FORHÅNDSINNSENDTE ENDRINGSFORSLAG LANDSSTYREMØTE /2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORHÅNDSINNSENDTE ENDRINGSFORSLAG LANDSSTYREMØTE /2015"

Transkript

1 FORHÅNDSINNSENDTE ENDRINGSFORSLAG LANDSSTYREMØTE /2015 Saksnummer Tittel Side LS /15 Resolusjoner 1 LS Revidering av forskningspolitisk plattform 2 LS /15 LM Rammebudsjett for LS /15 LM Handlingsplan for NSO 2015/ LS /15 LM Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO 62 LS /15 LM Politisk dokument om styring og ledelse i UHsektoren 71 LS /15 LM Politisk dokument om studentkultur, studentmedia og studentidrett 73

2

3 LS /15 RESOLUSJONER LS /15 Resolusjoner Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kine Nossen 78 Det er vitkig å påpeka at det gjennom læringsmiljø utvala (LMU) lokalt vert gjort eit solid arbeid for å betra studentane sitt læringsmijø. Det er viktig å påpeika at det gjennom læringsmiljøutvala (LMU) lokalt skal gjerast et solid arbeid for å bedra studentanes læringsmiljø. Dette er likevel ikkje sjølvsagt at gjennomførast ved alle institusjonar, og det er viktig at dette følgjast opp. Det gjøres ikke et like godt arbeid i LMU ved alle institusjoner. 1

4 LS /15 REVIDERING AV FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kine Nossen Hele dokumentet. Gjennomgående ending i hele dokumentet Før en forkortelse i dokumentet skal man skrive forkortelsen fullt ut. eks: Norsk studentorganisasjon (NSO) Vanlig kotyme, gjør det lettere å forstå. Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christrine Adriane Svendsrud 419 Denne plattformen dekker de kravene... der gode fagmiljøer kan blomstre. Helhetlig endringsforslag 2

5 Denne plattformen dekker de kravene og målene Norsk studentorganisasjon (NSO) har til forskningspolitikk i Norge. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i plattformen.forskning skaper innsikt, meningsbrytning og samfunnsdebatt. Forskning og utvikling (FoU) kan gi oss ny forståelse av verden som er viktig for samfunnsutviklingen. Forskningen skal være nært knyttet til utdanning. Universiteter og høyskoler er en viktig aktør i norsk forskning. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for at norske institusjoner skal kunne drive forskning av høy kvalitet. Forskning bidrar til å løse store samfunnsutfordringer og forutsetter derfor en langsiktig satsning. God forskning er en forutsetning for å kunne gi et relevant studietilbud av høy kvalitet. FoUbasert utdanning og studentaktiv forskning bidrar til bedre forskning.god forskning gjøres best der forskere har forutsigbarhet, frihet og samarbeidsmuligheter i sitt arbeid. Dette må sikres gjennom stabile finansieringsvilkår og færre midlertidige stillinger i akademia. Samtidig er det et behov for at Forskningsrådet (NFR) har konkurransearenaer. Dagens innledning er i lang, og derfor bør den kuttes ned. NSOs poltiske dokumenter bør være spissformulerte. Forslag nr: 3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg 79 SiB Forskning og utvikling kan gi oss ny forståelse av verden som er viktig for samfunnsutviklingen. Verden står overfor store og mindre store samfunnsutfordringer hvor forskning er sentralt for å løse disse. Slå sammen setningene og endre ordlyd. Forskning bidrar til samfunnsutvikling og en langsiktig satsning på forskning er sentralt for å løse de globale, nasjonale og lokale samfunnsutfordringene. Bedre ordlyd, litt mer kraft. 3

6 Forslag nr: 4 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg 1213 SiB Forskning er et felles anliggende og skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer og forutsetter derfor en langsiktig satsning. Strykning: Ønsker å stryke setningen. Ikke spesielt god setning, gjentakelser av hva man allerede har sagt. Se i sammenheng med forslag til endring på linje 79. Forslag nr: 5 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson 20 betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en større del av høyere utdanning, og det gis muligheter til kommersialisering av forskningsresultater og ideer. Resten av punktene i hovedprioriteringer er på en form som "krever" noe, mens dette punktet i utgangspunktet bare beskriver. Integrere innovasjon og nyskaping tettere med høyere utdanning, slik at det blir lettere å kommersialisere forskningsresultater og ideer. Forslag nr: 6 Kapittel og/eller

7 Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Hele delkapittel 2.0 i innstillingen Delkapitlet er kortet ned, særlig for å ikke nevne ting både her og i senere i dokumentet. Ønsker delt votering på avsnittet om regjeringens forskningsutvalg, siden dette avsnittet er relativt spesifikt. Norge må ha en helhetlig forskningspolitikk, som tar hensyn til hvordan Norge kan bidra til å løse globale utfordringer. NSO mener at den politiske styringen av forskning må være koordinert, oversiktlig, konsekvent og fremtidsrettet, og at de totale FoU utgiftene i Norge må heves til tre prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2030.Politisk styring av forskning gjøres ved at Stortinget hvert fjerde år vedtar en forskningsmelding som skal være førende for norsk forskningspolitikk i perioden. Den skal ta utgangspunkt i nasjonale og internasjonale utfordringer, og sikre at Stortinget og regjeringen fordeler ressurser i samsvar med utfordringene i samfunnet. Andre planer skal utdype, konkritesere og sørge for at forskningsmeldingen realiseres. Planer som omhandler UHsektoren skal alltid se forskning og utdanning i sammeheng. (delt votering på dette avsnittet) Regjeringens forskningsutvalg skal være et politisk forskningsprioriteringsorgan, og skal blant annet innstille til stortingets forskningsmelding, og utarbeide planer i tråd med forskingsmeldingen. Forskningsutvalget skal ledes av statsministeren, og må innrettes på en slik måte at det er aktivt og funksjonelt. NFR skal være observatør i utvalget. Hvert departement må sørge for at det fordeles nok ressurser til å videreutvikle sin sektor på en god måte. Departementene skal utarbeide langsiktige avtaler med NFR og regjeringens forskningsutvalg, slik at man sikrer stabilitet og forutsigbarhet for forskningsmiljøene. Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal i hovedsak drive egeninitiert forskning og prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer, mens instituttsektoren i hovedsak skal gjøre oppdragsforskning. Forslag nr: 7 Kapittel og/eller

