IS Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft. Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 1

Transkript

1 IS-0518 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 1

2 Heftets tittel: Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft Utgitt: 09/2015 IS-0518 Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Divisjon spesialisthelsetjenester Postadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Versjon: 1 2 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

3 INNHOLD INNLEDNING 4 DIAGNOSEVEILEDERE 6 Akutt leukemi 6 Kreft hos barn mistanke om leukemi 7 Kreft hos barn mistanke om kreft i hjerne og ryggmarg 8 Kreft hos barn mistanke om kreft i thorax, abdomen, skjelett og bløtvev 9 Kreft hos barn mistanke om lymfekreft på halsen (lymfom) 11 Blærekreft 12 Brystkreft 13 Bukspyttkjertelkreft 14 Diagnostisk pakkeforløp 15 Eggstokkreft 16 Føflekkreft 17 Galleveiskreft 18 Hjernekreft 19 Hode-halskreft 20 Kronisk lymfatisk leukemi 22 Primær leverkreft 23 Livmorhalskreft 24 Livmorkreft 25 Lungekreft 26 Lymfom 27 Metastaser 28 Myelomatose 29 Nevroendokrine svulster 30 Nyrekreft 31 Peniskreft 32 Prostatakreft 33 Sarkom 34 Skjoldbruskkjertelkreft 36 Kreft i spiserør og magesekk 37 Testikkelkreft 38 Tykk- og endetarmskreft 39 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 3

4 INNLEDNING 1.januar 2015 ble de første fire Pakkeforløpene for kreft implementert. 1.september 2015 implementeres de siste 14 av i alt 28 Pakkeforløp for kreft. Fastlegene har en sentral rolle i Pakkeforløp for kreft, både ved henvisning og oppfølging av pasienten. Fastlegen skal som før henvise til spesialisthelsetjenesten ved mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom. Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal pasienten henvises direkte til et Pakkeforløp for kreft. I egne Diagnoseveiledere for fastlegene er det beskrevet hvilke symptomer og funn som tilsier slik henvisning. I denne publikasjonen har vi samlet alle 31 Diagnoseveiledere som er utgitt. Bakgrunn Helsedirektoratet har utarbeidet 28 Pakkeforløp for kreft og 31 Diagnoseveiledere for fastleger i samarbeid med arbeidsgrupper med rundt 200 fagpersoner fra helseforetakene, fastleger og brukere, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målsetting Målet med innføring av Pakkeforløp for kreft er bedre forutsigbarhet og trygghet for pasientene, samt rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid. Det er også et mål at fastlegene som henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten ved mistanke om kreft får mer forutsigbarhet, og at samhandlingen mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten, og innad i spesialisthelsetjenesten, blir bedre. Koordinering av pakkeforløp De regionale helseforetakene skal ta i bruk og implementere Pakkeforløp for kreft. Et viktig tiltak er å sørge for at det er forløpskoordinatorer ved alle avdelinger som utreder og behandler kreft. Forløpskoordinatorene skal booke timer, koordinere og ha oversikt over det videre forløpet for den enkelte pasient fra henvisning er mottatt ved sykehuset og pasienten starter utredning i spesialisthelsetjenesten. Forløpskoordinatorene kan kontaktes av både pasienter og fastleger. Kontaktinformasjon til forløpskoordinatorene skal finnes på hjemmesidene til det enkelte helseforetak. Hva er Pakkeforløp for kreft? Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig basert og normgivende. Pakkeforløpene er basert på faglige retningslinjer i de Nasjonale handlingsprogrammene for kreft. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient tilrettelegges. Mange som henvises til et pakkeforløp vil få avkreftet mistanken om kreft. Pakkeforløpene representerer ikke endring i lovgivning og er ikke en juridisk rettighet for pasientene. Mistanke, filterfunksjon og begrunnet mistanke I alle pakkeforløpene er det utarbeidet faglige kriterier for når det er mistanke, og når det er «begrunnet mistanke» om en bestemt kreftsykdom som medfører at pasienten skal henvises til et Pakkeforløp for kreft. Dette fremkommer også i diagnoseveilederen for det enkelte pakkeforløpet. Videre er «filterfunksjon» beskrevet i de forløpene hvor dette er aktuelt. Filterfunksjonen er de undersøkelser som eventuelt skal gjøres for å avdekke begrunnet mistanke, før pasienten henvises til Pakkeforløp for kreft. En pasient som oppfyller kriteriene for begrunnet mistanke skal umiddelbart henvises til et Pakkeforløp for kreft. Henvisende lege skal informere pasienten om at det foreligger begrunnet mistanke om kreft, at pasienten henvises til Pakkeforløp for kreft, og til hvilket forløp. Merking av henvising Det må i henvisningen fremgå at pasienten er henvist til et Pakkeforløp for kreft, og hvilket pakkeforløp. Henvisningen skal primært sendes elektronisk, alternativt skal pasienten henvises telefonisk med ettersendelse av nødvendige papirer. Fastlegen bruker henvisningen i EPJ som i dag, og i fastlegenes EPJ er det under «Hastegrad» lagt inn et alternativ som heter Pakkeforløp for kreft. Eventuelt kan det skrives «Pakkeforløp for XX-kreft» i fritekst i henvisningen. Det arbeides med en løsning som gjør at diagnoseveilederen kommer opp i skjermbildet når du henviser til pakkeforløp. 4 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

5 Forløpstider I pakkeforløpene er det satt opp faglig baserte og differensierte forløpstider. Det er definert hvor lang tid det bør ta fra henvisning er mottatt til pasienten møter i sykehus, hvor lang tid de ulike delene av en utredning bør ta, og hvor lang tid det totalt bør ta fra henvisning er mottatt til det tas en beslutning om diagnose og eventuell behandling, samt tid til behandlingsstart. Forløpstidene i pakkeforløpene monitoreres. Resultatene skal brukes til forbedring i det enkelte sykehus, men vil også bli offentliggjort. Av de 28 pakkeforløpene er 26 diagnosespesifikke. I tillegg er det et Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft og et Pakkeforløp for pasienter med metastaser med ukjent utgangspunkt. I «Pakkeforløp for kreft Generell informasjon for alle pakkeforløpene IS-2246» finner du en beskrivelse av de ulike delene av pakkeforløpene, og nærmere forklaring på de ulike elementene i pakkeforløpene. Hvor finner du pakkeforløp og diagnoseveiledere? Pakkeforløpene og diagnoseveilederne er publisert på Helsedirektoratets nettsider, helsedirektoratet.no, og er tilgjengelige både som utskriftsvennlige PDF-filer og i digitalisert form. På nettsidene finner du også annen informasjon om Pakkeforløp for kreft. Informasjon på sykehusenes nettsider På nettsidene til sykehusene skal det ligge informasjon om lokale forhold som er viktig for deg som fastlege ved henvisning til pakkeforløp, slik som opplysninger om de aktuelle poliklinikker i sykehuset og forløpskoordinatorer med telefonnummer og telefontider. Pasientinformasjon fra fastlegen I tillegg til muntlig informasjon kan fastlegen gi en pasientbrosjyre til pasienter som henvises for videre utredning i et pakkeforløp. Pasientbrosjyren kan bestilles fra Helsedirektoratet: trykksak@helsedir.no eller lastes ned og skrives ut fra våre nettsider. Diagnoseveiledere og trykte utgaver av Pakkeforløp for kreft kan bestilles fra samme epostadresse. IS-nummer og tittel oppgis ved bestilling. Det er utarbeidet egne pasientbrosjyrer til bruk i sykehus. Brosjyrene ligger også på nett. Spørsmål fra fastleger og helsepersonell som arbeider med pakkeforløpene kan sendes til: pakkeforlop.kreft@helsedir.no Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 5

6 AKUTT LEUKEMI Mistanke om akutt leukemi oppstår ved symptomer på beinmargssvikt: Økt infeksjonstendens Langvarig feber av ukjent årsak Langvarig munnsår/tannkjøttbetennelse Blødningstendens i hud eller slimhinner Ufrivillig vekttap og/eller nattesvette Anemisymptomer Skjelettsmerter Ved mistanke om akutt leukemi bør fastlegen ta følgende: Hgb, leukocytter, nøytrofile, trombocytter, differensialtelling, blodutstryk, CRP, Ca, urat, bilirubin, Alp, ALAT, LD, albumin, kreatinin, PT-INR. Begrunnet mistanke om akutt leukemi oppstår ved følgende: Uforklart forhøyet leukocyttall med forekomst av blaster i blod Blaster i blod uansett leukocyttall Bi- eller pancytopeni (anemi, nøytropeni, trombopeni uten holdepunkt for mangeltilstand som B12, folat, jern). Noen etniske grupper har lavere normalt nøytrofiltall enn etnisk hvite Oppstår begrunnet mistanke om akutt leukemi, for eksempel på klinisk kjemisk laboratorium, bør fastlege motta beskjed telefonisk for rask henvisning til pakkeforløp. Henvisningen skal tydelig merkes Pakkeforløp for akutt leukemi. Fastlegen eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp for akutt leukemi informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om akutt leukemi Det diagnostiseres årlig rundt 200 nye tilfelle av akutt leukemi hos voksne. Av disse har vel 160 akutt myelogen leukemi. Pasienter som tidligere har gjennomgått kreftbehandling med enkelte typer kjemoterapi, spesielt i kombinasjon med strålebehandling, har noe økt risiko. Fastlege eller annen henvisende lege henviser ved begrunnet mistanke om akutt leukemi telefonisk til pakkeforløp ved Avdeling for blodsykdommer eller indremedisinsk avdeling med spesialist i blodsykdommer for akutt innleggelse. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Handlingsprogram for maligne blodsykdommer. 6 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

7 KREFT HOS BARN - MISTANKE OM LEUKEMI Mistanke om leukemi oppstår når det foreligger ett eller flere av følgende symptomer og funn: Residiverende eller langvarige alvorlige infeksjoner Anemi Blødningstendens Uforklarlige skjelettsmerter, leddsmerter, eller halting over mer enn en uke Uforklarlig forstørrelse av lever og/eller milt Uforklarlige lymfeknutehevelser regionalt eller generelt Allmennsymptomer som feber i mer enn en uke, nattesvette, dårlig trivsel, vekttap Unormale blodprøver med minst ett av følgende: Nedsatt hemoglobin, blodplater eller hvite blodlegemer, forhøyet lactatdehydrogenase, urinsyre eller SR Ved mistanke om leukemi bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling som fungerer som «filter»: Fastlege eller privatpraktiserende barnelege Klinisk undersøkelse Blodprøver: hemoglobin, leukocytter, differensialtelling, trombocytter Lokal barneavdeling Klinisk undersøkelse Blodprøver: hemoglobin, leukocytter, differensialtelling, blodutstryk, trombocytter, lactatdehydrogenase, urinsyre, CRP, senkningsreaksjon Rtg thorax Eventuelt ultralyd hals, abdomen Begrunnet mistanke om leukemi hos barn oppstår ved: Påvirkning av benmargsfunksjonen i to eller tre cellerekker, anemi, trombocytopeni, leukopeni eller leukocytose Mistanke om blaster i perifert blod Påvirkning av benmargsfunksjonen i én cellerekke, kombinert med ett eller flere av følgende symptomer: Uforklarlige skjelettsmerter, leddsmerter eller halting over mer enn en uke Uforklarlige lymfeknutehevelser Allmennsymptomer som feber i mer enn en uke, nattesvette, dårlig trivsel, vekttap Forhøyet lactatdehydrogenase eller urinsyre Ved begrunnet mistanke om leukemi henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft hos barn ved en barneonkologisk avdeling. Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Ved henvisning til pakkeforløp informeres barnet hvis mulig og foreldrene om: Den begrunnede mistanken om leukemi Rundt 40 barn under 15 år får akutt leukemi i Norge hvert år. Det er sammen med hjernesvulster den hyppigste barnekreftformen. Det finnes noen få risikogrupper for leukemi hos barn. Den viktigste er Down syndrom. I tillegg finnes noen andre, meget sjeldne arvelige tilstander med en viss økt risiko for leukemi i barnealderen. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Nasjonalt handlingsprogram for kreft hos barn. Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 7

8 KREFT HOS BARN - MISTANKE OM KREFT I HJERNE OG RYGGMARG Mistanke om kreft i hjernen oppstår ved ett eller flere av følgende uforklarlige symptomer og funn: Symptomer på forhøyet intrakranielt trykk som hodepine, spesielt dersom den er nyoppstått eller markant endret, morgenhodepine, kvalme og oppkast, synsforandringer eller stasepapiller For stor eller raskt økende hodeomkrets hos spedbarn. Irritabilitet og slapphet Fremstående øyne Nyoppståtte epileptiske anfall eller fokale nevrologiske utfall som nyoppståtte, hel eller delvis lammelse av armer eller ben. Hjernenerveutfall som skjeling, dobbeltsyn eller unormale øyebevegelser, nedsatt syn, hørsel eller svelgevansker. Påvirket gangfunksjon og koordinasjon. Nyoppstått ataksi. Uforklarlig skjevhet eller tvangsdreining av hals/hode Utilsiktet vekttap. Veksthemning. For tidlig pubertet Endokrinologiske forstyrrelser Mistanke om kreft i ryggmarg eller ryggrad oppstår ved følgende uforklarlige symptomer og funn: Nedsatt kontroll med vannlating eller avføring Endret gangfunksjon og koordinasjon Fokal kraftnedsettelse Smerter i ryggen Skjevhet i ryggen Ved mistanke om kreft i hjerne og ryggmarg skal pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling som fungerer som filterfunksjon: Fastlege eller privatpraktiserende barnelege Klinisk undersøkelse med nevrologisk undersøkelse Lokal barneavdeling Klinisk undersøkelse med nevrologisk undersøkelse Blodprøver med tumormarkører MR-undersøkelse av hjerne og spinalkanal. Foreligger klar tumormistanke, bør det konfereres med barneonkologisk/ nevrokirurgisk avdeling om MR-undersøkelsen skal utføres der etter overflytting. Dette gjelder spesielt barn som trenger narkose under MRundersøkelsen Eventuelt CT-undersøkelse av hjerne og hjernestamme som øyeblikkelig hjelp Eventuelt ultralydundersøkelse hos spedbarn Begrunnet mistanke om kreft i hjerne eller ryggmarg oppstår når ultralyd, CT eller MR påviser romoppfyllende prosess i hjerne eller ryggmarg. Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft hos barn. Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som gir begrunnet mistanke om kreft. Ved henvisning til pakkeforløp informeres barnet hvis mulig og foreldrene om: Den begrunnede mistanken om kreft I Norge diagnostiseres årlig rundt 150 nye tilfeller av kreft hos barn og ungdom under 15 år. Barn med nevrofibromatose type 1 har økt risiko for kreft i hjernen. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Nasjonalt handlingsprogram for kreft hos barn. 8 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

9 KREFT HOS BARN - MISTANKE OM KREFT I THORAX, ABDOMEN, SKJELETT OG BLØTVEV Mistanke om ondartet sykdom i thorax, abdomen, skjelett eller bløtvev oppstår ved ett eller flere av følgende symptomer og funn: Langvarig hoste uten åpenbar infeksiøs årsak eller effekt av antibiotika Nyoppstått stridor uten behandlingseffekt, smerter i brystet, betydelig tungpusthet uten behandlingseffekt, eller økt venetegning på hals/thorax Vedvarende ryggsmerter i mer enn to uker som ikke kan forklares av traume, fraktur eller annet Tegn på trykk på nerverot som smerter, hel eller delvis lammelse Tegn på trykk på ryggmargen som smerter, hel eller delvis lammelse av arm eller ben, nyoppstått manglende kontroll på vannlating eller avføring Horners syndrom Palpabel tumor i abdomen som ikke er feces/obstipasjon Økende bukomfang Makroskopisk hematuri Forhøyet blodtrykk for alder Vedvarende magesmerter Tegn på avklemming i mage/tarm eller urinveier, for eksempel vedvarende kvalme, oppkast, forstoppelse, tarmslyng, gjentatte urinveisinfeksjoner eller besværlig vannlating Forstørret lever og/eller milt Tegn på hormonproduserende tumor som økt produksjon av binyrebarkhormon, Cushing syndrom, og utvikling av kjønnskarakteristika utenfor normal pubertet Palpabel bløtdelstumor Vedvarende skjelett- eller leddsmerter i en til to uker eller mer Palpabel, hard tumor i relasjon til skjelett Patologisk fraktur Symptomer på påvirkning av benmargsfunksjon som anemi og/eller økt blødningstendens på bakgrunn av lavt blodplatetall og/eller høyt eller lavt antall hvite blodlegemer Allmennsymptomer som uforklarlig feber i mer enn en uke, nattesvette, uforklarlig vekttap, dårlig trivsel Ved mistanke bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling, som fungerer som filterfunksjon i samarbeid med andre relevante spesialister. Ortopedisk avdeling kan i visse tilfeller ivareta filterfunksjon ved mistanke om kreft i skjelett og/eller bløtvev. Kirurgisk avdeling kan ha denne funksjonen ved tilfeldig oppdaget mistanke om kreft i abdomen, for eksempel under en akutt operasjon. Fastlege eller privatpraktiserende barnelege Klinisk undersøkelse Blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, eventuelt LD Lokal barneavdeling Klinisk undersøkelse Eventuelt supplerende blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, CRP, senkning Røntgen thorax Ved mistanke om tumor i abdomen: ultralyd abdomen Ved mistanke om kreft i skjelettet: røntgen av området Ved mistanke om kreft i bløtvev: ultralyd av området MR av området bør vanligvis vente til utredning ved barneonkologisk avdeling. All MR/CT primærutredning av ultralyd- påvist tumor bør utføres på sykehus med barneonkologisk avdeling hvor pasienten skal behandles På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Nasjonalt handlingsprogram for kreft hos barn. Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 9

10 KREFT HOS BARN Begrunnet mistanke om kreft i thorax, abdomen, skjelett eller bløtvev oppstår ved: Ikke infeksiøs oppfylning i thorax påvist ved røntgen eller annen billeddiagnostikk Tumor i abdomen påvist ved ultralyd eller annen billeddiagnostikk Tumor i bløtvev som gir mistanke om malignitet, påvist ved MR eller annen billeddiagnostikk. Krever MR generell anestesi henvises pasienten til pakkeforløp basert på funn på ultralyd Malignt utseende tumor i skjelettet påvist ved røntgen, CT eller MR. Krever MR generell anestesi henvises pasienten til pakkeforløp basert på røntgen og/eller CT funn for å tillate eventuell biopsi i samme narkose Ved henvisning til pakkeforløp informeres barnet hvis mulig og foreldrene om: Den begrunnede mistanken om kreft I Norge diagnostiseres årlig rundt 150 nye tilfeller av kreft hos barn og ungdom under 15 år. Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft hos barn ved en barneonkologisk avdeling. Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. 10 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

11 KREFT HOS BARN - MISTANKE OM LYMFEKREFT PÅ HALSEN (LYMFOM) Mistanke om ondartet sykdom ved lymfeknutesvulst på halsen oppstår ved ett eller flere av følgende symptomer og funn: Uøm, fast lymfeknutesvulst >to cm i størrelse, uten ledsagende feber eller infeksjonstegn, som vokser i mer enn to uker eller som ikke normaliseres etter fire uker. Lokalisasjon lavt på halsen eller over kragebenet tilsier begrunnet mistanke Lymfeknutesvulst kombinert med et eller flere av følgende: Kreftsymptomer fra thorax eller abdomen som for eksempel langvarig hoste uten åpenbar infeksiøs årsak eller effekt av antibiotika, nyoppstått stridor uten behandlingseffekt, smerter i brystet, nyoppstått tungpusthet, økt venetegning på hals/thorax, palpabel tumor i abdomen, se avsnitt om kreft i thorax og abdomen Symptomer på påvirkning av benmargsfunksjon som anemi og/eller lavt blodplatetall med økt blødningstendens og/eller høyt eller lavt antall hvite blodlegemer Allmennsymptomer som uforklarlig feber i >en uke, nattesvette, vekttap eller dårlig trivsel Ved mistanke om lymfekreft bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling, som har filterfunksjon i samarbeid med andre relevante spesialister. Privatpraktiserende ØNH-lege eller lokal ØNHavdeling kan også i visse tilfeller ivareta filterfunksjon. Fastlege, privatpraktiserende barnelege eller ØNH-lege Klinisk undersøkelse Blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, leverprøver, virusserologi (EBV, CMV) Lokal barneavdeling Klinisk undersøkelse Eventuelt supplerende blodprøver: Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, leverprøver, virus serologi, CRP, SR, eventuelt blodutstryk og eventuelt prøver for bindevevssykdommer Ultralyd av hals. Ultralyd armhuler, lysker og abdomen bør vanligvis vente til utredning i barneonkologisk avdeling ved begrunnet mistanke Røntgen thorax Begrunnet mistanke om lymfekreft på halsen oppstår ved: Patologisk og atypisk utseende på lymfeknute som kan gi mistanke om malignitet og ikke infeksjon ved ultralydundersøkelse eller annen billeddiagnostikk Lokalisasjon av lymfeknuten supraklavikulært uansett størrelse Uforklarlig tumor i lymfeknute på hals kombinert med en eller flere av følgende: Påvirkning av benmargsfunksjonen i en eller flere rekker Allmennsymptomer som vedvarende og uforklarlig feber, nattesvette og/eller vekttap Forhøyet LD Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft hos barn ved en barneonkologisk avdeling. Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Ved henvisning til pakkeforløp informeres barnet hvis mulig og foreldrene om: Den begrunnede mistanken om kreft I Norge diagnostiseres årlig rundt 150 nye tilfeller av kreft hos barn og ungdom under 15 år. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Nasjonalt handlingsprogram for kreft hos barn. Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 11

12 BLÆREKREFT Mistanke om kreft i blære oppstår ved følgende alarmsymptomer alene eller i kombinasjon: Blod i urinen Smerter i blæreregionen Palpabel oppfylling i mage Ved alle disse symptomene vil det være kreft kun hos et fåtall av pasientene. Det må foreligge en kombinasjon av symptomer og/eller kjente risikofaktorer for at mistanken om kreft i blære er sterkt nok begrunnet til at pasienten skal henvises til pakkeforløp. Pasienter som oppfyller kriteriene for mistanke om blærekreft kan utredes hos fastlegen i samarbeid med bildediagnostisk avdeling og eventuelt praktiserende spesialist i urologi eller på urologisk avdeling med CT-urografi og cystoskopi. Denne utredningen inngår da i filterfunksjonen før eventuell inklusjon i pakkeforløp. Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for blærekreft. Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Eventuelle biopsisvar legges ved. Ved mistanke om kreft drøfter legen henvisning til urolog med pasienten og eventuelt pårørende. Ved begrunnet mistanke om blærekreft skal det informeres om: Den begrunnede mistanken om blærekreft I 2012 fikk rundt 1350 personer påvist blærekreft i Norge Prevalensen var i 2012 rundt Begrunnet mistanke om blærekreft oppstår når ett eller flere symptomer foreligger: Makroskopisk hematuri uten annen åpenbar forklaring som for eksempel katetermanipulasjon eller førstegangs urinveisinfeksjon hos yngre (<40 år), ikke røykende kvinner Gjentatte (tre prøver med minst en måned mellom hver) episoder med mikroskopisk hematuri påvist ved urinstix eller mikroskopi hos personer over 50 år og som røyker eller har arbeid knyttet til håndtering av kjemikalier eller kombinert med smerter i blæreregionen Bildemessig påvist malignitetssuspekt lesjon i blære Tilfeldig påvist malignitetssuspekte forandringer i blære Røyking er den viktigste risikofaktoren for blærekreft. Eksponering for aromatiske aminer og benzenderivater i yrkessammenheng er også kjente risikofaktorer. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Nasjonalt handlingsprogram for blærekreft. 12 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

13 BRYSTKREFT Mistanke om kreft oppstår ved følgende (alarm)symptomer: Ethvert nyoppstått symptom eller palpatorisk funn i et bryst. Det gjøres en klinisk vurdering og tas beslutning om hvorvidt det er grunn til ytterligere utredning med billeddiagnostikk. Enhver nyoppdaget kul i bryst hos en kvinne over 50 år må oppfattes som suspekt malign. Fastlegen skal gjøre en klinisk undersøkelse av bryst og aksiller før henvising til pakkeforløp. Fra privat røntgeninstitutt skal mammografi og ultralyd med nålprøve, fortrinnsvis grovnål, være utført. Begrunnet mistanke om brystkreft oppstår når ett eller flere symptomer foreligger: Palpatorisk suspekt tumor. En palpatorisk suspekt tumor er vanligvis fast og ikke velavgrenset. Den kan være fiksert til omgivende vev, hud eller fascie Nytilkommet inndratt og ikke retraherbar brystvorte Nytilkommet hudinndragning Sår eller eksem på brystvorte eller areola Klinisk suspekte lymfeknuter i armhulen Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for brystkreft. Henvisningsårsaken skal fremgå av henvisningen, inkludert at det er begrunnet mistanke om brystkreft. Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Eventuelle biopsisvar legges ved. Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om brystkreft Brystkreft utgjør 22 prosent av all kreft hos kvinner I 2012 fikk 2956 kvinner og 28 menn brystkreft i Norge 21 prosent er yngre enn 50 år, 5 prosent under 40 år og 2 prosent under 35 år I 2012 levde rundt kvinner etter en brystkreftdiagnose Risiko for utvikling av brystkreft er avhengig av en rekke faktorer. Arvelig brystkreft mistenkes hvis: Brystkreft før fylte 40 år Både bryst- og eggstokkreft To 1. grads slektninger med brystkreft før fylte 50 år eller eggstokkreft Tre 1. grads slektninger slektninger med brystkreft over minst to generasjoner og minst en før fylte 50 år Brystkreft hos menn Påvist mutasjon av brystkreftgener i familien Ved mistanke kan fastlege henvise til genetisk veiledning og eventuell prøvetakning. Hvis mistanken bekreftes skal pasienten inn i et spesielt kontrollprogram. Ikke-arvelige faktorer, som øker risikoen for utvikling av brystkreft, omfatter blant annet: Tidlig alder for første menstruasjon Ingen eller sene barnefødsler Overvekt Sen overgangsalder Hormonbehandling i overgangsalderen Alkohol På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft. Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 13

14 BUKSPYTTKJERTELKREFT Ikterus uten typisk gallesteinsklinikk eller mistanke om infeksiøs årsak Abdominale smerter, eventuelt lumbalsmerter Vekttap mer enn fem til 10 prosent ufrivillig vekttap siste fire til seks uker Nedsatt appetitt Kvalme Tretthet og nedsatt almenntilstand Nydiagnostisert diabetes mellitus uten risikofaktorer for diabetes Pankreatitt ukjent årsak Mistanke om bukspyttkjertelkreft kan oppstå ved konsultasjon hos fastlege, spesialist utenfor sykehus, eller under innleggelse i sykehus. God anamnese og klinisk undersøkelse gir grunnlag for følgende tiltak ved mistanke om bukspyttkjertelkreft: Blodprøver: Hgb, leukocytter, CRP, bilirubin, leverenzymer, ALP, ASAT, ALAT, ggt, kreatinin, lipase/amylase, INR ved ikterus Avklarende bildediagnostikk i form av CT eller UL av abdomen, med mindre pasienten henvises direkte til pakkeforløp på grunn av ikterus uten annen forklaring Det skal ikke tas biopsi av mistenkt/påvist lesjon i bukspyttkjertelen. Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft. Henvisningen merkes Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft og skal inneholde opplysninger om hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Ved henvisning til pakkeforløp informeres pasienten om: Den begrunnede mistanken om bukspyttkjertelkreft 732 nye tilfeller av bukspyttkjertelkreft ble diagnostisert i Norge i Prevalens i Norge ved utgangen av 2013: 765 personer. Årsaken er uavklart. Økt risiko er assosiert med røyking, overvekt og kronisk pancreatitt. Mindre enn 10 prosent av dem som får bukspyttkjertelkreft kan ha arvelig disposisjon. Begrunnet mistanke om kreft i bukspyttkjertelen foreligger ved: Ikterus uten opplagt forklaring som for eksempel gallesteinssykdom eller leversykdom Malignsuspekt lesjon i bukspyttkjertelen ved bildediagnostikk På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Nasjonalt handlingsprogram for bukspyttkjertelkreft. 14 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

15 DIAGNOSTISK PAKKEFORLØP 1 Mistanke om alvorlig uspesifikke symptomer Basis for henvisning til Diagnostisk pakkeforløp vil være at: Symptomer/funn gir mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom det haster å avklare, og sykdomsbildet ikke tilsier organspesifikk utredning Som oftest foreligger følgende primært nyoppståtte symptomer og funn: Allmenn sykdomsfølelse Uttalt tretthet Større utilsiktet vekttap Feber uten kjent årsak Uforklarlig lav blodprosent Diffuse skjelettsmerter En eller flere alarmerende laboratorieprøver, som ikke umiddelbart kan forklares Markant økning i antall kontakter med helsevesenet hos en pasient med lavt forbruk av helsetjenester tidligere Markant økning i medisinforbruk, for eksempel antibiotika eller analgetika, hos en pasient med tidligere lavt medisinforbruk Temperatur, vekt Urinprøve, stiks for glukose, protein, leukocytter, nitritt og blod Feces for blod. Ved positiv prøve vurderes henvisning direkte til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft 3 Henvisning til pakkeforløp Pasienter hvor årsaken til symptomene fortsatt er uavklart etter primær utredning, henvises til lokalt Diagnostisk senter eller tilsvarende enhet merket «Diagnostisk pakkeforløp mistanke om alvorlig sykdom». 4 Kommunikasjon Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om alvorlig sykdom som kan være kreft 2 Innledende diagnostikk undersøkelser før henvisning Anamnese og grundig klinisk undersøkelse som omfatter undersøkelse av hjerte, lunger, abdomen, samt inspeksjon av hud, palpasjon av lymfeknuter, mamma eller testis, gynekologisk undersøkelse og rektal eksplorasjon Blodprøver: Hgb, MCV, MCH, leukocytter m/diff, retikulocytter, trombocytter, CRP, natrium, kalium, kreatinin (egfr), calcium (total), albumin,glucose, HbA1c, bilirubin, ALAT, ALP, pancreasspesifikk amylase, LD. Hos menn > 50 år også PSA. Ytterligere blodprøver ut fra konkret mistanke På Helsedirektoratets nettsider finner du Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 15

16 EGGSTOKKREFT Symptomene er ofte ukarakteristiske: Følelse av trykk og oppfylthet i magen, og økt abdominalomfang Endret avførings- eller vannlatingsmønster som diare, obstipasjon eller hyppig vannlatning Uforklarlig vekttap eller vektøkning Appetittløshet og generelle allmennsymptomer Kortpustethet Vaginalblødning - av og til Akutte smerter - kan oppstå ved torkvering eller ruptur/ blødning av eggstokksvulsten Symptom på dyp venetrombose i underekstremitet Paraneoplastiske fenomener Ved mistanke om eggstokkreft henviser fastlegen eller annen henvisende instans til gynekologisk avdeling eller privatpraktiserende gynekolog som har «filterfunksjon». Gynekologen konkluderer om det er begrunnet mistanke om kreft på bakgrunn av: Gynekologisk undersøkelse og ultralyd av ovariene og livmor for å vurdere om svulsten har godartet eller ondartet utseende Markører i blod: CA125, HE4 RMI=Risk of Malignancy Index, som er basert på gynekologisk undersøkelse og ultralydfunn, CA125, menopausal status Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for eggstokkreft. Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som utløser begrunnet mistanke om kreft. Gynekolog eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp for eggstokkreft informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om eggstokkreft I 2013 fikk 388 nye kvinner diagnosen eggstokkreft i Norge Prevalensen i 2013 for eggstokkreft var 3947 Årsak til eggstokkreft er delvis ukjent og sannsynlig multifaktoriell. Alder er viktigste risikofaktor, kun 20 prosent forekommer før menopausen. Rundt 15 prosent skyldes genmutasjoner i BRCA1 og BRCA2 og Lynch syndrom. Det er begrunnet mistanke om kreft ved: RMI> = 200 Algoritme som predikerer høy risiko for kreft (Risk of Malignancy Index) Samlet klinisk bedømmelse av gynekolog Versjon 2, utgitt 06/2015 På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløp for eggstokkreft. 16 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

17 FØFLEKKREFT Mistanke om føflekkreft oppstår hos personer med ett av følgende symptomer: Nyoppstått pigmentert lesjon med avvikende morfologi, ellers endring, farge, vekst, avgrensning, i allerede eksisterende pigmentert lesjon. Spesielle faretegn er kløe og blødning Knuter eller andre avgrensede lesjoner i huden med og uten pigmentering som ikke lar seg klassifisere som benign ut fra det kliniske bildet Lege som mistenker føflekkreft, tar beslutning om henvisning til filterfunksjon. C: Color, fargevariasjon, sorte partier D: Diameter, som regel større enn 6 mm E: Endring, som vekst, kløe, blødning Histologisk undersøkelse, som viser føflekkreft eller mistanke om dette Ved begrunnet mistanke henviser fastlegen, eller annen henvisende instans, til utredning ved Kirurgisk/Plastikkirurgisk avdeling. Henvisningen merkes «Pakkeforløp for føflekkreft» og skal inneholde opplysninger om begrunnet mistanke om kreft. Filterfunksjon ivaretas av: Fastlege, hudlege, plastikkirurg, kirurg Ved mistanke om føflekkreft foretas eksisjon i tråd med retningslinjene fra NMG. Ved lokalisasjon i ansikt/nese, øyelokk og ytre øre kan det være hensiktsmessig at eksisjonsbiopsi foretas av plastikkirurg. Der dette ikke er tilfelle foretas eksisjonsbiopsien av andre leger. Dermatoskopi er standardmetode til undersøkelse av suspekte pigmenterte hudforandringer. Metoden kan med stor sikkerhet skille føflekkreft fra hudforandringer som ikke har sitt opphav i pigmentceller, som for eksempel seborrhoiske (gammelmanns-)vorter, karsvulster og basalcellekreft. Begrunnet mistanke om føflekkreft oppstår hos personer med: Opplagt føflekkreft i henhold til ABCDE-regelen, klinisk og/ eller dermatoskopisk. Klinisk undersøkelse av lege er en forutsetning A: Assymetri B: Begrensning, uregelmessig Ved begrunnet mistanke om føflekkreft, skal det informeres om: Den begrunnede mistanken om føflekkreft Det diagnostiseres årlig rundt 1750 nye tilfeller av føflekkreft. Rundt 300 dør hvert år. Mer enn personer lever med føflekkreft. Den eneste kjente ytre risikofaktor er eksponering for sollys, og spesielt korte intense eksponeringer som medfører solbrenthet. Noen personer har økt risiko: Personer som har eller har hatt føflekkreft eller multiple atypiske nevi, selv eller i familien Hudtype 1: lys hud, lyst hår, fregner Overdreven soling eller solariebruk På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Nasjonalt handlingsprogram for føflekkreft. Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 17

18 GALLEVEISKREFT Mistanke oppstår ved: Gulsott/ikterus med tegn på gallegangsobstruksjon som ikke kan forklares av sten alene Bortsett fra ikterus er det ingen sykdomsspesifikke alarmsymptomer som indikerer kreft i gallegangene. Noen pasienter med ikterus vil utvikle feber som tegn på samtidig infeksjon i galleveiene. Pasienter med avansert sykdom vil også kunne ha abdominalsmerter, vekttap, nedsatt appetitt, kvalme og tretthet. Pasientene utredes primært bildediagnostisk med ultralyd av lever og galleveier, eventuelt med CT eller MR for å påvise galleveisobstruksjon og utelukke stensykdom i galleveiene. Dette kan være initiert hos fastlege eller ved lokalsykehus. Den som henviser til pakkeforløpet skal informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om galleveiskreft Årlig diagnostiseres rundt personer med kreft i gallegangene i Norge. Fem-års relativ overlevelse er 14 prosent for kvinner og 19 prosent for menn. Pasienter med skleroserende kolangitt, kroniske intraductale stener, gallegangsadenomer eller papillomer, gallegangscyster eller hepaticoenterostomi har økt risiko for å utvikle kreft i galleveiene. Begrunnet mistanke oppstår ved: Bildediagnostisk påvisning av tumor, som gir mistanke om kreft i galleveiene Gallegangsobstruksjon/okklusiv ikterus som ikke kan forklares med konkrement i galleveiene Ved begrunnet mistanke skal pasienten henvises direkte til Pakkeforløp for galleveiskreft, fortinnsvis ved Gastrokirurgisk avdeling ved universitetssykehus. Henvisningen skal tydelig merkes Pakkeforløp for galleveiskreft og inneholde opplysninger om begrunnet mistanke om kreft. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløp for galleveiskreft. 18 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

19 HJERNEKREFT Mistanke om hjernesvulst utløses av mange ulike nevrologiske symptomer og hendelser. Uklare eller vage symptomer som ikke fyller kriteriene nevnt under kan utredes og følges opp av fastlege og andre leger utenfor sykehus. Filterfunksjonen ivaretas av fastlege, nevrolog eller annen lege. Begrunnet mistanke om svulst i hjernen oppstår når minst ett av følgende kriterier er oppfylt: CT- eller MR-skanning, ofte utført på andre indikasjoner, har påvist romoppfyllende prosess i hjernevevet Nyoppståtte objektive fokale nevrologiske utfallssymptomer som for eksempel halvsidig parese, styringsproblemer eller språkforstyrrelser uten andre sannsynlige forklaringer som for eksempel hjerneslag Nyoppstått epileptisk anfall hos voksne Nyoppståtte, raskt progredierende endringer i adferd, personlighet eller kognisjon. Mindre endringer med langsom progresjon hvor mistanken om hjernesvulst er liten, kan utredes av fastlegen med MR Nyoppstått, progredierende hodepine eller alvorlig forverring av kronisk hodepine (trykkpreget) uten andre sannsynlige årsaker enn hjernesvulst. Hodepine som ikke virker trykksuspekt og med langsom progresjon hvor mistanken om svulst er liten, kan utredes av fastlegen med MR Ved begrunnet mistanke om hjernesvulst henvises pasienten til nevrologisk eller nevrokirurgisk avdeling via telefonisk kontakt med vakthavende nevrolog eller nevrokirurg. Denne avgjør om pasienten skal legges inn eller tas imot til poliklinisk utredning. Henvisning sendes med pasienten ved akutt innleggelse, elektronisk hvis mulig eller per faks. Henviser/henvisende avdeling har ansvar for at eventuelle CT- og/eller MR-bilder sendes nevrologisk eller nevrokirurgisk avdeling elektronisk eller på CD. Ved henvisning til pakkeforløp informeres pasienten og eventuelle pårørende om: Den begrunnede mistanken om hjernesvulst Fordi noen hjernesvulster påvirker pasienten kognitivt er det viktig at pårørende informeres sammen med pasienten. Det diagnostiseres årlig rundt 250 høygradige og rundt 70 lavgradige hjernesvulster i Norge. Høygradige hjernesvulstene har dårligst prognose. De aller fleste pasienter som får kreft i hjernen tilhører ikke noen definert risikogruppe. Lege utenfor sykehus vil ikke kunne avgjøre om en svulst i hjernen er høygradig eller ikke. Alle pasienter med begrunnet mistanke om hjernesvulst bør derfor henvises Pakkeforløp for hjernekreft. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløp for hjernekreft. Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 19

20 HODE-HALSKREFT Mistanke om hode-halskreft oppstår ved følgende alarmsymptomer: Generelt: Følgende symptomer ved mer enn tre ukers varighet: Sår i slimhinne uten tilheling Tumor colli eller tumor i leppe, slimhinner eller hud Heshet Kreft i leppe, munnhule- og oropharynks Sår uten tilheling eller ikke-traumatiske sår >1 cm Synlig eller palpabel tumor i munnhule eller svelg Uforklart tannløsning, eller protesemistilpasning Kreft i larynks og hypopharks (kreft i strupe og svelg) Heshet i mer enn tre uker uten forklaring eller bedring hos pasienter over 40 år Svelgebesvær og/eller globulusfornemmelse med smerteutstråling til øre Nyoppdaget recurrensparese Nese-/bihulekreft Nyoppstått ensidig nasalstenose uten forklaring og/eller blodig sekresjon fra nesen Sår i nese uten tilheling Synlig tumor i vestibulum nasi eller nesekavitet Kreft i nasopharynks (nesesvelg) Ensidig sekretorisk otitis media hos voksne uten infeksiøs forklaring Hjernenervepåvirkning Kreft i spyttkjertler Nytilkommet tumor i spyttkjertel Vekst i kjent tumor i spyttkjertel Tumor i spyttkjertel med påvirkning av ansiktsmimikk (nervus facialis) Metastaser på halsen Tumor colli eller forstørrede lymfeknuter på halsen uten infeksiøs eller annen benign forklaring Cyste lateralt på hals hos pasienter eldre enn 40 år Kreft i thyreoidea Tumor thyreoidea med heshet (recurrensparese) Hurtig vekst av knute i thyreoidea Fast immobil knute i thyreoidea ØNH spesialist vurderer om det foreligger begrunnet mistanke om malign lidelse. Finnålsaspirasjonscytologi (FNAC) eller biopsi utføres vanligvis ved ØNH avdeling. Ved åpenbar malignitet eller ikke tilgjengelig lokal ØNH spesialist skal fastlegen henvise direkte til ØNH avdeling. Begrunnet mistanke om hode-halskreft oppstår: Hvis en grundig øre-nese-hals-undersøkelse foretatt av ØNH spesialist gir begrunnet mistanke Bekreftet biopsi eller cytologi hos fastlege eller tannlege Synlige svulster/sår med malignt preg Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for hode-halskreft ved regional ØNH avdeling. I henvisningen skal det fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt vedlegges eventuelt svar på biopsi, røntgen og blodprøver. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløp for hode-halskreft. 20 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

21 HODE-HALSKREFT Ved henvisning til Pakkeforløp for hode-halskreft skal pasienten informeres om Den begrunnede mistanken om kreft Risikofaktorer: Langvarig tobakksforbruk, og/eller stort alkoholforbruk Tidlig eksponering for Epstein-Barr virus I 2012 ble det diagnostisert 707 nye tilfeller av hode-halskreft. Prevalensen av hode-halskreft var rundt 5600 i På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløp for hode-halskreft. Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 21

22 KRONISK LYMFATISK LEUKEMI (KLL) Mistanke om KLL kan oppstå ved: Tilfeldig funn av leukocytose En eller flere forstørrete lymfeknuter Anemisymptomer Infeksjonstendens Utilsiktet vekttap Nattesvette Ved mistanke om KLL bør fastlege/annen lege ta følgende blodprøver: Hgb, leukocytter, differensialtelling, blodutstryk, trombocytter, nøytrofile, kreatinin, bilirubin, ALP, ALAT, LD. Legen som henviser til Pakkeforløp for KLL skal ved henvisning informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om kreft 6 Insidens Det er nye tilfeller av KLL i hvert år. Familiær forekomst av lymfoproliferativ sykdom gir noe økt risiko for KLL. Begrunnet mistanke om KLL oppstår ved funn av: Absolutt lymfocytose >5 x 10 9 /l i blod med moden morfologi Ved begrunnet mistanke om KLL henviser fastlegen eller annen henvisende lege pasienten til Pakkeforløp for KLL ved Avdeling for blodsykdommer eller medisinsk avdeling med spesialist i blodsykdommer, eventuelt med kontakt til slik spesialist. Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Nasjonalt handlingsprogram for maligne blodsykdommer. 22 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

23 PRIMÆR LEVERKREFT (HCC) Den vanligste inngangen til dette forløpet vil være påvist levertumor, ofte tilfeldig funn, sjeldnere som del av et oppfølgingsprogram for erkjent cirrhose eller annen leversykdom. Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om primær leverkreft Ved mistanke om primær leverkreft, for eksempel på bakgrunn av risikofaktorer eller radiologisk funn, foreligger begrunnet mistanke om primær leverkreft. Pasienten henvises til Pakkeforløp for primær leverkreft. Er levertumor påvisk radiologisk og det ikke foreligger risikofaktorer eller radiologiske funn som tyder på primær leverkreft, henvises pasienten til Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. Det er begrunnet mistanke om primær leverkreft når det radiologisk påvises tumor i lever med HCC som mest sannsynlig diagnose eller differensialdiagnose. I 2012 fikk 132 menn og 80 kvinner diagnosen primær leverkreft i Norge. Fem-års relativ overlevelse er 15 prosent. Sykdommen opptrer vanligvis i forløpet av levercirrhose, særlig cirrhose forbundet med Hepatitt B og C, samt alkoholbetinget levercirrhose. Andre risikogrupper er personer med betydelig overvekt, insulin resistens og utvikling av fettlever, medfødte tilstander som hemokromatose, cystisk fibrose, Wilsons sykdom og andre sjeldne sykdommer. I Norge har litt under halvparten av pasientene ikke kjent leversykdom fra før. Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkforløp for primær leverkreft. Henvisningen skal tydelig merkes Pakkforløp for primær leverkreft. En forutsetning for raskt pakkeforløp er at henvisningen inneholder opplysninger om begrunnet mistanke om primær leverkreft. Pasienten skal henvises til utredning ved universitetssykehus med HPB- kirurgisk service. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløp for primær leverkreft (HCC). Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 23

24 LIVMORHALSKREFT Mistanke om livmorhalskreft oppstår ved følgende symptomer: Blødningsforstyrrelser Blødning etter samleie Underlivssmerter og/eller blodig utflod Synlige suspekte forandringer på livmorhalsen Filterfunksjon: Utføres av gynekolog/gynekologisk avdeling, unntaksvis fastlege eller annen lege. Gynekologisk undersøkelse, eventuelt mikroskopi (kolposkopi) med vevsprøvetaking av livmorhals. Begrunnet mistanke om livmorhalskreft oppstår når det er: Påvist/mistenkt livmorhalskreft i vevsprøve fra livmorhals Synlig og/eller palpabel svulst på livmorhalsen Den som henviser til pakkeforløpet skal informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om livmorhalskreft Det diagnostiseres årlig rundt 300 nye tilfeller av livmorhalskreft i Norge Prevalensen var i 2013 rundt 6900 Langvarig infeksjon med onkogen type av humant papillomavirus (HPV) er en nødvendig forutsetning for å utvikle livmorhalskreft. Pasienten skal da henvises til Pakkeforløp for livmorhalskreft. Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for livmorhalskreft. Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser begrunnet mistanke om kreft. Versjon 2, utgitt 06/2015 På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløp for livmorhalskreft. 24 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft

25 LIVMORKREFT Mistanke om livmorkreft oppstår ved: Vaginalblødning etter overgangsalder Unormal blødning før overgangsalder hos kvinner som tilhører noen av risikogruppene Utføres av gynekolog/gynekologisk avdeling. Fastlege eller andre som har mistanke om livmorkreft henviser til gynekolog/gynekologisk avdeling for vurdering av om det foreligger begrunnet mistanke om livmorkreft. Gynekologisk avdeling/gynekolog gjør følgende undersøkelser: Gynekologisk undersøkelse Inspeksjon av vagina og livmorhals Måling av livmorslimhinnetykkelse ved ultralyd Vevsprøve fra livmorslimhinne og eventuelt mistenkelige områder på livmorhals og vagina Samlet klinisk bedømmelse av gynekolog Ved henvisning til pakkeforløp informeres pasienten om: Den begrunnede mistanken om livmorkreft Det diagnostiseres årlig rundt 770 nye tilfeller av livmorkreft i Norge Prevalensen var i 2013 rundt 9600 Risikogrupper og risikofaktorer for livmorkreft er: Overvekt, BMI>30 gir tre til fire ganger økt risiko Økt ensidig østrogenpåvirkning på livmorslimhinnen, PCO, Tamoxifenbehandling, anovulasjon, nullipara Høyt blodtrykk Diabetes Genetikk (Lynch syndrom) Påvist forstadier til livmorkreft eller livmorkreft i vevsprøve gir begrunnet mistanke og pasienten henvises til Pakkeforløp for livmorkreft. Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for livmorkreft. Av henvisningen skal det fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft. Versjon 2, utgitt 06/2015 På Helsedirektorates nettsider finner du Pakkeforløp for livmorkreft. Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft 25

26 LUNGEKREFT Det er ingen symptomer som entydig peker mot lungekreft. Mistanken bygger på en samlet vurdering av pasienten inkludert alder og risikofaktorer. Følgende symptomer gir mistanke om lungekreft og skal føre til at røntgen thorax (front og side) tas: Hemoptyse eller Et av følgende uforklarlige og vedvarende (over 3 uker) symptomer eller funn: Hoste, bryst-/skuldersmerter, dyspne, vekttap, thorax-funn, heshet, finger-clubbing Røntgen thorax (front og side) bør tas snarlig og primært innen en virkedag når en pasient har symptomer som gir mistanke om lungekreft. Alternativt kan fastlege henvise direkte til CT thorax. Begrunnet mistanke om lungekreft oppstår når: Røntgen eller CT thorax viser malignitetssuspekt forandring i lunge, inklusiv ensidig pleuravæske og lungefortetninger som går langsomt tilbake Biopsi tyder på at det foreligger kreftsykdom med primært utgangspunkt i lungen Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for lungekreft. Henvisningsårsaken skal fremgå av henvisningen, inkludert at det er begrunnet mistanke om lungekreft. Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Eventuelt biopsisvar skal legges ved. Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om lungekreft I 2012 fikk 2900 personer lungekreft i Norge. 45 prosent er kvinner Prevalensen av lungekreft i Norge ved utgangen av 2012 var om lag 6000 Røykere og tidligere røykere i aldersgruppen over 40 år Pasienter bør også uten opphold og uten å vente på svar på røntgen thorax henvises til Pakkeforløp for lungekreft ved: Vedvarende hemoptyse i mer enn en uke hos røyker/ eks-røyker over 40 år Tegn på obstruksjon av vena cava superior: Øyeblikkelig hjelp-henvisning bør vurderes Stridor: Øyeblikkelig hjelp-henvisning bør vurderes Ved fortsatt klinisk mistanke om lungekreft til tross for normale eller uspesifikke funn ved røntgen thorax skal pasienten henvises til Pakkeforløp for lungekreft. På Helsedirektoratets nettsider finner du Pakkeforløpet og Nasjonalt handlingsprogram for lungekreft. 26 Diagnoseveiledere for fastleger Pakkeforløp for kreft