MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller e-post

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 14:00 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller e-post Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. NB! Merk møtestart klokka 14. ORIENTERINGER Status etter flom sommeren 2014 OL 2022 SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 63/14 KOMMUNEREFORM - MEDVIRKNING FRA KS 64/14 ETABLERING AV PLASSER FOR KOMMUNALT AKUTT DØGNOPPHOLD (KAD) I SAMDRIFT MED NY INTERKOMMUNAL LEGEVAKT. 65/14 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN /14 SEKTOR HELSE OG VELFERD 67/14 SØKNAD OM FRAKT AV MINIGRAVER I UTMARK FOR VEDLIKEHOLD AV HYTTE - MELSJØSETERVEGEN /14

2 SØKNAD OM BRUK ATV FOR FRAKT AV BYGGEMATERIALER TIL ØVRE KJØYTA GNR. 65 BNR /14 BYR LILLEHAMMER - UTVIKLINGSPROGRAMMET FOR BYREGIONER 70/14 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I LILLEHAMMER KOMMUNE /14 BESTANDSPLAN FOR ELG FÅBERG ØSTSIDES UTMARKSLAG SA 72/14 BESTANDSPLAN FOR ELG FÅBERG VESTSIDE UTMARKSLAG SA. 73/14 BESTANDSPLAN FOR HJORT FÅBERG VESTSIDE UTMARKSLAG SA 74/14 REGIONAL NÆRINGSPLAN OG ORGANISERING AV NÆRINGSUTVIKLINGSARBEIDET I LILLEHAMMERREGIONEN Lillehammer, 12. august 2014 Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 63/14 Sak 63/14 KOMMUNEREFORM - MEDVIRKNING FRA KS Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 63/14 Formannskapet Vedlegg: Brev fra KS Hedmark og Oppland til kommuner og fylkeskommune, datert 26. juni Sammendrag: Det foreslås i denne saken at formannskapet gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Bakgrunn: Det framkommer av Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 at alle landets kommuner høsten 2014 vil inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmennene vil få ansvaret fra regjeringen for å igangssette disse prosessene. Videre uttaler regjeringen i proposisjonen at det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt. KS landsstyre disktuerte regjeringens forslag til en kommunereform og invitasjonen til KS i sitt møte 28. mai 2014, og fattet følgende enstemmige vedtak: «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte». Landsstyret anbefalte samtidig at fylkesstyrene ba kommunene gjennom lokale politiske vedtak å gi fylkesstyrene mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om tilrettelegging av lokale prosesser. Dette vil tydeliggjøre at mens fylkesmennenes rolle i samarbeidet er definert av staten, er KS rolle definert av kommunene. Fakta: KS styres på nasjonalt nivå av de medlemsvalgte organene hovedstyre og landsstye, og regionalt av de medlemsvalgte fylkesstyrene. I denne saken ønsker KS en særskilt medlemsforankring av deltakelsen i det videre prosessarbeidet med kommunereform og inviterer derfor til en politisk behandling av dette i kommunene/fylkeskommunene. Vurdering og konklusjon: Side 3

4 Sak 63/14 Det forutsettes at eventuelle endringer i kommunestrukturen må bygge på lokale prosesser. Det anbefales at KS, på medlemmenes premisser, legger til rette for lokale prosesser sammen med fylkesmennene, men at medlemmene selv bestemmer hvem de eventuelt vil ta initiativ til samtaler med. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: Lillehammer kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Lillehammer, 30. juni 2014 Christian Fotland Rådmann Espen Granberg Johnsen Ordfører Side 4

5 Sak 64/14 Sak 64/14 ETABLERING AV PLASSER FOR KOMMUNALT AKUTT DØGNOPPHOLD (KAD) I SAMDRIFT MED NY INTERKOMMUNAL LEGEVAKT. Saksbehandler: Bjørn Lie Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 18/14 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Sammendrag: I denne saken foreslås det å flytte eksisterende plasser for kommunalt akutt døgnopphold fra Lillehammer Helsehus til samdrift med ny interkommunal legevakt. Ut fra erfaringer med dimensjonering av KAD plasser, både på landsbasis og lokalt, foreslås det å redusere antall plasser fra 8 til 5. Med utgangspunkt i eksisterende løsning for ny legevakt, innpasses 5 KAD plasser. Det totale romprogrammet aksepteres økt med inntil 220m2, til totalt 740m2, med nytt anslag på investeringskostnader på kr 29,6 mill. Bakgrunn: I forbindelse med politisk behandling av framtidig plassering av interkommunal legevakt var utfordringene med kommunal drift vurdert, og en av hovedutfordringene det ble pekt på var å sikre en bærekraftig drift knyttet til rekruttering av nødvendig kompetanse. Legevakta som egen driftsenhet kan fort bli for liten for å kunne etablere turnusordninger som oppleves som tilstrekkelig attraktive arbeidsplasser. Det pekes derfor i saken på at man da må vurdere samdrift med andre kommunale tjenester. Dette spørsmålet er drøftet i styret i Helseregion Sør Gudbrandsdal og i felles rådmannsgruppe i regionen. Det legges nå fram en felles politisk sak i alle samarbeidende kommuner hvor det foreslås å flytte KAD plassene fra Lillehammer Helsehus til nyetablert legevakt. Gjeldende samarbeidsavtale mellom kommunene i Helseregion Sør Gudbrandsdal gir føringer for at vesentlige endringer i samarbeidsavtalen skal behandles av kommunestyrene. Fakta: Samarbeidende kommuner i Helseregion Sør Gudbrandsdal driver i dag 8 øyeblikkelig hjelp plasser (KAD) ved Lillehammer Helsehus. Nordre del av Ringsaker har i tillegg inngått en samarbeidsavtale om drift av disse plassene. Plassene samdriftes med 12 intermediærplasser ved Lillehammer Helsehus, slik at totalt 20 plasser driftes i regi av samarbeidskommunene. Avdelingen har eget dedikert personale inkludert en legevaktsordning i tidsrommet kl 8-22 alle dager. Legetilsynet dekkes av ordinær legevakt på natt. Side 5

