GRENSELØSE FORSKERE GRENSELØS KUNNSKAP!

Transkript

1 EUs programmer for forskermobilitet og kvalitet GRENSELØSE FORSKERE GRENSELØS KUNNSKAP! Har du utferdstrang, er nysgjerrig og kunnskapstørst? Vil du forske i et internasjonalt miljø, og bli kjent med nye mennesker og kulturer? Ønsker du at forskergruppen din skal få bryne seg mot nye tanker og måter å jobbe på? Ønsker du å knytte institusjonen til nyttige europeiske nettverk? Har bedriften din utfordringer som en utenlandsk forsker kan bidra til å løse? Da bør du kikke på denne brosjyren og bli kjent med Marie Curie Actions, som er EU-kommisjonens program for forskermobilitet. Marie Curie-stipendene er en del av EUs 6. rammeprogram og er åpne for alle fag. De henvender seg til forskere på alle erfaringsnivåer, både i akademia og næringslivet. I denne brosjyren gir vi eksempler på noen av de erfaringene som norske miljøer har fått gjennom Marie Curie-ordningen, og nyttige opplysninger for deg som ønsker å gå videre.vi håper du blir inspirert!

2 SKREDDERSYDD FOR FORSKERUTVIKLING Vi har bevisst brukt Marie Curie-ordningene i EUs rammeprogram som en del av nettverksbyggingen vår, sier direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen. Et Senter for Fremragende Forskning (SFF) egner seg godt som vertsinstitusjon for Marie Curie-stipendiater. Forskergruppen er stor og aktiviteten høy. Vi har bevisst brukt Marie Curie-ordningene i EUs rammeprogram som en del av nettverksbyggingen vår, sier direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen. Senteret fikk anerkjent tre Marie Curie Training Sites i 5. rammeprogram, noe som er et kvalitetsstempel for forskerutdanning fra EU-kommisjonen. Selv om EU-kommisjonen dekker de økonomiske utgiftene og lar det bli igjen en liten slant til vertsinstitusjonen, er det ikke pengene som er motivet for Jansen. Det handler om utveksling av kunnskap - og å knytte kontakter. ikke glemme at vi på denne måten får markert både Bjerknessenteret og aktiviteten i Bergen utad i Europa. Jansen er overbevist om at de norske SFF ene er godt egnet til å ta i mot Marie Curie-stipendiater. - Vi kan ofte tilby større miljøer og et bredere utvalg av forskningsaktiviteter, seminarer og forelesninger enn det de er vant til. De norske SFF ene burde bake Marie Curie-ordningene inn i sin strategi og bruke mulighetene aktivt i 6RP, oppfordrer Jansen. - Ordningen gir oss blant annet mulighet til å trekke til oss studenter som vi senere kanskje kan rekruttere som post docs eller liknende.vi må heller HAR LÆRT MYE! - Motivasjonen for å søke stipend var å lære noe nytt - og forventningene ble hundre prosent oppfylt, sier forsker Katrine Borgen ved Veterinærhøgskolen i Oslo. - Jeg har lært mye som på forhånd var ukjent for meg, og utviklet ny innsikt i feltet mitt fra en annen vinkel, sier en begeistret Katrine Borgen som har vært Marie Curie-stipendiat ved det nederlandske folkehelseinstituttet. - Motivasjonen for å søke stipend var å komme ut og lære nye metoder og arbeide i et internasjonalt miljø - og forventningene ble hundre prosent oppfylt, forteller Borgen som ble gjort oppmerksom på ordningen via en kollega ved Veterinærhøgskolen i Oslo. Betingelsene ved vertsinstitusjonen var det ingen ting å utsette på. Hun ble sett på som en forsker på lik linje med de ansatte, og fikk god

3 OGSÅ FOR NÆRINGSLIVET! - Vi er veldig fornøyd med stipendiaten vår og han tilfører oss viktig kompetanse, sier dr. techn. Jon Eigill Johansen i Chiron. Gjennom Marie-Curie-ordningene er det også mulig for bedrifter å være vert for utenlandske forskere. Dette har Chiron i Trondheim benyttet seg av med positive erfaringer. - Vi er veldig fornøyd med stipendiaten vår og han tilfører oss viktig kompetanse, sier dr. techn. Jon Eigill Johansen i Chiron. Den lille Trondheimsbedriften Chiron, som blant annet utvikler produkter for miljøanalyser, er den første norske bedriften som er vert for en Marie Curie-stipendiat. MC-stipendene fungerer slik at EU-kommisjonen dekker alle utgiftene forbundet med en stipendiat. Det er derfor en meget takknemlig måte å få tilført kunnskap, mener Johansen. - Hvordan opplevde dere søknadsprosessen? - Vi hadde ingen erfaring med å lage søknad til rammeprogrammet, og ønsket ikke å binde opp ressurser til det, så vi valgte å engasjere et utenlandsk konsulentfirma til den jobben. Det kostet noe, men så gikk også søknaden gjennom, sier Johansen. Prosjektet er et samarbeid mellom Chiron og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Stipendiaten har sin faste base i Chiron, men har samtidig tilgang til ressursene på NTNU. - Det er en god modell, som gjør at vi utvikler nettverk i to retninger internasjonalt og innover i NTNU og det er viktig for en forskningsintensiv bedrift som Chiron, sier Johansen. - Jeg føler virkelig en sterk gründerånd hos Chiron, som gir de beste muligheter til å finne nye anvendte vitenskapelige løsninger, sier stipendiat dr. Gregor Luthe entusiastisk. Som forsker er det interessant å bli kjent med næringslivets tenkemåte, mener han: - Chiron, med sin sterke kompetanse og høye motivasjon, har lært meg mye om viktigheten av å sette internasjonale kunder i sentrum. tilgang til labutstyr og fagfolk. Hun fikk egen kontorplass, PC og gode muligheter til veiledning. - Som en ekstragevinst lærte jeg meg også nederlandsk, og etter et halvt år snakket jeg kun nederlandsk, også på jobb. Det gjorde det natuligvis lettere å komme inn i miljøet. Jeg fikk gode venner og ble kjent med kollegene og landet på en annen måte enn om jeg bare hadde snakket engelsk. - I det store og det hele ga oppholdet ute god personlig vekst og satte nye perspektiver på hvordan vi har det i Norge.

4 NETTVERK GIR STYRKE - Marie Curie handler ikke bare om at vi får stipendiater til oss, men at hele forskergruppen inngår i et tettere samarbeid med nettverket ute i Europa, sier seniorforsker Ewald Quak ved SINTEF Anvendt Matematikk. - Det er viktig for oss å bli kjent med erfaringer og arbeidsmåter i andre land. På den måten utvikler vi vår egen forskergruppe. Den internasjonale kunnskapsutvekslingen er den viktigste grunnen til å satse på forskermobilitet. - Et forskermiljø hvor alle tenker likt, tappes fort for kreativitet, mener seniorforsker Ewald Quak ved SINTEF Anvendt Matematikk. - Det er viktig å sende egne forskere ut og trekke utenlandske forskere inn, for å vitalisere institusjonen. Quak og kollegenes innfallsvinkel til Marie Curie-stipendiene har vært gjennom et Research Training Network, som er et nettverk for forskerutdanning støttet av EU-kommisjonen. Gjennom dette nettverket jobber SINTEF, som koordinator, sammen med en rekke europeiske institusjoner om å tilby EU-finansierte stipendiatstillinger og å utføre felles forskning. - Under femte rammeprogram hadde vi til sammen seks stipendiater tre menn og tre kvinner - og har hatt stor glede og nytte av dem alle. Det er god kontakt mellom de deltakende institusjonene i nettverket. Blant annet ble det sommeren 2001 arrangert en sommerskole i München med 120 deltakere, og det har vært utgitt mange felles publikasjoner. - Dette har sveiset gruppen sammen og utvidet vårt eget nettverk betydelig. Marie Curie handler ikke bare om at vi får stipendiater til oss, men at hele forskergruppen inngår i et tettere samarbeid med nettverket ute i Europa, sier Quak. - Er det vanskelig å etablere et slikt nettverk? - Vi skal ikke stikke under en stol at det krever noen ressurser. Det er viktig å bygge på og utvide nettverk man allerede har. Og ikke minst er det viktig å snakke med folk som allerede har vært gjennom prosessen, for å styre unna snublesteinene.

5 MOBILITETSPORTAL OG MOBILITETSSENTRE: NÅ BLIR DET LETTERE FOR FORSKERE Å KRYSSE GRENSER I EUROPA! Det skal ikke oppleves som uoverstigelig å planlegge et faglig utenlandsopphold. Derfor jobbes det for å gjøre det lettere for forskere å bevege seg mellom landene i Europa. Et av tiltakene er en nettportal som skal være den innfallsporten forskere kan bruke i planleggingsfasen foran et utenlandsopphold. EUs The Researcher s Mobility Portal vil tilby: Tilgang til en database over stipender fra nasjonalt eller internasjonalt finansierte kilder, foruten EUs egne stipendordninger. Tilgang til en database der alle institusjoner i Europa kan legge inn ledige stillinger innen forskning og utvikling. Praktisk informasjon om landene man kan flytte til. Dette kan være skatteregler, sosiale rettigheter, arbeidstillatelse, dvs. alt som berører forskeren og dennes familie ved et utenlandsopphold. Denne tjenesten er også koblet til nasjonale Mobility Centres som kan yte førstelinjebistand og informasjon. CV-database: En database der bedrifter og institusjoner kan matche sine behov med CV n du nettopp la inn. Portalen åpnet sommeren 2003 og er under etablering. Du finner den på: Portalen skal knyttes opp mot såkalte Mobility Centres i deltagerlandene, sentre som skal kunne gi førstelinjebistand til forskere på farten. Også i Norge jobbes det for å etablere Mobility Centres. VIKTIGE NETTRESSURSER: Gode søknader forutsetter at du er oppdatert på hva som skjer innen EU-forskningen. For de fleste vil internett være en viktig kilde til informasjon.vi har derfor plukket ut de mest interessante nettsidene om EUforskning og forskermobilitet: På EU ForskningsInfos nettside finner du faktaark, informasjon om rammeprogrammet, nyheter, utlysninger, kursvirksomhet og så videre. Nettsidene til Marie Curie Actions er informative og lettnavigerte. Her finner du det meste du trenger av informasjon for å gå i gang med søknadsprosessen, inkludert håndbøker og guider. Dessuten gis det eksempler på tidligere prosjekter. På CORDIS finner du det meste innen europeisk forskning og utvikling, fra forskningspolitisk stoff om Det europeiske forskningsområdet (ERA) og 6RP, til utlysninger, skjemaer og databaser. Mobilitetsportalen - se omtale over.

6 HVILKE FORMALITETER GJELDER FOR MARIE CURIE ACTIONS? 6. RAMMEPROGRAM OG MARIE CURIE Norge deltar med fulle rettigheter i EUs 6. rammeprogram og Marie Curie Actions. Alle fag er inkludert, også samfunnsfag og humaniora. Enhver bedrift, institutt eller enhet i akademia kan stå som vert for en Marie Curie-stipendiat så lenge de bedriver forskning og utvikling. Man har gått bort fra aldersgrenser, og skiller nå kun på antall år med forskningserfaring. Flere av ordningene inkluderer land utenfor Europa (tredjeland). Her er ordningene: Individuelle ordninger for erfarne forskere: Marie Curie europeiske stipender Marie Curie internasjonale stipender til opphold utenfor Europa Marie Curie stipender for forskere fra land utenfor Europa Vertsordninger for både uerfarne og erfarne forskere: Nettverk for forskerutdanning Støtte til konferanser og kurs Kunnskapsoverføring mellom industri og akademia, eller regioner i Europa Marie Curie-midler til strukturert forskerutdanning Støtte for fremragende forskning: Midler til fremragende forskerteam Marie Curie professorater Marie Curie-priser for fremragende forskning Retur/reintegrering: Reintegrasjonsmidler for Marie Curie Fellows Reintegrasjonsmidler for europeiske forskere bosatt i tredjeland EUs 6. rammeprogram (6RP) for forskning og teknologisk utvikling skal bidra til å virkeliggjøre visjonen om et felles europeisk forskningsområde et indre marked for forskning. Programmet har et budsjett på hele 17,5 milliarder euro. Det meste av disse midlene går til de sju prioriterte forskningsfeltene: Biovitenskap, genomforskning og bioteknologi for helse Teknologi for utvikling av informasjonssamfunnet Nanoteknologi, multifunksjonelle materialer, nye produksjonsprosesser Flyteknikk og romfart Matvarekvalitet og matvaresikkerhet Bærekraftig utvikling (klima, energi, transport) Innbyggere og styringsformer i et kunnskapsbasert samfunn Marie Curie-programmet er 6RPs program for forskermobilitet. Det har et budsjett på over 1,5 millioner euro, det dekker alle fagfelt og henvender seg både til enkeltforskere, institusjoner og bedrifter. Hva kan Forskningsrådet gjøre? Forskningsrådet har satt av midler og ressurser for å få høyere deltagelse i EU-forskningen. Kontaktpersoner - National Contact Points (NCP) kan hjelpe deg når du står fast. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med Per Magnus Kommandantvold i Forskningsrådet. Per Magnus Kommandantvold Tlf.: E-post: pmk@forskningsradet.no Utgiver: EU ForskningsInfo, september 2003 Adresse: Norges Forskningsråd P.b. 2700, St. Hanshaugen 0131 Oslo Tlf.: