SAMSPILL. Nå kommer 7. rammeprogram med et europeisk forskningsråd. Et nyhetsbrev fra EU-kontoret. EUs 7. rammeprogram. Økt forskermobilitet

Transkript

1 SAMSPILL Et nyhetsbrev fra EU-kontoret Nr AV INNHOLDET EUs 7. rammeprogram Side 1-2 Økt forskermobilitet Side 3 Craft med gode resultater Side 3 Nye ERA-NET initiativ Side 4 EØS-finansieringsordningene Side 5 Samfinansieringsstøtten SAM-EU Nå kommer 7. rammeprogram med et europeisk forskningsråd Side 6 Prosjektetableringsstøtte Side 7 Nye offensive rammeprogram Side 8 Diskusjonen om et Europas forskningsråd (ERC) har pågått lenge. En sterk forskerlobby har arbeidet i flere år for å få etablert et forskerstyrt ERC. Den første store konferansen var i oktober 2002 i København under det danske formannskapet i EU. Senere har ERC vært tema på en rekke konferanser og møter. Forskningsrådet har informert om ERC, det er invitert til flere arrangementer, og Hovedstyret har fattet vedtak med de første synspunkter (se lenker til slutt). Men hva vet vi om ERC så langt, når vi ser på foreliggende dokumenter og uttalelser fra ansatte i Kommisjonen? Det har i hovedsak vært drøftet to modeller for finansiering. Enten skulle ERC få midler fra de nasjonale forskningsrådene, eller så skulle budsjettet komme fra EUs rammeprogram. Sistnevnte var vel det eneste realistiske. Nå sies det fra Kommisjonen at første forslag til 7. rammeprogram (7RP) skal komme 6. april. Forslaget skal omfatte en struktur for finansiering av grunnforskning og den vil bli foreslått som et eget særprogram. Kommisjonen presenterte sine første vurderinger av ERC i januar 2004 med dokumentet "Europe and basic research". Deretter kom første skisse til 7RP i mai 2004 med dokumentet "Science and technology, keys to the future of Europe". Her understrekes det som en av de nye sakene, at 7RP vil finansiere grunnforskning, men ERC som struktur er tonet ned. Etter dette oppnevnte Kommisjonen en High Level Expert Group (HLEG) ledet av Direktør W. C. Harris fra Science Foundation Ireland, og med Professor Ben Martin fra SPRU (Univ. of Sussex) som nestleder, og ga gruppen i oppdrag å utrede en mekanisme for å fremme grunnforskning i Europa som del av rammeprogrammet. Det var ventet at gruppen skulle levere sin rapport medio desember 2004, men den har enda ikke kommet og ventes nå i første del av mars. forts >> 1

2 Men det å etablere en ny struktur på europeisk nivå, og med midler fra rammeprogrammet, er noe som tar tid. Skal en ny finansieringsfunksjon kunne være operativ fra starten av 7RP i 2007 med ny stab og et solid administrativt apparat, så må det handles nå. Uten å vente på rapporten fra HLEG, oppnevnte Kommisjonen en ny gruppe i slutten av januar 2005, en Identification Committee (IC) med fem medlemmer ledet av Lord Patten. Så langt har gruppen henvendt seg til en rekke forskerorganisasjoner i Europa med spørsmål om hvilke kriterier en bør legge vekt på ved oppnevning av medlemmer til ERC. Videre skal IC foreslå medlemmer til et Scientific Council. Det er uklart hvordan en vil sette sammen et Scientific Council, men et forslag er ventet i juni eller juli. Kommisjonen har nevnt at dette rådet vil få 25 eller færre medlemmer. Det skal ikke være fast representasjon fra alle EUs medlemsland, og en vil motvirke det at medlemslandene skal legge opp til en juste retour i kommende bevilgninger, bare vitenskapelig kvalitet skal gjelde i vurderinger. Budsjettets størrelse er like usikkert som for 7RP. Beløp som 1 milliard i programperioden har vært nevnt, men samtidig sies at det må være friske penger. I første omgang vil Scientific Council få en rådgivende funksjon i etableringen av den nye strukturen. Når det gjelder organiseringen av ERC har Kommisjonen vist til tre ulike modeller, men det synes klart at et Executive Agency (Council regulation 58/2003) er mest