Landsstyret Protokoll fra møte

Transkript

1 Landsstyret Protokoll fra møte Møte LS3-14/15 Dato/tid :00 Referent Bjørn-Anders Hind Arkiv INNHOLD LS3 00 Konstituering Side 4 LS /15 Konstituering LS3 01 Rapporter og orienteringer Side 5 LS /15 Rapporter LS /15 Protokollsaker LS /15 Orientering om gjennomføring av valg på landsmøte LS3 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser Side 6 LS /15 Resolusjoner LS3 05 Styringsdokumenter Side 7 LS /15 Revidering av forskningspolitisk plattform LS /15 Revidering av retningslinjer for fond LS /15 Revidering av retningslinjer for frifondsmidler LS3 06 Innkomne saker Side 76 LS /15 Saker til landsmøte LS /15 LM Godkjenning av forretningsorden LS /15 LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2014 LS /15 LM Rammebudsjett for 2016 LS /15 LM Handlingsplan for NSO 2015/2016 LS /15 LM BM 2016: Den globale studentstemmen Muntlig orientering LS /15 LM Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO LS /15 LM Politisk dokument om styring og ledelse i UHsektoren LS /15 LM Politisk dokument om studentkultur, studentmedia og studentidrett LS /15 LM Generaldebatt LS /15 Generaldebatt Diskusjonssak Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side(r)

2 Deltakere på landsstyremøte 3 14/15 NR FORNAVN ETTERNAVN FRA ROLLE SiT - Studentsamskipnaden i 1 Nina Jeanette Tollehaug Trondheim LS-representant SiT - Studentsamskipnaden i 2 Karen Marie Skaret Trondheim LS-representant 3 Jone Trovåg SiT - Studentsamskipnaden i Trondheim LS-representant 4 Maria Honerød SiT - Studentsamskipnaden i Trondheim LS-representant 5 Madeleine Lorås SiT - Studentsamskipnaden i Trondheim LS-representant 6 Daniel Faldmo SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus LS-representant 7 Maria Terese Kittilsen SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus LS-representant 8 Kine Nossen SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus LS-representant Christine 9 Adriane Svendsrud SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus LS-representant 10 Sandra Yeomans SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus LS-representant 11 Marianne Andenæs SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus LS-representant 12 Eva Holthe Enoksen SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus LS-representant 13 Henrik Sveinsson SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus LS-representant Kaja 14 Elisabeth de Ru SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus LS-representant 15 Jor Hjulstad Tvedt SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus LS-representant 16 Pernille Marie Våge SiB - Studentsamskipnaden i Bergen LS-representant 17 Britt-Marie Andersson SiB - Studentsamskipnaden i Bergen LS-representant 18 Susann Strømsvåg SiB - Studentsamskipnaden i Bergen LS-representant 19 Tommy Aarethun SiB - Studentsamskipnaden i Bergen LS-representant 20 Embla Belsvik SiB - Studentsamskipnaden i Bergen LS-representant 21 Camilla Hermansen SiB - Studentsamskipnaden i Bergen LS-representant 22 Lasse Heggedal SOPP - Studentsamskipnaden i Oppland LS-representant 23 Tormod Smedsvig SfS - Studentsamskipnaden for Sunnmøre LS-representant 24 Bjørn Dinesen Studentinord - Studentsamskipnaden i Nordland LS-representant 25 Håkon Ohren SiS - Studentsamskipnaden i Stavanger LS-representant 26 Anine Klepp SiS - Studentsamskipnaden i Stavanger LS-representant 27 Kari Ripel Eie Samskipnaden - Norges arktiske studentsamskipnad LS-representant 29 Christine Alveberg SiA - Studentsamskipnaden i Agder LS-representant 30 Tine Borg SiA - Studentsamskipnaden i Agder LS-representant Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 2

3 31 Ida Huitfeldt SIV - Studentsamskipnaden i Vestfold LS-representant 32 Heidi Berge Bergestig Sibu - Studentsamskipnaden i Buskerud LS-representant 33 Denisa Sobarzo SiHa - Studentsamskipnaden i Harstad LS-representant 34 Siw Noria Øiongen SiH - Studentsamskipnaden i Hedmark LS-representant 35 Veronica Lofnes Silden SFRN LS-representant Magnhild SiNoT - Studentsamskipnaden i Nord- 37 Moan Ingebrigtsen Trøndelag LS-representant 38 Ingrid Moe Albrigtsen SISOF - Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane LS-representant 39 Trond Ødegård SSH - Studentsamskipnaden Stord/Haugesund LS-representant 40 Camilla Berg Rindahl SiTel (SOT) LS-representant 42 Lasse Hjelle SiÅs - Studentsamskipnaden i Ås LS-representant 44 Martin Fredheim FFPK Observatør 45 Tord Øverland VLPK Observatør 46 Oda Berntzen IK Observatør Anders 47 Kvernmo Langset Arbeidsutvalget i NSO Observatør 48 Alexander Løtvedt Arbeidsutvalget i NSO Observatør 49 Therese Lerøen Arbeidsutvalget i NSO Observatør 50 Sondre Jahr Nygaard Arbeidsutvalget i NSO Observatør 51 Kristian Myhre Arbeidsutvalget i NSO Observatør 52 Helge Schwitters Arbeidsutvalget i NSO Observatør 53 Helle Amalie Østensvik Kontrollkomiteen Observatør Eline 55 Weidemann Stølan Kontrollkomiteen Observatør 56 Anne Marte Holand Kontrollkomiteen Observatør 57 Tuva Aune Wettland Valgkomiteen Observatør 58 Jonas Ohlgren Østvik Valgkomiteen Observatør 59 Bjørn-Åge Nilsen Valgkomiteen Observatør 60 Axel Nerdrum Valgkomiteen Observatør 61 Gina Helstad Valgkomiteen Observatør 62 Rikke Andersen ISU Observatør 63 Jørn Wichne Pedersen SAIH Observatør 64 Nils Magne Killingberg NOKUT Observatør 65 Hogne Ulla Samordna opptak Observatør 70 Morten Telle SiT - Studentsamskipnaden i Trondheim LS-representant 73 Madeleine Sjøbrend FFPK Observatør 74 Marianne Espelid FFPK Observatør 100 Christian Bjerke Ordstyrer Observatør 101 Mari Helén Varøy Ordstyrer Observatør 102 Åsne Ø. Høgetveit Ordstyrer Observatør 103 Mari Berdal Djupvik Ordstyrer Observatør Sigurd 104 Solberg Jakobsen Ordstyrer Observatør Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 3

4 105 Karsten W. Nielsen Sekretariat Observatør 106 Helga Skau Sekretariat Observatør 107 Bjørn-Anders Hind Sekretariat Observatør Linnea Reitan Jensen Velferdstinget i Bergen Observatør Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim Valgkrets - FFPK Ingen Tillegg: Marianne Espelid og Madeleine Sjøbrend gis tale- og forslagsrett i møtet. Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Tommy Aarethun Valgkrets - SiB Ingen Tillegg: Linnea Reitan Jensen gis tale- og forslagsrett i møtet. 00 KONSTITUERINGSSAKER LS /15 Godkjenning av innkalling Innstilling fra AU: Innkallingen godkjennes. Votering: LS /15 Godkjenning av saksliste Innstilling fra AU: Sakslisten godkjennes. Votering: LS /15 Godkjenning av tidsplan Innstilling fra AU: Tidsplanen godkjennes. Votering: Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 4

5 Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Tommy Aarethun Valgkrets 3-4 SiB Øke tidsrammen LS /15 Godkjenning av møteledelse Innstilling fra AU: Til redaksjonskomite for politisk dokument om styring og ledelse velges: Tine Borg. Tommy Aarethun. Bjørn Dinesen. Sandra Yeomans. Kaja Elisabeth de Ru. Til redaksjonskomite for revidering av forskningspolitisk plattform velges: Henrik Andersen Sveinsson. KineNossen. Madeleine Lorås. Lasse Heggedal. Lasse Hjelle. Votering: LS /15 Godkjenning av møteledelse Innstilling fra AU: Til møteledelse velges: Christian Bjerke. Mari Helén Varøy. Åsne Ø. Høgetveit. Mari Berdal Djupvik. Sigurd Solberg Jakobsen. Votering: 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER LS /15 Rapporter Innstilling fra AU: Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra kontrollkomiteen tas til orientering. Rapport fra valgkomiteen tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 5

6 Rapport fra tillitsvalgt i styret til Felles studieadministrativt tjenestesenter tas til orientering. Rapport fra ISU tas til orientering. Rapport fra SAIH tas til orientering. Votering: LS /15 Protokollsaker Innstilling fra AU: Protokoll fra landsstyremøte 2 14/15 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU13-14/15 til AU19-14/15, tas til orientering. Votering: LS /15 Orientering om gjennomføring av valg på landsmøte Innstilling fra AU: Landsstyret er orientert om gjennomføring av valg på landsmøte Votering: 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSAKER Ingen økonomi- eller fullmaktsaker 03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER LS /15 Resolusjoner Innstilling fra AU: Landsstyret behandler følgende resolusjoner: Resolusjon om nasjonalt ansvar for læringsmiljø. Resolusjon om støtte av burmesiske studenter. Votering: Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kine Nossen Valgkrets 7-8 SiO Det er vitkig å påpeka at det gjennom læringsmiljø utvala (LMU) lokalt vert gjort eit solid arbeid for å betra studentane sitt læringsmijø. - Det er viktig å påpeika at det gjennom læringsmiljøutvala (LMU) lokalt skal gjerast et solid arbeid for å bedra studentanes læringsmiljø. Dette er likevel ikkje sjølvsagt at gjennomførast ved alle institusjonar, og det er viktig at dette følgjast opp. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 6

7 Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine A. Svendsrud Valgkrets SiO Tillegg: - AU gis redaksjonell fullmakt til resolusjonene. Endelig vedtak: Landsstyret vedtar følgende resolusjoner Resolusjon om nasjonalt ansvar for læringsmiljø. Resolusjon om støtte av burmesiske studenter. Resolusjonene ligger i vedlegg 1 og VALG Ingen valgsaker. 05 STYRINGSDOKUMENTER LS /15 Revidering av forskningspolitisk plattform Innstilling fra AU: Forskningspolitisk plattform vedtas. Votering: Revidert forskningspolitisk plattform ligger i vedlegg 3. Forslag nr: 2 Kapittel og/eller 4-19 Forslagstiller: Christrine Adriane Svendsrud Valgkrets SiO Denne plattformen dekker de kravene... der gode fagmiljøer kan blomstre. Helhetlig endringsforslag Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 7

8 Denne plattformen dekker de kravene og målene Norsk studentorganisasjon (NSO) har til forskningspolitikk i Norge. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i plattformen.forskning skaper innsikt, meningsbrytning og samfunnsdebatt. Forskning og utvikling (FoU) kan gi oss ny forståelse av verden som er viktig for samfunnsutviklingen. Forskningen skal være nært knyttet til utdanning. Universiteter og høyskoler er en viktig aktør i norsk forskning. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for at norske institusjoner skal kunne drive forskning av høy kvalitet. Forskning bidrar til å løse store samfunnsutfordringer og forutsetter derfor en langsiktig satsning. God forskning er en forutsetning for å kunne gi et relevant studietilbud av høy kvalitet. FoU-basert utdanning og studentaktiv forskning bidrar til bedre forskning.god forskning gjøres best der forskere har forutsigbarhet, frihet og samarbeidsmuligheter i sitt arbeid. Dette må sikres gjennom stabile finansieringsvilkår og færre midlertidige stillinger i akademia. Samtidig er det et behov for at Forskningsrådet (NFR) har konkurransearenaer. Avvises Forslag nr: 3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets 7-9 SiB Forskning og utvikling kan gi oss ny forståelse av verden som er viktig for samfunnsutviklingen. Verden står overfor store og mindre store samfunnsutfordringer hvor forskning er sentralt for å løse disse. Slå sammen setningene og endre ordlyd. Forskning bidrar til samfunnsutvikling og en langsiktig satsning på forskning er sentralt for å løse de globale, nasjonale og lokale samfunnsutfordringene. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 8

9 Vedtas Forslag nr: 4 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Forskning er et felles anliggende og skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer og forutsetter derfor en langsiktig satsning. Strykning: Ønsker å stryke setningen. - Avvises Forslag nr: Dissens 1 Kapittel og/eller 19- Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset, Sondre Jahr Nygaard Valgkrets AU Ingen Tillegg: Nytt underkapittel om hovedutfordringer Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 9

10 1.1 Hovedutfordringer Denne plattformen gir en tematisk oversikt over NSOs forskningspolitikk. Det er fire overordnede prioriteringer som NSO anser for å være spesielt viktige i årene som kommer. 1. Økt koordinering ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at ressursfordelingen blir mer transparent og har en klar ansvarsfordeling. 2. Langsiktighet det er viktig å anerkjenne behovet for gode betingelser for grunnforskning, anvendt forskning og langsiktige prosjekter som ikke nødvendigvis fyller umiddelbare nyttehensyn. 3. Kunnskapskjeden betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en større del av høyere utdanning, og der det gis muligheter til kommersialisering av forskningsresultater og ideer. 4. Internasjonal deltagelse det er nødvendig å øke den norske deltagelsen i internasjonale forskningsprosjekter, og spesielt å tilrettelegge for økt deltagelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon. : Flertallet i redaksjonskomiteen innstiller på at forslaget vedtas. Mindretallet innstiller på at forlaget avvises. Forslag nr: 5 Kapittel og/eller 20-- Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets SiO betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en større del av høyere utdanning, og det gis muligheter til kommersialisering av forskningsresultater og ideer. Resten av punktene i hovedprioriteringer er på en form som "krever" noe, mens dette punktet i utgangspunktet bare beskriver. Integrere innovasjon og nyskaping tettere med høyere utdanning, slik at det blir lettere å kommersialisere forskningsresultater og ideer. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 10

11 Avvises, ivaretatt av R1 Forslag nr: R1 Kapittel og/eller Dissens 1 Forslagstiller: Red.kom Institusjon betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en større del av høyere utdanning, og det gis muligheter til kommersialisering av forskningsresultater og ideer. Tillegg/Endring/Strykning: Samme som forslag 5 men endre slik at det blir til for å gi mulighet til.. Integrere innovasjon og nyskaping tettere med høyere utdanning for å gi mulighet til å kommersialisere forskningsresultateter og ideer. Vedtas Forslag nr: 6 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets SiO Hele delkapittel 2.0 i en Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 11

12 Delkapitlet er kortet ned, særlig for å ikke nevne ting både her og i senere i dokumentet. Ønsker delt votering på avsnittet om regjeringens forskningsutvalg, siden dette avsnittet er relativt spesifikt. Norge må ha en helhetlig forskningspolitikk, som tar hensyn til hvordan Norge kan bidra til å løse globale utfordringer. NSO mener at den politiske styringen av forskning må være koordinert, oversiktlig, konsekvent og fremtidsrettet, og at de totale FoU utgiftene i Norge må heves til tre prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2030.Politisk styring av forskning gjøres ved at Stortinget hvert fjerde år vedtar en forskningsmelding som skal være førende for norsk forskningspolitikk i perioden. Den skal ta utgangspunkt i nasjonale og internasjonale utfordringer, og sikre at Stortinget og regjeringen fordeler ressurser i samsvar med utfordringene i samfunnet. Andre planer skal utdype, konkritesere og sørge for at forskningsmeldingen realiseres. Planer som omhandler UH-sektoren skal alltid se forskning og utdanning i sammeheng. (delt votering på dette avsnittet) Regjeringens forskningsutvalg skal være et politisk forskningsprioriteringsorgan, og skal blant annet innstille til stortingets forskningsmelding, og utarbeide planer i tråd med forskingsmeldingen. Forskningsutvalget skal ledes av statsministeren, og må innrettes på en slik måte at det er aktivt og funksjonelt. NFR skal være observatør i utvalget. Hvert departement må sørge for at det fordeles nok ressurser til å videreutvikle sin sektor på en god måte. Departementene skal utarbeide langsiktige avtaler med NFR og regjeringens forskningsutvalg, slik at man sikrer stabilitet og forutsigbarhet for forskningsmiljøene. Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal i hovedsak drive egeninitiert forskning og prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer, mens instituttsektoren i hovedsak skal gjøre oppdragsforskning. Ikke realitetsbehandles, ivaretatt av R2 og R3 Forslag nr: R2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Red.kom Institusjon Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 12

