Borgen, 2. februar Ad krav om bruksendring for gnr. 66/bnr. 42 i Ullensaker kommune

Transkript

1 Borgen Vel Damvegen 11,2040 Kløfta Borgen, 2. februar 2011 Ullensaker kommune, Rådhuset Postboks A 2051 Jessheim ved/ Helge Haakonsen Ad krav om bruksendring for gnr. 66/bnr. 42 i Ullensaker kommune Borgen Vel har tidligere hatt flere henvendelser til kommunen ad. saken. Borgen Vel er derfor part i saken. Borgen Vel er av den bestemte oppfatning at bruken defineres som institusjon. Borgen Vel krever derfor at Incita forbys enhver form for virksomhet i boligen inntil dette spørsmålet er avklart av kommunen. I brevet vil Borgen Vel først gjøre rede for om det er i samfunnets interesse å etablere dette tiltaket på Borgen utfra de brukergruppene Incita legger opp til. Deretter vil det bli gjort rede for hvorfor Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtak i klagesak datert 02. november 2010 vedrørende Skogmotoppen 18 i Ullensaker kommune ikke danner presedens for denne saken. Til slutt vil Borgen vel gjøre rede for div. krav i denne saken. I brev av fra advokat Helge Morten Svarva, fra advokatfirma Wiersholm, Mellbye & Bech går det frem at Incitas planer med boligen er flg: å gi et botilbud med bistand for brukere med rus/psykiske problemstillinger, brukere med sammensatte lidelser, løslatelse fra fengsel og andre. I vedlegget til brevet er brukerne oppgitt som bolig- og omsorgstilbud for personer som habiliteres til samfunnet. Statlig finansiert prøveløslatelse, fristbruddpasienter, direkteplasseringer fra kommuner og UDI. Videre så har Incita orientert formannskapet om sine planer. Utfra opplysningene som er kommet frem, er det lite gjort rede for detaljer rundt selve klientellet som skal behandles i institusjonen. Det som er klart utfra skriftlig og muntlig redegjørelse fra Incita, er at Incita legger opp til at boligen kan brukes til prøveløslatelse fra forvaring, samt soning for fanger som er på såkalt 12 -soning. Vil senere komme litt inn på hva 12-soning er. Incita ved Gjermund Nysveen har sagt at det er mulig de vil vente litt med prøveløslatelse fra forvaring, men på ett års-sikt så er dette noe de kan ta inn i boligen. Nysveen sier videre at når virksomheten er i gang, vil de ha taushetsplikt om hva som skjer i boligen, herunder klientell, hva de blir behandlet for og

2 lignende. Det at prøveløslatte forvaringsfanger ikke skal tas inn første året, kan ikke hensyntas, all den tid Incita vil kunne ta inn dette tilbudet på ett års sikt. På grunn av dette legger Borgen Vel til grunn at de kan ha alle typer behandlingstrengende, samt pleietrengende pasienter som inngår i Incitas kompetanse. Dette gjelder bla prøveløslatelse fra forvaring ut i institusjon tvungent psykisk helsevern 12-soning skjermede plasser for UDI 1.Samfunnsmessige interesser ved bruksendring Ved spørsmål om bruksendring, kan det legges vekt på samfunnsmessige interesser. Det tilbudet som Incita legger opp til, er et samfunnsnyttig formål for at vanskeligstilte grupper skal kunne rehabiliteres tilbake til samfunnet. Denne virksomheten må imidlertid legges til rette slik at disse personene har de beste forutsetningene for dette. Ønsker derfor å si litt om forutsetningene for at dette skal bli et vellykket tiltak på Borgen i Ullensaker kommune sett opp mot de forskjellige gruppene. Ad. de forskjellige gruppene: Prøveløslatelse fra forvaring ut i institusjon: Iht. Rapport fra utredningsgruppe oppnevnt av Justis-og politidepartementet 18 mai, 2006, etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring, heretter kalt Mælandrapporten, så er vilkåret for prøveløslatelse ut i institusjon at det foreligger særlige grunner. Det vises også til strl. 39g. Videre står det særlige grunner foreligger når domfelte ellers ikke kunne prøveløslates og slik prøveløslatelse antas å være bedre for domfelte enn fortsatt opphold i forvaringsanstalt eller fengsel. Målgruppen er først og fremst tilregnelige forvaringsdømte med psykisk utviklingshemming, men også andre kan komme i betraktning, for eksempel forvaringsdømte med rusmisbruk eller lettere psykiske lidelser. (Mælandrapporten s. 122.) Videre står det Så langt utredningsgruppen har klart å ta rede på er det 8 forvaringsdømte som frem til utgangen av 2006 er blitt løslatt med vilkår om å ta opphold i institusjon eller kommunal boenhet. Ser man på hva de 8 personene er dømt for, er den ene kvinnen dømt for ran og legemsbeskadigelse. Alle de 7 mennene er dømt for seksualforbrytelser. En er dømt for voldtekt, mens seks er dømt for seksuell omgang med barn under 14 år. For en av de 6 omfatter dommen også voldtekt. Noen av de 6 personene er av retten eller de rettspsykiatrikse sakkyndige gitt dårlig prognoser for endring.