6 Sak 64/14 Legevakta drives i dag i samdrift med sykehusets akutt mottak og i store deler i felles lokaler. I forbindelse med etablering av ny interkommunal legevakt på Sykehuset Innlandet, Lillehammer (SIL) har spørsmålet om flytting av KAD plassene til legevakta kommet opp. Utbyggingsprosessen ved sykehuset er nå kommet så langt at romprogrammet er vedtatt. En evt endring må avklares snarest slik at byggeprosessen ikke blir unødig forsinket. Det nye legevakt bygget er forventet ferdigstilt innen påske Som en del av prosessen med å etablere drift av interkommunal legevakt i eget bygg og med ren kommunal drift, har SIL sagt opp avtalen med fellesdrift av støtte personell med akuttmottaket. Avtalen har ett års oppsigelse og utløper ¼ Vurdering: Helsedirektoratet har utarbeidet en statusrapport for etablering av KAD plasser basert på innrapportering fra kommunene pr sept Rapporten gir mye interessant informasjon om hvordan kommunene har organisert sitt tilbud og erfaringer så langt. Her er noen korte stikkord fra rapporten. Pr har 206 av 428 kommuner etablert KAD plasser. Gjennom kommunesamarbeid er plassene etablert i 85 kommuner. 47 kommuner har etablert selvstendige døgnplasser og 38 rapporterer for flere samarbeidende kommuner. Oppholdstid for innleggelse varierer fra opphold uten overnatting til mer enn 5 døgn. Det eksisterer ulike samlokaliseringer av tjenestetilbudet. 52 enheter er lokalisert til sykehjem, 22 til LMS/DMS/ Helsehus, 5 til legevakt og 6 til annen type institusjon. Hovedandelen av pasientene legges inn fra hjemmet (91%), de øvrige fordeler seg på spesialisthelsetjenesten og heldøgns omsorgsboliger. 66% henvises fra legevakt og 23% henvises fra fastlege. 31% av innleggelsene skjer på dagtid, 34% på kveld, 10% på natt og 25% på helg/ høytidsdager. 1% av pasientene er under 18 år, 24% mellom 18 og 66 år, 23% mellom 67 og 79 år og 52% over 80 år. Som en ser har hovedandelen av norske kommuner etablert KAD plassene knyttet til sykehjem eller lokalt medisinsk senter/helsehus. Bakgrunnen for dette er å styrke den kommunale kompetanse knyttet til oppgaver ved tidlig utskriving fra spesialisthelsetjenesten og samdrifte dette med intermediær tilbud. De samarbeidende kommunene i Helseregion Sør Gudbrandsdal har etablert et kompetent og meget godt fungerende intermediær tilbud ved Lillehammer Helsehus. Dette tilbudet kan videreføres uavhengig av plassering av KAD plassene, forutsatt at legedekningen ved Lillehammer Helsehus opprettholdes på dagens nivå. KAD plassene defineres i nasjonalt planverk som en del av den akuttmedisinske kjeden, og kompetansebehovet er likt det som trengs i legevakt. Det vil derfor også ha gode samdriftsfordeler å legge KAD plassene til legevakta. Avtaleverk: Etablering og drift av KAD plasser er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Forutsetning for etablering av plassene er at det er inngått en forpliktende avtale mellom Helseforetakene og kommunene. En flytting av KAD plassene vil innebære at avtalen med Helseforetaket må Side 6

7 Sak 64/14 reforhandles. I kontakt med Sykehuset Innlandet, Lillehammer er det gitt støtte til en evt flytting av KAD plassene fra Lillehammer Helsehus til interkommunal legevakt plassert på sykehuset. Det er kommet innspill fra fastlegene v/tillitsvalgt hvor de drøfter en evt flytting av KAD plassene. De slår i drøftingen fast at det ikke er noe formelt i vegen for at legevaktslegene kan ta ansvar for denne type plasser, forutsatt frivillige avtaler. Det har vært tett kontakt med representant fra Legeforeningen lokalt, og leder av kvalitetsutvalget for legevakten, som begge støtter en evt. flytting av KAD plassene. Reduksjon av antall KAD plasser: Helsedirektoratets statusrapport 2013 antyder at dimensjoneringen av tilbudet er noe høyere enn behovet. Dette samsvarer godt med våre erfaringer, da vi så langt har hatt en belleggsprosent på ca 25% ved våre øyeblikkelig hjelp plasser. Hovedpoenget med akuttplasser er at det alltid skal være tilgjengelige plasser. Slik sett har det vært et mål å ha en bellegsprosent på ca 50% på disse plassene. KAD plasser er et nytt kommunalt tilbud og det vil alltid ta noe tid før dette finner sin plass, blir kjent i fagmiljøene og etter hvert mer etterspurt. Et av hovedmålene med plassene er å gi et tilpasset tilbud til pasienter i en akutt fase, hvor sykehusinnleggelse ikke er nødvendig. Slik sett er det grunn til å tro at bruken av plassene over tid vil øke. Ut fra signaler fra statlig nivå, og erfaringer fra egen drift av KAD plasser, vurderes behovet til å være 4-6 plasser. Det legges derfor til grunn i framtidig drift at samarbeidskommunene i Helseregion Sør Gudbransdal skal ha 5 KAD plasser, men at det uansett skal gis tilbud om øyeblikkelig hjelp plass, og at dette da må komplenteres ved bruk av intermediærplasser for å dekke evt topper. Bemanning/turnus: I sak 4/14 ang etablering av legevakt ble problemet rundt etablering av legevakta som egen driftsenhet belyst. Konklusjonen var at det ikke er tenkelig at man klarer å rekruttere nødvendig kompetanse med så små stillinger dette ville utgjøre. Det ble derfor pekt på at man måtte se samdriftsmuligheter med andre tjenester, eks intermediær avdeling eller hjemmetjenesten. Ved å flytte KAD plassene (5 plasser) til samdrift med legevakta vil det bli overført 5,9 årsverk fra Lillehammer Helsehus til legevakten, slik at det totale antall pleiestillinger ved en kombinert drift legevakt og KAD blir 16 årsverk. Det vil da være mulig å etablere legevakt/kad plasser som egen driftsenhet, med stillinger som vurderes som attraktive til å rekruttere nødvendig kompetanse. Da avtalen med SIL utløper første kvartal 2015, ca ett år før nytt legevaktbygg står ferdig, vil det være naturlig å etablere felles turnusløsninger mellom intermediæravdeling og drift av legevakt. Selv om tjenestene utføres på to fysisk adskilte steder, vil det være hensiktsmessig å bruke denne overgangsperioden til kompetansebygging. Kompetansebehov/kvalitet på tjenestene inklusiv intermediærplassene ved Lillehammer Helsehus: Det er viktig at øyeblikkelig hjelp døgntilbudet ikke organiseres slik at det bidrar til økende fragmentering av primærhelsetjenesten. Vi må ha et bevisst forhold til hvordan dette tilbudet skal integreres med de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene. Statusrapporten fra Helsedirektoratet viser at det er ulik tilnærming for hvordan kommunene organiserer KAD plassene. Kompetansen som bygges opp rundt dette tilbudet vil være viktig for institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og legevakta, og det er derfor avgjørende at man sikrer samordning med relevante tjenester uavhengig av hvordan man organiserer KAD plassene. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold inngår som et ledd i den akuttmedisinske kjede. Kommunale øyeblikkelig døgnopphold skal være forbeholdt akutte innleggelser, og de fleste innleggelser kommer Side 7