13 Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høgskolene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, instituttsektoren og næringslivet forøvrig skal ha hovedansvaret for anvendt forskning. Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal i hovedsak drive egeninitiert forskning og prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer, mens instituttsektoren i hovedsak skal gjøre oppdragsforskning. Vedtas Forslag nr: R3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Red.kom Institusjon Linje om sektorprinsippet. Tillegg/Endring/Strykning: Bytte ut paragrafen om sektorprinsippet. Hvert departement må sørge for at det fordeles nok ressurser til å videreutvikle sin sektor på en god måte. Departementene skal utarbeide langsiktige avtaler med NFR og regjeringens forskningsutvalg, slik at man sikrer stabilitet og forutsigbarhet for forskningsmiljøene. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 13

14 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: R4 Kapittel og/eller Forslagstiller: Red.kom Institusjon Linje Tillegg/Endring/Strykning: Bytte ut med Norske myndigheter skal legge til rette for nyskapende og banebrytende forskning i Norge. Forskningsfinansieringen skal legge godt til rette for kvalitet i forskning og utdanning, og gi rom for prosjekter med uvisst utfall. Vedtas Forslag nr: 7 Kapittel og/eller Forslagstiller: Britt-Marie Andersson Valgkrets SiB Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høgskolene skal ha hovedansvar for grunnforskning, instituttsektoren og næringslivet forøvrig skal ha hovedansvar for anvendt forskning. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 14

15 Flytter "høgskolene" fra å ha hovedansvar for grunnforskning, til å ha hovedansvar for anvendt forskning.det er ikke endring i første setning (linje 25), men den er tatt med for å gi sammenhengen i avsnittet. Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, mens hovedansvaret for anvendt forskning faller på høgskolene, instituttsektoren og næringslivet forøvrig. Avvises Forslag nr: 8 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, instituttsektoren og næringslivet skal forørig ha hovedansvaret for anvendt forskning. Endring som ivaretar forskning innen profesjonsfagene og kompetansebygging. Det må være en arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal ha hovedansvaret for langsiktig kompetansebygging, grunnforskning og forskning tilknyttet profesjonsfagene. Instituttsektoren og næringslivet forøvrig skal ha hovedansvaret for anvendt forskning og i større grad gjennomføre kortsiktige forskningsoppdrag. Avvises Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 15

16 Forslag nr: 9 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at det er tydelig hvor og hvorfor ressursene tildeles slik de gjør Strykning: Stryke setningen - Avvises Forslag nr: 10 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim Valgkrets FFPK Det blir derfor vanskelig å legge til rette for forskning på tvers av sektor- og departementsgrenser. Erstatte "derfor" med "således" Det blir således vanskelig å legge til rette for forskning på tvers av sektor- og departementsgrenser. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 16

17 Vedtas Forslag nr: 11 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB NSO mener at NFR, i fellesskap med departementene og regjeringens forskningsutvalg, må koordinere finansieringen av forskning og innovasjon på en måte som imøtekommer utfordringene som sektorprinsippet skaper. Ønsker å stryke "og regjeringens forskningsutvalg". NSO mener at NFR, i fellesskap med departementene, må koordinere finansieringen av forskning og innovasjon på en måte som imøtekommer utfordringene som sektorprinsippet skaper. Avvises Forslag nr: 12 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Regjeringens forskningsutvalg skal fungere som et politisk forskningsprioriteringsorgan. Utvalget skal ledes av statsministeren, og øverste politiske ledelse skal være representert. Forskningsutvalget skal innrettes på en slik måte at det er aktivt og Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 17

18 funksjonelt. Norges forskningsråd skal være observatør i utvalget. Strykning: Stryke avsnittet. - Avvises Forslag nr: 13 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets SiO Norske myndigheter har... kvalitet i både utdanning og forskning. Endring av hele avsnittet Norske myndigheter skal legge til rette for nyskapende og banebrytende forskning i Norge. Forskingsfinansieringen må sikre kvaltiet i forskning og utdanning, og gi rom for prosjekter med uvisst utfall. Avvises, ivaretatt av R4 Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 18

19 Forslag nr: 14 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets SiO Finansieringen til universiteter og høgskoler besta?r blant annet av basisfinansering og resultatbasert finansiering. NSO ønsker at finansieringssystemet skal innrettes pa? en slik ma?te at universiteter og høgskoler fa?r en solid basisfinansiering for a? kunne satse offensivt pa? kjerneoppgavene. Basisfinansieringen til forskningsinstitusjoner skal sikre deres evne til a? utvikle, og satse pa?, egen forskning gjennom institusjonelle strategier. NSO mener basisfinansieringen til universiteter og høgskoler ma? økes og styrkes relativt til resultatbasert finansiering. Kortere tekst som sier omtrent det samme. NSO ønsker et finansieringssystem som sikrer kjernevirksomheten til universiter og høyskoler: Undervisning, forskning og formidling. Institusjonene må sikres solid basisfinansiering for å kunne utvikle seg basert på egne strategier. NSO mener basisfinansieringen må styrkes relativt til resultatbasert finansiering. Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: 77 Forslagstiller: Henrik Svensson Kapittel og/eller Valgkrets - SiO Tillegg: Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 19

20 Delt votering på publiseringsindikator og siteringsindikator i forslag 15 : Ivaretatt av R6 Forslag nr: 15 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets SiO Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert pa? kvantitative ma?l som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Fjerne publiseringsindikator og siteringsindikator fra resultatbasert finansiering. Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert på deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR og fullførte doktorgrader. Ikke realittbehandles, ivaretatt av R5 Ikke realitetsbehandlet Forslag nr: 16 Kapittel og/eller Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 20

