Aurum Integris 300B: komplett aktivt 3-veis system med integrert CD-spiller

Transkript

1 Aurum Integris 300B: komplett aktivt 3-veis system med integrert CD-spiller Columbi Dette komplette systemet fra norrøne Vinland skal spille plenty høyt nok med 5 watt triodeforsterkere. Konstruktør og produsent Derrick Moss har skapt en naturlig lydkjede helt på parti med naturlovene. Et columbi egg... Tekst og foto Knut Vadseth 22

2 egg Lanseringen av den berømte trykkkammerhøyttaleren Acoustic Research AR-3 på 70-tallet muliggjorde dypbass i en moderat stor høyttaler i en vanlig stue. Men prisen var høy; høyttaleren spiste alt annet enn enormt store transistorforsterkere til frokost. Og bedre ble det ikke da BBC-gutta lagde sin like berømte, og like effektslukende LS3/5A noen år senere. Mens transistor forsterkere på mer enn watt den gang var en sjeldenhet, og rørforsterkere typisk var under halvparten av dette, så ble det nå en utvikling mot stadig kraftigere forsterkere. Men også med stadig større del av kraften omgjort til varme, ikke til lyd. Dette skyldes det sedvanlige passive delefilteret i nesten alle høyttalersystemer som skaper noenlunde lineær bassgjengivelse simpelthen ved å kvæle mellomtone og diskant med store elektriske motstandere. 23

3 Aurum Integris 300B: komplett aktivt 3-veis system med integrert CD-spiller Lite lyd og mykje varme? I flere tiår har alle visst at aktive systemer er den sedvanlige passive filterløsningen helt overlegen, les forøvrig Petter Dale sin artikkel i nr. 29. Og det gjelder ikke bare for kvantitet med en enorm sløsing av store krefter som senere igjen dempes. Men også når det gjelder kvalitet, da det er mye vanskeligere å regulere de store strømsignalene som kommer til høyttaleren. Dette fremfor å fintrimme lyden i linjetrinnet før det forsterkes og sendes direkte til de respektive elementer. Dessuten sier det seg selv at både forsterker- og høyttalerkonstruktøren har store problemer med å lage tekniske løsninger som spiller greit til det meste, men ikke kan skreddersys til noen spesifikk kombinasjon. Det er ganske rart at alle klippefast tror på reklamebrosjyrene som forteller om superlineær frekvensganger fra DC til stjernelys når selv de mest ignorante av oss faktisk vet at impedansevariasjoner fra en virkelig høyttaler, ikke en fast motstand som man benytter ved målinger, ifølge ohms lov MÅ påvirke frekvensgangen ved dynamisk drift. Altså ved avspilling av musikk, ikke ved målinger med en sinustone. Å skyte spurv Å tenke forholdet forsterker/høyttaler som et system, gir enorme fordeler for konstruktøren uansett teknologi, men mer en dobbelt opp om man samtidig kvitter seg med det besværlige passive delefilteret med sine store spoler, motstandere og kondensatorer. Disse skal pr. definisjon strupe lyden på spesifikke deler av frekvensområdet, men helst ikke utenom dette. Og igjen skjer dette etter at forsterkeren har hatt den utakknemlige jobben å skuffe over all rålyden, den som skal høres og den som skal gjemmes bort, til et par elektrisk helt ukjente høyttalere. Og disse opererer over et særdeles stort område av ulike og altså ukjente parametre... Så langt har vi tenkt transistor forsterkerteknologi, den smarte og plassreduserende nyvinningen fra siste halvdel av forrige århundre. Men hvor forsvant alle fordelene. I ozonlaget? Uansett så er en typisk transistor effektforsterker minst like stor, og minst like dyr, som de gammeldagse rørforsterkerne de skulle utradere. Dette fordi vi high-endere mener at vi trenger masser av krefter for å glatte ut impedansevariasjoner og ha full styr på høyttalerelemente slik at de både starter lynkjapt, det enkleste. Men også slik at elementene stopper bråfort, uten nøling. Det siste er nok det vanskeligste. Uansett; for de fleste av oss high-endere er en solid forsterker med masser av strøm og minst 250 watt uteffekt kontinuerlig i 8 ohm et minimumskrav til anlegget. Heldigvis er det masse gode superkraftige effektforsterkere der ute selv om prisen er høy. Og mange av de bedre lages faktisk i Norge! Og strøm har vi jo uansett nok av? Og nå har vi kommet ytterligere et skritt videre med såkalt D-forsterkere som ofte viser seg å være tradisjonelle transistorforsterkere med smarte strømforsyninger, såkalt switch mode. Og her er mye bra i forhold til pris og praktiske fordeler som vekt, størrelse og pris. Etter Fidelitys mening låter disse mer i forhold til det siste, enn i forhold til oppgitte data og reklamesvada. Men dette er uansett meget lovende løsninger og nærmest perfekt for innbygning med aktiv drift i høyttaleren. «Prøver Derrick Moss å spille oss et puss når han hevder at 1 watt er nok til å drive mellomtone og diskant så høyt som helst uten å ty til hornløsninger?» Bare rør? Likevel er det mange av oss som fremdeles, hundre år etter oppfinnelsen, mener at rørforsterkere låter best også i år 2008! O.K. Ved nærmere ettertanke er vel transistorforsterkere generelt litt smartere og bedre helt nederst hvor