8 Sak 64/14 fra legevakta. Kompetansebehovet ved KAD plassene er tilsvarende den kompetansen man trenger ved legevakta. Helsedirektoratets veileder for etablering av KAD plasser anbefaler at man benytter denne etableringen til strategisk å styrke primærhelsetjenestens kompetanse. Pt. er det viktig å ha fokus på og sikre rekrutteringen av nødvendig kompetanse ved ny drift av den interkommunale legevakta. Fra det tidspunktet Legevakta og KAD plassene samdriftes (våren 2016), er det nødvendig å etablere et samlet daglegevakttilbud. Med dagens plasssituasjon ved legevakta er det ikke hensiktsmessig å etablere daglegevakttilbudet før denne flytter inn i nytt bygg. Rådmannen vil komme tilbake med en egen sak knyttet til etablering av daglegevakt. Intermediær avd. ved Lillehammer Helsehus har etter hvert utviklet seg til å bli et godt drevet tilbud med god kompetanse både hos pleiepersonellet, men spesielt knyttet til utvikling av sykehjemsmedisin. Det er en forutsetning at man ved en evt flytting av KAD plassene beholder den legeinnsatsen man har ved Lillehammer Helsehus, og viderefører fokuset på sykehjemsmedisin. Sykehjemsmedisin utvikler seg etter hvert til et eget fag, og er avgjørende for kvaliteten innen pleieog omsorgstjenestene. Dagens bemanning ved Intermediæravd er den samme som ved etableringen av tilbudet (før KAD plassene ble etablert). Gitt denne forutsetningen vil intermediærtilbudet kunne videreføres uten redusert kvalitet. Lillehammer kommune har i dag underdekning på korttidsplasser, og det vil derfor være naturlig å reetablere 8 korttidsplasser i samdrift med intermediær avd. Ordinære korttidsplasser har en lavere bemanning (pleiefaktor 0,8) enn KAD plassene (pleiefaktor 1,18). Dette innebærer en redusert bemanning på ca. 3 årsverk, men det forutsettes at pleiedekningen ved intermediæravd. og den samlede legeressursen opprettholdes som i dag. En flytting av KAD plasser vil ikke gi turnusutfordringer ved samlet drift av 20 plasser i Helsehusets avd. C1. Bygningsmessig konsekvenser: En flytting av KAD plassene til ny legevakt vil medføre økt behov for arealer. Arealbehovet for ny legevakt ble opprinnelig anslått til ca 600m2. Gjennom pågående prosess er dette trimmet ned til 520m2. Byggeprosjektet er nå ved en korsveg hvor en skal starte prosjektering. En endring av forutsetningene på nåværende tidspunkt vil mest sannsynlig forsinke byggeprosjektet. Det viktigste på nåværende tidspunkt er å få en avklaring på om det er aktuelt å planlegge for en samlet drift av legevakt og KAD plasser. For å sikre at det faktisk er mulig å innpasse en etablering av 5 KAD-plasser som en del av foreslåtte utbygging av ny legevakt, er endrede forutsetninger forelagt byggets prosjektgruppe. Pt. har de gitt følgende tilbakemelding: Det er så langt anslått et totalt arealbehov på inntil 850m2 ut fra tidligere løsningsforslag og foreløpig romprogram for KAD plassene. Det vurderes mulig å bygge ca 10m frammom «Torglokket». Dette gjør at utbyggingsarealet i bakkant også må økes noe. Det vurderes som mulig å få til en terengtilpasning som kan gi tilstrekkelige utearealer foran legevakta. Side 8

9 Sak 64/14 En mulig envegsavkjørsel fra Anders Sanvigs gate ved Mathisens gate ville kunne forenkle trafikkforholdene. De endrede premissene for utbygging er vurdert i SI`s eiendomsavd., som mener dette kan løses. Saken er nå oversendt SIL ledelse for endelig avklaring, som forventes tidlig i august. Rådmannen er av den oppfatning at det videre detaljeringsarbeidet med planløsning og tekniske og økonomiske beregninger må legge til grunn eksisterende planløsning for legevakta. En utvidelse for å dekke arealbehov for KAD plasser må innpasses i nåværende planløsning, hvor en utnytter felles bruk av lokaler, og samtidig sikrer en god løsning for samdrift av tilbudene. Eksisterende garderober, personalrom, skyllerom etc. må nødvendigvis utvides, men det må være et mål for det videre arbeidet at dette løses innenfor en arealutvidele på inntil 220m2. En evt. flytting av plasser får ingen bygningsmessige konsekvenser for Lillehammer Helsehus. Økonomi: Utgiftene til KAD plassene fullfinansieres gjennom overføring av midler fra de regionale helseforetakene. Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet fram til 2016, hvor finansieringa innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Beregningen for tilskuddene har tatt utgangspunkt i historisk forbruk av øyeblikkelig hjelp plasser, og midlene er fordelt etter samme fordelingsnøkkel som er brukt til utskrivingsklare pasienter og kommunal medfinansiering. I Helsedirektoratets veileder sies det ikke noe om hvor mange plasser som skal etableres. Forutsetningen for å få tilskudd er at tilbudet er etablert, har nødvendig kompetanse, og har tilstrekkelig kapasitet. Dette må forstås dit at kommunene til enhver tid må ha tilstrekkelig kapasitet for å ta pasienter inn til et øyeblikkelig døgnopphold uavhengig av hvor mange plasser som er «øremerket». Status så langt i drift av KAD plasser på landsbasis kan tyde på at dimensjonering av tilbudet muligens er noe høyere enn behovet. Ved en evt. nedskallering av KAD tilbudet fra Staten vil dette foregå uavhengig om hvor disse plassene er plassert. Med disse forutsetningene vil en flytting av KAD plassene til samdrift legevakt kunne gjøres innen nåværende ressurser. En nedskallering av plassantallet fra dagens 8 til anslått behov 5 vil medføre et redusert bemanningsbehov tilsvarende 3,5 årsverk eller kr. 2,275 mill. som forutsettes som redusert finansieringsbehov fra kommunene, og fordeles etter gjeldende kostnadsfordeling. I sak 4/14 ble det nye legevaktsbygget anslått til en kostnad på kr. 20 mill., som bygger på en erfaringsmessig kvadratmeterpris på ca. kr Etter hvert som prosjektgruppen har arbeidet med detaljering av prosjektet, ser en at kompleksiteten rundt tomta mest sansynlig vil kunne øke kvadratmeterprisen. Mulige økte kostnader er først og fremst knyttet til behovet for å legge bygget lavere i terenget med konsekvenser for terrengbehandling, og mulig ny fundamentering av eksisterende «torglokk». Rådmannen vil derfor allerede nå varsle en samlet kostnad som ligger høyere enn det som er lagt til grunn i sak 4/14. Det er fortsatt for tidlig å endelig anslå de samlede byggekostnadene, men rådmannen foreslår å bruke en anslått kvadratmeterpris på kr i de videre økonomiske anslagene. Side 9