nærliggende. Dette setter relativt stramme grenser for hva et ERC kan utvikle seg til og hvordan det kan fungere. Samtidig understreker Kommisjonen at det primære mål er å støtte fri forskerinitiert forskning og at søknader kan komme både fra anvendte forskningsmiljøer og fra universitetene, det er det nyskapende potensialet som skal vektlegges. For å beskrive denne forskningen har Kommisjonen brukt betegnelsen frontier research. Hvor selvstendig et nytt ERC kan arbeide er også uklart, en vet fortsatt ikke om rådet kan fatte vedtak om fordeling av budsjetter, eller om dette må oversendes Kommisjonen for endelig beslutning. De nasjonale forskningsrådene synes ikke å være nevnt i diskusjonen eller trukket inn i Kommisjonens forberedelser - alt skal være nytt og som det tidligere er sagt, på en arm- lengdes avstand fra etablerte administrasjoner. Men gjennom rammeprogrammet er det også etablert en mekanisme for samarbeid mellom forskningsrådene i Europa, ERA-Net. Og i 7RP vil dette virkemidlet bli utvidet med nye finansieringsmekanismer. Spørsmålet er da om ikke slike nye strukturer kan utvikle seg til alternative tyngdepunkter i forhold til ERC. Det kan reises mange slike spørsmål, og nå trenger man ikke vente lenge på de første svarene. Men det viktigste spørsmålet er kanskje om det nye Executive Agency eller Europas forskningsråd bare vil fungere som enda en ny komite under rammeprogrammet. Aktuelle lenker i EU og Forskningsrådet: (Velg: Nyhetsarkiv) KOMMENTAR Arvid Hallén: Interessant utvikling Det som nå skjer av forskningspolitiske prosesser i Europa er meget spennende. Det er tydelig at man med Lisboa-strategien og fokus på kunnskapssamfunnet har vitalisert interessen for EUs forskningssatsinger. Mulighetene for å få større bredde i satsingene gjennom et Europas forskningsråd, har skapt både optimisme og politisk aktivitet på mange plan. På det konkrete plan gjenstår det å finne svar på mange spørsmål, ikke minst når det gjelder samspillet mellom nasjonal og europeisk finansiering av forskning. Men det overordnede budskapet er klart: EU vil nå ta ansvar også for å styrke den langsiktige og grunnleggende forskningen gjennom mekanismer som først og fremst vektlegger forskningskvalitet. Dette er de foreløpige konklusjoner fra administrerende direktør Arvid Hallén (bildet). 2

3 EU-nettportal og informasjonssentre for økt forskermobilitet Økt forskermobilitet og "brain circulation" er høyprioritert i EUs arbeid for å øke kvalitet, omfang og koordinering av forskning i et European Research Area (ERA) i tråd med vedtakene fra EUtoppmøtene i Lisboa- og Barcelona. Forskningsrådet arbeider aktivt for økt forskermobilitet i Europa, bl.a gjennom direkte støtteordninger som EUs Marie Curie-program. Siden 2003 har Norge etter invitasjon også deltatt i EU-landenes arbeid for å legge praktisk til rette for økt forskermobilitet under satsingsområdet Human Resources and Mobility, ledet av Europa-kommisjonens DG Research. Utdannings- og forskningsdepartementet og Forskningsrådet sitter i styringsgruppen. Målet er å redusere terskelen for mobilitet. Norges forskningsråd vil ta med seg flere støttespillere på veien. Relevante etater, universitetene, høgskolene og instituttene vil alle være viktige i dette arbeidet. Arbeidet omfatter dels å identifisere hindringer i landenes regelverk med tanke på å redusere disse, blant annet gjennom harmonisering. Som praktisk incitament til økt forskermobilitet er det utviklet en europeisk nettportal, for pan-europeisk utlysning av forskerstillinger og der forskere kan legge inn sin CV for online søk og matchmaking mot utlyste stillinger. Portalen er operativ og åpen for utlysninger og CV-er fra norske institusjoner og forskere. Hvert land utvikler nå tilknyttede nasjonale nettportaler med praktisk nasjonsspesifikk informasjon relevant for