Vin av vann? Etter en utrolig lang januar med nesa i et.

Transkript

1

2 Vin av vann? Etter en utrolig lang januar med nesa i et badehåndklæ, lungene i fatle og en legeforskrevet diet av penecillin, håper jeg å bli tilgitt for at vårt sølvnummer, Fidelity nr. 25, er mer enn vanlig preget av "det gode liv". Og euforiske drømmer om deilige viner, forøvrig en umulig kombinasjon sammen med penecillin og reseptbelagt hostesaft. Men drømme kan både du og jeg, og det er gratis. Og i drømmene kan vi også gjør vin av vann. Akkurat som vi ønsker også i vår hi-fi verden... Og selv om Fidelity i det alt vesentlige erfarer av kvalitet følger prisen både når det gjelder vin og hi-fi, blir vi utrolig fornøyd når vi oppdager et produkt som tilbyr utmerket bordvin til bruspris, slik Anders Rosness rapporterer om i sin budsjettspalte bak i dette bladet. Og som Petter Dale entusiatisk jubler over når det gjelder digitalmediet i en smule høyere prisklasse. Den som dessverre ikke lenger er med oss i jakten på de beste lydproduktene, er Haakon Rognlien som har våget spranget og blitt butikkeier. Dermed blir han inhabil som utstyrstester. Men han vil forstsatt være med oss i jakten på den beste musikken, det som er selve målet for vår hi-fi interesse. Vi takker Haakon som en av de mest trofaste støttespillere helt fra vi improviserte det første Fidelity for mer enn 4 år siden. Og vi improviserer fortsatt med de mest erfarne skribenter i Skandinavia! Som Vidar Mørch, Tore Dag Nilsen, Stig Arne Skilbrei, Stein Arne Nistad og Petter Westberg som alle har bidrag i Fidelity nr. 25. Selv er jeg lei meg for alt det jeg IKKE får tid til. Og selv om jeg mange ganger fortviler over alt det vi ikke rekker å gjøre- også i prioritert redaksjonell sammenheng- så trøster jeg meg med at vi alle trekker oss selv etter håret for å yte vårt aller beste. Vi må likevel innrømme at vi er ganske kry over den omfattende mengde utsryr vi har testet, og ikke mindre stolt over den kortfattede liste av de aller beste kjøpene som vi nå arbeider med. I dette nummeret nominerer vi de beste integrerte forsterkere i ulike prisklasser. Selvsagt er ikke denne listen noe fasitsvar, men vi har jobbet tett sammen for at listen skal bli et viktig verktøy og inspirasjonskilde for dere lesere. Her er ingen produkter med som ikke har fått særlig entusiastisk drahjelp av flere av oss. Og mens enkelte magasiner tester 3 tilfeldige high-end produkter, gir den ene gullmedalje og den andre sølv, så beviser vår Index i forrige blad at vi har valgt reelt og bredt fra øverste hylle! 3 uker under dyna har, i tillegg til en mindre forsinkelse til din kiosk eller postkasse, gitt oss tid til å reflektere over ulike sider av bladet Fidelity og veien videre. Kan vi bli litt løsere i snippen? Mer musikk, mindre musikk? Mer high-end hjemmekino? Har du noe synspunkter, så mail meg gjerne. Og om jeg ikke umiddelbart svarer via PC en, så kanskje brevet ditt blir å finne foran i Fidelity nr. 26? Ha en fin vinter med mye innekos med peis, hi-fi og gjerne en god rødvin?! Knut V Ansvarlig redaktør Knut Vadseth knuvadse@online.no Fax tlf Privat: Skribenter i dette nummer: Gunnar Brekke Petter Dale Rolf Inge Danielsen Jan Myrvold Vidar Mørch Tore Dag Nilsen Stein Arne Nistad Håkon Rognlien Anders Rosness Stig Arne Skilbrei Knut Vadseth Petter Westberg Foto Knut Vadseth Grafisk design Maria Andersen, AD Markedsnett AS, avd. Design tlf , maria@marked.no Trykk PDC Tangen Annonseavdeling Tlf.: ( ) Kontakt redaksjon post@audiofidelity.no Diskusjonsforum Abonnement service: Milanex AS PB 9200 Grønland, 0134 Oslo tlf fidelity@kundetjeneste.no Etterbestilling av tidligere utgivelser: post@audiofidelity.no tlf Utgiver Forlaget Fidelity AS Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo ISSN Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.

3 Innhold nr. 2 / 2007 Brev til Fidelity Stello Da220Mk2 og CDT 200 CD-rigg 38 Gjesteskribenten P. A. Grennæs: Audio Valve rør forforsterker 10 B&O BeoLab 9: High-End lifestyle? 26 VTL IT 85 integrert rørforsterker Valvet L1a/E Gjesteskribent Anders Ertzeid 30 Piega TC 70 aluminium gulvhøyttaler Godt norsk Audio Research MP1, 6 kanals balansert pre PrimaLuna ProLogue 3/ ProLogue 7 Hauk: Aldri mer enn 3! 20 Stello DA220 mk2 D/A-konverter 36 Redaktørens anbefaling Berge den blå /2007

4 Blått & rått " Plateomtale: Mer Leven Budsjettreferansen: Xindak XA Totem Acoustic Rainmaker 66 Reality anlegget: Stativhøyttalere AVI Neutron IV 68 Reality anlegget: Nordic Ming Da MC-84a 70 Reality anlegget: Midgard Audio Oberon Reality anlegget: ICE eff.forst. PS Audio Trio A Reality anlegget: Tweaks Reality anlegget: Signalkabler Kablar: Er sølv betre? 78 Byggesett MAE SET1 82 Bladelius Design Group: Gondul / Formatkrigen 84 Kavalkade: Del 1 Integrerte forsterkere 92 Fidelity index : Musikk, intervjuer & artikler abonnér på abonnér på abonnér på 2/2007 5

5 Brev til WBT Test Jeg har nå testet, og sent tilbake kablene. Mitt oppsett var:primare DVD30, Lyngdorf SDAI2175, Focal Electra 1007BE (Front), REL Stampede (Sub) Litt om meg selv. Min musikk interesse startet i meget ung alder, og som 11 åring fikk jeg min første el-gitar, og gikk fast hos gitarlærerere i lang tid. Spiller alt fra klassisk til heavy rock. Interessen for musikk anlegg, og gitar forsterkere startet sånn rundt 12 års alderen. Siden den gang har jeg hatt utallige anlegg, og preferanser. Testen. Jeg koblet kablene samtidig mellom DVD30 (Spilleren har 2 utganger til front høytallerene) og forsterkeren. Eneste jeg da trengte og gjøre var og A-B switche mellom kablene. Dette går så fort med SDAI2175, at man får en helt sømløs overgang mellom kanalene (kablene). Det var helt umulig og skille kablene, helt identisk lyd. Dette ble prøvet med en del forskellige inspillinger fra Ben Harper, Dire Straits (sacd) og Megadeth. Takk for at jeg fikk være med i testen. Med vennlig hilsen Niko Tomatsidis Hei Niko Det begynner å komme inn resultater fra denne uformelle «testen», men såvidt jeg kan se er du den eneste som ikke har opplevd noensomhelst forskjell. Jeg synes det er tøfft av deg å «innrømme» det. Hadde vi alle vært litt ærligere, så kanskje vi hadde kommet lenger. Selv mener jeg at det er relativt lett hørbare forskjeller mellom disse to RCA-kontaktene, som jeg mener det også som regel er enkelt å høre forskjeller er mellom de fleste ulike kabler. Det som ikke er like lett, er å bestemme hva som er BEST. Men hvorfor hørte ikke du forskjell? Siden du ikke har hørerør og er i din beste alder er det liten grunn til å tvile på hørselen din. Selv vi eldre hører jo egentlig helt ufattelig godt. Selv er jeg veldig skeptisk til A-B tester da jeg innbiller meg at hjernen prøver å holde på det første oppfattede lydbildet når man kobler over, slik at det blir en langsom «fade» som maskerer forskjellene. Akkurat som hva du opplever om du prøvesmaker vin uten å skylle munnen imellom. Det blir spennende hva de andre skriver etterhvert som de nå kommer inn. Jeg regner med å bringe resultatet i neste blad. Mvh. Knut V Krell SACD Standard Hej. Jag undrar om ni har gjort ett test på denna cd-spelare. Har letat runt på många ställen men hittar bara att Hifi Choice har gjort denna samt någon på nätet. Vore tacksam på svar Med vänlig hälsning Roland Johansson GamuT and Amphion Dear Knut Vadseth, As you may have heard, I sold the GamuT company in I was very pleased to read the review of the GamuT DI 150 in 6/2005, and I hear fine comments from High End owners about your magazine. I now work on developing new loudspeakers for Amphion. Based on my experience with recording studio monitors for PUK and Focus. I have for many years wanted to design Hi-Fi loudspeakers, as this is my original education. My final paper was hornloudspeaker design, so working with Amphions waveguide horndesign is a pleasure. I have heard, that Jan Myrvold did write about the Amphion Xenon in number Amphion do not have a copy of the magazine, so I hereby would like to buy two copies. Best wishes Ole Lund Christensen Denmark Høyttalerkabler Heisann Knut / Redaksjonen Er på jakt etter "nye" (signal) og høyttalerkabler Har noen av dere i Fidelity noensinne fått testet høytalerkablene til Paul Mortensen på sørlandet. Ser han er ute med noen nye som heter Giant som skal, iflg han, være helt " magic " målt opp mot andre merker. De forrige "Revolution" har jo også generelt fått god kritikk hos jungeltelegrafen. Har alltid lest mye bra om Valhalla til Nordost, men de koster, og spørsmålet er hva disse gjør anderledes versus de øvrige. Har fått testet noen kabler fra " over there " og har et litt blandet inntrykk. Liker ikke kabler som kan være " glassklare og litt harde " i toppen, men har som nevnt ikke fått testet Valhalla. Spiller idag med DP A-1s og Dcs med Usher høyttalere,.har BM signal og Mit høytalerkabler, men dette henger igjen etter solgt Krell utstyr. Har dere noen gode tips til en nybegynner? Mvh Ketil Janson Nei! Vi har ikke noe entydig oppfatning av hvilke kabler som er «best». Men vi liker veldig godt også AU 24 og generelt Kimber kabler. Men kabler er så vanskelig-og samtidig så viktig- at jeg skammer meg litt for at vi i Fidelity- og særlig jeg- er såpass feige. Det er typisk at det alltid er den minst erfarne blant oss som kaster seg over kabler. (Ikke spesielt myntet på deg, RoDa)Det fine med kablene til Paul Mortensen er at vi vet at det hele er laget håndverksmessig med skikkelige greier, og vi har aldri opplevd noe annet en bra resultater. Vi har bedt om å få teste de siste kablene, og håper at vi snart kan få dem til test. Mvh Knut V Vi tror kanskje at den nærmer seg våre redaksjonslokaler i disse dager, men ingenting er helt sikkert. KV 6 2/2007

6 Index Hei Knut Som abonnent av Fidelity blir "eldre" utgivelser ofte liggende i arkivbunken. Ifbm bruktannonser og annmeldelser i tidskrift har jeg ofte lurt på om dette produktet er blitt omtalt/beskrevet i Fidelity. Jeg tok meg derfor et par regnfulle kvelder foran PC'en med en bunke Fidelity magasiner på pulten for å starte på en matrise i excel. Jeg manglet selvfølgelig utgivelse nr.2 og av en eller annet uforklarlig grunn manglet jeg også 19 og 20. De dukker vel kanskje opp en vakker dag. Eller kanskje jeg må få tilsendt disse? Jeg vet ikke om dette er noe som dere har noe bruk for eller vil videreutvikle. Kanskje det kan være interessant for kjøperne av magasinet å kjøpe tidligere utgivelser når de får se hvilke produkter som er omtalt i disse. Legger ved excelfilen. Takk for flott blad vh Terje Strømsvåg, Stavanger Takk igjen, men som du sikkert har sett, har en svensk leser gjort akkurat det samme. To sjeler og en tanke må bety at det var på tide å gjøre dette. Hjertelig takk for hjelpen. Knut V USB DAC Hei Fidelity! Tenkte å kunne hoppe over det sedvanlige med godt blad osv... Men heller gi Knut en klapp på skulderen i forbindelse med de gode fotografiene som han tar av alle godsakene. En vesentlig del av den fine helheten som bladet gir. Men også måten dere har lagt opp bladet på, særlig tenker jeg på innholdsfortegnelsen og hva som kommer i neste nummer. Vet ikke hvor mange ganger jeg raskt har funnet fram til en gammel artikkel ved dette systemet. Flott!!! Men..hvor blir det av deres omtale av USB DACer?? Etter min mening fungerer dette helt utrolig bra, og så billig det kan bli. Min Teac vrds 20 og godt trimmet Audio Note dac gikk rett ut, og jeg har ikke angret på det en dag. Undres litt på hvorfor dere er så tilbakeholdene med dette!! Vennlig hilsen.. Helmer Amdahl Tja, jeg begynner kanskje å bli litt satt? Jeg opplever uansett masser av utfordringer bare av å følge med på hi-fi spillere. Men som du ser har Petter Dale litt forsinket tatt opp dette temaet i det bladet du nå sitter med.takk også for rosen. Knut Anbefalte produkter Jeg skal ikke krangle på utvalget, men har behov for en oppklaring! Dere har skrevet svært positivt om Electrocompaniet EMC Up og noen av dere nytter den selv i referanseanlegget, men så er den ikke anbefalt?!! Forklaring utbedes. Og jo da, jeg leser alt dere skriver, men det ser ut til at dere kan bli enda mer leselige ved å installere (kun 1 n) retteprogram eller ansette korrekturleser. Ellers, sender dere meg et nytt nr. 21 siden det mer så ut som en kortstokk enn et blad da det var lest? Og en litt mer gjennomført plassering av faktainformasjon og i alle fall ta med pris og balansert drift som jeg mener kjøperne med fordel kan dra nytte av. TAKK! Gleder meg til nr. 25 og tips gjerne folk om at de gamle 60-watterne fra Electrokompaniet lett kan bli en vellydende 200W monoblokk. Lydhilsen fra Espen Lange Forklaringer kommer etterhvert som vi kommer til CD-spillere i vår kavalkade over de anbefalte produktene.og forklaringen er enkel; den ble hårfint nedstemt- også av lykkelige eiere av samme produkt- simpelthen fordi det er kommet en helt ny generasjon digitalsvaspillere som vi mener er klart bedre enn tidligere modeller. Dette gjelder også Electrocompaniet som utvilsomt har en bedre DAC i sin nyeste DVD-spiller. Men EC EMC up er fremdeles en av de beste spillerene på markedet! Knut Gamle Fidelity Hei Knut "Jobber" med å komplementere min Fidelity samling, og har derfor etterbestillt de nummere jeg mangler siden jeg først startet mitt abonnement på "10". Nr 2 & 3 er for tiden utsolgt. Er det planer om å trykke opp flere av i disse, eller dette løpet kjørt for min del med mindre jeg finner noen andre som er villig til å selge? Mvh Aage Thorsen Vi kommer neppe til å trykke opp gamle utsolgte Fidelity. En skigard varer ikke evig, veit du... KV

7 Himmel eller helvete? Hei, Spør pent om dere kan gi en uforpliktende anbefaling til en stakkars forvirret "løssalgs-abonnent". Skal skifte ut hele anlegget mitt og har vasset rundt i måneder for å finne noe som er optimalt, men det er ikke lett. I mellomjula impulskjøpte jeg et par Sonus Faber Amati Anniversario på nettet, og får dem levert først på januar. (Har for så vidt angrefrist, men neppe aktuelt). Vurderer enten DCS P8i eller Cary CD Oppfatter dem som noenlunde jevnbyrdige, slik at det egentlig må bli matching mot forsterker som avgjør hvilken jeg kjøper. Har smertegrense for Cd-spiller + forsterker komplett rundt 150k. Etter som dere har hatt begge inne, så har dere sikkert en klar formening om hva som kan være gode kombinasjoner med en høyttaler som i utgangspunktet er lettdrevet, men som likevel sies å kreve mye strøm.jeg tenker i utgangspunktet på f.eks DCS + DP A1S eller Cary + GamuT Di 150, men disse forsterkerne blir kanskje for pinglete til denne høyttaleren? Etter som dette er ustyr som dere er godt kjent med (kanskje med unntak av høyttalerne) er jeg altså veldig interessert i en uttalelse. Det vil kunne spare meg for en masse hjemlån og plunder og heft. Med vennlig hilsen Magne Sølberg Når det er så vanskelig å velge som i dette tilfelle, vil jeg knapt våge å råde/fraråde da alle produktene er særdeles fornuftige valg. Og det er faktisk ikke slik at det ene valget fører til Nirvana mens det andre blir lydmessig katastrofe. Alle disse produktene vil igjen føre til justeringer av plassering, kabler etc. for å gi deg den sjelero du er på jakt etter.konkret vil du lese av våre tester at Cary har litt mer trøkk og solid grunnfjell, mens dcs er noe luftigere og mer «pastell» i lyden. På samme måte er GamuT litt lettere og luftigere, mens DP låter klart fyldigere og med mer kropp, men kanskje ikke fullt så lekende luftig. Knut V Takk for godt blad Ser positivt på at Fidelity anbefaler produkter fra indeksen tross risiko for tap av annonse kroner osv. Dette er nyttig for oss som prøver å orientere oss i "hifi jungelen"! Det som hadde vært enda mer nyttig var om dette med matching kunne tas inn i bildet. Hvilken elektronikk og kabler passer sammen osv. Her svir audiofile mye penger på feilkjøp! Mvh Øyvind Aasen Dali demo-cd Hei, jeg er en abonnent som har lagt merke til begeistringen deres for Dalis demo-cd. Har prøvd mange plasser på nettet, men finner ingen steder hvor de selger denne cd en. Har dere et et tips om hvor? Med Hilsen Bernt Rishovd dcs Hei Knut. Traff deg i " døren " ved audio messen i Stavanger for noen uker siden. Snakket litt om P8i som du hadde en meget god, detaljert og gjennomført reportasje på i nr 22 av Fidelity. Det er alltid hektisk og " slitsomt " på slike messer, så sender deg denne mail og håper du har annledning til å gi meg et svar. Prøvde dere P8i med ekstern forforsterker, og hva var erfaringen? Lurer og på å gå opp til toppriggen til dcs med Verdi Encore og Elgar plus, men har hørt i noen sammenhenger at den kanskje spiller litt uten kropp og "kan" virke litt kjedelig ( blodfattig). Hva var ditt inntrykk ved gjennomgangen dere hadde? Kan få tak i dette brukt, men er usikker på hva og hvor mye som bedres mot P8i. Har sikkert mer ro og kontroll men er jo i ny pris uten klokke nesten 3x prisen av lillebroren. Hadde satt pris på litt feedback. Mvh Kjetil Hei Kjetil Vi prøvde dcs P8i også med seprat pre (DP C-1b) som betød noe mer "kropp", men en anelse på bekostning av "opplevd" oppløsning. Jeg synes ikke det var bryet verd. Jeg har også hørt den dyrere riggen som jo har mer kropp enn den lille, men så langt har hatt en mindre vellykket volumutgang og derfor har tjent mer på egen pre. mvh Knut V Til Fidelity Hei, eit par ting ang tweaking i Fidelity 5/2006 Det er gjort eit par ting der som ikkje er heilt etter boka ang. koblingskondensatoren dersom du spør LC audio. Har ikkje vore klar over dette sjølv før no nyleg. LC Audio skriv (PC blir nemnt, men det samme gjeld for ein CD-spelar): "Som selvbygger er du sandsynligvis fristet til at ofre nogle dyre super kondensatorer for at få lyden så god som muligt, men lad være med det. Den store mekaniske størrelse på denne type kondensatorer betyder at selve kondensatoren opfanger en masse digital støj som altid vil flyve rundt inde i et PC kabinet. Det gør en lille kondensator slet ikke i så høj grad. Desuden er (selv dyre) delefilter kondensatorer til højttalere for det meste ubrugelige til småsignal overførsel! En alm. MKT til 2-3 kr. vil i langt de fleste tilfælde være bedre!" Dette virkar som ein fornuftig påstand. Kondensatorar har generelt dårlegare data for dei som tålar høgare spenning, sjølv om kapasitansen er lik. 1200V som var spek. på kondensatorane er jo ein smule meir enn det op-ampane leverer:-) I tillegg anbefaler dei ikkje å paralellkople kondensatorane 100%. Dei seiar dette er eit betre alternativ: Se ellers: Vennleg helsing Arne Spør pent hos Hi-Fi Klubben. Red. 8 2/2007

8 Svein Erik Børja Hei igjen Knut! Børja var/er jo en legende i norsk lydsammenheng. Han fortjener absolutt en artikkel. Jeg er sikker på att det finnes en hel del informasjon historier og bilder til å fylle mange magasiner bare om ham. En stor del av Fidelity's lesere har jo også levd en stund, og ett gjensyn med "Mannen med The golden ears" ville sikkert vekket mange gode minner hos Fidelity's lesere, Og de som ikke kjente til ham ville få en mulighet til å forstå hvilken betydningsfull person han var i lydverdenen. Med vennlig hilsen: Jostein Bjørge Hei. Vi er helt enige om dette, men har i praksis store problemer med å få til såpass store prosjekter som dette i tillegg til alt annet. Husk at Fidelity er en "kjøkkenbenkproduksjon" med rovdrift på alle involverte for å klare å lage en såpass brukbart blad til et så lite marked. Men vi prøver og prøver å få til det lille, viktige ekstra utover det forventede. Og det gjelder også en minneartikkel om min gode venn Svein Erik som gjorde så mye for lydinteressen her hjemme. Knut Audiovector MI3 Hei. Har du testet Audiovector MI3 høyttalere, hvis ikke hadde det vært spennende, spesiellt i kombinasjon med f.eks Naim NAP 200, Arcam FMJ A32, eller Hegel H-200. Et interessant høyttalerobjekt burde da være Audiovector MI3 Signature eller Avantgardè. P.S Det er nye produkter fra danske Audiovector på gang, vet ikke om de har sendt de ut i markedet enda, det er snakk om oppgraderinger i MI3 serien, ny Signature, samt Avantgardè Arretè, de har og kommet med noe som heter ARA Audiovector Room ADAPTATION, dette skal visstnok forbedre klang i vanskelige rom. Mvh Stian Nordberg Hei. Nå kan vi glede alle med at vi endelig har fått egen Index som er lagt ut på for å sjekke eldre tester og artikler. Og der vil du finne også de gode høyttalere fra Audiovector som nylig har skiftet importør i Norge, og som vi har god kontakt med. Takk for rosen, forresten! Red. Abonnér på Fidelity

9 B&O BeoLab 9: High-End lifestyle? Den danske elektroniske livsstilgiganten B&O har laget en rålekker aktiv høyttaler med masser av grenseprengende teknologi og lydmessig krystallklare high-end aspirasjoner. Men er Beolab 9 først og fremst et design- eller et lydikon? Tekst og foto: Knut Vadseth 10 2/2007

10 Dette er en av de mest innovative høyttalerkonstruksjoner beregnet på "vanlige" rikmanns- og øvre middeklassehjem vi noensinne har sett og hørt! I en uvanlig lav, gulvstående konstruksjon som tar mindre plass enn de fleste stativhøyttalere, men med innebygde forsterkere og vindusklirrende bassgjengivelse, har man også løst mye av plasseringsproblematikken for "vanlige" høyttalere. Dett gjøres med en diskantspreder i toppen som både gir et strålende designuttrykk, men som faktisk også fungerer glimrende lydmessig. Både makismalt lydtrykk, naturlig tonalbalanse og tilnærmet fullfrekvensomfang er etter vår mening nær det optimale med tanke på at denne høyttaleren skal glede tusenvis av velbeslåtte musikkelskere i sine mer enn normalt elgante krypinn i den store, globale landsby. For selv om prisen kan oppleves noe stiv, har B&O navnet en status over hele verden som sikrer et salg gjennom sin omfattende merkevarekjede som selv verdens store high-end produsenter må misunne dem. At BeoLab 9 med sin spesielle miks av design, enkel betjening, mer enn akseptabel lyd og imponerende "snobb- og konefaktor" vil bli en kommersiell suksess, er det ingen tvil om. Det mer interssante for Fidelity sine lesere er om B&O med verdens største private akustikklab og mange særdeles kompetente ingeniører også kan lære bort et triks eller tre til resten av hi-fi bransjen. Eller om de mange dyktige fagfolk (den totale staben er på utrolige 2400 personer) samlet på et sauejorde i utkanten av lille Danmark, også bør få med seg et poeng eller to fra oss gamle hi-fi nerder... BeoLab 9 Det første som slår enn når man pakker ut disse aktive høyttalerene, er den beskjedne høyden på kun 77 cm, nesten 30 cm lavere enn de fleste andre høyttalere; enten disse står på gulv eller på stativ. Andre høyttalere rager drøye meteren over parketten fordi diskanten og eventuelt mellomtonen (eller mellomtone/bass) da kommer i høyde med ørene i normal sitteposisjon. De danske ingeniørene fra Struer har fraveket dette. Vi får håpe og tro ikke BARE fordi høyttaleren blir vesentlig nettere og mindre dominerende i finstua. Det spesielle utseendet på den særegne linsekonstruksjonen til softdomen i toppen skyldes forhåpentligvis også akustiske kriterier, selv om det må innrømmes at diskantsystemet uansett ser helt utrolig kult ut! Dette også på grunn av det aktive grønne, eventuelt røde, lyset rundt domen. Dette skinner svakt når høyttalerne er plugget i strømnettet. I motsetning til den visuelt mindre elegante fremtoningen til storebror BeoLab 5, flaggskipet til B&O, så er det mye smalere kabinettet på BeoLab 9 en visuelt elegant løsning som samtidig er tilnærmet optimal akustisk med sin blanding av pyramide og sylinderform uten harde kanter eller stående bølger i lydveien. Litt mer tvilsomt, er det relativt kompakte stoffet som hele veien dekker høyttale- 2/

11 ren- også foran elementene (!). Stoffet kan skaffes som i vårt tilfelle i sort, men også i rødt, blått og mørk grått. Et forsøk på å sjekke kvaliteten av kabinettet med knoketesten, feilet helt! Var høyttaleren laget av papp? Dette har jeg faktisk opplevd med enn annen "high-end" høyttaler, Beveridge elektrostat fra 80-åtene. (Også denne med en akustisk linse. Hm...) Mer sannsynlig skyldes den underlige overflaten et slags rammeverk til stoffet. Vekten på 18 kg gir akseptable indikasjoner på brukbar soliditet i den mekaniske konstruksjonen, selv med tanke på vekten av høyttalerelementer og forsterkere med switch mode power. ICE-power? Det 5 tommers mellomtonelementet og 10 tommeren til dypbassen, har i BeoLab 9 anslagsvis drøye 5-6 liter og ca. 20 liters lukket luftrom til disposisjon. Lukket kabinett, det vi kalte "trykkammer" er mer sjeldent, men virker særdeles fornuftig i forhold til bassrefleks i dette tilfelle. Da kan man lett korrigere frekvensgangen med det aktive elektroniske delefilteret og enkelt oppnå en tett og kontant frekvensgang. Ikke like driftseffektivt, muligens, men med innebygde forsterkere til hvert enkelt element, spares man for mye grums og bortkastet effekt i motstandere i et passivt delefilter. B&O oppgir uteffekten av Beolab 9 til 700 watt, hvorav 500 av disse til bassen. Interessant er det at man bare har benyttet ICEpower forsterker til dypbassen, mens mellomtone og diskant drives av vanlige analoge transistorkonstruksjoner med switch mode strømforsyning. Ved høstens urpremiere på fabrikken (se forrige blad), ble dette forklart med at man ikke hadde relevante ICE-power moduler tilgjengelig i passende størrelse og uteffekt for mellomtone og diskant. Det vi i Fidelity har registrert i forhold til det B&O eide ICE-power konseptet, er at denne blandingsløsningen med analoge forsterkere også optimale i forhold til vår lytteerfaring da ICE-poweret mangler litt utklinging nettopp i mellomtonen. Kanskje noen i Struer simpelthen har hørt seg fram til hva som låter best? Mens den større BeoLab 5 er fireveis, og med større basselement og kabinett, er det på denne også et meget avansert kalibereringssystem inkludert en bevegelig målemikrofon som sikrer optimal frekvensgang nesten uansett høyttalerplassering. På vårt testobjekt er dette avløst med en enkel knapp som regulerer bassgjengivelsen i forhold til plassering i hjørne, ved vegg eller frittstående i rommet. Ikke så avansert, men ganske velfungerende i de fleste rom etter en liten titt i brosjyren. Frekvensgangen er forøvrig oppgitt til Hz, uten nærmere angivelse av avvik. DIN-plugg Så langt viser dette en usedvanlig innovativ høyttaler med svært fornuftige løsninger i forhold til en god balanse mellom design, lydkvalitet og brukervennlighet. Mange vil antyde at også de sære DIN-kontaktene og syltynne nettledningene, skyldes det siste. Og først må vi innrømme at de "gammeldagse" DIN kontaktene etter manges mening (f.eks Naim) låter "bedre" enn ubalanserte RCA fonokabler. Men den leverte varianten som både testere og andre kunder er avhengi av, er uansett av en skremmende spinkel type. Vi tror også at det må være noe av det billigste du kan raske til deg fra storprodusenter som spyr ut disse kablene for nesten ikke noe penger. (Jeg skal nok be pent om unnskyldning om det viser seg at dette er an rådyr sølvkabel utviklet etter tusenvis av lyttetimer.) Problemet er at vi knapt nok får testet dette ut, da vi fra en B&O butikk fikk låne en overgang som også var særdeles tvilsom. Uansett klarte vi ikke å få frem et linjesignal til høyttalerne utenom disse tvilsomme greiene. At overgangen kostet mindre enn en hundrelapp fra B&O, antyder en heller laber produksjonspris? Vi hadde gjort det klart for B&O at vi ville teste ut deres forventede meget seriøse aktive høyttalere med signalkilde og forforsterker med kjent lydsignatur i ypperste kvalitetsklasse. At elektronikkgiganten likevel sendte med den absolutt rålekre BeoSound 3200 CD-spiller med radio og innebygget harddisc, anså vi som en morsom livsstilgreie som nok kunne resultere i en liten rammeartikkel. Det var slett ikke tanken at vi skulle bli avhengig av denne typisk mellomklasse (jfr. pris og ekstrautstyr) spilleren for å kunne evaluere høyttalerne. Men vi klarte faktisk aldri å sjekke ut lyden fra vårt sedvanlige referanseanlegg med den billige overgangen uten også å få med betydelig innslag av brum og annen støy. Kabelslakt? Selv om Bang & Olufsen i sin brosjyre påpeker at BeoLab 9 er en universell høyttaler "med en imponerende ytelse i forhold til størrelsen BÅDE sammen med egne komponenter og i et "vanlig" stereo eller hjemmekinoanlegg", måtte vi foreløpig melde pass på grunn av en eller annens beslutning om at man vil spare en tier i ekstra utgifter til en ekstra RCA inngangskontakt. Var man bekymret for en eventuell kvalitetsforringelse, kunne man jo spandere ytterligere noen tiere og kjøpe en WBT NextGen? Er dette et forsøk på å "tvinge" kunden til å kjøpe B&O hele veien? Selvfølgelig kunne jeg "slakte" den medfølgende syltynne DIN-kabelen og lodde sammen med en avkappet RCA-fonokontakt, men fremdeles ville her være betydelig risko for lydstrangulering. Bedre da med en etterlysning til Danmark om riktig kode for å starte den medfølgende CD spiller/pre, selv om dette ikke var optimalt. Samtidig er det selvsagt akkurat slik de fleste kjøpere av BeoLab 9 vil oppleve vindunderet... Første lytteinntrykk Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men opplevde en gryende irritasjon på grunn av mangel på brukbar overgang til eget utstyr, null startkode, ingen fjernkontroll og flere ukers forsinkelse i forhold til antatt levering. Men smilet kom raskt på plass igjen etter at første testplate snurret bak de elegante glassdørene på BeoSound Dette låt da veldig bra; imponerende stort med betydelig tredimensjonal dybdefølelse, utmerket bass som gikk dypt, og en perlende diskant som aldri var aggressiv. Men likevel ikke så ren og luftig som på mine referansehøyttalere, selvfølgelig. Det var heller ikke forventet. Men her var langt mindre behov for å sitte kliss midt mellom høyttalerene enn på de fleste andre høyttalere. Og det var knapt mulig å høre forskjell i lydkvaliteten enten man satt på gul- 12 2/2007

12 Det er likevel lett å være imponert over det homogene og generelt storslagne lydbildet med god kontroll ved selv relativt høyt volum i mellomstore rom. Dette ikke minst i forhold til det meget elegante utseendet og en størrelse som ikke dominerer noe rom. 2/

13 vet, i sofaen eller vandret rundt. Den akustiske linsen fungerte meget overbevisende! Selvsagt var her også klare begrensinger i forhold til det mange ganger så dyre referanseanlegget (Krell KPS 25, Linn Unidisc/EMMLabs, DP-A-1, B&W 801), men med tanke på at signalkilde/pre pluss kabler utvilsomt påvirket potensialet til BeoLab 9, syntes det lydmessige resultatet likevel å være greit innenfor minumumskravet sett fra oss lydfrikers side: Selv om man opplagt kan få enda "bedre" lyd i en optimal høyttaler/effektforsterker kombinasjon til samme -eller til og med noe lavere pris- så var BeoLab 9 likevel i det minste tett på en "typisk" kombinasjon som slett ikke er like liten, lekker og enkel i bruk. Behagelig Sammen med BeoSound 3200 var det hele koblet opp på 5 minutter og med B&O 9 plassert med kontrollknappen på "nær vegg" og satt rett på gulvet akkurat der alle testhøyttalere først og ofte også sist får prøvd seg. Klangbalansen var som nevnt ganske så balansert, men likevel med en litt feig mellomtone som trakk seg ørlite og som gjorde at stemmer og solister lå litt for langt bak i mixen. En smule musikalsk hengekøye, men mer en tendens enn noen dramatisk feil. Også den dynamiske kontrasten manglet litt fraspark midt i frekvensområdet. Her var det lite eller ingenting som skurret, men samtidig ble det hele litt "snilt" under presensnivået ved ca 2,5-3 KHz. En ganske aggressiv overgang til diskanten ved ca. 3 KHz som vi alle hørte ved første pressevisning senhøstes, virket nå langt mindre temperamentsfull. Balansen var nå nesten entydig bedre, men altså på bekostning av en smule mangel på trøkk og krisphet i mellomtonen. Her var likevel mindre tendenser til en elektronisk "kant" ved overgangen til domen, men dette KAN også skyldes det tilbakevendene problemet med mangelfull innspillingstid. ALT mekanisk må gå seg til før det fungerer prikkfritt. Det var uansett klart at her var visse lydmessige kompromisser både med hensyn til den aller dypeste bassen og den dynamiske kontrasten på full guffe. Dette må uansett sies å være helt som forventet på utstyr selv i denne relativt høye prisklassen. Lydpanorama Det var faktisk mer forbløffende at storslagen klassisk musikk uten alt for mye dynamisk kontrast låt tett på det beste vi har hørt i stua, inkludert et uventet homogent lydpanorama i både bredde og dybde, med full tyngde nedover og krispe detaljer i overtonestrukturen. Denne klangbalansen er tilnærmet perfekt for det gode borgerskap som langt på vei må være målgruppen for BeoLab 9 med sin preferanse for lett klassisk musikk, melodiøs jazz og hyggelig sviskepop. Pluss at den har en ganske så imponerende storkinofølelse ved DVD-avspilling, selv i bare 2 kanaler. Ikke minst den utmerkede diskantsprederen er med på å gi filmelskeren en forbløffende opplevelse av "surround" samtidig 14 2/2007