de har bedre kontroll, men i mellomtone og diskant vil svært mange high-endere samstemme i at rør låter mest naturlig og absolutt mest livsbejaende(?). Dette selv om målinger viser noe høyere forvrengning... Problemet med rør generelt- og de høyt skattede single-ended triode forsterkerene spesielt -er at de i forhold til pris og størrelse blir særdeles store, kostbare og varmeskapende. Og likevel latterlig effektsvake i forhold til hva vi med transistorforsterkere er vant med til dagens kraftslukende høyttalere. Heldigvis vet vi av erfaring at rørforsterkere av en eller annen mystisk grunn LÅTER minst dobbelt så høyt- og stort- som den oppgitte watt indikerer. På samme måte som mange D-forsterkere etter vår erfaring låter bare halvparten så kraftig som dataene påstår. 1 watt er nok! Og vi husker selvfølgelig hvor stort og flott en Huldra med sine 10 watt låt i vår hi-fi ungdom med en dobbeltmembrant 8-tommer montert i et hjørne. Likevel lurer vi på om kanadieren Derrick Moss prøver å spille oss et puss når han hevder at 1 watt er nok til å drive mellomtone og diskant så høyt som helst uten å ty til hornløsninger! Hvis man altså kan drive elementene direkte uten å gå via det lydforringende og effektbegrensende delefilteret. 1 en-watt? Men tenk om dette er riktig. Tenk om 1 watt er nok... Da kan man jo tillate seg hva som helst med hensyn til å plukke rørteknologi fra øverste hylle uten tanke for annet enn best mulig lyd. Og da har man jo rikelig med reserver selv ved bruk av såkalte single-ended løsningen, burgunderen blant de mange glassbeholdere med synlig lyd. Og Derrick velger også det legendariske 300 B røret som sin årgangsvin, og gir det et langt, langt liv ved å begrense uteffekten til 5 watt. Og da mener han at her skulle være rikelig med reserver for disco i stua. Om noen ville tenke disco med potensialet for levende boksmusikk med 4 ganger 300B forsterkere på 5 watt og 2x100 watt klasse D forsterker til dypbassen? Heller ikke 100 watt imponerer oss noe særlig, men vi innrømmer at det er smart å velge solid state rett på 10-tommeren. Denne er forøvrig konstruert og produsert av Seas i Moss! Alt dette er elegant montert inne i et stort aluminiumskabinett som også inneholder alle nødvendige delefiltre som, ved at disse opererer i småsignalveien, heller ikke tar særlig plass. Og utgangstrafoene på rørforsterkerne er spesielt viklet for å fungere optimalt frekvensmessig og også med hensyn til fase, impedans og annet. Skreddersøm! Men alt dette er interessant bare om 1 eller i hvert fall 5 watt faktisk er nok... 24

4 FANTASTISKE RABATTER! NYHET! Vårkampanje på supermerkene: Audio Valve, PrimaLuna, Spendor og Triangle hos våre forhandlere: ASKER: Fryd HI-FI, Tlf BERGEN: Musik-Magazinet, Tlf BERGEN: Spendor Spesialisten (kun Spendor), Tlf KRISTIANSAND: Maxwell HI-FI, Tlf RYKENE: Audio Art: STAVANGER: Resonans Lyd & Bilde AS, Tlf TUBE NIRVANA! NYHET! NYHET! PrimaLuna DiaLogue 2, kr ,- Se: 2x38w el. 2x21w triode PrimaLuna er Amerikas suverent mest populære rørforsterkere til prisen. Priser fra kr ,- til kr ,- Verdens beste forsterker u. kr ,-! Audio Valve Assistent 50, kr ,- High-End rørforst., 2x50w. Tysk kvalitet! Audio Valve Eklipse, kr ,- Forforsterker med rør. 7 innganger, fj.kontr., 20 kg! Bedre forforsterker under kr ,- finner du ikke! Se hva Fidelity skrev da den ble testet i nr. 28: "Denne forforsterkeren er helt magisk i sin evne til å gi deg mye av det beste i musikken din, nesten uansett hva du foretrekker." Knut Vadseth, redaktør. "Det musikalske budskapet blir usedvanlig klart og tydelig." Anders Rosness. "Et soleklart high-end kjøp uten reservasjoner." "Et røverkjøp faktisk!" Jan Myrvold. NYHET! Spendor S8e, kr ,- Spendor SP100R, kr ,- NY UTGAVE! Triangle Quartet, kr ,- BEST BUY i HI-FI CHOICE, 2008, England! Importør: NYE Triangle Antal Ex, kr ,- Verdens beste høyttalere under kr ,-? Les testen i siste nummer av Stereophile, USA! The Triangle Antal Ex is a must-hear: the best affordable floorstander yet from one of my favorite loudspeaker manufacturers. It s also one of the most tube - and SET-friendly speakers on the planet. Norsk Hi-Fi Center 2006 EDITOR s CHOICE AWARDS The Absolute Sound, USA, Drammen A wonderfully engaging sound with plenty of scale; tonal refinement; great midrange; easy to drive and partner. Hvorfor selges det fortsatt slike høyttalere? Jo, fordi de har bedre MUSIKALSK lydkvalitet enn noen andre høyttalere på denne planeten. Jeg mener at Spendor SP100R, til kr ,- er verdens beste høyttalere u. kr ,- Hallvar M. Rostad, Norsk Hi-Fi Center Hallo vidunderlige Bergen! Vi arrangerer nå lyttekvelder med Spendor SP100R i Bergen. Ring Spendor Spesialisten i Laksevåg på tlf og meld deg på en herlig opplevelse! Du kan samtidig høre den ultimate rørforsterkeren AudioValve Assistent post@norskhificenter.no Tlf / kl 12,00-17,00 25

5 Integris CDP CD-spiller med pre og RIAA Høyoppløst uten SACD Vi har aldri tidligere hørt så fremragende oppløsning fra en 16 bits CD-spiller med oppsampling via en innebygd forforsterker. Og enda har vi ikke prøvd grammofoninngangen... D et mest spennende i denne totalpakken fra Aurum er selvfølgelig den aktive høyttaleren med utvendig triode/klasse D forsterkere med innebygget elektronisk delefilter. Også høyttalerkablene er en del av denne delen av totalløsningen som også selges alene uten denne integrerte 3-boks CD-spilleren. Mange vil for eksempel bare ha vinyl i dette aktive triodeanlegget. Lang innspillingstid I flere dager syntes jeg vel også at forsterker/høyttalerdelen var det mest eksepsjonelle lydmessig. Med lengere innspillingstid skjedde det saker og ting med CD-komboen som ikke gjør denne vurderingen like enkel Og den erstatter jo minst 3 eller 4 bokser og et helt kabelhelvete. Jeg vil derfor tro at det er et enda større marked for denne CD-komboen her i Skandinavia enn for det aktive 300B systemet selv om sistnevnte er det mest epokegjørende og spesielle. Kanskje nettopp derfor! For selv om jeg stort sett behandlet disse to halvdelene av anlegget som et hele, rakk jeg å prøve ut begge løsningene i forhold til kjente- og kjære- alternativer. Og det må innrømmes at CD-spilleren også er et særdeles spennende high-end produkt med helt unike muligheter. Om da den innebygde forforsterkeren holder mål. De fleste andre jeg har hørt har vært glimrende løsninger i forhold til pris og enkel bruk, men med en litt snill klangbalanse uten den kraften, trøkket og det store rommet som de beste forforsterkere kan trylle frem fra signalkilden. Teknisk Form, størrelse og vekt er det minst oppsiktsvekkende på denne integrerte CD-komboen med snaue halvmeters bredde, 11 cm høyde og 36 cm dybde med en vekt på drøye 13 kilo. Utseendet er konvensjonelt i solid aluminium med greit avrundede former og med effektiv, men lite prangende betjening. Heldigvis er displayet brukbart stort og med grei indikasjon av innstilt volum, noe som kan føre til enkelte tilløp til panikk hos enkelte konkurrende produkter der denne funskjonen nærmest er en prøve/feile greie. Fjernkontrollen er som nevnt meget avansert og kan utføre det aller meste fra sofakroken, men får trekk for å se ut som sålen på en litt harry joggesko. Langt viktige er det at spilleren er toppladet med det glimrende CDPro- 2M drivverket til Philips. Et eksempel på konstruktørens perfeksjonisme, er at han i siste versjon har erstattet den sedvanlige magnetiske CD-puken med en versjon uten magnet da han han kunne detektere renere lyd uten magnetfelt nær laseren. (Det kan bli spennende å sjekke hva Electrocompaniets Spider kan gjøre med denne spilleren?) Samtidig kjøpte Derrick Moss inn et lite lager 26

6 valgt å konstruere denne med såkalte operasjonsforsterkere, op-amper, som er komplette miniatyriserte analogforsterkere med mikrokomponenter. Selv om mange high-endere er skeptiske til en slik løsning, er Derrick entusiastisk i sin omtale av de nylig konstruerte opamper han har valgt. Og vil en fyr som har konstruert et aktivt system med 300B trioderør ødelegge det hele med lyddrepende op-amper? Bemerkelsesverdig er den effekten som kommer ut av denne forforsterkeren; mer enn 15 balanserte volt uten risiko for klipping. Og forforsterkerdelen kan ta imot mer enn 10 volt på en av to «Det ordet som dekker den viktigste egenskapen med denne CD-komboen er likevel fokus.» med gullsikringer da han hevder at også dette forbedrer lyden en smule. Godt kjøp Det mest spesielle med denne CD-komboen er RIAA-forsterkeren som både er for MM og alle typer MC-pickuper. Her finnes en intern trafo som kobles inn som ekstra forsterkning ved spesielle low-output pickuper på mindre enn en kvart millivolt. Selv om denne RIAA-en er tilleggsutstyr, mener Derrick at den er et eksepsjonelt godt tilbud da han bare tar seg betalt for forsterkerkortet og trafo som ville koste minst det tredobbelte om den var leveret i egen boks med strømforsyning. Vi planlegger en full test av denne RIAA-en i et senere Fidelity. Men så kommer vi til slutt til den mest kritiske biten om denne CD-komboen skal funger optimalt; forforsterkeren. Som vi mer enn aner på grunn av vekt og plass, har Derrick balanserte analoginnganger og halvparten på 3 ubalanserte innganger. I tillegg er her også 5 digitalainnganger av alle vanlig tilgjengelige typer. Jeg må legge til at høyt utgangsnivå gjerne oppleves mer fyldig og storslagent enn når konstruktøren er mer gjerrig på kreftene, selv om det er tilstrekkelig guffe til å drive effektforsterkeren til klipping. Jeg har forøvrig aldri sett noen fornuftig teknisk forklaring på dette fenomenet... Lyden Vi planlegger en mer dyptpløyende test av denne interessante, prisgunstige og praktiske high-end spilleren i et senere blad, men kan allerede avsløre visse typiske tendenser sammen med testanlegget både på kinoloftet og i finstua: Først og fremst er her et relativt nøytralt klangbilde med eksepsjonell utstrekning på begge frekvensfløyer. Den dynamiske kontrast er minst på EMMLabs og