8 Forslagstiller: BrittMarie Andersson SiB Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høgskolene skal ha hovedansvar for grunnforskning, instituttsektoren og næringslivet forøvrig skal ha hovedansvar for anvendt forskning. Flytter "høgskolene" fra å ha hovedansvar for grunnforskning, til å ha hovedansvar for anvendt forskning.det er ikke endring i første setning (linje 25), men den er tatt med for å gi sammenhengen i avsnittet. Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, mens hovedansvaret for anvendt forskning faller på høgskolene, instituttsektoren og næringslivet forøvrig. At gi hovedansvar for grunnforskning til høgskolene er å tillskrive dem en oppgave de ikke har kapasitet eller ønske om at oppfylle, på den andre siden vil universitetenes hovedansvar for densamme ikke utelukke at høgskolene bedriver grunnforskning der hvor dette er relevant for institusjonenes faglige profil. Forslag nr: 8 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen 2527 SISOF Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, instituttsektoren og næringslivet skal forørig ha hovedansvaret for anvendt forskning. Endring som ivaretar forskning innen profesjonsfagene og kompetansebygging. 6

9 Det må være en arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal ha hovedansvaret for langsiktig kompetansebygging, grunnforskning og forskning tilknyttet profesjonsfagene. Instituttsektoren og næringslivet forøvrig skal ha hovedansvaret for anvendt forskning og i større grad gjennomføre kortsiktige forskningsoppdrag. Det foregår mye anvendt forskning på universitetet og høyskoler, særlig innen profesjonsfagene. Anvendt forskning bør ikke "øremerkes" til instituttsektoren. Kortsiktige forskningsoppdrag bør i større grad gå til instituttsektoren. Langsiktig kompetansebyggende oppdrag bør gå til UH sektoren gjennom for eksempel rekrutteringsstillinger. Forslag nr: 9 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg 3132 SiB Ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at det er tydelig hvor og hvorfor ressursene tildeles slik de gjør Strykning: Stryke setningen Her mener vi man går for langt i hvor mye man ønsker å styre forskningen. Spesielt delen med at det skal være klart hvor og hvorfor ressurser tildeles slik de gjør. Dette er etter vår mening klart på grensen til at man ønsker å innskrenke den akademiske friheten. En ting er at man gjennom langtidsplaner og NFR kan legge noen prioriteringer, noe annet er å gå inn å direkte styre hvor alle forskningsmidler skal gå og hva det skal brukes til å forske på. Forslag nr: 10 Kapittel og/eller

10 Forslagstiller: Martin Fredheim FFPK Det blir derfor vanskelig å legge til rette for forskning på tvers av sektorog departementsgrenser. Erstatte "derfor" med "således" Det blir således vanskelig å legge til rette for forskning på tvers av sektor og departementsgrenser. Viktig for å sikre sammenheng med den foregående setningen. Forslag nr: 11 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg 4242 SiB NSO mener at NFR, i fellesskap med departementene og regjeringens forskningsutvalg, må koordinere finansieringen av forskning og innovasjon på en måte som imøtekommer utfordringene som sektorprinsippet skaper. Ønsker å stryke "og regjeringens forskningsutvalg". NSO mener at NFR, i fellesskap med departementene, må koordinere finansieringen av forskning og innovasjon på en måte som imøtekommer utfordringene som sektorprinsippet skaper. Se i sammenheng med forslaget om å stryke delen om regjeringens forskningsutvalg. Forslag nr: 12 Kapittel og/eller

11 Forslagstiller: Susann Strømsvåg SiB Regjeringens forskningsutvalg skal fungere som et politisk forskningsprioriteringsorgan. Utvalget skal ledes av statsministeren, og øverste politiske ledelse skal være representert. Forskningsutvalget skal innrettes på en slik måte at det er aktivt og funksjonelt. Norges forskningsråd skal være observatør i utvalget. Strykning: Stryke avsnittet. Skeptisk til at regjeringen skal ha et utvalg som skal bestemme hva vi skal forske på i dette land. Vår vurdering er at i den grad man skal gjøre forskningsprioriteringer skal det skje gjennom NFR, langtidsplaner o.l. Direkte styring av forskning er ikke en god ting. Forslag nr: 13 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud 6366 Norske myndigheter har... kvalitet i både utdanning og forskning. Endring av hele avsnittet Norske myndigheter skal legge til rette for nyskapende og banebrytende forskning i Norge. Forskingsfinansieringen må sikre kvaltiet i forskning og utdanning, og gi rom for prosjekter med uvisst utfall. Avsnittet bør kortes ned slik at budskapet kommer frem. Forslag nr: 14 Kapittel og/eller

12 Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Finansieringen til universiteter og høgskoler besta?r blant annet av basisfinansering og resultatbasert finansiering. NSO ønsker at finansieringssystemet skal innrettes pa? en slik ma?te at universiteter og høgskoler fa?r en solid basisfinansiering for a? kunne satse offensivt pa? kjerneoppgavene. Basisfinansieringen til forskningsinstitusjoner skal sikre deres evne til a? utvikle, og satse pa?, egen forskning gjennom institusjonelle strategier. NSO mener basisfinansieringen til universiteter og høgskoler ma? økes og styrkes relativt til resultatbasert finansiering. Kortere tekst som sier omtrent det samme. NSO ønsker et finansieringssystem som sikrer kjernevirksomheten til universiter og høyskoler: Undervisning, forskning og formidling. Institusjonene må sikres solid basisfinansiering for å kunne utvikle seg basert på egne strategier. NSO mener basisfinansieringen må styrkes relativt til resultatbasert finansiering. Forslag nr: 15 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson 7376 Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert pa? kvantitative ma?l som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Fjerne publiseringsindikator og siteringsindikator fra resultatbasert finansiering. Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert på deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR og fullførte doktorgrader. 10

13 Forslag nr: 16 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen 7676 SISOF...tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Endring om sitering.... tilsalg hos NFR og doktorgradsdisputaser. Det skal videre utredes om siteringer vil være en relevant og rettferdig faktor i finansieringen. Siteringer kan slå ulikt ut for ulike fagretninger, jeg mener dette kan være uheldig da vi rikikerer at enkelte disiplinfag ikke gir institusjonen rettmessig forskningsfinansiering. Det bør bestilles en utredning av hvordan siteringer vil påvirke tildelingen. Forslag nr: 17 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen 7779 Basisfinansieringen ved norske utdanningsinstitusjonene skal sørge for a? dekke forskningsbehovene og tilgang pa? ressurser innenfor ba?de bredde og spissen av forskningsmiljøer i Norge. Strykning: Setningen kan tolkes helt til at all forskning det er behov for i Norge skal dekkes av basisfinansiering. 11

14 Forslag nr: 18 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud 8187 Hovedoppgavene til NFR inkluderer... nytte av forskningsinfrastrukturen Endring av hele avsnittet. Hovedoppgavene til NFR er å fordele milder og å gi råd til regjeringen, departementene og andre aktører tilknyttet FoUvirksomheter. NFR skal være en selvstendig politisk aktør. NFR skal ha et langtidsperspektiv på forskningsfinansiering,(deltvotering på resten av settningen) og se finansiering av forskningsinfrastruktur i sammenheng med organisering og dimensjonering av høyere utdanning. NFR skal være med i utforming og gjennomføring av forskningspolitikk og forskningstrategi i UHsektoren. Enklere språk, vil også ha delt votering på settningen om NFR skal mene noe om hva god forskningstruktur er. Forslag nr: 19 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen 8587 SISOF Det er viktig at NFR ser finansiering av forskningsinfrastrukture i sammenheng med organisering og dimensjonering av høyere utdanning, for å sikre langsiktighet i bruk og nytte av forskningsinfrastrukturen. Strykning: Stryk hele setningen 12

15 Jeg mener NFR sin rolle i UHsektoren er ivaretatt av linje 8085, og ser ingen grunn til at NFR skal se en sammenheng mellom forskningsinfrastruktur og org.dim. Det viktigste er at de har en langsiktig plan, prioriterer samfunnsnyttige prosjekter og deler ut forskningsmidler til det prosjektet med best faglig forutsettning for å produsere fremragende og internasjonalt relevant forskning, uavhengig av hvordan UHsektoren er organisert og dimensjonert. Forslag nr: 20 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen 8891 SISOF Det må tilrettelegges for både programforskning og fri forskning, og en styrking av fri forskning er nødvendig for å unngå at forskere må tilpasse forskningen slik at den passer inn i rigide kategorier. Dette innebærer at FRIPROordningen må styrkes uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt forskning. Strykning: Stryk setningene. Plattformen ivaretar en nasjonalt økt satsning på forskning, jeg ser ingen grunn til å presisere at FRIPRO på styrkes samtidig som det ikke må gå ut over dagens sammfunnsrelevante programforskningen, såkalte rigide kategorier. En styrking av midler til FRIPRO vil i hovedsak styrke universitetene som allerede har overlegne forskningsmidler over høyskolene. Forslag nr: 21 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen 8989 SISOF 13

16 ...rigide kategorier. Endre ord...tematiske kategorier. Jeg mener ordet "rigid" har et negativt og difust utrykk om noe som slett ikke trenger å være negativt eller difust. Forslag nr: 22 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru 90 uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt forskning Strykning: Unødvendig forbehold. Forslag nr: 23 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson 91 Flere forskningsprosjekter ma? fullfinansieres av NFR for a? gi rom til institusjonene sa? de kan prioritere internt, mer uavhengig av NFRtilskudd. Forsøk på en tydeligere setning. 14

17 Flere forskningsprosjekter må fullfinansieres av NFR, siden delfinansiering binder opp institusjonens egne midler og reduserer mulighetene til å prioritere internt. Forslag nr: 24 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg 9292 SiB Tillegg: Legge til en setning om OA på slutten av avsnittet på linje Forskningsrådets støtteordning for Open Access(OA), der institusjonene kan søke om å få dekket deler av kostnadene knyttet til OApublisering, må utvides slik at den også dekker hybrid OApublisering. Henger sammen med forslag om at publiseringsfondene ved institusjonene også bør dekke hybrid OA. Det kan være viktig i en overgangsperiode. Forslag nr: 25 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud 9399 For å minske søknadsbyråkratiet... master eller bachelorstudenter på forskningsproskjekter. Endring av hele avsnittet 15

18 For å redusere søknadsbyråkratiet skal NFR utvikle ordninger for å sortere grovskisser for prosjektsøknader, og utelukke de som ikke passer inn. Det skal finnes en bonusordning for prosjekter som knytter til seg bachelor og masterstudenter i forskningen. NFR skal tilby rådgivning i forbindelse med EUsøknader.NFR skal tilby stipender som sikrer forskermobliet nasjonalt og internasjonalt. Stipendene skal være en del av prosjektfinanseringen, det skal også gjelde doktorgradsstipendiater. Enklere språk, i tillegg er det flyttet noe om NFRs rolle fra tidligere kapitler til dette avsnittet, slik at man enkelt og greit finner ut hvor det står om NFR. Forslag nr: 26 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson 9399 For a? minske søknadsbyra?kratiet knyttet til NFRsøknader bør det eksistere prekvalifiseringsordninger der NFR kan sortere grovskisser til prosjektsøknader, og utelukke prosjekter som ikke passer til det aktuelle programmet. Pa? denne ma?ten kan forskere spare tid pa? søknadsskriving, og veksten i forskningsadministrasjon reduseres. For a? styrke koblingen mellom forskning og utdanning skal det være et kriterium for tildeling av prosjektbevilgninger fra NFR at det redegjøres for hvordan forskningen skal gi merverdi i utdanningen. NFR skal gi en bonus i programfinansieringen for a? koble master eller bachelorstudenter pa? forskningsprosjektet. Strykning: Har liten tro på at dette faktisk vil redusere byråkratiet. Dessuten er søknadsskriving en viktig del av forskningsarbeid, siden man tvinges til å konkretisere og prioritere. 16

19 Forslag nr: 27 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen 9899 SISOF NFR skal gi en bonus i programfinansieringen for å koble master eller bachelorstudenter på forskningsprosjektet. Utdyping NFR skal i større grad sette krav til å koble master og bachelorstudenter i utlysningen av forskningsprosjekt og legge til rette for at dette blir finansiert i prosjektet. I dag legges det ofte inn studentdeltakelse i forskningsprosjektet for å styrke søknadene på initiativ fra institusjonen. Jeg tror studentdeltakelse på master og bachelornivå kan økes dersom dette oftere settes som krav fra NFR i utlysningen av ulike prosjekter. En økonomisk bonus er vel og bra for de som ønsker og trenger den, men et krav fra NFR vil kunne øke studentdeltakelsen hos de institusjonene som ikke er like økonomisk avhengige av en bonus. Forslag nr: 28 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen NSO støtter ordninger som tilbyr fremragende forskningsmiljø langsiktig finansiering og mener slike ordninger gir disse forskningsmiljøene gode rammebetingelser for fremragende forskning. Sentre for fremragende forskning (SFF) er et eksempel pa? slike ordninger. Sentrene for fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer for a? fa? senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildelinger av SFFer at prosjektene involverer studenter i prosjektene knyttet til senteret. Kortere tekst som sier omtrent det samme 17

20 NSO støtter ordninger som gir fremragende forskningsmiljøer langsiktig finansiering, slik som sentre for fremragende forskning (SFF). Hovedkriteriet for å få tildelt slike sentre skal være forskningskvalitet. (delt votering herifra) Studentinvolvering skal også være et kriterium for tildeling av sentre. Forslag nr: 29 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg SiB Sentre for fremragende forskning(sff) er et eksempel på slike ordninger. Sentre for fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer for å få senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildeling av SFFer at prosjektene involverer studenter i prosjektene knyttet til sentrene. Endre litt på setninger, mer ryddig avsnitt. Sentre for fremragende forskning(sff) er et eksempel på en slik ordning. Viktigste kriterium for tildeling skal være eksellense, og politiske og programmessige føringer skal ikke legges til grunn i vurderingen av søknadene. NSO mener det skal være et krav ved tildeling av SFFer at studenter er involvert i prosjekter knyttet til sentrene. rydde i teksten. Forslag nr: 30 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg SiB 18

