LS REVIDERING AV FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LS REVIDERING AV FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM"

Transkript

1 LS REVIDERING AV FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Henrik Andersen Sveinssom Kine Nossen Madeleine Lorås Lasse Heggedal Lasse Hjelle

2 REDAKSJONSKOMITEENS FORSLAG TIL VOTERINGSORDEN Forslag nr. Blokk 1: 74, 36, 38, 40, 61, 72 Avvises Kommentar til votering Forslag 74 er et nytt kapittel. Resten av forslagene er strykningsforslag. 2 Avvises 3 Vedtas Faller dersom 2 vedtas 4 Avvises Faller dersom 2 vedtas 5 Avvises, ivaretatt av R1 R1 Vedtas Dissens 1 Flertallet ønsker at forslaget vedtas. Mindretallet ønsker at forslaget avvises. 6 Avvises, ivaretatt av R2 og R3 R2 Vedtas 7 Avvises Faller dersom R2 vedtas. 8 Avvises Faller dersom R2 eller 7 vedtas. 9 Avvises 10 Vedtas 12 Avvises 11 Avvises R3 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 13 Avvises, ivaretatt av R4 R4 Vedtas 14 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 77 Ivaretatt av R5 Delt votering på forslag Ikke realittbehandles, ivaretatt av R5 2

3 16 Ikke realittbehandles, ivaretatt av R5 R5a Avvises R5b Vedtas R5c Avvises 17 Vedtas 18a Avvises 18b Avvises Faller dersom 18a avvises. 19 Avvises Faller dersom 18b vedtas. 20 Avvises 21 Avvises Faller dersom 20 vedtas 22 Vedtas Faller dersom 20 vedtas. 23 Vedtas 24 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 26 Avvises 25 Avvises Faller dersom 26 vedtas. 27 Avvises Faller dersom 25 eller 26 vedtas. 28a Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 28b Vedtas Faller dersom 28a avvises 29 Avvises Faller dersom 28a vedtas 30 Trukket 78 Vedtas 31 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 33 Avvises Faller dersom 31 vedtas 32 Avvises Faller dersom 31 vedtas 34 Avvises 3

4 35 Avvises, ivaretatt av R6 Faller dersom R7 vedtas R6 Vedtas 36 Blokk 1 37a Avvises 37b Avvises Faller dersom 37a avvises. 38 Blokk 1 39 Vedtas 80 Vedtas 40 Blokk 1 41 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 42 Vedtas Faller dersom 41 vedtas 43 Avvises 44 Avvises 45 Ikke realittbehandles, identisk med Blokk 1 46 Trukket 81 Vedtas Endringsforslag til dissens 2 82 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Endringsforslag til dissens 2 Dissens 2 Vedtas 47 Vedtas 48a Vedtas 48b Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 79 Avvises 49 Flertallet ønsker at forslaget vedtas. Mindretallet ønsker at forslaget avvises. 50 Avvises Faller dersom 49 blir vedtatt 4

5 51 Vedtas 52 Avvises Faller dersom R6a avvises R7 Vedtas Faller dersom 52 vedtas 53 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 54 Vedtas Faller dersom R6b avvises 55 Vedtas 56 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 57 Avvises 58 Avvises 59 Avvises 60 Avvises 61 Blokk 1 83 Avvises 62 Avvises 84 Avvises 63 Vedtas 64 Trukket 65 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 66 Avvises, ivaretatt av R8 R8 Vedtas 67 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 68 Vedtas 69 Avvises 70 Flertallet ønsker at forslaget vedtas. Mindretallet ønsker at forslaget avvises. 5

6 71 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 72 Blokk 1 73 Avvises 1 Vedtas 76 Vedtas 75 Vedtas Blokk 1 74 Avvises Blokk 1 36 Avvises Blokk 1 38 Avvises Blokk 1 40 Avvises Blokk 1 61 Avvises Blokk 1 72 Avvises Blokk 1 6

7 Innkomne endringsforslag med fra redaksjonskomiteen: Forslag nr: 2 Kapittel og/eller 4-19 Forslagstiller: Christrine Adriane Svendsrud Valgkrets Denne plattformen dekker de kravene... der gode fagmiljøer kan blomstre. Helhetlig endringsforslag Denne plattformen dekker de kravene og målene Norsk studentorganisasjon (NSO) har til forskningspolitikk i Norge. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i plattformen.forskning skaper innsikt, meningsbrytning og samfunnsdebatt. Forskning og utvikling (FoU) kan gi oss ny forståelse av verden som er viktig for samfunnsutviklingen. Forskningen skal være nært knyttet til utdanning. Universiteter og høyskoler er en viktig aktør i norsk forskning. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for at norske institusjoner skal kunne drive forskning av høy kvalitet. Forskning bidrar til å løse store samfunnsutfordringer og forutsetter derfor en langsiktig satsning. God forskning er en forutsetning for å kunne gi et relevant studietilbud av høy kvalitet. FoU-basert utdanning og studentaktiv forskning bidrar til bedre forskning.god forskning gjøres best der forskere har forutsigbarhet, frihet og samarbeidsmuligheter i sitt arbeid. Dette må sikres gjennom stabile finansieringsvilkår og færre midlertidige stillinger i akademia. Samtidig er det et behov for at Forskningsrådet (NFR) har konkurransearenaer. Avvises 7

8 Forslag nr: 3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets 7-9 SiB Forskning og utvikling kan gi oss ny forståelse av verden som er viktig for samfunnsutviklingen. Verden står overfor store og mindre store samfunnsutfordringer hvor forskning er sentralt for å løse disse. Slå sammen setningene og endre ordlyd. Forskning bidrar til samfunnsutvikling og en langsiktig satsning på forskning er sentralt for å løse de globale, nasjonale og lokale samfunnsutfordringene. Vedtas Forslag nr: 4 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Forskning er et felles anliggende og skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer og forutsetter derfor en langsiktig satsning. Strykning: Ønsker å stryke setningen. - 8

9 Avvises Forslag nr: Dissens 1 Kapittel og/eller 19- Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset, Sondre Jahr Nygaard Valgkrets AU Ingen Tillegg: Nytt underkapittel om hovedutfordringer 1.1 Hovedutfordringer Denne plattformen gir en tematisk oversikt over NSOs forskningspolitikk. Det er fire overordnede prioriteringer som NSO anser for å være spesielt viktige i årene som kommer. 1. Økt koordinering ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at ressursfordelingen blir mer transparent og har en klar ansvarsfordeling. 2. Langsiktighet det er viktig å anerkjenne behovet for gode betingelser for grunnforskning, anvendt forskning og langsiktige prosjekter som ikke nødvendigvis fyller umiddelbare nyttehensyn. 3. Kunnskapskjeden betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en større del av høyere utdanning, og der det gis muligheter til kommersialisering av forskningsresultater og ideer. 4. Internasjonal deltagelse det er nødvendig å øke den norske deltagelsen i internasjonale forskningsprosjekter, og spesielt å tilrettelegge for økt deltagelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon. 9

10 : Flertallet i redaksjonskomiteen innstiller på at forslaget vedtas. Mindretallet innstiller på at forlaget avvises. Vedtatt/ Avvist Forslag nr: 5 Kapittel og/eller 20-- Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en større del av høyere utdanning, og det gis muligheter til kommersialisering av forskningsresultater og ideer. Resten av punktene i hovedprioriteringer er på en form som "krever" noe, mens dette punktet i utgangspunktet bare beskriver. Integrere innovasjon og nyskaping tettere med høyere utdanning, slik at det blir lettere å kommersialisere forskningsresultater og ideer. Avvises, ivaretatt av R1 Forslag nr: R1 Kapittel og/eller Dissens 1 Forslagstiller: Red.kom Institusjon 10

11 betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en større del av høyere utdanning, og det gis muligheter til kommersialisering av forskningsresultater og ideer. Tillegg/Endring/Strykning: Samme som forslag 5 men endre slik at det blir til for å gi mulighet til.. Integrere innovasjon og nyskaping tettere med høyere utdanning for å gi mulighet til å kommersialisere forskningsresultateter og ideer. Vedtas Forslag nr: 6 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets Hele delkapittel 2.0 i en Delkapitlet er kortet ned, særlig for å ikke nevne ting både her og i senere i dokumentet. Ønsker delt votering på avsnittet om regjeringens forskningsutvalg, siden dette avsnittet er relativt spesifikt. 11

12 Norge må ha en helhetlig forskningspolitikk, som tar hensyn til hvordan Norge kan bidra til å løse globale utfordringer. NSO mener at den politiske styringen av forskning må være koordinert, oversiktlig, konsekvent og fremtidsrettet, og at de totale FoU utgiftene i Norge må heves til tre prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2030.Politisk styring av forskning gjøres ved at Stortinget hvert fjerde år vedtar en forskningsmelding som skal være førende for norsk forskningspolitikk i perioden. Den skal ta utgangspunkt i nasjonale og internasjonale utfordringer, og sikre at Stortinget og regjeringen fordeler ressurser i samsvar med utfordringene i samfunnet. Andre planer skal utdype, konkritesere og sørge for at forskningsmeldingen realiseres. Planer som omhandler UH-sektoren skal alltid se forskning og utdanning i sammeheng. (delt votering på dette avsnittet) Regjeringens forskningsutvalg skal være et politisk forskningsprioriteringsorgan, og skal blant annet innstille til stortingets forskningsmelding, og utarbeide planer i tråd med forskingsmeldingen. Forskningsutvalget skal ledes av statsministeren, og må innrettes på en slik måte at det er aktivt og funksjonelt. NFR skal være observatør i utvalget. Hvert departement må sørge for at det fordeles nok ressurser til å videreutvikle sin sektor på en god måte. Departementene skal utarbeide langsiktige avtaler med NFR og regjeringens forskningsutvalg, slik at man sikrer stabilitet og forutsigbarhet for forskningsmiljøene. Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal i hovedsak drive egeninitiert forskning og prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer, mens instituttsektoren i hovedsak skal gjøre oppdragsforskning. Ikke realitetsbehandles, ivaretatt av R2 og R3 Forslag nr: R2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Red.kom Institusjon 12

13 Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høgskolene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, instituttsektoren og næringslivet forøvrig skal ha hovedansvaret for anvendt forskning. Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal i hovedsak drive egeninitiert forskning og prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer, mens instituttsektoren i hovedsak skal gjøre oppdragsforskning. Vedtas Forslag nr: R3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Red.kom Institusjon Linje om sektorprinsippet. Tillegg/Endring/Strykning: Bytte ut paragrafen om sektorprinsippet. Hvert departement må sørge for at det fordeles nok ressurser til å videreutvikle sin sektor på en god måte. Departementene skal utarbeide langsiktige avtaler med NFR og regjeringens forskningsutvalg, slik at man sikrer stabilitet og forutsigbarhet for forskningsmiljøene. Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 13

14 Forslag nr: R4 Kapittel og/eller Forslagstiller: Red.kom Institusjon Linje Tillegg/Endring/Strykning: Bytte ut med Norske myndigheter skal legge til rette for nyskapende og banebrytende forskning i Norge. Forskningsfinansieringen skal legge godt til rette for kvalitet i forskning og utdanning, og gi rom for prosjekter med uvisst utfall. Vedtas Forslag nr: 7 Kapittel og/eller Forslagstiller: Britt-Marie Andersson Valgkrets SiB Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høgskolene skal ha hovedansvar for grunnforskning, instituttsektoren og næringslivet forøvrig skal ha hovedansvar for anvendt forskning. Flytter "høgskolene" fra å ha hovedansvar for grunnforskning, til å ha hovedansvar for anvendt forskning.det er ikke endring i første setning (linje 25), men den er tatt med for å gi sammenhengen i avsnittet. 14

15 Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, mens hovedansvaret for anvendt forskning faller på høgskolene, instituttsektoren og næringslivet forøvrig. Avvises Forslag nr: 8 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, instituttsektoren og næringslivet skal forørig ha hovedansvaret for anvendt forskning. Endring som ivaretar forskning innen profesjonsfagene og kompetansebygging. Det må være en arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet. Universitetene og høyskolene skal ha hovedansvaret for langsiktig kompetansebygging, grunnforskning og forskning tilknyttet profesjonsfagene. Instituttsektoren og næringslivet forøvrig skal ha hovedansvaret for anvendt forskning og i større grad gjennomføre kortsiktige forskningsoppdrag. Avvises 15

16 Forslag nr: 9 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at det er tydelig hvor og hvorfor ressursene tildeles slik de gjør Strykning: Stryke setningen - Avvises Forslag nr: 10 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim Valgkrets FFPK Det blir derfor vanskelig å legge til rette for forskning på tvers av sektor- og departementsgrenser. Erstatte "derfor" med "således" Det blir således vanskelig å legge til rette for forskning på tvers av sektor- og departementsgrenser. 16