innog utreisende forskere (om visum, arbeidstillatelse, skatt, syke/trygde/pensjonsordninger, bolig, skole, barnehage etc.). Forskningsrådet er av UFD gitt ansvar for den norske nettportal, og har påtatt seg ansvaret som "Bridgehead organisation" og "Mobility Centre" i et europeisk nettverk av informasjonssentre for forskermobilitet, ERAMORE. Arbeidet støttes fra EU. Det skal utvikles et nettverk av informasjonssentre ved norske forskningsinstitusjoner og -bedrifter som skal yte praktisk informasjon og assistanse og legge forholdene til rette for den mobile forsker. Samarbeidet med universitetene er startet og nettportalen er under utvikling. Prosjektleder i Forskningsrådet er Eystein Kallhovde, epost: ek@rcn.no mobiltlf CRAFT stadig gode resultater Evalueringsresultatene fra CRAFT-utlysningen med frist viser at interessen i Norge for CRAFT (Co-operative Research) fortsatt er svært stor: Hele 70 av de i alt 869 innsendte prosjektforslagene hadde norske deltagere. Det er også gledelig å se at norske små og mellomstore bedrifter og forskningsinstitutter hevder seg godt i den tøffe konkurransen om CRAFT-midler. Blant de 13 prosjektene med norsk deltagelse som får EUfinansiering, finner vi 4 med norsk prosjektkoordinator. En oversikt som viser suksessraten for alle deltagende land (dvs. oppnådd EUtilskudd i utvalgte CRAFT-prosjekter i forhold til omsøkt tilskudd i alle prosjektforslag) har Norge helt på topp med 19 % - nesten dobbelt så mye som EU-gjennomsnittet. CRAFT er nå inne i sin siste utlysningsrunde i 6. rammeprogram, med en frist for innsendelse av prosjektforslag 14. september. Nærmere opplysninger om CRAFT og Forskningsrådets ordning med prosjektetableringsstøtte kan fås hos de nasjonale kontaktpunkter (NCP) for SMB. Kontakt Vebjørn Walderhaug eller Eystein Kallhovde. 3

4 Internasjonalisering gjennom flernasjonalt programsamarbeid For fem år siden ble den politiske visjonen om ERA (European Research Area) lansert. ERA skal styrke Europas konkurransekraft i det globale markedet, og betyr at et felles og sterkere europeisk forskningsområde skal bygges. Utviklingen av dette 'indre marked' for forskning i Europa må baseres på en friere flyt av forskere, forskningsresultater og -midler. Hele 6. rammeprogram (6RP) er designet for å utvikle ERA, men mest direkte er ERA-NET ordningen som skal fremme samarbeidet i europeisk FoU, og en større komplementaritet mellom Europas nasjonale FoU-programmer. Under denne ordningen utlyses midler til samarbeid mellom de forskningsfinansierende institusjonene i de europeiske landene. Mest typisk vil slikt samarbeid dreie seg om gradvis samordning mellom nasjonalt finansierte programmer eller satsinger. Målet for samarbeidet er å utvikle transnasjonale programmer eller utlysninger der alle, eller noen av landene i ERA-NET samarbeidet utlyser midler sammen. Mottakere av slike midler vil være forskere fra de landene som deltar i den respektive transnasjonale utlysningen. Etter oppstarten av 6RP har ca. 60 ERA-NET blitt igangsatt i Europa. Forskningsrådet har vært en aktiv søker til denne delen av rammeprogrammet, og er per februar 2005 med i 27 av disse. I disse prosjektene mottar Forskningsrådet midler fra 6RP til samarbeid med andre europeiske forskningsfinansierende institusjoner. ERA-NET prosjektene er knyttet til programmer i alle Forskningsrådets tre divisjoner. I Divisjon for store satsinger er eksempelvis Velferdsprogrammet, FUGE, NANOMAT, MARE, RENERGI, NORKLIMA og Biologisk mangfold med i ERA-NET. I Divisjon for innovasjon er VAREMAT, Skogprogrammet, MOBI, VS2010, Næringsmiddelprogrammet og Sentre for forskningsdrevet innovasjon og flere med. Og i Divisjon for vitenskap er blant annet de samfunnsvitenskapelige programmene med Også humanistisk fors- kning er med i et nytt ERA-NET som starter i løpet av våren. Mens