10 Sak 64/14 En utvidelse av interkommunal legevakt for å finne plass til 5 KAD plasser vil medføre en økt kostnad på husleie tilsvarende kr , årlig som vil fordeles på kommunene etter vedtatt kostnadsfordeling. FDV-kostnadene forutsettes bli det samme enten plassene driftes ved Lillehammer Helsehus eller ny legevakt. Det samlede investeringsbehovet ved etablering av ny legevakt og 5 nye KAD plasser anslås til kr. 29,6 mill, hvorav kr. 8,8 mill er knyttet til utvidelsen. Dette vil utgjøre en samlet husleie på k mill. Kostnadene forutsettes fordelt mellom samarbeidskommunene etter dagens avtalte kostnadsfordeling. Dagens husleieavtale for eksisterende legevaktslokaler er på kr årlig. Kostnader til drift av samlet legevakt og plasser for kommunalt øyeblikkelig døgnopphold tas inn i budsjett 2016, etter forutgående drøfting med samarbeidskommune og i tråd med samarbeidsavtalen. Nye investeringsestimater innarbeides i Lillehammer kommunes strategi og økonomiplan. Videre prosess: En samdrift av KAD plasser og interkommunal legevakt vil kunne etableres fra det tidspunkt nytt legevaktbygg tas ibruk. Slik sett har man god tid til å forberede en evt. samdrift. Prosessen er nå kommet så langt at man er klar til å starte prosjektering. Det er derfor nødvendig allerede nå å ta stilling til om forutsetningene i bygget skal ta høyde for samdrift av legevakt og KAD plasser. Konklusjon: For å sikre rekruttering av nødvendig kompetanse og skape attraktive arbeidsplasser ved etablering av ny legevakt i ren kommunal drift, foreslås å flytte dagens KAD plasser fra Lillehammer Helsehus til nytt legevaktsbygg. Dette innebærer at KAD plassene drives på Lillehammer Helsehus fram til nytt legevaktsbygg står ferdig våren Intermediærtilbudet ved Lillehammer Helsehus vil kunne videreføres uten redusert kvalitet selv om KAD plassene flyttes til ny legevakt. Antall KAD plasser dimensjoneres med 5 plasser. Dette forutsetter at evt. topper utover dette må løses ved bruk av intermediærplasser. Det totale utbyggingsprogrammet for ny legevakt utvides til totalramme på inntil 740m2. Utvidelse av arealer til KAD plasser skal bygge på dagens løsningsforslag til nytt legevaktsbygg. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. For å sikre rekruttering av nødvendig kompetanse og skape atraktive arbeidsplasser ved etablering av ny legevakt i ren kommunal regi, flyttes dagens øyeblikkelig hjelp plasser fra Lillehammer Helsehus til nytt legevaktsbygg. 2. Det totale utbyggingsprogrammet for ny legevakt utvides med 220m2 til en totalramme på inntil 740m2. 3. Anslått m2-pris for bygging av ny legevakt oppjusteres slik at anslått investeringsbehov for ny legevakt blir kr. 29,6 mill. 4. Nye investeringsestimater innarbeides i Lillehammer kommunes strategi- og økonomiplan Lillehammer, Side 10

11 Sak 64/14 Christian Fotland Rådmann Randi Øverhaug Sagheim Kommunalsjef helse og velferd. Side 11

12 Sak 65/14 Sak 65/14 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 65/14 Formannskapet Vedlegg: Vedlegg 1: Økonomi- og handlingsplan Vedlegg 2: Vedleggshefte svar på oppdrag gitt i vedtak i kommunestyret i sak 46/14 Vedlegg 3: Notat om utvikling i årsverk og sentrale KOSTRA-indikatorer Vedlegg 4: Oppfølging av vedtakspunkt 7 i sak 46/14 Vedlegg 5: Informasjon om investeringsprosjekter foreslått i Økonomi- og handlingsplan Sammendrag: Rådmannen foreslår at forslag til Økonomi- og handlingsplan legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager med frist for tilbakemeldinger 18. september. Bakgrunn: Økonomi- og handlingsplan er hjemlet i Kommunelovens 44, som pålegger kommunene å utarbeide en økonomiplan som omfatter minst de fire neste budsjettårene og gir en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Den er også hjemlet i plan- og bygningslovens 11-1, som pålegger kommunene å ha en plan for hvordan kommuneplanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Med bakgrunn i formålet og innholdet i planen endres nå navnet fra Strategi- og økonomiplan til Økonomi- og handlingsplan. Vurdering: Økonomiplan: Budsjettmodellen ble vedtatt i 2012 og innføres gradvis i perioden I samme periode øker kravene til overskudd i Lillehammer kommune jamfør tidligere vedtatt strategi og økonomiplan. Lillehammer kommune satte høye målsettinger for resultatoppnåelse for 2013 og 2014 med parallell målsetting om å levere tjenester til innbyggerne på samme nivå som tidligere. Kommunen nådde ikke det opprinnelige målet om 20 mill. kroner i Gjennom 1. tertial rapportering 2014 ser vi også at målsettingen om 30 millioner kroner for 2014 er svært utfordrende. Selv om hele organisasjonen jobber målrettet for å nå overskudd på 30 mill. kroner for 2014, er det lite trolig at målet nås. Rådmannen ser at det må iverksettes større endringer for å bedre økonomien til Lillehammer kommune. Det må arbeides videre med innovasjonskultur og innovasjonsstrategier, strukturendringer, endret/redusert tjenestenivå (krav til kvalitet) og endret personaladministrasjon. Dette vil kreve et langsiktig, strukturert arbeide og tidligere vedtatt overskuddskrav for 2015 på 40 mill. kroner vil være urealistisk med disse endrede Side 12

13 Sak 65/14 forutsetningene. Rådmannen foreslår derfor å endre opptrappingstakten av overskuddet. Overskuddskravet foreslås derfor utsatt fra forrige plan. Forslag til økonomi og handlingsplan innehar budsjetterte mål for resultat på 10 mill. kroner i 2015, 20 mill. kroner i 2016, 30 mill. kroner i 2017 og 40 mill. kroner i Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K: 1. Økonomi- og handlingsplan legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager med frist for tilbakemelding 18. september. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Anne Hvattum Kommunalsjef for økonomi Side 13

14 Sak 68/14 Sak 66/14 SEKTOR HELSE OG VELFERD Saksbehandler: Randi Øverhaug Sagheim Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/14 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Handlingsplan tiltak Justert «Statusrapport Sektor Helse og Velferd» 3. Kost-nytte-vurdering av administrative stillinger i sektor helse og velferd Bakgrunn: Kommunestyret behandlet i sitt møte , sak 59/14 statusrapport Sektor Helse og Velferd med blant annet følgende vedtak; 2. Plandelen av rapporten og referanse til tidligere vedtak 24/4 d.å. må justeres for å reflektere at flere forslag ble votert over og ikke fikk flertall, og at det ble vedtatt tiltak som ikke var i tråd med rådmannens innstilling. Plandelen må vise hvordan vedtakene planlegges fulgt opp. 3. Det må foreligge en faseinndelt handlingsplan og en justert rapport før tiltak iverksettes. Disse må legges fram i ekstraordinært fagutvalgsmøte i august før behandling av økonomi- og handlingsplan. Fakta: Statusrapport Sektor helse og Velferd ble utarbeidet på bakgrunn av vedtakene i formannskapet fra 4. mars og 8. april i år. Sak 20/14 4. mars, vedtakspunkt 5: «Rådmannen kommer tilbake til formannskapet med en sak der vi ser på hvilke helhetlige grep som bør gjøres som følge av utfordringene innenfor Sektor helse og velferd». Sak 28/14 8. april, vedtakspunkt 2: «Rådmannen kommer tilbake til formannskapet med en sak der vi ser på hvilke helhetlige grep som må gjøres som følge av utfordringene innenfor sektor helse og velferd. Et nytt saksframlegg må inneholde: Klare beskrivelser om innsparinger med tilhørende forslag til vedtak fra tjenesteområdene. Der det er aktuelt med stillingsnedtak, må dette beskrives eksplisitt, og det må være et estimat på hvor raskt dette kan skje. Anslåtte innsparinger må sannsynliggjøres med utregninger». Side 14

15 Sak 68/14 Vurderinger og forslag til tiltak må også ses i sammenheng med Kommunestyrets vedtak i Sak 46/ april: «Økonomisk status 2014 med tiltak». I dag bruker Sektor helse og velferd ca. 45 % av kommunens nettobudsjett. Sammenlignet med andre kommuner, har Lillehammers helse- og velferdstjenester gode forutsetninger i møtet med framtidige utfordringer og økte behov. Tjenestene har samlet sett god tilgang på fagfolk og god økonomi, men får pr. i dag mindre ut av disse ressursene enn sammenlignbare kommuner. På kort sikt må driften derfor effektiviseres. Samtidig står tjenestene overfor behov for store nødvendige endringer i selve tjenesteutførelsen, dersom det skal være mulig å opprettholde et bærekraftig offentlig helse- og velferdstilbud. Vurdering: Arbeidet med den faseinndelte handlingsplanen viser framdrift for de ulike tiltakene vedtatt i pkt 3 i sak 59/14. Den planlagte gevinstrealiseringen inneværende år blir noe mindre enn opprinnelig forutsatt da tiltakene kommer noe senere i gang enn først antatt. Det understrekes at det er knyttet usikkerhet til gevinstanslagene for mange av tiltakene slik de er beskrevet i statusrapport sektor Helse og Velferd. Rådmannen har lagt vekt på og synliggjort viktigheten av tett oppfølging av gjennomføringen av de ulike tiltakene. Det er derfor vist et tett oppfølgingsregime for gjennomføringsperioden Det er lagt stor vekt på implementeringsprosesser som involverer berørte interessenter bredt. Fagorganisasjonene, vernetjenesten, råd og utvalg inviteres inn i alle faser av arbeidet med å gjennomføre tiltak og realisere planlagte gevinster. Konklusjon: Fagutvalget slutter seg til faseinndelt handlingsplan, justert statusrapport og kost/nyttevurdering av administrative stillinger for sektoren. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: Kommunestyret slutter seg til faseinndelt handlingsplan, justert statusrapport og kost/nyttevurdering av administrative stillinger for sektoren. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Randi Øverhaug Sagheim Kommunalsjef Side 15

16 Sak 68/14 Sak 67/14 SØKNAD OM FRAKT AV MINIGRAVER I UTMARK FOR VEDLIKEHOLD AV HYTTE - MELSJØSETERVEGEN 248 Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: K01 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/14 Formannskapet Vedlegg: Kart med inntegnet trasé Sammendrag: Rådmannen foreslår å innvilge søknad om frakt av minigraver og transport med ATV i utmark i forbindelse med drenering og isolering av grunn ved hytte Melsjøsetervegen 248. Bakgrunn: Asgeir Fløtlien søker i e-post av om tillatelse til motorferdsel i utmark langs sti fra bilveg til hytte ved Melsjøen. Formålet med motorferdselen er transport av minigraver for drenering og isolering rundt hytta. Søker opplyser at de første 50 meter av transporten skal foregå på tørr bakke før det er ca. 50 meter med myr. Siste 100 meter går også på tørr bakke. Minigraveren skal forflyttes med bildekk som underlag på de bløteste strekningene av stien. I en tilleggshenvendelse skriver søker at han også ønsker å benytte en ATV for å frakte dreneringsmasser på samme strekningen. Han opplyser videre at han ønsker en tidsbegrenset tillatelse og ser for seg at arbeidene kan utføres i uke 32 og 33. Kommunen var på befaring for å se på forholdene. Fra vei til hytte er det ca. 170 meter med delvis bløtt/mykt og fast underlag. Sett fra veien er den første delen relativt bløt med klopper før et lengre tørt parti. De siste 50 meterne (ca.) er også noe bløte, men avsluttes med tørr bakke der stien er grøftet fra gammelt av. Under befaring ble søker også informert om at saken må behandles politisk og at neste møte er berammet 19. august. Vurdering: Transporten skal foregå utenfor veg (utmark) og må derfor vurderes etter motorferdselloven mv. Bruk av motorkjøretøyer på barmark (her minigraver og ATV) reguleres av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (motorferdselforskriften). Søkers formål gir ingen direkte hjemmel for bruk av motorkjøretøy i utmark på barmark jf. 2, men søknaden kan behandles som en dispensasjon etter forskriftens 6. 6 lyder som følger: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Side 16

17 Sak 68/14 Ved en eventuell tillatelse kan kommunen også sette vilkår jf. 7, bla. At kjøringen skal foregå på en bestemt måte eller langs en fastsatt trasé. Myndigheten etter 6 kan ikke delegeres til kommunens administrasjon. Rundskriv T-1/96 sier at det skal stilles strenge krav til «særlige behov» og at kommunen skal være særlig restriktiv for tillatelser til barmarkskjøring. T-1/96 sier videre om lovens vilkår: «Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes opp mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.» Formålet med motorferdselen er gravearbeider for å sikre grunnmuren mot ytterligere skader. Saksbehandler så tydelige skader i muren under befaringen. Rådmannen mener med dette at søker kan vise til et særlig behov som vanskelig kan dekkes på andre måter. Behovet kan heller ikke knyttes til turkjøring eller unødvendig kjøring. Frakt av masser kan muligens gjøres uten motorisert ferdsel, f. eks. med trillebår el. Til tross for at dette ville redusert motorferdselen mener rådmannen det er lite formålstjenlig, da en trillebår sannsynligvis vil gi tilsvarende terrengskader som en ATV på grunn av marktrykk og antall turer. Ved bruk av bildekk og klopper slik søker beskriver vil eventuelle terrengskader begrenses. Frakten og bruken av minigraver og transporten med ATV vil forårsake noe støy i området, men rådmannen mener i denne saken at søkers behov for å gjennomføre tiltaket veier tyngre enn de negative effektene av støy. Allikevel er det ønskelig at graving og transport begrenses til det som er absolutt nødvendig for å gjennomføre arbeidet. Bl.a. er det rimelig å begrense bruken gjennom dagen for å unngå vedvarende støy over lang tid. Naturmangfoldloven I saker som berører natur må også de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn før et vedtak kan fattes, og vurderingen og vektleggingen skal fremgå av vedtaket. Frakt tur-retur og bruk av minigraver, og transport av dreneringsmasse med ATV 170 meter mellom veg og hytte vil ikke utgjøre et langvarig tiltak, men kan forårsake kjøreskader og vil kunne utgjøre en forstyrrende faktor som kan påvirke arealbruken for enkelte viltarter. I dette tilfellet vil en slik påvirkning imidlertid være kortvarig. Det er allikevel gjort en utsjekk for området rundt hytta i naturbasen til Miljødirektoratet og i Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert prioriterte arter, utvalgte naturtyper, truede naturtyper eller viktige naturtyper i området. Kommunen har heller ingen indikasjoner på at det er slike arter eller naturtyper i området. Ved et utvidet søk er det imidlertid registrert en rekke nær truede fuglearter og to sårbare fuglearter (Makrellterne og Myrhauk) i uspesifisert område i og rundt Melsjøen. Rådmannen ser det som lite sannsynlig at disse vil påvirkes negativt av motorferdselen. I og med at naturmangfold i liten grad vil berøres og motorferdselen ikke vil gi nevneverdige effekter på truet eller verdifull natur legger rådmannen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter prinsippene i naturmangfoldlovens Dersom det skulle oppstå Side 17

18 Sak 68/14 kjøreskader på vegetasjon eller grunn vill imidlertid rådmannen foreslå å sette restaurering som et vilkår jf. motorferdselforskriftens 7. Konklusjon: Rådmannen mener søker kan vise til et «særlig behov» for motorferdsel i utmark slik at tillatelse kan gis. Motorferdselen er også vurdert til ikke å komme i konflikt med de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven. Det settes vilkår for tillatelsen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Lillehammer kommune gir Asgeir Fløtlien tillatelse til frakt av minigraver mellom bilveg og hytte og til transport av dreneringsmasser med ATV mellom bilveg og hytte. 2. Motorferdsel i utmark kan påvirke natur. Søknaden er derfor også vurdert opp mot naturmangfoldlovens 8 12, jf. prinsippet for offentlig beslutningstaking 7. Ut fra en samlet vurdering mener rådmannen at tiltaket ikke kommer i konflikt med dette lovverket. Dersom det skulle oppstå kjøreskader på vegetasjon skal søker selv besørge restaurering av dette, jf. naturmangfoldlovens Det delegeres til rådmannen å fastsette tidsperioden for tillatelsen, begrenset til inntil to uker. 4. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Ferdselen skal følge trasé som på vedlagt kart og begrenses til det som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Det skal tas hensyn til annen ferdsel, friluftsliv og naturmiljøet. Det skal brukes bildekk eller lignende for å redusere terrengskader ved frakt av minigraver. Transport med ATV skal i størst mulig grad foregå på etablerte klopper. Dersom terrengskader oppstår må søker melde fra til kommunen. Deretter er søker selv ansvarlig for så å rette opp skadene. Søker er selv ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. Denne tillatelsen skal følge med under kjøring og vises uoppfordret til oppsyn og andre for å unngå misforståelser. Det skal føres kjørebok før hver tur som leveres kommunen innen Hjemmelen for vedtaket er forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og 7, samt Lillehammer kommunes delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret Lillehammer, 11. august 2014 Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 18