21 Tillegg: Legge til et avsnitt under kapittel om NFR. NSO mener at forskningsrådet bør etablere ordningen Sentre for fremragende forskning og utdanning (SFFU), som tildeles de miljøer som mestrer å se eksellense i forskning og utdanning i sammenheng. I tillegg bør ordningen for Yngre Fremragende Forskere gjeninnføres som et virkemiddel for å bygge opp under og stimulere våre spesielt talentfulle unge forskere. SFFU er en av anbefalingene ekspertgruppen som har gått gjennom finansieringssystemet kommer med. Dette virker spennende, og er relevant for oss å mene noe om. YFF kan bidra til at forskere med talent kan da steget opp i verdensklassen, og er en ordning vi mener NSO bør stille seg bak. Forslag nr: 31 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru For a? na? ma?let om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal ga? til forskning og utvikling, mener NSO at det offentlige ma? legge til rette for ordninger som stimulerer næringslivet og private aktører til a? satse pa? forskning og utvikling. NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for a? stimulere til private gaver til forskning. Godkjente mottakere ma? inkludere høgskoler, universiteter og NFR, og forsterkning ma? utløses ved summer fra kroner og høyere. Videre støtter NSO initiativ som SkatteFUNN for a? øke forsknings og utviklingsarbeid i næringslivet. Kortere tekst. Gaveforsterkning er ikke spesifikt nevnt siden ordningen er liten (ca 50 millioner kroner). For å nå målet om tre prosent av BNP til FoU, må stimuleringsordningene for næringslivet, slik som SkatteFUNN, styrkes. 19

22 Forslag nr: 32 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud For å nå målet om tre... og utviklingsarbeid i næringslivet. Endre avsnitt For å nå målet om tre prosent av BNP til FoU, må det offentlige stimulere til at næringslivet og private aktører kan satse på FoU. NSO støtter ordninger som gaveforsterkningsordinger og SkatteFUNN. For at gaveforsterkningsordene skal gi gevinster må man fordele midlene til enten høyskoler, universiter, NFR eller forskningsinstitutter, og utløses ved kr eller mer. Enklere språk, i tillegg er forskningsinstitutter lagt inn som mottaker av gaveforsterkendeordningen Forslag nr: 33 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen SISOF NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for å stimulere til private gaver til forskning. Tillegg om fri bruk av gaveforsterkninger NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for å stimulere til private gaver til forskning, der institusjonen ikke begrenses i disponering av gaveforsterkningsmidlene. 20

23 Viktig at vi her får med høyskolene og at gaveforsterkningsmidlene for høyskolene ikke begrenses til gaveprofessorat, slik det er i dag, men kan brukes friere slik det er for universiteter og vitenskaplige høyskoler. Forslag nr: 34 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud For å løse samfunnsutfordringer er... for forskning og innovasjon. Endre hele avsnittet. Det er viktig at norske forskningsmiljøer deltar i de internasjonale kunnskaps og forskningsmiljøer. For å få til dette må man få flere forskningsgrupper og prosjekter på tvers av landegrenser. Formålet med EUs rammeprogrammer skal være å løfte forskningen uavhengig hvem som hvem som utøver den. Norske universiteter, høyskoler, institutter, helseforetak og næringsliv skal sørge for at forskre har muligheten til å delta i internasjonle forskningsmiljø. Enklere språk, og fjernet setninger som sier det samme om igjen. Har også fjernet det om fremdragende miljøer da det ikke samsvarer helt med formålet med deltakelse i EUs rammeprogrammer skal være uavhenging av hvem som utdøver den. Forslag nr: 35 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Institusjonsledelsen kan tilrettelegge for... ofte er et krav for tildeling. Endre avsnittet 21

24 Instutisjonsledelsen skal tilrettelegge for gode EUsøknader, og kan i spesielle situasjoner gi forskere fritak fra krav om vitenskaplig publisering for en periode. Alle Ph.d utdanninger skal tilby opplæring og kompetanse utvikling innen internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. NSO mener det er en stor fordel unge forskere tilegner seg forskningsledelse og forskningsadminstrasjonserfaring erfaring tidlig i karrieren, blant annet for å øke antallet innvilgede Eurpean Research Council (ERC) søknader. Enklere språk. I tillegg er NFRs rolle i forbindelse med EU søknader flyttet til kapittelet om NFR i et annet forslag da det heller hører hjemme der. Forslag nr: 36 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg SiB Ph.d.utdanningen må inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. NSO mener det er en stor fordel for European Research Council (ERC) søknaders gjennomslagsevne at unge forskere tilegner seg erfaring med forskningsledelse tidlig i karrieren, fordi dette ofte er et krav for tildeling. Strykning: Ønsker å stryke linjene. Se i sammenheng med forslag om å legge til et kapittel om forskerutdanning og rekruttering. Forslag nr: 37 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kine Nossen

25 131 Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal ha mulighet til å utveksle og reise mellom132 institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig for å knytte bånd til forskningsmiljøer133 internasjonalt, som gir Norge bedre forutsetninger for deltakelse i EUs rammeprogram. Stipender134 til dette formålet skal inkluderes i prosjektfinansiering fra NFR, og i særlig stor grad rettes mot135 doktorgradsstipendiater. Nasjonal forskermobilitet skal utnytte forskningskompetanse, interesser136 og infrastruktur på tvers av institusjoner i prosjekter der også studenter bør inkluderes.137 Kvoteordningen for studenter fra utviklingsland bør utvides til å også gjelde for138 doktorgradsstipendiater, for å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland. Endre kapittel Forskermobilitet Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal kunne reise fritt mellom instutitsjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at norske forskere knytter bånd internasjonalt for å styrke forskningen og øke deltakelsen i EUs rammeprogrammer. Nasjonal forskermoblitet skal sørge for at man får utnyttet forskningsressursene på tvers av instutisjoner, og er et viktig virkemiddel for å heve nivået på norsk forskning.(deltvortering på neste settning) Norge bør tilby kvoteordninger til doktorgradsstipendidater. Enklere og bedre språk Forslag nr: 38 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg SiB 3.0 FORSKNINGSBASERT UTDANNING OG FORSKERUTDANNING Stryke forskerutdanning fra overskriften. 3.0 FORSKNINGSBASERT UTDANNING 23

26 Se i sammenheng med forslag om nytt kapittel: forskerutdanning og rekruttering Forslag nr: 39 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Forskningsbasert utdanning innebærer at alle ansatte i UHsektoren skal undervise, også på lavere grad. Møtet mellom studenter og forskere er avgjørende for å koble forskning og utdanning på andre måter. Dette betinger at alle faglige ansatte må se sammenhengen mellom sin egen forskning og undervisningen som gis. Strengere definisjon av forskningsbasert utdanning. NSO mener det ikke er tilstrekkelig at underviserene har forskerkompetanse for at utdanningen de gir skal kunne betegnes som forskningsbasert. Begrepet skal også innebære at det er vitenskapelig dokumentert at undervisningsmetodene har god kvalitet. Eventuelt kan undervisningen være et ledd i utviklingen av nye undervisningsmetoder. I tillegg skal aktuell forskning trekkes inn i undervisningen, og studentene skal få reell mulighet til å være med på relevante forskningsprosjekter. Det opprinnelige forslaget innebærer at alle forskere skal undervise. Dette er etter mitt syn selv om det er en viktig debatt litt på siden av debatten om hva forskningsbasert utdanning skal være, og dessuten synes jeg det er en for svak definisjon. Man kan få til fantastisk undervisning som kobler utdanning til forskning uten at alle forskerene i UHsektoren underviser. NSO bør stille tydelige og strenge krav til hva som godtas som forskningsbasert utdanning. Forslag nr: 40 Kapittel og/eller

27 Forslagstiller: Susann Strømsvåg SiB For å sikre tilstrekkelig kompetanse i universitets og høgskolesektoren og samfunnet i fremtiden, er det behov for økt rekruttering av stipendiater. Ansvaret til universiteter og høgskoler tilsier at institusjonene må prioritere arbeidet med rekruttering av stipendiater høyt, og denne innsatsen må rette seg mot studenter på alle gradsnivåer. Det bør i tillegg etableres ordninger i form av ph.d.stipend i NFRbevilgninger til forskningsprosjekter. Det er viktig å rekruttere studenter med stort faglig potensiale, og en kombinasjon av nasjonale og internasjonale stipendiater er nødvendig for å sikre mangfold i fagmiljøene. Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. Strykning: Stryke avsnittet Se i sammenheng med forslag om nytt kapittel: forskerutdanning og rekruttering Forslag nr: 41 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. Strykning: Det er uklart hva som menes med "varierte virkemidler", og da kan setningen like godt strykes. 25

28 Forslag nr: 42 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim, Nina J. Tollehaug, Madeleine Sjøbrend, Marianne Espelid FFPK [ingen] Tillegg: Henger sammen med forrige setning: legge til en setning av hva slike virkemidler kan inkludere. Slike virkemidler inkluderer blant annet studentaktiv forskning og forskerlinjer. Forutsetter at Dissens 2 om forskerlinjer vedtas. Vi ønsker en kort setning der to viktige rekrutteringstiltak for stipendiatrekutteringen nevnes. Forslag nr: 43 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Studenter er i daglig i kontakt med forsknings og utviklingsarbeid, og studentaktiv forskning er avgjørende for a? sikre god kvalitet i utdanningene og for rekrutteringen til fremtidige forskerstillinger. Studentaktiv forskning kjennetegnes av studenters aktive deltagelse i et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet skal være en del av et større fagmiljø, og ma?let for forskningen skal være fagfellevurdert publisering. NSO mener alle studenter skal ha muligheten til a? bli involvert i forskningsprosjekt pa? alle gradsniva?, og denne muligheten skal det informeres om. Pa? masterniva? skal studentene fa? mulighet til a? være med i forskergrupper. Forsta?else for, og deltakelse i, forskningsarbeid fremmer interesse og engasjement for forskning. Studentaktiv forskning er en form for læring som gir studentene innsikt i 26

29 metode, kunnskapservervelse og FoUarbeid. Studentaktiv forskning og inkludering av studenter i forskningsprosjekt skal være en del av institusjonenes strategi for utvikling av FoUarbeidet. Alle studenter skal tidlig i studieløpet tilbys innføring i forskningsforsta?else. For a? stimulere til studentaktiv forskning, skal prosjektfinansiering fra NFR vektlegge hvorvidt forskningsprosjektet skal legge til rette for involvering av studenter. Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene fa?r tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid. Mer kompakt. NFRfinansiering er tatt ut siden det passer bedre i NFRseksjonen. Dagens studenter er morgendagens forskere. Ved å involvere studenter på alle nivå i forskningsprosjekter vil man øke rekrutteringsgrunnlaget av fremtidige forskere. NSO mener at alle studenter skal ha muligheten til å delta i forskningsprosjekter med mål om fagfellevurdert publisering, og at institsjonene skal gi informasjon om hvordan man kan inkluderes. Institusjonene skal inngå en kontrakt med studentene, som klargjør forventninger og plikter for begge parter.instutisjonene skal ha studentaktiv forskning og studentinvolvering i forskning i sine stategier, og studentaktiv forskning som et av tildelingskriteriene ved interne FoUfordeliger. Alle studenter skal allerede i løpet av bachelorgraden tilbys innføring i forskningsmetode. Det skal eksistere mentorordninger som sørger for at den enkelte student følges opp av en faglig ansatt over tid. Forslag nr: 44 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen SISOF Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene får tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid. 27

30 Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene får tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid i tilknyttning til prosjektarbeid i undervisningen. Ved å knytte denne ordningen til prosjektarbeid i undervisningen sikrer vi at det er en gjensidig faglig interessefellesskap mellom mentor og student. Forslag nr: 45 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg SiB Tillegg: Legge til avsnittet om forskerlinjer (fra dissens 2), med unntak av siste setning i dissensen. Universiteter og høyskoler bør tilby forskerlinjer som en del av sine utdanningstilbud. Disse kan integreres i studieløp som et alternativ til ordinært studieløp. Dette gir studenter erfaring med reell forskning, og anses som et viktig tiltak for rekruttering av fremtidige forskere. Ønsker en mulighet for å ta inn delen om forskerlinjer uten å måtte ta med siste setning om integrert masterph.dløp. Forslag nr: 46 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg SiB Tillegg: 28

31 Målet er å samle det som går på forskerutdanning og rekruttering under et eget kapittel. Dette skal da inn mellom avsnittet om Studentaktiv forskning og Midlertidige stillinger. Teksten fra linje vil da komme under denne nye overskriften. 4.0 FORSKERUTDANNING OG REKRUTTERINGFor å sikre tilstrekkelig kompetanse i universitets og høgskolesektoren og samfunnet i fremtiden, er det behov for økt rekruttering av stipendiater. Ansvaret til universiteter og høgskoler tilsier at institusjonene må prioritere arbeidet med rekruttering av stipendiater høyt, og denne innsatsen må rette seg mot studenter på alle gradsnivåer. Det bør i tillegg etableres ordninger i form av ph.d.stipend i NFRbevilgninger til forskningsprosjekter. Det er viktig å rekruttere studenter med stort faglig potensiale, og en kombinasjon av nasjonale og internasjonale stipendiater er nødvendig for å sikre mangfold i fagmiljøene. For å sikre stipendiatrekruttering innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet skal det være muligheter for lønnsdifferensiering i stipendiatstillinger. En god forskerutdanning er en forutsetning for å kunne levere forskning av høy kvalitet i fremtiden. Stipendiatene er en stor ressurs for institusjonene, og det er avgjørende at kandidatene har tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for å kunne fullføre doktorgraden. God veiledning, et godt arbeidsmiljø og nødvendig infrastruktur er viktig for å levere en god forskerutdanning. NSO mener det er spesielt viktig at doktorgradsprogrammene er integrert i fagmiljøenes forskning. Alle stipendiater skal ha mulighet til å være tilknyttet et forskningsprosjekt. NSO mener opplæring i formidlingskompetanse skal være en integrert del av ph.d.utdanningen. Utdanningen må også inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. For å stimulere til mer forskningskompetanse i næringslivet, samt et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia, mener NSO at ordningen for næringsph.d. skal styrkes. Ordningen for offentlig ph.d. skal også styrkes for å skape økt forskningsaktivitet i offentlig sektor, og bedre samspill mellom sektoren og akademia. For begge ordninger skal et kriterium for tildeling være at det utarbeides en strategi for å skape et nettverk mellom fagmiljøet og bedriften eller virksomheten som er involvert. I denne strategien skal en også vurdere muligheten for å etablere praksisplasser for studenter. 29

32 Jeg ønsker å samle det som omhandler forskerutdanning og rekruttering under et kapittel, og da skille dette ut fra det som nå er kapittel 3. I tillegg ønsker jeg å legge til noe mer om forskerutdanning, og hva man ønsker med denne. Ber om at dette forslaget sees i sammenheng med forslag om følgende strykninger: Linje Linje 145 (Endring av overskrift kap 3) Linje Linje 231 Linje Ber derfor om at disse forslagene kan voteres over i blokk, da intensjonen ikke er å stryke noe fra dokumentet men heller å samle dette under en ny overskrift. Forslag nr: 47 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson 179 Tillegg: For å gi muligheter til spesielt motiverte studenter, skal det finnes en sentral søknadsbasert finansieringsordning som gir støtte til å ansette laveregradsstudenter på deltid i forskningsprosjekter. Ordningen skal være åpen for vitenskapelig ansatte med forsker og veilederkompetanse. Forslag nr: 48 Kapittel og/eller Forslagstiller: Tord Øverland VLPK NSO mener at det i større grad... ikke oppfyller stillingens hensikt. Endre hele avsnittet 30

33 NSO ser på graden av midlertidighet i akademia som et stort problem, særlig for arbeidsmiljø og likestilling. Til tross for at store deler av finansieringen er midlertidig prosjektfinansiering, må institusjonene finne ordninger for å lage flere faste og færre midlertidige stillinger.institusjonene må i større grad utnytte mulighetene i tjenestemannsloven for oppsigelse av ansatte som ikke fyller stillingens hensikt. Enda tydeligere standpunkt i saken om midlertidige stillinger i akademia. Forslag nr: 49 Kapittel og/eller Forslagstiller: Tord Øverland VLPK NSO mener at innstegsstillinger åpner for rekrutering..., samt studentrepresentasjon Helhetlig endringsforslag av kapittelet. NSO mener man ikke trenger nye midlertidige stillingskategorier i akademia, og går derfor imot innstegsstillinger. Dersom det allikevel brukes innstegsstillinger må kriteriene for fast ansettelse ved endt innstegsstilling være tydelige i stillingsutlysningen. En komité skal ved slutten av perioden vurdere om kandidaten oppfyller kravene for fastansettelse, og skal vektlegge undervisning og formidlingsevne høyt. Komiteen skal bestå av nasjonale og internasjonale fagfeller, representasjon fra instutisjonen og en studentrepresentant. Forskning fra blant annet finland viser at innstegsstillinger ikke fører til en mer likestilt akademia. Les her for mer info: Norsk høyere utdanning sliter allerede nok med å bedre likestillingen, derfor er dette ikke veien å gå. AU og FFPK har helt rett i at man trenger flere i fast stilling, men innstegsstillinger er ikke riktig måte å løse dette på. Les mer om forskning på innstegsstillinger i Finland her: 31

34 Forslag nr: 50 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim, Nina J. Tollehaug, Madeleine Sjøbrend, Marianne Espelid FFPK å drive god undervisning Endre "å drive god undervisning" med "undervisningseksellense" Kravene til hvorvidt en kandidat bør få fast ansettelse, skal inkludere forskningskompetanse, evne til å få sin forskning publisert, evne til å skaffe stipendmidler, evne til å formidle forskning og undervisningseksellense. Forslaget er i tråd med FFPKs forslag til plattform. Vi mener undervisningseksellense er et begrep som gjenspeiler de forventningene en bør ha til de kandidatene som søker fast ansettelse ved bruk av innstegsstillinger. Dette er en spesiell ordning som ikke vil gjelde alle ansettelsesprosesser i UHsektoren, og det bør være høye forventninger til kandidatens undervisningsprestasjoner for å øke studentenes utbytte av ansettelsen. Forslag nr: 51 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim, Nina J. Tollehaug, Madeleine Sjøbrend, Marianne Espelid FFPK For å øke sjansene for prosjekttildeling på europeiske og norske konkurransen skal unge forskere få erfaring med forskningsledelse og forskningsadministrasjon. NSO mener det skal eksistere egne traineeordninger. NFRbevilgninger bør inneholde krav om at en ung forsker tilknyttet prosjektet skal ha mulighet til å lede prosjektet sammen med en mer erfaren forsker. 32

35 Endre avsnittet Tidlig erfaring med forskningsledelse og forskningsadministrasjon er viktig for gjennomslagsevne på prosjekttildelinger nasjonalt og på europeisk nivå. Derfor skal det eksistere traineeordninger for unge forskere. NFRbevilgninger bør inneholde krav om at en ung forsker tilknyttet prosjektet skal ha mulighet til å lede prosjektet sammen med en mer erfaren forsker. Avsnittet fremstår uklart i innstillingen. Vi ønsker å skrive om får å fremme tydelighet, uten at meningsinnholdet endres. Forslag nr: 52 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Faglig og vitenskapelig fremgang skal være ma?let for vitenskapelig publisering. Man skal premieres for a? publisere sin forskning gjennom en publiseringsindikator, der man fa?r publiseringspoeng for publisering i ulike tidsskrifter. Publiseringsindikatoren skal stimulere til konkurranse, effektivitet og internasjonalt samarbeid. Indikatoren skal være niva?delt, der blant annet vurderinger av tidsskriftets fagfellevurderingsrutiner skal legges til grunn for niva?inndelingen. Disse vurderingene skal være transparente og a?pne. Ta ut publiseringsindikatoren av finansieringssystemet. Fjerne nivådeling i publiseringsindikatoren. Det skal finnes en publiseringsindikator som brukes til å måle hvor mye det forskes ved institusjonene i Norge. Vitenskapelig publisering skal representere faglig fremgang, og derfor må kun publikasjoner i godkjente kanaler med fagfellevurdering gi publiseringspoeng. Utover godkjenning av kanaler skal indikatoren ikke være nivådelt. Det skal ikke være direkte økonomiske insentiver knyttet til publiseringsindikatoren, men den kan være en del av grunnlaget i opprykks eller ansettelsesprosesser. Utgivelse av lærebøker skal ikke gi publiseringspoeng, men institusjonene skal ha stimuleringsordninger som belønner dette arbeidet. 33

36 Forslag nr: 53 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen SISOF Utgivelse av lærebøker skal ikke gi publiseringspoeng, men institusjonene skal ha stimuleringsordninger for å belønne ansatte som skriver lærebøker. Utgivelse av lærebøker skal ikke gi publiseringspoeng med mindre de er kvalitetssikret og fagfellevurdert, og institusjonene skal ha stimuleringsordninger for å belønne ansatte som skriver lærebøker. Fagfellevurderte og kvalitetssikrede lærebøker vil gi studentene bedre læringsmateriale. Når lærebøker blir kavlitetssikret og fagfellevurdert, vil det virke motiverende for forskere å produsere lærebøker for å få publikasjonspoeng. Det vil gjøre lærebøker til et mer verdsatt og prioritert arbeid som kommer studentene til gode. OBS: kan få urettferdige utfall i de ulike fagmiljøene da enkelte fag er mer progressive enn andre (noen finner stadig nye faglige funn VS de som står "i ro"). Jeg mener likevel at gode lærebøker for studentene bør prioriteres i NSO. Forslag nr: 54 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson 219 Tillegg: 34

37 Eksplisitt si at siteringsindikatoren ikke skal være en del av finansieringssytemet. Plattformen om organisering og dimensjonering sier at siteringsindikatoren skal være med i finansieringssystemet, så hvis man ikke ønsker den, må det stå her. Siteringsindikatoren skal ikke være en del av finansieringssystemet. Forslag nr: 55 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim, Nina J. Tollehaug, Madeleine Sjøbrend, Marianne Espelid FFPK Åpen tilgang til forskning er viktig for å sikre alle fri tilgang til kunnskap, både på et nasjonalt nivå, men også globalt. Endre setningen, samt tillegge en utdyping av retning på OApolitikken i tråd med plattformen levert av FFPK. Open Access tar utgangspunkt i at resultatene av offentlig finansiert forskning er et felles gode og at både akademia og samfunnet ellers skal sikres fri tilgang til kunnskapen. Åpen forskning er mer synlig og tilgjengelig, og er viktig for effektiv global kunnskapsspredning. NSO mener at utviklingen innen forskningspublisering skal gå i retning av stadig kortere sperrefristperioder, og at publiseringskostnader skal flyttes fra enden av publiseringskjeden til starten. Konkret innebærer dette en overgang fra abonnementskostander, til kostnader knyttet til artikkelprosessering hos tidskriftene. Publisering av forskning står ovenfor store endringer og utfordringer. Vi mener det er nødvendig at NSO sier noe kort om hvordan vi skal komme frem til en hensiktsmessig metode for spredning av vitenskapelig kunnskap. Dette innebærer å si noe mer enn det den innstilte plattformen gjør, derfor har vi lagt inn et avsnitt fra FFPKs plattformforslag som sier noe konkret om hvordan utviklingen fremover skal foregå. Denne presiseringen er i tråd med politikken skissert i innstillingen, men bidrar til at NSO er tydligere på hvordan, ikke bare på hva. 35

38 Forslag nr: 56 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg SiB NSO mener alle norske høyere utdanningsinstitusjoner skal ha publiseringsfond for OApublisering og at styret ved institusjonen skal vedta en OApolicy. Tillegg: Legge til en setning etter dette om hybrid OA Slike publiseringsfond skal også dekke utgifter til hybrid OApublisering. Viktig at slike fond også dekker hybrid OA, da dette vil være viktig for å få opp andelen OA spesielt i en overgangsperiode. Forslag nr: 57 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg SiB NSO mener at masteroppgaver som hovedregel skal publiseres OA og gjøres fritt tilgjengelig gjennom bibliotekstjenestene endring av denne setningen NSO mener at alle masterkandidater skal ha rett til å publisere sine oppgaver OA. 36

39 Studenters oppgaver og forskning produsert av ansatte ved institusjonene er forskjellige ting. Det er viktig at studentene eier sine oppgaver, og dette kan heller ikke regnes som offentlig finansiert forskning på samme måte som annen forskning da studenters forskningstid ikke er offentlig finansiert. Studenter bær ha rett til å publisere sine oppgaver, og da kunne velge å publisere OA, men dette bør ikke være et krav. Forslag nr: 58 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen SISOF NSO mener at masteroppgaver som hovedregel skal publiseres OA og gjøres fritt tilgjengelig gjennom bibliotekstjenestene. Karakterkrav NSO mener at masteroppgaver med karakter B eller bedre som hovedregel skal publiseres OA og gjøres fritt tilgjengelig gjennom bibliotekstjenestene. Det er mulig å få bestått på masteroppgaven selv om resultatene og konklusjonene inneholder vestentlige feil, dersom en ellers har gjort godt arbeid. Dersom oppgaver publiseres uten å oppgi karakter eller vrudering kan dette føre til at feilaktige resultater blir brukt i videre forskning. Fagfellevurdering av artikkler legger strengere krav enn bestått for at den skal kunne publiseres og dette bør til en viss grad gjelde masteroppgaver også. Forslag nr: 59 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim, Nina J. Tollehaug, Madeleine Sjøbrend, Marianne Espelid FFPK 37

40 [ingen] Tillegg: Legge til en setning etter setningen som avsluttes på linje 228, etter "...bibliotekstjenestene.". Norges forskningsråd har gjennom sin programfinansiering et spesielt ansvar for å vektlegge åpenhet og krav til tilgjengeliggjøring av resultatene av forskningen. Vi mener det er nødvendig at Norges forskningsråd i sin prosjektfinansiering stiller krav og tar hensyn til viktigheten av åpen kunnskapsspredning. Forslag nr: 60 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kine Nossen Formidling er en av kjerneoppgavene til universiterer og høyskoler, og skal følgelig prioriteres høyt.231 Opplæring i formidlingskompetanse skal være en integrert del av ph.d.utdanningen.232 Universiteter og høgskoler er viktige samfunnsaktører og har derfor også et ansvar for å233 tilgjengeliggjøre kunnskap på en lettfattelig måte også utenfor akademia.234 Institusjoner med museumsvirksomhet har et særlig ansvar for å vedlikeholde bygningsmassen og235 at samlingene er ivaretatt på en trygg måte.236 På bachelor og masternivå skal studentene møte lærings og vurderingsformer som fremmer237 formidlingsevne og kompetanse Bytte ut kapittelet med FFPK sitt orginale Formidling er en av kjerneoppgavene og samfunnsoppdraget til universiteter og høyskoler, og opplæring skal være en integret del av ph.d.utdanningene.. Instutisjonene skal tilby kursing og veiledning i mediehåndtering, blogging og annen kommerisell formidling for vitenskaplig ansatte for å tilgjengeliggjøre kunnskap for dem utenfor akademia. Formidling skal være en del av læringsutbyttebeskriveslene for bachelor og masterstudier. 38

LS REVIDERING AV FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM

LS REVIDERING AV FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM LS3 05.06-1415 REVIDERING AV FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Henrik Andersen Sveinssom Kine Nossen Madeleine Lorås Lasse Heggedal Lasse Hjelle REDAKSJONSKOMITEENS

Detaljer

Politisk plattform Forskningspolitikk

Politisk plattform Forskningspolitikk Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk plattform Forskningspolitikk «Forskning bidrar til samfunnsutvikling.» 2015000574 Forskningspolitisk plattform NSOs

Detaljer

Landsstyret Protokoll fra møte

Landsstyret Protokoll fra møte Landsstyret Protokoll fra møte Møte LS3-14/15 Dato/tid 13.02.2015 12:00 Referent Bjørn-Anders Hind Arkiv 2015000344 INNHOLD LS3 00 Konstituering Side 4 LS3 00.03-14/15 Konstituering LS3 01 Rapporter og

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Endringsforslag LM Handlingsplan for NSO 2015/2016

Endringsforslag LM Handlingsplan for NSO 2015/2016 Endringsforslag LM5 05.02-15 Handlingsplan for NSO 2015/2016 Forslag nr: 3 Forslagstiller: Tine Borg og Christine Alveberg 1-47 Valgkrets (initialer): SiA Bokstavpunkter Bytte ut alle bokstavpunkter til

Detaljer

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

NSOs politikk. Velferd og Internasjonal. Fag og forskning. Studentenes. 6 politiske plattformer NSOs politiske fundament

NSOs politikk. Velferd og Internasjonal. Fag og forskning. Studentenes. 6 politiske plattformer NSOs politiske fundament NSOs politikk Fag og forskning Studentenes Velferd og likestilling politikk Internasjonal 6 politiske plattformer NSOs politiske fundament Utdanningspolitisk plattform Velferdspolitisk plattform Forskningspolitisk

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Rektor Sigmund Grønmo Forskerforbundets forskningspolitiske seminar Oslo 22. november 2011 Handlingsrom for forskning

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats Innledning I Universitets og høgskolerådet Universitets og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon og et samarbeidsorgan for akkrediterte universiteter

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Vedta Norsk studentorganisasjons (NSO) prinsipprogram for perioden

Vedta Norsk studentorganisasjons (NSO) prinsipprogram for perioden Landsmøtet Sakspapir Møtedato 21.04.2016-24.04.2016 Ansvarlig Prinsipprogramkomiteen Saksnummer LM6 05.02-16 Gjelder Prinsipprogram 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til prinsipprogram for 2016-2019 3 PRINSIPPROGRAM

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser

Detaljer

HØRINGSSVAR - INNSPILL TIL REVISJON AV LANGTIDSPLANEN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING

HØRINGSSVAR - INNSPILL TIL REVISJON AV LANGTIDSPLANEN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO postmottak@kd.dep.no D: 14.09.2017 S: 6 side(r) R: A: 2017002718 KNO HØRINGSSVAR - INNSPILL TIL REVISJON AV LANGTIDSPLANEN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonens andre rapport)

NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonens andre rapport) NTNUs høringsuttalelse til: NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonens andre rapport) Produktivitetskommisjonens andre rapport belyser sentrale utfordringer

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

LS /15 LM POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH- SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING

LS /15 LM POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH- SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING LS3 06.11-07-14/15 LM5 06.03-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH- SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Tine Borg Tommy Aarethun Bjørn Dinesen Sandra Yeomans Kaja Elisabeth

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

LM RESOLUSJONER REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING

LM RESOLUSJONER REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING LM5 03.01-15 RESOLUSJONER REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Mats Belbo (UiT) Aleksander Milde (HiL) Isabel Byrkjeflot Nærø (HiOA) Eirin Vetaas (UiA) Andreas Olsbø (HiB) REDAKSJONSKOMITEENS

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE. Høringsuttalelse fra Norsk Studentunion HØRINGSSVAR TIL FORSLAG OM ETABLERING AV SENTRE. Norsk Studentunion

HØRINGSUTTALELSE. Høringsuttalelse fra Norsk Studentunion HØRINGSSVAR TIL FORSLAG OM ETABLERING AV SENTRE. Norsk Studentunion -STIFTET 1936 - HØRINGSUTTALELSE Norsk Studentunion Storgata 19, 0184 Oslo TLF: 22044950 Fax: 22244247 E-mail: @nsu@nsu.no WEB: WWW.NSU.NO HØRINGSSVAR TIL FORSLAG OM ETABLERING AV SENTRE FOR FREMRAGENDE

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-2 Møtenr. Møtedato: 03.03.2017 Notatdato: 17.02.2017 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Rasmus

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Sentre for fremragende utdanning

Sentre for fremragende utdanning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/2402 Sak 13/11 Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene

Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene 1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

MØTEINNKALLING Studenttingsmøte 12/14 Dato: 30.10.14 - Møtetid: 17:15 R 10, Realfagsbygget Utsendt: 23.10.2014

MØTEINNKALLING Studenttingsmøte 12/14 Dato: 30.10.14 - Møtetid: 17:15 R 10, Realfagsbygget Utsendt: 23.10.2014 MØTEINNKALLING Studenttingsmøte 12/14 Dato: 30.10.14 - Møtetid: 17:15 R 10, Realfagsbygget Utsendt: 23.10.2014 Til: Kopi til: Arbeidsutvalget Studenttingsrepresentanter med vara Faste observatører Styret

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i styre i møtet.. 1. Formål Organiseringen av fakultære forskergrupper står sentralt som virkemiddel i fakultetets

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. september 2014 Rammer Ekspertgruppen er relativt tidlig i sitt arbeid

Detaljer

Innspill til Forskningsrådets policy 2016-2020: Rekruttering og karriereløp for forskning

Innspill til Forskningsrådets policy 2016-2020: Rekruttering og karriereløp for forskning Akademiet for yngre forskere C/O Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78 0271 Oslo kontakt@akademietforyngreforskere.no Oslo, 10. februar 2016 Norges forskningsråd Avdeling for strategi og analyse

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010 Til: Arve Aleksandersen, FA Bente Lindberg Kraabøl 6 58 29.09.2010 2009/14150 Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010 Det juridiske fakultet har blitt bedt om å komme med innspill til

Detaljer

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Sigmund Grønmo Forskningspolitisk seminar Forskerforbundet Oslo 5. november 2008 Eksempler på ulike samarbeidsrelasjoner for universitetene Samarbeidsaktører

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.08.2014 Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Internasjonal handlingsplan

Detaljer