forskningen alltid har vært internasjonal, vil nå forskningsadministrasjonen og finansieringen bli mer internasjonal gjennom ERA- NET samarbeidet. Hele Europa er for tiden i en læringsprosess gjennom dette samarbeidet, og legger administrativt grunnlag for ytterligere internasjonalisering av forskningen. ERA-NET er en spennende læringsarena for de av Forskningsrådets programkoordinatorer som er involvert. Samarbeidet gir kunnskap om egne og andres arbeid med programadministrasjon, og kan åpne muligheter for nye aktiviteter, både hva gjelder forskningsfelt og eventuelt igangsettelse av transnasjonale programmer. Samarbeidet gir også en spennende innsikt i andre lands programstrategier og -planleggingsprosesser. Deltakelsen i ERA-NET vil sannsynligvis ha innvirkning på hvordan vi utformer Forskningsrådets programmer fremover. For mer informasjon om hvilke programmer og satsinger i Forskningsrådet som er med i ERA-NET og en fullstendig liste over disse, se våre nettsider For mer informasjon: kontakt Lena C. Endresen, lce@rcn.no I utformingen av retningslinjene for ERA-NET, har EU Kommisjonen definert fire steg i ERA-NET samarbeid. 1) utveksling av informasjon: gjensidig utveksling av informasjon og erfaringer mellom programkoordinatorer/andre som utformer forskningsprogram; ev. utveksling av programkoordinatorer 2) identifisere og analysere felles utfordringer: finne synergier mellom programmer, aktiviteter som kan lede til transnasjonale programmer, identifisere barrierer, diskutere felles evalueringssystemer, diskutere ev. udekkede forskningsfelt/tverrfaglig forskning 3) implementering av felles aktiviteter: gruppering av nasjonalt finansierte forskningsprosjekter, systematisk bruk av felles evalueringssystemer, felles opplæringstiltak, gjensidig tilgang til vitenskapelig utstyr 4) transnasjonal forskning: implementering av transnasjonale program med felles strategi, utlysning og evaluering 4

5 EØS-finansieringsordningene - "Mekanismer" for forskningssamarbeid og nettverksbygging i nye EU-land Norge stiller 10 milliarder kroner til ganske fri disposisjon for de nye EUmedlemslandene for å redusere det økonomiske og sosiale gapet mellom nye og gamle medlemmer. De fleste landene ser forskning som et viktig virkemiddel for å skape økonomisk vekst og styrke den sosiale utviklingen. Mange av landene inviterer til nærmere samarbeid med Norge og stiller betydelige deler av de tildelte midlene til disposisjon for forsknings- og utviklingssamarbeid. Men de har ingen forpliktelser til å samarbeide med Norge. Mange av landene driver forskning på avansert nivå og har allerede omfattende internasjonalt forskningssamarbeid med de europeiske landene gjennom aktiv deltakelse i EUs rammeprogrammer. De norske forskningsmiljøene må derfor konkurrere og fremstå som attraktive og fremragende forskningsaktører for å bli ansett som interessante samarbeidspartnere. Enkelte land vil imidlertid tillegge prosjekter med norsk deltakelse større betydning enn andre. Det er kun nasjonale aktører i de respektive land som kan søke om finansiering av prosjekter. Norske - og andre - aktører kan delta i prosjektene og derigjennom få sin innsats finansiert av EØS-midlene. Men dette må skje gjennom samarbeid med lokale aktører. Nettverk og samarbeidsrelasjoner er derfor viktige. Disse finansieringsordningene er komplimenterende, og kan kombineres med andre finansieringsordninger for eksempel fra EUs rammeprogram, og bidra til finansiering opp til 90 % av prosjektkostnadene. Hva er så bakgrunnen for disse ordningene? Samtidig med utvidelsen av EU ble EØS-avtalen utvidet og omfatter nå 28 land, alle med tilgang til EUs indre marked. Samtidig opprettet de tre ikke-eu-medlemmene, Island, Liechtenstein og Norge, EØS-finansieringsordningen for å støtte sosial og økonomisk utjevning mellom EØS-landene, til fordel for de nye medlemslandene og Spania, Portugal og Hellas. Med den samme hensikt, opprettet Norge i tillegg en egen finansieringsordning for de 10 nye EU-medlemslandene. Fram til 2009 skal disse ordningene stille nesten 10 milliarder kroner til disposisjon for prosjekter i mottakerlandene innenfor disse prioriterte sektorene: Miljøvern, fremme fornybar energi og reduksjon av forurensninger Fremme bærekraftig utvikling og forbedre ressursbruk Kulturminnevern og byfornyelse Utdanning og opplæring blant annet innenfor lokalforvaltningen for å styrke lokale tjenester og demokratiske prosesser Helse og barns oppvekstvilkår Gjennomføring av handlingsplan for Schengen-avtalen Miljø og avfallshåndtering Regionalpolitikk og grensesamarbeid I tillegg er forskning innefor en eller flere av disse sektorene berettiget til finansiering i den grad de bidrar til å nå målene i avtalene. Det er stor enighet i mottakerlandene om at forskning kan spille en sentral rolle i bestrebelsene på å redusere de sosiale og økonomiske forskjellene mellom EØS-medlemmer. Dette fører til nye muligheter for norsk forskning. De grunnleggende avtalene mellom Norge og de øvrige ikke-eu-medlemslandene i EØS-avtalen på den ene siden og EU på den andre, gir mottakerlandene full styring av midlene innenfor de 8 prioriterte sektorene nevnt ovenfor. Disse sektorer er ytterligere presisert gjennom bilaterale rammeavtaler (MoUer) mellom Norge og mottakerlandene hvor de har muligheten til ytterligere presisering og disponeringer innenfor sine lokale prioriteringer. Så langt er det undertegnet slike avtaler med Polen, Tsjekkia, Latvia, Estland, Litauen, Slovakia og Ungarn (skjer 5. april). Alle disse landene, med unntak av Estland, har prioritert forskning, og har med noe ulik presisering, konkret prioritert utvidet forskningssamarbeid med Norge innenfor de prioriterte områdene. Alle disse MoUene og annen informasjon om ordningene ligger tilgjengelig på EØS-finansieringsordningenes sekretariat i Brussel, Midlene vil årlig bli utlyst i hvert land gjennom åpen utlysning, men i de fleste landene kun i det lokale språk. Her vil hvert lands detaljerte prioriteringer bli offentliggjort og søknadene må fokusere på presiseringene i utlysningsteksten. De første utlysningene kommer i Tsjekkia og Polen i begynnelsen av april, og de øvrige landene vil følge etter hvert, men mange av landene har allerede lagt ut på nett "draft"-utgaver av utlysningstekstene som gir et godt bilde av hva som kommer. Behandlingstiden for søknadene vil omfatte nasjonal behandling i hvert land, videre behandling i Brussel for endelig avgjørelse for den norske ordningen i Oslo, vil totalt ta mellom 6-8 måneder. Hva gjøres fra norsk side? Forskningsrådet vil spille en pådriverrolle for å styrke samarbeidet mellom Norge og de nye EU-medlemmene, og åpner for at ordningen som i dag gjelder for prosjektetableringsstøtte for prosjektsøknader til EUs 6. rammeprogram, vil også gjelde for etableringer av prosjektsøknader til EØS-finansieringsordningene. Videre vil Forskningsrådet etablere møteplasser der norske forskningsaktører kan møte tilsvarende institusjoner og forskere i de nye medlemslandene og være representert på de relevante arenaene for å spre informasjon om norske forskningsmiljøer. Vi oppfordrer forskningsaktører til å være aktive for å utvide det internasjonale kontaktnettet i de nye EU-landene. Kontaktperson Odd M Reitevold, omr@forskningsradet.no Tel: Mer informasjon: (velg Europa/EU) 5

