Landsstyret Sakspapir

Transkript

1 Landsstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler Sondre Jahr Nygaard Saksnummer LS /15 Gjelder Revidering av forskningspolitisk plattform Vedlegg til saken: 1. Forslag til forskningspolitisk plattform 2. Forslag til forskningspolitisk plattform fra FFPK 3. Gjeldende forskningspolitisk plattform (kun elektronisk) 1 REVIDERING AV FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM FORMÅL Revidere forskningspolitisk plattform. SAKSPRESENTASJON NSO har fem politiske plattformer. Samtlige av disse er gjeldende i en periode på 4 år. De er oppe til behandling på ulike tidspunkt. Dette er andre gang forskningspolitisk plattform skal opp til vurdering siden den første gang ble vedtatt i organisasjonen i I mandatet til fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) står det at de skal «bistå AU med å revidere forskningspolitisk plattform». FFPK har hatt plattformen ute på høring i hele organisasjonen, både blant medlemslagene og de faglige komiteene. Komiteen har hatt fem arbeidshelger i løpet av høsten for å revidere plattformen sammen med AU. De har også fått innspill fra flere sentrale aktører innen forskningsfeltet. Høstkonferansen ble i år viet til forskningspolitikk i sin helhet. Her var medlemslagene og LS invitert. Plattformen har i stor grad blitt skrevet på ny, men med enkelte elementer fra den opprinnelige plattformen. Strukturen på dokumentet er ulik fra den forrige og nye politiske områder er tatt inn, deriblant politikk på instituttsektoren VURDERING Generelt Plattformen er delt inn i syv forskjellige kapitler som forsøker å dekke alle forskningspolitiske områder vi mener plattformen må dekke. Disse kapitlene er: 1. Innledning 2. Politisk styring av forskning 3. Forskningsbasert utdanning og forskerutdanning 4. Formidling og publisering 5. Etikk 1 Gjeldende forskningspolitisk plattform for NSO: LS /15 Revidering av forskningspolitisk plattform 4 sider

2 Instituttsektoren 7. Innovasjon og utvikling Dissens 1 Et mindretall ønsker at innledningen skal inneholde fire hovedutfordringer som NSO mener blir spesielt viktige i årene som kommer. Styring av forskningspolitikken Hva angår styring av forskningspolitikken foreslår vi at det i større grad skal være en politisk styring over norsk forskning gjennom at Stortinget gjør prioriteringer som forplikter Regjeringens arbeid med forskning. På lik linje med Regjeringen forslår også vi at andelen utgifter til forskning og utvikling (FoU) skal ligge på 3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). For å sette det i perspektiv hadde Norge i 2012 en samlet investering på 1,65 prosent, som er en god del mindre sammenlignet med andre Europeiske land. Både Sverige og Finland ligger over 3 prosent. Norges forskningsråd (NFR) har i dag som hovedoppgave å gi forskningspolitiske råd, finansiering av forskning samtidig som de skal være en selvstendig politisk aktør. Vi ønsker at NFR i større grad skal styrke den frie forskningen. Det innebærer at vi unngår at forskere i for stor grad må tilpasse sin forskning til et rigid kategorisystem. Vi mener at NFR skal gi en bonus til de som kobler på master- eller bachelorstudenter på sine prosjekter. Videre mener vi at studentinvolvering skal være et krav ved tildeling av sentre for fremragende forskning (SFF). EUs forskningsprogram Horisont 2020 er verdens største rammeprogram for forskning. Horisont 2020 er et spleiselag med europeiske land som vil ha en samlet størrelse på 80 milliarder euro over sju år. Det nye rammeprogrammet har endret søknadskriteriene slik at det blir enklere å søke midler. Dette fører også til at konkurransen økes. En viktig debatt i Horisont 2020 debatten er hvordan forskningsrådet og institusjonene skal forholde seg til de ulike forskningsprioriteringene. Nytt i forhold til den forrige plattformen er at vi ønsker en evaluering av forskningssystemet hvert tiende år. Dette arbeidet skal NFR og NOKUT koordinere og det skal være studentrepresentasjon med i evalueringspanelet. Forskningsbasert utdanning og forskerutdanning FoU i utdanningen omfatter både FoU-basert undervisning og studentaktiv forskning. Det skal være selvsagt at forskere i sektoren også skal undervise og ha inneha god pedagogisk kompetanse for å gjøre dette. Dissens 2 Et mindretall ønsker at alle universiteter og høyskoler bør tilby egne forskerlinjer. For at studenter skal ha kjennskap til og muligheten for å erverve forskningskompetanse og være oppdatert på de prosjekter som finnes innenfor sitt fagfelt, skal alle studenter ha muligheten til å involveres i forskningsprosjekt helt fra bachelornivå. Studentaktiv forskning har blitt viet plass i Forskningsmeldingen, men det er allikevel sånn i dag at ikke alle studenter har denne muligheten. Vi mener derfor at det skal eksistere en mentorordning hvor en professor har faglig kontakt med en student over tid og involverer vedkommende i prosjekter. LS /15 Revidering av forskningspolitisk plattform side 2

3 AU mener det skal stilles krav til erfaring med forskningsledelse i forskningsprosjekter. Dette er fordi å ha ledelseserfaring for forskning øker sjansene for uttelling i europeiske og nasjonale forskningsprogram. I Horisont 2020 er det et krav for tildeling i programordningene at søkeren har erfaring med forskningsledelse. Innstegsstillinger kan sammenlignes med det amerikanske tenure track-systemet. Dette innebærer at forskere blir ansatt på åremål over en gitt periode hvor det fastsettes konkrete mål som kandidaten må oppfylle. Dersom kandidaten har oppfyllt disse kravene fører dette til automatisk ansettelse i en fast vitenskapelig undervisnings- og forskerstilling. Det kan virke paradoksalt at vi mener bruken av midlertidige stillinger bør reduseres, samtidig som vi er for innstegsstillinger. Vi mener allikevel dette kan forsvares i og med at innstegsstillinger gir langt større grad av forutsigbarhet for kandidaten for å bli ansatt, som bøter på problemet med at dagens midlertidig ansatte ikke vet når det kan kreves fast ansettelse. Formidling og publisering NSO har allerede politikk på finansieringssystemet i politisk plattform for organisering og dimensjonering. Det er årsaken til at vi ikke snakker om publisering og sitering i en kontekst av finansieringssystemet i denne plattformen. VI har skissert opp hvilke andre indikatorer vi mener publisering og sitering skal være utslagsgivende for. Både publisering og siteringer skal være en del av vurderingen når det kommer til ansettelse- og opprykk, men ikke alene. Pedagogisk kompetanse og formidlingsevne skal ses i sammenheng med dette. Open Access (OA) handler om fri tilgang til forskningsresultater. OA har beveget seg fra å være en marginal idealistisk bevegelse til å bli mer og mer vanlig. Nå er det blant annet lagt inn som krav for tildeling av penger fra Horisont 2020 om at forskning som formidles der skal publiseres OA. AU mener all forskning som er finansiert av det offentlige skal publiseres OA, og at dette skal lagres i et nasjonalt arkiv. AU mener også alle institusjoner skal ha egne publiseringsfond for å betale for OA-publisering. Der institusjonene mener de er for små til å ha et eget fond kan man spleise med andre institusjoner om et slikt fond. Vi stiller også krav til at studenters masteroppgaver som er vurdert til bestått skal publiseres OA i egne institusjonsarkiv. Formidling er, i tillegg til undervisning og forskning, en av kjerneoppgavene for norske utdanningsinstitusjoner. NSO avgrenser formidling til å handle om spredning av kunnskap og forskningsresultater utover akademia. Dette innebærer skriving av kronikker, holde foredrag, utstillinger og lignende. Dette betyr også at det vil stilles særlige krav til å kommunisere godt og bruke et språk som forstås av alle som ikke nødvendigvis har en utdannelse innenfor fagfeltet det publiseres i. Av de to andre kjerneoppgavene universiteter og høgskoler har, finnes det ikke stimuleringsordninger i finansieringssystemet for å belønne formidlingsevnen til den enkelte ansatte. Etikk Så mye som 70 prosent av den forskningen som blir gjort kan bruke forskningsmetoder som man kan sette spørsmålstegn med om er redelig. Å finne mekanismer som kan avdekke fusk og uredelighet i forskning er viktig for at forskningens legitimitet i samfunnet skal holdes oppe. Det er midlertidig maktstrukturer som kan gjøre det vanskelig å varsle i saker der fusk mistenkes. AU foreslår derfor at det innføres bruk av et forskningsombud som en uavhengig tredjepart hvor varslere kan uttrykke bekymring. LS /15 Revidering av forskningspolitisk plattform side 3

4 Akademisk frihet er regulert i universitets- og høgskolelovens 1-5. Loven tilsier at institusjonene skal verne om friheten. Loven åpner for at enkeltforskeren har en faglig frihet innenfor metodebruk og emne. Myndighetene kan kun gi rammer for institusjonene, og ikke detaljstyre. Instituttsektoren Som nevnt innledningsvis er instituttsektoren noe ikke tidligere har vært omtalt i forskningspolitisk plattform. Instituttsektoren er en stor bidragsyter når det kommer til norsk forskning. Instituttsektoren er viktig for NSO fordi den påvirker universitets- og høgskolesektoren i stor grad. Det er behov for en viss grad av ansvarsfordeling mellom sektorene og AU mener instituttsektoren skal ha hovedansvaret for å drive oppdragsforskning. Mange institutter samarbeider med universiteter og høgskoler i Norge. Det er et utstrakt samarbeid mellom institutter og høyere utdanningsinstitusjoner i veiledning og skriving av doktorgrader og til en viss grad også masteroppgaver. AU mener det bør være mer samarbeid mellom institutter og studenter for å skrive masteroppgaver. I SAKS-prosessen har også en del institutter blitt påkoblet i debatten. AU vurderer det slik at vi ikke skal mene noe om fusjoner mellom forskningsinstitutter fordi det er usikkert hvorvidt fusjonene vil påvirke studenter og utdanningsinstitusjonene. Der hvor institutter fusjonerer med utdanningsinstitusjoner, mener AU det er selvsagt at de ansatte ved instituttene skal drive undervisning i tillegg til forskning. Innovasjon og utvikling Ordningen for nærings-ph.d. er en ordning hvor en bedrift sender en av sine ansatte ut for å skrive et doktorgradsprosjekt. Ordningen administreres av forskningsrådet og har stort potensiale. AU mener ordningen burde styrkes for å få mer forskningskompetanse ut i bedriftene. Dette kan også styrke båndene mellom fagmiljøer i akademia og næringsliv. AU har skrevet kapittelet om studentinitiert forskning under innovasjon og utvikling fordi den typiske studentinitierte forskningen dreier seg om innovasjon og utvikling av produkter og tjenester. AU mener det bør finnes økonomiske stimuleringsordninger til dette formålet. INNSTILLING Forskningspolitisk plattform vedtas. LS /15 Revidering av forskningspolitisk plattform side 4

5 LS /15 Revidering av forskningspolitisk plattform vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM 2 NSOS FORSKNINGSPOLITISKE PLATTFORM INNLEDNING Denne plattformen dekker de kravene og målene Norsk studentorganisasjon (NSO) har til forskningspolitikk i Norge. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. Forskning skaper innsikt, meningsbrytning og samfunnsdebatt. Forskning og utvikling kan gi oss ny forståelse av verden som er viktig for samfunnsutviklingen. Verden står overfor store og mindre store samfunnsutfordringer hvor forskning er sentralt for å løse disse. Forskningen skal være nært knyttet til utdanning. Universiteter og høgskoler er en viktig aktør i norsk forskning. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for at norske institusjoner skal kunne drive forskning av høy kvalitet. Forskning er et felles anliggende og skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer og forutsetter derfor en langsiktig satsning. God forskning er en forutsetning for å kunne gi studietilbud av høy kvalitet. Forskningsbasert utdanning og studentaktiv forskning bidrar igjen til bedre forskning. God forskning gjøres best der forskere har høy grad av forutsigbarhet og frihet i sitt arbeid. Dette må sikres gjennom stabile finansieringsvilkår og mindre bruk av midlertidige stillinger i akademia. Samtidig er det et behov for at Forskningsrådet (NFR) har konkurransearenaer der gode fagmiljøer kan blomstre. Dissens 1 Anders Kvernmo Langset og Sondre Jahr Nygaard ønsker følgende tillegg: 1.1 Hovedutfordringer Denne plattformen gir en tematisk oversikt over NSOs forskningspolitikk. Det er fire overordnede prioriteringer som NSO anser for å være spesielt viktige i årene som kommer. 1. Økt koordinering ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at ressursfordelingen blir mer transparent og har en klar ansvarsfordeling. 2. Langsiktighet det er viktig å anerkjenne behovet for gode betingelser for grunnforskning, anvendt forskning og langsiktige prosjekter som ikke nødvendigvis fyller umiddelbare nyttehensyn. 3. Kunnskapskjeden betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en større del av høyere utdanning, og der det gis muligheter til kommersialisering av forskningsresultater og ideer. 4. Internasjonal deltagelse det er nødvendig å øke den norske deltagelsen i internasjonale forskningsprosjekter, og spesielt å tilrettelegge for økt deltagelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon sider