21 Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF...tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Endring om sitering.... tilsalg hos NFR og doktorgradsdisputaser. Det skal videre utredes om siteringer vil være en relevant og rettferdig faktor i finansieringen. Ikke realittbehandles, ivaretatt av R6c Forslag nr: R5a Kapittel og/eller 75 Forslagstiller: Red.kom Institusjon Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert pa? kvantitative ma?l som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Tillegg/Endring/Strykning: Stryke publisering - Avvises Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 21

22 Forslag nr: R5b Kapittel og/eller 75 Forslagstiller: Red.kom Institusjon Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert pa? kvantitative ma?l som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Tillegg/Endring/Strykning: Stryke siteringer - Vedtas Forslag nr: R5c Kapittel og/eller 75 Forslagstiller: Red.kom Institusjon Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert pa? kvantitative ma?l som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Tillegg/Endring/Strykning: Legge til om utredning Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 22

23 Det skal videre utredes om siteringer vil være en relevant og rettferdig faktor i finansieringen. Avvises Forslag nr: 17 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets SiO Basisfinansieringen ved norske utdanningsinstitusjonene skal sørge for a? dekke forskningsbehovene og tilgang pa? ressurser innenfor ba?de bredde og spissen av forskningsmiljøer i Norge. Strykning: - - Vedtas Forslag nr: 18a Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets SiO Hovedoppgavene til NFR inkluderer... nytte av forskningsinfrastrukturen Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 23

24 Endring av hele avsnittet. Hovedoppgavene til NFR er å fordele milder og å gi råd til regjeringen, departementene og andre aktører tilknyttet FoUvirksomheter. NFR skal være en selvstendig politisk aktør. NFR skal ha et langtidsperspektiv på forskningsfinansiering. Avvises Forslag nr: 18b Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets SiO Hovedoppgavene til NFR inkluderer... nytte av forskningsinfrastrukturen Endring av hele avsnittet. Hovedoppgavene til NFR er å fordele milder og å gi råd til regjeringen, departementene og andre aktører tilknyttet FoUvirksomheter. NFR skal være en selvstendig politisk aktør. NFR skal ha et langtidsperspektiv på forskningsfinansiering, og se finansiering av forskningsinfrastruktur i sammenheng med organisering og dimensjonering av høyere utdanning. NFR skal være med i utforming og gjennomføring av forskningspolitikk og forskningstrategi i UHsektoren. Avvises Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 24

25 Forslag nr: 19 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF Det er viktig at NFR ser finansiering av forskningsinfrastrukture i sammenheng med organisering og dimensjonering av høyere utdanning, for å sikre langsiktighet i bruk og nytte av forskningsinfrastrukturen. Strykning: Stryk hele setningen - Avvises Forslag nr: 20 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF Det må tilrettelegges for både programforskning og fri forskning, og en styrking av fri forskning er nødvendig for å unngå at forskere må tilpasse forskningen slik at den passer inn i rigide kategorier. Dette innebærer at FRIPRO-ordningen må styrkes uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt forskning. Strykning: Stryk setningene. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 25

26 - Avvises Forslag nr: 21 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF...rigide kategorier. Endre ord...tematiske kategorier. Avvises Forslag nr: 22 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru Valgkrets 90-- SiO uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt forskning Strykning: - Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 26

27 - Vedtas Forslag nr: 23 Kapittel og/eller 91-- Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets SiO Forsøk på en tydeligere setning. Flere forskningsprosjekter må fullfinansieres av NFR, siden delfinansiering binder opp institusjonens egne midler og reduserer mulighetene til å prioritere internt. Flere forskningsprosjekter ma? fullfinansieres av NFR for a? gi rom til institusjonene sa? de kan prioritere internt, mer uavhengig av NFRtilskudd. Vedtas Forslag nr: 24 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB - Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 27

28 Tillegg: Legge til en setning om OA på slutten av avsnittet på linje Forskningsrådets støtteordning for Open Access(OA), der institusjonene kan søke om å få dekket deler av kostnadene knyttet til OA-publisering, må utvides slik at den også dekker hybrid OApublisering. Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: 25 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets SiO For å minske søknadsbyråkratiet... master- eller bachelorstudenter på forskningsproskjekter. Endring av hele avsnittet For å redusere søknadsbyråkratiet skal NFR utvikle ordninger for å sortere grovskisser for prosjektsøknader, og utelukke de som ikke passer inn. Det skal finnes en bonusordning for prosjekter som knytter til seg bachelor- og masterstudenter i forskningen. NFR skal tilby rådgivning i forbindelse med EU-søknader.NFR skal tilby stipender som sikrer forskermobliet nasjonalt og internasjonalt. Stipendene skal være en del av prosjektfinanseringen, det skal også gjelde doktorgradsstipendiater. Avvises Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 28

29 Forslag nr: 26 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets SiO For å minske søknadsbyråkratiet... master- eller bachelorstudenter på forskningsproskjekter. Strykning: Stryke hele avsnittet Avvises Forslag nr: 27 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF NFR skal gi en bonus i programfinansieringen for å koble mastereller bachelorstudenter på forskningsprosjektet. Utdyping NFR skal i større grad sette krav til å koble master- og bachelorstudenter i utlysningen av forskningsprosjekt og legge til rette for at dette blir finansiert i prosjektet. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 29

30 Avvises Forslag nr: 28a Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets SiO NSO støtter ordninger som tilbyr fremragende forskningsmiljø langsiktig finansiering og mener slike ordninger gir disse forskningsmiljøene gode rammebetingelser for fremragende forskning. Sentre for fremragende forskning (SFF) er et eksempel pa? slike ordninger. Sentrene for fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer for a? fa? senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildelinger av SFF-er at prosjektene involverer studenter i prosjektene knyttet til senteret. Kortere tekst som sier omtrent det samme NSO støtter ordninger som gir fremragende forskningsmiljøer langsiktig finansiering, slik som sentre for fremragende forskning (SFF). Hovedkriteriet for å få tildelt slike sentre skal være forskningskvalitet. Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: 28b Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets SiO Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 30

31 NSO støtter ordninger som tilbyr fremragende forskningsmiljø langsiktig finansiering og mener slike ordninger gir disse forskningsmiljøene gode rammebetingelser for fremragende forskning. Sentre for fremragende forskning (SFF) er et eksempel pa? slike ordninger. Sentrene for fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer for a? fa? senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildelinger av SFF-er at prosjektene involverer studenter i prosjektene knyttet til senteret. Kortere tekst som sier omtrent det samme NSO støtter ordninger som gir fremragende forskningsmiljøer langsiktig finansiering, slik som sentre for fremragende forskning (SFF). Hovedkriteriet for å få tildelt slike sentre skal være forskningskvalitet. Studentinvolvering skal også være et kriterium for tildeling av sentre. Vedtas Forslag nr: 29 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Sentre for fremragende forskning(sff) er et eksempel på slike ordninger. Sentre for fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer for å få senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildeling av SFFer at prosjektene involverer studenter i prosjektene knyttet til sentrene. Endre litt på setninger, mer ryddig avsnitt. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 31

32 Sentre for fremragende forskning(sff) er et eksempel på en slik ordning. Viktigste kriterium for tildeling skal være eksellense, og politiske og programmessige føringer skal ikke legges til grunn i vurderingen av søknadene. NSO mener det skal være et krav ved tildeling av SFF-er at studenter er involvert i prosjekter knyttet til sentrene. Avvises Forslag nr: 78 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Tillegg: Legge til en del om SFFU NSO mener at forskningsrådet bør etablere ordningen Sentre for fremragende forskning og utdanning (SFFU), som tildeles de miljøer som mestrer å se eksellense i forskning og utdanning i sammenheng. : Vedtas Forslag nr: 30 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 32

33 - Tillegg: Legge til et avsnitt under kapittel om NFR. NSO mener at forskningsrådet bør etablere ordningen Sentre for fremragende forskning og utdanning (SFFU), som tildeles de miljøer som mestrer å se eksellense i forskning og utdanning i sammenheng. I tillegg bør ordningen for Yngre Fremragende Forskere gjeninnføres som et virkemiddel for å bygge opp under og stimulere våre spesielt talentfulle unge forskere. Trukket Forslag nr: 31 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru Valgkrets SiO For a? na? ma?let om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal ga? til forskning og utvikling, mener NSO at det offentlige ma? legge til rette for ordninger som stimulerer næringslivet og private aktører til a? satse pa? forskning og utvikling. NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for a? stimulere til private gaver til forskning. Godkjente mottakere ma? inkludere høgskoler, universiteter og NFR, og forsterkning ma? utløses ved summer fra kroner og høyere. Videre støtter NSO initiativ som SkatteFUNN for a? øke forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet. Kortere tekst. Gaveforsterkning er ikke spesifikt nevnt siden ordningen er liten (ca 50 millioner kroner). Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 33

34 For å nå målet om tre prosent av BNP til FoU, må stimuleringsordningene for næringslivet, slik som SkatteFUNN, styrkes. Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: 32 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets SiO For å nå målet om tre... og utviklingsarbeid i næringslivet. Endre avsnitt For å nå målet om tre prosent av BNP til FoU, må det offentlige stimulere til at næringslivet og private aktører kan satse på FoU. NSO støtter ordninger som gaveforsterkningsordinger og SkatteFUNN. For at gaveforsterkningsordene skal gi gevinster må man fordele midlene til enten høyskoler, universiter, NFR eller forskningsinstitutter, og utløses ved kr eller mer. Avvises Forslag nr: 33 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 34

35 NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for å stimulere til private gaver til forskning. Tillegg om fri bruk av gaveforsterkninger NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for å stimulere til private gaver til forskning, der institusjonen ikke begrenses i disponering av gaveforsterkningsmidlene. Avvises Forslag nr: 34 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets SiO For å løse samfunnsutfordringer er... for forskning og innovasjon. Endre hele avsnittet. Det er viktig at norske forskningsmiljøer deltar i de internasjonale kunnskaps- og forskningsmiljøer. For å få til dette må man få flere forskningsgrupper og prosjekter på tvers av landegrenser. Formålet med EUs rammeprogrammer skal være å løfte forskningen uavhengig hvem som hvem som utøver den. Norske universiteter, høyskoler, institutter, helseforetak og næringsliv skal sørge for at forskre har muligheten til å delta i internasjonle forskningsmiljø. Avvises Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 35

36 Forslag nr: 35 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets SiO Institusjonsledelsen kan tilrettelegge for... ofte er et krav for tildeling. Endre avsnittet Instutisjonsledelsen skal tilrettelegge for gode EU-søknader, og kan i spesielle situasjoner gi forskere fritak fra krav om vitenskaplig publisering for en periode. Alle Ph.d utdanninger skal tilby opplæring og kompetanse utvikling innen internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. NSO mener det er en stor fordel unge forskere tilegner seg forskningsledelse og forskningsadminstrasjonserfaring erfaring tidlig i karrieren, blant annet for å øke antallet innvilgede Eurpean Research Council (ERC) søknader. Avvises Forslag nr: R6 Kapittel og/eller 134 Forslagstiller: Red.kom Institusjon Tillegg/Endring/Strykning: Stryke ordene og undervisning på linje 134. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 36

37 Institusjonsledelse kan tilrettelegge for gode EU-søknader ved å tillate forskergrupper å midlertidig fravike krav om vitenskapelig publisering. Dette må ikke innebære permanent fritak Vedtas Forslag nr: 36 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Ph.d.-utdanningen må inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. NSO mener det er en stor fordel for European Research Council (ERC)- søknaders gjennomslagsevne at unge forskere tilegner seg erfaring med forskningsledelse tidlig i karrieren, fordi dette ofte er et krav for tildeling. Strykning: Ønsker å stryke linjene. - Avvises Blokk 1 Forslag nr: 37a Kapittel og/eller Forslagstiller: Kine Nossen Valgkrets SiO Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 37

38 131 Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal ha mulighet til å utveksle og reise mellom132 institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig for å knytte bånd til forskningsmiljøer133 internasjonalt, som gir Norge bedre forutsetninger for deltakelse i EUs rammeprogram. Stipender134 til dette formålet skal inkluderes i prosjektfinansiering fra NFR, og i særlig stor grad rettes mot135 doktorgradsstipendiater. Nasjonal forskermobilitet skal utnytte forskningskompetanse, -interesser136 og -infrastruktur på tvers av institusjoner i prosjekter der også studenter bør inkluderes.137 Kvoteordningen for studenter fra utviklingsland bør utvides til å også gjelde for138 doktorgradsstipendiater, for å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland. Endre kapittel Forskermobilitet Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal kunne reise fritt mellom instutitsjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at norske forskere knytter bånd internasjonalt for å styrke forskningen og øke deltakelsen i EUs rammeprogrammer. Nasjonal forskermoblitet skal sørge for at man får utnyttet forskningsressursene på tvers av instutisjoner, og er et viktig virkemiddel for å heve nivået på norsk forskning. Avvises Forslag nr: 37b Kapittel og/eller Forslagstiller: Kine Nossen Valgkrets SiO Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 38

39 131 Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal ha mulighet til å utveksle og reise mellom132 institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig for å knytte bånd til forskningsmiljøer133 internasjonalt, som gir Norge bedre forutsetninger for deltakelse i EUs rammeprogram. Stipender134 til dette formålet skal inkluderes i prosjektfinansiering fra NFR, og i særlig stor grad rettes mot135 doktorgradsstipendiater. Nasjonal forskermobilitet skal utnytte forskningskompetanse, -interesser136 og -infrastruktur på tvers av institusjoner i prosjekter der også studenter bør inkluderes.137 Kvoteordningen for studenter fra utviklingsland bør utvides til å også gjelde for138 doktorgradsstipendiater, for å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland. Endre kapittel Forskermobilitet Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal kunne reise fritt mellom instutitsjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at norske forskere knytter bånd internasjonalt for å styrke forskningen og øke deltakelsen i EUs rammeprogrammer. Nasjonal forskermoblitet skal sørge for at man får utnyttet forskningsressursene på tvers av instutisjoner, og er et viktig virkemiddel for å heve nivået på norsk forskning. Norge bør tilby kvoteordninger til doktorgradsstipendidater. Avvises Forslag nr: 38 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB 3.0 FORSKNINGSBASERT UTDANNING OG FORSKERUTDANNING Stryke forskerutdanning fra overskriften. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 39

40 3.0 FORSKNINGSBASERT UTDANNING Avvises Blokk 1 Forslag nr: 39 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets SiO Forskningsbasert utdanning innebærer at alle ansatte i UH-sektoren skal undervise, også på lavere grad. Møtet mellom studenter og forskere er avgjørende for å koble forskning og utdanning på andre måter. Dette betinger at alle faglige ansatte må se sammenhengen mellom sin egen forskning og undervisningen som gis. Strengere definisjon av forskningsbasert utdanning. NSO mener det ikke er tilstrekkelig at underviserene har forskerkompetanse for at utdanningen de gir skal kunne betegnes som forskningsbasert. Begrepet skal også innebære at det er vitenskapelig dokumentert at undervisningsmetodene har god kvalitet. Eventuelt kan undervisningen være et ledd i utviklingen av nye undervisningsmetoder. I tillegg skal aktuell forskning trekkes inn i undervisningen, og studentene skal få reell mulighet til å være med på relevante forskningsprosjekter. Vedtas Forslag nr: 80 Kapittel og/eller Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 40

41 Forslagstiller: Arbeidsutvalget Valgkrets AU Ingen Tillegg: Legge til universitets- og høyskolepedagogikk og hvem som har ansvar for at dette gjennomføres og oppdateres. Institusjonene har ansvar for at alle undervisere får opplæring i universitets- og høyskolepedagogikk og at dette oppdateres regelmessig. : Vedtas Forslag nr: 40 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB For å sikre tilstrekkelig kompetanse i universitets- og høgskolesektoren og samfunnet i fremtiden, er det behov for økt rekruttering av stipendiater. Ansvaret til universiteter og høgskoler tilsier at institusjonene må prioritere arbeidet med rekruttering av stipendiater høyt, og denne innsatsen må rette seg mot studenter på alle gradsnivåer. Det bør i tillegg etableres ordninger i form av ph.d.- stipend i NFR-bevilgninger til forskningsprosjekter. Det er viktig å rekruttere studenter med stort faglig potensiale, og en kombinasjon av nasjonale og internasjonale stipendiater er nødvendig for å sikre mangfold i fagmiljøene. Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. Strykning: Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 41

42 Stryke avsnittet - Avvises Blokk 1 Forslag nr: 41 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets SiO Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. Strykning: - - Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: 42 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim, Nina J. Tollehaug, Madeleine Sjøbrend, Marianne Espelid Valgkrets FFPK Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 42

43 [ingen] Tillegg: Henger sammen med forrige setning: legge til en setning av hva slike virkemidler kan inkludere. Slike virkemidler inkluderer blant annet studentaktiv forskning og forskerlinjer. Vedtas Forslag nr: 43 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets SiO Studenter er i daglig i kontakt med forsknings- og utviklingsarbeid, og studentaktiv forskning er avgjørende for a? sikre god kvalitet i utdanningene og for rekrutteringen til fremtidige forskerstillinger. Studentaktiv forskning kjennetegnes av studenters aktive deltagelse i et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet skal være en del av et større fagmiljø, og ma?let for forskningen skal være fagfellevurdert publisering. NSO mener alle studenter skal ha muligheten til a? bli involvert i forskningsprosjekt pa? alle gradsniva?, og denne muligheten skal det informeres om. Pa? masterniva? skal studentene fa? mulighet til a? være med i forskergrupper. Forsta?else for, og deltakelse i, forskningsarbeid fremmer interesse og engasjement for forskning. Studentaktiv forskning er en form for læring som gir studentene innsikt i metode, kunnskapservervelse og FoU-arbeid. Studentaktiv forskning og inkludering av studenter i forskningsprosjekt skal være en del av institusjonenes strategi for utvikling av FoUarbeidet. Alle studenter skal tidlig i studieløpet tilbys innføring i forskningsforsta?else. For a? stimulere til studentaktiv forskning, skal prosjektfinansiering fra NFR vektlegge hvorvidt forskningsprosjektet skal legge til rette for involvering av studenter. Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene fa?r tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 43

44 Mer kompakt. NFR-finansiering er tatt ut siden det passer bedre i NFR-seksjonen. Dagens studenter er morgendagens forskere. Ved å involvere studenter på alle nivå i forskningsprosjekter vil man øke rekrutteringsgrunnlaget av fremtidige forskere. NSO mener at alle studenter skal ha muligheten til å delta i forskningsprosjekter med mål om fagfellevurdert publisering, og at institsjonene skal gi informasjon om hvordan man kan inkluderes. Institusjonene skal inngå en kontrakt med studentene, som klargjør forventninger og plikter for begge parter.instutisjonene skal ha studentaktiv forskning og studentinvolvering i forskning i sine stategier, og studentaktiv forskning som et av tildelingskriteriene ved interne FoU-fordeliger. Alle studenter skal allerede i løpet av bachelorgraden tilbys innføring i forskningsmetode. Det skal eksistere mentorordninger som sørger for at den enkelte student følges opp av en faglig ansatt over tid. Avvises Forslag nr: 44 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene får tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid. - Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene får tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid i tilknyttning til prosjektarbeid i undervisningen. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 44

45 Avvises Forslag nr: 45 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB - Tillegg: Legge til avsnittet om forskerlinjer (fra dissens 2), med unntak av siste setning i dissensen. Universiteter og høyskoler bør tilby forskerlinjer som en del av sine utdanningstilbud. Disse kan integreres i studieløp som et alternativ til ordinært studieløp. Dette gir studenter erfaring med reell forskning, og anses som et viktig tiltak for rekruttering av fremtidige forskere. Ikke realitetsbehandles. Likt om 81. Ikke realitetsbehandlet Forslag nr: 74 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Tillegg: Samle det som går på forskerutdanning og rekruttering under eget kapittel. Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 45

46 4.0 FORSKERUTDANNING OG REKRUTTERING For å sikre tilstrekkelig kompetanse i universitets- og høgskolesektoren og samfunnet i fremtiden, er det behov for økt rekruttering av stipendiater. Ansvaret til universiteter og høgskoler tilsier at institusjonene må prioritere arbeidet med rekruttering av stipendiater høyt, og denne innsatsen må rette seg mot studenter på alle gradsnivåer. Det bør i tillegg etableres ordninger i form av ph.d.-stipend i NFR-bevilgninger til forskningsprosjekter. Det er viktig å rekruttere studenter med stort faglig potensiale, og en kombinasjon av nasjonale og internasjonale stipendiater er nødvendig for å sikre mangfold i fagmiljøene. Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. En god forskerutdanning er en forutsetning for å kunne levere forskning av høy kvalitet i fremtiden. Stipendiatene er en stor ressurs for institusjonene, og det er avgjørende at avgjørende at kandidatene har tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for å kunne fullføre doktorgraden. God veiledning, et godt arbeidsmiljø og nødvendig infrastruktur er viktig for å levere en god forskerutdanning. NSO mener det er spesielt viktig at doktorgradsprogrammene er integrert i fagmiljøenes forskning. Alle stipendiater skal ha mulighet til å være tilknyttet et forskningsprosjekt. NSO mener opplæring i formidlingskompetanse skal være en integrert del av ph.d.- utdanningen. Utdanningen må også inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. For å stimulere til mer forskningskompetanse i næringslivet, samt et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia, mener NSO at ordningen for nærings-ph.d. skal styrkes. Ordningen for offentlig ph.d. skal også styrkes for å skape økt forskningsaktivitet i offentlig sektor, og bedre samspill mellom sektoren og akademia. For begge ordninger skal et kriterium for tildeling være at det utarbeides en strategi for å skape et nettverk mellom fagmiljøet og bedriften eller virksomheten som er involvert. I denne strategien skal en også vurdere muligheten for å etablere praksisplasser for studenter. : Avvises - Blokk 1 Forslag nr: 46 Kapittel og/eller Protokoll fra landsstyremøte 3, LS3-14/ side 46