19 Sak 68/14 Sak 68/14 SØKNAD OM BRUK ATV FOR FRAKT AV BYGGEMATERIALER TIL ØVRE KJØYTA GNR. 65 BNR. 357 Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: K01 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/14 Formannskapet Vedlegg: Kart over trasé Sammendrag: Rådmannen foreslår å innvilge søknad om bruk av ATV langs sti/kjørespor mellom Sjøsetervegen og Mesnaelva for frakt av byggematerialer. Bakgrunn: Bjørn Hansen søker om tillatelse til bruk av ATV og helikopter for frakt av byggematerialer til hytte på Øvre Kjøyta ved Mesnaelva (jf. vedlagt kart). Det søkes om bruk av ATV på lik linje med søknad og tillatelse fra ATV skal brukes på traktorsti mellom Sjøsætervegen og Mesnaelva. Deretter skal materialene fraktes med båt over elva. Helikopter skal brukes på større materialer som ikke lar seg frakte med ATV og båt. Denne frakten skal foregå mellom Birkebeiner skistadion og hytta en rute som er benyttet av andre tidligere. Søker ønsker 3-4 turer med ATV frem til utgangen av august og 3 turer med helikopter i løpet av 14 dager (jf. søknad datert ). Søker har byggetillatelse for restaurering/gjenoppbygging av eldre anneks på eiendommen fra I delegert sak med saksnr. 2/14 ble søker gitt tillatelse til bruk av helikopter. Vurdering: Motorferdselforskriften Formålet med transporten det søkes om er ikke nevnt som et formål med direkte hjemmel i lov eller forskrift jf., motorferdsellovens 4 og motorferdselforskriftens 2. Søknader om bruk av ATV på barmark i utmark må derfor vurderes etter motorferdselforskriftens 6. 6 lyder som følger: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Myndigheten kan ikke delegeres til offentlig tjenestemann. Rundskriv T-1/96 sier at det skal stilles strenge krav til «særlige behov» og at kommunen skal være særlig restriktiv for tillatelser til barmarkskjøring. T-1/96 sier videre om lovens vilkår: Side 19

20 Sak 68/14 «Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes opp mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.» Rådmannen mener det bør legges vekt at søker har byggetillatelse på hytta og at transporten skal gjennomføres i samsvar med denne. Bruk av motorisert ferdsel i samsvar med byggetillatelse er på snødekt mark ansett som et akseptert nytteformål etter motorferdsellovverket (jf. forskriftens 3 første ledd bokstav d). Formålet her er det samme, men transporten skal foregå på barmark. Søker kan derfor vise til et særlig behov under forutsetning av at transporten foregår innenfor byggetillatelsens varighet og at den gjelder frakt av større byggematerialer. Av søknaden kan ikke rådmannen se at behovet kan knyttes til turkjøring. Søkers behov kan imidlertid delvis dekkes av søkers tillatelse til lossing med helikopter (jf. delegert sak). I den saken mente rådmannen at skade på vegetasjon ville bli minimal. Heller ikke bruken av ATV vil gi nevneverdig skade på vegetasjon siden transporten vil følge allerede opparbeidet sti/kjørespor (jf. vedlagt kart) som brukes av andre. Allikevel mener rådmannen at søker bør frakte så mye som mulig av byggematerialene på helikopter for å begrense motorferdselen til et minimum. Naturmangfoldloven I saker som berører natur må også de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn før et vedtak kan fattes, og vurderingen og vektleggingen skal fremgå av vedtaket. Bruk av ATV langs allerede etablert sti/kjørespor vil ikke påvirke vegetasjon nevneverdig da marktrykket på en ATV ikke er mye større enn en person til fots. Bruk av ATV vil imidlertid gi større aksjonsmuligheter, skape støy som kan utgjøre en forstyrrende faktor for både mennesker og dyr. En utsjekk i naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart viser at ferdselen ikke vil berøre viktige lokaliteter for arter eller naturtyper. Av ikke truede arter i området er det elg, rådyr, hare, skogsfugl, andefugler og andre fugler. Det er lite sannsynlig at disse vil påvirkes negativt siden transporten kun gjelder 3-4 turer og vil være kortvarig. Siden transporten ikke vil medføre nevneverdig skade på vegetasjon eller påvirke vilt negativt mener rådmannen at denne ikke vil komme i konflikt med naturmangfoldloven. Skulle det imidlertid oppstå skader på vegetasjon mener rådmannen at søker må besørge restaurering av dette jf. naturmangfoldlovens 11 om miljøforringelse. Konklusjon: Med bakgrunn i det overstående mener rådmannen at søker kan få tillatelse til inntil 4 turer med ATV langs sti/kjørespor mellom Sjøsetervegen og Mesnaelva ved Øvre Kjøyta jf. vedlagt kart. Søknaden er også vurdert opp mot prinsippene i naturmangfoldlovens Transporten kommer ikke i konflikt med disse, men søker må besørge restaurering dersom kjøreskader skulle oppstå. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til Side 20

21 Sak 68/14 V E D T A K: 1. Lillehammer kommune gir Bjørn R. Hansen tillatelse til bruk av ATV for transport av byggematerialer i samsvar med byggetillatelse langs sti/kjørespor på strekningen parkeringsplass ved Sjøsetervegen til Mesnaelva ved Øvre Kjøyta. 2. Motorferdsel i utmark kan påvirke natur, søknaden er derfor også vurdert opp mot naturmangfoldlovens 8 12, jf. prinsippet for offentlig beslutningstaking 7. Ut fra en samlet vurdering mener rådmannen at tiltaket ikke kommer i konflikt med dette lovverket. 3. Tillatelsen gjelder for inntil 4 turer. Det delegeres til rådmannen å fastsette tidsperioden for tillatelsen, begrenset til inntil tre uker. 4. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Ferdselen skal følge trasé som på vedlagt kart og begrenses til det som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Det skal tas hensyn til annen ferdsel, friluftsliv og naturmiljøet. Dersom terrengskader oppstår må søker melde fra til kommunen. Deretter er søker selv ansvarlig for så å rette opp skadene. Søker er selv ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. Denne tillatelsen skal følge med under kjøring og vises uoppfordret til oppsyn og andre for å unngå misforståelser. Det skal føres kjørebok før hver tur som leveres kommunen innen Hjemmelen for vedtaket er forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, samt Lillehammer kommunes delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret Lillehammer, 11. august 2014 Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 21

22 Sak 69/14 Sak 69/14 BYR LILLEHAMMER - UTVIKLINGSPROGRAMMET FOR BYREGIONER Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: L05 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 69/14 Formannskapet Vedlegg: 1. Lillehammer by sine regionale vekstimpulser. Et prosjekt i utviklingsprogrammet for byregioner ByR. Prosjektbeskrivelse datert Aksept på tilsagn om tilskudd på inntil kr , brev til KMD (14/584-12) Sammendrag: I denne saken foreslås at kommunen bekrefter sin tilslutning til utviklingsprogrammet for byregioner, ByR Lillehammer, fase en. Regionrådene i Lillehammer og Gudbrandsdalen har forut for søknaden om opptak i programmet, gitt sin støtte og bevilgning til formålet. Tilsvarende saker fremmes i alle 12 kommuner i prosjektsamarbeidet. Bakgrunn: Kommunal- og moderniseringsdepartementet inviterte ved årsskifte 2013/2014 byregioner til å søke om opptak i et utviklingsprogram. Lillehammer i samarbeid med Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer, fylkeskommunen, regionrådene i Lillehammerregionen, Midt- Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal ga sin tilslutning og tilsagn om bidrag. NHO, KS og LO støttet også søknaden. I ettertid har departementet uttrykt ønske om politisk forankring i den enkelte kommune, i form av vedtak i kommunalt organ. Dette er bakgrunnen for at saken fremmes nå. Fakta: Med prosjektet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser, er Lillehammer og Gudbrandsdalen tatt opp i utviklingsprogram for byregioner, ByR. Med programmet ønsker kommunal- og arbeidsdepartementet å legge til rette for positiv utvikling i byregioner i hele landet. 33 byregioner ble tatt opp i programmets fase en som varer ut Departementet har varslet en fase 2. Det er ikke automatikk i at deltagelse i fase en gir deltagelse i fase to. Byregionene må søke, blant annet på grunnlag av resultater fra fase en. Det er varslet at søknadsfrist høyst sannsynlig vil være mars Lillehammer fikk i midten av mars 2014 beskjed om opptak i programmet og tildeling av inntil kr i prosjektmidler. I midten av mars kalte departementet inn til oppstartsamling i Oslo. Etter dette ble prosjektorganisasjon for ByR Lillehammer etablert med blant annet styringsgruppe og prosjektgruppe. Styringsgruppen består av regionrådslederne for Lillehammerregionen, Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal, fylkesordfører og ordfører i Lillehammer som leder, og hadde konstituerende møte Det er også utpekt kontaktpersoner i alle 12 kommuner som inngår i prosjektsamarbeidet. Ved avslutning av fase en skal følgende foreligge: Side 22

23 Sak 69/14 Kunnskapsgrunnlag og samfunnsanalyse som beskriver Lillehammers betydning for sitt omland forankret hos samarbeidende parter. Handlingsplan for fase to forankret hos samarbeidende parter. For mer informasjon henvises til prosjektbeskrivelse, sist oppdatert , som er vedlegg til saken. For mer informasjon om byregionprogrammet, henvises til programmets nettsider: Det er tidligere gitt orienteringer i formannskapet og felles formannskapsmøte med Øyer og Gausdal om prosjektet. Lillehammer kommune har i svarbrev til departementet akseptert betingelsene for tildeling av tilskudd på inntil kr (vedlegg 2). Vurdering: Utviklingsprogram for byregioner skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke disse områdenes regionale vekstkraft. Prosjektet - ByR Lillehammer er derfor et bredt anlagt samfunnsprosjekt som involverer en rekke målgrupper: Kommuner, regionråd, fylkeskommunen, FOU-institusjoner, næringsliv, frivillig sektor, arbeidstakerorganisasjoner. Primærmålgruppene vil være i Gudbrandsdalen, men prosjektet forventes å gi resultater og kunnskap som også er relevant for andre regioner i Mjøsregionen og landet for øvrig. I søknaden som ble sendt fra Lillehammer, og som var bakgrunn for opptak i byregionprogrammet, framgikk blant annet følgende: «Prosjektet skal styrke hele regionens attraktivitet for eksisterende bedrifter og innbyggere og potensielle nyetableringer og tilflyttere. Regionen har mye kunnskap, men aktørene må i større grad dele og utfordre hverandre. På den måten vil vi skape en moderne og utviklingsorientert region som er beredt til å møte framtidas muligheter og utfordringer.» Kunnskapsgrunnlaget og samfunnsanalysen forutsetter bidrag og engasjement fra de ulike partene i prosjektet. For den enkelte kommune vil det være en anledning til å bidra med lokale fakta og forslag til problemstillinger i prosjektet. Det forventes at kunnskapsgrunnlaget og samfunnsanalysen vil gi relevant og nyttig kunnskap og informasjon, også uavhengig av hva som ellers vil komme ut av deltagelsen i byregionprogrammet. I tilsagnsbrevet fra departementet datert sies at midlene skal benyttes til å fremme formålet med fase en. Dette er etablering og konsolidering av samarbeidet internt i søkerregionen, og utvikling og valg av tema den enkelte region ønske å jobbe videre med. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget og samfunnsanalysen utføres av Østlandsforskning og Høgskolen i Lillehammer. Arbeidet skjer både i som analyser av tilgjengelig statistisk materiale, kartlegging og intervjuer. Som et ledd i informasjon og kunnskapsinnhenting vil det også bli arrangert en større samling i Ringebu hvor både kommuner, andre samarbeidende parter, næringsliv og andre interesserte oppfordres til å delta. Prosjektets budsjett har en totalramme på 3.2 mill.kr. Samarbeidende parter bidrar med egeninnsats og andre ressurser i arbeidet slik det framgår av budsjettet i prosjektbeskrivelsen (vedlegg). Tilsagnet fra departementet er kr mindre enn omsøkt. Differensen dekkes opp ved at den enkelte part i samarbeidet betaler egne reisekostnader. Ut over dette er det ikke forventet tilskudd/bevilgninger fra den enkelte kommune for å gjennomføre fase en, annet enn det som framgår av budsjettoppstillingen. Kommunene i samarbeidet vil bli orientert og trukket inn i behandling av samfunnsanalysen som grunnlag for å utpeke temaer for videre arbeid i fase to. Kommunene vil også bli invitert inn i beslutningsprosessen rundt utvalg av temaer og søknad om å fortsette arbeidet i fase to. Side 23