og friluftsliv. Analyse av levekårsundersøkingane 2001 og Dam, J. & Soulie, T. (2006). Inklusion & idrætsundervisning. En undersøgelse af elever med funktionsnedsættelsers deltagelse i den danske folkeskole. Handicapidrættens Videnscenter. Grue, L. (1998). På terskelen. Rapport 6/1998. Oslo. NOVA. Grue, L. (2006). Funksjonshemning, retorikk og forståelse. Oslo. Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Hanssen, J.-I., Bliksvær, T. & Berg, E. (2003). Funksjonshemmet i Nordland Levekår og livskvalitet. NF-rapport 5/2003. Bodø. Nordlandsforskning. Kunnskapsdepartementet (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra html#1-3. NAV (2010). Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen. Hentet fra Solheim, I. (2000). Integrering er ikke bare å sitte i samme rom, altså. En studie av lærernes erfaringer med integrering av fysisk funksjonshemmede elever i grunnskolen. Hovedfags - oppgave. Solheim, I. (2005). Fritid bare for funksjonsfriske barn? Paper til to nasjonale konferanser om forskning om funksjonshemmede. Soulie, T. (2009). Inklusion i idrætsundervisningen. Enkeltintegrerede elever i folkeskolen. En feltundersøgelse. Handicapidrættens Videnscenter. Stevens, S. E., Steele, C. A., Jutai, J. W., Kalnins, I. V., Bortolussi, J. A. & Biggar, W. D. (1996). Adolescents with physical disabilities: Some psychosocial aspects of health. St.meld. nr. 27 ( ). Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. St.meld. nr. 40 ( ). Nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet Hentet fra = Wendelborg, C. (2010). Å vokse opp med funksjonshemming i skole og blant jevnaldrende. En studie av opplæringstilbud og deltakelse blant barn med nedsatt funksjonsevne. Doktorgrad. Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. faglig Ergoterapeuten
Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse
Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Skole og fritid er viktige arenaer for barn og unges mulighet til
DetaljerAKTIVITETSHJELPEMIDLERS BETYDNING FOR AKTIVITET OG DELTAKELSE
AKTIVITETSHJELPEMIDLERS BETYDNING FOR AKTIVITET OG DELTAKELSE bilde Foto: Inger M. Sjöberg Svein Bergem Ph.d.- stipendiat Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser Aktivitetshjelpemidler
DetaljerErfaringsveileder Tilpasning og. opplæring i aktivitetshjelpemidler. Svein Bergem
Erfaringsveileder Tilpasning og opplæring i aktivitetshjelpemidler Svein Bergem 2 Forord Denne erfaringsveilederen er basert på de erfaringer som er gjort i forbindelse med prosjektet Tilpasning og opplæring
Detaljer28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)
Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et
DetaljerOPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER
OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerTilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor
VHSS Rapport nr. 6/ 2010 Tilpasning og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler der hvor folk bor Sluttrapport fra utviklingsprosjekt Svein Bergem & Lina Godal Tittel: Tilpasning og opplæring i bruk
DetaljerAktivitetsglede, medvirkning og venner
Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953
Detaljer1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?
Innholdsliste 1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler?... 2 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?... 2 3.0 Hva skjer etter at man har fått vedtak
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Psykiatri Prosjektnummer: 2011/0243 Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse Søkerorganisasjon: Mental Helse 1 Forord Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og
DetaljerTilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog
Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk
DetaljerNasjonal aktivitetshjelpemiddelsamling for NAV hjelpemiddelsentralene i aktivitetshjelpemidler for barmark 2012
Notat nr. 2013-3 Nasjonal aktivitetshjelpemiddelsamling for NAV hjelpemiddelsentralene i aktivitetshjelpemidler for barmark 2012 En oppsummering av planlegging og gjennomføring, og evaluering Svein Bergem
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
Detaljer31/10-13 Lillehammer hotell
31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerEn time fysisk aktivitet i skolen hver dag
En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.
DetaljerPROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044
PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044 Motivere syns og bevegelseshemmede deltagere i prosjektet til å drive fysisk
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerBarn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?
Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.
DetaljerEVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008
EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)
Detaljer«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»
«Ungdom - forbli aktiv og deltakende» Trond Bliksvær Leder FoU-enheten, Valnesfjord Helsesportsenter Lena Klasson Heggebø Seniorforsker, Valnesfjord Helsesportsenter Astrid Nyquist Leder for FoU enheten,
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring
Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerBarrierer. som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett
Barrierer som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett INNLEDNING Artikkel 30 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne omhandler deltakelse i kulturliv,
DetaljerFysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013
Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013 Min vej ind i feltet Om de utviklingsmessige utfordringer ved å vokse opp med
DetaljerProsjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk
og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,
DetaljerEt system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.
Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting
DetaljerInnspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.
Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
DetaljerFrihet i vann for alle
Frihet i vann for alle VÅRT MÅL Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet ut fra sine ønsker og behov. Nøkkelverdier: Grensesprengende
DetaljerBjørgan Skisenter, Grong 26.-28. februar 2010
Nord-Trøndelag Skikrets i samarbeid med Valnesfjord Helsesportssenter INVITERER TIL I for syns- og bevegelseshemmede med tilpassing og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler/utstyr. Bjørgan Skisenter,
DetaljerEmilie 7 år og har Leddgikt
Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget
DetaljerMuskelsyke i skolen 2015. 1. Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei
Muskelsyke i skolen 2015 1. Er du muskelsyk? 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Kjønn og alder, muskelsyke i skolen 3. Hvilket kjønn er du? Jente gutt 4. Hvilket klassetrinn går du? 8. klasse 9.
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerPERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS
November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel
DetaljerKURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)
KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) Norsk Friidrett - 2009 1 1. Forord Aktivitetslederkurs barnefriidrett Vi mennesker er skapt for å røre oss, være i bevegelse og stimulere kroppens
DetaljerLærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.
Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra
DetaljerFrihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre
Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerBarnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
DetaljerPROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406
PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 Motivere fysisk funksjonshemmede ungdom/nyskadde til å delta i skiidrett for å
DetaljerMånedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015
Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
Detaljermed tilpassing og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler/utstyr.
Nordland Skikrets i samarbeid med Valnesfjord Helsesportsenter INVITERER TIL I for syns- og bevegelseshemmede med tilpassing og opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler/utstyr. Skillevollen Mo i Rana
DetaljerI faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede
I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre
DetaljerHva er STØFRI-prosjektet?
Hva er STØFRI-prosjektet? Større aktivitet på fritida for barn og ungdom med funksjonsnedsettelse - Habiliteringstilbud til barn og ungdom - Kurs for støttekontakter og fritidsassistenter - Utvikling og
DetaljerHvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.
Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn
DetaljerSluttrapport Bridge for Livet
Sluttrapport Bridge for Livet Prosjektnummer 2013/3/0346 Forord Brigde for livet prosjektet har vært finansiert gjennom Extrastiftelsen og har vart fra oktober 2014 til desember 2015. I prosjektet er Briskeby
DetaljerTilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud
«Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012
Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor
DetaljerFysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut
Fysisk aktivitet Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole Ved rektor Kjell J Braut Min bakgrunn Lærer i 10 år ved Aune barneskole med ansvar for kroppsøving og fysak. Drev
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir
NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerRett til fysisk aktivitet Udir
Rett til fysisk aktivitet Udir-11-2009 RUNDSKRIV SIST ENDRET: 07.06.2011 1. Innledning Fra 1. august 2009 har elever på 5.-7. årstrinn rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Formålet
DetaljerLage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne
Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?
DetaljerINTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.
INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerHar barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue
FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig
DetaljerSLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching
SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde : Rehabilitering Prosjektnr. 2009 / 0016 Prosjektnavn : På skattejakt i psykiatrien geocaching Søkerorganisasjon : Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Periode : 01.januar
DetaljerRapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høst 2018
Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høst 2018 Funksjonshemmedes likestillingskamp utfordres på stadig flere områder i Norge. Vi ser at rettigheter raseres, CRPD undergraves og viljen til politisk
DetaljerHabilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
DetaljerFra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014
Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets
DetaljerFysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune
Levanger kommune Rådmannen Fysisk aktivitet i skolene i Levanger kommune Skiturer mellom tunge graner til toppen av Marsteinsvola i Verdal er det jeg ønsker meg i romjula. Det gjør meg godt å baske på
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerHva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016
Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 En viktig del av arbeidet i 2016 har vært generell synliggjøring og implementering av de ulike samarbeids- og utviklingsområdene Fritid 123
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerINTERESSEBASERT KROPPSØVING
PRESENTASJON AV: INTERESSEBASERT KROPPSØVING Kroppsøvingsfagets formål: Inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede Bidra til at barn og unge utvikler positiv kroppsoppfatning og
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerDu leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)
Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant
DetaljerFRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP
FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen Bakgrunn Interessefelt
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerVelkommen til et år på. Motorsykkel
Velkommen til et år på Motorsykkel Forsiden Nyheter Galleri Ansatte Fag Informasjon Søknad Kontakt er linja der fart og spenning preger hverdagen. Vi skal være ville i vettet til å tørre, men samtidig
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal Prosjektet: Fra elev til?
NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal 04.09.2014 Prosjektet: Fra elev til? 1 Bakgrunn Unge med funksjonsnedsettelser overrepresentert som aldersgruppe i forhold til sosialhjelp (SSB). I NOVA rapport
DetaljerBacheloroppgave i Grunnskolelæreutdanning 5-10 G5BAC3900
Gjøres det nok? av Kaare Wilberg Arnesen 808 Veileder: Tove Brita Eriksen, kroppsøving Bacheloroppgave i Grunnskolelæreutdanning 5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for
DetaljerEn viktig milepel første interkommunale idrettsanlegg i Østfold realiseres
Toril A. Johansen Adresse Idretten hus: Dikeveien 28, 1661 Rolvsøy Åpningstider 08:00-15:00 (15.05-14.09) 08:00-15:45 (15.09-14.04) Telefon/E-post 69 35 49 00 ostfold@idrettsforbundet.no En viktig milepel
DetaljerBelønning for iherdig innsats tidenes inntektsløft for norsk idrett
Organisasjonssjef Toril A. Johansen Adresse Åpningstider Telefon/E-post Dikeveien 28, 08:00-15:00 (15.05-14.09) 69 35 49 00 1661 Rolvsøy 08:00-15:45 (15.09-14.04) ostfold@idrettsforbundet.no Belønning
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerHøringssvar ny ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Dato: Guri Henriksen 12.06.14 Høringssvar ny ordning med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år Vi viser til brev av 23.05.2014
DetaljerMiljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017
Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager 2015-2017 Sildråpen barnehager er en enhet som består av tre hus: Angelltrøa barnehage har 36 plasser for barn i alderen 3-6 år, fordelt på to avdelinger Lohove
DetaljerGRENSER] Rapport [INGEN. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU
Rapport Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU [INGEN GRENSER] Et mestringskurs for ungdom med epilepsi, med utgangspunkt i friluftsliv og fysisk aktivitet. 1 FORORD Helse og Rehabiliterings prosjektet Ingen
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerUtviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv
Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Innlegg på Nordisk Park og friluftskonferanse i Oslo 2-4 juni 2010 Alf Odden, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Fram til nå har
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerUngdomskultur og gode fellesskap
Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.
DetaljerNAV, 05.10.2010 Side 1
NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Tilbud til elever i videregående skole med spesielle behov Seniorrådgiver Inge Karlsen Bestilling Hvordan fungerer dette i praksis? Hva er Nav Hjelpemiddelsentral
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerDette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.
Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant
DetaljerInnst. 210 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader
Innst. 210 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:160 S (2009 2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerSpesialtilpasning av aktivitetshjelpemidler
Nordic Seating Symposium 2015 May 18-21, 2015 in Oslo Spesialtilpasning av aktivitetshjelpemidler Seniorrådgiver Bjarte Hjorthaug NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Innhold Bakgrunnen for å kunne
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerErgoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer
Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Innhold Om Norsk Ergoterapeutforbund Hva er ergoterapi? Samfunnets utfordringer Lovpålagt ergoterapi Ergoterapi og universell
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerJeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013
Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
Detaljer