PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Transkript

1 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Foto: Odd Georg Skjemstad Vedtatt september 2008 Handlingsprogrammet blir oppdatert hvert år

2 PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. DISPOSISJON Innholdsfortegnelse Innledning s 3 Arbeidsform/medvirkning s 3 Kap. 1 Visjon og Hovedmålsetting s 4 Kap. 2 Satsingsområder s 5 Kap. 2.1 Frivilllighet s 5 Kap 2.2 Anlegg og områder s 7 Kap Prioritert handlingsprogram for nyanlegg og rehabiliteringer Kap. 2.3 Aktivitet s 9 Kap. 2.4 Arrangement s 10 Kap. 3 Økonomi s 11 Kap. 4 Oppsummering s 12 Kap. 5 Statlige, regionale og kommunale føringer s 12 Kap Statlige føringer s 12 Kap. 5.2 Regionale føringer s 14 Kap. 5.3 Fylkeskommunale føringer s 15 Kap. 5.4 Kommunale planer s 15 Vedlegg: Vedlegg 1 FYSAK Vedlegg 2 Beskrivelse av eksisterende og planlagte anlegg i Steinkjer kommune Vedlegg 3 Referat fra Idrettsarena Steinkjer 2007

3 Innledning Steinkjer kommune har siden 2000 utarbeidet årlig Plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv som vedlegg til kommuneldeplan for kultur. I 2000 kom Storingsmelding 14, Idrettsmeldingen, med krav om at kommunenes planer skulle omfatte idrett og fysisk aktivitet i tillegg til å beskrive plan for anlegg. Minstekravet til kommunenes planer er at de skal inneholde Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Prioritere handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg (prioritering av spillemidler) Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov bør framgå av relevante kart. På Idrettarena Steinkjer 2006, arrangert av Steinkjer Idrettsråd og Steinkjer kommune i fellesskap, kom det forslag om å utarbeide en plan for Idrett og fysisk aktivitet i Steinkjer fram mot Dette ble fulgt opp i kommunens vedtak om årsbudsjett for Formålet med dette vedtaket var å se idrettsaktiviteter og idrettsanlegg, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse i en sammenheng. Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg og aktivitet i kommunen. Ved siden av å være et styringsredskap for politikerne, skal planen benyttes i administrasjonens daglige oppfølging av feltet idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Eventuelle mangelfulle punkter skal registreres fortløpende, slik at de kan inngå ved første rullering. Planen er bygd opp slik at det legges hovedvekt på visjoner, mål og satsingsområder. Under utarbeidelse av planen har også mål og strategier blitt knyttet opp mot føringer og vedtak i statlige, regionale og kommunale planer, og henvisning til disse vil finnes som vedlegg bak i plandokumentet. Arbeidsform/medvirkning I Idrettsmeldingen (St.meld. 14/ ) legges det vekt på medvirkning for å Sikre deltakelse og demokrati Gi best mulig resultat av planleggingen Sikre at motstridene interesser synliggjøres tidlig i prosessen. Utgangspunktet for arbeidet var ønsker som kom fram på Idrettsarena Steinkjer Arbeidsgruppen hadde først 4 møter for å komme fram til visjon, mål og satsingsområder. Det var også en uttrykt ønske fra arbeidsgruppen at planen skal være enkel, kortfattet og at det må være sammenheng mellom tiltak og økonomi. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe våren 2007 Arbeidsgruppen har bestått av Harald Overrein, leder Steinkjer idrettsråd Stein Erik Ålberg, Idrettskretsen Truls Ålberg, fra avdeling for oppvekst Ingeborg Laugsand fraavdeling for helse og rehabilitering Anita Saugestad fra kulturavdelinga Ellen Samuelsen fra kulturavdelinga I tilegg har kulturkontoret i Verran og Inderøy vær invitert til møtene, uten at de har hatt anledning til å møte

4 Forslag til mål, visjon og satsingsområder ble lagt fram for Idrettsarena Steinkjer Møtet sluttet seg til disse og kom med innspill til konkretisering av satsingsområdene. Disse innspillene danner grunnlag for den utarbeidede planen som sendes på høring. Kap. 1 Visjon og hovedmålsetting Visjon: Spreke, mangfoldige Steinkjer Hovedmålsetting: 80 % av befolkningen skal være i fysisk aktivitet minst 30 minutter to ganger i uka Betydning av fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om muligheter til hverdagsaktiviteter for alle. I tillegg kommer muligheter for organisert og egenorganisert aktivitet i fritida. Et stadig mer omfattende forskningsmateriale 1) viser at det er nær sammenheng mellom redusert fysisk aktivitetsnivå og økt risiko for overvekt og fedme, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, muskel- og skjelettlidelser og enkelte kreftformer. Fysisk aktivitet virker dessuten gunstig inn på mental helse. Fysisk aktivitet gir glede, helse og trivsel. Man føler seg bedre, det lønner seg, men mye tyder på at økt fysisk aktivitet i befolkningen kan gi en stor helseøkonomisk gevinst. 1) Rapport om fysisk aktivitet og helse. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, nov Dagens ungdom er forskjellig fra generasjoner før. De lever i mulighetens tid, med en hektisk hverdag. De er sterkt institusjonalisert med verden som referanseramme og ikke hva som skjer i bygda. Undersøkelser viser at: mange barn har muskel og skjelettplager. ca. 10% av 5-7 åringen har sansemotoriske problemer. ca. 30% av de som er innkalt til førstegangstjeneste klarer ikke de fysiske kravene. mange barn og unge har problemer og er i konflikt med medelever. G. Breivik, professor i idrettspsykologi, sier: I løpet av få år vil vi ha en voksengenerasjon som nesten ikke rører seg, og som i tillegg har store problemer med rygg skjelett. Sammen med manglende utholdenhet og overvekt, vil dette gi helsevesenet nye enorme utfordringer Fysisk aktivitet har betydning for barns motoriske og sosiale utvikling og dermed barnets helse. Den bevegelseserfaring som et barn fra 3-7 år, er avgjørende for motorisk standard resten av livet og kan ikke tas igjen. Fysisk mestring gir også sosial gevinst. Undersøkelser viser også at fysisk aktivitet gir økt utholdenhet, bedre kroppsbeherskelse og økt konsentrasjon. Fysisk aktivitet ved skoler og barnehager. Skoler og barnehager i kommunen bruker i stadig større grad friluftsprega aktiviteter i nærnatur. På småskoletrinnet er der timer til frie aktiviteter. Disse blir i hovedsak brukt til lek og lekpregede aktiviteter i nærnatur. Barnehagens utearealer (lekeplassen) gir en del utfordringer spesielt til de yngste, mens den gir liten eller ingen utfordring til femåringen. De fleste barnehagene i Steinkjer har lett tilgang til naturområder, men barna er avhengig av at de voksne i barnehagen tar dem med utenfor gjerdet.

5 Fysisk aktivitet for seniorene. Behovet for organisert fysisk aktivitet for aldersgruppen 67?. Her er Aktivitetssentrene og kommunens aktivitører viktige iverksettere av fysisk aktivitet for eldre medlemmer en gang pr. uke. Friluftsaktiviteter. I Steinkjer er det flere grupperinger som tilbyr aktiviteter innenfor friluftsliv. Mange av friluftsaktivitetene er egenorganisert og skjer ved gåturer, bærturer, fiske- og jaktturer, men det arrangeres også orienteringsløp, turmasjer, kulturturer mv.. Kap 2. Satsningsområder De fire satsingsområdene i planen er Frivillighet Anlegg Aktivitet og Arrangement 2.1 Frivillighet I stortingsmeldinga Frivillighet for alle pekes det både på idrettens egenverdi og dens nytteverdi: Frivillig innsats i lokale lag og foreninger er en forutsetning for den aktiviteten som skapes i norsk idrett. Idrett er en viktig livsløpsaktivitet, og det arbeidet som legges ned innen den frivillige idretten utgjøre en viktig samfunnsmessig ressurs. Blant annet gjennom å skape gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom, fremme travel og helse, og gjennom å være viktige sosiale arenaer for deltakelse, sosial tilhørighet og identitet. Meldinga peker også på folkehelseperspektivet og betydningen av skolenes innsats for økt fysisk aktivitet. Planen må omtale frivillig sektor og partnerskap med kommunen, definere ressursbruk, oppgaver og ansvar. Visjon for frivillighet: Idretten trenger alle alle bidrag har verdi Mål : Gi frivillig innsats økt status Som hovedprinsipp skal frivillige ha fokus på aktiviteten, men mange føler at hovedfokus blir på å samle inn penger, og at dette virker demotiverende. Arbeidsgruppen og Idrettsarena 2007 har diskutert om det bør innføres en frivillighetspris, men har blitt enige om at frivillighet er en kollektiv innsats og at det derfor blir feil å fremheve enkeltpersoner. Foreldre, trenere og tillitsvalgte har stor betydning for barn og unges muligheter til fysisk aktivitet og mestringsglede. Derfor vil kommunen støtte opp om den frivillige innsatsen ved å legge til rette for frivillig arbeid og å inngå forutsigbare avtaler med lag for foreninger. Idrettskretsene vil arbeide for å forenkle frivillighetsarbeidet i idrettslagene gjennom å utvikle enkle og gode administrative systemer, og bidra til økt kompetanse for foreldre, trenere ot tillitsvalgte. Strategier og innsatsområder Område Ansvar Hvordan Finansiering Sikre kompetanse og kontinuitet i frivillig arbeid Kulturavdelinga og idrettsrådet i samarbeid med Årlig kurs i styrearbeid (vår) Årlig kurs om Egne ressurser. Samarbeid med fylkeskommunen Gode idrettsarenaer og friarealer som sikrer både topp og bredde idrettskretsen Samarbeid mellom eiere, idrettsrådet og kommunen om utbygging og drift av anleggene. Avklaring av ansvarsforhold for det enkelte anlegg og område spillemidler (høst) Årlig gjennomgang av eksisterende og planlagte arenaer og arealer mellom kulturavdelinga, kommunaltekniske tjenester, planavdelinga og idrettsrådet for å se Spillemidler Dugnad Kommunen (kommunale anlegg) Driftsstøtte fra kommunen etter avtale

6 Forutsigbar økonomi Offentlige, private, frivillige på behov for utbygging og vedlikehold Langsiktige vedtak om kommunens bidrag til idrettsrådet ( i økonomiplanen) og andre driftsavtaler Økonomiplan Spillemidler Gratis idrettarenaer (for barn) Politisk beslutning Langsiktige vedtak og avtaler mellom offentlig, privat sektor og frivillighet Innarbeides i økonomplanen 2.2 Anlegg og områder I gjeldende kommunedelplan for kultur er det en målsetting at Steinkjer kommune skal bidra til å gi alle innbyggerne en rimelig mulighet til å få dekket behovet for kulturell utfoldelse og deltakelse i det interessefellesskapet som gir størst mulig opplevelses- og rekreasjonsverdi for den enkelte. Videre heter det at kommunes kulturtilbud skal være attraktivt for hele regionen. I Plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv, som er et vedlegg til kommunedelplanen, beskrives hvordan denne målsettingen skal oppfylles når det gjelder idrett. Visjon : Gode anlegg og arealer for alle Mål: Rett anlegg på rette sted Tilgangen til gode idretts- og friluftsanlegg har stor betydning for barn og unges oppvekstvilkår. Derfor må det sikres arealer i kommunene for fysisk aktivitet ute og inne, i boområder som idrettsanlegg, friområder, skolenes uteområder og skoleveien. Anleggene vil variere fra små nærmiljøanlegg for leik og hygge, til større anlegg som kan ta imot store regionale, nasjonale og internasjonale arrangement. De større anleggene må planlegges og utvikles i samarbeid med andre aktører i regionen. I kommunens plan for anlegg og områder går det frem at det har vært stor aktivitet når det gjelder bygging av anlegg de siste årene. Anlegg som kan ta imot store arrangementer på nasjonalt og internasjonalt plan innafor skisport, friidrett, skyting m.m. er i utgangspunktet på plass, men det vil stadig være et behov for utvidelser, forbedringer og rehabiliteringer på disse. Når det gjelder hallkapasiteten i kommunen er det stor pågang på de idrettshallene vi har, og med den stadig økende interessen for hallidretter er det et stort behov for flere haller (flerbrukshaller). Når det er sagt, må man heller ikke glemme mangfoldet og småidrettene (kampsport, klatring o.a.), og legge til rette for leie av mindre enheter i hallene. Strategier og innsatsområder Anlegg nær skoler Idretter/lokalisering Ansvar Mål/finasiering Ballidretter, Det enkelte idrettslag Spillemidler. naturområder/stier, og kommunen Det inngås avtaler haller og mellom kommunen nærmiljøanlegg som og aktuelle idrettslag driftes av idrettslag om felles bruk av og som også brukes i idrettsanlegg. undervisning Kommunen har ansvar for

7 Anlegg for nasjonale og internasjonale konkurranser Øvrige anlegg Haller Friluft Utstyr for vedlikehold Fotball og Friidrett : Guldbergaunet Håndball og Volleyball: Steinkjerhallen Kampsport: alle haller Skiskyting og langrenn: Hallem Skyting: Skyteanlegget på Sannan Hopp: Sprova Orientering, terrengsykling m.v: Byafjellet m.v. Nærmiljøanlegg, ballbinger, skøytebaner mv. for egenaktivitet, samt skytebaner. Kommunen har tre haller, Steinkjerhallen AS, Mærehallen AS og Beitstadhallen AS Det er opparbeidede løyper til bruk sommer og vinter i Byafjellet (Hallem), på Henningvola og Oftenåsen samt merkede turstier, orienteringsløyper, Badeplasser mv. Idrettslagene Kommunens ansvar: Drift og vedlikehold av Guldbergaunet idrettspark Arealplanlegging Prioritere spillemidler Yte tilskudd etter avtale Idrettslagene: gjennomføring av arrangement og løpende vedlikehold av egne anlegg Driftes av eier av anleggene, eventuelt med kommunalt tilskudd etter avtale. Friområder ivaretas gjennom av plan- og bygningsloven Driftes av eiere Lag og foreninger, frivillige, kommunen, grunneiere Guldbergaunet idrettspark planlegging og tilrettelegging av friluftsområder Spillemidler Spillemidler. Gi et tilbud til varierte egenaktiviteter Utbygd for spillemidler, finansieres i hovedsak gjennom uleie, Steinkjerhallen får kommunale driftstilskudd Opprettholde god kvalitet på løyper til bruk for idrettsutøvere og mosjonister Opprette en utlånsordning for frivillige lag og organisasjoner av ustyr til vedlikehold av anlegg. Kommunen gir tilskudd til innkjøp, låntaker er ansvarlig for erstatning av ødelagt materiell.

8 Prioritert handlingsprogram for nyanlegg og rehabiliteringer 2014 ORDINÆRE ANLEGG 1. Steinkjerhallen AS Friidrettshall 2. Beitstad il Fosnesfeltet lysløype, utskifting lysarmatur 3. Stod il Utskifting av PCB-holdig armatur og rehabilitering av lysløype 4. Ogndal il/skigruppa Utskifting av PCB-holdig armatur i lysløype 5. Sørlia il 7-er-bane kunstgress 6. Steinkjer skiklubb/alpingruppa Heggesåsen alpinanlegg/snøkanonanlegg 7. Steinkjer skiklubb Utvidelse rulleskiløypa "Jernalderbakken". 8. Steinkjer kommune Kvam skole flerbrukshall 9. Dampsaga Bad og kulturbygg Dampsaga bad. Byggetrinn II opplæringsbasseng og sikkerhetsutstyr 10. Sparbu idrettslag Mære stadion Rehabilitering klubbhus 11. Steinkjer skiklubb utvidelse rulleskiløypa "Yrken" 12. Steinkjer skytterlag Steinkjer skytebane 100m, 2 nye elektroniske skiver 13. Steinkjer skiklubb Utvidelse av eksisterende rulleskiløype og snølagringsanlegg 14. Steinkjer kommune Steinkjer fotballstadion Guldbergaunet kunstgrasbane 15. Byafossen il Byafossen aktivitetspark Klubbhus 16. Forr skytterlag 8. stk. elektroniske skyteskiver for 100m 17. Følling il Tursti Vestre Aunan-Gilten 18. Følling il Tursti Semselva NÆRMILJØANLEGG 1. Sørlia il Lø aktivitetsanlegg friidrett/løpebaner 2. Kvam il/turstigruppa Turveg for alle "Sentrumsrundet" i Kvam delprosjekt 1a 3. Kvam il/turstigruppa Turveg for alle "Sentrumsrundet" i Kvam Belysning delprosjekt 1b 2.3 Aktivitet Visjon: Aktivitet over alt - alltid Mål : Ha gode aktivitetstilbud for alle over alt i kommunen Vi vet at fysisk aktivitet i minutter daglig, for voksne og barn, har stor betydning for den enkeltes helse og trivsel. Derfor bør kommunen, skolene, arbeidslivet og idrettslagene søke å stimulere til at alle, uansett funksjonsevne, alder eller ambisjoner får gode idretts- og aktivitetstilbud. Gjennom folkehelsearbeidet vil kommunen jobbe målrettet for økt bevissthet og kunnskap omkring sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse. Strategier og innsatsområder Fysisk aktivitet er viktig for folk i alle aldersgrupper, barn, ungdom, voksne og eldre. Forholdene i lokalmiljøet må legges til rette slik at det blir enklere å være aktiv, enklere å inkludere moderat fysisk aktivitet i de fleste, om ikke alle, ukens dager. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om muligheter til hverdagsaktiviteter for alle. I tillegg kommer muligheter for organisert og egenorganisert aktivitet i fritida. Et stadig mer omfattende forskningsmateriale 1) viser at det er nær sammenheng mellom redusert fysisk aktivitetsnivå og økt risiko for overvekt og fedme, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, muskel- og skjelettlidelser og enkelte kreftformer. Fysisk aktivitet virker dessuten gunstig inn på mental helse. Fysisk aktivitet gir glede, helse og trivsel. Man føler seg bedre, det lønner seg, men mye tyder på at økt fysisk aktivitet i befolkningen kan gi en stor helseøkonomisk gevinst.

9 Område Ansvar Hvordan Finansiering Konkurransefri sone Idrettslag og nabolag Etabler SVETT i Egeninnsats

10 lag - tilbud Skileikanlegg med lys i alle skolekretser Velforeninger og idrettslag Etablere dugnadslag Gang- og sykkelstier Kommunen Utarbeide kart over sykkelstier Delta i Sykkelby - nettverket Turer og trim for eldre Lavterskeltilbud for funksjonshemmede Idrettslag Aktivitetstjenesten Aktivitetstjenesten, ansatte i omsorgsboliger, frivillige lag og organisasjoner Legge til rette for målgruppen i samarbeid med eldres råd og Idrettsrådet Utarbeide planer for aktiv bruk av nærområdene, sansehager, osv. Unge trener yngre Idrettslagene Det er inspirerende å bli trent av de som er litt eldre, samtidig som det er viktig for å bygge opp om frivilligheten SFO skal ha tilgang til anlegg Utdanning av aktivitetsledere Aktivitetsuke (ferie)for barn og unge Prosjekt Aktivitet og livskvalitet Skolene i samarbeid med idrettslagene Idrettslagene Kulturavdelinga Kommunen Det er viktig med daglig fysisk aktivtet Viktig å ta i bruk kompetansen til utøvere som ikke ønsker å konkurrere, men som vil være aktive innen sin idrett Variert kultur- og aktivitetstilbud for alle fra år Meningsfulle hverdagsaktiviteter for unge funksjonshemmede Spillemidler Egeninnsats Prosjekt i samarbeid med Vegvesenet og Trafikksikkerhetsutvalget i fylket Egeninnsats Egeninnsats Egeninnsats Etter avtale Egeninnsats Kommunale tilskudd og egenbetaling Kommunale tilskudd 2.4 Arrangement Visjon Arrangement med kvalitet i alle ledd Mål Steinkjer kommune skal ha kapasitet til å være vertskommune for større arrangement både for sommer- og vintreidretter Det er et mål at barn og unge skal få positive opplevelser på idrettsbanen, der aktivitetsverdiene glede, fellesskap, helse og ærlighet skal prege arrangementene. Store arrangement utløser anleggsutbygging, frivillighet og rekruttering, samhold og identitet. Dette så vi tydelig gjennom jubileumsåret Det er derfor viktig å utvikle arrangementskompetansen lokalt og regionalt, blant annet ved å etablere samarbeids- og kompetansenettverk. Det må være en

11 målsetting å kunne ha nasjonale og internasjonale arrangement innen skyting, skiskyting, friidrett, orientering, håndball, fotball og hopprenn i kommunen Strategier og innsatsområder Område Ansvar Tiltak Økonomi Kompetanseheving Kommunen, idrettsrådet, næringsforum Etablere arrangementsforum (både idrett og andre Tas opp i økonomiplan Kommunal koordinator for større regionale, nasjonale og internasjonale arrangement Overnatting, transport og kommunikasjon Kommunen i samarbeid med arrangøren. Samarbeid kommune, idrett og næringsliv kulturarrangement) Team på to personer, en fra kulturavdelinga og en fra kommunalteknisk (avklare nivå) Etablere samarbeidsforum Inngår i stillingen Tas opp i økonomiplan Kap 3 Økonomi Økonomiske tilskudd vil være et viktig virkemiddel både for å få i gang og opprettholde virksomhet. Særlig til bygging og drift av anlegg, men også til støtte av organisering og opplegg. Det er flere varianter av økonomiske tilskudd. Noen kommunale, noen fylkeskommunale og andre er statlige. Felles for dem alle er at det bør stå en offentlig eller ideell organisasjon bygd på demokratiske prinsipper bak virksomheten/tiltaket. Kommunale tilskudd. Det gis kommunale tilskudd til en rekke formål, enten i form av driftstilskudd, eller direkte årlige tilskudd til enkeltstående arrangement etter søknad til hovedutvalg for oppvekst og kultur. Spillemidler (Anlegg) Fylkeskommunen er delegert ansvar for tildeling av spillemidler Kommunen bistår lag og foreninger i å søke, samt kan selv søke for sine egne anlegg Grovt sett kan man søke om 1/3 del av samlet kostnad (Mer for nærmiljøanlegg) Søknader blir delt inn i to kategorier: 1. Nye/ordinære anlegg og rehabilitering av anlegg 2. Nærmiljøanlegg Kommunen er delegert ansvar for vurdering og godkjenning av planer som det søkes spillemidler for. Dette gjøres ut fra følgende kriterier: 1. Idrettspolitisk. Er anlegget med i kommunedelplanens tiltaksdel? 2. Idrettsfaglig. Er anlegget i samsvar med idrettens/aktivitetens krav? 3. Anleggsteknisk. Er materialvalg og løsninger gode? 4. Miljømessig. Plassering og estetikk. Er det miljøvennlig? Spillemiddelsøknad sendes Steinkjer kommune innen fastsatt frist. Kommunen foretar en prioritering av søknadene. Prioriterte søknader oversendes Fylkeskommunen innen fastsatt frist Vedtak om tildeling av spillemidler skjer i Fylkeskommunen på vårparten.

12 Tilskudd til anlegg og prosjekter innen friluftsliv Det finnes egne midler for dette. Friluftsliv sorterer inn under miljøverndepartementet, og har derfor egne retningslinjer og skjema. Det gis tilskudd til inntil 50% av totalkostnad. Ellers gjelder de samme rutiner og tidsfrister som for spillemidler (anlegg). Kap. 4 Oppsummering Satsningsområdene i denne planen henger sammen: For at innbyggerne skal ha mulighet for å drive med fysisk aktivitet på fritida må kommunen ha egnede arenaer og arealer for idrett og friluftsliv. Arenaer og arealer er også av stor betydning for å avholde arrangement, og for å bidra til at Steinkjer skal nå sine mål om å være en god arrangementskommune. Men verken utbygging og vedlikehold av anlegg, eller et mangfoldig tilbud om organisert fysisk aktivitet vil kunne la seg gjennomføre uten betydelig innsats fra frivillige. Vi vet at fysisk aktivitet i minutter daglig, for voksne og barn, har stor betydning for den enkeltes helse og trivsel. Derfor bør kommunen, skolene, arbeidslivet og idrettslagene søke å stimulere til at alle, uansett funksjonsevne, alder eller ambisjoner får gode idretts- og aktivitetstilbud. Gjennom folkehelsearbeidet vil kommunen jobbe målrettet for økt bevissthet og kunnskap omkring sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse. Foreldre, trenere og tillitsvalgte har stor betydning for barn og unges muligheter til fysisk aktivitet og mestringsglede. Derfor vil kommunen støtte opp om den frivillige innsatsen ved å legge til rette for frivillig arbeid og å inngå forutsigbare avtaler med lag for foreninger. Idrettskretsene vil arbeide for å forenkle frivillighetsarbeidet i idrettslagene gjennom å utvikle enkle og gode administrative systemer, og bidra til økt kompetanse for foreldre, trenere og tillitsvalgte. Tilgangen til gode idretts- og friluftsanlegg har stor betydning for barn og unges oppvekstvilkår. Derfor må det sikres arealer i kommunene for fysisk aktivitet ute og inne, i boområder som idrettsanlegg, friområder, skolenes uteområder og på skoleveien. Anleggene vil variere fra små nærmiljøanlegg for leik og hygge, til større anlegg som kan ta imot store regionale, nasjonale og internasjonale arrangement. De større anleggene må planlegges og utvikles i samarbeid med andre aktører i regionen. Kap 5. Statlige, regionale og kommunale føringer for planen 5.1 Statlige føringer Stortingsmelding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring Sammendrag og konklusjoner I denne meldingen blir idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk. Visjonen er et uttrykk for at det ikke bare er idrett i regi av idrettsorganisasjonene som berettiger offentlig støtte. Det sentrale er at befolkningen som helhet skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. I dette ligger også at hensynet til likestilling skal ivaretas gjennom både aktivitetstilbud samt utforming av og tilgjengelighet til anlegg. Dette betyr at statlige midler til idrettsformål må fordeles slik at de både kommer den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, og at de stimulerer og styrker muligheten for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det i meldingen utledet tre grunnleggende mål for anvendelse av spillemidler: Staten vil støtte den frivillige, medlemsbaserte idretten økonomisk slik at idrettsorganisasjonene kan opprettholde og utvikle et omfattende og godt aktivitetstilbud, primært på lokalt nivå. Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet.

13 Staten vil støtte norsk toppidrett økonomisk slik at grunnlaget for et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø sikres, og at toppidretten fortsatt kan framstå som en kulturell identitetsskaper i det norske samfunn. Regjeringen peker i meldingen på at barn (6 12 år) og ungdom (13 19 år) er primære målgrupper for det statlige engasjementet på idrettsområdet. Det understrekes at barn må sikres et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, vil derfor bli prioritert. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Regjeringen mener videre at idrettslagene vil være en svært viktig arena for å skape lokale sosiale nettverk, som bidrag til gode og trygge lokalsamfunn. Regjeringen ønsker derfor å styrke rammebetingelsene for frivillig, medlemsbasert idrett på lokalt nivå. Idretten har de senere år blitt gjenstand for en økende grad av kommersialisering. Dette har resultert i framvekst av fortjenestebaserte eierformer i og i nær tilknytning til den frivillige medlemsbaserte idretten. Dette nødvendiggjør klarere avgrensninger for hvordan den statlige støtten til idretten kan benyttes. Regjeringen understreker derfor i meldingen at tilskudd fra spillemidlene ikke skal kunne benyttes til virksomheter eller organisasjonsformer hvor overskudd kan tas ut av private eiere. Spillemidlene har hovedsakelig gått til utbygging av idrettsanlegg og til den frivillig organiserte idretten. Regjeringen legger opp til at dette fortsatt skal være hovedlinjene i den statlige idrettspolitikken. Anlegg Gjennom rammefordeling av spillemidler til de respektive fylkeskommuner søker departementet å ivareta hensynet til at det skal være noenlunde lik tilgang på anlegg for befolkningen uavhengig av bosted. Hvilke anleggstyper som bygges vil i første rekke være et resultat av kommunale og fylkeskommunale behov og prioriteringer. Målet for anleggsutbyggingen er å gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Spesielt vil en prioritere anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom. Videre vil det satses på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet. Eksisterende nærmiljøanleggsordning vil videreutvikles. Regjeringen ønsker et større fokus på utvikling av nærmiljøanlegg i tilknytning til skolenes uterom. Aktivitet Statlige midler til aktivitet blir i første rekke kanalisert gjennom NIF. Dette begrunnes med at NIF er en frivillig organisasjon som aktiviserer en stor del av befolkningen, spesielt barn. Den generelle utviklingen i samfunnet får konsekvenser for måten idretten organiseres på, og for den offentlige idrettspolitikken. Differensieringen av tilbuds- og aktivitetsformer som finner sted, stiller både den frivillige organiserte idretten og den statlig politikken overfor store utfordringer. De frivillige idrettsorganisasjonene må på sin side ta stilling til hvordan tilbud kan organiseres for å møte befolkningens framtidige behov for fysisk utfoldelse. Staten må utforme et sett med virkemidler som gjør at rammebetingelsene for idrett og fysisk aktivitet blir best mulig, og i samsvar med overordnede politiske mål. NIFs rolle og funksjon vil over tid måtte vurderes i forhold til om aktivitetstilbudet i medlemsorganisasjonene tilfredsstiller behovene i befolkningen, og om organisasjonenes tilbud er i tråd med overordnede idrettspolitiske mål. Dersom idrettsorganisasjonene over tid utvikler en nærmere sammenveving med fortjenestebaserte eierformer, vil dette få konsekvenser for de statlige overføringene. Regjeringen har videre, på bakgrunn av Innst. S. nr. 101 ( ), utviklet en ny tilskuddsordning direkte rettet mot lokale idrettslag. Tilskuddsordningen vil bidra til å styrke rammebetingelsene for den frivillige medlemsbaserte idretten for barn og ungdom på lokalt nivå. Regjeringens forslag (utdrag) Visjonen for idrettspolitikken er «idrett og fysisk aktivitet for alle». Det innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet for barn (6 12 år) og ungdom (13 19 år).

14 Innen alle områder vil det være et prinsipp at tilskudd fra spillemidlene ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Det skal fortsatt satses på nærmiljøanlegg. Regjeringen ønsker et større fokus på utvikling av nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom. Det skal fortsatt satses på rehabilitering. Kravet om tilrettelegging for funksjonshemmede vil bli videreført. Enkelte anleggstyper med høyt brukspotensial og anleggstyper som gir muligheter for egenorganisert fysisk aktivitet prioriteres ved at tilskuddsatsene økes. Fylkeskommunene skal fortsatt stå for detaljfordelingen av midler til idrettsanlegg i kommunene. Rammeoverføringene fra departementet til fylkeskommunene for ordinære anlegg bestemmes av tre kriterier, godkjent søknadssum, antall innbyggere og anleggsfordeling. Økningen av tilskuddsatsene til prioriterte anleggstyper og økt vekt på anleggsfordeling ved overføring av spillemidler til fylkeskommunene, vil gi mulighet for å bedre anleggsdekningen i storbyene. Tilskudd til bygging av anlegg for internasjonale mesterskap og konkurranser foretas gjennom tilskuddsordningen for nasjonalanlegg. I Innstillinga til Stortingsmelding nr. 101 ( ) gav Stortinget sin tilslutning til at det skal etableres en ny tilskuddsordning for lokale lag og foreninger. I meldingen blir en slik tilskuddsordning for idrettsområdet beskrevet. Departementet vil i perioden fram til 2003 vurdere hvordan offentlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå kan bidra til at en større andel av befolkningen får et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. 5.2 Regionale føringer Idrettpolitisk manifest for Trøndelag Etter oppdrag fra Trøndelagsrådet ble det i 2006 satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, Trondheim kommune, Steinkjer kommune, Trøndelag fotballforbund og Nord- og Sør-Trøndelag idrettskrets. Arbeidsgruppen la fram følgende prioriterte områder som ble godkjent av oppdragsgiverne 18 desember 2006: Motto: Flest i bredden, best i toppen; Felles innsats for et sunnere og sprekere Trøndelag. Hovedutfordringer: aktivitet, frivillighet, anlegg og areal, arrangement og sunne vinnerkulturer. Hovedstrategiene samt tiltaksplaner ble presentert regionvis til aktuelle lag og organisasjoner, og følges opp av idretten. 5.3 Fylkeskommunen Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble behandlet av Fylkestinget i møte på Røros den Planen skal være et styrende verktøy for arbeidet innen saksområdet i fylkeskommunen. Handlingsplan er en strategisk plan i den forstand at den angir prioriterte mål, innsatsområder, tiltak, ressurser og ansvar for gjennomføring. Planen skal behandles av Fylkestinget. Sentrale områder for fylkeskommunen er: Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør innen idrett og fysisk aktivitet Idretts- og anleggspolitiske prioriteringer Medvirkning overfor frivillige idrettsorganisasjoner Spillemidler til store anlegg Investeringstilskudd til anlegg av regional-/fylkesomfattende betydning Fysisk aktivitet i et helsefremmende perspektiv Nord- Trøndelag fylkeskommune skal i planperioden prioritere disse fire innsatsområdene Idrett og fysisk aktivitet

15 Friluftsliv Fysisk aktivitet i et helsefremmende perspektiv Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Hovedstrategier for fylkeskommunes arbeide er: Støtte den frivillige medlemsbaserte idretten økonomisk Styrke egenorganisert fysisk aktivitet Tilpasse anleggsutbyggingen til aktivitetsprofilen Bidra til utvikling av et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud Barn og unge er de viktigste målgruppene Stimulere og støtte utviklingen av toppidrett i fylket Bidra til utvikling av aktivitetstilbud for funksjonshemmede og andre grupper med spesielle behov Bistå kommuner og andre i arbeidet med idrettsanlegg og spillemidler Være en regional utviklingsaktør innen saksområdet idrett, anlegg, aktivitet og helsefremmende arbeid med fysisk aktivitet som utgangspunkt 5.4 Kommunale planer Kommunedelplan for kultur I kommunedelplan kultur er idrett og friluftsliv tatt inn som målområde 5: Mål 5 Øke befolkningens deltakelse i idrett og friluftsliv Idretten er en sentral del av kulturpolitikken og engasjerer et stort antall barn og unge og voksne av begge kjønn. Idrett på sitt beste er også formidling av verdier, respekt for mangfold og trening i kritisk tenkning og toleranse. Med basis i idrettens eget verdigrunnlag: Glede. Fellesskap, Ærlighet, Helse, yter idretten et viktig bidrag til å skape gode oppvekstmiljø i Steinkjer. Det idrettspolitiske hovedmålet, Idrett for alle, bygger på deltakelse og utfoldelse uavhengig av ferdigheter og kunnskaper. Helse, trivsel, og livskvalitet skal stå i fokus. For Steinkjer kommune er hovedstrategien å gjøre dette verdigrunnlaget og hovedmålet til basis for støtten til idrettens virksomhet. Gjennomføringen av dette er avhengig av et nært samarbeid mellom idrettens organisasjoner og kommunen, slik det også har vært tidligere. Innenfor et sterkt og velorganisert aktivitetsområde som idretten, er det naturlig at initiativet til videreutvikling og samarbeid med kommunen kommer fra idretten selv. Kommunen vil derfor se på Steinkjer Idrettsråd som det viktigste forum for dialog om mål, arbeidsprogram og prioritering, men vil også ha en god dialog med andre idrettsorganisasjoner og sammenslutninger. På det øvrige kulturområdet snakker vi om sammenhengen mellom, og til dels glidende overganger mellom, kultur og kunst. De tilsvarende begrepene innen idretten er bredde og topp. Trening til idrettslige prestasjoner på høyest mulig nivå handler om å lære om egne forutsetninger og anlegg, for å kunne realisere seg selv under vilkår som krever absolutt alt av innsats og ferdighet. I så måte skiller ikke idrettens karakteristika seg fra tilsvarende ambisjoner om å kunne utvikle egne ferdigheter opp til kunstnerisk nivå innenfor musikk, dans, billedkunst etc. I Steinkjer skal idrettsungdom ha de best mulige forutsetninger for å kunne utvikle sine ferdigheter i de fleste hovedidretter. Ambisjonsnivået for prestasjonsmål bør høre til det som vanligvis oppfattes som klubbidrett i Norge, dvs. ferdighetsutvikling for deltakelse i nasjonale mesterskap og landslag. Idrettslinja ved Steinkjer videregående skole og Toppidrettsenteret i Steinkjer er helt vesentlige ressurser for å kunne gi elevene her en mulighet for egenutvikling under forsvarlig rådgiving. Steinkjer har godt utbygde idrettsanlegg både for sommer- og vinteraktiviteter, og vil stadig være aktuell for arrangement av små og store mesterskap. Det er interessant at det også samarbeides med Trondheim og resten av Trøndelag om verdenscuparrangement. Dette stemmer godt med det Trøndelagsperspektivet som legges til grunn i denne planen, og bør kunne utvikles til et bredere samarbeidskonsept om idrettsarrangement, herunder nye arrangement. Slike muligheter bør tas opp gjennom det nye bysamarbeidet i Midt-Norge som startet opp i 2004.

16 Alle barn og unge skal ha muligheten til å drive med fysisk aktivitet. Vi vil legge til rette for dette ved å samarbeide med fylkeskommunen og andre for å stille idrettsanlegg gratis til disposisjon for barn og unge. Når det gjelder de enkelte idrettsanleggene vises det til Idrettsanleggsplanen som er et vedlegg til kommuneldeplan for kultur, og som rulleres årlig. Det er et overordna mål for Steinkjer kommune at alle enkeltindivider og grupper av kommunens innbyggere får gode muligheter til fysisk utfoldelse og psykisk reaksjon. Det realiseres i forbindelse med tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Alle skal ha tilgang til høvelige anlegg for friluftsliv, mosjonsidrett og leikprega mosjon så vel som for konkurranseidrett. For å nå dette målet er det av stor betydingen at kommunen har frilufts- og turområder som er tilgjengelige for allmennheten i tillegg til anlegg som er tilpassa ulike idrettsaktiviteter. Utviklingsstrategier Innenfor barne- og ungdomsidretten vil kommunen støtte arbeid innenfor utvikling, veiledning og opplæring til trenere og ledere i forhold til allsidig idrettsleik, utvikling av mestringsglede, allsidighet, nærmiljøaktiviteter og samarbeid med skoleverket. Det forutsettes at det legges vekt på likestilling mellom kjønnene Arbeide for å etablere åpne og gratis arenaer for fri egenorganisert leik til alle årstider som f.eks bruk av kommunens utendørs idrettsanlegg utenom lagenes treningstider, og å unngå utbygging av naturlige løkker og naturområder som benyttes av barn. Her må det og tas hensyn til forskjeller mellom gutters og jenters lek, og sørge for at det er en variasjon i utformingen. Samarbeide med idrettslaga, idrettrådet og idrettskretsen om å være arrangør eller vertskommune for større idrettsarrangement som for eksempel Worldcup i Nordiske grener i Bidra til å videreføre utviklingen av skiidrettsarenaene på Hallem og andre friluftsområder i samarbeid med idrettslaga og Steinkjer Skidrift AS Samarbeide med idrettslinja ved Steinkjer videregående skole og Toppidrettssenteret i Steinkjer som kan gi gutter og jenter mulighet til egenutvikling under forsvarlig rådgiving Fortsatt satsing på ballidretten på Guldbergaunet gjennom opprusting/utvikling av den gamle kunstgressbanen og realisering av flerbrukshall. Kommunen vil også delta i eller ta initiativ til aktiviteter som får folk flest i bedre form, for eksempel 10 på topp (besøk de 10 høyeste toppene i kommunen) og det fylkeskommunale kultur og helse prosjektet. Ta vare på og utvikle natur- og kulturstier som for eksempel Svarttjønna og Byafjellet, Eggeområdet med Sigridstien og promenader på begge sider av Steinkjerelva. Kommunen vil også, i samarbeid med historielaga, reiselivsnæringa, grunneiere og Fylkeskommunen arbeide for å finne framt til egnede kulturstier til et utvalg av kulturminnene i kommunen. Målet er å utarbeide kart slik at disse kulturstiene kan bli lett tilgjengelige for lokalbefolkningen og tilreisende. Ved flere vatn i Steinkjer kommune er det tilrettelagt for rullestolbrukere og funksjonshemmede. Det gjelder blant annet fiskeplass/rasteplasser, flytebrygger og handikaptoalett. Alle anlegg/bygg som mottar spillemidler må være tilrettelagt for funksjonshemmede Handlingsplan nyanlegg og rehabiliteringer blir rullert/oppdatert i forbindelse med vedtatt prioritering av spillemiddelsøknadene og innspill som kommer fra lag/foreninger på fremtidige planer ang. anlegg og områder.

17 5.4.2 Arealplan Det er utarbeidet kart over friarealer og arealer til idrettanlegg for alle grendesentre i Steinkjer kommune, men bare kartet for Steinkjer sentrum foreligger i digital versjon, og dette gjengis her som eksempel på hvordan disse arealene framstår i kommuneplanens arealdel. De arealene som er merket med skarp grønn markerer idrettanlegg og friområder.

18 Vedlegg 1 Handlingsplan for FYSAK i Steinkjer kommune 2008 FYSAK på fritiden 1. Informasjonsmøte med lag- og foreninger vinteren Aktivitetsmidler Følge opp aktivitetene til lag- og foreninger 4. Livsstilskontakter 5. Utvikle samarbeidet med andre helseprosjekt og kommunale tjenester FYSAK i skolen 1. Videre arbeid med Steinkjers 6 FYSAK skoler 2. FYSAK på Steinkjer ungdomsskole 3. Prosjekt omkring viktigheten av fysisk aktivitet 4. Være en del av HINT nettverket 5. Utvikle samarbeidet med HINT FYSAK på arbeidsplassen 1. Lage FYSAK løype 2. Trim i arbeidstida 3. Tettere samarbeid med Steinkjer kommunes bedriftsidrettslag

19 Vedlegg 3 Beskrivelse av eksisterende og planlagte anlegg i Steinkjer kommune ( Plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv 2007) I følge anleggsregisteret har vi i 2008 følgende anlegg i Steinkjer kommune : 2 Bade- og svømmeanlegg (Dampsaga og Egge) 1 Bowlinganlegg Sentrum 3 Flerbrukshaller (Steinkjer, Beitstad, Mære) 43 Forballanlegg (stort og smått, jevnt fordelt i hele kommunen) 8 Friidrettsanlegg (stort og smått, jevnt fordelt i hele kommunen) 15 Friluftslivsanlegg (turstier, naturstier, trimløyper, dagsturhytter, overnattingshytter m.m. ) 1 Golfanlegg Midjo 41 Idrettshus (stadioner, klubbhus, garderobebygg m.m.) 0 Isanlegg 44 Kart (O-kart, jevnt fordelt i hele kommunen) 19 Kulturbygg (samfunnshus, grendehus, kulturbygg, akt.hus) 5 Motorsportsanlegg (go-kart, motorcross) 40 Skianlegg (lysløyper, alpinanlegg, hoppbakker, langrenn) 42 Skyteanlegg (Skytebaner, skytterhus) 1 Tennisanlegg Guldbergaunet I tillegg kommer arealer for leik og friluftsliv. I sum har kommunen mange arenaer for idrett og fysisk aktivitet, men disse må vedlikeholdes og utvikles. I Handlingsplan 2015 (spillemidlene 2015) foreligger følgende planer: ORDINÆRE ANLEGG : 1. Steinkjerhallen A/S Friidrettshallen. 2. Steinkjer skiklubb/alpingruppa Heggesåsen alpinanlegg/snøkanonanlegg. 3. Stod il Lysløype, rehabilitering og utskifting av PCB-holdig armatur. 4. Ogndal il/skigruppa, røysing lysløype Utskifting av PCB-armatur. 5. Steinkjer kommune Turveg/rulleskitrasé, Campus Hallem. 6. Forr skytterlag Bjørdal skytebane/elektr. Skyteskiver 100m. 7. Steinkjer kommune Flerbrukshall Kvam skole. 8. Steinkjer klatreklubb Buldrevegg i Steinkjerhallen. 9. Steinkjer kommune Guldbergaunet kunstgressbane. 10. Dampsaga bad og kulturbygg Dampsaga bad/opplærfingsbasseng og sikkerhetsutstyr. Byggetrinn II. 11. Sørlia il Lø aktivitetsområde 7-er bane kunstgress. 12. Byafossen il Byafossen aktivitetspark, Klubbhus og kafeteria 13. Steinkjer skiklubb Rehabilitering av Steinkjerbakken, delprosjekt 4, snøproduksjon, vann og snønett. 14. Steinkjer skiklubb Rehabilitering av Steinkjerbakken, delprosjekt 1, Adkomstvei.

20 Vedlegg Steinkjer skiklubb Rehabilitering av Steinkjerbakken, delprosjekt 2, Vant, Trapp, Plen. 16. Steinkjer orienteringsklubb Orienteringskart Rismyra-Geilvollhalla. 17. Henning il Etablering av lysanlegg i eksisterende løypetrasé. 18. Steinkjerhallen A/S Rehabilitering av "gamle" Steinkjerhallen. 19. Steinkjer skiklubb Rehabilitering av Steinkjerbakken, delprosjekt 5, nytt lysanlegg og lydanlegg. 20 Steinkjer skiklubb Rehabilitering av Steinkjerbakken, delprosjekt 3, montering skum/geonett og montering plast. NÆRMILJØANLEGG. 1. FAU v/beitstad skole Ballbinge. 2. FAU v/binde skole Klatreløypepark. 3. Steinkjer kommune Hinderløype på Guldbergaunet. 4. Oftenåsens venner Tursti "Aunlia". I tillegg til de anlegg det er søkt om spillemidler til i 2014, har kommunen mottatt foreløpige planer om: - Mærehallen A/S Bytting av nytt dekke i hallen - Innherred Modellflyklubb(IMFK) - Diverse Referat fra Idrettsarena Steinkjer 2007: Visjon: Spreke, mangfoldige Steinkjer Mål: 80 % av innbyggerne skal være i fysisk aktivitet minimum 30 minutter to ganger i uka Lagene er oppfordret til å diskutere planprosessen i eget lag. Tilbakemelding til: Ellen Samuelsen eller Anita Saugestad innen 17. oktober Ingen uenighet i strukturen med å lage fire grunnstolper i planen. Oppsummering av gruppearbeid. Innspill til planprosessen: Frivillighet Økonomi viktig. Offentlig støtte slik at drifting av anlegg ikke tar alle ressurser. Gratis idrettsarenaer (slippe å ha fokus på økonomi konsentrere seg om det sportslige) Årlig tilbud om nybegynnerkurs for frivillig styrearbeid. Gratis idrettsanlegg for barn og unge Forutsigbar økonomi. Ikke frivillighetspris. Ingen kaster seg inn i frivillig arbeid på grunn av en pris. De frivillige skal drive med aktivitet, det er det som motiverer til å fortsette. Klar linje for hvor ansvaret for vedlikehold av anlegg ligger. Ved større anlegg er det ikke de frivillige som skal bidra, men kommunen. Forutsigbarhet i forhold til økonomi. Gratis/lav hall/baneleie Gode billige tilbud om kompetanse (ved behov) Anlegg og anleggsstruktur

21 Vedlegg 3 Stor pågang på idrettshallen (Steinkjerhallen) Bør komme en hall til på Guldbergaunet. Forlenge lysløypa på Hallem til 7,5 km Felles kommunal driftsplan for idrettsanleggene i kommunen, eventuelt tilskudd til de største anleggseierne. Tilstrekkelige tilbud i skole/grendeområdet Felles driftsplan offentlig støtte. Desentralisert små anlegg Flerbruksanlegg i nærmiljøet. Nært skole prioriteres. For breddeidrett og redusert transport. Sentrale anlegg for større arrangement må knyttes opp mot sentrum > der kommunikasjon og servicenivået for store arrangement dekkes. Vedlikehold og drift er kommunens anliggende. Hall/sal rundt skolesenter Opprusting av utearealet rundt ungdomsskolene. Hva skal finnes av anlegg i kommunen? Sentralt vs. desentralisert. Partnerskapsavtaler drift/vedlikehold for eksempel idrettslag utfører/kommunen støtter. Aktivitet Konkurransemas? Konkurransefri sone eks Sveitt i lag egenorganisert. Markedsføring av tilbudet hvordan? Tilrettelegging av aktivitet. Økt fokus på uteaktivitet. SFO tilgang til anlegg. Skileikanlegg m/lys og prep. i alle skolekretser. Lavterskeltilbud. Kommune/fylke aktivisere personer som må ha fysisk aktivitet. Aktivitetsferie = bra!! Alle pullerter settes opp i Sæli skibakke? Gi ungdom økt status for å aktivisere yngre utøvere. Gode tilbud / tilstrekkelige anlegg også lokalt Legge til rette for hverdagsaktivitet. Gangvei fram til anlegg, skoler, butikk Utdanning av aktivitetsledere enkle, gratiskurs i nærmiljøet.

22 I Steinkjer brøyter vi gangvei først og så bilvei. Idrett for eldregenerasjonen. Stille områder til disposisjon for uorganisert aktivitet med mist mulig oppsyn aktivitet på ungdommenes premisser. Utstyr på skoler til disposisjon for egenorganisert aktivitet. Arrangement Et samarbeid mellom idretts- og kulturaktiviteter vil heve nivået på arrangement. Kompensere for tapt arbeidsfortjeneste for ledere av større arrangement. I forbindelse med større arrangement, kan kommune og næringsliv bidra direkte på vesentlige områder. Eksempel: Overnatting, transport og kommunikasjon. Egen koordinator i kommunen som kan bidra i forbindelse med alle arrangement, så alle ikke må finne opp kruttet hver gang. Alle punkter under arrangement bra. Godt samarbeid mellom lag og kommune. Utvikling av små arrangement utvikles til større arrangement. Kompetanseheving. Kontinuitet blant arrangørene slik at nye og gamle arrangører utfyller hverandre. Arrangementsforum dele erfaringer med hverandre gjøre hverandre god. Kommune og fylke MÅ bidra med støtte under store arrangement. Næringsliv etc. blomstrer med store arrangement. Arrangement må gi avkastning, det må være en forutsetning for å ta på seg arrangement. Krever store ressurser > overskudd.