3 - 3 - I brev til Ullensaker kommune av skriver Kriminalomsorgen Region Nord at vi føler oss trygge på at det tilbudet som domfelte er gitt, vil være den beste muligheten til at de domfelte vil kunne gjennomgå en utvikling, og på noe sikt vende tilbake til et liv i samfunnet. Dette er nettopp hele hensikten med prøveløslatelse De skal vende tilbake til samfunnet! Hvordan skal dette gjøres i praksis? Hvordan skal de integreres i lokalmiljøet på Borgen? I Mælandsrapporten s. 90 står det følgende ad. prøveløslatte fra forvaring: Å skulle reetablere seg i et lokalsamfunn som sent glemmer de lovbruddene som medførte forvaringsdommen, finner noen vanskelig. De velger derfor å flytte til Oslo der de kan klare å være mer anonyme. Er det da riktig å gå imot det de prøveløslatte fra forvaring selv ønsker? Er det riktig å plassere de i et LNF-område med spredt bebyggelse, i et lite gjennomsiktig miljø hvor alle kjenner alle. Hva vil dette gjøre med tryggheten til personene dette gjelder, og ikke minst menneskene som bor i skolekretsen hvor dette etableres? Er dette et samfunnsnyttig formål når det har beliggenhet på Borgen? Videre sier stortingsmelding 37 at det bør etableres overgangsboliger i større byer flere steder i landet Det er et argument at faren for tilbakefall er mindre der flere øyne kan følge med. Boligens beliggenhet befinner seg i spredt bebyggelse langs gamle RV 2. Det er lite folk som bor her, og få vitner om noe skulle skje. Sett opp mot den kriminalitet de prøveløslatte fra forvaring i institusjon er dømt for, og at de fleste av retten er gitt dårlige prognoser for endring, så er det lett å gjemme seg bort, og muligheten for å begå nye straffbare handlinger er stor. Videre så er det slik at eiendommen ligger i spredt bebyggelse i et LNF-område. Eiendommen er på 1,5 mål, og er således ikke egnet for grønn omsorg. Det er 3 km. til nærmeste turområde, det er ikke korrespondanse med kollektivtransport på dagtid, og det er ingen aktivitetstilbud i nærheten.