6 POLITISK STYRING AV FORSKNING Norge må ha en helhetlig forskningspolitikk som tar hensyn til hvordan norsk forskning kan bidra til å løse globale utfordringer. NSO mener at den politiske styringen av forskning må være godt koordinert, oversiktlig, konsekvent og fremoverrettet for at vi skal ha gode forskningsmiljøer. Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høgskolene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, instituttsektoren og næringslivet forøvrig skal ha hovedansvaret for anvendt forskning. Politisk styring av forskning gjøres ved at Stortinget gjør prioriteringer som forplikter regjeringens arbeid med forskning. Dette inkluderer blant annet den fireårige forskningsmeldingen og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at det er tydelig hvor og hvorfor ressurser tildeles slik de gjør. Videre mener NSO at de totale utgiftene til forskning og utvikling på sikt må heves til tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette målet gjenspeiler satsing på forskning og utvikling (FoU) i både offentlig og privat sektor. For å få til dette krever det en stor innsats med stimulering til FoUvirksomhet generelt, og i næringslivet spesielt. Sektorprinsippet innebærer at alle departementene både har et langsiktig ansvar for forskning innen sin sektor, og et ansvar for forskning som skal dekke departementets eget kunnskapsbehov for politikkutvikling og forvaltning. NFRs individuelle forhandlinger med de ulike departementene skaper utfordringer for effektiviteten til koordineringen av tematiske forskningsbevilgninger. Det blir derfor vanskelig å legge til rette for forskning på tvers av sektor- og departementsgrenser. NSO mener at NFR, i fellesskap med departementene og regjeringens forskningsutvalg, må koordinere finansieringen av forskning og innovasjon på en måte som imøtekommer utfordringene som sektorprinsippet skaper. Universitetene og høgskolene har et ansvar for å se sin forskningsaktivitet i sammenheng med faglig profil, utdanningstilbud og samfunnsutfordringer. Tematiske prioriteringer innenfor norsk forskning skal ta særlig hensyn til de områdene hvor Norge har ekstra gode forutsetninger for å lykkes. Regjeringens forskningsutvalg skal fungere som et politisk forskningsprioriteringsorgan. Utvalget skal ledes av statsministeren, og øverste politiske ledelse skal være representert. Forskningsutvalget skal innrettes på en slik måte at det er aktivt og funksjonelt. Norges forskningråd skal være observatør i utvalget. Presset på institutsjonene for å eksternfinansiere sin aktivitet går på bekostning av andre kjerneoppgavene til universiteter og høgskoler. NSO mener det er nødvendig at basisfinansieringen ved institutsjonene økes slik at institusjonene skal muliggjøre strategiske prioriteringer. Dette vil også lette pågangen til NFR gjennom mindre søknadspress fra forskere. Hvert fjerde år skal Stortinget vedta en forskningsmelding. Forskningsmeldinger skal være veivisende for norsk forskningspolitikk. Andre planer skal utdype, konkretisere og forplikte politikken i forskingsmeldingen. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et slikt dokument. Planene som berører universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) skal se forskning og utdanning i sammenheng. Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til forskningspolitisk plattform side 2

7 Finansiering Norske myndigheter har som oppgave å legge godt til rette for at nyskapende og banebrytende forskning kan finne sted i Norge. Forskningsfinansiering må innebære en vilje til å satse på og ta risikoen med prosjekter som har uvisst utfall. Finansieringssystemet må legge til rette for å skape kvalitet i både utdanning og forskning UH- finansiering Finansieringen til universiteter og høgskoler består blant annet av basisfinansering og resultatbasert finansiering. NSO ønsker at finansieringssystemet skal innrettes på en slik måte at universiteter og høgskoler får en solid basisfinansiering for å kunne satse offensivt på kjerneoppgavene. Basisfinansieringen til forskningsinstitusjoner skal sikre deres evne til å utvikle, og satse på, egen forskning gjennom institusjonelle strategier. NSO mener basisfinansieringen til universiteter og høgskoler må økes og styrkes relativt til resultatbasert finansiering. Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert på kvantitative mål som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Basisfinansieringen ved norske utdanningsinstitusjonene skal sørge for å dekke forskningsbehovene og tilgang på ressurser innenfor både bredde og spissen av forskningsmiljøer i Norge Norges forskningsråd (NFR) Hovedoppgavene til NFR inkluderer finansiering av forskning og å gi forskningspolitiske råd, samtidig som NFR skal ta en tydelig plass i forskningssektoren som en selvstendig politisk aktør. NFR har et spesielt ansvar for å se forskningen i et langsiktig perspektiv. Bred deltagelse i utforming og gjennomføring av forskningspolitikk og -strategi forutsetter at NFR etablerer seg som et naturlig møtepunkt for UH-sektoren. Det er viktig at NFR ser finansiering av forskningsinfrastruktur i sammenheng med organisering og dimensjonering av høyere utdanning, for å sikre langsiktighet i bruk og nytte av forskningsinfrastrukturen. Det må tilrettelegges for både programforskning og fri forskning, og en styrking av fri forskning er nødvendig for å unngå at forskere må tilpasse forskningen slik at den passer inn i rigide kategorier. Dette innebærer at FRIPRO-ordningen må styrkes uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt forskning. Flere forskningsprosjekter må fullfinansieres av NFR for å gi rom til institusjonene så de kan prioritere internt, mer uavhengig av NFR-tilskudd. For å minske søknadsbyråkratiet knyttet til NFR-søknader bør det eksistere prekvalifiseringsordninger der NFR kan sortere grovskisser til prosjektsøknader, og utelukke prosjekter som ikke passer til det aktuelle programmet. På denne måten kan forskere spare tid på søknadsskriving, og veksten i forskningsadministrasjon reduseres. For å styrke koblingen mellom forskning og utdanning skal det være et kriterium for tildeling av prosjektbevilgninger fra NFR at det redegjøres for hvordan forskningen skal gi merverdi i utdanningen. NFR skal gi en bonus i programfinansieringen for å koble master- eller bachelorstudenter på forskningsprosjektet. NSO støtter ordninger som tilbyr fremragende forskningsmiljø langsiktig finansiering og mener slike ordninger gir disse forskningsmiljøene gode rammebetingelser for fremragende forskning. Sentre for fremragende forskning (SFF) er et eksempel på slike ordninger. Sentrene for fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer for å få senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildelinger av SFF-er at prosjektene involverer studenter i prosjektene knyttet til senteret. Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til forskningspolitisk plattform side 3

8 Stimuleringsmidler For å nå målet om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forskning og utvikling, mener NSO at det offentlige må legge til rette for ordninger som stimulerer næringslivet og private aktører til å satse på forskning og utvikling. NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for å stimulere til private gaver til forskning. Godkjente mottakere må inkludere høgskoler, universiteter og NFR, og forsterkning må utløses ved summer fra kroner og høyere. Videre støtter NSO initiativ som SkatteFUNN for å øke forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet. 2.2 Internasjonalt samarbeid og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon For å løse samfunnsutfordringer er norske forskningsmiljøer avhengig av å delta i de globale kunnskaps- og forskningsmiljøene. Dette forutsetter mer samarbeid i forskergrupper og forskningsprosjekt på tvers av landegrenser. Norske forskningsmiljøer skal stimuleres til deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og spesielt satse på fremragende miljøer for å oppnå dette. Formålet med deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon skal være god forskning, uavhengig av hvem som utøver den. Norske universiteter, høgskoler, institutter, helseforetak og næringsliv, skal tilrettelegge for gode vilkår for forskere og stimulere til deltagelse i internasjonale forskningsmiljø, og da spesielt gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Institusjonsledelse kan tilrettelegge for gode EU-søknader ved å tillate forskergrupper å midlertidig fravike krav om vitenskapelig publisering og undervisning. Dette må ikke innebære permanent fritak fra slike krav. NFR skal tilby ekspertise på søknadskriterier og -prosedyrer til de som søker. Ph.d.-utdanningen må inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. NSO mener det er en stor fordel for European Research Council (ERC)-søknaders gjennomslagsevne at unge forskere tilegner seg erfaring med forskningsledelse tidlig i karrieren, fordi dette ofte er et krav for tildeling Forskermobilitet Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal ha mulighet til å utveksle og reise mellom institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig for å knytte bånd til forskningsmiljøer internasjonalt, som gir Norge bedre forutsetninger for deltakelse i EUs rammeprogram. Stipender til dette formålet skal inkluderes i prosjektfinansiering fra NFR, og i særlig stor grad rettes mot doktorgradsstipendiater. Nasjonal forskermobilitet skal utnytte forskningskompetanse, -interesser og -infrastruktur på tvers av institusjoner i prosjekter der også studenter bør inkluderes. Kvoteordningen for studenter fra utviklingsland bør utvides til å også gjelde for doktorgradsstipendiater, for å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland. 2.3 Evaluering av forskningssystemet Hvert tiende år skal det norske forskningssystemet evalueres av et panel satt sammen av nasjonale og internasjonale aktører. Panelet skal vurdere om forskningssystemet er hensiktsmessig lagt opp for å fremme kvalitet i norsk forskning, innovasjonsmuligheter og sammenhengen mellom forskning og utdanning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og NFR skal koordinere arbeidet. Panelet skal ha studentrepresentasjon FORSKNINGSBASERT UTDANNING OG FORSKERUTDANNING Studenter skal sikres god forståelse for forskning og utdanning gjennom at all høyere utdanning skal være forskningsbasert. Begrepet «FoU i utdanning» omfatter både forsknings- og Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til forskningspolitisk plattform side 4

9 utviklingsbasert undervisning og studentaktiv forskning. NSO mener at FoU-basert utdanning skal være integrert i alle studieprogrammer. Forskningsbasert utdanning innebærer at alle ansatte forskere i UH-sektoren skal undervise, også på lavere grad. Møtet mellom studenter og forskere er avgjørende for å koble forskning og utdanning på andre måter. Dette betinger at alle faglige ansatte må se sammenhengen mellom sin egen forskning og undervisningen som gis. For å sikre tilstrekkelig kompetanse i universitets- og høgskolesektoren og samfunnet i fremtiden, er det behov for økt rekruttering av stipendiater. Ansvaret til universiteter og høgskoler tilsier at institusjonene må prioritere arbeidet med å rekruttere stipendiater høyt, og denne innsatsen må rette seg mot studenter på alle gradsnivåer. Det bør i tillegg etableres ordninger i form av ph.d.- stipend i NFR-bevilgninger til forskningsprosjekter. Det er viktig å rekruttere studenter med stort faglig potensiale, og en kombinasjon av nasjonale og internasjonale stipendiater er nødvendig for å sikre mangfold i fagmiljøene. Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. 3.1 Studentaktiv forskning Studenter er i daglig i kontakt med forsknings- og utviklingsarbeid, og studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre god kvalitet i utdanningene og for rekrutteringen til fremtidige forskerstillinger. Studentaktiv forskning kjennetegnes av studenters aktive deltagelse i et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet skal være en del av et større fagmiljø, og målet for forskningen skal være fagfellevurdert publisering. NSO mener alle studenter skal ha muligheten til å bli involvert i forskningsprosjekt på alle gradsnivå, og denne muligheten skal det informeres om. På masternivå skal studentene få mulighet til å være med i forskergrupper. Forståelse for, og deltakelse i, forskningsarbeid fremmer interesse og engasjement for forskning. Studentaktiv forskning er en form for læring som gir studentene innsikt i metode, kunnskapservervelse og FoU-arbeid. Studentaktiv forskning og inkludering av studenter i forskningsprosjekt skal være en del av institusjonenes strategi for utvikling av FoU-arbeidet. Alle studenter skal tidlig i studieløpet tilbys innføring i forskningsforståelse. For å stimulere til studentaktiv forskning, skal prosjektfinansiering fra NFR vektlegge hvorvidt forskningsprosjektet skal legge til rette for involvering av studenter. Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene får tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid. Dissens 2 Sondre Jahr Nygaard ønsker følgende tillegg: Forskerlinjer Universiteter og høgskoler bør tilby forskerlinjer som en del av sine utdanningstilbud. Disse kan integreres i studieløp som et alternativ til ordinært studieløp. Dette gir studenter erfaring med reell forskning, og anses som et viktig tiltak for rekruttering av fremtidige forskere. I tillegg kan en tilby integrerte master-ph.d.-løp til spesielt motiverte og aspirerende studenter Midlertidige stillinger NSO mener at det i større grad må tas i bruk faste stillinger for å gjøre forskning til en attraktiv karrierevei. Noen grad av midlertidighet er nødvendig, men det bør begrenses. Akademia er Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til forskningspolitisk plattform side 5

10 avhengig forutsigbare rammer for arbeidstakere som skaper grobunn for god kvalitet i forskning og utdanning. Institusjonene må utnytte mulighetene i tjenestemannsloven for oppsigelse av ansatte som ikke oppfyller stillingens hensikt. 3.3 Innstegsstillinger NSO mener at innstegsstillinger åpner for rekruttering av dyktig utdannings- og forskningspersonell, og støtter bruken av denne type ordninger. Kravene til hvorvidt en kandidat bør få fast ansettelse, skal inkludere forskningskompetanse, evne til å få sin forskning publisert, evne til å skaffe stipendmidler, evne til å formidle forskning og å drive god undervisning. En komite skal ved slutten av prøveperioden vurdere hvorvidt kandidatene oppfyller kravene eller ikke. Komiteen skal vurdere alle kravene, og spesielt evne til å formidle forskning og å drive god undervisning skal vektlegges. Komiteens sammensetning skal bestå av både nasjonale og utenlandske fagfeller, representasjon fra institusjonen, samt studentrepresentasjon. 3.4 Tidlig erfaring med forskningsledelse For å øke sjansene for prosjekttildeling på europeiske og norske konkurransen skal unge forskere få erfaring med forskningsledelse og forskningsadministrasjon. NSO mener det skal eksistere egne traineeordninger. NFR-bevilgninger bør inneholde krav om at en ung forsker tilknyttet prosjektet skal ha mulighet til å lede prosjektet sammen med en mer erfaren forsker. 4.0 FORMIDLING OG PUBLISERING Formidling og publisering legger til rette for sunn konkurranse og åpner muligheter for internasjonalt samarbeid. Publisering handler om å spre og kvalitetssikre kunnskap og forskningsresultater innad i akademia, mens formidling innebærer spredning av kunnskap og forskningsresultater utenfor akademia. 4.1 Publiseringsindikator Faglig og vitenskapelig fremgang skal være målet for vitenskapelig publisering. Man skal premieres for å publisere sin forskning gjennom en publiseringsindikator, der man får publiseringspoeng for publisering i ulike tidsskrifter. Publiseringsindikatoren skal stimulere til konkurranse, effektivitet og internasjonalt samarbeid. Indikatoren skal være nivådelt, der blant annet vurderinger av tidsskriftets fagfellevurderingsrutiner skal legges til grunn for nivåinndelingen. Disse vurderingene skal være transparente og åpne. Publiseringspoeng alene skal ikke være avgjørende i måling eller rangering av vitenskapelige ansattes prestasjoner, heller ikke i opprykk- eller ansettelsesprosesser. Utgivelse av lærebøker skal ikke gi publiseringspoeng, men institusjonene skal ha stimuleringsordninger for å belønne ansatte som skriver lærebøker. 4.2 Siteringsindikator NSO mener at det skal finnes en siteringsindikator som styres av enkeltforskeres siteringer i vitenskapelige publikasjoner og lærebøker. Siteringsindikatoren skal være en måleenhet for en vitenskapelig ansatts relevans for fagfeltet. Siteringsindikatoren kan brukes i opprykks- og ansettelsesprosesser, men skal ikke alene være avgjørende. 4.3 Open Access (OA) NSO mener at all forskning som er offentlig finansiert skal publiseres i OA og lagres i et nasjonalt arkiv. Åpen tilgang til forskning er viktig for å sikre alle fri tilgang til kunnskap, både på et nasjonalt Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til forskningspolitisk plattform side 6

11 nivå, men også globalt. NSO mener at forskningspubliseringen skal ha sperrefristperiode på seks måneder eller mindre. Det er institusjonene sitt ansvar å sørge for at deres forskere publiserer i OA. NSO mener alle norske høyere utdanningsinstitusjoner skal ha publiseringsfond for OA-publisering og at styret ved institusjonen skal vedta en OA-policy. NSO mener at masteroppgaver som hovedregel skal publiseres OA og gjøres fritt tilgjengelig gjennom bibliotekstjenestene. 4.4 Formidling Formidling er en av kjerneoppgavene til universiterer og høyskoler, og skal følgelig prioriteres høyt. Opplæring i formidlingskompetanse skal være en integrert del av ph.d.-utdanningen. Universiteter og høgskoler er viktige samfunnsaktører og har derfor også et ansvar for å tilgjengeliggjøre kunnskap på en lettfattelig måte også utenfor akademia. Institusjoner med museumsvirksomhet har et særlig ansvar for å vedlikeholde bygningsmassen og at samlingene er ivaretatt på en trygg måte. På bachelor- og masternivå skal studentene møte lærings- og vurderingsformer som fremmer formidlingsevne og -kompetanse ETIKK Forskningsetikk omhandler akademisk integritet, måten man behandler forskningsdata på, hva man forsker på og hvilken metode man velger. Forskere har ansvar for å se sin virksomhet i sammenheng med samfunnet rundt seg. Dette innebærer at kunnskapsproduksjon må gjøres innenfor miljø preget av kritisk refleksjon om hvordan forskningsmetode og resultater påvirker samfunnet, samtiden og enkeltmennesker. En god forskningsetisk forankring er avhengig av forskningsetisk refleksjon gjennom hele studieløpet. I Norge skal det eksistere nasjonale forskningsetiske retningslinjer som inkluderer disse verdiene. Enhver institusjon som bedriver forskning, enhver aktør som finansierer forskning, og enhver forsker skal alltid følge de nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Samarbeid med næringsliv og eksterne aktører må være preget av tilstrekkelig grad av transparens, og det skal eksistere en åpen og tilgjengelig oversikt over eksternfinansiert forskning ved institusjonene. Den enkelte forsker har et ansvar for å ikke misbruke samfunnets tillit til forskere som autoriteter ved å formidle sin forskning på en måte som kan påføre skade for forskernes informanter. Når all forskningsdata og alle forskningsresultater skal ligge i åpne arkiver, stiller dette strenge krav til bedre personvern og etterprøvbarhet. 5.1 Akademisk fusk Kunnskap om redelig forskningspraksis ma utvikles gjennom offentlig diskusjon, slik at det skapes bevissthet om hva som er moralsk riktig. Risikoen for individuell svikt blir minimert ved at den akademiske kulturen ser pa etikk som en integrert del av vitenskapen. Det skal eksistere et lovfestet nasjonalt regelverk for behandling av akademisk uærlighet og fusk på alle fagfelt. Det skal i tillegg eksistere lavterskelordninger for rapportering om, samt rådgivning rundt, akademisk fusk hos kolleger eller veiledere. Slike ordninger inkluderer en ombudsperson som skal være tilgjengelig for studenter, forskere og andre ansatte. Det er viktig at alle involverte parter i en eventuell tilsynssak får sine rettigheter ivaretatt, og beskyttes mot formell og uformell gjengjeldelse. Dette gjelder spesielt de som melder om bekymring for fusk. Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til forskningspolitisk plattform side 7

12 Akademisk frihet Akademisk frihet innebærer at forskere og studenter skal ha fri rett til å utforme problemstillinger, stille spørsmål, bestemme kildemateriale og metode, og framlegge hypoteser. Dette forutsetter mulighet til å utfordre etablert kunnskap, velge tematikk som er kontroversiell og/eller oppfattes som politisk eller emosjonelt følsomt, uten å bli utsatt for urettmessige sanksjoner. Etiske normer må likevel legges til grunn. Akademisk frihet utelukker ikke at det stilles krav til forskere i form av forskningspolitiske prioriteringer, og hvordan resultater av offentlig finansiert forskning blir publisert INSTITUTTSEKTOREN Instituttsektoren bidrar til å oppfylle offentlig og privat sektors behov for forsknings- og utviklingsarbeid. Forskningsinstitutter skal få statsstøtte gjennom basis- og resultatbasert finansiering, men dette skal ikke være den primære inntektskilden. NSO mener det er en styrke at instituttsektoren ikke bedriver utstrakt arbeid med utdanning. Instituttsektoren skal samarbeide med universiteter og høgskoler om felles forskningsprosjekt, ved å opprette tverrinstitusjonelle forskningsgrupper. Gjennom dette samarbeidet skal det være mulig for bachelor- og masterstudenter, samt doktorgradsstipendiater, å delta i forskning utført ved forskningsinstitutter. Instituttsektoren skal bidra til å veilede doktorgradsstipendiater, som kan bidra til både til økt samarbeid og rekruttering. Avhengig av ressursbruk knyttet til veiledning og oppfølging av doktorgradsstipendiaten, skal instituttet belønnes med en prosentsats av sluttvederlaget som universitetet eller høgskolen mottar ved disputas. Det er viktig at kompetansen på instituttene utnyttes i undervisningen gitt ved universiteter og høgskoler. Partene må tilstrebe et samarbeid som muliggjør dette. Instituttsektoren og UH-sektoren må benytte seg av en lik utregningsmetode for lån- og samarbeidskostnader. Ved eventuelle fusjoner mellom forskningsinstitutter og universiteter eller høgskoler, skal tidligere ansatte ved instituttene ikke fritas undervisning INNOVASJON OG UTVIKLING Innovasjon er en bred prosess som omfatter utvikling, skapelse eller forbedring av nye produkter, tjenester eller prosesser. Disse kan kommersialiseres, eller bli en del av offentlig sektor og føre til forbedring. Innovasjon og utvikling er viktig fordi det gir næringslivet og offentlig sektor bedre omstillingsevne, stimulerer til økonomisk vekst, skaper arbeidsplasser og gir eksisterende og nye næringer rom for utvikling. Forskning kan utføres, eller forskningsresultater kan benyttes, for å utvikle produkter, tjenester eller prosesser. Derfor er innovasjon nært knyttet til, og integrert i, utdanning og forskning. Utdanningsinstitusjoner må ta hensyn til verdien av at studenter kan tilegne seg og bruke innovasjonskompetanse i egne emner og studieløp. Innovasjonskompetanse kjennetegnes av evnen til å anvende teori, ferdigheter og kompetanse til å utvikle og forbedre forhold rundt seg. Dette kan være alt fra forbedring av faglige prosedyrer i et sykehjem, til kommersialisering av nye tekniske løsninger. Innovasjonskompetanse er ikke strengt instrumentelt, men gir rom for å se løsninger og muligheter uten å bli instruert til det. Tilrettelegging for innovasjon skal innebære å bygge kompetanse, og gjøre det mulig for studenter å bruke denne kompetansen i utdanning og praksis. Det skal legges til rette for innovasjon og Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til forskningspolitisk plattform side 8

13 enteprenørskap i studieløp på alle nivåer: bachelor-, master- og doktorgrad. Høyere utdanningsinstitusjoner skal ha en uttalt målsetning om å stimulere til at gode ideer og forskningsresultater skal kunne kommersialiseres. Egne studieretninger eller fag innenfor innovasjon og entreprenørskap, er eksempler på hvordan slike målsettinger kan realiseres. Det skal finnes ordninger som støtter oppstartsfasen til forskeres og studenters innovasjonsprosesser. Denne støtten må særlig rette seg mot oppstartsperioden for nye innovasjonsbedrifter. Kommersialiseringsaktørene (Technology Transfer Offices) må ta regionalt ansvar for å styrke innovasjonsprosjekter initiert av studenter ved offentlige utdanningsinstitusjoner. NSO støtter tiltak for å styrke langsiktig finansiering av næringsrettet innovasjonsforskning. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), er et eksempel på hvordan forskningsresultater kan bidra til effektivisering, bedret konkurranseevne og utvikling i næringslivet. Samtidig bedrer slike ordninger samarbeidet mellom næringslivet, institutt- og UH-sektoren. 7.1 Nærings-ph.d. For å stimulere til mer forskningskompetanse i næringslivet mener NSO at ordningen for næringsph.d. skal styrkes. Ordningen skal koble på studenter for å styrke kontakt mellom næringslivet og studenter. Et kriterium for å få tildelt en nærings-ph.d. skal være en strategi for å lage et nettverk mellom fagmiljøet og bedriften for praksisengasjement for studenter. 7.2 Offentlig ph.d. For å stimulere til mer samarbeid mellom akademia og virksomheter i offentlig sektor, mener NSO at ordningen om offentlig ph.d. skal styrkes. Ordningen skal koble på studenter for å styrke kontakten mellom arbeidsplasser i offentlig sektor og studenter. Et kriterium for å få tildelt en offentlig ph.d. skal være en strategi for å lage et nettverk mellom fagmiljøet og virksomheten for praksisengasjement for studenter. Ordningen skal gi en faglig utvikling innen profesjonsfagene og bidra til en forskning- og utviklingsbasert tilnærming til arbeid i offentlig sektor. 7.3 Studentinitiert forskning Studentinitiert forskning skiller seg fra studentaktiv forskning ved at den stiller høyere krav til selvstendighet i utøvelsen. Alle studenter skal ha muligheter til å starte forskningsprosjekter, og det skal eksistere støtteordninger for dette. NSO mener det skal gis økonomisk støtte til studentinitiert forsknings- og utviklingsarbeid gjennom en lokal søknadsbasert finansieringsordning. Dette innebærer også at ressurser blir avsatt til faglig veiledning for studenter som får tilslag. Vedlegg 1 til sak LS /15: Forslag til forskningspolitisk plattform side 9

14 LS /15 Revidering av forskningspolitisk plattform vedlegg VEDLEGG 2: FORSLAG TIL FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM FRA FFPK INNLEDNING Det er naturlig at norske studenter tar stilling til hvordan vi kan skape en forsknings- og kunnskapssektor som bidrar til et nyskapende, bærekraftig og omstillingsdyktig samfunn. Denne plattformen beskriver Norsk studentorganisasjons forskningspolitikk. Andre politiske plattformer og dokument kan utfylle politikken beskrevet i dette dokumentet. NSO begrenser ikke sin politikk utelukkende til arenaer der studenter er direkte involvert, som for eksempel studentaktiv forskning og forskningsbasert undervisning. For å skape gode løsninger for hvordan forskningssystemet bør innrettes, mener NSO det er nødvendig å favne bredden i forskningspolitikken. Gjennom dette ønsker vi å ta aktivt standpunkt til hvordan samfunnet kan imøtekomme fremtidige samfunnsutfordringer som dagens studenter vil måtte ta del i. 1.1 Hovedsatsninger Denne plattformen gir en tematisk oversikt over NSOs forskningspolitikk. Det er fire bærende elementer som NSO anser for å være spesielt viktige i årene som kommer. 1. Økt koordinering - ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at ressursfordelingen blir mer transparent og har en tydelig ansvarsfordeling. 2. Langsiktighet - det er viktig å anerkjenne behovet for gode betingelser for grunnforskning, anvendt forskning og langsiktige prosjekter som ikke nødvendigvis fyller umiddelbare nyttehensyn. 3. Kunnskapskjeden - betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en større del av utdanning og der det gis muligheter til kommersialisering av forskningsresultater og ideer. 4. Internasjonal deltagelse - det er nødvendig å øke den norske deltagelsen i internasjonale forskningsprosjekter, og spesielt å tilrettelegge for økt deltagelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon FORSKNINGSPOLITISK STYRING Politisk styring av forskningspolitikken gjøres hovedsaklig gjennom finansieringssystemet. Ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at ressursfordelingen blir mer transparent og har en tydelig ansvarsfordeling. NSO mener at den forskningspolitiske styringen må være godt koordinert, oversiktlig, konsekvent og fremoverrettet for at vi skal ha gode forskningsmiljøer. Videre mener NSO at de totale utgiftene til forskning og utvikling, må heves til 3 prosent av brutto nasjonalprodukt. Dette målet gjenspeiler satsing på FoU i både offentlig og privat sektor. Sektorprinsippet innebærer at alle departementene både har et langsiktig ansvar for forskning innen sin sektor, og et ansvar for forskning som skal dekke departementets eget kunnskapsbehov for politikkutvikling og forvaltning. Forskningsrådets individuelle forhandlinger med de ulike departementene, skaper utfordringer for effektiviteten til koordineringen av tematiske forskningsbevilgninger. Det blir således vanskelig å legge til rette for forskning på tvers av sektor- 9 sider

15 og departementsgrenser. NSO mener derfor at Norges forskningsråd (NFR), i fellesskap med departementene og regjeringens forskningsutvalg, må koordinere finansieringen av forskning og innovasjon på en måte som imøtekommer utfordringene som sektorprinsippet skaper. Universitetene og høgskolene har et ansvar for å se sin forskningsaktivitet i sammenheng med faglig profil, utdanningstilbud og samfunnsutfordringer. Norske tematiske forskningsprioriteringer skal sees i sammenheng med, men ikke dikteres av, satsingsområdene til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Regjeringens forskningsutvalg skal fungere som et politisk forskningsprioriteringsorgan. Utvalget skal ledes av statsministeren, og øverste politiske ledelse skal være representert. Forskningsutvalget skal innrettes på en slik måte at det er aktivt og funksjonelt. Norges forskningsråd skal være observatør i utvalget. Finansiering gjennom Norges forskningsråd (NFR) bidrar til kvalitetssikring av forskningen, og til å realisere forskningspolitikken til politiske myndigheter ved å muliggjøre tematisk prioritering av forskning. Samtidig er det viktig at universiteter og høgskoler gis tilstrekkelig strategisk handlingsrom, til å kunne prioritere forskning også uavhengig av politiske prioriteringer. At institusjoner har handlingsrom til å foreta egne prioriteringer avlaster også søknadsbyråkratiet forbundet med prosjektfinansiering gjennom NFR. 2.1 Finansiering Finansiering av universitets- og høgskolesektoren Finansieringen til universiteter og høgskoler består blant annet av basisfinansering og resultatbasert finansiering. NSO ønsker at finansieringssystemet skal innrettes på en slik måte at universiteter og høgskoler får en solid basisfinansiering for å kunne satse offensivt på kjerneoppgavene. Basisfinansieringen til forskningsinstitusjoner skal sikre deres evne til å gro frem, og satse på, egen forskning gjennom institusjonelle strategier. NSO mener basisfinansieringen til universiteter og høgskoler må økes og styrkes relativt til resultatbasert finansiering. Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert på kvantitative mål som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR og doktorgradsdisputaser Norges forskningsråd (NFR) Hovedoppgavene til NFR inkluderer finansiering av forskning og å gi forskningspolitiske råd, samtidig som NFR skal ta en tydelig plass i forskningssektoren også som selvstendig politisk aktør. NFR har et spesielt ansvar for å se forskningen i et langsiktig perspektiv. Bred deltagelse i utforming og gjennomføring av forskningspolitikk og strategi fordrer at NFR etablerer seg som et naturlig møtepunkt for UH-sektoren. Det er viktig at NFR ser finansiering av forskningsinfrastruktur i sammenheng med organisering og dimensjonering av høyere utdanning for å sikre langsiktighet i bruk og nytte av forskningsinfrastrukturen. Gjennom sin programfinansiering har Norges forskningsråd god forutsetning for å anbefale politiske myndigheter hvordan finansieringen bør innrettes for å sikre god kvalitet, langsiktighet og satsning på fremragende miljø. For å finansiere langsiktig må NFR gis mer autonomi i forskningsprioriteringen. Dette kan oppnås ved at NFR i mindre grad er bundet av departementsfinansiering fra år til år. I tillegg må NFR ha strategisk handlingsrom til å foreta finansieringsprioriteringer på egen hånd. NSO mener at Fondet for forskning og nyskaping må gjenopprettes og danne grunnlag for stabil, løpende finansiering av grunnforskning. Fondet skal Vedlegg 2 til sak LS /15: Forslag til forskningspolitisk plattform fra FFPK side 2

16 administreres av NFR og avkastingen fra fondet skal supplere budsjettfinansieringen av FRIPROordningen. Det må tilrettelegges for både programforskning og fri forskning, og en styrking av fri forskning er nødvendig for å unngå at forskere i for stor grad må tilpasse forskningen slik at den passer inn i rigide kategorier. Dette innebærer at FRIPRO-ordningen må styrkes uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt forskning. Flere forskningsprosjekter må fullfinansieres av NFR for å gi rom til institusjonene så de kan prioritere internt, mer uavhengig av NFR-tilskudd. For å minske søknadsbyråkratiet knyttet til NFR-søknader bør det eksistere prekvalifiseringsordninger der NFR kan sortere grovskisser til prosjektsøknader, og utelukke prosjekter som ikke passer til det aktuelle programmet. På denne måten kan forskere spare tid på søknadsskriving. For å styrke sammenkoblingen mellom forskning og utdanning, skal et kriterium for tildeling av prosjektbevilgninger fra NFR være at det skal redegjøres for hvordan forskningen skal gi merverdi i utdanningen. NSO støtter ordninger som tilbyr fremragende forskningsmiljø langsiktig finansiering og mener slike ordninger gir forskningsmiljøene gode rammebetingelser for fremragende forskning. Sentre for fremragende forskning (SFF) er et eksempel på slike ordninger Stimuleringsmidler For å nå målet om at 3 prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forskning og utvikling, mener NSO at det offentlige må legge til rette for ordninger som stimulerer næringslivet og private aktører til å satse på forskning og utvikling. NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for å stimulere til private gaver til forskning. Godkjente mottakere må inkludere høgskoler, universiteter og NFR, og forsterkning må utløses ved summer fra kroner og høyere. Videre støtter NSO initiativ som SkatteFUNN for å øke forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet. 2.2 Internasjonalt samarbeid og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon For å løse samfunnsutfordringer er norske forskningsmiljøer avhengig av å delta i de globale kunnskaps- og forskningsmiljøene. Dette fordrer økt samarbeid i forskergrupper og forskningsprosjekt på tvers av landegrenser. Norske forskningsmiljøer skal stimuleres til deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og spesielt satse på fremragende miljøer for å oppnå dette. Formålet med deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon skal være god forskning, uavhengig av hvem som utøver den. Norske universiteter, høgskoler, institutter, helseforetak og næringsliv, skal tilrettelegge for gode vilkår for forskere og stimulere til deltagelse i internasjonale forskningsmiljø, og da spesielt gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Institusjonsledelse kan tilrettelegge for gode EU-søknader ved å tillate forskergrupper midlertidig å fravike krav om vitenskapelig publisering og undervisning. Dette må ikke innebære permanent fritak fra slike krav. NFR skal tilby ekspertise på søknadskriterier og -prosedyrer til de som søker. PhD-utdanningen må inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. NSO mener det er en stor fordel for ERCsøknaders gjennomslagsevne at unge forskere tilegner seg erfaring med forskningsledelse tidlig i karrieren, da dette ofte er et krav for tildeling Forskermobilitet Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal ha mulighet til å utveksle og reise mellom institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig for å knytte bånd til forskningsmiljøer internasjonalt, som gir Norge bedre forutsetninger for deltakelse i EUs rammeprogram. Stipender til dette formålet skal inkluderes i prosjektfinansiering fra NFR, og i særlig stor grad rettes mot Vedlegg 2 til sak LS /15: Forslag til forskningspolitisk plattform fra FFPK side 3