17 Vedtas Forslag nr: 11 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB NSO mener at NFR, i fellesskap med departementene og regjeringens forskningsutvalg, må koordinere finansieringen av forskning og innovasjon på en måte som imøtekommer utfordringene som sektorprinsippet skaper. Ønsker å stryke "og regjeringens forskningsutvalg". NSO mener at NFR, i fellesskap med departementene, må koordinere finansieringen av forskning og innovasjon på en måte som imøtekommer utfordringene som sektorprinsippet skaper. Avvises Forslag nr: 12 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB 17

18 Regjeringens forskningsutvalg skal fungere som et politisk forskningsprioriteringsorgan. Utvalget skal ledes av statsministeren, og øverste politiske ledelse skal være representert. Forskningsutvalget skal innrettes på en slik måte at det er aktivt og funksjonelt. Norges forskningsråd skal være observatør i utvalget. Strykning: Stryke avsnittet. - Avvises Forslag nr: 13 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets Norske myndigheter har... kvalitet i både utdanning og forskning. Endring av hele avsnittet Norske myndigheter skal legge til rette for nyskapende og banebrytende forskning i Norge. Forskingsfinansieringen må sikre kvaltiet i forskning og utdanning, og gi rom for prosjekter med uvisst utfall. Avvises, ivaretatt av R4 18

19 Forslag nr: 14 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets Finansieringen til universiteter og høgskoler besta?r blant annet av basisfinansering og resultatbasert finansiering. NSO ønsker at finansieringssystemet skal innrettes pa? en slik ma?te at universiteter og høgskoler fa?r en solid basisfinansiering for a? kunne satse offensivt pa? kjerneoppgavene. Basisfinansieringen til forskningsinstitusjoner skal sikre deres evne til a? utvikle, og satse pa?, egen forskning gjennom institusjonelle strategier. NSO mener basisfinansieringen til universiteter og høgskoler ma? økes og styrkes relativt til resultatbasert finansiering. Kortere tekst som sier omtrent det samme. NSO ønsker et finansieringssystem som sikrer kjernevirksomheten til universiter og høyskoler: Undervisning, forskning og formidling. Institusjonene må sikres solid basisfinansiering for å kunne utvikle seg basert på egne strategier. NSO mener basisfinansieringen må styrkes relativt til resultatbasert finansiering. Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: 77 Kapittel og/eller - Forslagstiller: Henrik Svensson Valgkrets 19

20 Tillegg: Delt votering på publiseringsindikator og siteringsindikator i forslag 15 : Ivaretatt av R6 Vedtatt/ Avvist Forslag nr: 15 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert pa? kvantitative ma?l som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Fjerne publiseringsindikator og siteringsindikator fra resultatbasert finansiering. Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert på deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR og fullførte doktorgrader. 20

21 Ikke realittbehandles, ivaretatt av R5 Forslag nr: 16 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF...tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Endring om sitering.... tilsalg hos NFR og doktorgradsdisputaser. Det skal videre utredes om siteringer vil være en relevant og rettferdig faktor i finansieringen. Ikke realittbehandles, ivaretatt av R6c Forslag nr: R5a Kapittel og/eller 75 Forslagstiller: Red.kom Institusjon Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert pa? kvantitative ma?l som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. 21

22 Tillegg/Endring/Strykning: Stryke publisering - Avvises Forslag nr: R5b Kapittel og/eller 75 Forslagstiller: Red.kom Institusjon Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert pa? kvantitative ma?l som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Tillegg/Endring/Strykning: Stryke siteringer - Vedtas Forslag nr: R5c Kapittel og/eller 75 Forslagstiller: Red.kom Institusjon 22

23 Resultatbasert forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert pa? kvantitative ma?l som skal inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser. Tillegg/Endring/Strykning: Legge til om utredning Det skal videre utredes om siteringer vil være en relevant og rettferdig faktor i finansieringen. Avvises Forslag nr: 17 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets Basisfinansieringen ved norske utdanningsinstitusjonene skal sørge for a? dekke forskningsbehovene og tilgang pa? ressurser innenfor ba?de bredde og spissen av forskningsmiljøer i Norge. Strykning: - - Vedtas 23

24 Forslag nr: 18a Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets Hovedoppgavene til NFR inkluderer... nytte av forskningsinfrastrukturen Endring av hele avsnittet. Hovedoppgavene til NFR er å fordele milder og å gi råd til regjeringen, departementene og andre aktører tilknyttet FoUvirksomheter. NFR skal være en selvstendig politisk aktør. NFR skal ha et langtidsperspektiv på forskningsfinansiering. Avvises Forslag nr: 18b Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets Hovedoppgavene til NFR inkluderer... nytte av forskningsinfrastrukturen Endring av hele avsnittet. 24

25 Hovedoppgavene til NFR er å fordele milder og å gi råd til regjeringen, departementene og andre aktører tilknyttet FoUvirksomheter. NFR skal være en selvstendig politisk aktør. NFR skal ha et langtidsperspektiv på forskningsfinansiering, og se finansiering av forskningsinfrastruktur i sammenheng med organisering og dimensjonering av høyere utdanning. NFR skal være med i utforming og gjennomføring av forskningspolitikk og forskningstrategi i UH-sektoren. Avvises Forslag nr: 19 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF Det er viktig at NFR ser finansiering av forskningsinfrastrukture i sammenheng med organisering og dimensjonering av høyere utdanning, for å sikre langsiktighet i bruk og nytte av forskningsinfrastrukturen. Strykning: Stryk hele setningen - Avvises Forslag nr: 20 Kapittel og/eller

26 Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF Det må tilrettelegges for både programforskning og fri forskning, og en styrking av fri forskning er nødvendig for å unngå at forskere må tilpasse forskningen slik at den passer inn i rigide kategorier. Dette innebærer at FRIPRO-ordningen må styrkes uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt forskning. Strykning: Stryk setningene. - Avvises Forslag nr: 21 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF...rigide kategorier. Endre ord...tematiske kategorier. Avvises 26

27 Forslag nr: 22 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru Valgkrets 90-- uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt forskning Strykning: - - Vedtas Forslag nr: 23 Kapittel og/eller 91-- Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets Flere forskningsprosjekter ma? fullfinansieres av NFR for a? gi rom til institusjonene sa? de kan prioritere internt, mer uavhengig av NFRtilskudd. Forsøk på en tydeligere setning. Flere forskningsprosjekter må fullfinansieres av NFR, siden delfinansiering binder opp institusjonens egne midler og reduserer mulighetene til å prioritere internt. 27

28 Vedtas Forslag nr: 24 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB - Tillegg: Legge til en setning om OA på slutten av avsnittet på linje Forskningsrådets støtteordning for Open Access(OA), der institusjonene kan søke om å få dekket deler av kostnadene knyttet til OA-publisering, må utvides slik at den også dekker hybrid OApublisering. Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: 25 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets For å minske søknadsbyråkratiet... master- eller bachelorstudenter på forskningsproskjekter. 28

29 Endring av hele avsnittet For å redusere søknadsbyråkratiet skal NFR utvikle ordninger for å sortere grovskisser for prosjektsøknader, og utelukke de som ikke passer inn. Det skal finnes en bonusordning for prosjekter som knytter til seg bachelor- og masterstudenter i forskningen. NFR skal tilby rådgivning i forbindelse med EU-søknader.NFR skal tilby stipender som sikrer forskermobliet nasjonalt og internasjonalt. Stipendene skal være en del av prosjektfinanseringen, det skal også gjelde doktorgradsstipendiater. Avvises Forslag nr: 26 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets For å minske søknadsbyråkratiet... master- eller bachelorstudenter på forskningsproskjekter. Strykning: Stryke hele avsnittet Avvises Forslag nr: 27 Kapittel og/eller

30 Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF NFR skal gi en bonus i programfinansieringen for å koble mastereller bachelorstudenter på forskningsprosjektet. Utdyping NFR skal i større grad sette krav til å koble master- og bachelorstudenter i utlysningen av forskningsprosjekt og legge til rette for at dette blir finansiert i prosjektet. Avvises Forslag nr: 28a Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets NSO støtter ordninger som tilbyr fremragende forskningsmiljø langsiktig finansiering og mener slike ordninger gir disse forskningsmiljøene gode rammebetingelser for fremragende forskning. Sentre for fremragende forskning (SFF) er et eksempel pa? slike ordninger. Sentrene for fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer for a? fa? senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildelinger av SFF-er at prosjektene involverer studenter i prosjektene knyttet til senteret. Kortere tekst som sier omtrent det samme 30

31 NSO støtter ordninger som gir fremragende forskningsmiljøer langsiktig finansiering, slik som sentre for fremragende forskning (SFF). Hovedkriteriet for å få tildelt slike sentre skal være forskningskvalitet. Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: 28b Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets NSO støtter ordninger som tilbyr fremragende forskningsmiljø langsiktig finansiering og mener slike ordninger gir disse forskningsmiljøene gode rammebetingelser for fremragende forskning. Sentre for fremragende forskning (SFF) er et eksempel pa? slike ordninger. Sentrene for fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer for a? fa? senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildelinger av SFF-er at prosjektene involverer studenter i prosjektene knyttet til senteret. Kortere tekst som sier omtrent det samme NSO støtter ordninger som gir fremragende forskningsmiljøer langsiktig finansiering, slik som sentre for fremragende forskning (SFF). Hovedkriteriet for å få tildelt slike sentre skal være forskningskvalitet. Studentinvolvering skal også være et kriterium for tildeling av sentre. Vedtas 31

32 Forslag nr: 29 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Sentre for fremragende forskning(sff) er et eksempel på slike ordninger. Sentre for fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer for å få senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildeling av SFFer at prosjektene involverer studenter i prosjektene knyttet til sentrene. Endre litt på setninger, mer ryddig avsnitt. Sentre for fremragende forskning(sff) er et eksempel på en slik ordning. Viktigste kriterium for tildeling skal være eksellense, og politiske og programmessige føringer skal ikke legges til grunn i vurderingen av søknadene. NSO mener det skal være et krav ved tildeling av SFF-er at studenter er involvert i prosjekter knyttet til sentrene. Avvises Forslag nr: 78 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB 32

33 Tillegg: Legge til en del om SFFU NSO mener at forskningsrådet bør etablere ordningen Sentre for fremragende forskning og utdanning (SFFU), som tildeles de miljøer som mestrer å se eksellense i forskning og utdanning i sammenheng. : Vedtas Vedtatt/ Avvist Forslag nr: 30 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB - Tillegg: Legge til et avsnitt under kapittel om NFR. NSO mener at forskningsrådet bør etablere ordningen Sentre for fremragende forskning og utdanning (SFFU), som tildeles de miljøer som mestrer å se eksellense i forskning og utdanning i sammenheng. I tillegg bør ordningen for Yngre Fremragende Forskere gjeninnføres som et virkemiddel for å bygge opp under og stimulere våre spesielt talentfulle unge forskere. 33

34 Trukket Forslag nr: 31 Kapittel og/eller Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru Valgkrets For a? na? ma?let om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal ga? til forskning og utvikling, mener NSO at det offentlige ma? legge til rette for ordninger som stimulerer næringslivet og private aktører til a? satse pa? forskning og utvikling. NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for a? stimulere til private gaver til forskning. Godkjente mottakere ma? inkludere høgskoler, universiteter og NFR, og forsterkning ma? utløses ved summer fra kroner og høyere. Videre støtter NSO initiativ som SkatteFUNN for a? øke forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet. Kortere tekst. Gaveforsterkning er ikke spesifikt nevnt siden ordningen er liten (ca 50 millioner kroner). For å nå målet om tre prosent av BNP til FoU, må stimuleringsordningene for næringslivet, slik som SkatteFUNN, styrkes. Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: 32 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets 34

35 For å nå målet om tre... og utviklingsarbeid i næringslivet. Endre avsnitt For å nå målet om tre prosent av BNP til FoU, må det offentlige stimulere til at næringslivet og private aktører kan satse på FoU. NSO støtter ordninger som gaveforsterkningsordinger og SkatteFUNN. For at gaveforsterkningsordene skal gi gevinster må man fordele midlene til enten høyskoler, universiter, NFR eller forskningsinstitutter, og utløses ved kr eller mer. Avvises Forslag nr: 33 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for å stimulere til private gaver til forskning. Tillegg om fri bruk av gaveforsterkninger NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for å stimulere til private gaver til forskning, der institusjonen ikke begrenses i disponering av gaveforsterkningsmidlene. Avvises 35

36 Forslag nr: 34 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets For å løse samfunnsutfordringer er... for forskning og innovasjon. Endre hele avsnittet. Det er viktig at norske forskningsmiljøer deltar i de internasjonale kunnskaps- og forskningsmiljøer. For å få til dette må man få flere forskningsgrupper og prosjekter på tvers av landegrenser. Formålet med EUs rammeprogrammer skal være å løfte forskningen uavhengig hvem som hvem som utøver den. Norske universiteter, høyskoler, institutter, helseforetak og næringsliv skal sørge for at forskre har muligheten til å delta i internasjonle forskningsmiljø. Avvises Forslag nr: 35 Kapittel og/eller Forslagstiller: Christine Adriane Svendsrud Valgkrets Institusjonsledelsen kan tilrettelegge for... ofte er et krav for tildeling. 36

37 Endre avsnittet Instutisjonsledelsen skal tilrettelegge for gode EU-søknader, og kan i spesielle situasjoner gi forskere fritak fra krav om vitenskaplig publisering for en periode. Alle Ph.d utdanninger skal tilby opplæring og kompetanse utvikling innen internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. NSO mener det er en stor fordel unge forskere tilegner seg forskningsledelse og forskningsadminstrasjonserfaring erfaring tidlig i karrieren, blant annet for å øke antallet innvilgede Eurpean Research Council (ERC) søknader. Avvises Forslag nr: R6 Kapittel og/eller Forslagstiller: Red.kom Institusjon Tillegg/Endring/Strykning: Stryke ordene og undervisning på linje 134. Institusjonsledelse kan tilrettelegge for gode EU-søknader ved å tillate forskergrupper å midlertidig fravike krav om vitenskapelig publisering. Dette må ikke innebære permanent fritak Vedtas 37

38 Forslag nr: 36 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Ph.d.-utdanningen må inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. NSO mener det er en stor fordel for European Research Council (ERC)- søknaders gjennomslagsevne at unge forskere tilegner seg erfaring med forskningsledelse tidlig i karrieren, fordi dette ofte er et krav for tildeling. Strykning: Ønsker å stryke linjene. - Avvises Blokk 1 Forslag nr: 37a Kapittel og/eller Forslagstiller: Kine Nossen Valgkrets

39 131 Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal ha mulighet til å utveksle og reise mellom132 institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig for å knytte bånd til forskningsmiljøer133 internasjonalt, som gir Norge bedre forutsetninger for deltakelse i EUs rammeprogram. Stipender134 til dette formålet skal inkluderes i prosjektfinansiering fra NFR, og i særlig stor grad rettes mot135 doktorgradsstipendiater. Nasjonal forskermobilitet skal utnytte forskningskompetanse, -interesser136 og -infrastruktur på tvers av institusjoner i prosjekter der også studenter bør inkluderes.137 Kvoteordningen for studenter fra utviklingsland bør utvides til å også gjelde for138 doktorgradsstipendiater, for å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland. Endre kapittel Forskermobilitet Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal kunne reise fritt mellom instutitsjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at norske forskere knytter bånd internasjonalt for å styrke forskningen og øke deltakelsen i EUs rammeprogrammer. Nasjonal forskermoblitet skal sørge for at man får utnyttet forskningsressursene på tvers av instutisjoner, og er et viktig virkemiddel for å heve nivået på norsk forskning. Avvises Forslag nr: 37b Kapittel og/eller Forslagstiller: Kine Nossen Valgkrets

40 131 Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal ha mulighet til å utveksle og reise mellom132 institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig for å knytte bånd til forskningsmiljøer133 internasjonalt, som gir Norge bedre forutsetninger for deltakelse i EUs rammeprogram. Stipender134 til dette formålet skal inkluderes i prosjektfinansiering fra NFR, og i særlig stor grad rettes mot135 doktorgradsstipendiater. Nasjonal forskermobilitet skal utnytte forskningskompetanse, -interesser136 og -infrastruktur på tvers av institusjoner i prosjekter der også studenter bør inkluderes.137 Kvoteordningen for studenter fra utviklingsland bør utvides til å også gjelde for138 doktorgradsstipendiater, for å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland. Endre kapittel Forskermobilitet Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal kunne reise fritt mellom instutitsjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at norske forskere knytter bånd internasjonalt for å styrke forskningen og øke deltakelsen i EUs rammeprogrammer. Nasjonal forskermoblitet skal sørge for at man får utnyttet forskningsressursene på tvers av instutisjoner, og er et viktig virkemiddel for å heve nivået på norsk forskning. Norge bør tilby kvoteordninger til doktorgradsstipendidater. Avvises Forslag nr: 38 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB 3.0 FORSKNINGSBASERT UTDANNING OG FORSKERUTDANNING Stryke forskerutdanning fra overskriften. 40

41 3.0 FORSKNINGSBASERT UTDANNING Avvises Blokk 1 Forslag nr: 39 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets Forskningsbasert utdanning innebærer at alle ansatte i UH-sektoren skal undervise, også på lavere grad. Møtet mellom studenter og forskere er avgjørende for å koble forskning og utdanning på andre måter. Dette betinger at alle faglige ansatte må se sammenhengen mellom sin egen forskning og undervisningen som gis. Strengere definisjon av forskningsbasert utdanning. NSO mener det ikke er tilstrekkelig at underviserene har forskerkompetanse for at utdanningen de gir skal kunne betegnes som forskningsbasert. Begrepet skal også innebære at det er vitenskapelig dokumentert at undervisningsmetodene har god kvalitet. Eventuelt kan undervisningen være et ledd i utviklingen av nye undervisningsmetoder. I tillegg skal aktuell forskning trekkes inn i undervisningen, og studentene skal få reell mulighet til å være med på relevante forskningsprosjekter. Vedtas 41

42 Forslag nr: 80 Kapittel og/eller Forslagstiller: Arbeidsutvalget Valgkrets AU Ingen Tillegg: Legge til universitets- og høyskolepedagogikk og hvem som har ansvar for at dette gjennomføres og oppdateres. Institusjonene har ansvar for at alle undervisere får opplæring i universitets- og høyskolepedagogikk og at dette oppdateres regelmessig. : Vedtas Vedtatt/ Avvist Forslag nr: 40 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB 42

43 For å sikre tilstrekkelig kompetanse i universitets- og høgskolesektoren og samfunnet i fremtiden, er det behov for økt rekruttering av stipendiater. Ansvaret til universiteter og høgskoler tilsier at institusjonene må prioritere arbeidet med rekruttering av stipendiater høyt, og denne innsatsen må rette seg mot studenter på alle gradsnivåer. Det bør i tillegg etableres ordninger i form av ph.d.- stipend i NFR-bevilgninger til forskningsprosjekter. Det er viktig å rekruttere studenter med stort faglig potensiale, og en kombinasjon av nasjonale og internasjonale stipendiater er nødvendig for å sikre mangfold i fagmiljøene. Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. Strykning: Stryke avsnittet - Avvises Blokk 1 Forslag nr: 41 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eva Holthe Enoksen Valgkrets Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. Strykning:

44 Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. Forslag nr: 42 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim, Nina J. Tollehaug, Madeleine Sjøbrend, Marianne Espelid Valgkrets FFPK [ingen] Tillegg: Henger sammen med forrige setning: legge til en setning av hva slike virkemidler kan inkludere. Slike virkemidler inkluderer blant annet studentaktiv forskning og forskerlinjer. Vedtas Forslag nr: 43 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets 44

45 Studenter er i daglig i kontakt med forsknings- og utviklingsarbeid, og studentaktiv forskning er avgjørende for a? sikre god kvalitet i utdanningene og for rekrutteringen til fremtidige forskerstillinger. Studentaktiv forskning kjennetegnes av studenters aktive deltagelse i et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet skal være en del av et større fagmiljø, og ma?let for forskningen skal være fagfellevurdert publisering. NSO mener alle studenter skal ha muligheten til a? bli involvert i forskningsprosjekt pa? alle gradsniva?, og denne muligheten skal det informeres om. Pa? masterniva? skal studentene fa? mulighet til a? være med i forskergrupper. Forsta?else for, og deltakelse i, forskningsarbeid fremmer interesse og engasjement for forskning. Studentaktiv forskning er en form for læring som gir studentene innsikt i metode, kunnskapservervelse og FoU-arbeid. Studentaktiv forskning og inkludering av studenter i forskningsprosjekt skal være en del av institusjonenes strategi for utvikling av FoUarbeidet. Alle studenter skal tidlig i studieløpet tilbys innføring i forskningsforsta?else. For a? stimulere til studentaktiv forskning, skal prosjektfinansiering fra NFR vektlegge hvorvidt forskningsprosjektet skal legge til rette for involvering av studenter. Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene fa?r tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid. Mer kompakt. NFR-finansiering er tatt ut siden det passer bedre i NFR-seksjonen. Dagens studenter er morgendagens forskere. Ved å involvere studenter på alle nivå i forskningsprosjekter vil man øke rekrutteringsgrunnlaget av fremtidige forskere. NSO mener at alle studenter skal ha muligheten til å delta i forskningsprosjekter med mål om fagfellevurdert publisering, og at institsjonene skal gi informasjon om hvordan man kan inkluderes. Institusjonene skal inngå en kontrakt med studentene, som klargjør forventninger og plikter for begge parter.instutisjonene skal ha studentaktiv forskning og studentinvolvering i forskning i sine stategier, og studentaktiv forskning som et av tildelingskriteriene ved interne FoU-fordeliger. Alle studenter skal allerede i løpet av bachelorgraden tilbys innføring i forskningsmetode. Det skal eksistere mentorordninger som sørger for at den enkelte student følges opp av en faglig ansatt over tid. Avvises 45

46 Forslag nr: 44 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ingrid Moe Albrigtsen Valgkrets SISOF Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene får tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid. - Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene får tildelt en faglig ansatt som følger opp studentene over tid i tilknyttning til prosjektarbeid i undervisningen. Avvises Forslag nr: 45 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB - Tillegg: Legge til avsnittet om forskerlinjer (fra dissens 2), med unntak av siste setning i dissensen. 46

47 Universiteter og høyskoler bør tilby forskerlinjer som en del av sine utdanningstilbud. Disse kan integreres i studieløp som et alternativ til ordinært studieløp. Dette gir studenter erfaring med reell forskning, og anses som et viktig tiltak for rekruttering av fremtidige forskere. Ikke realitetsbehandles. Likt om 81. Forslag nr: 74 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB Tillegg: Samle det som går på forskerutdanning og rekruttering under eget kapittel. 47

48 4.0 FORSKERUTDANNING OG REKRUTTERING For å sikre tilstrekkelig kompetanse i universitets- og høgskolesektoren og samfunnet i fremtiden, er det behov for økt rekruttering av stipendiater. Ansvaret til universiteter og høgskoler tilsier at institusjonene må prioritere arbeidet med rekruttering av stipendiater høyt, og denne innsatsen må rette seg mot studenter på alle gradsnivåer. Det bør i tillegg etableres ordninger i form av ph.d.-stipend i NFR-bevilgninger til forskningsprosjekter. Det er viktig å rekruttere studenter med stort faglig potensiale, og en kombinasjon av nasjonale og internasjonale stipendiater er nødvendig for å sikre mangfold i fagmiljøene. Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. En god forskerutdanning er en forutsetning for å kunne levere forskning av høy kvalitet i fremtiden. Stipendiatene er en stor ressurs for institusjonene, og det er avgjørende at avgjørende at kandidatene har tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for å kunne fullføre doktorgraden. God veiledning, et godt arbeidsmiljø og nødvendig infrastruktur er viktig for å levere en god forskerutdanning. NSO mener det er spesielt viktig at doktorgradsprogrammene er integrert i fagmiljøenes forskning. Alle stipendiater skal ha mulighet til å være tilknyttet et forskningsprosjekt. NSO mener opplæring i formidlingskompetanse skal være en integrert del av ph.d.- utdanningen. Utdanningen må også inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. For å stimulere til mer forskningskompetanse i næringslivet, samt et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia, mener NSO at ordningen for nærings-ph.d. skal styrkes. Ordningen for offentlig ph.d. skal også styrkes for å skape økt forskningsaktivitet i offentlig sektor, og bedre samspill mellom sektoren og akademia. For begge ordninger skal et kriterium for tildeling være at det utarbeides en strategi for å skape et nettverk mellom fagmiljøet og bedriften eller virksomheten som er involvert. I denne strategien skal en også vurdere muligheten for å etablere praksisplasser for studenter. : Avvises - Blokk 1 Vedtatt/ Avvist 48

49 Forslag nr: 46 Kapittel og/eller Forslagstiller: Susann Strømsvåg Valgkrets SiB - Tillegg: Målet er å samle det som går på forskerutdanning og rekruttering under et eget kapittel. Dette skal da inn mellom avsnittet om Studentaktiv forskning og Midlertidige stillinger. Teksten fra linje vil da komme under denne nye overskriften. 49

50 4.0 FORSKERUTDANNING OG REKRUTTERINGFor å sikre tilstrekkelig kompetanse i universitets- og høgskolesektoren og samfunnet i fremtiden, er det behov for økt rekruttering av stipendiater. Ansvaret til universiteter og høgskoler tilsier at institusjonene må prioritere arbeidet med rekruttering av stipendiater høyt, og denne innsatsen må rette seg mot studenter på alle gradsnivåer. Det bør i tillegg etableres ordninger i form av ph.d.- stipend i NFR-bevilgninger til forskningsprosjekter. Det er viktig å rekruttere studenter med stort faglig potensiale, og en kombinasjon av nasjonale og internasjonale stipendiater er nødvendig for å sikre mangfold i fagmiljøene. For å sikre stipendiatrekruttering innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra næringslivet skal det være muligheter for lønnsdifferensiering i stipendiatstillinger. En god forskerutdanning er en forutsetning for å kunne levere forskning av høy kvalitet i fremtiden. Stipendiatene er en stor ressurs for institusjonene, og det er avgjørende at kandidatene har tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for å kunne fullføre doktorgraden. God veiledning, et godt arbeidsmiljø og nødvendig infrastruktur er viktig for å levere en god forskerutdanning. NSO mener det er spesielt viktig at doktorgradsprogrammene er integrert i fagmiljøenes forskning. Alle stipendiater skal ha mulighet til å være tilknyttet et forskningsprosjekt. NSO mener opplæring i formidlingskompetanse skal være en integrert del av ph.d.-utdanningen. Utdanningen må også inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt forskningssamarbeid og søknadsarbeid. For å stimulere til mer forskningskompetanse i næringslivet, samt et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia, mener NSO at ordningen for nærings-ph.d. skal styrkes. Ordningen for offentlig ph.d. skal også styrkes for å skape økt forskningsaktivitet i offentlig sektor, og bedre samspill mellom sektoren og akademia. For begge ordninger skal et kriterium for tildeling være at det utarbeides en strategi for å skape et nettverk mellom fagmiljøet og bedriften eller virksomheten som er involvert. I denne strategien skal en også vurdere muligheten for å etablere praksisplasser for studenter. Trukket Forslag nr: 81 Kapittel og/eller

51 Forslagstiller: Marianne Andenæs Valgkrets Dissens 2 I tillegg kan en tilby integrerte master-ph.d.-løp til spesielt motiverte og aspirerende studenter Strykning: Stryke siste setning i dissens 2 : Vedtas Vedtatt/ Avvist Forslag nr: 82 Kapittel og/eller 178- Forslagstiller : Marianne Andenæs Valgkrets Dissens 2 Universiteter og høyskoler bør tilby forskerliner som en del av sine utdanningstilbud. 51

52 Endre første setning i dissensen Universiteter og høyskoler bør tilby forskerlinjer som en del av sine profesjonsrettede utdanninger. : Flertallet ønsker at forslaget vedtas. Mindretallet ønsker at forslaget avvises. Vedtatt/ Avvist Forslag nr: Dissens 2 Kapittel og/eller 178- Forslagstiller: Sondre Jahr Nygaard Valgkrets AU Ingen Tillegg: Forskerlinjer Universiteter og høgskoler bør tilby forskerlinjer som en del av sine utdanningstilbud. Disse kan integreres i studieløp som et alternativ til ordinært studieløp. Dette gir studenter erfaring med reell forskning, og anses som et viktig tiltak for rekruttering av fremtidige forskere. I tillegg kan en tilby integrerte master-ph.d.-løp til spesielt motiverte og aspirerende studenter. 52

53 : Vedtas Vedtatt/ Avvist Forslag nr: 47 Kapittel og/eller Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets - Tillegg: - For å gi muligheter til spesielt motiverte studenter, skal det finnes en sentral søknadsbasert finansieringsordning som gir støtte til å ansette laveregradsstudenter på deltid i forskningsprosjekter. Ordningen skal være åpen for vitenskapelig ansatte med forsker- og veilederkompetanse. Vedtas Forslag nr: 48a Kapittel og/eller Forslagstiller: Tord Øverland Valgkrets VLPK NSO mener at det i større grad... ikke oppfyller stillingens hensikt. 53

54 Endre hele avsnittet NSO ser på graden av midlertidighet i akademia som et stort problem, særlig for arbeidsmiljø og likestilling. Til tross for at store deler av finansieringen er midlertidig prosjektfinansiering, må institusjonene finne ordninger for å lage flere faste og færre midlertidige stillinger. Vedtas Forslag nr: 48b Kapittel og/eller Forslagstiller: Tord Øverland Valgkrets VLPK NSO mener at det i større grad... ikke oppfyller stillingens hensikt. Endre hele avsnittet NSO ser på graden av midlertidighet i akademia som et stort problem, særlig for arbeidsmiljø og likestilling. Til tross for at store deler av finansieringen er midlertidig prosjektfinansiering, må institusjonene finne ordninger for å lage flere faste og færre midlertidige stillinger.institusjonene må i større grad utnytte mulighetene i tjenestemannsloven for oppsigelse av ansatte som ikke fyller stillingens hensikt. Flertallet ønsker at forslaget avvises. Mindretallet ønsker at forslaget vedtas. 54

55 Forslag nr: 79 Kapittel og/eller 185- Forslagstiller: Håkon Ohren Valgkrets SiS 3.3 Innstegsstillinger Tillegg: Nytt punkt/kapittel Eksisterende skyves ned 3.3 Utlysning av stipendiatstillinger En for smal utlysningstekst til stipendiatstillinger er eller kan være en barriere for rekrutteringen. En del stipendiatstillinger vil kunne få et så svakt kandidatgrunnlag at ansettelser vil dra ut og de øremerkede midlene som er tildelt vil kunne bli liggende i systemet uten å kunne bli brukt over tid. NSO mener at institusjonene skal ha et reflektert forhold til utlysningstekstene og skal evaluere prosessen og utlysningen i sin helhet ved et for svakt kandidatgrunnlag. NSO mener også at frie stipendiatstillinger vil være et godt tiltak for rekruttering av unge forskere. : Avvises Vedtatt/ Avvist Forslag nr: 49 Kapittel og/eller Forslagstiller: Tord Øverland Valgkrets VLPK 55

56 NSO mener at innstegsstillinger åpner for rekrutering..., samt studentrepresentasjon Helhetlig endringsforslag av kapittelet. NSO mener man ikke trenger nye midlertidige stillingskategorier i akademia, og går derfor imot innstegsstillinger. Dersom det allikevel brukes innstegsstillinger må kriteriene for fast ansettelse ved endt innstegsstilling være tydelige i stillingsutlysningen. En komité skal ved slutten av perioden vurdere om kandidaten oppfyller kravene for fastansettelse, og skal vektlegge undervisning og formidlingsevne høyt. Komiteen skal bestå av nasjonale og internasjonale fagfeller, representasjon fra instutisjonen og en studentrepresentant. Flertallet ønsker at forslaget vedtas. Mindretallet ønsker at forslaget avvises. Forslag nr: 50 Kapittel og/eller Forslagstiller: Martin Fredheim, Nina J. Tollehaug, Madeleine Sjøbrend, Marianne Espelid Valgkrets FFPK å drive god undervisning Endre "å drive god undervisning" med "undervisningseksellense" Kravene til hvorvidt en kandidat bør få fast ansettelse, skal inkludere forskningskompetanse, evne til å få sin forskning publisert, evne til å skaffe stipendmidler, evne til å formidle forskning og undervisningseksellense. 56

Landsstyret Protokoll fra møte

Landsstyret Protokoll fra møte Landsstyret Protokoll fra møte Møte LS3-14/15 Dato/tid 13.02.2015 12:00 Referent Bjørn-Anders Hind Arkiv 2015000344 INNHOLD LS3 00 Konstituering Side 4 LS3 00.03-14/15 Konstituering LS3 01 Rapporter og

Detaljer

FORHÅNDSINNSENDTE ENDRINGSFORSLAG LANDSSTYREMØTE /2015

FORHÅNDSINNSENDTE ENDRINGSFORSLAG LANDSSTYREMØTE /2015 FORHÅNDSINNSENDTE ENDRINGSFORSLAG LANDSSTYREMØTE 3 2014/2015 Saksnummer Tittel Side LS3 03.0314/15 Resolusjoner 1 LS3 05.0614 Revidering av forskningspolitisk plattform 2 LS3 06.110314/15 LM5 02.0215 Rammebudsjett

Detaljer

Politisk plattform Forskningspolitikk

Politisk plattform Forskningspolitikk Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk plattform Forskningspolitikk «Forskning bidrar til samfunnsutvikling.» 2015000574 Forskningspolitisk plattform NSOs

Detaljer

Landsstyret Sakspapir

Landsstyret Sakspapir Landsstyret Sakspapir Møtedato 13.02.15-15.02.15 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler Sondre Jahr Nygaard Saksnummer LS3 05.06-14/15 Gjelder Revidering av forskningspolitisk plattform 1 2 3 4 5 6 7

Detaljer

Endringsforslag LM Handlingsplan for NSO 2015/2016

Endringsforslag LM Handlingsplan for NSO 2015/2016 Endringsforslag LM5 05.02-15 Handlingsplan for NSO 2015/2016 Forslag nr: 3 Forslagstiller: Tine Borg og Christine Alveberg 1-47 Valgkrets (initialer): SiA Bokstavpunkter Bytte ut alle bokstavpunkter til

Detaljer

LS /15 LM POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH- SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING

LS /15 LM POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH- SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING LS3 06.11-07-14/15 LM5 06.03-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH- SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Tine Borg Tommy Aarethun Bjørn Dinesen Sandra Yeomans Kaja Elisabeth

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats Innledning I Universitets og høgskolerådet Universitets og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon og et samarbeidsorgan for akkrediterte universiteter

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål

Detaljer

LM RESOLUSJONER REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING

LM RESOLUSJONER REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING LM5 03.01-15 RESOLUSJONER REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Mats Belbo (UiT) Aleksander Milde (HiL) Isabel Byrkjeflot Nærø (HiOA) Eirin Vetaas (UiA) Andreas Olsbø (HiB) REDAKSJONSKOMITEENS

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser

Detaljer

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Rektor Sigmund Grønmo Forskerforbundets forskningspolitiske seminar Oslo 22. november 2011 Handlingsrom for forskning

Detaljer

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT 2019-2022 HF har tre sentrale utviklingsmål for denne perioden og KULTs langtidsplan forholder seg til disse (de nummererte målene angis under

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 24. februar 2009 Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en interesseorganisasjons

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

LM5 06.01-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING

LM5 06.01-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING LM5 06.01-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Tina Melfjord (NTNU) Line Willerud (UiO) Gro Anita Tømmerås (HiNT) Gjermund Håkonseth

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Vedta Norsk studentorganisasjons (NSO) prinsipprogram for perioden

Vedta Norsk studentorganisasjons (NSO) prinsipprogram for perioden Landsmøtet Sakspapir Møtedato 21.04.2016-24.04.2016 Ansvarlig Prinsipprogramkomiteen Saksnummer LM6 05.02-16 Gjelder Prinsipprogram 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til prinsipprogram for 2016-2019 3 PRINSIPPROGRAM

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonens andre rapport)

NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonens andre rapport) NTNUs høringsuttalelse til: NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonens andre rapport) Produktivitetskommisjonens andre rapport belyser sentrale utfordringer

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Høring - endring i Universitets- og Høyskoleloven

Høring - endring i Universitets- og Høyskoleloven Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep. 0032 Oslo Deres ref. 12/1421- Vår ref.: 20131029-0006 Dato: 31.10.2013 Høring - endring i Universitets- og Høyskoleloven Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN)

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 2 Utfordringen - Tora Aasland Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle

Detaljer

Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene

Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene 1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Sigmund Grønmo Forskningspolitisk seminar Forskerforbundet Oslo 5. november 2008 Eksempler på ulike samarbeidsrelasjoner for universitetene Samarbeidsaktører

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Sentre for fremragende utdanning

Sentre for fremragende utdanning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/2402 Sak 13/11 Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for

Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for Arbeidsprogram 2019 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl NOTAT TIL: FRA: Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl St.meld. nr. 20 Vilje til forskning høring Forskerforbundet viser til høringsmøte om forskningsmeldingen

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Høringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger

Høringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger Kunnskapsdepartementet Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 Telefaks 21 02 34 01 Besøksadresse Tollbugata 35 Kontingentkonto 8380 08 68621 Bankkonto annet 8380 08 68605 post@forskerforbundet.no

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-2 Møtenr. Møtedato: 03.03.2017 Notatdato: 17.02.2017 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Rasmus

Detaljer

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:

Detaljer

FORSKER- UTDANNINGEN

FORSKER- UTDANNINGEN FORSKER- UTDANNINGEN UiB skal tilby forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet i alle fagmiljøer. Forskerutdanningen skal legge til rette for forskning av høy faglig og etisk standard. UiBs ph.d. kandidater

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer