10 Forsterkere: 6 år med Fidelity: Hi-fi. messer. Avalon Indra og Dynaudio C1. Transistor Rør D-klasse Forforsterkere

Transkript

1 Skandinavisk High-End magasin 1/ årgang 36 6 år med Fidelity: Index over alle testede hi-fi produkter Eksklusivt intervju med Hans Thessink og Terry Evans Hi-fi messer i Horten og Trondheim NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,- Stativ eller gulvstående: Avalon Indra og Dynaudio C1 10 Forsterkere: Fra kr 5000 Transistor Rør D-klasse Forforsterkere til kr Musikkomtaler: Fiin gammel jazz Glitter og granbar Musikkportrett: På konsert med Kari Bremnes

2 Godt Nytt År! En lenge varslet nedgangstid har også nådd Norge. Enkelte snakker om denne sykliske nedgangen i supervelstand nærmest som om det var en ny Svartadaudir. For de fleste av oss blir det sannsynligvis en moderat begrensning av økonomisk frihet. Og selv om det er som å pisse i buksa, kan vi i det minste glise i sjegget nå når bensinprisene krabber under 10 eren. Det eneste som er farlig, er frykten for det farlige ved å putte all tilgjengelig kapital i madrassen; snarveien til større problemer. Det er et paradoks at nettopp den tredje statsmakt, den frie presse og kringkaster, gjør mer for å skape panikk enn å dempe den. Det selger flere aviser, men skremmer annonsørene som i neste omgang mister salg! Også vi har litt mindre annonser enn vanlig til jul. Dette samtidig som erfarne folk, de som har vært ute en vinterdag før, mener at underholdningsindustrien gjerne øker omsetningen i dårlige tider. Og at kulturlivet blir viktigere enn noengang. Spørsmålet er om vår hi-fi nisje er en del av elektronikkindustrien som forventer nedgang, eller en del underholdningsindustrien som kan forvente økt omsetning? Og dette spørsmålet er helt sentralt uansett hvordan det går med levestandarden i dette fremdeles særdeles rike landet vårt. For egentlig er det vel livstandarden de fleste av oss er opptatt av? Vi vil simpelthen ha et godt liv hvor musikk og annen kultur er en viktig ingrediens. Derfor må hi-fi bransjen snarest slutte å definere seg som selgere av store, svarte bokser, lange og mange kabler og store høyttalere. Kanskje litt lurt å tenke litt på damene som også er opptatt av et stuevennlig utseende! Bransjen må samarbeide om å selge den store OPPLEVELSEN hjemme hos vanlige folk; et kulturtilbud uavhengig av årstider og uavhengig av kulde, regn, sludd og sne. Men helt avhengig av en forståelse for at god lyd ikke bare er en guttegreie som fete biler, men selve kjernen i den store musikkopplevelsen. Dette gjelder ikke minst såkalt klassisk musikk som ungdom knapt vet hva er; bortsett fra det de kjenner- og faktisk liker- av det de har hørt i ulike filmer. For klassisk musikk- det kanskje viktigste kulturuttrykket utenom boken i de siste 400 år av vår sivilisasjon- er helt avhengig av god lyd for å gi den helt gode opplevelse- også utenom konsertsalen. Og de som tror at god lyd egentlig er litt Harry, kan jo smake på andre fine navn som Guarneri, Stradivari, Gibson og andre. Den vestlige kultur har et kolossalt bibliotek av flott musikk som blir stadig lettere tilgjengelig for det fleste av oss. Nesten uansett hva som vil skje med vår økonomi, så vil behovet for musikk og annen kultur være avgjørende viktig så lenge vi forøvrig er mette og har det tørt og varmt. Det er i dårlige tider vi vet å sette pris på de virkelige gode opplevelsene i livet. Musikk er et av de viktigste kulturuttrykk for en betydelig del av vår kulturkrets. Hi-Fi er ikke elektroniske duppedingser, men en vesentlig del av det gode liv! Et riktig Godt og flott musikalsk Nytt År! Ansvarlig redaktør Knut Vadseth knuvadse@online.no Tlf: / Skribenter i dette nummer Jan Myrvold Vidar Mørch Tore Dag Nilsen Stein Arne Nistad Håkon Rognlien Trond Torgnesskar Knut Vadseth Foto Knut Vadseth Grafisk design Idéverkstedet AS, tlf: Trykk 07 Gruppen AS Annonseavdeling Tlf: ( ) Annonsemateriell annonse@ideverkstedet.no Kontakt redaksjon post@audiofidelity.no Diskusjonsforum Abonnement service: MediaConnect AS Postboks 265 Økern, 0510 Oslo Tlf: , faks: fidelity@kundetjeneste.no Etterbestilling av tidligere utgivelser: post@audiofidelity.no Tlf: Etterbestilling av artikler som PDF: Pris: Kr. 50 pr side sendt på e-post Oppstart kr. 100 pr. blad. kristin@ideverkstedet.no Utgiver Forlaget Fidelity AS Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo ISSN Hilsen Knut V og staben i Fidelity Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 3

3 Innhold 36 nr 1/ Bryston BCD-1 CD-spiller 40 T+A komplett anlegg 6 Brev Forsterkeren Intervju med Terry Evans og Hans Theessink 14 Electrocompaniet AW Rowland 301 monoblokker 44 Dynaudio Confidence C Lars rørforsterker Avalon Indra Hovland HP 100 4

4 54 Hegel 10 år på eksportmarkedet 68 Hi-fi messer i Norge 84 Parasound Halo P7 7.1-kanals pre Hegel Pro: Superoppløst forsterker Michael Fremer: Dr. Platespiller Musikk: Kari Bremnes Budsjettreferansen: Battle of integrated Amps Privatkino med BluRay 64 Godt norsk 78 Neat Momentum 3i 90 Index: 6 år med Fidelity 66 Musikkomtaler: Fiin gammel jazz 82 Primare DVDI 10 stereo musikk/ filmsystem: 96 Neste nummer 5

5 Brev til Hej! Som ny svensk prenumerant efter Arken mässan i Göteborg, ser jag i ett inlägg av Karl Sönvisen Brev till Fidelity, 5/2008 sidan 6. Att man kan driva NLE 17 RIAA med batteridrift. Finns det en artikel skriven i ämnet? Äger också ett exemplar av NLE 17, blev mycket intresserad av batteridrift. Hilsen från Göteborg Jan Karlsson Jeg har satt Gunnar Brekke på saken. Han vil kontakte deg direkte, og vi vil trykke hans innlgg når vi får det. KV Nye høyttalere! Heter Kjell Skare og var i kontakt tidligere. Kan du hjelpe meg med høyttalere og eventuelt nye kabler? Har Parasound 2100 Pre Kimber Hero signal kabler (3par)+4TC. Har nettopp kjøpt Music Hall, den til 6000 kr. Spiller en del Rock-Blues, Country etc.høyttalerne må ha god dynamikk. God mid Bass og gjerne litt trøkk. MVH Kjell Skare, 8514 Narvik Som du vet så liker jeg personlig godt lyden på Patoshøyttalere som gir akkurat den kroppen og mellombassen du etterlyser. Roar Moen har hatt noen problemer i det siste, så jeg håper bare at høyttalerne hans er tilghengelig når bladet leses. Jeg hadde ikke gitt opp Kimber så altfor lett, så hvorfor ikke prøve en dyrere høyttalerkabel derfra. Kanskje du kan få til en inbytteavtale også? I det minste bør det være mulig å få låne et sett aktuelle kabler med full returrett. Mvh Knut V Forsvar? Er en ivrig leser av bladet deres. Dere har opp gjennom årene vært sterkt delaktig i min stadig større interesse for lyd og musikk. Leser stort sett alt som står i bladet hver gang,og testene deres har flere enn en gang vært avgjørende for innkjøp og oppgraderinger jeg har gjort. Bladet er helt i øverste sjikt innenfor seriøsitet og etterrettelighet.men,og nå kommer det:jeg har med stadig mer undring og overraskelse vært vitne til et tiltagende engasjement og nærmest,virker det som, behov for å forsvare seg overfor hva som debatteres på Hifi-sentralen. Dette begynte for noen nummer siden med kommentarer i artikler og sågar i ledere. I siste nummer har dere til alt overmål fire sider sakset fra sentralen.undres sterkt på hvorfor dette behovet for å forsvare seg blir større og større.bladet deres er som sagt helt i øverste sjikt,og det er helt unødvendig å bruke så mye tid og krefter på hva som debatteres på Hifi-sentralen. Jeg har ingen som helst behov for å lese om det i bladet.vil jeg delta i debattene,kan jeg logge meg på sentralen.kvaliteten på arbeidet deres er så høyt at det burde ikke være noe som helst grunn til å fortsette å bruke tid,krefter og ikke minst verdifull spalteplass på dette. Med vennlig hilsen Lars Erik Jeg opplever ikke at utdraget fra kabelsebatten i forrige blad var noe forsvar da jeg brukte mye tid på å gi et realistisk bilde av diskusjonen. Delvis som skrekk og advarsel, men absolutt også som en honnør til saklige innlegg som kan lære oss noe, uansett om man er enige med Fidelity eller ikke. Derimot kunne jeg godt tenke meg et forsvar mot aggressive fjortiser som bevisst siterer i beste fall tendensiøst for å skape mest mulig bråk! Fra første stund har jeg prøvet å holde en god tone med sentralen, men nå har jeg gitt opp. Her er det blitt altfor mye berme, og liten interesse for å opplyse en sak. Det dreier seg om å ta rotta på meddebattantene. Det som virkelig plager meg, er den ekstreme uhøflighet og mangel på respekt for andre. Pussig da at det er akkurat disse som skriker høyest om noen tar igjen med samme mynt. Mvh Knut V. red. av Fidelity 6

6 Tynn lyd Føler bare et behov for å korrigere din/deres karakteristikk av Hegels klangbalanse. Hegel er kjent for kraft og god evne til å tegne lydbilde distinkt og skarpt. Varme, ofte brukt om komponentets evne til å spille musikk på en tiltalende eller troverdig måte, er Hegel slett ikke kjent for. Produktene har så langt vært preget av godt ingeniørarbeid med gode målinger og fin industridesign. Men uten evne til å engasjere lyttere som vet hvordan instrumenter og stemmer låter live, og som har hørt andre og mer vellykkede konstruksjoner. Mange mener at rørkonstruksjoner spiller mer troverdig og musikalsk enn sine langt yngre transistorslektninger. Dette kan selvfølgelig også diskuteres, men et poeng er at Hegels produkter så langt har gjengitt musikk helt i andre enden av skalaen enn den rørkonstruksjoner er kjent for mao i andre enden av det musikalske. Hvordan den nye H100 spiller gjenstår selvfølgelig å finne ut av og det hadde vært veldig gøy om det spilte bra. Jeg håper virkelig at ingeniørene hos Hegel har stukket fingeren i suppa denne gangen og kjent etter hvordan den egentlig smaker, og ikke bare serverer oss noe som etter ingeniørmessige beregninger må smake fullkomment. Mvh, John Willy Schultheiss I utgangspunktet mener jeg at din beskrivelse er rimelig på kornet, slik de første modellene låt. Men dette har etter min mening forandret seg til det veldig mye bedre. Dette vil du kunne lese om lenger bak i bladet. Fremdeles snakker vi om en karakteristisk tendens som er mer nøytral og med litt andre lydparametre enn hva du finner hos f.eks. Electrocompaniet. Men det er mange veier til Rom, og veien til Hegel er en autostrada laget for imponerende fart og solid veigrep! Mvh Knut Hej Fidelity! Jag hade MBL, mina egna högtalare Floro och ett rum som var akustikbehandlat med 700 kg Svanå Miljö-Teknikprodukter på Arken. Detta rum är ett unikum i branchen och för första gången i världshistorian kunde en mässutställare inte skylla på rummet längre. Besökarnas feedback finner du här: Trots denna feedback och denna unika utställning på Arken så upplever jag att alla hifitidningar totalt missat detta rum och därför hör jag med dig hur Fidelity hanterat detta. Det är ju intressant för mig att veta vad jag skall göra för att få synas även i tidningarna. Mvh Engelholm Audio: // Pär Jeg føler meg medskyldig, men jeg oppfattet ikke viktighetene av disse tingene i tilstrekkelig grad til å sitte ned. Jeg har forlengst gitt opp å danne meg et bilde av lyden på en slik messe, med enkelte unntak, og jeg har flere ganger beklaget at det desverre blir slik at de som skriker høyest, er de som blir hørt! Så skrik ut slik som nå! Mvh Knut Hej Knut! FANTASTISK bra tidning! Och då menar jag inte bara de faktum att jag är på bild i nr. 35. Hela tidningen är full av intressanta reportage. Med bästa hälsningar, Leif Häggmark, Audionord AB SPAR TITUSNER AV KRONER! Du kan få bedre lyd for pengene ved å kjøpe nytt hos oss enn å handle brukt på egen hånd. Dessuten slipper du alle ergrelsene når den brukte forsterkeren UTEN GARANTI bryter sammen. Jeg vil hjelpe deg til å få den lyden du drømmer om til lavest mulig pris. Du kan bygge opp et anlegg til kr ,- som mest sansynlig vil låte bedre enn naboens anlegg til dobbel pris eller mer. I 12 år har jeg testet en mengde Hi-Fi produkter og har oppdaget en del ting som er lite kjent, men helt avgjørende for å få best mulig lydkvalitet i forhold til pris. Bare en Sugden A21 Series 2 forsterker til kr ,- eller en Secondo til kr ,- låter jo bedre enn de fleste forsterkere under kr ,- For ikke å snakke om de musikalske høyttalerne fra Harbeth og Spendor. Deres toppmodeller slår ut nærmest alt! Se Stereophile, Nov 2008! Ring meg, eller send en mail, så avtaler vi en dag, kveld, eller lørdag hvor du kan komme hit og høre med egne ører hva som er mulig. Det er travelt på dagtid, men mellom kl 18,00 og 20,00 har jeg god tid til å snakke med deg. Hallvar M. Rostad, Salgssjef Maxwell HI-FI Import Music Hall cd25.2, kr SUPERTEST i Fidelity 30! Toppkarakteren 6 i Hjemmekino! NYHET! Sugden A21a Series 2, kr x20w REN KLASSE A! Vi elsker GODE rørforsterkere, men denne låter kanskje bedre enn alle rørforsterkere under kr Reis til Drammen og hør best lyd til prisen! Unison Research Secondo, kr Hybridforsterker på 2x100w. SILVER el. SORT. Kåret til Årets Beste Forsterker i Fidelity! Fikk høyeste karakter i Hjemmekino! Chord Cables - Vinner nå alt av tester! Billige i forhold til ytelse.chord Signature slo ut alle kjente kabelmerker i HIFI News, inklusive Nordost Valhalla til 4 ganger prisen. For deg som vil ha super musikalitet! Triangle Antal Ex, kr ,- Verdens beste høyttalere u. kr ,-? The Triangle Antal Ex is..the best affordable floorstanders yet.. It s also one of the most tube - and SET-friendly speakers on the planet. Sam Tellig, Stereophile, USA - April 2008 Nå også i SORT! Triangle - Det nye supermerket! Nye Altea Ex, kr ,- er enda bedre enn Altea Esw som fikk toppkarakteren 6/6 i Hjemmekini i Vi har de MEST MUSIKALSKE høyttalerne fra legendariske Harbeth og Spendor. For deg som er lei klinisk, analytisk lyd. Vi sender deg ferske topptester fra Stereophile, HIFI CHOICE, HI-FI+ og og WHAT HI-FI? m.fl Nye Spendor A5 til kr ,- har ankommet!!! Gå selv inn på internett og les mer om produktene. Skriv www. foran: acoustic-solid.de audiovalve.de chario.it chord.co.uk customdesign.co.uk harbeth.co.uk leema-acoustics.com mjacoustics.co.com phonar.de (Musik Hall) spendoraudio.com sugden.com triangle-fr.com unisonresearch.com Maxwell HI-FI Import, Drammen - Tlf el kl 12,00-20,00 alle hverdager. hallvar@maxwell.no eller hallvar@tele2.no maxwell_f36.indd :58:29 7

7 Bare rør! Jeg er en trofast leser av Fidelity og er stygt angrepet av rørbasillen. Jeg har gjerne sett at anmeldere av rørutstyr er mer konsekvent på å teste utstyret med annen rørbestykning enn den som følger standard med produktene. Ofte er det skjulte kvaliteter som forblir skjult som følge av at de medfølgende rørene er for dårlige/billige/upassende. Takk for et strålende blad! Mvh Børre Andre Lysvoll Det er vanskelig for selv de største blader i verden å teste særlig mange rørkombinasjoner. Og da tror jeg det fort blir like mye en rørtest, helt avhengig hva den enkelte journalist finner av slike. Knut Hei! Har i den siste tiden vurdert å oppgradere forsterkeren i anlegget mitt. En av de mest interessante har lenge vært Bladelius Thor II som har fått kjempekritikker i de hifimagasin jeg har kommet over. Stor var derfor interessen da jeg i forrige utgave av Fidelity (nr 34) leste at dere skulle teste nettopp Thor II, og særlig fordi dere normalt går grundig til verks. Reklamen i nr 34 tydet tydet da også på dette. Her kunne en forvente at opptil flere av medarbeiderne i bladet hadde gjort sine vurderinger, og i tillegg vurdert Thor II opp mot andre referanseforsterkere på markedet. Alt lå tilsynelatende til rette for en meget hyggelig lesestund når nr 35 kom i butikken. Stor var derfor skuffelsen da jeg da åpnet bladet for å lese testen. Testen var så syltynn at jeg måtte sjekke om jeg hadde fått med meg rett blad fra Narvesen. Slik jeg ser det er tross alt Bladelius Thor II en av de mest ambisiøse hifi satsingene i Norden på svært mange år. Det skulle fortjene en langt mer dyptpløyende journalistikk enn det som ble presentert i siste nr. Både mht Mike Bladelius selv og hans tidligere konstruksjoner som SAT og Advantage, men spesielt burde selve produkttesten vært mer omfattende både i bredde og dybde. Ikke var det noen info hvordan denne skulle stå seg ift konkurrentene som ble antydet i forrige nr heller. Velvel, nok surmuling. Jeg har tydeligvis hatt for høye forventninger til Fidelity. Tror jeg like godt går ut og kjøper Thor, dog uten Fidelity s hjelp i dette tilfellet. Med hilsen, Potensielt svært fornøyd person. På grunn av sykdom ble vi litt forsinket med dette produktet, og da vi skulle skrive en second opinion hadde importøren disponert den på annen måte. Men vi er klar over at dette er et usedvanlig bra produkt som vi utvilsomt vil prøve å sanke inn i andre sammenheng. Og det kom da også godt frem i artikkelen? Red. Stativer Fikk endelig kjøpt nr 35 i går og leste testen av S1 Avantgard med stor interesse. (Har S3 standard selv, skal oppgradere til signatur neste år.) Ser også at dere til neste nummer skal teste S1 + sub mot S3. I den forbindelse har jeg et stort ønske: Vær så snill å ta med prisen på stativene når dere skal vurdere hva som til slutt gir mest for pengene! Dette er noe dere dessverre glemmer alt for ofte når dere skriver om stativhøyttalere. Gode statvihøyttalere trenger gode stativer som igjen utgjør en ikke ubetydelig del av budsjettet! Mvh Jan Andre Du har selvsgt helt rett, men du kan få glimrende resultat med et par Lecablokker. Og det finnes gode stativer som ikke koster så veldig mye. Men selvfølgelig må dette stå i forhold til kvaliteten på høyttalerne. Beklager at testen S1+sub ikke kommer i dette bladet, da vi ikke fikk tilbake høyttalerne tidsnok etter Trondheimsmessen. Knut V HIDE YOUR SMALL ANIMALS IF YOU LOVE THEM Introducing THE CYLINDER FAMILY 3 ÅRS GARANTI! Fast plass i mitt referanseoppsett Gunnar Brekke, Fidelity sales@lsound.no tlf: fra 5500,- 45 DAGERS RETURRETT! 8

8 Til Trond og Knut Jeg må bare! gi deg Trond en liten, men desto større positiv kommentar, for en setning fra deg bestående av fire ord som er så vanvittig bra og riktig at jeg håper du og dine Fidelity kolleger kan tenke litt over det jeg her sier: Sitat fra deg selv; EMMlabs for de mange? Din egen kommentar, som siste setning i din egen vurdering av Hegel på side 51 i siste utgave. På samme måte som Knut etter mitt syn burde/kunne hatt en tilsvarende kommentar, i sin vurdering av Wadia. Riktig nok skriver han fordelaktige ord om den innebygde pre, at man sparer 50 til 100 lapper på forforsterker. Jeg syntes at i et slikt tilfelle burde det for det første vært skrevet mer om teknikken at den med riktig justering til din egen effektforsterker gir tapsfri lyd med volumkontrollen benyttet fra 70 % og oppover, samt de stooore prinsippielle fordeler det er (kort signalvei/færre komponenter) å kunne utelate en forforsterker og lydforringende kabel dernest avsluttet med en setning hvis mening er i samme divisjon som den du selv benyttet for Hegel. Jeg ville foreslått; Grisebillig Wadia hvis du bruker den slik produsenten har tilrettelagt for! Noen produkter gir ekstremt mye for pengene, nær opp til det beste, som ofte kan koste det mangedobbelte. Det er det jeg mener, at slike tilfeller burde vært markert enda sterkere, ja som du selv sa for Hegel. Fordi man trolig må opp i tredobbelt pris for å få noe særlig bedre. Og motsatt, i de tilfellene hvor keiserens nye klær er til stede OK, litt synsing fra meg. Siste Fidelity tror jeg forresten må tilhøre en av de beste, sammen med Eneste negative kommentar jeg har om Fidelity er at blekka ikke utkommer oftere ;-). Samtidig som jeg lurer på om annonsørene de som ikke forstår den lesekvalitet som finnes hos dere er klar over hva de går glipp av. Ja, de som ikke annonserer, altså. Nei, nå maser kona mi på at jeg skal male dragerne i taket her. Håper dere tar for dere Hegels jubileumssett også, før det er solgt ut til kåte russere. Mener selvfølgelig det store settet, H10 og P10 hvis jeg husker riktig. Koster riktig nok 100 lapper, mens originalen til 60 lapper for 2x300 råsterke watt & pre, samt tilhørende råbra CD-spiller etter mitt syn er et av de store funnene der ute. Hyggelig hilsen Bjørn M Jøje meg, Bjørn, dette var litt av et brev! Ros og ris i en praktfull mix. Takk for at du gidder! Om jeg skulle ha gjort noe annerledes med Wadia, må det være å gå lenger med å berømme dens glimrende byggkvalitet som gjør EMMlabs til en Lada i forhold! Forøvrig er jeg helt enig med meg selv med balansen i teste: den ert glimrende først og fremst på grunn av en glimrende innebygget volumkontroll. Hvordan dette er gjort, er hverken særlig oppsiktvekkende eller spesielt; det viktigste er vel det gode resultatet. Hadde jeg hatt noe å trekke for dette, hadde jeg skrevet det. Hadde testpanelet, inklusive Trond vært enda mer positive, hadde jeg også skrevet det. Det var faktisk undertegnede som var den aller mest begestrede for Wadia med sin helt forskjellige tonalkarakterisitikk i forhold til EMMlabs. Men jeg var kjemeglad for at Hegel kom såvidt positivt ut og applauderer begeistringen til Trond. Han var jo ikke alene om den! Så håper jeg uansett at du blir fornøyd med vår omtale av jubileumssettet til Hegel som di kan lese om litt lenger bak i bladet. Mvh Knut V PS:Forøvrig var prisen gal på Wadia da denne siste modellen er gått noe opp slik at den nå nærmer seg et meget rundt beløp! DS 9

9 33 Forsterkeren: 10

10 Hjertet i musikkanlegget I noen utgaver av Fidelity, har vi prøvd å lage spesialnummer som går nærmere innpå visse parametre eller produktgrupper. Dette hjelper både oss og forhåpentligvis deg som leser til å få et bedre overblikk av denne produktgruppen enn ved den mer liktfordelte miksen av stoff. Vi prøvde oss på kabler i nr. 34, noe som fortsiktig sagt skapte betydelig engasjement. At alle ikke er enige med oss, burde være et lite problem. Det viktigste er faktisk å få deg til selv å prøve ut våre påstander. Blir ikke lyden entydig bedre med dine ører og din musikk, så har du spart de pengene! I forrige blad var så signalkilden tema for litt ekstra oppmerksomhet, mens vi denne gangen tar for oss selve hjertet i anlegget; forsterkeren. Og igjen blir det vel debatt; en moderne transistorforsterker måler tross alt nærmest perfekt uten hørbare avvik, slik at det stort sett dreier seg om å få nok krefter til å skape tilstrekkelig lydvolum i høyttalerne. Vel? Hadde det bare vært så enkelt... 11

11 33 Forsterkeren: Store lydforskjeller Vi i Fidelity blir av enkelte kritisert for å overdrive lydforskjellene mellom ulike produkter, særlig når det gjelder kabler og signalkilde. Men det er de tislynelatende små forskjellene som tilsammen avgjør om du vil oppleve grei hi-fi eller magisk gjenskapelse av nærmest levende musikk. Og vi tar i kanskje litt ekstra fordi vi merker at så mange er skeptiske til disse forskjellene. Eller fordi mange overdriver betydningen av enkelte komponenter på bekostning av andre. Men ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd! Eksempelvis får etter vår mening høyttaleren etter vår mening mer oppmerksomhet enn den strengt tatt fortjener. Den er helt sentral i anlegget, også fordi den er den visuelt mest dominerende komponenten. Men det må være lov å påpeke at høyttaleren ikke er istand til å si så mye som et pip utenom det den blir kommandert til av signalkilde, forsterkeri og kabler. Skal vi likevel trekke frem den mest undervurderte del av anlegget, tror vi at forsterkeriet kommer langt opp på listen. Dette kanskje fordi de fleste av oss synes forsterkere simpelthen er litt kjedelig og forutsigbare med de fantastiske målingene som har mindre avvik enn på noe annet i musikkanlegget. I hvert fall når det gjelder transistorforsterkere som er den mest aminnelige typen Klar til lytting. «Tommelfingerregelen for beste forsterkerkjøp var å velge den tyngste man hadde råd til.» Rørforsterker og D-type Og vil du ha litt spesiell, ofte markant fyldigere klang, velger du rørforsterkere som til gjengjeld ikke har fullt så god styring på dypbassen. Og knapt så mye krefter for samme pris. Dette selv om vi opplever at rørforsterkere i praksis låter dobbelt så kraftig som antall oppgitte watt indikerer. Samtidig merker vi oss at mange av de nye såkalte D-forsterkere med ulike smarte strømforsyninger, i forhold til målte watt bare låter halvparten så kraftig som tilsvarende transistorvariant. Dette er generaliseringer, selvfølgelig, men det viktigste er at alle disse forsterkere, også innenfor samme kategori, låter ganske så forskjellig! Dette gjelder ikke minst klangbalansen som målbart skal ligge innenfor en brøkdel av 1 db fra det dypeste dype til stjerneglansen helt der oppe. Likevel kan man forsverge at de ulike forsterkere klangmessig skiller seg betydelig mer enn dette, ja gjerne med en opplevd tilt mellom to forsterkere på subjektivt 5-6 db! Og det samme gjelder oppgitte watt, selv om målemetoden er spesifisert med impedans og andre betingelser som kjappe pulser eller vedvarende tone. Men målingen foregår konsekvent med en fast motstand, ikke med en høyttaler med sin reaktive last, altså en impedans som varierer med frekvensen. Uansett; de fleste erfarne hi-fi entusiaster VET at her er store lydmessige forskjeller både med klangbalanse, romperspektiv og ikke minst den opplevde storheten i lydbildet, noe som har mindre å gjøre med maks lydstyrke og oppgitte watt enn de fleste ville tro. Tung hi-fi I gamle dager, altså før tusenårsskiftet og en rekke nymotens D-forsterkere som med smarte strømforsyninger og tilsvarende små trafoer veide nesten ingenting, var tommelfingerregelen for beste forsterkerkjøp å velge den tyngste man hadde råd til. Begrepet tung hi-fi, er knapt noen tilfeldighet. Så skulle dette med vekt vise seg også å stemme temmelig godt med våre egne resultateter ved inngangen til At dette forholdet også skulle gjelde en D type forsterker, var fullstendig uventet. For hva er da vitsen med denne type smarte forsterkere bortsett fra et eventuelt mindre strømforbruk. Eller at lyden tilfeldigvis blir vurdert som gruppetestens beste Det aller viktigste parameteret for god lyd får du uansett ingen særlig begrep om med oppgitte tekniske data i brosjyrer e.l. Og det er kanskje det viktigste parameteret; oppløsning og detaljering. Dette må du simpelthen selv oppleve i et komplett referanseanlegg som er tilstrekkelig gjennomsiktig til at forsterkeren kan få vist frem sine mange sider. Akkurat slik som vi gjorde det i denne gruppetesten 3 Testprosedyre Alle effektforsterkere i denne gruppetesten ble evaluert indivudelt i ulike sammenhenger og av testpanelet gjennom vårt vanlige referanseanlegg med EMMlabs CD/SACD spiller, Nordost Valhalla kabler, Repons Grande Dimension høyttalere og Audio Research Ref 3 forforsterker. Dette er er oppsett vi alle etterhvert kjenner godt. Men vi prøvde også ved flere anledninger Avalon Indra høyttaler, og Hegel P-10 forforsterker da vi hadde disse tilgjengelig. Testpanelets vurdering gjelder likevel kun effekttrinnet, ikke den totale lyden inklusive forforsterker eller CD-spiller i tilfelle Hegel og T+A. Musikken vi spilte var demoplate 1+2 fra Reference Recording som med sin storslagne lyd med stort orkester i naturlig akustikk, kirkekor og storbandjazz er ekstremt krevende. Spesiell gjelder dette evnen til 3dimensjonal oppløsning av akustikken i opptakslokalet. Dessuten kravet til absolutt homogenitet og null frekvensmassig avvik av korstemmer som samtidig må være særdeles oppløst for ikke å bli en lydgraut. Vi spilte også mye fra Dali demoskive (En glimrende test for anlegget. Spør om du kan få kjøpt den hos Hi-Fi klubben), som vi også kommenterer andre steder i bladet. Særlig er The Coal Train en utmerket test på den rytmiske fremdriften i anlegget. Blir denne kjedelig, får du finne en bedre forsterker. Eller høyttaler. Eller Også Kirkelig Kulturverksted er rikelig til stede. Både samleplata Fidelity i 30 år og Lenger inn har mer imponerende dynamikk og en storslagen akustisk ramme om det hele som ifølge opptakslegenden Peter McGrath hos Wilson Audio er noe av det beste han noensinne har hørt! Og selvfølgelig prøvde vi også de internasjonalt prisbelønte opptakene av Trondheim kammerorkester på 2L! 12

12 33 Electrocompaniet AW 400: NEMO eller NADA? De store 600 watt monoblokkene til Electrocompaniet er etter Fidelity sin mening et av de virkelig strålende high-end godkjøpene på hjemmemarkedet. Men de mindre og rimeligere NADA/AW400 er en nyere konstruksjon med en noe luftigere og lettere klang, ifølge hi-fi folkloren. Tekst og foto Knut Vadseth 14

13 Både Nemo og AW 400 (tidligere Nada) er såkalte balanserte brokoblede monoblokkversjoner av Electrocompaniets basisforsterkere AW180 og AW 120. Dette kan også enkelt gjøres ved å koble sammen et par nyere AW 120, men da uten den ekstra strømforsyningen og kjøleribbene som AW 400 har, men ifølge Electrocompaniet lydmessig ganske like ved kortere perioder med full fres. AW 120 kan både leveres i 2 og 3 kanals versjon, og sammen er disse noe av det smarteste man kan kjøpe om man vil BÅDE ha mulighetene for glimrende surround og høykvalitetes stereoanlegg i samme pakke! Brokobling Fordelene med brokobling er mange, først og fremst tilnærmet 4 ganger mer kraft- i hvert fall målbare watt-og hørbart mindre forvregning i store deler av frekvensområdet. Ulempen er at impedansen halveres slik at vanskelige høyttalere med paralellkoblede basser kan skape problemer, men jeg har aldri hørt dette selv i praksis. Men betingelsene for at forvregningen entydig skal synke ved brokobling, er at de to halvdelene i det balanserte signalet er kliss like, noe som bare er teori da alle komponenter i signalveien har toleranser, og dermed skaper en liten ubalanse mellom pluss og minus. Ekte balansert forsterkerteknologi er for å fungere optimalt derfor avhengig av nitid kontroll av produksjonen og nøye sorterte komponenter. Pluss nitid matching av de ferdige kretskortene og annet i signalveiene. Bedre lyd Selv om AW 180 ikke er beregnet på brokobling slik som AW 120 M, så er det enkelt å gjøre dette i praksis og jeg forutsetter at du kan få anvisninger av EC om du ønsker å lage din egne Nemo av 2 stk. AW 180. Jeg prøvde dette selv for et par år siden, og kan bekrefte at bassen ble strammet betydelig opp samtidig som min kjepphest med mine krav til stramhet, dynamikk og fullt nivå i grunntoneområdet, entydig ble enda bedre. Og i øvre mellomtone- der du hører best- ble det meget hørbart klarere lyd med mindre grums og elektronisk støy. Det siste hadde jeg faktisk ikke bevisst hørt før jeg la merke til den mye sortere stillheten ved brokobling. I tillegg får man altså mer krefter som etter min mening nesten uansett hjelper til å glatte ut impedansproblemer mellom høyttaler og forsterker slik at man opplever bedre ro og kontroll selv med moderat lydstyrke. Nemo er da også etter min mening en betydelig forbedring fra de klassiske AW 180, og et utrolig bra kjøp i forhold til det aller meste på det virkelige high-end markedet. Derimot var vi mer skeptiske da vi i Fidelity nr.16 testet de første modellene av AW 400 etter at fabrikken ble flyttet fra Skårer til Tau. Hele lyttepanelet i Fidelity var enige om at lydbildet var litt stressende nervøst, det motsatte av den nærmest litt sedata roen og lydmessige trygghetene vi vanligvis finner i et EC-produkt. Den høflige slakten i forhold til de skyhøye forventningene, ble lykkelig nok tatt imot på beste måte av de nye eierne ved Stavanger: De stoppet produksjonen og gjennomgikk alle kretsløsninger på nytt. Dagens testopbjekt er altså en betydelig revidert versjon av tidligere testede modeller. «Det er likevel lett å kjenne igjen Electrocompani-lyden med sin potente bass og deilige utklinging mot en mørkere bakgrunn i øvre mellomtone.» Flott utseende Selv om Nemo og AW400 likner hverandre med sine sorte, skinnende blanke acrylfronter med gullskrift og matt svartlakkert kabinett i stål; akustisk isolert med de smarte og effektive Soundcare spikes, så er AW 400 litt mindre og smekrere. Dessuten er av/på knappen montert som en både betjeningsvennlig og dekorativ gullknapp som bryter opp den blanksorte fronten. Baksiden er ganske lik med dobble gullforgylte WBT høyttalerterminaler (ekte, ingen selvfølge) og både balanserte XLR (både hun og han for evt. viderekobling) og RCA-single-ended kontakter. Og med en standard strømbrønn med sikring til EU-kabel, er dette det hele på baksiden... Lyden Ryktene vil ha det til at AW 400 er en smule slankere og samtidig luftigere enn Nemo, noe som virker sannsynlig da AW 120 er noe slankere, men også fastere og luftigere enn AW 180 som Nemo baserer seg på. Og hele mellomtonen og diskanten viser seg også å være uhyre homogen, delikat og elegant. Og så lettflytende finkornet og lekker som vi bare kan drømme om. Det er likevel lett å kjenne igjen Electrocompani-lyden med sin potente bass og deilige utklinging mot en mørkere bakgrunn i øvre mellomtone. Pluss altså den frydefullt lekre diskanten som i dette tilfelle likevel er litt friskere enn på Nemo ene. Eller er det bare bassen og nedre mellomtone som er enda litt fyldigere på denne? Dette er selvsagt to sider av samme sak. Rommet er som forventet fra EC; særdeles dypt og generelt stort- også med hensyn til opplevd høydebeskrivelse av konsertsalen. Dette er helt klart EC på sitt beste med en usvikelig illusjon av tilstedeværelse på uvanlig mange opptak. Vokal låter som vanlig ekstremt bra på Electrocompaniet, pianoer og selv store flygler likeså med fremragende transienter og god gjengivelse av klangbunnen. Samtidig kan nok enkelte hi-fi puritanere tenke seg å bytte bort den litt fyldige bassen med en litt strammere og mer dyptgående variant samtidig som den forsiktige diskanten, ren og deilig som den uansett er, kan ønskes enda litt mer tøff og pågående helt i toppen. Mer hi-fi? Likevel er AW 400 mye nærmere vanlig hi-fi enn Nemo ene som er enda fyldigere og enda noe mer reservert oppover. Men dette er bare en side av saken. For tross en noe fyldigere enn vanlig klangbalanse, så har begge forsterkere enn uventet høy oppløsning og detaljering. Den fantastiske gjennomsiktigheten i begge forsterkere fikk haka ned på knapphullet da jeg skulle sammenlikne med min favorittforsterker i en betydelig lavere prisklasse, 250 watteren fra Halo-serien til amerikanske Parasound. Jeg benytter denne forsterkeren på kinoloftet og var såpass fornøyd med denne at jeg etterhvert begynt å lure på om det i det hele tatt var noe vits å gå høyere i pris enn de ca. 25 Kkr. som denne koster i 2 kanaler. (Og under det dobbelte i 5 kanaler!) Uten direkte sammenlikning mente jeg at denne Parasound lyden fra John Curl minnet veldig mye om den opprinnelige AW 180; litt varm nederst og med en deilig mellomtone som aldri fikk stikke av fra musikken. Den store forskjellen mellom disse forsterkerene var da heller ikke klangbalansen. Dette selv om Parasound pussig nok hadde mer tradisjonell EC-lyd enn Electrocompaniets egne brokoblede. Den store forskjellen var imidlertid hvor mye mer detaljer, rom og musikalsk krydder som kom ut av høyttalerene når AW 400 og Nemo var inne i systemet. Oppløsning er klart undervurdert og er samtidig veldig vanskelig å sortere fra andre parametre uten direkte sammenlikning. Og særdeles vanskelig å lese ut av oppgitte spesifikasjoner selv om generell forvrengning og intermodulsjon kan gi deg en indikasjon. 15

14 33 Electrocompaniet AW 400: Nemo/Nada Jeg har allerede røpet at vi mener at Nemo er et av de beste high-end forsterkerkjøpene på markedet. Dette inkluderer også ulike medlemmer av testpanelet som i forskjellige sammenhenger har testet denne mot noe av det beste på markedet. Med tanke på at det dreier seg om to enorme monoblokker på hver hele 600 watt, er prisen langt under 100 tusen kroner uhyre konkurransedyktig. Det er slik at man lurer på om ikke mange flere hadde valgt denne forsterkerene om den ble levert i et enda flottere kabinett, slik som Electrocompaniet viste som aluminium prototype for 6-7 år siden, og om nødvendig til høyere pris. Vi har sammenliknet disse monoblokkene med den par hundre tusen kroners monoblokkene til Audio Research, våre absolutte drømmeforsterkere så langt, og mener at lyden faktisk er ganske lik selv om teknologien- transistor kontra rør- er helt ulik. Men mer enn det, vi mener også at Nemoene også er tett på å være likeverdige lydmessig! Og AW 400 har altså tydelig slektskap med Nemo men med enda en mer luftig topp ute antydning til hardhet, og med en bass som både er frodig og dynamisk i forhold til det aller meste. Også stemmekvalitet er som vanlig hos EC i referansekvalitet, og tredimensjonaliteten er også av beste EC kvalitet; storslagen og imponerende, men samtidig rimelig presis med betydelig variasjon i forhold til opptaket. Her har vi med AW 400 all den smule impresjonistisk musikalitet som i så mange år har gledet tusener at musikkelskere over store deler av verden. Akkurat nå virker det som om engelskmennene har fått ørene opp for EC-lyden, ifølge blant annet anerkjente Hi-Fi+. Men... Trenger man så mer enn 400 watt? Det musikalsk grunnfundamentet er ikke like fjellstøtt og potent som på Nemo. Mitt eneste ankepunkt mot AW 400 i forhold til Nemoene, gjelder min spesielle kjepphest, det viktige grunntoneområdet. Mange vil lure på om det kanskje er rommet- eller ørene mine - det er noe galt med siden jeg stadig terper på viktigheten av å ha fullt nivå Storebror Nemo fra EC. «Dette er en nyere konstruksjon med luftigere og glattere diskant og en litt strammere bassgjengivelse enn tidligere.» og full kontroll i dette området av øvre bass. Men både når det gjelder høyttalere og forsterkere vil jeg hevde at dette problemet nesten alltid løses med bedre-og dessverre- dyrere utstyr! Og da kan det ikke bare være rommet. Selvsagt er det da også akkurat i dette området jeg har eventuelle motforstillinger mot AW 400 kontra Nemo; den smule ekstra luftighet og moro i diskanten på AW400 oppveier etter min mening ikke den bedre kontrollen nedover som Nemoene har. Mitt valg hadde vært enkelt, i hvert fall om prisen hadde vært den samme.. Forskjellen er tydeligst på mine nåværende referansehøyttalere Respons. Disse er ganske tungdrevne. Selv trofaste DP A-1 s sliter litt med å rulle over impedanseproblemer og annet træsj i bassområdet på disse, spesielt ved full guffe hvor selv denne kraftforsterkeren går litt i kneling og plutselig låter litt tynt; det motsatte av hva som ellers er typisk for denne tøffingen. Men Nemo fikser dette glimrende; bassen går mye jevnere og med kontant og rimelig stramt fundament til musikken i øvre bassområde. Skal vi spille høyt over tid, er de fleste i redaksjonen enige at Nemoene beholder roen og låter enda bedre enn vår fremdeles faste referanse Dynamic Precision A-1s, nå også denne forøvrig i stallen til Electrocompaniet! Konklusjon EC AW 400- tidligere kalt Nada- er en fremragende forsterker som har de fleste av de tradisjonelle og positive lydegenskapene som har gjort Electrocompaniet verdenskjent; som naturlig stemmekvalitet og en tilnærmet rørlyd. Men samtidig er dette en nyere konstruksjon med luftigere og glattere diskant og en litt strammere bassgjengivelse enn tidligere. Den største konkurrenten til AW 400 er faktisk storebroren Nemo som ikke er fullt så luftig i toppen, men som vi uansett mener er et av de beste highend kjøpene på markedet. Og som har enda mer krefter og stamina til å holde trøkket oppe i det vanskelige grunntoneområdet hvor AW 400 ikke er fullt så potent. Noe dramatisk forskjell er det likevel ikke, og AW 400 kan friste med enda lavere pris, et flottere og litt nettere utseende, og en utrolig lettflytende mellomtone og silkeglatt diskant som er særdeles forførende. 3 Pris: kr (par) Produsent: Electrocompaniet, Tau Testpanelet Jan Myrvold: Deilig og forførerisk på velkjent EC-vis. Tangerer dog ikke Hegel og DP på parametre som ro og kontroll. Dessuten er den i forhold til disse litt mer ujevn i dypbassen. Derimot imponerer den voldsomt på hornmusikk og stemmer. Og den låter vanvittig organisk uten antydning til elektronisk biklang. Fremhever også ekstreme dynamikkegenskaper på Reference Recording opptak av storbandjazz. Det må også legges til at luftighet og diskantgjengivelse er betydelig bedre enn på eldre Electrocomaniet. Dette er et virkelig klasseprodukt som det er grunn til å være stolt av lages her på berget Anders Rosness: Tonalt mer nøytral klangbalanse enn hva vi er vant til fra Electrocompaniet uten helt den sedvanlige energien i grunntoneområdet. Men her er likevel mer bass og litt mørkere lyd enn for eksempel på T+A forsterkeren. ( Se test lenger bak I bladet.) Lyden er generelt deilig lettflytende og avslappet, og stereobildet er ganske bredt, men ikke fullt så dypt som på Hegel og DP. Som vanlig fra EC-forsterkere, er også AW 400 overbevisende naturlig på stemmer og har tross litt slankere klangbalanse fremdeles den gyldne glød som er typisk for EC-lyden og som minner mye om rørlyd. 16

15 17

16 33 Rørforsterker Mannen som elsketlars -Kan du begynne med en integrert forsterker? spurte redaktøren. Klart jeg kunne. Et comeback som skribent hos Fidelity burde begynne med litt enkelhet og et greit produkt. Og så møtte jeg Lars... Av Håkon Rognlien 18

17 Vi snakker ikke om hvilken som helst Lars, heller. Dette er The Lars. Lars over alle Larser. Han står fram som et vitnesbyrd over alt det de stolte Larser over en hel verden har å by på. Og The Lars byr seg fram så det holder. Over alt står det opp kraftfulle, glødende rør og peker frekt mot himmelen. Som et symbol på hvor langt han er villig til å strekke seg når det gjelder. Og nå gjelder det da også. The Lars skal møte verdens mest bortskjemte kunder, de mest kresne, de mest kranglete og detaljfokuserte på hele vår klode. Men det affiserer åpenbart ikke The Lars. Uten blygsel hever han sine rør og driver dem inn så musikken spruter fra alle høyttalerens bassåpninger. Ingen skal være i tvil om at vi møter en ekte stridende klasse A. Single. Men todelt. Og med 300B som våpen. Velkommen være musikkens stridsmann! Interstage Litt kort om dette prinsippet. Det er i utgangspunktet en ekstrem krets, og da i form av minimalisme. Kort, effektiv signalvei, trafoforsterkning, ekstremt få komponenter i signalveien. I sin tur medfører dette et ekstremt fokus på den enkelte komponents kvalitet, og det er ikke hvem som helst som kan levere trafoer og kondensatorer til slike kretser. En annen leverandør av denne kretsløsningen beskriver det som den endelige forsterkerkrets. Vi må si at vi har en viss mistanke om at denne enkle løsningen burde kunne gjøres rimelig, for tross alt er det færre komponenter her enn i så å si noen annen forsterkerløsning vi vet om. Men det er dyrt som bare pokker. Og vår nevnte mistanke går i retning av at de involverte har lyttet og tenkt seg om før de har funnet ut omtrent hvor mye denne lyden bør koste. Og dermed koster den det! Ellers er det å si at også forforsterkerdelen i The Lars er lydmessig ekstremt gjennomsiktig, volumkontrollen er reléstyrt, den store, doble frontknappen styrer signal og volum, mer er det ikke å si. Mer skal det heller ikke være. Først Uten at jeg visste hva jeg hadde mellom hendene, hadde jeg i det minste oppdaget at den integrerte forsterkeren kom i tre kasser. Allerede på dette tidspunkt kjølnet jeg kraftig til dette prosjektet. Da jeg forsøkte stable den på mitt hifi-bord kjølnet jeg enda mer: lite intuitivt, merkelig layout, to strømforsyninger (internt, men dog), lite plasseringsvennlige, i det hele tatt ikke noe moro for en rusten hifi-journalist. Jeg fant etter hvert en brukbar plass, men så var det altså tid for tilkobling av kilder. Ingen info på baksiden, kun to single ended og to XLR (balanserte) tilkoblinger. Hørte de to på den ene boksen sammen, eller måtte jeg ha en på hver? Litt fikling viste, naturlig nok, at ettersom dette er en dual mono konstruksjon, at dette gir seg selv. En på hver, altså. Og dermed litt trøbbel med kabellengder og slikt. Men velger du først The Lars, er du sannsynligvis klar for å løse det meste av utfordringer. For øvrig er The Lars fylt med nøye utvalgte komponenter (valgt gjennom lytting, prøving og feiling!) fra de ypperste leverandører fra hele verden, «Det finnes sannsynligvis ikke noen forsterkeløsning som spiller subjektivt raskere, mer brutalt og eksplosivt enn gode interstage-løsninger» mens selve utformingen, eller skulle vi si designet er gjort av konstruktørens designer-nevø, så her er lite og intet overlatt til tilfeldighetene. Litt om de letteste høyttalerne Vel oppkoblet med CD, DAC og RIAA, er det på tide å finne fram høyttalere. Med ca 15 Watt tilgjengelig i hver kanal begrenser man høyttalerutvalget, man bør vel (med et par unntak, kommer tilbake til dette) velge høyeffektive høyttalere, og som dere vet er undertegnede Klipsch-afficiando, så det var vel ikke annet å vente enn at vi først koblet opp mot et par eksplosive Klipsch Heresy. Med 99 db/1w/1m er det absolutt nok å ta av til de fleste stuestørrelser. Har tidligere forsøkt å kjøre Heresy (og La Scala) med interstage fra Audio Note, og erfaringene fra den gang gjentar seg nokså identisk. En åpenbar egenskap med interstage er deres utpregede evne til å kle musikken naken, hvilket vil si at den står frem uten snev av forstyrrelser fra noe hold, allikevel utrolig klangfull og elegant. Men med en presisjon så ekstrem som det vi her opplever, må de som antar vi snakker om gammeldags fyldig og bløt bass revurdere kraftig, for såpass stramt og kontrollert låter dette, at mange vil oppleve lyden som slankere enn normalt. Her er det allikevel svært viktig å huske at grunnet den utrolige klangstrukturen og naturligheten i disse forsterkerne, blir det veldig feil å anta at dette låter tynt eller spisst på noen som helst måte, for det gjør det så langt i fra. Men det blir enda viktigere enn normalt å matche resten av anlegget nøye. På høyttalersiden betyr dette enten aktiv sub, eller høyttalere med fyldig klang. For folk med samme dynamikkfokus som undertegnede, vil jeg si følgende: Det finnes sannsynligvis ikke noen forsterkeløsning som spiller subjektivt raskere, mer brutalt og eksplosivt enn gode interstage-løsninger, som vi altså har her. Og selv om det er svært politisk ukorrekt å bruke kjipe høyttalere som Klipsch RF 63 bak et klasseprodukt som dette, vil jeg varmt anbefale det. Disse høyttalerne fremstår da som langt utenfor sin egentlige klasse, de får en kontroll og en klangrikdom man knapt ante de kunne formidle, i tillegg rister de grunnen under dine føtter så kaldsvetten pipler i din panne. Og de er altså i stand til å formidle eksplosiviteten og storheten på en måte svært, svært få høyttalere kan gjøre dem etter. Og alt dette sier jeg for å understreke at tidligere nevnte Klipsch Heritageserie er litt i grenseland med hensyn til en noe for slank fremførsel. Men det er nok mulig at Cornwall og Klipschorn kan gå bra dersom rommet også har et fyldig klangbilde. Og selvsagt har 19

18 Rørforsterker 333 nær uovertruffent. Kombinert med stadig bedre integrerte sub-løsninger er dette meget en spennende vei å gå i lag med forsterkere som The Lars. Så har vi LS 3/5A-tradisjonen. Selvsagt har denne forsterkeren null problemer med å drive denne høyttalertypen med fabelaktig eleganse og presisjon. Men som mange av leserne sikkert er klar over er dette minimonitorer, lukkede kasser, og klare mangler i den dypeste bassen. Lydbildene blir jo enorme, men igjen påstår jeg at jeg har hørt dypere og mer harmonisk bass fra slike småtasser. For små rom vil dette kunne være selve nirvana, og selvsagt kan man flette inn sub også her. Dog vil vi nevne at The Lars ikke har noen pre out, slik at alle er klar over visse ekstra utfordringer ved oppkobling til aktive basshøyttalere. Og selvsagt må vi nevne de videreførte Peter Snell-konstruksjonene, og da spesifikt i form av Audio Note E. Disse finnes i så å si alle prisklasser, og med sin lettdrevne og fyldige natur er de nær selvsagt en optimal match for denne forsterkertypen. Maestro! Musikken, endelig. Vær aldri i tvil om at vi møter en spillestil utenom det meste annet, der klang, presisjon og dynamikk nærmest finner sammen i en «Meget raskt oppdager man instrumentklanger man tidligere kun har ant konturene av.» vi de mer elegante hornløsningene fra Avantgarde og Impulse eksempelvis, imponerende oppløsning og dynamikk, noe mer korrekt oppførsel, et klart veivalg for den dedikerte highender. Spesielt vil hybridløsningene med aktiv sub være en god idé. Litt om andre høyttalere Som nevnt vil den tross alt begrensede effekten vi disponerer, kombinert med det spesielle prinsippet disse forsterkerne arbeider etter, nødvendiggjøre en del klare valg på høyttalersiden. All den tid de låter så ekstremt presist, i så stor grad at de tidvis fremstår som slanke, bør høyttalerne levere noe i retning av fulltone. I enda større grad enn med Audio Note P4, gjelder dette med The Lars. Og siden denne forsterkeren har en oppløsning i verdensklasse, ligger det i grunn opp i dagen at de fortjener kun det beste, dermed peker alle piler på moderne elektrostater. Disse har etter hvert fått virkningsgrad som er smått fantastisk, det finnes flere tilfeller av fabelaktige hybridløsninger med elektrostatpaneler i perfekt harmoni med innebygde, aktive sub er, med en systemvirkningsgrad helt oppe i 95 db/1w/1m! Og til de som vil innvende noe om vanskelig impedans, er det å si at punktet for lav impedans ligger så høyt i frekvens at det ikke representerer noe problem for slik trafokvalitet vi her får. For mange kunder vil nok en eller annen Martin Logan vil presentere denne forsterkerens fordeler på best mulig måte. Så vel luftighet, gjennomsiktighet og mellomtoneattakk vil være høyere treenighet. Mer spesifikt gir dette et hittil ukjent klangfargespill; meget raskt oppdager man instrumentklanger man tidligere kun har ant konturene av. Mest imponerende er dette i de laveste oktaver, interstageforsterkere har vist meg at også de dypeste toner besitter overtoner og klangstrukturer langt utenom det jeg har vært vant med. Når vi hører Bodil Niska og gruppa hennes Girltalk fremføre Blue and sentimental, flyter Niskas sax fritt i rommet, stor og klangfull, stabilt og fast plassert. Har hørt mange forsterkere gjøre denne innspillingen temmelig endimensjonal klanglig sett, The Lars viser oss store spenn i klangen selv innefor den enkle tone på Niskas instrument. Svært fascinerende, og meget inspirerende. Klassiske orkestre har 21