4 Tvungent psykisk helsevern Psykisk helsevernloven 5-3. Gjennomføring Den som er overført til tvungent psykisk helsevern, skal de første tre ukene ha døgnopphold i en institusjon. Den faglig ansvarlige bør i denne perioden rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte. Den faglig ansvarlige bestemmer deretter hvordan det tvungne psykiske helsevernet til enhver tid skal gjennomføres. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til behandling av den domfelte, og særlig på behovet for å beskytte samfunnet mot faren for nye alvorlige lovbrudd. Forskjellen på forvaringsdømte og tvungen psykisk helsevern er at de forvaringsdømte er å beregne som tilregnelige i gjerningsøyeblikket, mens de som er dømt til tvungen psykisk helsevern ikke tilregnelige. Dvs. at de ofte har gjort de samme bestialske handlingene, men at de ikke er tilregnelige i gjerningsøyeblikket. Denne gruppen kan derfor være minst like ustabil som ovenfornevnte. Ovenforliggende argumentasjon er derfor minst like aktuell på denne gruppen. Ved tvungent psykisk helsevern blir man dømt til å gå i behandling til man blir frisk. Dvs. at når en tilregnelig person får dom på 12 år for feks. et drap, kan en person dømt for det samme etter tvungent psykisk helsevern, slippe ut av institusjon etter for eksempel seks måneder dersom vedkommende er ansett som frisk etter en psykiatrisk vurdering. En hendelse i Oslo beskriver denne problemstillingen. Det var i forbindelse med det mye omtalte «trikkedrapet» ved Bislett stadion hvor en 23 år gammel mann ble drept og syv andre skadet da en mann med somalisk opprinnelse angrep tilfeldige ofre på trikken i Han ble skrevet ut fra Ullevål universitetssykehus fire dager før han gikk løs på passasjerene. En overlege fikk advarsel fra Helsetilsynet for mangelfull utredning, behandling og medisinering og manglende planlegging og tiltak ved utskrivelsen. Skjermede plasser for UDI Hva slags personer er det som sitter på skjermede plasser for UDI? Kan være alt fra diplomater, personer som må skjermes fra andre i for eksempel, med en rettsak, personer som må beskyttes og tas vare på fordi de er en fare for seg selv og andre, og psykotiske personer med diverse hendelse fra sitt hjemland. Dette gjelder ofte post traumatiske stresslidelser, forfølgelsesvannvidd osv. ifbm krigshandlinger over lang tid. Dvs. at de kan ha samme psykotiske bakgrunn som ovenfornevnte gruppe. Følgelig gjelder også samme argumentasjon på denne gruppen.

5 12-soning Straffegjennomføringsloven: Gjennomføring av straff i institusjon Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Kriminalomsorgen skal ikke beslutte slik gjennomføring hvis sikkerhetsmessige grunner taler mot det eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen. Forarbeider til 12 Gjennomføring av straff i institusjon lov (Straffegjennomføringslov) Bestemmelsen fastsetter at straff kan gjennomføres i institusjon. Begrepet «behandlingsinstitusjon» i fengselsloven 12 er nå erstattet med «institusjon» for bedre å dekke opp institusjoner som ikke driver tradisjonell behandling i medisinsk eller psykiatrisk forstand. I dag skal oppholdet som hovedregel skje mot slutten av straffetiden. Bestemmelsen er endret ved at oppholdet heretter kan skje på det tidspunkt hvor det er mest hensiktsmessig i forhold til domfeltes rehabilitering, på ethvert trinn i straffegjennomføringen. Domfelte kan derfor overføres fra fengsel til institusjon, for så å tilbakeføres til fengsel. Formålet med institusjonsoppholdet er noe utvidet for at ordlyden skal samsvare bedre med praksis. Oppholdet må være på heldøgnsbasis. Institusjonen må videre ha forsvarlige kontrollrutiner som sikrer tilfredsstillende kontroll med domfelte under gjennomføringen. Det skal vurderes om oppholdet er «nødvendig» ut fra domfeltes behov for å bedre en sosial og lovlydig fungering. I tilfelle hvor fengslene kan tilby tilfredsstillende tilbud bør disse foretrekkes. Begrepet «andre tungtveiende grunner» kan omfatte innleggelse i alders- eller pleiehjem eller i institusjoner med forskjellige behandling/rekreasjonstilbud, som ikke kan skje under et ordinært sykehusopphold etter 13. Videre kan tilfeller hvor det er sterke grunner for «foreldre/barn soning» i egnet institusjon (mødrehjem eller lignende) tilfredsstille kravet til «andre tungtveiende grunner». Overføring skal ikke besluttes hvis sikkerhetsmessige grunner taler mot det. 2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtak i klagesak datert 02. november 2010 vedrørende Skogmotoppen 18 i Ullensaker -Hva defineres som bolig, og hva defineres som institusjon, hvilke grensedragninger det er det rundt disse begrepene. Det er ikke noe lovverk som regulerer hvordan dette defineres. Det er imidlertid lagt noen føringer for dette. I dette ligger også praksis fra tidligere saker, bla. fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

6 - 6 - Den siste relevante avgjørelsen i Ullensaker er ifra fylkesmannen hvor Norsk Samson AS søkte om midlertidig bruksendring og dispensasjon fra reguleringsformålet boligområde for avlastningshjem og erstatningshjem for psykisk og fysisk utviklingshemmede barn. Sak 2010/5814 FM-J Fylkesmannen kom til slik konklusjon at bruken ikke var i strid med reguleringsformålet frittliggende småhusbebyggelse, og bruken var derfor ikke avhengig av dispensasjon. I denne avgjørelsen er det i all hovedsak vist til Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse av sak nr. 89/4624., og Høyesteretts dom inntatt i Rettstidende 1982 s Sistnevnte er også inntatt i uttalelsen fra Kommunal og regionaldepartementet, (KRD). I denne er det nevnt at boliger som nyttes for psykisk utviklingshemmede personer som har behov for service- og omsorgstiltak av et visst omfang i hovedsak ikke trenger å søke om bruksendring. Således er Skogmo-saken allerede avgjort. Ved henvendelse til Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved seniorrådgiver Marius Vamnes, blir det opplyst at de ikke tidligere har behandlet saker innenfor den kategorien Incita legger opp til. Iflg. Jurist Ingeborg Sørensen i miljøverndepartementet, har de heller ikke hatt slike saker de 9 årene hun har vært der. Hvorfor danner ikke denne saken presedens for Incitas planer på Borgen? Skrivet sier at det er vanskelig å trekke en absolutt grense for hva som er bolig og hva som er institusjon. Om det er bolig eller institusjon må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Skrivet sier videre at hva som inngår i begrepet institusjon imidlertid ikke er definert i helse-og sosiallovgivningen, eller i plan-og bygningsloven. Det er derfor ofte nødvendig å bruke et visst skjønn når det skal vurderes om bruken er bolig eller institusjon. Næring Skrivet sier: Til nå har det vært godtatt lite næringsvirksomhet i boligstrøk før det må søkes bruksendring. En frisør som har salong i boligen har vært godtatt. Men det har i liten grad vært godtatt ansettelse av flere uten at man har krevet bruksendring, selv om hovedformålet med bygningen fortsatt er å bo. Incita driver i høyeste grad næring. I 2009 hadde mor-selskapet, Incita Holding, driftsinntekter på ca. 149 millioner kroner. Når det gjelder flere ansatte i boligen, legger de opp til fem ansatte i huset på Borgen. Dessuten er det i dette tilfellet snakk om etablering i et LNF-område. Eiendommen er i matrikkelen regulert til enebolig, ikke næring. Videre er det også sjelden tillatt annen næring enn landbruk i ett LNF-område.

7 - 7 - Er det hovedsakelig boligformål, eller er det behandling/opplæring? Skrivet sier at et av momentene er å se hva formålet med virksomheten i bygningen er. Er det hovedsakelig boligformål, eller er det behandling/opplæring? Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å si at dersom formålet for beboerne er å bo, er det en bolig. Skrivet sier videre: Det å bo kan ofte i seg selv være trening/behandling. Botrening vil være en prosess hvor man utvikles til gradvis å bli mer selvhjulpen, en trening som tar sikte på at beboeren etter en fastsatt tidsplan, skal kunne flytte i en annen bolig med mindre tilsyn. Incita legger bla opp til å ha personer prøveløslatt fra forvaring. Jfr. det som tidligere er redegjort for gruppen ovenfor, er dette en gruppe som trenger å trene seg tilbake til samfunnet. De fleste av de har sittet flere år i hovedsak på Ila, og trenger derfor botrening/ behandling for etter hvert å komme seg ut i egen bolig. Noe av grunnen til at de ikke slippes rett ut i egen bolig, er fordi de nettopp trenger denne treningen. I de fleste tilfeller blir disse personene også idømt vilkår fra retten for at de skal kunne prøveløslates. Ved prøveløslatelse fra forvaring kan retten bla. sette følgende vilkår: jfr. strl. 39g, 1 ledd, 53 nr. 3 f: At den domfelte gjennomgår psykiatrisk behandling, om nødvendig i institusjon. For beboerne Incita legger opp til er det altså slik at disse kan bli idømt behandling, og dette må legges til grunn. Dette kan ikke vurderes fra person til person med tanke på definisjon bolig/institusjon. Incita legger også opp til andre brukergrupper. Det kan være vanskelig å skjønne hva som er formålet med beboerne utifra den retorikken Incita bruker, men i første brevet de har sendt til kommunen , skriver de flg: Deler av selskapet har over 50 års erfaring som sentral samarbeidspartner,og har spesielt lang erfaring innen sykehjemsdrift, har spisskompetanse innen rusbehandling og behandling av personer med psykiske plager/lidelser. De skriver videre at de gir individuelt tilrettelagte bo-og omsorgstilbud, med spesiell kompetanse og erfaring overfor personer med sammensatt og krevende atferdsproblematikk. Utifra dette må det kunne tolkes at firmaets spesialitet er behandling av vanskeligstilte grupper, og at det er overveiende sannsynlig at det er behandling de også legger opp til i boligen på Borgen, uavhengig av hvilken gruppe mennesker som kommer dit. I tiltaket til Norsk Samson på Skogmo var forholdet et avlastningstiltak hjemlet lov om sosiale tjenester 4-2b. Dette var et rent avlastningstiltak for de pårørende. Formålet var å bo, ikke å trene seg på å bo. Det var heller ikke snakk om noen behandling i tiltaket på Skogmo. Selv om klientellet til Incita kan kjøres fra huset til behandling, er det også nærliggende å tro at Incita selv behandler klientene da de selv innehar denne kompetansen og erfaringen som beskrevet ovenfor. I forhold til Skogmo-saken, er det i Incitas tilfelle snakk om helt andre grupper mennesker som er sterkt psykisk behandlingstrengende.

8 Antall ansatte I tiltake til Norsk Samsom var det lite gjort rede for hvor mange ansatte. Fylkesmannen la til grunn en vekter. I tilfellet til Incita er det lagt opp til fem ansatte på tre-skift, dvs. totalt femten stillinger fordelt på tre beboere. Skrivet sier at svært mange ansatte i forhold til beboere, vil kunne tyde på at det er institusjon. Dette gjelder særlig der det er døgnkontinuerlig tilsyn, noe som skal være i dette huset. Vil bruken kreve bestemte bygningstekniske eller andre krav Ved å huse prøveløslatte fra forvaring, kan retten kreve at boligen skal installeres med omfattende alarmsystem som fanger opp ett evt. rømningsforsøk. Det kan også være at brannvesenet stiller bestemte krav ved denne bruken, for eksempel. om det er tilfredsstillende brannskille mellom etasjene, og de enkelte rom i boligen. Det er verdt å merke seg at en del av de som sitter på forvaring er dømt for ildspåsettelse med fare for liv og helse. Incita har også ved to anledninger hatt brann på sitt skjermede asylmottak på Bøn i Eidsvoll. Andre forhold Når det gjelder brev fra bygningssjef Ivar Sannerud til Incita, men spørsmål om ytterligere opplysninger om driften, herunder bygningsmesige endringer, svarer Incita kun på hvilke endringer de selv har gjort. De gjør ikke rede for endringene som tidligere eiere har gjort, og uten at disse endringene er godkjent av kommunen. Ifbm salget av huset er det i kjøpsprospekt opplyst flg: Boligen fremstår som om den har egen utleiedel. Megler har ikke kunnet finne formell godkjenning av denne. I kjeller er det tydelig fukt langs gulvet og opp på vegger I egenerklæringsskjema fra selger er det krysset av for manglende godkjenning av el-anlegget, opplegg til vann i 2 etg. er utført av ufaglærte personer, samt at det elektriske anlegget i ½- parten av 2 etg. er utført av ufaglærte personer. 3 Krav som gjøres gjeldende fra Borgen Vel Borgen Vel krever at kommunen fatter vedtak med oppsettende virkning om at Incita ikke gis anledning til å starte næringsvirksomhet i angjeldende hus, før saken om bruksendring har vært utredet og avsluttet i Ullensaker kommune. Incita skal drive næringsvirksomhet i det aktuelle huset, men har ikke klargjort hva slags type klientell som skal befinne seg i boligen. Derfor må Ullensaker kommune legge til grunn at alle typer klientell i Incitas drift kan og vil benytte boligen.

9 - 9 - Borgen Vel godtar ikke på noe vilkår at Incita starter næringsvirksomhet på gnr 66, bnr. 42. Det presiseres at det her gjelder oppstart av næringsvirksomhet i fbm. bruken av en eiendom som er regulert som enebolig i matrikkelen. I denne forbindelse vises det avgjørelse fra Fylkesmannen i Skogmo-saken : Det kan være tvilsomt om en ny bruk trenger bruksendringstillatelse, og kommunen bør gis anledning til å få vurdere dette før den nye bruken starter. Farevurdering Ved farevurderingen vises det her bla. til at bruken bla. må nøye vurderes opp mot branntekniske krav, mtp. brannskiller mellom rom, egne brannceller i huset, sprinkelanlegg, brannvarslingsanlegg, tilfredsstillende el-anlegg osv. Dette også sett opp mot det klientellet som skal bebo huset, som kan være dømt for strl 148, Den som volder ildebrann hvor tap av menneskeliv lett kan forårsakes. Videre har det oppstått mye utrygghet og frykt blant befolkningen på Borgen og omegn ifbm. etableringen av dette tiltaket. Dette skal ikke tas lett på da dette er et forhold som skal tillegges stor vekt ifbm. en evt tillatelse til oppstart av Incitas drift på Borgen. Før det tillates oppstart, må det en nøye gjennomgang på om Incita er skikket til å ta hånd om den type klientell som det er henvist til ovenfor, mtp. rømningsfare, brannfare og hvilken fare disse menneskene kan utsette andre mennesker for, dersom virksomheten til Incita ikke drives forsvarlig. Incita har vunnet to anbud fra kriminalomsorgen, men Borgen Vel stiller store spørsmålstegn rundt hvilke vurderinger kriminalomsorgen har gjort av Incita i denne forbindelse. Det vises da til redegjørelse fra Borgen Vel og dets representanter i HOP Videre er det ikke innhentet uttømmede informasjon fra politiets registre hva gjelder politiets bistand til Incita ved at ansatte i Incita mister kontrollen på personer som skal holdes under døgnkontinuerlig tilsyn, samt i hvilken grad slike personer rømmer ifra Incitas institusjoner. Borgen Vel ønsker også å presisere at informasjon fra Incita til administrasjon, politikere, og ikke minst innbyggerne i Borgen skolekrets med omegn bærer preg av mangel på informasjon, samt en bevisst omgåelse av faktainformasjon i saken. Pålegg om stans av etableringen må ses opp mot eliminering av evt. fremtidige erstatningskrav fra Incita mot Ullensaker kommune hva gjelder midlertidig godkjenning sett opp mot et senere pålegg om opphør av bruken. Borgen Vel V/Øyvind Larssen krever også etter innbyggerinitiativet å få stanset etableringen med oppsettende virkning til saken er ferdig behandlet av kommunen.

10 Det vises i denne forbindele til overlevering av 561 underskrifter mot Incitas etablering på Borgen til ordfører Harald Espelund mandag Borgen Vel krever å få utlevert alle saksdokumenter i saken, og at nye dok. utleveres fortløpende til, Borgen Vel v/ formann Øyvind Larssen, uten unødig opphold. SU snarest, og senest innen Vennlig hilsen For Borgen Vel Øyvind Larssen Leder