KULTUR- OG IDRETTSFORSKING

Transkript

1 KULTUR- OG IDRETTSFORSKING B U L L E T I N N R 2 / F R A S E N T E R F O R K U L T U R - O G I D R E T T S S T U D I A R Kunst, kultur og demokrati av Geir Vestheim Det er ei sterkt innarbeidd førestilling i liberale demokrati at statleg støtte til kultur fremmar demokratiet. Kulturelle ytringar og først og fremst kunsten blir ofte sett på som demokratisk pr. definisjon. Men det er ikkje gitt at kunst og kultur i seg sjølv er demokratisk. Det finst mye kunst og kultur som i sitt innhald er antidemokratisk og signaliserer skepsis til demokratiet. Kunst og kultur lar seg også påverke og manipulere av sterke antidemokratiske krefter og system og blir på den måten ein reiskap for illegitime politiske system, sett frå ein demokratisk synsvinkel. Eksempel på dette var nazistyrt kunst og kultur i Hitlers Tyskland, og den partilojale kunsten og kulturen i det tidlegare Sovjet. Ettersom det nazistiske Tyskland og det kommunistiske Sovjet var autoritære samfunnssystem, er dette ingen overraskande analyse. Men kva med kunstnaren innanfor det liberale demokratiet som tar avstand frå demokratiet og hyllar diktatoren? Knut Hamsun beundra Hitler og skreiv nedsettande om demokratiet i fleire av romanane sine. Han var motstandar av det liberale demokratiet lenge før Hitler kom til makta i Tyskland. Hos Hamsun var antidemokratiske holdningar ein integrert del av det litterære verket, av samfunnssynet hans og synet hans på mennesket. Han dyrka den geniale eliten, dei sterke sin rett til å dominere. På ein måte gjekk Hamsun inn i myten om at kunsten skal bryte grenser, overskride det gitte, avsløre det konvensjonelle gjerne sjokkere og blottstille ubehagelege avgrunnar i menneskesjela. Denne tanken kjenner vi att som den romantiske myten om kunsten og kunstnaren som den absolutt frie, den som er fri for moralske plikter og hemningar. Ifølgje denne myten har kunstnaren som rebell og ulydig hund også «rett» til å bite den handa som føder henne/han. Det er ein «rett» som det liberale demokratiet har tildelt kunstnaren, og om dette opprøret har eit demokratisk eller eit antidemokratiske innehald, spelar eigentleg inga rolle. Det er sjølve retten til å vera rebell som er interessant på systemnivå. Ifølgje Herbert Marcuse sitt resonnement representerer det kunstnariske opprøret ingen trugsel mot det liberale demokratiet som system tvert imot, det stadfestar den innebygde toleransen som systemet er bygd på og som det hevdar den historiske eineretten til. Marcuse kallar dette for repressiv toleranse. Resultatet blir at all opposisjon innanfor dei usynlege grensene i systemet blir tolerert og dermed ufarleggjord, bringa på linje med det beståande. Men kvar grensene for denne toleransen til kvar tid går, er vanskeleg å avgjera. Denne balansen mellom det akseptable og det uakseptable er det Hans Skjervheim i si tid kalla det liberale dilemma. Dette dilemmaet er eit strukturelt fenomen i det liberale demokratiet, det er ikkje noe som kan avgjerast ein gong for alle, det er alltid den historiske konteksten som er avgjerande. Det som er «farleg» på eitt tidspunkt, kan vera konvensjonelt på eit anna. Men den kunstnariske fridommen er berre ei side ved eit demokratisk kulturliv. I kulturpolitikken er det i siste instans omsynet til samfunnsborgarane og deira rettar og plikter som er avgjerande. Ein demokratisk kulturpolitikk må ha legitimitet hos borgarane som citizens/citoyens ikkje som privatpersonar for det er dei som gir politikarane eit oppdrag og som politikarane har mandatet sitt frå. I kulturpolitikken gjeld dei same reglane som på andre politikkområde. Derfor er det tale om kva slags normer, idear og ideologiar som blir uttrykte i kulturpolitikken, det handlar om kva for strukturar, aktørar og interesser som finst, det handlar om ulike publikumsgrupper og deira tilgang til og deltaking i kulturlivet og ikkje minst handlar det om fordeling av pengar og materielle ressursar. Det er desse sidene ved den demokratiske kulturpolitikken som vedkjem folk flest. Ein demokratisk kulturpolitikk kan ikkje sjå bort frå samfunnsborgarane sine interesser, i kulturpolitikken finst det ingen kunst eller kultur som har eigenverdi per se. Som i all annan offentleg politikk er det omsynet til samfunnsborgarane som er overordna ikkje omsynet til enkelte utvalde kunstnarar eller kulturarbeidarar. Som isolert yrkesgruppe kan dei ikkje krevja særbehandling av staten berre i den grad dei yter noe som er til gode for samfunnsborgarane. Her liknar kulturpolitikken til forveksling på all annan politikk og det bør han gjera, i demokratiets namn. Innhold: Nyheter 2 Seminar/ konferanser 3-4 Publikasjoner 5-6 Andre aktiviteter/ stillinger 7 Side 1

2 Nyheter Bård Kleppe, doktorgradsstipendiat og kulturviter Telemarksforsking lanserer Norsk kulturindeks for fjerde gang For fjerde gang lanserte Telemarksforsking i høst Norsk kulturindeks. Hvert år utarbeider Telemarksforsking en oversikt over kulturtilbudet og kulturaktiviteter i alle de 428 norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen gir en oversikt over hvordan kommunene plasserer seg i forhold til hverandre. Alle kommuner har blitt målt ut fra 10 kategorier: kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet. Indeksen er basert på registerdata fra offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I følge indeksen har Røros kommune det beste kulturtilbudet og det høyeste aktivitetsnivået i Norge. Røros gjør det jevnt over godt, men er best innen kategoriene konserter samt sentrale tildelinger, frivillighet og kunstnere. På andreplass ligger Bø kommune. Det er ikke mye som skiller de to kommunene, men teatertallene gjorde at Røros kommune gikk av med seieren. Bård Kleppe er ansvarlig for indeksen, og som tidligere år har indeksen fått stor oppmerksomhet fra media. Indeksen har tidligere blitt kritisert på grunn av måten den blir beregnet på. Kulturtilbudet og kulturaktivitetene blir sett i forhold til innbyggertallet i kommunen, og i følge kritikerne skal det lite kultur til for å få et høyt kulturnivå i de små kommunene. I følge Kleppe kommer de store kommunene høyt opp på indeksen. Oslo kommune er for eksempel rangert som nummer ni, men mange av de store kommunene er dårligere på kultur for barn og ungdom med lav deltagelse ved kulturskolen. Bibliotektilbudet er også generelt dårligere i de store kommunene. Dette gjør at de kommer lavere ut på indeksen. Kleppe sier videre at målet er å sammenligne alle kommunene i Norge, og da må man også ta i betraktning hva man kan forvente ut fra størrelsen. Han mener de har klart å balansere det slik at indeksen gir grunnlag for å sammenligne store og små kommuner. Les videre om Norsk kulturindeks 2014 her. S e m i n a r e r o g k o n f e r a n s e r Jubileumsseminar Master i kulturstudier I forbindelse med 15-årsjubileet for masterstudiet i kultur ved Høgskolen i Telemark, ble det avholdt et dagsseminar den 3. september. Seminaret ønsket å belyse to tematikker: det flerkulturelle og det nasjonale, og kulturelt lederskap. Journalist og forfatter Mala Wang-Naveen innledet om det første temaet på bakgrunn av sin bok om surrogati. Ole Martin Høystad fortsatte med innlegget Fra hjerte til hjerte. Hjerte som nøkkel til forståelse av andre kulturer. Kai Østbergs innlegg hadde tittelen Norge på parti med tredjestanden. Inspirasjon fra 1789 og det nasjonale opprøret i Den første sesjonen ble avsluttet med et innlegg fra en tidligere student ved masterstudiet Marianne Hartvåg. Det neste temaet kulturelt lederskap, ble innledet av Anne Aasheim (direktør i Kulturrådet), som diskuterte egne erfaringer samt Kulturrådets rolle. Egil Bjørnsen stilte spørsmålet om det er behov for et nytt kulturelt lederskap i sitt innlegg, mens Tone Østerdal, også tidligere student, ga et personlig innlegg om sine erfaringer fra masterstudiet og veien videre etter endt studium. Per Mangset avsluttet dagen med en oppsummering og tanker om masterstudiets vei videre. Side 2

3 S e m i n a r e r o g k o n f e r a n s e r ICCPR Hildesheim 2014 The International Conference on Cultural Policy (ICCPR) ble avholdt i Hildesheim, Tyskland september Konferansen ble arrangert av University of Hildesheim i samarbeid med UNESCO Chair Cultural Policy for the Arts in Development. Flere forskere tilknyttet Senter for kultur- og idrettsstudiar, Ole Marius Hylland, Nanna Løkka, Per Mangset, Geir Vestheim, Heidi Stavrum, Bård Kleppe, Ola Berge, Åsne Dahl Haugsevje og Marit Johansson, hadde innlegg på konferansen. Per Mangset var invitert til å holde det avsluttende innlegget, siden Mangset i samarbeid med Dorthe Skot-Hansen (Københavns universitet) grunnla den første internasjonale kulturpolitikkkonferansen i Bergen i Kulturrikets tilstand 2014 Kunst og makt For sjette gang var det duket for Kulturrikets tilstand på Litteraturhuset i Oslo den 29. oktober. Konferansen var i år viet til problemstillinger knyttet til forholdet mellom kunst og makt på kunstog kulturfeltet. Spesielt fokus fikk regjeringsskiftet og konsekvensene av en blåblå politikk for kulturområdet. Heidi Stavrum ved Telemarksforsking, innledet om dette temaet etter Per Mangsets åpningsinnlegg. Tore Slaatta innledet videre om det pågående forskningsprosjektet Kunst!Makt!, som er et samarbeidprosjekt mellom forskere ved Telemarksforsking, Høgskolen i Telemark og Universitet i Oslo. Som tidligere år, var konferansen preget av sesjoner hvor både forskere og aktører fra kulturfeltet innledet om samme tema. Ingrid Røynesdal (direktør ved Oslo filharmonien) og Astrid Kvalbein, postdoktor ved Universitetet i Oslo, hadde innlegg ved sesjonen: Musikk- organisasjonsmakt og kunstnerisk tilstivning? Ole Marius Hylland, Telemarksforsking, og Catrine Telle, tidligere teatersjef ved Oslo nye og Trøndelag teater, holdt innlegg om teatersjefens rolle, basert på egne erfaringer ved de to teatrene. Videre ble temaet makt i musikkbransjen tatt opp av innlederne Sigbjørn Hjelmbrekke (stipendiat i kulturøkonomi ved Høgskolen i Telemark) og Kjartan Slette (medgrunnlegger av tjenestene WiMP og Unacast). Maktperspektiver i litteraturfeltet ble belyst av Linnéa Lindsköld fra Høgskolen i Borås og Ivar Tronsmo, forlegger og tidligere bokhandler, mens problemstillinger knyttet til kunst i offentlig rom ble diskutert av Svein Bjørkås (KORO) og billedkunstner Hedevig Anker. Anker knyttet også tematikken opp mot de maktkampene som kunstneren står ovenfor i sitt virke. Konferansen avsluttet med en debatt som blant annet tok opp spørsmålet: Vil regjeringsskiftet endre maktforholdene i kunst- og kulturfeltet? Panelet bestod av Anne Aasheim, Tore Slaatta, Heidi Stavrum, Tone Hansen, Catrine Telle og Svein Bjørkås. Deltagerne i panelet ble også utfordret til å si noe om egen maktposisjon på kulturfeltet. Bård Kleppe var dagens konferansier og ledet debatten. Side 3

4 Se m i n a r e r o g k o n f e r a n s e r Bruk av kulturarv : Kulturarv mellom demokrati og nasjonsbygging 12. november ble det arrangert et nytt seminar ved Høgskolen i Telemark, Bø som rettet søkelyset mot hvordan vi bruker, verdsetter og forvalter kulturarven. Dette er det andre seminaret i rekken. Formålet er å skape en årlig møteplass for forskere og aktører fra forvaltningen. Årets seminar ble sett i sammenheng med grunnlovsjubileet, da jubileet kan skape en ny aktualisering av problemstillingene knyttet til kulturarv i forhold til demokrati og nasjonsdannelse. Seminaret hadde innlegg som blant annet handlet om: grunnlovsjubileet som minnespolitikk, digitalisering og demokratisering, lokale erfaringer fra grunnlovsjubileet, innvandrernes deltagelse i kulturarvsdiskursen generelt og spesielt i forhold til 17. mai, museets rolle i forhold til grunnlovsjubileet og andre nasjonale feiringer. Dagen ble avsluttet med et innlegg om museet og den flerkulturelle utfordringen. Innledere på seminaret var Olaf Aagedal (Forsker 1 ved KIFO), Ole Marius Hylland (Forsker 1 ved Telemarksforsking), Lasse Sonne (1. am. ved Høgskolen i Vestfold og Buskerud), Siv Krogh Österholm (Kultursjef i Eidsvoll kommune), Dag Rorgemoen (Direktør ved Vest-Telemark Museum), Karolina Nikielska-Sekula (Doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Telemark), Roy Høibo (Direktør ved Ryfylkemuseet). Moltke Moe-seminar Fredag 14. november arrangerte Høgskolen i Telemark, Institutt for kultur- og humanistiske fag et åpent dagsseminar om Moltke Moe i anledning 100-års minnet for hans død rett nok ett år på etterskudd. Moltke Moe var Norges første professor i «Folkesprog» med plikt til å forelese over folketradisjoner. Han hadde et nært forhold til Bø og Telemark, noe som ble gjenspeilet i programmet. Av foredragene kan nevnes Moltke Moe i Telemark av Olav Solberg (HiT), Ørnulf Hodne om Moltke Moes nasjonalisering av folkeeventyrene og Line Esborg (UiO) presenterte et nærmest ukjent billedmateriale fra Moltke Moes reiser og feltarbeid i Telemark. Kommende konferanse NCCPR 2015 ved Høgskolen i Telemark, Bø den august Den syvende nordiske kulturpolitiske konferansen skal avholdes ved Høgskolen i Telemark, Bø den august Temaet for konferansen er Cultural policy between Conservation and Creation. Call for papers og panelforslag er lagt ut på bloggen: Frist for innlevering av abstracts og forslag til panel er 15. februar Konferansen arrangeres i samarbeid mellom Telemarksforsking og Høgskolen i Telemark. Side 4

5 P U B L I K A S J O N E R : Telemarks historie samlet i 3 bind Olav Rovde (HiT), Nils Ivar Agøy (HiT), Øystein Rian (UiO), Ellen Schrumpf (HiT) og Ingvar Skobba (Telemarks historielag) er redaktører for det nye verket om Telemarks historie. Prosjektet Telemarks historie er et samarbeidsprosjekt mellom Telemark fylkeskommune og Høgskolen i Telemark. Bokverket består av 3 bind hvor til sammen 27 forfattere har bidratt med ulike artikler. Det første bindet tar for seg Telemarks historie fra ca , mens bind 2 omhandler fylkets historie fra Det tredje bindet handler om perioden fra ca.1905 frem til vår tid. Redaktørene står bak flere av artiklene i verket. Blant de øvrige bidragsyterne kan nevnes; Knut Kjeldstadlie (UiO), Knut Dørum (UiA), Kai Østberg (HiT), Peter Fjågesund, Halvard Vike (UiO), Olav Solberg (HiT), Herleik Baklid (HiT), Per Norseng (Norsk maritimt museum/ HiT) og Tommy Sørbø. Bøkene ble lansert ved en stor festforestilling på kulturhuset Ælvespeilet i Porsgrunn den 16. oktober. Nanna Løkka har vært prosjektleder for bokprosjektet, som har pågått siden Geir Vestheim er redaktør for boken Cultural Policy and Democracy utgitt ved forlaget Routledge. Boken belyser temaet kulturpolitikk og demokrati ved å legge vekt på hvilken posisjon kulturen og kulturpolitikken har innenfor et representativt demokrati. Ulike forfattere har bidratt med artikler i boken, Roger Blomgren fra Høgskolen i Borås har skrevet artikkelen Autonomy or democratic cultural policy: that is the question, mens redaktøren selv har skrevet artikkelen Cultural policy-making: negotiations in an overlapping zone between culture, politics and money. Andre bidragsytere i boken er: Vincent Duboiis ved Universitet i Strasbourg, Clive Gray ved Universitetet i Warick, Miikka Pyykkönen ved Universitetet i Jyväskylä samt Egle Rindzeviciute ved Sciences Po, Paris. Artiklene i boken behandler tilblivelsen av kulturpolitikk som et system, og flere artikler er basert på case studier som gir analytiske eksempler på kulturpolitikk og demokrati. Publikasjon på trappene: Gerd von der Lippe og Hans K. Hognestad er redaktører for antologien Kjønnsmakt i idrett og friluftsliv. Formålet med antologien er å gi ny kunnskap om hva kjønnsmakt er, og hvilke forestillinger som finnes om maskulinitet og femininitet innenfor gitte kulturelle og politiske prosesser. Markering av 70-årsdagen for idrettssosiolog og idrettshistoriker, Gerd von der Lippe, var utgangspunktet for antologien. Blant artikkelforfatterne finner vi Pål Augestad, Tommy Langseth, Bjørn Stefan Tordsson og Solfrid Bratland-Sanda, alle fra Høgskolen i Telemark, og flere bidragsytere fra Norges toppidrettshøgskole, som Mari Kristin Sisjord, Kari Fasting og Berit Skirstad. Antologien kommer ut på Novus forlag i desember. Side 5

6 P U B L I K A S J O N E R : Ole Marius Hylland og Per Mangset har publisert artikkelen Recruitment of actors to theatres About stability and change in the field of the dramatic arts in Norway i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift, 1/2014. Formålet med artikkelen har vært å beskrive og analysere rekrutteringssystemet av skuespillere i Norge. Videre undersøker og diskuterer forfatterne hvorvidt det postulerte bruddet fra profesjonell regulering til konkurranseregulering har funnet sted. For år siden var det flere informanter og akademikere som mente at en mer åpen audition-basert rekruttering ville ta over, og at den profesjonelle eller institusjonelle kontrollen ville svekkes. I artikkelen evaluerer forfatterne hvorvidt dette har skjedd. Artikkelen baserer seg på data fra flere tidligere forskningsprosjekter, og konklusjonen er at det forventede radikale bruddet innenfor rekrutteringssystemet av skuespillere ikke har funnet sted. Heidi Stavrum og Åsne Dahl Haugsevje ved Telemarksforsking har gitt ut rapporten Erfaring møter kreativitet. Porsgrunn kommunes arbeid med prosjektet Mentorer for kulturbedrifter. Porsgrunn kommune har gjennom prosjektet søkt å møte noen av de samfunnsmessige utfordringene knyttet til kulturnæring og seniorpolitikk. Gjennom mentorordningen har kommunen gitt til sammen 16 kulturbedrifter et tilbud om gratis mentor. Prosjektet er basert på frivillig innsats fra seniorer med bakgrunn fra næringslivet. Forskerne ved Telemarksforsking har, gjennom kvalitative intervjuer, undersøkt hvilke effekter mentorprosjektet har hatt. De gir også forslag til hvordan prosjektet kan videreutvikles. Materialet viser at det i stor grad er positive erfaringer og vurderinger av tiltaket. Hovedkonklusjonen er derfor at ordningen har vært et målrettet og vellykket prosjekt som har hatt stor nytteverdi for mange av deltakerne. Rapporten kan lastes ned her. Ny avhandling: Heidi Stavrum disputerer. Foto: Mark J. Carandang Heidi Stavrum disputerte den 26. september 2014 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Danseglede og hverdagsliv. Etikk, estetikk og politikk i det norske dansebandfeltet. Avhandlingen er en studie av det norske dansebandfeltet. På bakgrunn av flere feltarbeid ved dansebandarrangementer, gir Stavrum sin analyse av feltets interne praksiser, verdisystem og smakshierarkier. Stavrum mener avhandlingen kan utvide kunnskapsgrunnlaget om dansebandfeltet, og bidra til å belyse et kulturfelt som har fått liten anerkjennelse. Avhandlingen har vekket allmenn interesse og fått stor oppmerksomhet fra pressen. Side 6

7 Andre aktiviteter : Bjørn Tordsson holdt foredrag på seminaret Friluftsliv for alle den august 2014 på Raufoss, hvor emnet var natur og friluftsliv som nasjonsbygger i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Et intervju i den anledningen kommer på NRK Ut i naturen som et helaftensprogram mellom jul og nyttår. Karolina Nikielska-Sekula la frem et paper på konferansen Nordic Migration Conference i København, som ble avholdt den august. Paperet hadde tittelen: Reflection of the Body in Narratives of Four Female Turkish Immigrants in Norway. Fjellsportkonferansen 2014 ble arrangert på Voss november. Frode Hallandvik holdt foredraget Friluftslivet anno 2014 status og utfordringer, hvor han blant annet diskuterte friluftslivets plass i samfunnet, friluftsliv som fenomen og myten om den norske friluftslivstradisjonen. Norsk fjellsportforum var en av arrangørene for konferansen. Tommy Langseth og André Horgen holdt nylig innlegg på konferansen The Third International Adventure Conference i Sogndal i november deltok på konferansen, som behandlet temaer innen opplevelsesbasert reiseliv, bærekraftig turisme, friluftslivspedagogikk, men også markedsføring, destinasjonsutvikling og sikkerhet. Konferansen ble arrangert av Adventure Tourism Research Association i samarbeid med Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Centre for Recreation and Tourism Research ved University of the Highland and Islands i Skottland. Øyvind Eikrem Jo Grønlund Utgitt av Senter for kultur- og idrettsstudiar Høgskolen i Telemark 3800 Bø Telefon: Web: Redaksjon: Marit Johansson marit.johansson@hit.no Layout: Nanna Løkka, Kjærsti Skjeldal og Espen Matheussen Ny tt om ansatte: Øyvind Eikrem er ansatt som ny instituttleder ved Institutt for kultur- og humanistiske fag. Eikrem er psykolog og sosialantropolog med doktorgrad i sosialantropologi fra NTNU. Temaet for doktorgraden var økonomisk antropologi og avhandlingen het: Det moderne økonomiske livs mytiske og magiske dimensjoner: bidrag til en mer ambisiøs økonomisk antropologi. Han kommer fra stillingen som førsteamanuensis ved Mittuniversitetet i Sundsvall og Östersund. Jo Grønlund er ny doktorgradsstipendiat ved Institutt for idrett- og friluftslivfag. Grønlund har mastergrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo. Masteroppgaven som ble levert i 2010 hadde tittelen: Township Style. Fotball, individet og det kollektive i Soweto. Doktorgradsprosjektet heter: Fotballens steder, hvor han vil se nærmere på makten og meningen forbundet med fotballbaner i en urban, afrikansk kontekst. Ved hjelp av en sosialantropologisk tilnærming håper han å avdekke noe som også kan ha verdi utover det spesifikke sørafrikanske feltet som er studert. Feltarbeidet skal gjøres i Soweto i løpet av våren Senter for kultur- og idrettsstudiar er eit forskingssenter oppretta av Høgskolen i Telemark og Telemarksforsking-Bø. Bulletinen skal formidle nyhende, presentasjonar og aktuelt stoff frå fagområdet til senteret. Side 7