6 Samfinansieringsstøtten SAM-EU SAM-EU: Forskningsrådets ordning for samfinansiering av instituttenes egenandel i Integrated Project (IP) og Strategic Research Project (STREP). Norges deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning og utvikling (6RP) skal bidra til å styrke kvaliteten og innovasjonsevnen i norsk forskning. God norsk deltakelse i 6RP er av stor forskningsstrategisk betydning for Norge og har høy prioritet hos norske myndigheter. Forskningsrådet etablerte derfor i 2004 en ordning for samfinansiering av instituttenes egenandel i prosjekter av typen IP eller STREP i 6RP. Formålet med SAM- EU-ordningen er å gjøre norske forskningsinstitutter konkurransedyktige og attraktive som deltakere i prosjekter i 6RP. Ordningen skal sikre en adekvat nasjonal finansiering, og supplere det økonomiske bidraget til disse prosjektene fra EU. Bevilgninger skal ikke overstige 25 % av instituttets FoU-kostnader i prosjektet. For 2004 er det satt av kr. 35 millioner og for 2005 er det satt av kr. 70 millioner til SAM-EU ordningen. Ordningen omfatter institutter som sorterer under de statlige retningslinjene for finansiering. For IP og STREP i disse instituttene er det tilnærmet automatisk tildeling. Institutter som ikke sorterer under de statlige retningslinjene kan søke om å omfattes av ordningen. Så langt har Forskningsrådet vedtatt at også Norsk Polarinstitutt, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Nansen Environmental and Remote Sensing Center (NERSC), Matforsk og Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) kan motta finansiering under SAM-EU ordningen for hele 6RPs funksjonstid. Søknader fra andre institutter som ikke sorterer under de statlige retningslinjene vil bli vurdert individuelt. Så langt i 6RP er det igangsatt ca. 55 STREP og 56 IP der norske institutter deltar. Per februar 2005 hadde Forskningsrådet mottatt 84 søknader til SAM-EU. Volumet på de mottatte søknadene er ca. kr. 21 millioner for 2004, men totalt for hele perioden ca. kr. 79 millioner (de fleste prosjektene går over 3 år). Alle deler av instituttsektoren er representert, men de teknisk-industrielle instituttene skiller seg ut med flere søknader enn de andre (primærnæringsinstituttene, miljøinstituttene, de samfunnsvitenskapelige instituttene, og medisin- og helseinstituttene). SAM-EU bevilgningene skal rapporteres som en del av øvrige nasjonale aktiviteter. Det skal synliggjøres hvordan prosjektene inngår som en del av en større helhet, det vil si som komplementære til nasjonalt finansierte prosjekter. Beslektede program i Forskningsrådet skal inkludere referanser til disse prosjektene i forbindelse med sin rapportering der det er naturlig (for eksempel i årsrapporter). Slik skal samspillet mellom de nasjonale og de europeiske midlene i disse prosjektene bli tydelig. Utvidelse av ordningen til Networks of Excellence (NoE) i 2006? I 2005 vil Forskningsrådet gjennomføre en kartlegging av den norske NoE-deltakelsen for eventuelt å kunne følge opp med tilleggsfinansiering for Se mer om SAM-EU på Forskningsrådets nettsider om EU-forskning. Merk at det nå er elektronisk utlysning ( med e-søknad for denne ordningen. Det er løpende søknadsfrist The EU Researcher Year EU-kommisjonen har lansert 2005 som et "Forskernes år" med arrangementer i perioden juni-november Formålet er å øke oppmerksomheten om forskerne og deres betydning for samfunnet, oppmuntre flere unge mennesker til å velge en forskerkarriere og vise at Europa gir attraktive arbeidsmuligheter for forskere fra hele verden. Tiltaket er et ledd i oppfølgingen av vedtakene fra EU-toppmøtene i Lisboa- og Barcelona om at Europa er avhengig av flere gode forskere for å skape kunnskapsgrunnlag for fremtidig innovasjon og næringsutvikling i et moderne samfunn. Forskeråret vil dels ha egne arrangementer, dels søke tilknytning til allerede eksisterende nasjonale arrangementer som Fysikkåret 2005, Forskningsdagene 2005 mv. Informasjons-, film og annet PR-materiell vil utvikles dels på europeisk, dels på nasjonalt nivå. En "Forskernes aften" med åpning av forskningsinstitusjoner for publikum og bred mediedekning vil bli avholdt 23. sept Kommisjonens hovedarrangement blir i Paris, supplert av parallelle nasjonale tiltak over hele hele Europa. Forskningsrådet har lagt inn en søknad om midler til informasjonstiltak, materiell og presentasjon og vil ta kontakt med arrangører av aktuelle arrangementer med tanke på samarbeid og finansiell støtte. Søknaden avgjøres våren

7 Prosjektetableringsstøtte Forskningsrådet etablerer én felles ordning Forskningsrådet har nå opprettet én felles ordning for prosjektetableringsstøtte (PES). Støtten kan brukes til å forberede søknader rettet mot EUREKA, EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling samt andre forsknings- og innovasjonsaktiviteter som er hjemlet i EØS-avtalen. Ordningen blir basert på enkeltsøknader som kan sendes fra bedrifter, institutter, høgskoler og universiteter. Enkeltsøknader gjør det mulig for Forskningsrådets rådgivere å komme tidlig i kontakt med miljøer som arbeider med (for eksempel EU-) søknader. Dette gir rom for aktiv veiledning i forbindelse med søknadsbehandlingen og anses som en vesentlig verdiskapende del av PESordningen. Når søknaden retter seg mot de næringsbegrunnede tematiske prioriteringer i EU, vil Forskningsrådet overfor instituttene og universitetene legge vekt på at disse søkermiljøene trekker med seg bedrifter, særlig SMB, i sine søknader. Søknadsmottaket og -behandlingen er fortløpende. EU-søknader må være knyttet til spesifikke utlysninger (calls). Kun søknader mottatt elektronisk vil bli vurdert. Støttebeløpet vil ikke under noen omstendigheter overstige 50 % av prosjektets kostnader. Det forutsettes dermed en vesentlig egeninnsats fra søkerne. Ordningen som gjelder fra 1. mars 2005, vil bli forvaltet av Innovasjonsdivisjonen på vegne av Forskningsrådet. Ordningen har pr i dag en disponibel budsjettramme på totalt 29,5 mill. kr. Hjemmesiden vil fortløpende bli oppdaterte om disponibelt budsjett. Retningslinjer og kriterier for støtte vil bli klargjort og nettsiden oppdatert med det første. Institutter, vitenskapelige høgskoler og universiteter vil få særskilt informasjon om saken. Denne artikkelen er derfor kun ment som en svært kortfattet introduksjon og forhåndsvarsling. Kontaktperson for ordningen i Forskningsrådet er Randi Basmadjian. E-post: rab@forskningsradet.no, telefon: Film fra Kommisjonen om kvinner i forskning Det foreligger nå en film fra Kommisjonen som gir et innblikk i hvordan det er å være kvinnelig forsker i Europa i dag. Filmen er lagt opp som en reise hvor vi møter dyktige forskere som er blant de ledende på sitt felt. Filmen skildrer yngre kvinners opplevelser av det å stå på terskelen til en forskerkarriere, hvordan det er å være etablert seniorforsker i mannsdominerte miljøer og hvordan man takler utfordringen å kombinere yrkes- og familieliv. Europakommisjonen har de siste år hatt økt fokus på likestilling i forskning og som et ledd i engasjementet på dette området ble Women & Science seksjonen opprettet i Women & Science er nå en enhet i Science & Society divisjonen. Kommisjonens arbeid på likestillingsfeltet er mangefasetert. En viktig oppgave er å øke bevisstheten rundt rekruttering av kvinner og kjønnsperspektiver i forskning hos søkerne. Kommisjonen har derfor innarbeidet i sine søknadsskjemaer krav om at det redegjøres for likestillingssituasjonen/rekruttering av kvinner i prosjekter det søkes om midler til. Samtidig kreves det at man gjør rede for om kjønnsperspektivet er relevant i de ulike søknadene samt på hvilken måte dette gjør seg gjeldende i prosjektene. Kommisjonen vektlegger også økt kvinnedeltagelse i sine ekspertpaneler som vurderer søknadene. Man følger utviklingen nøye og kan vise til at andelen kvinner i evalueringspanelene øker fra år til år. Denne filmen bidrar til å belyse situasjonen på likestillingsområdet i forskning, og peker på utfordringer som forskningsmiljøene