Cary nivå forsterket av tilsvarende påkostede forforsterkere, og her er en eksepsjonell klarhet, en tvilsom betegnelse som gjerne betyr at her mangler bass. Men i dette tilfelle er det mer en beskrivelse av den ekstreme oppløsningen og luftigheten mot en kullsort bakgrunn, og altså den dynamiske kontrast og krisphet som får frem flere detaljer fra CD-plata enn vanlig. Det ordet som dekker den viktigste egenskapen med denne CD-komboen er likevel fokus. Her er nemlig en fokusering på detaljer i forholden til heltheten og en fokus på plasseringen til artister og musikere i forhold til dybde og bredde som er helt eksepsjonell. Og selv om her mangler muligheter for SACD, så var det aldri noe egentlig savn, bare en smule nyfikenhet om hvor bra dette formatet kunne låte på en Derrick Moss konstruksjon. For ALLE plater med vanlig 16 bits oppløsning låt nå som om de var høyoppløselig, og det helt uten den smule kunstig søtningsstoff man kan oppleve i SACD. Selvfølgelig var her ingen muligheter for multikanal selv om denne stereovarienten både har stor bredde, dybde og romopplevelse som-så ofte med det beste av stereo- gjør multikanal nesten overflødig. Dette selv om man skulle ha råd til dette... 27

7 Aurum Integris Active 300 B Holder 5 watt? Selv om jeg vet at et aktivt system har betydelige fordeler, ville jeg kvie meg for å koble opp 6 forsterkere og delefiltre pluss ditto kabler for å drive en vanlig 3-veis høyttaler. Om jeg da ikke valgte Aurum med 300B rør som er like enkel å koble opp som en vanlig transistor stereoforsterker... N esten alle av verdens høyttaler og forsterkerkonstruktører vil vedgå at aktiv drift av høyttalere har en rekke faktiske fordeler. Nesten ingen konstruerer aktive systemer! Bortsett da i proffbransjen hvor aktive monitorere er helt vanlig. Så er da også verdens lydstudioer avhengig av nøytrale og ujålete monitorredskaper til skyhøy kvalitet- og til fornuftige priser. Dynaudio, Genelec, ATC og mange av de andre proffene konstruerer aktive to, tre og fireveis systemer med en innebygget forsterkermodul med elektronisk delefilter skreddersydd for hvert enkelt element. Dette simpelthen fordi det er betydelig enklere å lage et skreddersydd elektronisk delefilter med små, presise verdier, enn å konstruere et passivt system med sine mye større og dyrere, mye mer komplekse og med mindre presise elektroniske verdier i spoler, kondiser og motstandere. Likevel, i hi-fi bransjen er aktiv drift en flopp. Dette selv om de nye klasse D forsterkere og tilsvarende effektive analoge switch mode forsterkere på grunn av sin kompakte størrelse og beskjedne varmeutvikling kunne gi glimrende resultater med innbygging i høyttalerkabinettet til en meget fornuftig penge... Aktivt for rørfriker? Men om man da også er rørfrik, så er denne løsningen lite gangbar. Dette både på grunn av pris, størrelse og varmeutvikling. Om man da ikke benytter utvendige forsterkere med en kabel fra hver direkte montert til respektive elementer. Da får man også mindre problemer med akustisk tilbakekobling, noe som faktisk er en smule kritisk også med transistorforsterkere om de blir plassert for nær elementene. 3 par rørforsterkere pluss et aktivt filter i to, tre eller fire separate bokser med ytterligere 6 signalkabler mellom samtlige pluss like mange høyttalerkabler; alt dette må til for aktivt å drive en typisk treveis høyttaler. Dette blir i meste laget for de fleste av oss. Selv om vi sparer det store, komplekse og kostbare delefilteret som sitter i et velkonstruert 3veis passivt høyttalersystem. Men vi sparer noe mer. Vi sparer effekt! Mye av jobben til det passive delefileret er jo å dempe lyden i særlig mellomtone og diskant slik at klangbalansen blir noenlunde lineær i forhold til den tungdrevne bassen. Og desto dypere du vil at høyttaleren skal gå, desto mer må det passive delefilteret dempe resten av frekvensområdet. Et passivt filter er altså en ekstrem effektsløser over betydelige deler av frekvensområdet. Og tør du påstå at en sølle motstand, som i enkelte tilfelle blir nesten glødende varm i sin anstrengelse for å dempe den lyden du har brukt så mye penger på å forsterke, ikke gjør noe galt med lydkvaliteten? Aurum 300 B Det Derrick Moss har gjort med sin aktive 6 kanals forsterker 300 B, er et Columbiegg. Dette selv om Derrick altså bor på øya Newfoundland i Canada, 28