14 som lydbildet henger bra sammen selv om man ikke sitter midt mellom høyttalerne. Og er din favorittmusikk noe annet enn det nevnte, behøver det selvsagt ikke gå på trynet av den grunn. Det er bare en antydning av at de store, deilige lydpanoramaer gjennomgående låt mer imponerende bra enn kompleks musikk med færre artister, men også mye større krav til dynamikk. Selv med visse reservasjoner, er dette en interessant høyttaler for mange. Fidelity hadde ikke spandert 6 sider pluss forside om vi ikke så denne høyttaleren som spennende sett fra ulike ståsteder. Og vi tror også at det er enda mer å gå på om man tar lyden helt på alvor! Grunnkonseptet med aktiv drift tilsier likevel enda bedre resultater når det gjelder flere viktige parametre enn det vi har fått høre så langt. Hi-Fi gjort for enkelt? Vi hi-fi nerder vet at lyd er vanskelig, forbasket vanskelig. B&O er flinke til å gjøre meget akseptabel lyd tilgjengelig for større grupper musikkelskere som ALDRI får høre om de mange feller og snubletråder som eksisterer mellom signalkilden og din gode musikkopplevelse. Forsåvidt greit nok. Hadde den typiske B&O kunde visst om alle de potensielle problemene, hadde kanskje vedkommende løpt skrikende over gangen fra B&O Boutiqen på kjøpesenteret og heller investert i en Gucci-klokke eller Armanidress i nabosjappa. "De dummeste bøndene får ofte de største potetene", heter et typisk norsk ordtak som mer enn indikerer at man kan gjøre større feil ved å gripe inn i en kompleks rekke av årsakssammenheng med begrensede kunnskaper, enn å la naturen gå sin gang ved å la tilfeldighetene råde. Ved første forsøk har vi da også oppnådd helt utmerket lyd, betydelig over hva "folk flest" vil mene er "mer enn godt nok". Men bare ved i tankeløshet å plassere BeoSound 3200 rett på gulvet mellom høyttalerne istedenfor på den sedvanlige vegghylla, så ble lyden dramatisk forringetførst og fremst ved at alle bass simpelthen forsvant. Typisk mekanisk tilbakekobling. Men dette resultatet hadde gitt ren "slakt" i våre spalter. Vi skjønner likevel politikken til B&O og andre mer "livsstil" produsenter innenfor lyd og bilde. De fleste blir jo fornøyd? Det vi ikke helt skjønner, er hvorfor man ikke tar på alvor gjennomprøvde løsninger som dempeføtter, bedre kabler og annet for å jekke opp lyden enda et hakk eller to. Det er jo ikke noe problem å snakke om problemer om kunden skjønner at problemet er identifisert og lett løsbart? De overgangene vi ble tilbudt for å benytte BeoLab på annet enn B&O produkter kostet riktignok mindre enn en hundrings, råbillig til å være B&O. Men vi hadde gladelig betalte noen ekstra hundrelapper om kvaliteten hadde vært B&O verdig! Lydpirk Så langt i denne testen er vi blitt tvunget til å sette opp et komplett B&O anlegg helt uten drahjelp av de mange små triks som lang erfaring har lært oss er nødvendige for optimal lydkvalitet i stua. På grunn av forsinket ankomst og overhengende "deadline", får vi ikke kommet til bunns i hvor gode disse aktive høyttalerene egentlig kan bli. Derimot tar vi en ekstra runde for å fokusere på de lydmessige særegenheter som fra vårt high-end ståsted trekker ned. Men husk at mye av den lyden som kommer ut av høyttalerne like gjerne kan ha sitt utspring i den relativt rimelige CD-spilleren, forforsterkeren og ymse kabler... Vi registrerer med BeoLab9 en smule "hengekøye" med en litt tilbaketrukket mellomtone mellom en ganske dyp og potent bass og en meget brukbar diskant med enestående spredningsegenskaper. Det er likevel lett å være imponert over det homogene og generelt storslagne lydbildet med god kontroll ved selv relativt høyt volum i mellomstore rom. Dette ikke minst i forhold til det meget elegante utseendet og en størrelse som ikke dominerer noe rom. Selv en såkalt minimonitor på stativ vil ta mer plass og oppmerksomhet i de fleste stuer. Dessuten er alt forsterkeri innebygget i BeoLab 9 slik at resten av anlegget kan være enda mer diskret til stede. MEN! Det er nettopp det at dette er en aktiv konstruksjon, som forbløffer oss litt i forhold til det vi hører. Dette fordi en konstruksjon med "aktive" delefiltre unngår en rekke problemer og gir konstruktøren betydelig muligheter til å fintrimme lyden. Men det er nettopp mangelen av den forventede frigjorthet i mellomtonen som trekker noe ned. Ikke bare er mellomtonen generelt litt dempet i forhold til resten, men her mangler også dynamisk kontrast og krisphet i transientskuldrene i forhold til generelle forventninger av en høyttaler i denne prisklassen. Og spesielt ved en aktiv konstruksjon hvor direktedrift av elementet skulle gi optimal kontroll? Og er kabinettet stivt nok? Eller er det stofframma som skrangler? Her er uansett visse småproblemer som reduserer kontrasten og dynamikken og skaper litt uro i lydbildet i det viktige mellomtoneområdet. Eller er det simpelthen kabelen som skaper problemene???? Konklusjon BeoLab 9 vil gi 90% av den typiske B&O kunde bakoverveis og gåsehud samtidig som eieren stolt vil vise frem det elegante designet til familie, venner og naboer. Denne siste lydkreasjonen fra Struer i Danmark vil bli en fantastisk salgsuksess sett med vanlige hi-fi briller, og vil garantert begeistre et betydelig publikum med sitt storslagne lydpanorama som vil gi boksmusikken- og hjemmefilmen- en ny sjanse i de tusenvis av godt møblerte hjem. Selv fra et mer nerdete high-end ståsted er det mye pent å si om denne høyttaleren, men samtidig mangler det litt her og der og da snakker vi like mye om holdninger som kunne dratt lydkvaliteten enda et hakk eller to oppover. På grunn av tidspress har ikke Fidelity fått prøvd ut ulike modifiksjoner som vi tror kunne forbedret våre resultater, men vi er overbevist om at potensialet i BeoLab 9 er enda større enn hva vi har fått til så langt. På den annen side har vi uansett fått et resultat som utvilsomt er minst på høyde med hva den vanlige B&O kunde kan oppnå. En mindre modifiksjon som innganger for vanlig fono signalkabler til noen tiere, hadde gjort dette til en langt mer spennende høyttaler også for hi-fi nerdeneog kanskje gitt et enda bedre testresultat i Fidelity! Uansett; lydkvaliteten slik som vi har testet den er innenfor normale forventninger i prisklassen når vi også tar hensyn til den moderat prisede medfølgende CD-spiller fratrukket prisen for radio og harddisk. Samtidig er høyttalerdesignet rålekkert og diskantsprederen både et design- og lydmessig scoop selv om vi antar at denne sprederen gjør det noe vanskeligere for designeren å oppnå et lineært frekvensområde fra øvre mellomtone til høregrensen. Selv har jeg likevel ikke våget å la kona høre på denne høyttaleren (men hun har ved FLERE anledninger bemerket at de var veldig små og lekre!) av redsel for ytterligere disputaser om nødvendigheten av å belemre stua med så mange tjukke kabler, stygge bokser og enorme høyttalere... Pris: ca. kr Importør/forhandler Bang & Olufsen A/S 2/

15 G S Gjesteskribent Anders Ertzeid fra Hi-Fi Center kjeden: Verdens beste tweak? Det kommer mye godt fra gamle eikefat Iflere år har jeg lyttet til japanske hifi produkter, og mer enn en gang har jeg måttet fundere over hvordan i huleste de kunne komme frem til akkurat denne løsningen. Mange idéer og resultater har fortonet seg som noe underlige. Det første hintet om hva som egentlig foregikk var da JVC stolt kunne presentere sine nye høyttalermembraner som var behandlet i sake brennevin. "Oj, det var lurt" tenkte jeg umiddelbart, men så tok funderingen overhånd. Hvordan fant de ut det? Hvordan kom membranet og bollen med brennevin i kontakt? Svaret lå på tungen, men det måtte jo være tilfeldig. Imidlertid tetter nettet seg i år. Når Pioneer stolt kunne presentere sin nye høyttaler i sommer så viser det seg at den er laget av gamle eikefat. Av den typen som Whisky lagres på. Svaret blir plutselig åpenbart. Japanerne har også oppdaget den ultimate kuren for dårlig lyd betydelige mengder god alkohol. Nå skal jeg ikke på noen måte oppfordre til overdrevent konsum av alkohol. Men det er allment kjent at et glass rødvin er godt for hjertet og gir noe beskyttelse mot radioaktiv stråling. Godt å vite for de som har atomdrevne forsterkere. Det som ikke er like kjent er at et par glass riktig god rødvin også gjør lyden fra anlegget betydelig bedre. Gamle plater fortoner seg som nye og moderat gode hits fra 80-tallet kan vise seg å bli braksuksesser. De hissige ssss-ene er plutselig et saga blott. Dette får meg til å ville presentere et av mine beste "tweaks", nemlig god Amarone rødvin. Amarone vinen produseres i området Veneto i Italia. De aller beste vinhusene ligger rundt stedet Negrar noen mil vest for Venezia. Det spesielle med Amarone vinen er at druene ikke presses ferske, men derimot ligger i inntil 3 måneder før pressingen foregår. Resultatet av dette er at saften blir betydelig mer konsentrert og flere av disse vinene er rene smaksbombene. Noen av dem kan på sitt beste nærme seg klassiske dessertviner i styrke. Enkelte av husene som lager Amarone lager for øvrig også en type dessertvin kalt Resito, der druene har ligget hele 6-12 måneder. Amaronen har fått en sterkt økende popularitet i Norge de siste årene og du kan nå få flere ulike typer fra polets standardutvalg. Også store merker som Masi lager sin egen Amarone, uten at denne er noe å kjøre mange mil for å få tak på. I mine øyne er Bussola de beste du kan skaffe. Bussola familien lager to linjer av Amarone. Den aller beste, Amarone Classico TB, er utviklet av mannen selv, Tommaso Bussola. Flere årganger er tilgjengelig på vinmonopolets bestillingsutvalg, og særlig er 2000-årgangen fabelaktig god. Du må imidlertid beregne å betale like mye for denne som for en kurant signalkabel. Langt rimeligere er linjen til onkelen Guiseppe, selv om det knapt nok er pappvin prisklasse dette heller. Amarone Classico BG (initialene er snudd for å markere lavere klasse), er et scoop til prisen ca 350,-. Hvis du passer på å aldri smake en TB variant vil BG en gi deg alle Amarone vinens ekstreme egenskaper. Er du vant til fransk rødvin vil opplevelsen være som å gå fra en Peugot 307 til en Ferrari. Smaken er rett og slett intens og smaker best uten mat, men med god musikk i bakgrunnen. Bestillingsnummer på vinmonopolet. Dette var altså mine beste tweaks, og du er hjertelig velkommen til å prøve dem. Det morsomste er imidlertid å finne sine egne favoritter. Som en gammel filosof sa; Veien leder ikke til målet, det er veien som er målet 16 2/2007

16

17 Audio Research MP1, 6 kanals balansert pre: Musikk! Verdens mest respekterte rørkonstruktører ville lage verdens første kompromissløse multikanal forforsterker basert på verdensreferansen Ref 3. Men først måtte man bare sjekke hvor nærme det var mulig å komme med transistorteknologi... Tekst og foto: Knut Vadseth Ryktene har gått i lang tid: Har du hørt det? Hørt at den gamle, anerkjente rørprodusentene Audio Research har greid å lage en TRANSISTOR forforsterker som låter kliss likt deres egen rørpre Ref 3? Og det til halve prisen. Og ikke bare til halve prisen i balansert stereo, men til halve prisen levert i 6 balanserte kanaler med 3 multi innganger og 3 stereoinnganger! Og med markedets enkleste og mest idiotsikre justeringen av samtlige kanaler både direkte på frontpanelet og via fjernkontroll... På Gøteborgmessen i sommer gikk alle storheter fra USA rundt med fårete smil og skrøt av denne "hemmelige" multikanal forforsterkeren som ingen av oss andre hadde sett snurten av, ikke engang på bilde. Men som lydguruen McGrath fra Wilson Audio og de andre hi-fi kjendisene mente var så revolusjonerende at den kunne snu den dalende interessen for komplisert multikanal. Simpelthen fordi den var et røverkjøp selv i stereo. Og selvsagt med alle de muligheter for videre eksperimentering som vi store og små gutter simpelthen elsker... Ny trend Som stadig omtalt i Fidelity, gikk "surround" og multikanal av sporet for oss musikkelskere da SACD kom i multikanal, men UTEN muligheter for å utnytte den allerede meget kostbare dekoder/6x dac som de ivrigste av oss hadde kjøpt til filmlyden fra DVD-spilleren. Juristene hadde trumfet igjennom at multikanalsignalet skal forlate SACD-spilleren i det analoge domene. Og de 6 ubalanserte multikanal analoginngangene som etterhvert ble tilgjengelig også på multikanalreceivere og dekodere, var absolutt det rimeligste salgsavdelingen kunne krangle seg til for å slippe å sette opp utsalgsprisen. Ikke rart at SACD ikke slo an; alle kunne høre at det låt både tynt og pistrete gjennom billigste sort D/A konvertere i spillere og tilsvarende kjipe analoge op-amper i både spiller og surrounddekoder. Nå har det faktisk vært enkelte meget brukbare analoge multikanal forforsterkere på markedet ettersom de nye CD/SACD/DVD multispillere ble stadig bedre. Vi har tidligere testet både Holfi og Copland med gode resultater. Men det var først i forrige Fidelity at vi fant en tilnærmet high-ender i form av norske Electrocompaniet 4,9 som hadde den "store" lyden som de bedre forforsterkere mirakuløst får til. Og etter vår mening er det bare oss high-endere som har noe særlig å hente ved musikkgjengivelse... Smør eller margarin? I forhold til de beste high-end stereo forforsterkere på markedet, og vi snakker da om forsterkere som alle koster mye mer i 2 kanaler enn EC 4,9 koster i 6, ønsket vi oss bare bitte lite grann mer trøkk i mellombassen for også å spille optimalt med annet enn EC-forsterkere. (En ikke uventet god kombinasjon hvor 1+1=3) Og så ønsket vi oss enda litt mer ro og kontroll helt i toppen, et tveegget sverd da mange synes den bittelille og helt vanlige "fresen" i diskanten gir et nødvendig "sting", inkludert en opplevelse av mer oppløsning og bedre overtonestruktur. Fremdeles er det mange som fortrekker margarin fremfor ekte smør... Og dermed er vi inne på hovedteamaet; AR MP 1 er av de glimrende elektroniske musikkformidlere -og like glimrende viner- som i første omgang kan virke skuffende grå og kjedelige. Men bare vent! Lyd eller mangelen av lyd Selv om jeg ikke kan garantere at lyden fra transistorforsterkeren MP1 er kliss lik rørforforsterkeren Ref 3, (jeg kan vel nærmest garantere at den ikke er det om man går litt i dybden), så er vi uansett helt i spissen av lydpyramiden. Dette 18 2/2007

18 klangen i mellomtonen som selvsagt ikke låter hard og slitsomt, men heller ikke absolutt naturlig. På MP1, har vi denne vidunderlige blandingen av det myke og det krispe i akkurat det samtidige lydbildet. Denne opplevelsen av transparente guttestemmer med mye luft på tonen, men aldri hardt, som returneres fra steinveggene med denne "naturlige" hardheten som man kjenner igjen som granitt! Det er lett å beskrive alle feil i et rimelig hi-fi anlegg. Det er ekstremt vanskelig når vi finner et produkt som er så nøytralt og altså også i første omgang så kjedelig som Audio Research MP 1. Det er da vi tyr til floskler som at lyden er "ekstremt musikalsk". Det er godt ment og slett ikke så dumt som mange hevder da lydbildet ikke lenger oppleves som en teknisk greie, men blir en stor musikkopplevelse om resten holder følge! Med MP 1 kan man øke den allerede storslagne og magiske opplevelsen av å være inne i studio eller konsertsal ved også å utnytte multikanalmulighetene. Og da med bedre musikalsk resultatet enn med noen annen pre vi har hørt eller hørt om... Konklusjon Idet interessen for musikk i multikanal virker steindød over hele verden, ikke minst for klassisk orkestermusikk som er den musikkformen som kanskje har mest å hente ved multikanal gjengivelse, så kommer ENDELIG high-end analoge multikanal forforsterkere på markedet. Og samtidig betydelig bedre multikanal SACD/DVD spillere med gode analogutganger som nå lydmessig er i ekte high-end land. For bortsett fra mye hjemmekinomoro med rimelig utstyr, er det etter det jeg kan begripe bare de mest ivrige high-end entusiaster som kan oppnå noe særlig "bedre" musikkopplevelse i stua ved å utvide med senterkanal, sub og bakhøyttalere. Alle oss andre vil utvilsomt ha mer glede av å bruke de samme kronasjene til enda bedre stereolyd. Og desto bedre stereoanlegg, desto bedre opplevelse av rom og dybdefølelse! Electrocompaniet med sin EC 4,9, var og er likevel et mye etterlengtet produkt fordi det muliggjør utvidelse til multikanal uten de ekstreme utgiftene. Tross manglene interesse for multikanal, selges det flere SACD-skiver enn noensinne, og de fleste av disse tilbyr multikanal på kjøpet! Med 4,9 kan man vente med å anskaffe de ekstra kanalene til man har bruk for dem, om behovet melder seg. Og i stereoversjon er den prismessig konkurransedyktig med det meste. Selv om den enda større og ytterligere forfinede Audio Research MP 1 bare selges fiks ferdig for 6 kanaler, så er også denne svært prisgunstig i forhold til den eminente lydkvaliteten. Det finnes ytterst få om noen ekte balanserte stereo forforsterkere til samme eller lavere pris på det norske markedet, som er entydig "bedre" enn MP 1. Og da er jo de viktigste hindringer for multikanal urimelig høy pris langt på vei bortelimiertvekk når man selv kan velge 2 balanserte forsterkerkanaler eller 6... Pris kr ,- Importør: Ljudtema PS: Det har kanskje noe med alder å gjøre, men i motsetning til nesten alle andre skribenter i Fidelity, er jeg uhyre begeistret for det store, grøntlysende, informasjonspanelet på senere ARC-produkter. Pent, tja, praktisk så absolutt! DS er solid high-end land med alt det fravær av forvregning og støy som dette indikerer. Lyden fra MP1 er utrolig homogen og fullstendig uten elektroniske "kanter", hardhet og tilløp til kornethet. Her er aldri antydninger til stranguleringer noe sted i frekvensgangen. Man hører tydelig at bedre CD-spillere får slått ut håret på en helt annen måte enn man er vant med. Her er simpelthen heller ikke ikke antydninger til den komprimering eller "tak" man ofte har gitt CD-mediet skylden for. Og når man skrur opp lyden, så bare vokser størrelsen på rommet og artistene. Bare i liten grad opplever man at det låter "høyere". Det betyr også at nesten all musikk låter usedvanlig naturlig BÅDE på lavt og høyt avspillingsnivå. Og mens man kan være litt skuffet med hensyn til typiske hi-fi effekter som "oppløsning", "detaljering", "transientrespons" og liknende, så blir man med AR MP 1 og en håndfull andre forforsterkere bare opptatt av hvor nært man ønsker å være artistene ved å justere volumet. De fleste av oss hi-fi journalister har nå store problemer med å forklare lyden av alt det som ikke lenger er der. All støyen som man ikke har hørt før den er borte; den ellers litt mekaniske 2/

19 Stello DA220 mk2 D/A-konverter: Den nye vinen? USB-DAC er den store snakkisen for tiden. Stadig flere Hi-Fi produkter lanseres med denne teknologiske nyvinningen, som muliggjør at man for alvor kan integrere PC og CD teknologien. av Petter Dale Denne konverteren er et godt eksempel på "den nye vinen" innenfor Hi-Fi. Et nisjeprodukt som er utviklet og produsert i Sør-Korea av et ungt firma, og som distribueres i Norge av et enmannsforetak til "direkte-til-deg-priser". Forbrukerens informasjonsbehov dekkes via fabrikkens hjemmeside, med fyldig produktomtale og linker til testartikler i tidsskrifter fra hele verden. Altså et skoleeksempel på at Hi-Fi bransjen er blitt mer global og at nye tilpasningsdyktige aktører bringer arven videre, etter hvert som gamle produkter og aktører faller fra. Stello har et bredt produktspekter av både integrerte og separate forsterkere og CD-spillere, fortrinnsvis i mellomprisklassen. Importør Andervik opplyser at flere modeller er under utvikling, også i høyere prisklasser. Spesielt konverterne har høstet mye ros internasjonalt og testobjektet DA220 mk.2 er den foreløpige toppmodellen. Designet er enkelt og funksjonelt. Chassiset er i sølvgrå eloksert aluminium. Knapper, lys og tilslutninger gir inntrykk av kvalitet, og releer sørger for lydløse overganger mellom alle inn- og utganger. Alt i alt et sobert utseende slik som vi kjenner det fra Fjerne Østen. Produsenten vektlegger høy kvalitet på komponenter og elektriske kretsløsninger, slik som separate spenningstrafoer for analog- og digitalseksjonen, klasse A drift av linjetrinnet og flere andre kvalitetspunkter du kan lese mer om på deres hjemmeside. Elektrisk kompatibilitet Konverteren er allsidig som en sveitserkniv. Her er hele 4 digitale innganger; XLR, RCA, Toslink og USB. Sistnevnte er i tråd med nyeste trend med bruk av PC-basert drivverk, jevnfør egen faktarute. Toslink er aktuelt blant annet for portabelt utstyr som Discman og MiniDisc. Konverteren tar dog ikke BNC, selv om denne utgangen finnes på det matchende drivverket CDT200. På den annen side har også drivverket XLR uttak, som er også fabrikkens anbefalte sammenkobling av disse 2 apparatene. Konverteren har dessuten 3 digitale utganger, i formatene XLR, RCA og Toslink. Dette er nyttig hvis man har en digital opptaker i anlegget, eller man på annen måte ønsker å prosessere signalet i det digitale domenet. Bemerk at upsamplingsfunksjonen også er tilgjengelig for digital ut. Som analog utgang kan man velge mellom XLR og RCA. Utgangsspenningen er 1.3V for ubalansert og 2.6V RMS for balansert, som er noe lavere enn standarden på hhv. 2V og 4V. Produsenten angir en utgangsimpedans på 100ohm (200ohm balansert), slik at konverteren kan drive alle gjengse signalkabler og forforsterkere. Ytelse Lyden til en D/A-konverter preges av flere kvalitetsfaktorer. Det begynner med mottakerkretsen for det digitale signalet som kommer inn. Viktige parametere her er undertrykkelse av jitter og reklokking. Dette påvirker lydkvaliteten betydelig, samt at man kvalitetssikrer suboptimale drivverk/digitalkabler. Så har vi valg av selve D/A chipen. For eksempel har Multibit og Delta-Sigma konvertere forskjellig lydsignaturer. Tilsvarende kan man gjenkjenne lydkarakteren i valg av filterteknologi. Både i hvilken grad den anvendes og hvordan den er implementert. Så følger analogdelen som langt på vei er et linjetrinn slik som vi kjenner det fra forforsterkere. 20 2/2007

20 Produkt: Stello DA220 mk.2 D/A konverter Produsent: April Music Importør: Andervik Audio Internett: Utsalgspris kr ,- Som vi ser av ovennevnte eksempler, så kan altså en D/A konverter sammenlignes med en tradisjonell platespiller, hvor den individuelle kvaliteten på pickup, tonearm, motor, chassis og platetallerken påvirker den endelige lyden. Klangmessig nøytral Lydmessig utmerker denne konverteren seg på 3 områder: Oppløsning, nøytral klangbalanse og fravær av hardhet eller betoning. Man fornemmer virkelig å lytte på CD-kvalitet anno 2006, da konverteren avdekker mer detaljer og nyanser i lydbildet en hva som var mulig for kun få år siden. Det er ikke slik at jeg nå hører et triangel som ikke var der før, men heller at det nå gjengies mer presist. Man hører mer av instrumentets klang og hvordan de ørsmå signalene klinger ut i det akustiske miljøet det ble innspilt. Enda tydeligere blir dette på kompleks klassisk musikk. Her evner konverteren å avdekke nye lag av mikrodetaljer slik at man lettere hører de enkelte instrumentene i for eksempel strykerseksjoner, eller enkeltstemmene i store sangkor. Slik oppløsning er ikke mulig med mindre konverteren er utstyrt med inngangskretser, klokke og DAC chip fra øverste hylle. Eller sagt på en annen måte; Her kommer alle 16 bitene helskinnet gjennom! I likhet med for eksempel den legendariske Dynamic Precision konverteren, så har Stello valgt å implementere det obligatoriske høyfrekvensfilteret umiddelbart etter DAC chipen. Det gjør at de etterfølgende analoge kretsløp jobber mer ubesværet uten stress fra høyfrekvent støy. Konverteren låter således aldri hardt eller betont, uansett hvor kompleks musikken er. Den såkalte digitalklangen i mange andre CD-spillere, i form av en hørbar hardhet (mangel på mykhet) i øvre mellomtoneregisteret, der hvor øret er mest følsomt, kan altså være forvrenging fra konverterens analoge operasjonsforsterkere. Ujålet lyd Denne konverteren har en avvæpnende tonalbalanse. Altså ikke noe publikumsfrieri i form av bombastisk mellombass eller ekstra piff i diskanten. Dette gjør at alle de "ekte" mikrodetaljene i musikken kommer bedre frem. Kresne lyttere vil verdsette at denne detaljeringen også gjør seg gjeldene helt ned i dypbassen. I den grad det øvrige anlegget holder tritt, så vil du lettere kunne identifisere paukenes direktelyd fra instrumentets etterfølgende romklang. Man hører at perkusjonisten faktisk spiller etter noter, i stedet for den sedvanlige "dybassgrauten" man ellers ofte hører i mange anlegg. Et hvert apparat har en egenlyd. Ja, til og med passive komponenter som kabler, plugger og endog loddetinnet har en lydsignatur. Hvorvidt den hørbare forskjellen imellom slike passive komponenter er signifikant for det endelige resultatet, er en annen sak. I den grad denne konverteren har en signatur, så er det måten den gjengir musikkens dynamiske forløp, som jeg vil karakterisere som "kontrollert". Hør for eksempel på klavermusikk, -hør hvor stødig tangentanslagene er og hvor naturlig tonene klinger ut. Og på kompleks musikk, være seg klassisk eller rock, så er det en utpreget ro og kontroll på alle signalnivåer. Levende lyd? Dette er fremragende egenskaper, men jeg plikter å gjøre leserne oppmerksom på at det dynamiske forløpet ikke er så livaktig som levende 2/