19 33 Rørforsterker selvsagt mest å hente på slike klanglige eksesser. Fra rimelige Naxos innspillinger til de fantastiske 2L-skivene vi har blitt velsignet med de siste par årene. Trondheimssymfonikerne slår da også ut i full blomst med denne forsterkeren i en god kombinasjon med andre klangfulle komponenter. 2L s og Mozarts Violin Concertos med Marianne Thorsen som solist viser dette til fulle. Det er rent ut sagt fantastisk å kunne høre inn i et klassisk orkester på denne måten, velge ut ett av instrumentene, følge ikke bare tone for tone, men også klangene i dette ene instrumentet. Har knapt opplevd maken! Og hør så gjerne starte på Stravinskij s Ildfuglen, men kom ikke til meg etterpå for å vaske underbenklærne, jeg har allerede sagt litt om hurtighet og dynamikk, nemlig. Den plutseligheten The Lars har til rådighet overgår det meste du kan fantasere fram! Dermed lar vi Barb Jungr s nakne og ensomme stemme foredra kongens egen Heartbreak Hotel, og pinadø blir ikke stemmen enda mer ensom og naken nå, så vet ikke jeg. Det er nesten skremmende hva dama legger inn av emosjoner i denne låta, og The Lars vet så absolutt hva han skal gjøre med det han får levert. Utrolig hvordan gjennomsiktigheten kan pares med klangfargene på denne måten. Dette er like ubeskrivelig barbert som det ICE-forsterkerne leverer, men med den forskjell at her er det klanger, hurtighet og intensitet av en annen verden. Pop og tung rock? Tro meg; selv disse middelmådige innspillingene vekkes til live. Det ER klanger i elektriske instrumenter også! Vi hører studioakustikken, vi rives med av tam-tam ens godt avstemte trommeskinn og skarptrommas anslag og dybde, Aerosmith tilføres nye og hittil uoppdagede finesser når deres Honkin on Bobo fillerister lytterommet. Trommene slår mot trommehinna, eksplosivt, brutalt, munnspillets toner er runde og ekte, gitaren fuzzer så du kan se den skjærer lufta. Og han Tykje, kan Steven Tyler synge!! Avskjed Slike forsterkere er vanedannende. Jeg er mannen som elsker The Lars. Jeg er mannen som er tindrende klar over at det i en herværende husholdning er innledet sparing til et sett interstageforsterkere i en eller annen fremtid. Det koster selvsagt alt for mye, men det er det faktisk mye annet som gjør også. Undertegnede spilte av dette anlegget for Steinar Lem, (informasjonsansvarlig i Fremtiden i våre hender, vet dere), og vi skulle vel kunne vente at han var temmelig kjølig innstilt til slikt et (over)forbruk. Men la meg avslutningsvis gjøre hans ord til mine: -Dette er vel anvendte penger! The Lars, dual mono integrert forsterker ca pris ,- Ca 2x15 Watt renraset klasse A single ended triode, balansert koblet med interstageløsning på effektsiden 3 Benyttet utstyr: Acoustic Solid Classic Wood platespiller med Origin Live arm, p.u. fra Audio Note og Benz. RIAA: Audio Valve Sunilda. CD: Audio Note CDT 2/II + DAC 3.1x Balanced. Høyttalere fra Klipsch, Spendor og Audio Note. Kabler fra Audioquest. Lars og Lars med ARC-rør CD-spiller 22

20 33 Bryston BCD-1 CD-spiller Sent - men godt! Kanadiske Bryston er endelig klare med sin første cd-spiller. En Ontarioulv i fåreklær? Av Jan Myrvold Ikke la deg lure av størrelsen eller det beskjedne utseendet. Med yttermål på ganske så moderate 43 x 29 cm og langt fra fryktinngytende 8 cm på strømpelesten er Bryston BCD-1 riktignok ikke for direkte tungvekter å regne. Kanskje da mer i solid mellomvektklasse med en matchvekt på respektable 8 kg. Uten diskusjon en svært kompakt og tettbygd krabat, med den samme byggekvaliteten som vi kjenner fra firmaets imponerende forsterkerserier. De - altså forsterkerne - leveres som kjent med tyve års garanti. Fullt så rause er de naturlig nok ikke når det gjelder cd-spilleren BCD-1. Chris Russell og hans serviceteam strekker seg til fem års garanti på digitalkretsene, og tre år på alle bevegelige deler. Dog kun dersom den er kjøpt gjennom autorisert forhandler. En helt grei policy, etter min mening. Brystons BCD-1 er en dedikert red book CD-spiller som i korte trekk er satt sammen av et kvalitetsdrivverk, en 24 bit 192KHz d/a-konverter fra Crystal med 128 x oversampling, og et diskret oppbygget balansert klasse A analogt utgangstrinn. Spilleren er utstyrt med hele fire separate strømforsyninger for sine respektive digitale og analoge kretser. Bryston selv er eplekjekke nok til å markedsføre BCD-1- som faktisk er Brystons aller første av arten - under betegnelsen State-of-the-Art Redbook CD player. Nøyaktig hva man kan legge i en slik betegnelse er undertegnede noe usikker på, men de fleste tolker vel dette som så bra som det er mulig å få det på sitt område. Kompakt Et og annet øyenbryn vil nok uansett heves over et slikt utsagn, da enkelte andre konstruktører gjerne velger løsninger hvor transport- og konverterdel holdes helt adskilt i separate bokser. Russell og hans stab har altså valgt å putte alt i ett og samme kabinett, attpå til et temmelig lite et. Og dette er helt bevisst politikk fra de djerve ontariere, da de lener seg til læresetningen om at drivverk og d/a-konverter må forholde seg til en og samme klokke. Ellers risikerer man bare å øke risikoen for jitter, som vil oppstå dersom det benyttes flere enn én klokke og de respektive klokkene for drivverk og dac ikke er fullstendig synkronisert. Det analoge utgangstrinnet er som innledningsvis nevnt bygget opp av diskrete komponenter, hvor det blant annet er benyttet spesielt utvalgte 1% metallfilm motstander, polypropylenkondensatorer og håndplukkede, matchede transistorer. En av flere fordeler med en diskret oppbygging fremfor integrerte kretser med alt montert på samme kort, er for eksempel at man da kan optimalisere teknisk layout og komponenttopografi, slik at eventuell varmeutvikling fra transistorer ikke vil ha noen innvirkning på hverandre eller andre av de øvrige komponentdeler. Bryston BCD-1 er utstyrt med både single ended (RCA) og balanserte (XLR) analoge utganger med forgylte terminaler. Vi finner også tre digitale utganger, nemlig via TOS-link, SPDIF eller en AES/EBU for XLR. Spilleren har videre en RS232 inngang, for eventuelle fremtidige opplastinger av ny software via din pc. Slike oppgraderingsmuligheter vil da bli tilgjengelige direkte fra Brystons hjemmeside etter hvert som de blir utviklet. Enkelt og greit. Stilren diskresjon Eksteriøret på BCD-1 matcher i form og farger med sine robuste, sølvfargede 24