bør ha fokus på, også ved utarbeiding av søknader til Kommisjonen. Forskningens kvinner (Women of Science) ble første gang vist for et større publikum på konferansen Enlarge Women in Science to East ENWISE, i Estland høsten Filmen kan bestilles fra Kommisjonen ved direktoratet for Science & Society, Unit for Women & Science. Forskningsrådet har lagt inn en søknad om midler til informasjonstiltak, materiell og presentasjon og vil ta kontakt med arrangører av aktuelle arrangementer med tanke på samarbeid og finansiell støtte. Søknaden avgjøres våren For mer informasjon, ta kontakt med Kommisjonen - DG Research, Directorate Science & Society, Unit Women and Science. E-post: rtd-womenscience@ceceu.int 7

8 Returadresse: EU-kontoret Norges forskningsråd P.b St. Hanshaugen, 0131 Oslo SAMSPILL Nr. 1/05 Simen Ensby: Nye offensive rammeprogram EU er nå kommet halvveis i prosessen for å nå de 2010-målene som ble satt på toppmøtet i Lisboa i mars Denne ettervinteren og våren blir det derfor framlagt midtveisrapporter som viser hva som er oppnådd så langt, og hvilke tiltak som bør iverksettes for videre fremgang. Disse vil bli behandlet på rådsmøter (Council), og det vil bli fattet vedtak om tiltak innen de ulike politikkområdene. Viktig blir toppmøtet (Europarådet) i juni etablering av "European Institute of Technology" stimulere til utvikling av "Innovation Poles" som kan fremme regional innovasjon understøtte tiltak for utvikling av "ecoinnovation" som både kan sikre livskvalitet og skape ny vekst skape arenaer for økt industrideltakelse gjennom utviklingen av "European Technology Initiatives" (teknologiplattformer etter modell av satellittnavigasjons-satsingen Galileo) Det er ingen automatikk i at Norge vil delta i de to rammeprogrammene. Kommisjonens økte vektlegging av forskning og innovasjon gjør imidlertid at en fra norsk side må følge utviklingen nøye. Selv om det må separate vedtak til for å innlemme disse satsingene i EØS-avtalen, så bør en fra norsk side arbeide aktivt for å påvirke utformingen av programmene slik at det kan oppnås synergier mellom EUs satsinger og nasjonale prioriteringer dersom Norge velger å delta. For forskningsprogrammet er det naturlig å tenke deltakelse selv om budsjettrammene dobles, mens innovasjonsprogrammet trenger mer inngående vurdering selv om deler av programmet vil bestå av aktiviteter som vi i dag deltar i. For begge rammeprogrammene må Norge delta i alle aktivitetene. det blir ikke mulig å velge ut de satsingene som vi synes er mest interessante sett fra et nasjonalt ståsted. En av tiltakspakkene er forslag til økt satsing på forskning og innovasjon ("Knowledge and innovation for growth") gjennom to nye rammeprogram, EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (7RP) og et nytt program for konkurransedyktighet og innovasjon (CIP). Som ledd i dette trekker Presidenten fram at Kommisjonen vil foreslå helt nye tiltak som: en gjennomgang av statsstøttereglene som skal bidra til økt investering i forskning i små- og mellomstore bedrifter Forskningsrådet vil forberede innspill til norske myndigheter hele veien fram til programmenes planlagte oppstart 1. januar Dette vil skje i nær dialog med forskningsmiljøene og næringslivet. Samspill er et nyhetsbrev om EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og den norske deltagelsen i det europeiske forskningssamarbeidet. Utgiver: EU-kontoret, Norges forskningsråd Adresse: Norges forskningsråd P.b. 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo Tlf.: Ansvarlig redaktør: Simen Ensby, leder for EU-kontoret Redaksjon: Simen Ensby, Leiv-Rune Gully, Per Magnus Kommandantvold, Trygve Lande, Odd M. Reitevold, Lena Cecilie Endresen, Hans M. Borchgrevink Foto: Leiv-Rune Gully, Eva Brænd, Credit European Community, 2004 Design, layout og trykk: Grafia Kommunikasjon AS ISSN: