MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG Visjon for PYMs utviklingssamarbeid:

Transkript

1 MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: PYM vil gjennom sin virksomhet bidra til å frigjøre menneskets og fellesskapets ressurser slik at målgruppen selv blir i stand til å skape grunnlag for egen og samfunnets utvikling Vi tror at fattigdom, fatalisme og manglende frihet 1 er de største hindringene for mennesket og samfunnets utvikling. Innsatsen bør derfor i første rekke settes inn på å bedre levekårene og styrke selvbilde hos mennesker som lever i fattigdom og fornedrelse. For å kunne skape forandring i menneskets livssituasjon, må man spille på lag med menneskets frie vilje, gi det impuls, fremme utdanning og muligheten til egen og samfunnets utvikling. Ved å frigjøre menneskets og fellesskapets ressurser, vil en kunne bidra til forandring både hos mennesket selv og samfunnet rundt. Fri og bevisstgjort menneskelig virksomhet er en kraftfull motor i utviklingen 2. Vår filosofi går derfor ut på at bistandsinnsatsen skal gi impulser, styrke utdanningen, øke fagkompetansen, frigjøre lokale ressurser, utvikle lokal organisasjon og bidra til demokratiske prosesser slik at målgruppen selv blir i stand til egen og samfunnets utvikling Prinsipp og verdigrunnlag for utviklingssamarbeid. PYM bygger sitt arbeid på Bibelens menneskesyn. Mennesket er etter dette skapt i Guds bilde og har derfor en enestående verdi og ukrenkelige rettigheter. Mennesket har ansvar for å forvalte Guds skaperverk for fellesskapet. Menneskeverdet grunner seg også i Guds oppsøkende kjærlighet slik som Jesus synliggjorde den i sin diakonale virksomhet overfor svake og vanskeligstilte grupper. At mennesket er skapt i Guds bilde innebærer at menneskeverdet er det samme for alle mennesker uansett hvor de befinner seg i verden og uansett, kjønn, hudfarge, alder, sosial status, politisk og religiøs oppfatning, fysisk og psykisk styrke, kultur og språk. At alle har samme menneskeverd betyr også at frihet er en menneskerett som innebærer gjensidige forpliktelser slik at ikke noe menneske eller folkegruppe kan hevde større verdi enn andre og på den måten påberope seg privilegier som fører til at andre blir undertrykt eller diskriminert. Å bistå fattige og marginale grupper med å sikre deres rettigheter er derfor et bidrag til frihet. At mennesket er en helhet innebærer at fysiske, psykiske, åndelige og sosiale dimensjoner er integrert og at alle mennesker har rett til medbestemmelse og et verdig liv. Arbeid for sikkerhet, rettferdighet og nestekjærlighet er sentralt i en kristen helhetlig omsorg. 1 Begrepet frihet det samme som Amartya Sen bruker i sin bok Development as Freedom. 2 Setningen er hentet fra en artikkel i Bistandsaktuelt av samme forfatter

2 At mennesket er en del av et fellesskap innebærer vektlegging av prosesser som bidrar til demokratiutvikling og samhandling. At mennesket har ansvar for å forvalte skaperverket for fellesskapet innebærer at utviklingen ikke skal skje på bekostning av framtidige generasjoner. Derfor vektlegges også bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid. 2. MÅL FOR BISTANDSARBEIDET 2.1. Hovedmålet er: Utveksling og bevisstgjøring av kunnskap, verdier og holdninger som grunnlag for forandring og deltakelse i prosesser som fører til økt indivduell og institusjonell kapasitet til å mobilisere og forvalte ressurser som skaper bærekraftige og rettferdige forbedringer av livskvalitet Utviklingsmål: Lokalt initiativ, lokale behov og lokale ressurser skal ligge til grunn for de aktivitetene PYM støtter. Utviklingsmålene må til en viss grad være situasjonsbestemt, og vil til enhver tid påvirkes av samarbeidspartnernes prioriteringer. Likevel kan vi sette opp en del mål og prioriteringer som PYM løfter frem i planlegging av tiltak (jfr punkt 3.1): Utdanning. Styrke menneskers selvbilde og identitet gjennom utdanning og kompetansebygging. Gjennom utdanning gi enkeltmennesker mulighet til å kunne realisere sine evner og ambisjoner og bidra til nødvendige sosiale og økonomiske endringsprosesser. Utdanning i denne sammenheng omfatter alt fra kurs i alfabetisering til universitetsstudier. Det er viktig å ta spesielt hensyn til grupper som har spesielt behov for kompetanseheving for å bedre sin situasjon. Det kan dreie seg om kvinner, fattige og minoritetsgrupper. Gi moralsk oppdragelse og formidle grunnleggende verdier som respekt for menneskeverdet Likeverd mellom kjønnene. Bekjempe undertrykkelse og utnyttelse av kvinner. Bedre kvinners stilling og mulighet for deltakelse i beslutningsprosesser, utdanningssystem, næringsliv og foreningsliv Gode oppvekstvilkår. Bidra til at barn får gode oppvekstvilkår. Hovedfokus må ligge på å forebygge lidelse gjennom å styrke familier og foreldres muligheter til ta seg av sine egne barn, men vi kan heller ikke lukke øynene for behovet for å hjelpe barn som allerede er i en vanskelig livssituasjon Organisasjonsutvikling. Styrke organisasjoner og deres kapasitet til egen utvikling. Demokratisk struktur, konstitusjon og kompetanse er viktig, men like viktig er det å bidra til å bygge

3 opp identitet og selvbilde slik at organisasjonene utvikles og kan bli viktige aktører for endring i samfunnet Næringsutvikling. Bidra til at mennesker kan forsørge seg selv og sin familie og ta økt samfunnsansvar. Landsbyutvikling og jordbruksprogrammer er sentrale elementer, men også annen næringsvirksomhet er viktig Nærmiljøutvikling (Community Development). Rent drikkevann, bedre boligstandard, miljøvern, skogplanting, organisering av nærmiljøutvalg eller samvirkeforetak for å ivareta fellesskapets interesser og forvalte felles ressurser Helsetjenester. Oppbygging av helsesentre, trening av helsepersonell, støtte til vaksinasjonsprogrammer og annet forebyggende helsearbeid er tiltak som kan støttes. HIV/AIDS epidemien skal gis særlig prioritet Fred, forsoning og demokratiutvikling. Styrke svake og undertrykte grupper slik at de kan være endringsagenter i samfunnet. Kulturell identitet og fungerende demokrati hos samarbeidsorganisasjonen er viktige delmål i denne sammenhengen. 3. STRATEGI Bistandsarbeid tar sikte på å få til forandringer, men ikke alle metoder er like gode. Det er viktig at de forandringene en søker å få til kommer innenfra og ikke blir påtvunget utenfra. Tanken er viktigere enn ytre teknikker. Vi mener derfor at alle initiativ på en eller annen måte ikke bare må svare til behov, men må ha et visst grunnlag i initiativ og anstrengelser som allerede er til stede. Dialog og bevisstgjøring blir viktig på alle plan i en utviklingsprosess. Det skal ikke være rom for manipulasjon og bruk av makt for å oppnå resultater Lokal forankring / eierskap / partnerskap. Ethvert prosjekt bør være initiert og planlagt av den lokale samarbeidspartneren. Deltakelse fra målgruppen både i planlegging og gjennomføring må vektlegges særlig. Gjennomføring skal være basert på samarbeid og partnerskap preget av langsiktighet og gjensidige forpliktelser. Partnernes respektive innsatser i samarbeidet skal være i henhold til en felles forståelse for behov og ressursinnsats. PYM som en aktør som kommer utenfra må være særlig oppmerksom på å vise respekt for partners kultur, verdier, egenart og prioriteringer Kompetansebygging. Opplæring av både lokalt og utenlandsk personell, gjennom utdanning, trening og etterutdanningskurs o.l. Utveksling av kunnskap og erfaring. Legge vekt på viderelæring og spredning av kunnskap Kapasitetsbygging og organisasjonsutvikling. Utvikling av den lokale organisasjonen bør være en prioritert og integrert del av ethvert prosjekt. Alle bistandsprosjekter påvirker kapasiteten og muligheten for langsiktig utvikling i den lokale organisasjonen, enten på en positiv eller negativ måte. PYM skal ha oppmerksomhet rettet mot denne problemstillingen, og søke at

4 alle tiltak bygger på og utvikler lokal kompetanse og kapasitet. God forvaltning og korrupsjonsbekjempelse er viktige aspekter i ethvert tiltak Støtte utdanningsinstitusjoner. Særlig vekt på lærerutdanning og utvikling av faglig nivå i skolene. Det skal i all undervisning tilstrebes et godt faglig nivå og formidling av faktiske og nyttige kunnskaper. For at en god faglig utdanning virkelig skal bli til nytte, må en legge vekt på moralsk oppdragelse og formidling av grunnleggende verdier som respekten for menneskeverdet. Det er i denne sammenheng helt sentralt å bekjempe korrupsjon, prostitusjon og diskriminering i skolen Helhetlig tilnærming Hele mennesket. Ånd, psyke og kropp. Bistandstiltak settes inn i en kulturell, etisk og religiøs sammenheng. Menneskelig modning og utvikling er viktigere enn teknisk utvikling, samtidig må menneskets basale behov dekkes som forutsetning for videre utvikling. Utdanning bør følges opp med andre utviklingsmuligheter som inntektsskapende virksomhet etc. Opplæring og trening av helsepersonell, forebygging gjennom helseopplysning, bekjempelse av HIV/AIDS og andre epidemier gjennom opplysning, holdnings- og atferdsendring Familie. En helhetlig strategi for å styrke barns oppvekstvilkår vil innebære støtte til familier, forebyggende helsearbeid, førskole, undervisning og næringsutvikling. I noen tilfeller innebærer det også å yte støtte til institusjoner som hjelper barn under vanskelige livsvilkår Hele samfunn. (Samfunn er ikke bare nasjon, men kan være kirke, landsby, bydel etc). Samordning med offentlige planer og koordinering med andre organisasjoner er viktig Skape fora for kvinner med tanke på dialog og bevisstgjøring, slik at deres stemmer kan bli hørt. Inkludere kvinner i alle faser, dvs behovsanalyse, planlegging, gjennomføring, ledelse samt evaluering, i alle tiltak Skape arenaer hvor folk møtes og kan snakke sammen, arbeide for fred og forsoning. Vi ønsker å bidra til og støtte kontakt på tvers av både etniske grenser og konfesjonsgrenser Nettverksbygging. (Nord-Sør, Sør-Sør, Nord-Nord) Gjennom nettverk og partnerskapsavtaler med forskjellige partnere kan vi mobilisere mer ressurser og kompetanse enn hva vi er i stand til på egenhånd. Å mobilisere nettverk er ofte nødvendig for en god og varig måloppnåelse, og for en helhetlig innsats. Det er ønskelig å etablere samarbeid med forskjellige aktører, og også bidra til at det etableres direkte kontakt mellom andre norske partnere og samarbeidspartnere ute. Nasjonale kirker, norske menigheter, utdannings- og forskningsmiljøer, næringsliv og andre bistandsorganisasjoner er alle aktuelle deltaker i slike nettverk Bærekraft. For at tiltakene og aktivitetene skal føres videre og få varig effekt, må det tilstrebes balanse mellom lokal kontekst, ressurstilgang, aktivitetsnivå og organisatorisk kapasitet.

5 3.10. Multiplikasjon. (Teach the teachers.) Vi skal tilstrebe å oppnå positive dominoeffekter, der folk som mottar opplæring også oppmuntres og gjøres i stand til å lære opp flere Konsekvensanalyser og evaluering. Tenke gjennom ulike konsekvenser, både for miljø, sosiale strukturer, maktforhold og ulike interessegrupper, lokal kapasitet etc, før tiltak settes i gang. Jevnlig evaluering og justering av planer underveis, ved avslutning og i etterkant av tiltaket. 4. PRIORITERINGER 4.1. Geografisk. Pinsebevegelsen i Norge består av mange selvstendige menigheter, og disse er engasjert i misjon og hjelpearbeid i en mengde land. En god del av innsatsen går direkte fra menighet i Norge til mottaker, og en del kanaliseres gjennom PYM og samarbeidet med BN/NORAD. Med bakgrunn i den strukturen PYM er en del av er det ikke naturlig å begrense innsatsen til bestemte land til enhver tid. Likevel vil det være en del overordnede prioriteringer som legger føringer også for hvor PYM skal støtte tiltak: MUL land. PYMs bistand skal fortsatt være fattigdomsorientert, og MUL land skal gis høyest prioritet ved fordeling av midler. I ikke-mul land skal spesielt svake eller sårbare grupper prioriteres. I disse tilfellene bør tiltakene ha særlig fokus på tiltak som kan gjøre gruppen bedre i stand til å ivareta sine rettigheter og arbeide for bedre fordeling i sitt samfunn Helhetlig tilnærming. (jfr punkt 3.5) Strategien om helhetlig tilnærming tilsier samling av tiltak, også geografisk. Følgelig vil tiltak som inngår i et større program prioriteres foran samme type tiltak et annet sted hvor det vil stå som et enkeltstående prosjekt. Dette er likevel ikke til hinder for at enkeltprosjekt for PYMs vedkommende kan støttes dersom det inngår i en større sammenheng hos partner, eventuelt i samarbeid med andre giverorganisasjoner Tematisk. Ettersom det er lokale initiativ, behov og ressurser som skal bestemme aktivitetene, så kan ikke PYM sette opp klare og forhåndsdefinerte tematiske prioriteringer. Også når det gjelder tematisk satsing vil en helhetlig tilnærming (jfr 3.6) tilsi at prioriteringene til en viss grad må være situasjonsbestemt for at visjonen og hovedmålet skal kunne oppfylles. Utviklingsmålene og strategiene for å nå disse sier likevel det meste om hvilke temaer som kan støttes, men hva som kommer først og sist vil avhenge av hele situasjonen og partnerens prioriteringer.