8 området der Leif Eriksson satte opp sine små hus 500 år før Columbus og markedsførte det nye boligstrøket som Vinland! Et Columbi egg, en radikal løsning som egentlig er veldig logisk, er det å sette sammen 6 monoforsterkere. Og dette inkludert elektronisk delefiltre og innvendig kabling i et enkelt kabinett med en eneste inngang og kun 2x2 høyttalerutganger. Hvorav den ene er dobbel med 4 pins XLR kontakt. Kabinettfasongen tilsvarer en mellomstor transistorforsterker med normalt stor aluminiums frontplate i standard 19 tommers bredde, men noe dypere enn bred. Vekten av det hele- 6 monoforsterkere med aktive delefiltreer meget moderate 32 kilo. Dette er imponerende nok om det var 6 transistorforsterkere, men nesten ubegripelig når Derrick Moss har valgt single-ended 300B forsterkere for 2x mellomtone og diskantelement. Til bassen har han valgt en klasse D-forsterker på 2x100 watt. Heller ikke det særlig overbevisende da vi selv har valgt 600 watts monoforsterkere for å holde styr på den like store 10 tommers bassen på Responsene. Og Derrick gjør det ikke særlig mye enklere for seg selv ved å piffe opp de laveste tonenen for å skape en paddeflat frekvensgang ned til 20 Hz! Så hvordan kan dette være mulig? Og hvis det er mulig, hvorfor gjør ikke mange flere noe liknende? Ikke minst når konstruktøren også påstår at det hele er nesten vedlikeholdfritt med null biasjustering og en forventet levetid av alle rør på flere tiår ved normal bruk! Dette fordi han bare har tatt ut halvparten av potensialet i hvert rør som altså drives med bare 20 watt, noe som gir 5 «Tør du påstå at en sølle motstand som blir nesten glødende varm, ikke gjør noe galt med lydkvaliteten?» watt uteffekt pr. forsterker. Men 5 watt i 8 ohm kan da ikke drive en kjøkkenhøyttaler engang!!??? Hvis man da ikke har en superffektiv hornhøyttaler som vil fylle hele stua... 29

9 Integris Active 300 B 3-veis høyttaler Pyramidens hemmelighet 2 av 3 elementer er fra Seas i Moss og mellomtonen har en driftseffektivitet nærmere 100 db. Og selv om dypbassen til 20 Hz er usedvanlig, er den utrolig luftige Excel softdomen den største overraskelsen i disse tider med diamant-, beryllium- og rådyre bånddiskanter. 30

10 D et assymetrisk pyramideformede kabinettet, 110 cm på spikes, er svært solid med en formidabel tykk baffel på 10 cm (!) som er skråskåret for minimal refleksjon. Kabinettet heller dessuten 10 grader bakover for løpetidskorrigert plassering av de 3 dynamiske elementene. Mye av hemmeligheten bak dette systemet, er den italienske 6 tommers mellomtonen som kommer fra B&C. Denne har en usedvanlig kraftig magnet sammen med et veldig lett, men ekstra stivet pappmembran, direkte festet til kurven a la B&W. Men med hele 98 db virkningsgrad i området 375Hz til snaue 2000 Hz i et lukket og dempet kabinett på 15 liter. Den lave øvre delefrekvensen ved 1800 Hz er mildt sagt oppsiktvekkende med hensyn til den tommestore Excel domediskanten til Seas. Seas i bunn og topp Dette er nettopp årsaken til at Derrick valgte en mer konvensjonell softdome i forhold til de nymotens puppediskanter; fordi han med aktivt 24 db Linkwitz-Riley filter mener å kunne dele nesten 1000 hz lavere enn vanlig. Det pussige er at jeg for første gang fikk ørene opp for denne tilsynelatende tradisjonelle softdomen fra Seas så sent som i forrige blad da jeg testet den finske Penaudio høyttaleren. Og ble veldig overrasket over den kjappe og krispe gjengivelsen fra en softdome. Finnene fikk den til å fungere overraskende godt, og også Derrick mener at kun en stor, kostbar og særdeles kompleks bånddiskant kan fungere tilsvarende bra for å oppnå en like kjapp diskant som flekser først over 25 khz, den høye resonnans frekvensen for denne softdomen. For optimal dynamisk kontrast valgte han en versjon uten magnetisk olje. Jeg testet ut et titalls anerkjente diskanter fra hele verden, men valgte denne norske konstruksjonen på grunn av den overlegent naturlige klangfargen sammen med krispe, gnistrende transienter. Og ikke minst en sømløs overgang til mellomtonen, forteller Derrick Moss. Naturlig materiale Men også basstonene blir pumpet ut av et nylig konstruert Seas element. Som mellomtonen er også denne med et stivet pappmembran, nå på 10 tommer. Derrick liker tydeligvis naturlige materialer med det mange mener er en musikalsk forvrengningsform. Og sammen med trimming av frekvensgangen fra bassforsterkeren, går bassen ifølge konstruktøren helt lineært ned til 20 Hz i det 50 liter store lukkede kabinettet som er solid dempet og avstivet, og uten parallelle flater. Dette aktive systemet kan levere dypere, strammere og mer volumiøs bass enn hva noe tilsvarende passivt system kan makte, hevder Derrick Moss skråsikkert. Og målinger i et uendelig rom med minus 3 db på 30 Hz, minus 6 på 24Hz og minus 10 db på 20 Hz mer enn indikerer ekspesjonell linearitet i en vanlig stor stue som vil kunne forsterkende nivået av de laveste tonene. Det blir faktisk størrelsen på rommet og dermed den forsterkede resonnansen av dette som begrenser hørbarhetene av de absolutt laveste basstonene... Derrick opplyser videre at frekvensgangen av det aktive systemet er innenfor 1,5 db fra 40Hz til 20 khz målt rett på aksen, og med et minimalt «Jeg valgte denne norske konstruksjonen på grunn av den overlegent naturlige klangfargen sammen med krispe, gnistrende transienter.» og helt jevn diskantfall i en uvanlig bred vinkel fra den akustisk optimale frontbaffelen. Derrick anbefaler forøvrig en plassering av høyttalerne som er midt mellom de to vanlige leire; de som foretrekker lytting vinkelrett på fronten, og de som mener det låter best når frontbaffelen er paralell med bakvegg. Selv foretrekker jeg den alternative versjon av det siste for å få minimal tidligerefleksjon fra sidevegg; nemlig å spisse høyttalerne mot hverandre slik at lydaksen treffer i forkant av sitteposisjon. Dette fungerte optimalt også på disse høyttalerene, men det hele er selvsagt avhengig av bl.a. størrelse og dempning av rommet. Rask og enkel montering Et komplett system med CD-spiller, forforsterker, rør effektforsterker og fullvoksne høyttalere, vil normalt kreve betydelig tid og sjauing til å spille noenlunde brukbart i et ukjent rom. Ikke minst må man regne med utprøving av litt ulike kabler og selvfølgelig mindre justeringer av høyttalerplasseringer- for å kompensere særheter ved romakustikken. Dette aktive systemet fra Aurum er i utgangspunktet enda mye mer komplekst. Likevel tok det bare en halvtimes tid fra man begynte å bære inn ICA bæreposer med Cardas-kabler og de 4 solide trekassene som beskyttet høyttalere, CD-spiller og forsterker, til alt var rigget. I tillegg hadde den svenske importøren med et spesiallaget rack som matcher systemet både akustisk og visuelt. Den enslige signalkabelen i systemet er selvfølgelig ubalansert da forsterkeren vitterlig er single ended, selv om linjesignalet fra CD-riggen også leveres ekte balansert. Også de tre høyttalerkablene er spesiallaget av Cardas med 4 pins XLR-kontakt for mellomtone og bass, mens basshøyttalerne er koblet med en av de mest solide terminaler vi har sett. Disse viktige detaljer inngir tillit. Likevel fikk vi problemer da de leverte kablene var for korte til sedvanlig høyttalerplassering ( den som er helt feil etter hi-fi bibelen men likevel låter best) slik at vi måtte ty til den erfaringsmessig nest beste høyttalerplassering i stua. 5 watt er nok? Før halvtimen var gått, kom det altså lys i 300 B rørene, og vi kunne forsiktig skru opp volumknappen på den meget funksjonelle fjernkontrollen. Denne ser ut som en litt sliten joggesko i lugubre farger, men er lett å betjene, har innebygget lys og gjør en masse operasjoner som volum, balanse. inngangsvelger, fase, all normal kontroll av spiller og mye annet. På første forsøk hadde vi en gjengivelse som i oppløsning, romopplevelse, generell transientgjengivelse, luftig diskant og homogen bass, var i referanseklassen. Og bassen gikk dypere enn selv 15 tommeren til B&W 801D. Klangbalansen var med første forsøk helt perfekt for de fleste studio-opptak med mindre grupper, men etter min mening litt lett til typiske konsertopptak av symfoniorkester, opera og liknende. Men det viktigste; vi kunne utrolig nok spille så høyt som vi er vant til i dette relativt store rommet med stor takhøyde. Og dette uten å detektere den minst antydning til økende forvregning, hardhet eller stress som indikerer at vi nærmer oss hørbar klipping! 5 watt er tydeligvis nok! 31

11 Integris Active 300 B system, samlet vurdering Rørlyd? Utrolig nok kunne vi altså spille mer enn høyt nok med dette systemet tross forventninger (les fordommer) om det motsatte. Men dette var ikke det eneste som overrasket i forhold til såkalte velfunderte antagelser... F rekvensgangen var totalt forskjellig fra den typiske forventningen om pæreformet klangbalanse med lite dypbass, en litt stor og svulmende mellombass, fyldig mellomtone og en noe tilbaketrukket og snill topp. Totallyden av Aurum var nærmest det motsatte; en potent, men veldig kontrollert dypbass som oppleves helt lineær oppover ved sedvanlig høyttalerplassering. Og altså uten den vante boomen rundt Hz som er så vanlig med ulike bassrefleks høyttalere (95% av testede høyttalere er bassrefleks) at jeg regnet det som en konsekvens av rom og plassering nær sidevegg. Nå låt det stramt og lineært! Luft og artikulasjon Mellombass og nedre mellomtone var så nær nøytralt jeg tror det er mulig å komme, men stemmene var en liten tanke slankere, men med tilstrekkelig kraft i grunntoneområdet, til at de hørtes troverdig ut. Derimot var det langt mer luft og artikulasjon på stemmene enn jeg er vant til. Jeg er ekstremt allergisk for å få metallisk snerr på stemmebåndet, og godtar av den grunn en smule brun sminke for å unngå dette. Men her var det altså veldig luftig, nesten lyst oppover, men absolutt uten antydning til mekanisk eller elektronisk snerr. Stemmekvaliteten var tross denne luftigere klangen så absolutt organisk. Og selvfølgelig ble da også overtonestrukturen enda tydeligere og med tydeligere rasp enn mange av de bedre high-end anlegg jeg har hørt- og likt. Det var også helt forbløffende hvordan de fleste brukbare opptak avslørte dyktig håndverk både fra komponist, dirigent og opptakstekniker ved en fremragende klangelig balanse. Når det enkelte ganger ble en smule naturlig aggressivt oppover, og da ofte friskere enn på snillere systemer, så balanserte dypbassen dette med en forsiktig markering helt nederst slik at summen av klanger gjenvant balansen. Likevel var det den utrolige gjennomsiktigheten som både skyldes en nøytral klangbalanse, men vel så mye en hittill nærmest uhørt oppløsning, som forbløffet mest. Hvis dette skal minne om rør, må det heller være på grunn av den lettflytende klangkarakteren som uten motstand synes å kile deg bak ørene. Eller den sprudlende mikrodynamikken med superkrispe transienter. Hvor mye av denne herligheten skyldes 300B røret, og hvor mye kan man takke Mossebedriften SEAS for? Eller er det den aktive delingen som gjør at diskanten fungere optimalt lenger ned i mellomtonen enn vanlig? Ikke feig Og når det gjelder mellomtonen; på samme måte som hos B&W 801D, så opplevde jeg en liten antydning til klangmessig farging i øverste del av mellomtonens område, altså ved ca Hz. Jeg vet at dette området er noenlunde sammenfallende med en naturlig resonnans i min stue. For å dempe denne smule ujevnhet ( Om da ikke de fleste andre er litt feige i overgangen) i et ellers særdeles homogent og bredt frekvensområde, flyttet jeg høyttalerne bakover et par titalls centimeter. Resultatet var en litt mindre dramatisk presentasjon av artister på typiske studioopptak, men samtidig en anelse mer homogen og naturlig gjengivelse av stort orkester i en konsertsal hvor man opplevde å sitte langt fremme, men ikke med ørene kloss inntil instrumentene. Og når vi snakker om konsertsal; vi «Vi har bare hørt referanseanlegget med den halv million dyre riggen fra Esoteric som mer storslagen og flott.» har bare hørt referanseanlegget med DP, B&W, Valhalla kabler og den halv million dyre riggen fra Teac/Esoteric som mer storslagen og flott enn den gåsehudfremkallende romopplevelsen vi fikk med dette betydelig rimeligere systemet. Og vi lurer likevel på om ikke dette systemet er riktigere. I hvert fall evnet Aurum å skille ulike opptak og innspillinger på en noe mer nyansert måte. Og det rytmiske drivet, en liten men viktig detalj, er utvilsomt bedre på Aurumsystemet enn på nesten all annet vi har hørt. Konklusjon Det er en fest å være hi-fi journalist og musikkelsker når det nesten fra løse luften dukker opp et så ekstremt vellydende og så spennende teknisk fundert musikkanlegg som dette Aurum Integris. Vi kastet da også raskt om på alle planer for denne utgaven av Fidelity for å presentere Aurum slik vi synes anlegget og leserne fortjener... For dette er noe av det beste, kanskje DET beste, vi har hørt i den samme, gamle stua i dette årtusen. Den rådyre Esoteric-en sammen med resten av referanseanlegget var kanskje enda mer storslagent, men også en smule pompøst, mens den komplette Audio Research riggen hadde enda mer kropp men med detaljer krispe som cornflakes. Men Aurum er generelt mer potent over det hele inkludert en frisk og freidig rytmisk fremdrift med skikkelig dypbass, og med en uovertruffen fokus på artistene inne i den holografiske rammen. Om prisen fremdeles synes høy, så er den etter vår mening likevel meget moderat i forhold til hva man får igjen. Aurum Integris er faktisk et typisk best buy i high-end klassen! Men det må selvfølgelig innrømmes at det svir litt ekstra når alle komponenter må kjøpes samtidig. Men selv om Aurum er tenktog her beskrevet- som et komplett system, så er det likevel fullt mulig å kjøpe CD-spiller med RIAA og Pre og det aktive høyttalersystemet i to omganger. Og mens forsterker/høyttaler pakken nok kan virke som den mest interessante biten, så opplever vi til vår forundring at CD-systemet med forforsterker kan revitalisere eksisterende anlegg med mange av de positive attributter vi her har beskrevet. Men dette skal vi komme tilbake til i et senere Fidelity. Oj, det hadde jeg helt glemt; selv om dette anlegget er glimrende til stor og kompleks musikk med mange aktører, er det om mulig enda bedre til små grupper i gode studioopptak. Hør bare Radka Toneff i Grieghallen. Gåsehud! Fryd deg og engasjer deg over Dali-plata med blandt annet The Coal Train (Stimela ) av Hugh Masekela. Hør hvordan den rytmiske fremdriften får kulltoget til å gå raskere og indignasjonen til å pulsere fortere! Og kjenn ånden fra Erick Bib á capella når han holder hele verden i sine hender. Vi holder pusten! Nærmere denne sympatiske svensk/ amerikaneren har vi aldri vært... Kanadiske Derrick Moss fra Norrøne Vinland har med sin lille stab (3 mann) klart å skape et totalsystem som utvilsomt er noe av det mest spennende som er tenkt ut, enda så logisk og selvfølgelig de tekniske løsningene kan synes i etterkant. Men om det hele er bygget på velkjent, ja til dels urgammel teknologi, så er summen av de mange gode løsningene nærmest grensesprengende når det gjelder lydkvalitetet til hjemmebruk også i Et Columbi egg! 32

12 Pris: CD-spiller med komplett pre og RIAA ca. kr kanals rør/transistorforsterker, aktiv deling og 3 veis høyttaler: ca. kr Importør i Skandinavia: Xlnt sound Forhandler i Sverige: AudioConcept 33

13 Andre meninger? Perfekt synergi Hvor mange hundre tusen kroner og hvor mange tusen timers prøving og feiling må du spandere for å komme i nærheten av lyden på dette komplette anlegget, spør Jan Myrvold i sin second opinion. Av Jan Myrvold E tter å ha notert ned sine opplevelser med en lang lyttesesjon med det komplette Aurumanlegget i kjente lokaler og med mange velkjenete innspillinger, ringer Jan Myrvold dagen etter og beklager at han ikke hadde vært ENDA mer positiv i sine betraktninger. For etter å ha hørt de samme platene i eget oppsett, et oppsett han faktisk er veldig stolt av, opplever han Aurumanlegget som enda mer oppløst, dynamisk og med en forbløffende naturlig klangbalanse og overtonestruktur. Men rapporten kan uansett ikke bli særlig mer positiv den, så her kommer den i original versjon: Her er først og fremst en nærmest perfekt klangelig balanse i det hele, åpner han sine betrakninger. Men det er også bemerkelsesverdig at frekvensfløyene er noe mer utstrakt både i topp og bunn, men alltid slik at en uventet krisphet helt øverst blir balansert av en tidligere nærmest uhørlig dypbass en oktav lavere enn vanlig. Jan påpeker videre de ekstremt rene transientene mot den kullsorte bakgrunnen. Og det særdelese storslagne og tydelige 3D effekten og dybdperspektivet. Likevel er det tranparansen i lydebildet, denne gjennomsiktigheten oppover på grunn av ekstrem oppløsning, og som hele tiden blir balansert med solid substans i grunntoneområdet, som nesten sjokkerer med særdeles troverdig stemme- og instrumentklang. Han tror knapt sine ører da vi spiller RCA-opptak av Puccini-operaer fra 50 tallet, og dette vel og merke fra standard 16 bits CD-standard. Hvor mye lenger er vi kommet på 50 år, undrer han, men tar seg fort inn når han innser at han nyss har hørt en naturtrohet i disse opptakene som langt overgår det teknikerene selv hørte på sine monitoranlegg. Etter litt tid opplever Jan at Aurumanlegget har en fantastisk evne til å trekke frem solister som tredimensjonalt blir stående foran orkesteret som med en antydning av spotlight, men uten at helhetene og homogeniteten forrykkes. Dog en effekt som kunne ødelegge litt av homogeniteten i lydbildet. Men på et opptak med Andsnes fra Grieghallen, et opptak som vi i mange år har opplevd som lydteknisk seigt og sirumpa, det opplever Jan nå som ekstremt dynamisk og rytmisk drivende samtidig som den dynamiske kontrollen av piano og stort orkester er formidabel. Her har konstruktøren lykkes over all forventning med å skape et komplett MUSIKKanlegg hvor enkeltkomponentene jobber i perfekt harmoni med hverandre. Det skulle vært moro å vite hvor mange hundretusen kroner og hvor mange tusen lyttetimer, trasking gatalangs og sjauing man sparer ved å velge et så vellykket totalskonsept som dette, undres Jan Myrvold til slutt. Skyhøy Fidelity! Her er både en superlett og luftig klangbalanse kombinert med stålkontroll, uansett hvor høyt vi spiller, noterer Anders Rosness på blokka. Av Anders Rosness M en samtidig er han i begynnelsen av sesjonen litt reservert. Han var også tilstede da anlegget ankom, og opplevde enda litt mer trøkk og moro i presensområdet ved første oppstilling. Siden sist har redaktøren trukket høyttalerene en smule bakover og mer vinklet innover for å skape, etter dennes mening, en mer homogen klangbalanse bedre egnet til å gi den nødvendige kraften og storheten til et stort symfoniorkester. Er det simpelthen blitt litt for SIVILI- SERT, undrer han. Før han også medgir at han aldri før har hørt maken til troverdighet med en aldelse gåsehudsskapende gjengivelse av operaen Turandot. Og Griegs A-moll konsert fra mesterens egen konsertsal som gjengis på plate med nifs naurtrohet. Anders mener at han han lett HØRER at opptaket er gjort i Grieghallen, et konsertlokale flere av oss kjenner ut og inn. En fantastisk konsertopplevelse i heimen, mener han, men påpeker også at kombinasjonen av DP A-1 eller EC Nemo sammen med B&W 801D eller Respons har minst like mye av denne grandiose klangen. Men når det gjelder opptak med Radka Toneff fra samme konsertsal, er han enig om at vi aldri tidligere har hørt maken til transparens, klarhet og med et storslagent flygel med attakk og naturlig klang fra topp til tå. Og altså med strålende naturlig rom og stemmekvalitet. For en oppløsning! Alt annet blir som å se film på VHS i disse Blu-ray tider, mener Anders. Han bemerker også den tilsynelatende kontrasterende opplevelse av rå oppløsning og gnistrende transientgjengivelse med ro, orden og avslappet musikalitet. Og stålkontroll!? Og fabelaktig stort og presist tegnet akustisk rom. Og ekstremt dyp bass som aldri bråker unødvendig. Og... Dette er IKKE et anlegg for hi-fi «For en oppløsning! Alt annet blir som å se film på VHS i disse Blu-ray tider.» friker, men for musikkelskere. Tross mange penger virker prisen nærmest moderat. Aurum er en fantastisk synergi av spennende teknikk som likevel spiller annenfiolin i forhold til totalinntrykket som bare handler om musikk, musikk og musikk. mener Anders; som likevel ikke kan dy seg for å bemerke at han aldri før har hørt en Seas-diskant spille så glitrende bra